likviditetskrise gir mer it-leasing
TRANSCRIPT
6 AKTUELT
50 prosent av oss bor
nær kysten. Hvorfor gjør ikke våre data det samme?
«
TORALV ØSTVANG
Microsoft har designet, bygget
og satt ut sitt første undersjøis-
ke datasenter.
Undervannsdatasenteret er
foreløpig bare en prototyp som
har vært plassert i havet uten-
for den amerikanske stillehavs-
kysten, men Microsoft har stor
tro på prosjektet og vurderer å
teste ut løsningen flere steder,
blant annet i Nord-Europa.
EFFEKTIV KJØLING
Blant fordelene med datasen-
ter på havbunnen er effektiv
kjøling og mulighet til rime-
lig energi i form av elektrisi-
tet som blir
generert av
bølgekraft
eller av hav-
dønninge-
ne. I tillegg
skal løsnin-
gen gjøre
det mulig å
etablere nye
datasentre
raskt.
Micro-
soft startet prosjektet i 2014,
året etter at en medarbeider
med bakgrunn fra den ameri-
kanske marinen leverte et notat
med forslag til datasenter un-
der vann.
Microsoft-prosjektet har fått
navnet Project Natick, oppkalt
etter en by i delstaten Massa-
chusetts.
Det er fortsatt for tidlig å si
noe om løsningen vil bli tatt i
bruk av Microsoft eller andre le-
verandører av skytjenester, iføl-
ge Microsoft, som understreker
at dette er et forskningsprosjekt
på et tidlig stadium.
XBOX-FIGUR
Prototypen på undervanns-
datasenteret har fått navnet
Leona Philpot, oppkalt etter
en figur i et Xbox-spill. Proto-
typen var plassert på havbun-
nen omlag én kilometer utenfor
stillehavskysten fra august til
november i fjor, melder IDGs
nyhetstjeneste.
Microsoft har selv omtalt
prosjektet på et eget nettsted:
natick.research.microsoft.com
Undertittelen på Project Na-
tick er retorisk utformet: – 50
prosent av oss bor nær kysten.
Hvorfor gjør ikke våre data det
samme?
Microsoft mener at under-
sjøiske datasentre kan være til
nytte for halvparten av befolk-
ningen, altså folk som bor inntil
200 kilometer fra kysten.
Når slike datasentre plasse-
res på dypt vann, har de uhin-
dret adgang til kjøling. De kan
også bruke fornybar energi og
vil være plassert i et kontrollert
miljø. Dessuten tar det bare 90
dager fra start til mål når man
skal etablere et nytt datasenter
under vann, ifølge Microsoft.
VARER I 20 ÅR
Microsoft har beregnet at de un-
dersjøiske datasentrene vil kun-
ne ha en livssyklus på minst 20
år. Etterpå vil de bli heist opp til
overflaten for å bli resirkulert.
Innmaten i datasentrene vil
imidlertid
bli byttet ut
hver femte
år, som er
antatt leve-
tid på data-
maskinene
inne i sen-
trene, heter
det.
Microsoft
planlegger
en ny te-
strunde neste år, trolig i nær-
heten av Florida eller i Nord-
Europa, ifølge New York Times.
MILJØDEBATT
Prosjektet er blitt diskutert på
diskusjonsfora på internett, der
det er blitt stilt spørsmål ved
om undersjøiske datasentre kan
føre til miljøskader på grunn av
oppvarmingen av vannet rundt
datasenteret.
Microsofts svar er at slike
datasentre ikke vil ha noen inn-
virkning på miljøet. I tillegg til
at datasentrene blir resirkulert
etter bruk, vil de være fullsten-
dig uten utslipp av miljøskade-
lig avfall ettersom de drives
med fornybar energi ute i havet.
Ingen utslipp, hverken fra
energiproduksjon, datamas-
kiner eller mennesker, hevder
Microsoft.
Erfaringene med Leona Phil-
pot-prototypen var at det lokale
nærmiljøet raskt tilpasset seg
nykomlingen på havbunnen,
ifølge Microsoft.
Det Microsoft derimot ikke
har svart på, er hvorvidt det er
riktig å kalle et datasenter på
havbunnen for en skytjeneste...
Likviditetskrise
Skyen går til sjøsMicrosoft tester nå ut mulig-
heten av å plassere fremtidens
datasentre under vann.
FOTO: MICROSOFT
NATICK-TEAMET: Folkene som står bak Leona Philpot-prototypen.
Dårligere tider svek-ker bedriftenes evne til å finansiere sine it-løsninger. Flere enn før ønsker leasing.
TORALV ØSTVANG
Dette fremgår av en undersøkelse
som Norstat har utført blant nor-
ske bedrifter og offentlige etater på
oppdrag fra 3 Step IT.
VANSKELIGERE Å FÅ LÅN
Ifølge undersøkelsen er det mange
norsk selskaper som nå føler at de
sliter med likviditetsproblemer,
samtidig som det er blitt trangere
og dyrere å få lån.
Det mest oppsiktsvekkende
funnet i undersøkelsen dreier seg
nettopp om bedriftenes evne til
selv å finansiere en outsourcing
av it-virksomheten. I en tilsvaren-
de undersøkelse i 2013 svarte 74
prosent av de spurte bedriftsleder-
ne at bedriften deres ville kunne
egenfinansiere en it-outsourcing.
I den nye undersøkelsen er denne
andelen sunket til 41 prosent.
26 prosent av virksomhetene
ønsker ifølge undersøkelsen nå
å outsource hele eller deler av it-
funksjonen, mens 31 prosent vil
velge leasing de neste to årene.
I tillegg vil seks prosent velge
leasing for å finansiere en it-out-
sourcing.
Norstat-undersøkelsen er utført
blant om lag 500 bedriftsledere.
225 av dem arbeider i offentlig sek-
tor, mens de resterende 275 lederne
arbeider i privat sektor.
Blant de spurte finner vi økono-
midirektører og administrerende
direktører, økonomisjefer, daglige
ledere, innkjøpssjefer og noen råd-
menn. Bedriftene og de offentlige
instansene som er representert i
undersøkelsen, har fra 20 ansatte
og oppover. Bedrifter på mellom 50
og 100 ansatte utgjør den største
gruppen.
VERST PÅ VESTLANDET
Likviditetskrisen slår sterkest ut
på Vestlandet. Her er det nesten
dobbelt så mange bedrifter som
vil velge leasing sammenlignet
med landsgjennomsnittet.
– Oljeprisfallet og den generelle
uroen i kapitalmarkedene har gjort
at obligasjonsmarkedet har gått
fra vondt til verre, sier Peer Velde,
administrerende direktør i 3 Step
IT i en kommentar til undersøkel-
sen.
– Obligasjonsmarkedet er både
Olje- og gassektoren har gått på skinner i så mange år at de aldri har vært nødt til å tenke
alternative måter å inansiere og drifte it-funksjonen.Peer W. Velde, 3 Step IT
«
OPPRYDDING: Petri Millar sletter data på bedrifts-pc-er som skal leases ut på nytt.
7Nr. 5 • fredag 12. februar 2016 COMPUTERWORLD
FOTO: ISTOCK
I 2015 ble ordet omstilling brukt 17.000 gan-
ger i norske nyhetsartikler, mot 7000 i 2014.
Funny facts, men likevel et signal om at end-
ringer er på vei. Nå kan vi ikke lenger vente
- vi må!
2016 startet med et bang da NHO-leder
Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kris-
tiansen omfavnet hverandre og debatten om
delingsøkonomi satte fart. Taxiselskapene har
vist endringsangst, og debatten om svart øko-
nomi sammenstilles med delingsøkonomi.
nn Men delingsøkonomi er ikke synonymt
med svart økonomi, og heldigvis har vi en
teknologioptimistisk skattesjef med digital
kompetanse som evner å rydde terrenget.
Spørsmålet er om vi har politikere som evner
å vise digitalt
lederskap for
de enorme
endringene vi
som samfunn
står overfor
slik at vi kan
skape ny
teknologi- og
internettdrevet innovasjon.
Delingsøkonomi gir innovasjon, nye ar-
beidsplasser og økonomisk fremgang fordi
ressurser utnyttes bedre. Arbeidsmarkedet vil
endre seg, og det betyr også at det vil bli flere
freelancere. Men er det et problem?
Delingsøkonomien har et stort sosialt po-
tensial fordi real- og humankapital utnyttes
bedre. Mennesker med ledig kapasitet og spe-
sialkunnskap kan raskere kobles til de som
har behov for deres tjenester. Bedre utnyttelse
av samfunnets ressurser er nøkkelen til høy-
ere velferd. At det blir enklere å tilby sin kapi-
tal eller arbeidskraft gir nye inntekter for den
enkelte.
Samtidig er det gjort flere studier på at
freelancerne er avgjørende for å sikre innova-
sjons- og konkurransekraft blant annet fordi
risiko for bedriftene reduseres.
nn 2016 bør skrives inn i historien som året
da vi forsto at det er digitalisering og ikke
teknologi i seg selv som er nøkkelen for de
store endringene i både privat og offentlig
sektor. Vi vil bli avhengig av roboter for å
utføre velferdsoppgaver og store datameng-
der må brukes til å skape bedre tjenester og
prosesser.
Digitalisering vil gjøre Norge til et enda
bedre velferdssamfunn, men da må vi også
evne å omstille tradisjonell industri og skape
ny vekst. Det krever samarbeid i alle lag - vår
næring er nøkkelen.
ise gir mer it-leasingblitt trangere og dyrere, og flere
selskaper i oljesektoren sliter med
få nye lån. For mange bedrifter
er obligasjonsmarkedet i praksis
stengt, og mye tyder på at denne
situasjonen vil vedvare en god
stund, sier Velde.
3 Step IT, som har bestilt under-
søkelsen fra Norstat, er et leasings-
elskap, og det er kanskje ikke over-
raskende at selskapet fremholder
leasing som et godt finansielt verk-
tøy i den situasjonen norske bedrif-
ter er i nå.
Selskapet får i hvert fall nå
en strøm av henvendelser, særlig
fra rammede bedrifter på Sør- og
Vestlandet. Ikke minst kommer
det mange henvendelser fra petro-
leumssektoren, som tradisjonelt
har vært tilbakeholdne på leasing,
ifølge 3 Step IT.
– Olje- og gassektoren har gått
på skinner i så mange år at de al-
dri har vært nødt til å tenke alter-
native måter å finansiere og drifte
it-funksjonen. Nå har vi åpnet kon-
torer både i Stavanger og Bergen
for å kunne bistå disse selskapene
enda tettere, sier Velde.
KJØPER FRA BEDRIFTENE
Mange bedrifter sitter med dyrt
it-utstyr – og etter en runde med
nedbemanninger står en del av
dette utstyret ubrukt i bedriftene.
Leasingfirmaer som 3 Step IT vil i
en del tilfeller tilby seg å kjøpe alt
bedriften har av it-utstyr, for deret-
ter å leie tilbake det utstyret som
bedriften trenger.
– I dag sitter mange selskaper
med en betydelig mengde brukte
pc-er, telefoner, nettbrett og annet
utstyr etter permitteringer. For de
aller fleste er eneste alternativ å
kaste maskinene siden de man-
gler det apparatet som trengs for
å slette data på en forsvarlig måte
og deretter selge utstyret. Fremfor
å kaste utstyret, er det jo bedre å få
litt penger igjen for det, både for en
slunken lommebok og for miljøet,
fremholder Velde.
Norstat, som altså har gjen-
nomført spørreundersøkelsen, er
blant de store leverandørene av
datainnsamling i Europa, med en
omsetning i 2012 på over 250 milli-
oner kroner. Selskapet ble etablert
i 1997 i de gamle presselokalene
fra Lillehammer-OL og begynte
ekspansjon utenfor Norden i 2007.
3 Step IT ble også grunnlagt i
1997 og har hovedkontor i Helsin-
ki, med datterselskap blant annet
i Norge.
FOTO: 3 STEP IT
GJENBRUK: Bildet viser såkalte remarketeringsfasi-liteter.
FOTO: 3 STEP IT
Delings-økonomi
er ikke synonymt med svart økonomi.
«
En etterlengtet krise
2015 vil skrives inn i historien som året
da Norge våknet. Våknet fra den søte
drømmen om at alle, bortsett fra oss,
må ta strukturelle grep for å omstilling.
Heidi Austlid n Heidi Austlid er generalsekretær i Ikt-Norge.