ikt for laerere

Pedagogisk bruk av ikt

Forelesning på ”Ikt for lærere” HiØ, Remmen 21.01.08

Sigmund Brenna

Digital kompetanse”I tillegg til ferdigheter i tekstbehandling, bruk av regneark, presentasjonsprogrammer og internett-søk, må elevene få opplæring i kritisk kildebruk og fortolkning og analyse av ulike kilder og genre. Summen av disse ferdighetene og denne kompetansen kalles gjerne ”den digitale kompetansen”.

I Program for digital kompetanse beskrives digital kompetanse som . . Den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (s. 7).

Grunnleggende ferdigheter

å kunne uttrykke seg muntlig

å kunne uttrykke seg skriftlig

å kunne lese

å kunne regne

å kunne bruke digitale verktøy

Begreper

Den femte basisferdighet Digital kompetanse: Ikt-ferdigheter og

kunnskap Digital dannelse: Å kunne bruke ikt på en

fornuftig, etisk forsvarlig måte. Kildekritikk. Personvern

I undersøkelsen E-learning Nordic 2006 har man stilt de deltakende lærerne spørsmålet omhvorvidt de har gjennomført undervisningsopplegg hvor elevene selv skulle væreutforskende og arbeide innovativt ved hjelp av IKT. På dette spørsmålet svarer hele 63prosent sjelden eller aldri. Elevene bruker datamaskinen først og fremst til informasjonssøk,de lærer standard kontorprogram og lærer om IKT som et emne/fag i seg selv (uten at deter satt inn i en større sammenheng). Lærerne tilpasser heller IKT til allerede utformetundervisning, hvor elevene etablerer et passivt forhold til kunnskapsinnholdet. Hvis man serdette i forhold til etablerte pedagogiske teorier om læring, hvor man vektlegger viktighetenav at den lærende selv er deltakende og aktiv, hvor den lærende er med på å videreutvikleLærestoffet, er det en rimelig slutning at det ikke foregår god pedagogisk bruk av IKT isærlig stor grad. Som rapporten noe spissformulert beskriver situasjonen: .. ut i fra denneundersøkelsen ser det ut til at læreren fremdeles er den personen i klasserommet somlærer mest. (s. 46). Et annet trekk ved undervisningen som er verdt å nevne, er at nårelevene jobber med IKT, så jobber de først og fremst individuelt og ikke sammen. Påspørsmålet om hvor ofte lærerne gjennomførte et undervisningsopplegg hvor elevenesamarbeidet om å løse en oppgave ved hjelp av IKT, svarte hele 48 prosent sjelden elleraldri mens kun 16 prosent svarte ofte.

Et annet aspekt som kan nevnes her, er forholdet mellom bruken av teknologi på skolen ogden bruken som foregår hjemme. For det første rapporterer ITU Monitor 2005 at .Bådelærere og elever bruker datamaskinen hjemme til mye skolerelatert arbeid som ikkegjenspeiles i skolens pedagogiske praksis., og at .Mange elever utvikler mer varierte formerfor digital kompetanse hjemme enn de har mulighet for på skolen. (s. 82). Det er primærtInternett og tekstbaserte tjenester som benyttes på skolen, mens aktiviteter knyttet tilkommunikasjon, spill, multimediale aktiviteter, nedlasting av programmer og bruk av annetutstyr som digitalt kamera og mobiltjenester, ikke i nevneverdig grad benyttes på skolen.Det er særlig for elever på 9.årstrinn forskjellene mellom bruken på skolen og i hjemmet erstørst. Dette kan sies å sammenfalle med funnene i E-learning Nordic 2006 hvor detfremheves at eleven i arbeidet med IKT i skolen ofte blir en passiv konsument og ikke enaktiv produsent av medieinnhold. Det blir dermed et gap mellom den aktive og produktivebruken på hjemmebane og den mer passive bruken på skolen.

”Det digitale kompetansehjulet”

Noen navn på unge data-brukere:

”Homo zappiens” ”Screenagers” Digitalt innfødte E-borgere

Hvorfor IKT i skolen?

Vi er forpliktet iflg. planer og føringer fra departementet Det samfunnet elevene vil møte er i høy grad preget av

digitale medier Våre elever befinner seg allerede på den digitale arena.

Vi bør også være der.”Homo zappiens”, ”screenagers”

Bruk av ikt er en kjempe motivasjonsfaktor. Riktig bruk av ikt forbedrer læringen

(Trageton – lese- og skriveopplæring Brekkstang for skoleutvikling – fremmer nytenking

I dagens komplekse samfunn er det ikke lenger nok å gi elevene en viss mengde kunnskap. Det er viktigere å lære dem hvordan de selv kan tilegne seg den kunnskap de til enhver tid måtte trenge.

Fritt fra boka”Hvis skolen ikke fantes”av prof. Nils Christie

Skoleutvikling

I gårsdagens skole fikk elevene svar på spørsmål de aldri hadde stilt.

I dagens skole får elevene selv finne svarene på spørsmål de aldri har stilt.

I fremtidens skole bør elevene selv få finne svar på spørsmål de selv har stilt.

Nysgjerrigpermetoden.no

Hjertesukk:

…og jeg som har undervist i 30 år som om elevene var tilstede.

Teknologi-determinisme?

CSCL: Computer Supported Collaborative Learning

”Teknologien skal være transparent”

”Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.”

IKT – en utfordring for lærerrollen?

Per

Vetle Børresen - Adm. Direktør og RedaktørMarius Magnussen - Journalist og SalgssjefMathias Pedersen - Grafisk Designer og Annonsesjef

God bruk av ikt: Elevbedrift

http://www.batensverden.com

Læringssyn og IKT: Det er viktig at elevene blir produsenter av læringsstoff – ikke konsumenter.

Bruk av LMS – Learning Management System. Læringsplattformen Classfronter har stor utbredelse i grunnskolene i Østfold, samt på videregående.