legemiddelassistert rehabilitering - nsf.no for sykepleierne 08.pdf · b20-24 hiv / aids 28 7,7 311...
Post on 01-Sep-2019
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING
LILL IREN MILDE
STIFTELSEN BERGENSKLINIKKNENE
Historikk
USA 1965, Nyswander & Doyle Sverige, prosjekt i 1973, pasientene fikk ikke
tilgang på andre tiltak, prosjektet stoppet, reetablert som integrert tiltak på -80 tallet
Danmark, liberal forskrivningspraksis utglidning – omorganisert i 1996
Norge, HIV-met i 1991, MiO 1994, Landsdekkende fra 1998/99
Hva er LAR
Frivillig behandlingstilbud til opiatavhengige
Vektlegging av rehabilitering – tilrettelegges ut fra søkers ressurser og funksjonsevne
Forpliktende samarbeid mellom kommunal sosialtjeneste, helsetjeneste og LAR-sentrene
Avhengighetssyndrom Diagnostiske retningslinjer/avhengighetskriterier
Diagnosen stilles vanligvis om tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av siste året. 1.Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta opiater. 2.Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start, avslutning og mengde. 3.Fysiologisk abstinens når bruken er redusert eller avsluttet eller bruk av samme/nært beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinens. 4.Toleranseutvikling, økte doser er nødvendig for å oppnå samme effekt. Opiatavhengige individer kan innta doser som ville kunne ta livet av ikke-tolerante brukere) 5.Likegyldighet/forsømmelse: til andre gleder/interesser. 6.Fortsatt inntak på tross av klare tegn på skadelige
konsekvenser
Opiater: Abstinenssyndrom
Ved heroinbruk utvikler det seg fra 8 til 12 timer etter siste dose, og kan vedvare fra ca.5 til 7 dager.
”Influensa”-symptomer: Svette, rennende nese/øyne, rastløshet,
diare, svetting/frysing, søvnproblemer, dilaterte pupiller, kvalme, gåsehud, muskel- og leggkrampe, magekrampe, generell utslitthet .
Hvem kan søke LAR
Dokumentert opiatdominert misbruk over flere år
Må ha utprøvd medikamentfri behandling Være over 25 år Unntak fra kriteriene ved kronisk
livstruende sykdom eller alvorlig psykisk lidelse
Det skal foreligge helhetlig tiltaksplan
Medisinsk grunnlag
Kortvirkende opiater utvikler neurobiologiske forandringer i opiatreseptorene i hjernen
Neuroadapsjon Endorfinsystemet blir skadet Vedlikeholdsbehandling gir ikke rus, men
normaliserer de biologiske forholdene i hjernen
Holder pasienten fri for abstinenssymptomer
Stabil medisinering
Pasienten fungerer tilnærmet normalt i forhold til:
Opplevelse av fysisk smerte Psykiske reaksjoner Nevropsykologisk fungering
(hukommelse, reaksjonsevne og oppmerksomhet)
Intellektuell fungering nedsettes ikke av vedlikeholdsbehandling
Preparat
Metadon Subutex Suboxone
Bivirkninger
Obstitasjon Svetting Vannlatingsbesvær Ødemer Vektøkning Søvnproblemer Leddsmerter Forstyrret seksualfunksjon Kvalme og brekninger
Målsetning for LAR
Bistå den aktuelle bruker med å: Komme ut av de hardt belastede
misbruksmiljøene Nyttiggjøre seg andre behandlings, -
rehabiliterings- og omsorgstiltak Redusere skadene av misbruket og faren for
overdose Bedre den fysiske og sosiale funksjonsevne Oppnå rusfrihet, bedret livskvalitet og så langt
som mulig – yrkesmessig og sosial rehabilitering
Suksessfaktorer i LAR
Nytte av LAR øker ved: Individuelle og realistiske målsettinger, evalueres/
revideres underveis God behandlingsramme/fungerende ansvarsgruppe Et intakt nettverk Tidligere yrkeserfaring Mindre grad av samtidig psykisk lidelse Avklart forhold til benzodiazepiner Erfaring fra ikke-medikamentell behandling
Utfordringer for LAR pasienter
Omfattende rusmiddelinntak i LAR, medisinsk uforsvarlighet
Nedsatt effekt ved inntak av rusmidler Komorbide lidelser Somatisk sykdom Mangler nettverk/familie Mangler skoleprestasjoner/jobberfaring
Psykisk helse
Angst Depresjon Personlighetsforstyrrelser Psykoser PTSD Spiseforstyrrelser Kognitiv svekkelse Neuropsykologiske ettervirkninger
Fysisk helse
Redusert allmenntilstand Alvorlige bakterielle infeksjoner
(abcesser, endocarditt m.f.) Nerveskader Hepatitt A, B, C HIV Diabetes Økning i KOLS
Ulykker/skader/vold
Rusmiddelbrukere er i høyrisiko Hodeskader, nedsatt bevissthetstilstand pga. rus eller
hodeskade?
Bruddskader, mindre bruddskader kan forbli ubehandlet
Knusningsskader pga stump vold Kuttskader Sårinfeksjoner
What kills 2/3 of substance users kills less than 1/10 of the general population
Substance misusers
The rest of the population
ICD10 Description Number Pct. Number Pct.
B18 Viral hepatitis B 11 3,0 40 0,0
B20-24 HIV / AIDS 28 7,7 311 0,1
K70 Alcoholic liver disease 35 9,6 3235 1,1
R98.9 Found dead/Unknown cause of death 21 5,8 6411 2,2
V01-X59 Accident 62 17,0 11470 3,9
X60-84 Self mutilation by will 40 11,0 3911 1,3
X85-Y09 Violence 15 4,1 284 0,1
Y10-34 Harmful incident, not classifiable as
accident, suicide or violence 34 9,3 828 0,3
Sum 67,5 9,0
Retensjon
Varierende behov for oppfølging i LAR Relativt høy andel med tilbakefall/
manglende nytte av behandlingen LAR er ikke en kurativ behandling Utskrivning medfører oftest tilbakefall Lengre behandlingsperiode synes å
predikere bedre utfall
Noen resultater fra Norge
1/3 rapporterer ingen inntak av rusmidler siste 4 uker
1/3 rapporterer noe inntak 2/3 profitterer klart på LAR ift
rusmestring Klar overgang fra sosialstønad til
yrkesrettet attføring eller medisinsk rehabilitering
Økning i antall som bor i egen bolig
REFERANSER
Statusrapport fra Lar-sentrene i Norge Haga, W. (2005), NPF, spesialistkurs. Lezak, M. D (1995); Neuropsychological
Assesment. Oxford University Press. New York Oxford
Lintzeris, N. (2004); Pharmacotherapies and individualising treatment for opiate dependence
Petersen, H. (2005); Nordisk opiatkonferanse. Skeie, I. (2007); LAR konferanse. Thiesen, H. (2005); Prosjekt: Diseased bodies,
Chaotic Minds and Substance use among Copenhagen Homeless.
top related