valg af billeder til digitalisering og netpublicering

Viktig og vakkertutvalgsprinsipper for fotografi

LFF-seminar, Odense 28.1.2009

Per Olav Torgnesskarseniorrådgiver, ABM-utvikling

problematisere utvalg (hva og hvorfor, styrende prinsipper m.m.)

utvalgsprosessen

utvalgskriteriene

Hvem er ABM-utvikling?

statens senter for arkiv, bibliotek og museum

statlig organ/myndighet/direktorat med forvaltnings-, koordinerings- og utviklingsoppgaver

forvalter bl.a. 26 millioner NOK i prosjektmidler

ca. 60 ansatte hvorav 1 på foto

Fotobevaring i Norge

trenivå abm-samarbeid siden 1976

fire nasjonale ansvarsinstitusjoner, samordnet i nasjonalt kontaktmøte

19 regionale ansvarsinstitusjoner

nasjonalt abm-nettverk

regionale nettverk

den finske modellen:

den finske modellen:

det som er viktig...

den finske modellen

det som er viktig...

... og det som er vakkert

hvorfor utvalg?

mengdeproblematikk

digitalisering

profesjonalitet og planmessighet – prioritering!

mengdeproblematikk

ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner

mengdeproblematikk

ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner

stor tilvekst:foto i museum fra 14,5 mill. til 22 mill. på fire år (inkl. Arne Knudsens samling)

mengdeproblematikk

ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner

stor tilvekst:foto i museum fra 14,5 mill. til 22 mill. på fire år (inkl. Arne Knudsens samling)

= 50% tilvekst på fire år!

digitalt skapt materiale ikke medregnet

Redaktører av «Platekroken» i Hamar Stiftstidende, Elisabeth Nordrud og Per Bøe Bækkevold. Hamar, september 1959. Foto: Egil M. Kristiansen.

Vi må prioritere...

Vi må prioritere

hva vi bevarer

hva vi digitaliserer

i hvilken rekkefølge vi gjør det

Utfordring

hva skal vi prioritere?

hvordan skal vi prioritere?

hvem skal prioritere?

hva er viktig, og hva er vakkert?

Metode

definerte prinsipper for utvalg

definerte kriterier for utvalg

dokumenterte og etterprøvbare prosesser

praktisert i faglig sammensatt forum – ikke av bildearkivaren alene

hva er utvalg?

Fra v: Ukjent, ordfører Erling Audensen, ukjent, rådmann Tore Sannerud. Hamar, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.

hva er utvalg?

en vurdering av et materiales betydning eller verdi i en gitt sammenheng og i forhold til gitte kriterier

formål:

å begrense eller prioritere et materiale, eller behandlingen av det

formålet ikke å prioritere så lite som mulig, men å prioritere riktig

i praksis: aksesjon/innsamling, digitalisering, avhending m.m.

NB!

utvalgsvurderinger alltid kulturelt betinget

må være gjenstand for kontinuerlig kritisk evaluering og utvikling

Ingen eksakt vitenskap

ønsker objektive kriterier, men bruk av subjektivt skjønn

uunngåelig

skjønn må baseres på felles prinsipper og kriterier

skjønn må være faglig basert!

faglig basert skjønn krever bl.a. kompetanse om

fotografiet som estetisk objekt

fotografiets teknologiske utvikling

fotografiets samfunnsmessige rolle og funksjon

Cupfinale mellom Viking og Sandefjord (Vikings første mål). Ullevål stadion, Oslo, 25.10.1959. Foto: Egil M. Kristiansen.

Stavhopp, Bislett stadion, Oslo. Ukjent person, begivenhet og tidspunkt. Foto: Egil M. Kristiansen.

Kretsmesterskap i slalåm. Svennhaugløypa, Brumunddal, 14.2.1960. Foto: Egil M. Kristiansen.

Viktige momenter i utvalgsteori:

det konvensjonelle kontra det kontroversielle sensur (fjerning av kontroversielt materiale, jf. Sarah Palin) representativitet kvalitet abm-institusjoners samfunnsoppdrag maktutøvelse (definisjonsmakt)

Utvalgsteori – tverrsektorielle fellesnevnere

betent materie og mye diskutert problematiserer representativitet og kvalitet utvikling fra subjektivt skjønn til mer objektive utvalgskriterier økt fokus på sammenheng/kontekst (proveniens/funksjon) økt brukerfokus økt fokus på planmessig aksesjons-/samlingspolitikk

(inkl. økt aksept for kassasjon og avhending) men fremdeles vanskelig

Annie Steen, leder av Hamar unge Høyre, på julehandel. Hamar, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.

Utvalgsprosessen

Utvalgsprosessen

de store grep!

utvalgsvurderinger på makronivå

basert på institusjonens mandat/samfunnsoppdrag

oversikt over andre institusjoners bestand og aktiviteter(samordning, dialog)

Utvalgskriterier

Terje Syljuåsen (12 år), Astrid Skaugen (10 år) og Terje Sveadalen (12 år) i Fjellvåken 4H. Ringsaker, 22.8.1959.

utvalgskriterier

formulert som spørsmål

totalt 21

må vurderes samlet –

positivt svar på ett kriterium er normalt ikke tilstrekkelig

vekting av kriteriene vil variere

utvalgskriterier

delt inn i seks grupper:

hver gruppe med 2-5 kriterier/spørsmål med kommentarer/

forklaring

utvalgskriterier

1. Institusjonens mål og prioriteringer

(materialets forankring i institusjonens mandat, måldokumenter og samlingspolitikk)

Er materialet forenlig med institusjonens mål og prioriteringer?

Representerer materialet relevant tilvekst til eksisterende samling?

utvalgskriterier

2. Dokumenterende kriterier(materialets anvendelighet og verdi som kulturhistorisk kildemateriale)

I hvilken grad dokumenterer fotografiene opphavspersons/arkivskapers virksomhet?

I hvilken grad dokumenterer fotografiene opphavspersons/arkivskapers omverden?

I hvilken grad dokumenterer fotografiene en historisk periode eller endring

I hvilken grad representerer fotografiene spesiell/unik informasjon/dokumentasjon

utvalgskriterier

3. Kildeverdi og proveniens(materialets verdi som kulturhistorisk kildemateriale)

Er fotografienes proveniens og opprinnelige funksjon kjent?

Finnes det dokumentasjon til fotografiene (påskrifter, bildetekster, protokoller e.l.)?

I hvilken grad er materialet ordnet/systematisert?

Er materialet komplett som samling/arkiv eller serie?

utvalgskriterier

4. Kunstneriske/fotohistoriske kriterier(verdi som kilde til fotohistoriens estetiske og teknologiske utvikling)

Er fotografens identitet kjent?

Inneholder fotografiene viktig fotohistorisk informasjon om teknikk og/eller metode?

Er fotografiene fra en periode med få bevarte fotografier?

Representerer fotografiene en viktig fotograf/ gruppe/ sjanger/ konvensjon?

utvalgskriterier

5. Tekniske kriterier(foto-/bildeteknisk kvalitet og konserveringsmessig tilstand/behov)

Er fotografiene originaler eller reproduksjoner?

Hvilken bildetekniske kvalitet har fotografiene (skarphet, eksponering etc.)?

Hvilken fysiske tilstand har fotografiene (inkl. bestandighet, nedbrytningsfare)?

utvalgskriterier

6. Økonomiske kriterier(kostnader og ressursbehov knyttet til forvaltning av materialet)

Hvilke bevarings-/forvaltningskostnader medfører mottak/behandling av fotografiene (konservering, emballering, ordning, utvalg, katalogisering etc.)

Har institusjonen nødvendige ressurser (fasiliteter, kompetanse etc.) til å forvalte fotografiene (kan eventuelt andre institusjoner bidra)?

Er det knyttet opphavsrettslige eller andre begrensninger til bruk av materialet?

Stange SK. Stange stadion, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.

Stange SK. Stange stadion, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.

Utvalg for digitalisering

rekkefølge viktig (jf. ikke på nett = finnes ikke; hvilke samfunnsgrupper, miljøer, fenomener, historier blir synliggjort?)

bruksfokus viktig, men også problematisk

ressurser viktig (kvalitet, katalogisering, tilgjengeliggjøring, langtidslagring m.m.)

planmessighet og samordning

utvalgskriterier for digitalisering

ABM-utviklings generelle digitaliseringskriterier

verktøy i abm-institusjoners digitaliseringsvurderinger

omfatter alle dokument-, objekt- og medietyper inkl. kataloger

utvalgskriterier for digitalisering

formulert som spørsmål (totalt 9) med forklarende tekst

samlet vurdering nødvendig– positivt svar på ett kriterium er normalt ikke tilstrekkelig

utvalgskriterier for digitalisering

definert mål for digitalisering viktig!

legger føringer for bruk og vekting av kriteriene

mål for digitalisering bør– defineres i dialog med viktige brukermiljøer– ses i sammenheng med mål for institusjonen, regionen og/eller feltet

Utvalgskriterier for digitaliseringgenerelle kriterier

1. Har materialet spesiell interesse eller relevans i forhold til institusjonens mandat, mål og prioriteringer?

– eksempelvis geografisk og/eller tematisk

2. Har materialet spesiell kildeverdi, innholdsmessig, kunstnerisk og/eller teknisk verdi?

– f.eks. at materialet dokumenterer viktige hendelser, epoker, endringer, fenomener eller livsløp

Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk

3. Kan materialet gjøres allment tilgjengelig etter digitalisering og katalogisering?

– ofte juridiske forhold (opphavsrett og personvern) eller annen klausulering

4. Hvilke brukere vil ha nytte av at materialet digitaliseres?

– både eksisterende og potensiell framtidig bruk– NB! kan sementere eksisterende bruksmønstre

Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk forts.

5. Vil digitalisering ha bevaringsmessige fordeler eller ulemper?

– skaderisiko vurdert opp mot bevarings- og formidlingsmessige fordeler ved digitalisering

6. Er lignende materiale digitalisert tidligere?

– er f.eks. materialets emne, sjanger, tidsperiode e.l. allerede tilfredsstillende dekket av annet digitalisert materiale?

Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk forts.

7. Vil materialet kunne inngå i flere ulike digitale tjenestetilbud internt og/eller eksternt?

– f.eks. utnyttelse av brukspotensial i flere ulike sektorer parallelt (abm, utdanning, reiseliv etc.)

Utvalgskriterier for digitaliseringøkonomiske kriterier

8. Er digitalisering kostnadssvarende i forhold til digitalisering av annet materiale?

– gir f.eks. ressursinnsatsen brukerne et anvendelig resultat innen rimelig tid?

9. Er det mulig å sikre langsiktig bevaring av og tilgang til det digitale materialet etter digitalisering?

– finnes f.eks. rutiner, teknologi og kompetanse for sikker digital langtidslagring?

Åpning av Minnesund veikro. Datering og personer ukjent. Foto: Egil M. Kristiansen.

Åpning av Minnesund veikro. Datering og personer ukjent. Foto: Egil M. Kristiansen.

Til diskusjon:

samfunnsoppdrag: offentlige a, b og m forvalter samfunnets felleseie; publikum skal gis tilgang når loven gir adgang!(?)

vannmerkede skjermbilder, eller rene trykkefiler?

gratis fildeling eller betalte tjenester (bildesamlingene abm-institusjonenes melkeku?)

Sluttappell:

kritisk refleksjon og diskusjon!

erfarings- og kunnskapsbasert skjønn!

systematiske og transparente utvalgsprosesser basert på definerte prinsipper og kriterier!

noe er viktigere enn noe annet!

http://www.abm-utvikling.no/

Bilsakkyndig Georg Johannessen gratulerer Lise Christiansen med bestått førerprøve. Hamar, 30.10.1959.