likviditetskrise gir mer it-leasing

6 AKTUELT

50 prosent av oss bor

nær kysten. Hvorfor gjør ikke våre data det samme?

«

TORALV ØSTVANG

Microsoft har designet, bygget

og satt ut sitt første undersjøis-

ke datasenter.

Undervannsdatasenteret er

foreløpig bare en prototyp som

har vært plassert i havet uten-

for den amerikanske stillehavs-

kysten, men Microsoft har stor

tro på prosjektet og vurderer å

teste ut løsningen flere steder,

blant annet i Nord-Europa.

EFFEKTIV KJØLING

Blant fordelene med datasen-

ter på havbunnen er effektiv

kjøling og mulighet til rime-

lig energi i form av elektrisi-

tet som blir

generert av

bølgekraft

eller av hav-

dønninge-

ne. I tillegg

skal løsnin-

gen gjøre

det mulig å

etablere nye

datasentre

raskt.

Micro-

soft startet prosjektet i 2014,

året etter at en medarbeider

med bakgrunn fra den ameri-

kanske marinen leverte et notat

med forslag til datasenter un-

der vann.

Microsoft-prosjektet har fått

navnet Project Natick, oppkalt

etter en by i delstaten Massa-

chusetts.

Det er fortsatt for tidlig å si

noe om løsningen vil bli tatt i

bruk av Microsoft eller andre le-

verandører av skytjenester, iføl-

ge Microsoft, som understreker

at dette er et forskningsprosjekt

på et tidlig stadium.

XBOX-FIGUR

Prototypen på undervanns-

datasenteret har fått navnet

Leona Philpot, oppkalt etter

en figur i et Xbox-spill. Proto-

typen var plassert på havbun-

nen omlag én kilometer utenfor

stillehavskysten fra august til

november i fjor, melder IDGs

nyhetstjeneste.

Microsoft har selv omtalt

prosjektet på et eget nettsted:

natick.research.microsoft.com

Undertittelen på Project Na-

tick er retorisk utformet: – 50

prosent av oss bor nær kysten.

Hvorfor gjør ikke våre data det

samme?

Microsoft mener at under-

sjøiske datasentre kan være til

nytte for halvparten av befolk-

ningen, altså folk som bor inntil

200 kilometer fra kysten.

Når slike datasentre plasse-

res på dypt vann, har de uhin-

dret adgang til kjøling. De kan

også bruke fornybar energi og

vil være plassert i et kontrollert

miljø. Dessuten tar det bare 90

dager fra start til mål når man

skal etablere et nytt datasenter

under vann, ifølge Microsoft.

VARER I 20 ÅR

Microsoft har beregnet at de un-

dersjøiske datasentrene vil kun-

ne ha en livssyklus på minst 20

år. Etterpå vil de bli heist opp til

overflaten for å bli resirkulert.

Innmaten i datasentrene vil

imidlertid

bli byttet ut

hver femte

år, som er

antatt leve-

tid på data-

maskinene

inne i sen-

trene, heter

det.

Microsoft

planlegger

en ny te-

strunde neste år, trolig i nær-

heten av Florida eller i Nord-

Europa, ifølge New York Times.

MILJØDEBATT

Prosjektet er blitt diskutert på

diskusjonsfora på internett, der

det er blitt stilt spørsmål ved

om undersjøiske datasentre kan

føre til miljøskader på grunn av

oppvarmingen av vannet rundt

datasenteret.

Microsofts svar er at slike

datasentre ikke vil ha noen inn-

virkning på miljøet. I tillegg til

at datasentrene blir resirkulert

etter bruk, vil de være fullsten-

dig uten utslipp av miljøskade-

lig avfall ettersom de drives

med fornybar energi ute i havet.

Ingen utslipp, hverken fra

energiproduksjon, datamas-

kiner eller mennesker, hevder

Microsoft.

Erfaringene med Leona Phil-

pot-prototypen var at det lokale

nærmiljøet raskt tilpasset seg

nykomlingen på havbunnen,

ifølge Microsoft.

Det Microsoft derimot ikke

har svart på, er hvorvidt det er

riktig å kalle et datasenter på

havbunnen for en skytjeneste...

TORALV@PCWORLD.NO

Likviditetskrise

Skyen går til sjøsMicrosoft tester nå ut mulig-

heten av å plassere fremtidens

datasentre under vann.

FOTO: MICROSOFT

NATICK-TEAMET: Folkene som står bak Leona Philpot-prototypen.

Dårligere tider svek-ker bedriftenes evne til å finansiere sine it-løsninger. Flere enn før ønsker leasing.

TORALV ØSTVANG

Dette fremgår av en undersøkelse

som Norstat har utført blant nor-

ske bedrifter og offentlige etater på

oppdrag fra 3 Step IT.

VANSKELIGERE Å FÅ LÅN

Ifølge undersøkelsen er det mange

norsk selskaper som nå føler at de

sliter med likviditetsproblemer,

samtidig som det er blitt trangere

og dyrere å få lån.

Det mest oppsiktsvekkende

funnet i undersøkelsen dreier seg

nettopp om bedriftenes evne til

selv å finansiere en outsourcing

av it-virksomheten. I en tilsvaren-

de undersøkelse i 2013 svarte 74

prosent av de spurte bedriftsleder-

ne at bedriften deres ville kunne

egenfinansiere en it-outsourcing.

I den nye undersøkelsen er denne

andelen sunket til 41 prosent.

26 prosent av virksomhetene

ønsker ifølge undersøkelsen nå

å outsource hele eller deler av it-

funksjonen, mens 31 prosent vil

velge leasing de neste to årene.

I tillegg vil seks prosent velge

leasing for å finansiere en it-out-

sourcing.

Norstat-undersøkelsen er utført

blant om lag 500 bedriftsledere.

225 av dem arbeider i offentlig sek-

tor, mens de resterende 275 lederne

arbeider i privat sektor.

Blant de spurte finner vi økono-

midirektører og administrerende

direktører, økonomisjefer, daglige

ledere, innkjøpssjefer og noen råd-

menn. Bedriftene og de offentlige

instansene som er representert i

undersøkelsen, har fra 20 ansatte

og oppover. Bedrifter på mellom 50

og 100 ansatte utgjør den største

gruppen.

VERST PÅ VESTLANDET

Likviditetskrisen slår sterkest ut

på Vestlandet. Her er det nesten

dobbelt så mange bedrifter som

vil velge leasing sammenlignet

med landsgjennomsnittet.

– Oljeprisfallet og den generelle

uroen i kapitalmarkedene har gjort

at obligasjonsmarkedet har gått

fra vondt til verre, sier Peer Velde,

administrerende direktør i 3 Step

IT i en kommentar til undersøkel-

sen.

– Obligasjonsmarkedet er både

Olje- og gassektoren har gått på skinner i så mange år at de aldri har vært nødt til å tenke

alternative måter å inansiere og drifte it-funksjonen.Peer W. Velde, 3 Step IT

«

OPPRYDDING: Petri Millar sletter data på bedrifts-pc-er som skal leases ut på nytt.

7Nr. 5 • fredag 12. februar 2016 COMPUTERWORLD

FOTO: ISTOCK

I 2015 ble ordet omstilling brukt 17.000 gan-

ger i norske nyhetsartikler, mot 7000 i 2014.

Funny facts, men likevel et signal om at end-

ringer er på vei. Nå kan vi ikke lenger vente

- vi må!

2016 startet med et bang da NHO-leder

Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kris-

tiansen omfavnet hverandre og debatten om

delingsøkonomi satte fart. Taxiselskapene har

vist endringsangst, og debatten om svart øko-

nomi sammenstilles med delingsøkonomi.

nn Men delingsøkonomi er ikke synonymt

med svart økonomi, og heldigvis har vi en

teknologioptimistisk skattesjef med digital

kompetanse som evner å rydde terrenget.

Spørsmålet er om vi har politikere som evner

å vise digitalt

lederskap for

de enorme

endringene vi

som samfunn

står overfor

slik at vi kan

skape ny

teknologi- og

internettdrevet innovasjon.

Delingsøkonomi gir innovasjon, nye ar-

beidsplasser og økonomisk fremgang fordi

ressurser utnyttes bedre. Arbeidsmarkedet vil

endre seg, og det betyr også at det vil bli flere

freelancere. Men er det et problem?

Delingsøkonomien har et stort sosialt po-

tensial fordi real- og humankapital utnyttes

bedre. Mennesker med ledig kapasitet og spe-

sialkunnskap kan raskere kobles til de som

har behov for deres tjenester. Bedre utnyttelse

av samfunnets ressurser er nøkkelen til høy-

ere velferd. At det blir enklere å tilby sin kapi-

tal eller arbeidskraft gir nye inntekter for den

enkelte.

Samtidig er det gjort flere studier på at

freelancerne er avgjørende for å sikre innova-

sjons- og konkurransekraft blant annet fordi

risiko for bedriftene reduseres.

nn 2016 bør skrives inn i historien som året

da vi forsto at det er digitalisering og ikke

teknologi i seg selv som er nøkkelen for de

store endringene i både privat og offentlig

sektor. Vi vil bli avhengig av roboter for å

utføre velferdsoppgaver og store datameng-

der må brukes til å skape bedre tjenester og

prosesser.

Digitalisering vil gjøre Norge til et enda

bedre velferdssamfunn, men da må vi også

evne å omstille tradisjonell industri og skape

ny vekst. Det krever samarbeid i alle lag - vår

næring er nøkkelen.

REDAKSJONEN@COMPUTERWORLD.NO

ise gir mer it-leasingblitt trangere og dyrere, og flere

selskaper i oljesektoren sliter med

få nye lån. For mange bedrifter

er obligasjonsmarkedet i praksis

stengt, og mye tyder på at denne

situasjonen vil vedvare en god

stund, sier Velde.

3 Step IT, som har bestilt under-

søkelsen fra Norstat, er et leasings-

elskap, og det er kanskje ikke over-

raskende at selskapet fremholder

leasing som et godt finansielt verk-

tøy i den situasjonen norske bedrif-

ter er i nå.

Selskapet får i hvert fall nå

en strøm av henvendelser, særlig

fra rammede bedrifter på Sør- og

Vestlandet. Ikke minst kommer

det mange henvendelser fra petro-

leumssektoren, som tradisjonelt

har vært tilbakeholdne på leasing,

ifølge 3 Step IT.

– Olje- og gassektoren har gått

på skinner i så mange år at de al-

dri har vært nødt til å tenke alter-

native måter å finansiere og drifte

it-funksjonen. Nå har vi åpnet kon-

torer både i Stavanger og Bergen

for å kunne bistå disse selskapene

enda tettere, sier Velde.

KJØPER FRA BEDRIFTENE

Mange bedrifter sitter med dyrt

it-utstyr – og etter en runde med

nedbemanninger står en del av

dette utstyret ubrukt i bedriftene.

Leasingfirmaer som 3 Step IT vil i

en del tilfeller tilby seg å kjøpe alt

bedriften har av it-utstyr, for deret-

ter å leie tilbake det utstyret som

bedriften trenger.

– I dag sitter mange selskaper

med en betydelig mengde brukte

pc-er, telefoner, nettbrett og annet

utstyr etter permitteringer. For de

aller fleste er eneste alternativ å

kaste maskinene siden de man-

gler det apparatet som trengs for

å slette data på en forsvarlig måte

og deretter selge utstyret. Fremfor

å kaste utstyret, er det jo bedre å få

litt penger igjen for det, både for en

slunken lommebok og for miljøet,

fremholder Velde.

Norstat, som altså har gjen-

nomført spørreundersøkelsen, er

blant de store leverandørene av

datainnsamling i Europa, med en

omsetning i 2012 på over 250 milli-

oner kroner. Selskapet ble etablert

i 1997 i de gamle presselokalene

fra Lillehammer-OL og begynte

ekspansjon utenfor Norden i 2007.

3 Step IT ble også grunnlagt i

1997 og har hovedkontor i Helsin-

ki, med datterselskap blant annet

i Norge.

TORALV@PCWORLD.NO

FOTO: 3 STEP IT

GJENBRUK: Bildet viser såkalte remarketeringsfasi-liteter.

FOTO: 3 STEP IT

Delings-økonomi

er ikke synonymt med svart økonomi.

«

En etterlengtet krise

2015 vil skrives inn i historien som året

da Norge våknet. Våknet fra den søte

drømmen om at alle, bortsett fra oss,

må ta strukturelle grep for å omstilling.

Heidi Austlid n Heidi Austlid er generalsekretær i Ikt-Norge.