solrun figenschau skjellum klif
Post on 13-Dec-2014
1.057 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Behovet for å ruste seg mot
ekstremvær
Naturviterforum 2012, 14.-15. november
Solrun Figenschau Skjellum, seksjonsleder for klimakunnskap, Klif
Agenda
• Hvordan står det til med klimaet vårt?
• Øker ekstremværet som følge av klimaendringene?
– Funn fra FNs «Ekstremværrapport» - del I
• Hva kan vi forvente oss av klimaendringer i Norge?
• Hvordan kan vi forhindre at ekstremvær forårsaker katastrofer?
– Funn fra FNs «Ekstremværrapport» - del II
• Hva gjøres i dag og hva skal til for å lykkes bedre?
• Men først noen klimamuligheter…..
«Ren teknologi» er nr 6 på listen over de 10
beste forretningsmulighetene i 2011 10 beste forretningsmuligheter
1 Forbedringer i utøvelse av strategi på tvers av forretningsfunksjoner
2 Investeringer i prosesser, verktøy og opplæring for å øke produktivitet
3 Investeringer i IT
4 Innovasjon i produkter, tjenester og drift
5 Vekst i voksende (emerging) markeder
6 Investeringer i ren teknologi/«cleantech»
7 Ledende «investor relations»
8 Nye kanaler for markedsføring
9 Oppkjøp og salg (M&A)
10 Offentlig-privat samarbeid
Turn risks and opportunities into results, Ernst & Young, 2011
Hva driver selskapers arbeid med klima?
Action Amid Uncertainty: the business response to climate change, Ernst & Young, 2010
Hvordan står det til med klimaet vårt?
• 2011 er det 11. varmeste året så langt
• Historisk tørke i Øst-Afrika, sørlige
USA og nordlige Mexico
• Historisk flom og jordskred i Brasil
• Den våteste to-årsperioden målt i
Australia 2010-2011
• Færre tropiske sykloner enn normalt
• Kanadiske isbreer smelter raskt
• Ny varmerekord på Sydpolen
18. november 2012 5
September 2012: «minimumsis» i Arktis og isfri
Nordvestpassasje
www.forskning.no
Andre alvorlige klimaekstremer så langt i 2012
• Sandy
• Frida (og Dagmar)
• Flom flere steder i Norge
• Mars i Norge rekordvarm
• Rekordvarme i USA i mars og i juni/juli
• Skogbranner i USA, Spania og Mallorca
• Flom i Italia, Japan og på Filippinene
18. november 2012 7
Men skyldes ekstremværet menneskeskapte klimaendringer
eller naturlig variasjon?
Internasjonal forskergruppe knytter noe
ekstremvær i 2011 til global oppvarming
• Analyserte hendelser:
– Flom i Thailand
– Hetebølger i Texas
– Varm vår og høst i Storbritannia
– Tørke i Øst-Afrika
• Hendelsene i Texas, Storbritannia og Øst-Afrika knyttes til menneskeskapte klimaendringer*
18. november 2012 8
*Peterson & Al, American Meteorological Society Juli 2012
Foto: Tom Schandy/Samfoto
Ett enkelt studium – skal vi tro på det da?
«Ekstremværrapport» fra FNs klimapanel
(IPCC) har solid vitenskapelig basis
• Over 1000 vitenskapelige
artikler har blitt vurdert
• 220 forfattere fra 62 land
• Tverrfaglig rapport fra
historisk sett adskilte
forskningsmiljøer
• 18 784 høringskommentarer
gjennom tre høringsrunder
(eksperter og myndigheter)
En rapport om klimarelatert katastroferisiko
• Observerte og framtidige
klimaekstremer
• Hva er menneskeskapt?
• Konsekvensene
• Hvordan redusere og håndtere
risikoen?
• Case-studier
Hovedkonklusjoner
• Klimaendringer fører til endringer i klimaekstremer
• Klimaekstremer, og sågar en serie ikke-ekstreme hendelser, kan
produsere klimarelaterte katastrofer i kombinasjon med sosial
sårbarhet og risikoeksponering
Hovedkonklusjon II
• Vi vet nok for å ta gode beslutninger om håndtering av risikoer
relatert til klimarelaterte katastrofer
• Noen ganger benytter vi denne kunnskapen og noen ganger ikke
• Utfordringen for framtiden er to-delt:
– Forbedre kunnskapsgrunnlaget
– Sikre gode beslutninger, også i de situasjoner hvor
usikkerheten er stor
Chris Field, Co-Chair IPCCs arbeidsgruppe II
Klimaekstremer er i endring
Endret klima fører også til endringer
i ekstremvær:
• Hyppighet
• Intensitet
• Varighet og tidspunkt
• Kan få hendelser som vi ikke har
hatt tidligere
• Regionale forskjeller
18.11.2012 13
Foto: Jens Marius Hammer, Telen
Menneskeskapte utslipp påvirker
klimaekstremer
Bevis for at noen ekstremer har endret
seg som følge av menneskeskapte
påvirkninger:
• Økning i de ekstreme minimums- og
maksimumstemperaturer globalt
• Kraftigere ekstremnedbør på global
skala
• Ekstremnivå for kystnær høy
vannstand
18.11.2012 14
Foto: Banksky
Hva har vi allerede sett av endringer i klimaet i
Norge……
• Regionale forskjeller og
sesongforskjeller
• 0,5-0,6 °C temperaturøkning
• +20 % økning i nedbør
– +24 % om vinteren
• Økt avrenning
• Forlenget vekstsesong
…..og hva forventer vi framover?
• +2,3-4,6 °C by 2100, men store regionale forskjeller og sesongforskjeller
• Hyppigere og kraftigere nedbør: + 5-30 % nedbør innen 2100
• Havnivåstigning – 40-70 cm innen 2100
• Økt flom/skredbelastning
• Råteskade og soppangrep
• Snøsesongen reduseres 2-3 mån. i lavlandet
• Frostsprengning og saltkrystallisering
• Økt avrenning og algeangrep
• Lengre vekstsesong
• Økning i klimaekstremer/ekstremvær
www.klimatilpasning.no
Det regner stadig mer – allerede 20 % mer enn i
1900 – og mer skal det bli…..
Norges forskningsråd/Meteorologisk institutt 13/7 2012
Flomrisikoen øker – NVE sier 2011 gir
indikasjoner for framtiden….
Antall flomvarsler og meldinger pr. år
Så langt i 2012 – 45 stk
Havet stiger mer enn landet heves….
• Havnivået endrer seg ulikt på
forskjellige deler av kloden
• I Norge blir «netto» havnivå-
stigning* i det 21. århundre
• 70 cm sør- og
vestlandskysten
• Rundt 60 cm i Nord-Norge
• Rundt 40 cm innerst i Oslo-
og Trondheimsfjorden Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske
kystkommuner, revidert utgave (2009)
*Netto havstigning = havstigning - landheving
Klima endres og klimaekstremer forverres – en
viktig risiko for driften, eller hva?
The Business of Sustainability, McKinsey 2011
PS! Midtre del av figur er tatt ut for å øke leselighet på lerret.
Vi kan og bør forebygge! Tilbake til «Ekstremværrapporten»………
Eksponering og sårbarhet har stor
betydning for størrelsen på tapene
• Økt eksponering viktigste
årsak til økte tap
• Økonomiske tap har økt og er
høyest i utviklede land
• Dødstall og tap/BNP er høyere
i utviklingsland
18.11.2012 21
Foto: Marianne Gjørv
Risikohåndtering og tilpasning må
skreddersys til regionale og lokale forhold
• Endringer i klimaekstremer varierer fra
område til område
• Hvert område har sine unike sårbarheter
og risikofaktorer
• Effektiv risikohåndtering og tilpasning
må tilpasses slike lokale forhold
• Lokal kunnskap og involvering er viktig
18.11.2012 22
Foto: iStockPhoto
Foto: iStockPhoto
Katastroferisiko kan håndteres gjennom en
rekke sammensatte tiltak
Håndtering av katastroferisiko, klimatilpasning
og utslippsreduksjon kan forhindre katastrofe
Hva er status for klimatilpasningsarbeidet i
kommunene?
Generelt
• 80% (81%)* tror endringer vil få
konsekvenser på sikt
• 88% (90%) har behov for mer
kunnskap
• 24% (9%) har helhetlig strategi
• 54% (22%) har gjennomført risiko-
og sårbarhetsanalyser
• 35 % (29 %) har dedikert personell
• 63 % har inntatt tilpasning i klima-
og energiplanen
• 58% har endringer i planverket
Om katastrofer
• 50 % (62 %) har behov for
endringer i kriseplanverk pga
konsekvenser av klimaendringer
• 55 % (69 %) har gjennomført tiltak i
arealforvaltningen for å unngå
bebygging av naturkatastrofeutsatte
områder
• 50 % har hensyntatt endringer ved
tiltak for å begrense naturskader
(flom, skred, etc.)
«Framtidens byer»
• Samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge
• Prosjektperiode: 2008-2014
• Mål:
– Redusere klimagassutslippene
– Gjøre byene bedre å bo i
• Samarbeidsområder
– Bedre bymiljø og fellessatsninger
– Areal og transport
– Energi i bygg
– Forbruk og avfall
– Klimatilpasning
• KlimaGIS
Hva skal til for å lykkes? – Barrierer og
suksessfaktorer for tilpasning i Norge
Barrierer identifisert i NoU 2010: 10
1. Kunnskapsgrunnlaget for
klimatilpasning
2. Kompetanse og kapasitet
3. Nasjonal styring
4. Prioritering og ressurser
5. Samspill mellom sektorer og ulike
forvaltningsnivå
Suksessfaktorer for å få klima på lokal
agenda – fra PLAN, 2012
1. Ekstreme værrelaterte hendelser
2. Observasjoner av endringer i
lokalmiljøet
3. Kontakt og samarbeid med
forskere
4. Ildsjeler - spesielt viktig for å få
tilpasning og fokus på
klimaendringer inn i den lokale
forståelsen
Hvordan kommer du/dere i gang?
Nyttige informasjonskilder og verktøy
Informasjon og veiledning
• Nettportal - www.klimatilpasning.no
– Klima-START og Spørsmål i oppstartsfasen
– Veiledere for klimatilpasning i planlegging og håndtering av havnivåstigning
– Interaktivt kart for temperatur- og nedbørsendringer i 2050 og 2100
– Beste praksis/case-studier
– KlimaGIS
• Kurs, nettsteder, apper
Apper
Klis Miljøstatus -
www.miljostatus.no
Bellonas klimaapp
basert på Klimakur
www.minklimaplan.no
Da er det vel bare å komme i gang med
tilpasningsarbeidet, men…
….ikke glem å kutte utslippene!
Takk for oppmerksomheten!
top related