kurs i Økologisk epledyrking modul 4. 10. april 2018- …...pÆrebrann (erwinia...
Post on 16-Jul-2020
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
KURS I ØKOLOGISK EPLEDYRKING
MODUL 4. 10. APRIL 2018- DEL 1
Fruktkonsulenten MTLK
TEMA
Fruktkonsulenten MTLK
Kjennskap til dei viktigaste sjukdommar og
skadedyr/nyttedyr i eplehagen
Grunnstammer og sortar i økologisk epledyrking
Pollinering og pollensortar
Aktuell bok:
Les meir her:
https://www.plantevernleksikonet.no
Varslingssystem og prognosar her:
https://www.vips-landbruk.no/
Generelt for sjukdommar(førebyggjande tiltak): Bruk sortsekte og friskt plantemateriale
Reduser smittepress
Bruk robuste (= lite sjukdomsmottakelege) sortar
Syt for god kalsiumtilføring og unngå for kraftig N-og K- tilgang.
Sørg for god drenering
Unngå jord og område som tørkar seint opp
Lag åpne tre som tørkar raskt opp
Vel plassar med god soleksponering
Merk: dei aller fleste sjukdommar trivst best under fuktige forhold og høg temperatur
For direkte tiltak: sjå foredrag til Jan Ove Nes (modul 2) og Plantevernplan NLR.
Fruktkonsulenten MTLK
Bruk sertifisert plantemateriale
Aktuelle soppmiddel:
Nordox 75 WG, Thiovit
Jet, bakepulver
SJUKDOMMAR PÅ EPLE
Fruktkonsulenten MTLK
Skil mellom viroidar, virus, fytoplasma, bakteriar og soppsjukdommar
Viroidar og virus (= «giftstoff») er bittesmå partiklar som består av ei nukleinsyre (arvemateriale; DNA eller RNA) utan (viroidar; «nakent virus») eller med proteinkappe rundt (virus). Overtar «styringa» på plantecellene og fører til unormal vekst på infiserte planter. Kan ikkje overleve utanfor levande celler (har ikkje eigen metabolisme) og er i grenseland mellom levande og daudt materiale. Smitteoverføring avhengig av virusvektorar eller infisert plantemateriale. Bruk kontrollert, sortsekte og friskt plantemateriale. Eks. på virus er korkring på eple (ACLSV) som kan gi redusert vekst/avling og skade på blad og frukt. Tallrike med stor mutasjonsfrekvens.
Fytoplasma (mycoplasma på menneske og dyr) er ein mellomting mellom virus og bakteriar (manglar celleveggar); også avhengig av vektorar eller infisert materiale for smitteoverføring. Eks. helsekost på eple.
Bakteriar er primitive, eincella organismar med eige stoffskifte. Kan overførast ved kontaktsmitte, regn/vatn, vind, fuglar, dyr og infisert plantemateriale. Kan overleve utanfor vertsorganismar. Smittar gjennom sår eller naturlege opningar som spalteopningar og vassporer. Pærebrann og bakteriesvulst er eksempel på organismarsom kan infisere epletre. Også mange nyttige bakteriar både i jord, luft og vatn. Formeirer seg med celledeling. Svært talrike og førekjem i mange ulike miljø. Tilpasnings-og overlevelsesdyktige (stor mutasjonsfrekvens).
Soppsjukdommar er det mest vanlege blant sjukdomsorganismane på eple. Avhengig av mottakelege sortar, smitte og fuktigheit for å infisere. Viktigaste soppsjukdommanepå eple er epleskurv, frukttrekreft, eplemjøldogg og kjølelagersopp, men mange andre soppar kan også infisre eple td. eplerust, sølvglans og gråskimmel (begerròte) m.m.
ACLSV på eple
HEKSEKOST PÅ EPLE(APPLE PROLIFERATION PHYTOPLASMA)/(»CANDIDATUS PHYTOPLASMA MALI»)
Fruktkonsulenten MTLK
Fytoplasma (ikkje heilt bestemt) som fører til heksekostliknande vekst på årsskot, sein avmodning, redusert rotvekst og små, misforma eple med dårleg smak.
Blir overført med infisert plantemateriale, virusvektorar (bl. anna hagtornsugar; Cacopsylla mali) og ved rotkontakt mellom infiserte og friske tre.
‘Discovery’ ser ut til å vere spesielt utsatt, men førekjem også på ‘Aroma’ bl. anna.
Bruk sjukdomskontrollert plantemateriale, rydd infiserte tre og sett inn ev. tiltak mot vektorane.
Frisk ‘Discovery’ med store eple og godt utvikla dekkfarge
Infisert ‘Discovery’ med små, dårleg farga og bitre eple
Klassiske symptom på heksekost på eple
PÆREBRANN(Erwinia amylovora)
Fruktkonsulenten MTLK
Pærebrann er ein alvorleg bakteriesjukdom på eple, pære og mange prydbuskar i rosefamilien.
Bakterien infiserer epletrea gjennom blomst, sukkulente blad, skot og gjennom ulike sår.
Trenger vidare inn i skot, greiner, stamme og fører til visning og etterkvart til at trea døyr. Overvintrari infiserte planter.
Symptom er visning og brunfarging av blomstrar, blad og skot, utskiljing av bakterieslim og karakteristsike «hyrdestavar».
Kan overførast med infisert plantemateriale, bier/andre insekt, regnsprut, vind, dyr/menneske og infisert utstyr.
Karanteneskadegjerar som krev høg luftråme og temp. over 14° C for å infisere. Ikkje påvist på frukt i Noreg så langt. Importerte eple- og pæretre må vere produsert i pærebrannfri - eller verna sone for pærebrann (ZP2- sertifikat).
Pæreskot med typisk
«hyrdestav» pga.
pærebranninfeksjon.
BAKTERIESVULST(Agrobacterium tumefaciens)
Fruktkonsulenten MTLK
Bakteriesvulst infiserer gjennom heilt ferske sår på røtene.
Kan leve i jorda over lang tid og latent i plantene utan synlege symptom.
Kan infisere mange ulike planteslekter.
Angrep fører til svulstaktige utvekstar, normalt på røtene. Sterke angrep kan gi dårleg rotuvikling og redusert vekst, medan svake angrep normalt betyr lite.
Kan forekomme både på norskproduserte og importerte epletre. Er ei kvalitetsforringing og infiserte planter bør ikkje plantast ut (reklamasjon).
Bakteriesvulst på røter av
epletre.
ÅRSAKER TIL FRÅSORTERING PGA.
SOPPSJUKDOMMAR I ØKOLOGISK EPLEFELT
(NJØS 1998-2000)
Sort Årsak til fråsortering (%) Totalt
fråsortertEpleskurv Kjølelager-
sopp
Begerròte Andre
årsaker
‘Aroma’ 5 9 1 51 66
‘Discovery’ 0 0 0 42 42
‘Summerred’ 79 0 1 14 94
Gj.snitt 28 3 0,7 36 67
Fruktkonsulenten MTLKKjelde: Røen, D. et al., 2008
EPLESKURV (Venturia inaequalis)
Fruktkonsulenten MTLK
Epleskurv er den viktigaste soppsjukdommen på eple.
Infiserte blad, skot og blomstrar/frukter får først
olivengrøne, seinare gråbrune til svarte, avgrensa eller
samanhengande skurvflekkar.
Utsette sortar kan i verste fall få heile avlinga øydelagt,
men sortane som er tilrådd og ønska i økologisk
produksjon, er alle sterke mot skurv.
Ulike rasar som angrip eple og pære.
Kan infisere frå «grøn spiss» og heilt fram til hausting.
Sekksporar fram til St.Hans (500 døgngrader etter grøn
spiss). Konidisporar heile sesongen. Seine infeksjonar kan
gi lagerskurv; smitte skjer i eplehagen.
Infeksjon er avhengig av smittepress, sort, bladfuktigheit
og temperatur («Mills skurvtabell»/»Rimpro»).
Blir spreidd både i form av vintersporar/sekksporar frå
infiserte blad på bakken og sommarsporar/konidiar) frå
greinskurv eller frå infisert plantevev gjennom sesongen.
Sporekasting blir utløyst av regn.
Unge blad
(over) blir lettare
infiserte enn
eldre blad
(ontogenetisk
resistens).
Lagerskurv oppe
til høgre;
mange, små og
glinsande svarte
flekkar som ikkje
let seg tørke
bort.
SYKLUS EPLESKURV + REVIDERT «MILLS SKURVTABELL»
Mill skurvtabell viser kor mange timar
unge plantedelar må vere fuktige for
å få infeksjon med sekksporar og konidiarsporar ved ulike
temperaturar.
Ved optimale forhold, tek det 10- 14
dagar frå infeksjon til synlege
skurvflekkar.
Liten sporkasting i mørke og ved låg
temp. 0,1- 0,2 mm regn er nok for å
utløyse sporekasting.
Fruktkonsulenten MTLK
Temp. 1° C 3° C 5° C 7° C 9° C 11° C 13° C 15° C 16-
24° C
25° C
Tal
timar
41 30 21 15 12 9 8 7 6 8
Askosporar
kan bli
spreidd over
lengre
avstandar.
Konidiesporar
med
regnsprut i
treet eller til
nabotre.
EPLEMJØLDOGG (Podosphaera leucothrica)
Eplemjøldogg overvintrar som mycel i infiserte knoppar.
Sopptrådane veks utover blomar, blad og skot som eitkvitt, mjølaktig belegg frå knoppsprett og utover.
Mjøldoggtoppane (primærinf.) produserer store mengder med konidiesporar som kan spreie seg med vind over store avstandar og infisere nye blad (sekundærinf.) Gir lysegrøne flekkar på bladoversidene og gråkvite flekkarpå -undersidene. Blada blir smale, misforma og tørkarofte inn/blir brune Tidleg infeksjon kan gi nettforma korkrust på enkelte eplesortar.
Frå desse infeksjonane kan soppen spreiast vidare til nye blad og inn i knoppane der soppen overvintrar.
Blir etterkvart danna mørkfarga sporehus på infiserte skot, men desse betyr truleg lite for spreiing av soppen.
Størst problem i varme, tørre somrar og milde vintrar. Tørre og varme dagar med vind i komb. med høg luftråme om natta, gir optimale vekst- og spreiingsforhold for soppen. Regn og overflatevatning hemmar soppen. Normalt få problem ved bruk av svovel mot skurv og deitilrådde sortane for økologisk dyrking.
Fruktkonsulenten MTLK
KJØLELAGERSOPP, SVART FRUKTTREKREFT OG
BITTERRÒTE
Dette er soppar som er nært i slekt og som gir fruktròte på m.a. eple.
Kjølelagersopp med konidiestadiet Phlyctaena vagabunda og svart frukttrekreft (Pezicula curvispora) går under fellesnamnet«Kjølelagersopp» og vart tidlegare kalla Gloeosporium- ròte. Begge soppane kan gi kreftsår på skota, men det er ikkje vanleg hjå oss. På fruktene byrjar angrepa som små, brune flekkar rundt lenticellene. Ofte ser vi dei ikkje før etter ei tids lagring. Flekkane veks i diameter, veks ofte saman og søkk litt saman. Etter ei tid vert det det utvikla konsentriske ringar av kvite konidiesporar i ròteflekkane.
Symptoma av bitterròte (Colletotrichum acutatum) minner om kjølelagersopp, men sporehopane blir her orange til rustbrune og etterkvart mørke.
Soppane overvintrar i infisert plantemateriale og nyinfeksonar skjer gjennom sår, blad- eller fruktfeste og naturlege òpningar i epleskalet. Blir spreidd med konidiesporar over korte avstandar med vassprut.
‘Discovery’ er sterk, ‘Aroma’ svak og ‘Rubinstep’ ein stad i mellom. Sein hausting, kalsiummangel og overskot av nitrogen og kalium er negativt. ULO-lagring og varmtvassbehandling hemmarsopputviklinga.
Fruktkonsulenten MTLK
Kjølelagersopp øverst, svart
frukttrekreft til venstre og
bitterròte til høgre.
FRUKTTREKREFT (Neonectria ditissima)
Alvorleg tresjukdom som også kan infisere epla.
Startar som små, innsokne og brunraudeflekkar på skot, greiner og stamme.
Infeksjon kan skje heile året så lenge det er plussgrader, gjennom sår etter skjering, anna mekanisk skade, frost og arr etter blad, knoppskjel, blomst og frukt. Infeksjon av epla gjennom blomst, lenticeller og sår i skalet.
Sporespreiing i fuktig ver og regn i form av sekk- og konidiesporar. Blir spreidd både med infisert plantemateriale og frå infiserte tre i nærleiken.
Polyfag =kan smitte mange ulike vertsplanter. ‘Discovery’ utsett, men også dei andre sortanekan bli angripne.
Infiserte, nyplanta tre bør ryddast!
Fruktkonsulenten MTLK Typisk kreftsår på ung stamme til venstre. Raude sekksporar i kreftsår til høgre.
Unngå skjering i fuktig
ver, overdriven N-
gjødsling og fjern alle
synlege infeksjonar!!
GRÅSKIMMEL (Botrytis cinerea; begerròte)
Gråskimmel er årsak til ròte på mange planteslag.
Overvintrar på infisert plantemateriale og sprer sporar i fuktig ver gjennom heile vekstsesongen.
Kan infisere eple under blomstring. Resulterer i abortering av blomst/kart eller i latent infeksjon som først utviklarseg til ròte når epla nærmar seg modning eller på lager etter hausting.
Gir ein blaut, brun ròte på lagra eple, stundom med grå «pels» og svarte sklerotiar; klumpar av tjukkvekka sopptrådar.
Fruktkonsulenten MTLK
Eple angrepne av
gråskimmel; umoden frukt til
venstre, moden frukt over til
venstre og lagerfrukt til
høgre.
GUL MONILIA (Monilia fructigena) Soppsjukdom som kan angripe fleire slekter
og som gir ein brun, relativt fast og tørr ròtepå eple.
Infeksjonen startar i eit sår (feks. etter insekt/oppsprekking/hagl) og kan raskt vekse gjennom heile frukta. Kan smitte over på nabofrukt. Dannar seg etterkvart kvite sporeputer i ringar rundt infeksjonsstaden.
Angripne eple blir hengande att som «mumiar» på trea om dei ikkje vert hausta. På lager kan epla bli heilt svarte. Kan òg vekse inn i fruktsporar/-greiner som visnar og tørkar inn.
Overvintrar i infisert plantemateriale og konidiane blir spreidd med vind frå våren av. Unngå skadd frukt og fjern mumiar og infiserte fruktsporar.
Fruktkonsulenten MTLK
Hugs også mose
og lav
ROTHALSRÒTE (Phytophtora cactorum)
Eggsporesopp som kan leve i jorda i mange år utan vertsplanter.
Kan infisere både røter (rotròte), i rothalsen (rothalsròte) og over podeknuten (stammeròte).
Gir redusert vekst og generell mistrivnadmed tidleg bladfall.
Utviklar seg ei brunfarga ròte i barken nederst på stamme med klar grense til friskt vev. Ofte stripete mønster i sevjelaget. Kan òg gi bleikråte på epla og skottoppar som visnar og heng ned som «hyrdestavar» (som ved pærebrann).
God drenering er viktig. Unngå søkk i terrenget og tung jord som tørkar seint opp.
Fruktkonsulenten MTLK
Klar
grense
mot
friskt
vev.
Infisert
eple
øverst.
SKADE- OG NYTTEDYR I EPLEHAGEN
Fruktkonsulenten MTLK
Pattedyr (elg, rådyr, hjort, gaupe, rev, katt, mus, jordrotte m.m.) og fuglar(musvåk, ugler, meisar, flugesnappararm.m.) kan vere både nyttedyr (et skadelege organismar) og skadedyr på frukt og tre, men blir ikkje nærmareomtala her, bortsett frå i ev. bisetningar.
Vanleg å dele inn i nytte-(predatorar/parasittoidar), skadelegeog indifferente dyr, men inndelinga er ikkje eksakt. Skadedyr kan vere nyttige og omvendt.
Skil mellom nematodar, middar og insekt.
Vaksen gullauge (nettvinge)
Marihønelarve; viktig predator på m.a.
bladlus
Nebbtege som
fråtsar i ein
bladluskoloni
ÅRSAKER TIL FRÅSORTERING PGA.
SKADEDYR I ØKOLOGISK EPLEFELT (NJØS
1998-2000)
Sort Årsak til fråsortering (%) Totalt
fråsortertÅmegnag Rognebær-
møll
Korkrust 1) Andre
årsaker
‘Aroma’ 28 28 3 66
‘Discovery’ 20 20 3 42
‘Summerred’ 35 15 9 94
Gj.snitt
Fruktkonsulenten MTLKKjelde: Røen, D. et al., 2008
1) Korkrust pga midd, trips eller mjøldogg
Aktuelle insekt-
/middmiddel:
Fibro, Natria insekt.kons.,
veg.olje + grønsåpe
FØREBYGGJANDE TILTAK MOT SKADEDYR
Fruktkonsulenten MTLK
Førbyggjande tiltak mot skadedyr i frukthagen er viktig
Legg forholda til rette for god bestand av nyttedyr; blomstrande vegetasjon i og rundt frukthagen (blomsterfluger, nettvinger, marihøner, nebbteger, edderkoppar/rovmiddar m.m.)
Sett ut nyttedyr (rovmidd); sjå Debio.no
Lag «insekthotell»/overvintringsbur
Heng opp fuglekassar; eitt blåmeispar m/ungar et td. 3 kg insekt/år
Bruk sertifisert plantematerialeFugleart mm flygehol
Blåmeis, svartmeis, lauvmeis 27
Kjøttmeis, svartkvit flugesnappar 32
Perleugle/skogdue 83
Kattugle 115
Blomstrande
vegetasjon
rundt
endepålar i
frukthagen
Òpning i fuglekassar
som passar for ulike
artar Etter Røen et al.
NEMATODAR (rundormar/»ål»)
Fruktkonsulenten MTLK
Artsrik dyrerekke med både nyttige (kan ete/parasittere både bakteriar, soppar, midd og insekt), indifferente og skadelege artar. Dei som gir skade på epletre, lever i jorda og kan angripe røtene (rotnematodar). Eks. rotsårnematode(P. penetrans; endoparasitt), Trichodorus sp.,dolkenematoder (Xiphinema sp.) og nålnematode(Longidorus elongatus) som alle er frittlevande i jorda (ektoparasittar).
0,5-2 mm lange, trådforma og uledda «makkar» utan bein. Har sylskarp munnbrodd som dei stikk inn i planterøtene for å ta opp næring samstundes som dei injiserer enzym som løyser opp plantecellene. Gir redusert vekst og avling. Såra er ofte inngangsport for skadelege soppar og bakteriar. Ofte flekkvise angrep i frukthagen. Avhengig av vatn for å bevege seg. Normalt kjønna formeiring, men partenogenese kan forekomme. Jordprøvar(nematodeprøve) gir svar på infeksjonsgraden.
Vekstskifte/mellomkultur av planter som reduserer bestanden (raigras, tagetes, sennepsplante), damping og frisk jord er dei einaste tiltaka som kan ha effekt. Ulike rasargjer det komplisert. Kløver, potet, korn m.m. fører til oppformeiring av nematodar og er ugunstig som forkultur til frukt. Unngå smitte med jord (m.a. på planterøtene; varmtvassbehandling) og på redskap (høgtrykkspyling med varmt vatn kan redusere risiko).
MIDDAR I FRUKTHAGEN
Fruktkonsulenten MTLK
Middar er edderkoppdyr med 4 par bein
som vaksne. Har ufullstendig forvandling
og går gjennom stadia egg- larve-nymfe
og vaksen.
Har både skadelege (plantesugande),
nyttige (rovmiddar) og indifferente middar
(pollenetande m.m.) i ein frukthage
Frukttremidd og eplebladmidd er dei
vanlegaste av dei skadelege middane på
eple.
Typhlodromus sp. er ei vanleg rovmiddslekt i Noregpå viltveksande vegetasjon og i frukthagar. Pæreforma kropp er typisk for rovmidd. Her i ferd med å ete ein vaksen veksthusspinnmidd.
FRUKTTREMIDD (Panonychus ulmi)
Fruktkonsulenten MTLK
Viktigaste spinnmidden på eple.
Overvintar som raude egg («paprikapulver») på barken av kvistar og greiner; ofte rundt fruktsporar, i overgangssone mellom eitt- og toårig ved og i greinvinklar. Lett å sjå under skjeringsarbeidet.
Klekker rundt «tett klynge» og syg næring fråplantecellene; lever først og fremst på bladundersidene.
3-4 generasjonar i året hjå oss.
Tappar trea for næring, reduserer fotosyntesen, gir redusert fruktkvalitet og redusert blomsterknoppdanning. Kan legge skjemmandeegg på epla i beger- og stilkende.
Normalt berre problem dei første åra etter omlegging til økologisk dyrking. Forsvinn vanlegvisnår ein ikkje brukar breidtverkande insekticid.
Set ut rovmidd og legg forholda til rette for nebbteger, marihøner, gullauger, blomsterflugerm.m.
Frukttremidden er raudfarga med tydlege, kvite
hårvorter. Hannane er ca. 0,3 mm lange med trekanta kroppsform, medan hoene er om lag 0,4 mm med oval kroppsform (nederst).
Vanleg nebbtege (Anthocoris nemorum) er viktig predator på frukttremidd og bladmidd. Overvintrarsom vaksen i eplehagen.
EPLEBLADMIDD (Aculus schlechtendahli)
Fruktkonsulenten MTLK
Eplebladmidd førekjem i dei fleste eplehagar.
Bittesmå, frittlevande gallmiddar med berre to par bein. Langstrakt («bananform»), ca. 0,2 mm lange. Klare til gulbrune på farge.
Overvintar som vaksne under knoppar og knoppskjel på kvistane. Må ha god forstørring for å sjå dei (minst 5x). Lever først og fremst på bladundersidene, men migrerer over på oversidene ved sterke angrep.
Aktive allerede frå knoppsprett.
4-5 generasjonar i året avhengig av temp.
Tappar trea for næring, reduserer fotosyntesen, gir redusert fruktkvalitet og redusert blomsterknoppdanning. Gir brunfarga bladundersider og læraktige blad med inntørka bladkantar ved sterke angrep. Suging på blomsterbotn og ung kart, kan utvikle seg til finmaska korkskal på utsette sortar.
Set ut rovmidd og legg forholda til rette for nebbteger m.m. Bruk av svovel held bladmidden under kontroll.
Sugeskage av eplebladmidd på frukt og blad.
Bladmiddar på bladoverside nederst. Foto (til venstre):
Olav Sørum
INSEKT
Fruktkonsulenten MTLK
Insekt kan vere både skadelege,
nyttige (predatorar/parasittar) og
indifferente.
Av grupper med tydnad i
eplehagen, skil vi mellom trips, teger,
plantesugarar, sommarfuglar, biller,
tovinger og ulike vepseartar.
Dei 3 første gruppene har sugande
munndelar og ufullstendig
forvandling (små skilnader mellom
larvar/nymfer og vaksne, medan dei
4 sistnemnde gruppene har bitande
munndelar og fullstendig forvandling
(egg-larve-puppe-vaksen) med stor
skilnad mellom larvar og vaksne
individ).
Snylteveps er viktige parasittar i
frukthagen (på bladlus m.m.)
TRIPS (Thysanoptera; frynsevenger)
Fruktkonsulenten MTLK
Trips er blomsterelskande insekt som stundom gir
skade på frukt. Kan vere både rovdyr, indifferente og
skadelege. Stikkande/sugande munndelar. Førekjem
på det meste av blomstrande planter.
Rosetrips (Thrips fuscipennis) er 1- 2 mm langstrakte
og smale insekt med to par smale fjørforma venger.
Vaksne er gulbrune til mørkebrune, medan egg,
larvar og nymfer er kvite til gule (vengelause). Lever
på blomstrar, blad og frukt der dei har
næringsopptak og kan gjere skade. 2- 3
generasjonar/år?
Overvintrar som vaksne i eller rundt frukthagen. Er
framme tidleg vår, legg egg og livnærer seg på
pollen og plantesaft.
Skade størst på lett jord? (eigne erfaringar).
God bestand av nebbtege (Orius sp./Anthocoris sp.)
og rovmidd er viktig.
Vaksen trips øverst. Skade
av rosetrips til venstre.
Stikkande/sugande
munndelar gir
brunfarging mellom
nervane på
bladundersidene og
korkdanning på frukta.
TEGER (Heteroptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Teger, kan som dei fleste insekt, vere både rovdyr,
indifferente og skadelege. Førekjem på det meste av
urteaktige planter. Felles for tegene er trekanten
(scutellum) mellom forvengene og lignifiserte forvenger.
Stikkande-sugande munndelar. Raske individ. Skil mellom
bladteger («smalteger» og breiteger.
Epletege (Plesiocoris rugicollis) og hagetege (Lygocoris
pabulis) er bladteger som overvintrar som egg på fleire
lauvtreslag (inkludert eple) og urteaktige planter. Klekker
tidleg vår. Nymfene har næringsopptak på unge blad,
skot og frukter. Ny egglegging frå medio juni og utover.
Epletege er einsfarga grøn med rynkete forbryst, medan
hagetege har glatt forbryst. Begge er 5,0-6,5 mm lange.
Skil ut enzym som fører til deformasjon av angripne
plantedelar; skot, blad og frukter. Holete blad og korkskal
på epla.
Unngå at brennenesle og andre urteaktige vekstar når
opp til basisgreinene på trea. Eller rettare: fjern dei frå
frukthagen!
Skade av bladteger på eple (øverst) og solbærblad (nederst).
PLANTESUGARAR (Homoptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Skil mellom sikader (dekkvenger, raske, hoppar ofte til
side ved berøring), sugarar (gjennomsiktige venger,
vaksne individ er raske, medan larvar og nymfer er dekka
av eit voksliknande stoff; dvs. trege), bladlus (individ med
og utan venger, ryggrøyr, trege dyr) og skjoldlus (ligg
verna under eit skjold som er klistra til frukt og barken på
skot, greiner og stammer.
Rosesikade/eplesikade kan gi litt sugeskade på blada
(spettvis avfarging) i varme tørkesomrar, men det betyr
lite.
Hagtornsugar/eplesugar og ulike bladlusartar blir kort
omtala på dei neste sidene.
Sugeskade av rosesikade på epleblad.
EPLESUGAR (Cacopsylla mali)
Fruktkonsulenten MTLK
Vaksne: 3-4 mm lange med varierande fargar; frå lysegrøn med
blågrønt skjer til gulaktig/brungul, ofte med gule eller raude
markeringar. Taklagte, klare venger med tydlege, grøne årar.
Egg: 0,4-0,5 mm langovale og kremgule, ofte i store mengder på
fruktsporane/mellom knoppskjella. Sjeldnare på bladknoppar og
skot.
Nymfer: gulaktige til gulgrøne med lysebrune bein, raude auger
og tydlege vingeanlegg. Flattrykte, breie og eggforma. Trege.
Skil ut honningdogg og vokstrådar som gir eit seigt, klissete
belegg på knoppar, blad, blomar og frukt. Lett å sjå!
Overvintrar som egg på eple eller andre Malus- artar. Klekker
tidleg vår. Nymfene syg plantenæring så snart knoppane òpnar
seg. Dei vaksne kjem normalt fram i juni, er aktive, men gjer
ingen skade. Parar seg i august- september og legg egg i store
mengder ofte heilt ut i oktober. Berre ein generasjon pr. år.
Kan føre til stor skade før og under blomstring i form av
sugeskade og kliss som kan gi brune kronblad og redusert
fruktsetjing.
Vaksen eplesugar til venstre, nymfe til høgre.
Syklus eplesugar.
HAGTORNSUGAR (Cacopsylla melanoneura)
Fruktkonsulenten MTLK
Vaksne: 2,5-3,3 mm lange. Unge vaksne er oransjefarga med taklagte, klare venger og gule årar. Eldre vaksne er mørkebrune med klare venger og mørkebrune til svarte årar.
Egg: 0,3-0,4 mm langovale og bleikgule, ofte i store mengder på fruktsporar og bladknoppar. Skråstilte.
Nymfer: 1,3- 2,0 mm lange, bleikt gulgrøne som unge og grågrøne når deiblir eldre. Tydlege, kvitaktige vingeanlegg. Flattrykte og eggforma. Trege. Skil ut honningdogg som gir eit seigt, klissete belegg på knoppar, blad,
blomar og frukt. Lett å sjå! Overvintrar som vaksne, normalt på bartre. Trekker over på eple, hagtorn
og pære m.m. tidleg vår. Er svært aktive på varme vårdagar og kan ofte sitte på stolpar, i hår, på knoppar m.m. i store mengder. Legg egg enkeltvis eller i små klynger på knoppar, blomsterstilkar, blad m.m. fråprimo mai til ut i juni. Klekker frå midten av mai. Nymfene sygplantenæring og tappar treet for plantenæring. Dei vaksne kjem normalt fram mot slutten av juni og trekker raskt ut av frukthagane og over på bartre. Berre ein generasjon pr. år.
Kan føre til skade under blomstringa i form av sugeskade og kliss som kan gi brune kronblad og redusert fruktsetjing, men det viktigaste er at sugaren kan overføre heksekost på eple og faktisk blir tiltrukne av heksekostinfiserte tre og sprer fytoplasmaet vidare til friske tre.
Vaksen hagtonsugar i karakteristisk sittestilling tidlegvår.
Syklus hagtornsugar.
Egg av hagtornsugar på blad.
BLADLUS PÅ EPLE
Fruktkonsulenten MTLK
4 bladlusartar er potensielle skadegjerar på eple; Grøn
eplebladlus (Aphis pomi), eplegraslus (Rhopalosphum insertum),
eplebladgallelus (Dysaphis anthrisci) og raud eplebladlus
(Dysaphis plantaginea). Dei to midterste gir ubetydleg eller
ingen skade.
Grøn eplebladlus overvintrar som svarte, glinsande egg, primært
på årsskota. Egga bli lagt i klynger og er lette å sjå. Einsfarga
grøn kroppsfarge. Kan angripe eple, pære, hagtorn og kvede.
Ingen mellomvert. Gir bladkrølling og redusert vekst, stundom
små, lyse flekkar på epla.
Eplegraslus overvintrar også som svarte egg på epletrea, men
blir lagt enkeltvis, ofte på stammer og tjukkare greiner. Er difor
vanskelege å sjå. Korte og lyse ryggrøyr og bein og gulgrøn
kropp (grønt fiskebeinsmønster på fullvaksne). Kan gi svak
misfarging og bukling av blad ved sterke angrep.
Eplebladgallelus legg egg som over og er vanskelege å sjå.
Trekker over på hundekjeks som sommarvert. Suginga gir
bladkrølling og raude eller gule bladvablar.
Raud eplebladlus overvintrar som over. Suginga gir
«rynkeeple»/»luseple» som er svært søte, men små og misforma,
gule, krølla blad og redusert vekst. Trekker over på
groblad/kjempe som sommarvert.
Konklusjon: to grønne artar som er lette å skilje på utsjånad og to mørke artar som vi berre klarar å skilje på skadesymptom.
FaktaboksBladlus er små insekt (2- 3 mm lange) med
lange bein, antenner og karakteristiske
ryggrøyr (skil ut «alarmferomon») på
bakkroppen. Kan forekomme både vinga
og uvinga individ av samme art. Har ofte
komplisert livssyklus der dei skiftar frå
vintervert til sommarvert. Overvintrar som
befrukta egg på vinterverten og før levande
ungar utan egglegging («jomfrufødsel») på
sommarverten. Enkelte artar har berre
partenogentisk utvikling. Kan ha fleire
generasjonar i året, spesielt i tørre og varme
somrar. Bladlus har sugande munndelar og
syg plantesaft frå ei rekke planter. Suginga
tappar plantene for næringsreservar, men
viktigast er injisering av stoff som endrar
plantene sin vekst og metabolisme. Dette
kan føre til total stopp i veksten og
deformering både av blad, skot og frukter.
Skil i tillegg ut honningdogg (ekskrement)
som gir klissete plantedelar og er grobotn for
svertesopp.
BLADLUS PÅ EPLE
Fruktkonsulenten MTLK
Grøn eplebladlus
syg på skottoppar
i aktiv vekst.
Einsfarga, grøn
kropp med lange
og svarte ryggrøyr
og bein.
Eplegraslus gir normalt
liten skade. Klekker
tidleg vår og etter kort
næringsopptak på
eple (trekker til seg
nyttedyr), flyg vinga
eksemplar over på
ulike grasartar.
Eplebladgallelus (øverst til høgre) og raud
eplebladlus (til høgre) ser like ut (raudgule til
blåsvarte med nærmast kvitt til blåkvitt
vokslag), men skadesymptoma er svært ulike.
KOMMASKJOLDLUS (Lepidosaphes ulmi)
Fruktkonsulenten MTLK
1,2- 1,5 mm lange, kvite til raudgule insekt som ligg beskytta
under eit 2,0- 3,5 mm grått- mørkebrunt, kommaliknande skjold
på epla og på bark av skot, greiner og stammer.
Egga ligg beskytta under skjoldet til mora, er ovale og kvite og
berre 0,3 mm lange.
Nyklekt nymfe, også kalla «vandrelarve» er oval med bleikt
gulbrun kropp, 0,2-0,3 mm lang med antenner og korte bein.
Kan røre seg fritt omkring, normalt kort etter blomstring når nye
skot er 5- 7 cm lange. Syg seg deretter (etter 3-4 dagar) fast på
trea (blad, frukter, skot greiner osb.), mister antennene og beina
og får snart eit skjold som dekkar kroppen.
Har mange ulike vertsplanter både i skog og hage (m.a. bjørk,
eik, mispel osb.) Sprer seg ofte frå desse og inn i frukthagane.
Kvar ho legg 60- 80 egg, truleg partenogenetisk.
Kraftige angrep gir sterkt redusert vekst og frukter med skjold på,
er ikkje handelsvare.
Nyttedyr er sannsynlegvis einaste
måten å regulere bestanden av
kommaskjoldlus på.
Eple med kommaskjoldlus øverst.
Livssyklus nederst.
BILLER (Coleoptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Artsrik insektorden med både nyttige (marihøner, kortvenger) og
nokre få skadelege artar på eple. Gnagande munndelar. Både
vaksne og larvar kan gjere skade.
Eplesnutebille, ulike Rhynchites- artar (Rhynchites spp.),
nøttesnutebille (Curculio nucum), hageoldenborre (Phyllopertha
horticula) og lauvtrebarkebille (Xyleborus dispar) er eksempel på
artar som kan gjere skade.
Eplesnutebille (Anthonomus pomorum) kan av og til gjere stor skade på
eple. Vaksne biller er 3,5-6,0 mm lang, mørk brun eller svart med lys hår som
dannar eit V- forma felt bak på dekkvengene. Larvane er 8 mm lange som
fullvaksne, fotlause og kvite med mørkt brunt hovud.
Overvintrar som vaksne under bark, i sprekker eller på andre gøymestsder.
Kjem fram tidleg vår og er aktive på varme dagar. Kan gnage på knoppane
så snart dei har åpna seg. Kvar ho legg frå 40- 50 egg; eitt pr. blomst.
Larvane klekker etter ca. 10 dagar, et på arr og pollenberarar og bit av basis
av kronblada slik at blomsten visnar utan å opne seg.
Ved rik blomstring betyr skaden normalt lite. Dei vaksne kan òg gnage på
epla i juni- juli med skadesymptom som vist til høgre. Ulike Rhynchites- artar
og nøttesnutebille kan gjere liknande skade på epla, men ofte sit
punkteringane tett i tett på fruktoverflata.
Skade av
eplesnutebille
forårsaka av
larvar (øverst)
og vaksne
biller i midten.
Vaksen bille
nederst.
SOMMARFUGLAR (Lepidoptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Insektorden med mange skadelege artar på frukt. Skil mellom møll, pyralidar, viklarar, tresommarfuglar, målarar, nattfly og dagsommarfuglarm.m. Det er larvane som gjer skade på eple. Alle har langstrakt, sylinderforma kropp med velutvikla hovud. Kroppen er delt i 3 bryst- og 10 bakkroppsledd. Alle har 3 par brystføter og manglar alltid bukføter på 1. og 2. bakkroppsledd.
Målarar har berre to par bukføter (på 6. og 10. bakkroppsledd) og skyt rygg/måler seg framover når dei går. Relativt trege. 10- 30 mm lange.
Nattflylarvar er store med ganske rundt hovud, framovervendt panne med munndelar som vender ned. Relativt sløve og trege, men grådige. 35-50 mm lange.
Frittlevande møll-larvar er normalt tjukkast på midten, 10- 20 mm lange og aktive. Spring ofte bakover ved berøring. Finst møllartar som lever inne i epla (rognebærmøll) og som lever inne i blada (minermøll).
Viklarlarvar beveger seg normalt raskt ved berøring. Flattrykt hovud med oppovervendt panne og munndelar som vender framover. Ofte nakkeskjold. 10- 20 mm lange.
Av viklarar skil vi mellom bladviklarar (kan gnage både på knoppar, blad, skot og frukt), artar som berre lever inni sjølve frukta (epleviklar og liten fruktviklar) og barkviklar (Enarmonia formosana) som lever i barken på epletrea (blir ikkje omtala meir her).
Av bladviklarar har vi om lag 10 artar som overvintrar som egg («kartviklarar») og ca. 10 artar som overvintrar som små larvar («seine
viklarar») og som alle kan opptre som skadegjerarar på eple.
Ulike typar av sommarfugllarvarsom opptrer som skadegjerarar på eple. Viklarlarve(vanleg kartviklar, Archips podana) øverst, nattflylarve (bølgefly, Eupsiliatransversa) i midten og målarlarve (liten frostmålar; Operopterabrumata) nederst.
SKADESYMPTOM
AV DIVERSE SOMMARFUGLLARVAR
Fruktkonsulenten MTLK
Slyngminermøll nede til venstre
Rognebærmøll til høgre (sjå omtale i foredraget til Jan Ove Nes)
Tidleg kartgnag (midten; 2 foto) og seint viklarangrep nede til
høgre; 2 foto.
EPLEVIKLAR (Cydia pomonella)
Fruktkonsulenten MTLK
Vaksen epleviklarøverst til høgre. Skadesymptom under.
Vaksne: 10-12 mm lang med vengespenn på 15-20 mm. Lysegrå
venger med brune tverrband og ein mørkare flekk bakerst på
framvengene.
Egg: 1,3 x 1,0 mm, flattrykte og transparente.
Larve: 18-20 mm lang. Kvite til lyseraude med mørkebrunt hovud
og nakkeskjold.
Overvintrar som fullvaksne larvar i barksprekker, under bark
m.m. på epletrea. Forpuppar seg tidleg vår. Vaksne kjem
fram i mai. Svermar ved solnedgang når temp. er over 14° C.
Parar seg og legg egg på bladverk og kart. Hoene skil ut
luktsoff/feromon som virkar tiltrekkande på hannane.
Larvane gneg seg inn til kjernehuset og et opp frøa.
Utgangsholet er breidt og stor og fylt med ekskrement
(«Kloakkgang»), medan inngangsholet er lite.
Inngangsholet kan forvekslast med angrep av liten fruktviklar
(Pammene rhediella), men denne arten er mindre og har
smalare, tørre gangar og går ikkje inn i sjølve kjernehuset.
Liten fruktviklar har om lag samme syklus som epleviklar, men
er ikkje så temperaturavhengig og svermar og legg egg
tidlegare enn epleviklar. Epleviklar kan ha to generasjonar i
varme somrar.
Liten fruktviklar med skadesymptom
nederst.
TOVENGER (Diptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Innan tovenger («myggar og
fluger») er det få skadegjerar
på eple i Noreg.
Eplebladgallmygg (Dasineura
mali) er eitt eksempel som
førekjem i landet vårt og som
angrip bladverket, medan det
internasjonalt er fleire alvorlege
skadegjerarar som går på ulike
bær og frukter (eplefluge,
kirsebærfluge, flekkvengefluge).
Larvar av blomsterfluger er
eksempel på viktige nytte- og
pollineringsinsekt i eplehagen.
Skot med angrep av
eplebladgallmyggBlomsterflugelarve som
et bladlus øverst.
Vaksen blomsterfluge
nederst.
VEPS (Hymenoptera)
Fruktkonsulenten MTLK
Talrik insektorden, men berre eit fåtal skadelege artar på
eple. Larvane har berre eitt bakkroppsledd utan bukføter.
Ulike bladvepsartar td. frukttrebladveps (Caliroa cerasi),
epleveps (Hoplocampa testudinea) og syreveps
(Ametastegia glabrata) er eksempel på artar som kan gjere
skade. I tillegg kan vanleg jordveps (Vespula vulgaris) gjere
skade på godt moden frukt.
Elles er fleire av snyltevepsartane viktige parasittar på td.
bladlus, kommaskjoldlus, sugarar og sommarfugllarvar.
Larve av syreveps; 13-18 mm
lang, grøn og berre eitt
bakkroppsledd utan bukføter.
Få vekk høymole og hønsegras!
Angrep av epleveps. Vaksne
hoer legg egg i blomen,
larvane et seg inn til
kjernehuset og et opp frøa.
Inngangshol til
larve av syreveps
på moden frukt.
Jordveps et på
moden frukt.
Foto: Nina Trandem
Foto: Nina Trandem
Foto: Olav Sørum
Larve av
frukttrebladveps
top related