anne b. ragde: bondejenta og melkespannet
DESCRIPTION
Æsops fabler 8TRANSCRIPT
© 2016 Kagge Forlag AS Illustrasjoner og design: Bendik KaltenbornIllustrasjonsagent: byHandsPapir: Amber Graphic 150 gBoka er satt med Berthold Akzidenz GroteskRepro: Løvaas Lito ASTrykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-1806-6 Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo
www.kagge.no
– Æsj! ropte bondejenta.
Kua hadde dasket henne med halen.
Kua ville bare vifte bort plagsomme fluer, men
traff jenta midt i fjeset. Litt av bæsjen til kua hang fast
ytterst på haletippen. Hun tørket av seg på forkleet.
– Æsj ...
Hun var sur fra før av. Nå ble hun enda surere.
Hun likte ikke å melke de fire kuene på bonde-
gården. Noe så kjedelig! Det tok ganske lang tid å
– Æsj! ropte bondejenta.
Kua hadde dasket henne med
halen.
Kua ville bare vifte bort plagsomme
fluer, men traff jenta midt i fjeset.
Litt av bæsjen til kua hang fast
ytterst på haletippen.
Hun tørket av seg på forkleet.
– Æsj ...
Hun var sur fra før av.
Nå ble hun enda surere.
Hun likte ikke å melke de fire kuene
på bondegården.
Noe så kjedelig!
Likevel måtte hun gjøre det hver
morgen og hver kveld, hver eneste
dag og hver eneste uke, hele året
gjennom.
Det tok ganske lang tid å sitte der på
krakken med pannen lent inn mot
kumagen og dra i spenene så melken
kom ut av juret og ned i bøtta.
Etterpå måtte hun gå inn til
markedsplassen med melken.
Det var nesten enda kjedeligere,
det var langt å gå.
Om morgenen steg sola stadig
høyere på himmelen. For hvert
skritt hun tok, ble det varmere og
varmere, og svetten rant nedover
ryggen.
På kveldsturene var det nesten blitt
mørkt før hun kom hjem igjen, og
jenta var redd for mørket. Hun var
redd for rever og ulver og edder-
kopper som likte seg best når sola
var gått ned.
Det var ingen vits i å si nei. For
jenta var bare femten år gammel
og det var moren hennes som
bestemte alt.
– Jeg gleder meg til å bli gift,
hvisket jenta inn mot kumagen
mens hun melket. – Da kan jeg
flytte hjemmefra og gjøre som jeg
vil selv.