article om galabuzi ullevaal nytt 8 06 lavoppl

ULLEVÅLULLEVÅLNYTT

Ullevål universitetssykehus nr. 8, 2006

Unge diabetikerehar økt dødsrisikoside 3

Oppdrag Midtøstenside 4

Fargerik kunstgavefra Ullevål-ansattside 21

Flere lever bedre medkreftTema: Nytt kreft- og isolatsenterside 6-15

Unge diabetikerehar økt dødsrisikoside 3

Oppdrag Midtøstenside 4

Fargerik kunstgavefra Ullevål-ansattside 21

Flere lever bedre medkreftTema: Nytt kreft- og isolatsenterside 6-15

2 ULLEVÅL NYTT 8-06

5. oktober 2006 markerer en mile-pæl i sykehusets historie: Kreft-og isolatsenteret åpnes. Åpningenav et nytt og moderne bygg blir iseg selv en gledelig begivenhetsom en kjærkommen kontrast tilUllevåls til dels slitne bygnings-masse. Men nybygget markererogså, og det er langt viktigere, enmedisinsk framtidssatsing til gledefor våre pasienter.

Realiseringen av Kreftsenteret blirhelt sentral i Ullevåls strategiskesatsing på kreftbehandling, i til-legg til andre satsingsområdersom akuttmedisin, traumebe-handling og behandling av øye-sykdommer. Senteret vil med toppmoderne utstyr og gode og funk-sjonelle fasiliteter kunne tilby denmest moderne behandling somfinnes, både innen strålebehand-

ling, medikamentell behandlingog lindrende behandling.Behandlingen skal gis i en tryggatmosfære preget av helhetligomsorg for pasienter og pårø-rende, lover avdelingens ledelse.Og det er en sympatisk og riktigambisjon å ha for den framtidigekreftbehandlingen ved Ullevåluniversitetssykehus.

Det har vært kritikk underveismot at behandlingskapasiteten pådette området blir økt. Den viløke mer enn behovet skulle tilsi,har noen hevdet. Det synes over-bevisende dokumentert at vi i detnye Kreftsenteret får et behand-lingstilbud det vil være behov for.Krefthyppigheten vil øke frammot år 2020, og utviklingen avkreftbehandlingen, med bedremuligheter både til å helbrede og

å forlenge liv, tilsier at kapasite-ten må økes.

Isolatsenteret vil bli tatt i bruknoe senere, men vil også være enkjærkommen tilvekst i lys av depandemiske truslene som er teg-net opp.

Det har vært en lang vei motmålet. Planleggingen startet alle-rede i 1997-98. Byggevedtaket bleførst gjort i Oslo Bystyre, og ettersykehusreformen av styret i HelseØst. Nå står det ferdig, levert itide og trolig innen budsjettram-mene. Det kan forventes mangegodord til Rolf Kåresen vedåpningen.

Gledelig er det også at KongHarald har sagt seg villig til ååpne bygget.

Øystein Singsaas.

Kreftsykehuset Ullevål

Kommunikasjonsdirektør

ULLEVÅLNY

TT

Onsdag 13. september bleden nye ambulansestasjo-nen i Prinsdalen åpnet.Dette er den tredje perma-nente stasjonen i Oslo, itillegg til Smestad ogSentrum. For Søndre Nord-strand beregner man enreduksjon i responstid påmellom 8 - 10 minutter påkjøring etter åpningen avden nye stasjonen.

Tor Berge, styreleder ved Ullevål uni-versitetssykehus, stod for den offisi-elle åpningen. I åpningstalen under-streket han at Ullevål har en suverenposisjon i Norge som akuttmedisinskspydspiss.

Han viste til både det aktive forsk-ningsmiljøet som Prehospital divisjoner en sentral del av, og den store bred-den i det akuttmedisinske fagmiljøet.Han pekte på at desentraliseringen avambulansetjenesten i Oslo nettopp eret resultat av forskning som blantannet viser betydningen av å redusereresponstiden.

Fornøyde ansatte foran den nye ambulansestasjonen. (Foto: Anders Halden)

Ambulansestasjon åpnet i Prinsdalen

nr. 8, 2006

Bedriftsavis utgitt avUllevål universitetssykehus

Postadresse:0407 OsloBesøksadresse:Kirkeveien 166

Ansvarlig redaktør:Øystein Singsaas

Redaktør:Marianne MossE-mail: [email protected].: 22 11 79 88 /

92 46 61 88Fax: 22 11 85 20

I redaksjonen:Alf T. BøhlerGro WarholmRune M. Akselsen

Annonsesalg:Ekjord Marketing ASwww.ekjordmarketing.noTlf.: 22 06 61 30

Grafisk produksjon: Merkur-Trykk ASPostboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo

Forsidebilde: På det nye Kreft-senteret får pasientene moderneog framtidsrettet behandling.Foto: Alf T. Bøhler

FORSKNING

ULLEVÅL NYTT 8-06 3

Unge med type 1-diabe-tes har betydelig høyererisiko for å dø av hjerte-og karsykdommer før deblir 40 år – sammenlignetmed unge uten diabetes.Det viser en ny studiegjort ved Ullevål univer-sitetssykehus.

Tekst og foto: Gro Warholm

– Resultatene understreker at diabetes fortsatt er ensvært alvorlig sykdom. Det er viktig at unge diabe-tikere følges nøye opp, sier Geir Joner, assisterendeavdelingsoverlege ved Barnemedisinsk avdeling.

Økt risikoEt utvalg av cirka 2.000 dia-betespasienter er blitt fulgt i24 år via Nasjonalt medi-sinsk kvalitetsregister forbarne- og ungdomsdiabetesved Ullevål universitets-sykehus. Nyoppdagede til-feller av diabetes hos per-soner under 18 år registrereslandsomfattende. Registe-ret gir et godt grunnlag forforskning på behandlings-kvalitet og langtidsresul-tater.

En ny studie – gjennomført av barnelege og dok-torgradsstipendiat Torild Skrivarhaug – viser at ungemed type 1-diabetes har fire ganger høyere total-dødelighet enn unge uten diabetes, og hele 20ganger høyere risiko for å dø av hjerte- og karsyk-dommer før de har blitt 40 år. Den økte risikoen for

å dø av hjerte- og karsykdommer gjelder også forkvinner.

– Det er imidlertid små tall som må tolkes medvarsomhet, understreker Joner.

Et balansert livPasienter med type 1-diabetes måler blodsukkeretsitt selv og tar insulin flere ganger daglig, slik atblodsukkeret skal holde seg under et visst nivå. Barnog unge med diabetes må leve et mer kontrollert livenn sine jevnaldrende, for å kunne ha kontroll påblodsukkernivået sitt. Både antall måltider, mengdemat, type mat, fysisk aktivitet, alkohol og psykiskepåkjenninger påvirker blodsukkeret.

– De aller fleste ungdommer går gjennom et enfase med ”ungdomsopprør” Og da passer en tvangs-trøye som diabetes dårlig. Familiens evne til å levemed diabetes, og til å takle utfordringene, spillerogså en rolle for resultatet av behandlingen, sierJoner.

Aggressiv behandlingSom en følge av resultatene fra denne og andre stu-dier, diskuteres det i fagmiljøet om pasienter medspesiell risiko for komplikasjoner bør ha meraggressiv behandling.

– Det betyr strengere krav til blodsukkerregule-ring, og å legge blodsukkeret på et lavere nivå.Lavere gjennomsnittsblodsukker medfører risiko forlavt blodsukker, såkalt føling, som også er ugunstig.Det dreier seg altså om å finne den rette balansen,sier Joner.

Joner understreker at man må vurdere om ungepersoner med diabetes bør bli sjekket for risiko-faktorer for hjerte- og karsykdommer – blant annetforstyrrelser i lipider og blodtrykk – i yngre alderenn det som har vært vanlig hittil. Det kan væreaktuelt å starte med medikamenter mot forhøyetblodtrykk og lipidforstyrrelser langt ned i ungdoms-alder.

En gruppe ledet av Knut Dahl-Jørgensen har nåstartet en ny studie på tidlige tegn til hjertekarsyk-dom hos unge diabetikere.

Geir Joner, assiste-rende avdelingsover-lege ved Barnemedi-sinsk avdeling.

Barn og unge med diabetes bør være fysisk aktive. Mye fysisk aktivitet reduserer behovet for insulin.

Unge diabetikere har høy dødsrisiko

• antall diabetestilfeller hos barn økte med 25prosent fra 1999 til 2003?

• diabetes er en av de hyppigst forekommendekroniske sykdommene hos barn?

• diabetikere har for mye sukker i blodet sitt?

• riktig mengde insulin gir riktig blodsukkernivå?

• omtrent 2.000 barn har type 1-diabetes iNorge?

• omtrent 25.000 nordmenn har type 1-diabetes?

VISSTE DU AT…


De liker å være der detskjer. Og de liker å ytemye på kort tid. Det varderfor ikke noe problemfor Ullevål universitets-sykehus å sende av gårdetre team til Midtøsten påkort varsel.Tekst: Gro Warholm

Helse Øst har gitt Ullevål universitetssykehus ansva-ret for å lede større regionale og internasjonale opp-drag, der det er behov for medisinsk hjelp til nord-menn i krise. Det betyr at sykehuset også haddeansvaret for å gi medisinsk oppfølging til nordmennsom ble evakuert fra krigsområdene i Libanon i som-mer.

– Oppdraget i Midtøsten bekrefter at staben vårhar evne til å gjennomføre også internasjonale opp-drag på en god og profesjonell måte. Folk stilte opppå meget kort varsel – med god støtte fra avgivendeavdelinger og fra familiene sine. Alt ble forberedt i roog orden. Det var utrolig flott å få oppleve ogsådenne siden ved sykehuset, sier Tove Strand, admi-nistrerende direktør ved Ullevål universitetssykehus.

Fredag 14. juli, klokken 20:53, fikk Prehospitaldivisjonen oppdraget – som kom fra Utenriks-departementet (UD) via Helse Øst og sykehusetsdirektør. Det var midt i ferietiden, akkurat som undertsunamien i 2004. I tillegg var det altså helgeavvik-ling ved sykehuset.

– Det gikk forholdsvis greit å sette sammen tea-mene. Det gikk også greit å få pakket utstyret, og å

dekke alle vaktene som ble ledige her hjemme.Ansatte på ferie ringte uoppfordret for å tilby sinhjelp. Jeg er svært fornøyd med den velviljen folkviste, sier Arild Østergaard, direktør ved Prehospitaldivisjon.

DamaskusAllerede lørdag ettermiddag var det første teametklart til å reise – med alt av tøy og utstyr pakket.Søndag morgen klokken 04:30 fikk teamet en opp-datering om situasjonen i Midtøsten i Utenriks-departementet, som også hadde et chartret fly klart.Deretter dro teamet – sammen med politi og perso-nell fra UD – til Damaskus i Syria.

– Det første vi gjorde var å gi medisinsk hjelp til27 nordmenn, som skulle være med flyet vårt videre.Enkelte hadde behov for medisiner. Noen av dem varpreget av det de hadde opplevd. De hadde blitt skuttpå, og var nær ved å bli truffet. I tillegg hadde de settnaboer i Libanon bli skutt, sier Terje Strand, somledet det første teamet. Han er til daglig avdelingssjeffor Luftambulanseavdelingen i Prehospital divisjon.

Teamet etablerte flykningemottak i ambassadere-sidensen i Damaskus. De gjorde klart til innkvarte-ring i ambassadebygningen og i telt utenfor. Noenevakuerte kom med busser, mens andre tok seg tilambassaden på egen hånd. Etter tre dager ble team Ierstattet av team II, ledet av Jan Erik Nilsen. Til sam-men 317 nordmenn ble evakuert fra Damaskus.

Mangel på søvn– De evakuerte var svært slitne.Mange hadde ikke sovet på fleredøgn. Det første vi gjorde var åavklare folks helsetilstand.Deretter måtte vi avgjøre hvemsom skulle få reise med førstefly, som skulle gå allerede nestemorgen, sier Strand.

Tre personer i Ambulanseavdelingen jobbethjemmefra med etterforsyning, slik at teamenehadde tilgang på det medisinske utstyret de trengte.Teamene hadde for eksempel veldig god nytte av småwalkietalkier, slik at de kunne kommunisere medhverandre på fulle flyplasser og andre steder utenmobildekning.

– Ingen av oss sov mer enn et par timer de førstedøgnene. Arbeidet var hektisk, og det var ofte behovfor å improvisere. De fleste i teamet kjente hverandrefra før, noe som er en stor fordel i slike situasjoner,sier Strand.

Kaotisk på KyprosEt tredje team ble sendt til Kypros, hvor de tok i motpersoner som ble evakuert med båt fra Beirut.Teamet på Kypros tok i mot rundt 250 nordmenn. Itillegg hjalp teamet rundt 350 dansker.

– Vi tok i mot folk etter hvert som de kom, ogsjekket helsetilstanden både somatisk og psykisk.Alle var slitne, men de færreste trengte tilsyn. Noenhadde reist fra medisinene sine, og trengte nye medi-siner, sier Anders Gaasland, lege ved Psykiatrisklegevakt.

Noen i teamet fikk ikke-medisinske oppgaver –for eksempel med å bistå UD og politi med å skaffemat og drikke, registrere pass eller hjelpe folk på rik-tig buss.

– Tilstanden var kaotisk, med tusenvis av flyk-ninger, men det er givende å jobbe under slike for-hold. Det er fint å kunne yte mye på kort tid, sierGaasland.

Ullevåls ansvarUllevål universitetssykehus har fått et særlig ansvarfor å lede de samlede helseressursene i Helse Øst vedhendelser som rammer hele eller store deler av regio-nen – eller flere regioner (se Helse Østs beredskaps-plan på internett). I neste instans er det Prehospitaldivisjon som har ansvar for å etablere utrykningste-am for nasjonale eller internasjonale katastrofer, slikdet er beskrevet i Ullevåls beredskapsplan.

Det er ofte aktuelt å involvere personell fra andreinstanser inn i teamene. Denne gangen samarbeidetsykehuset med Norsk Luftambulanse, Aker universi-tetssykehus og Diakonhjemmet sykehus.

Flyktninger som ikke reiste videre umiddelbart, fikk sove i dette teltet utenfor ambassaden.

Oppdrag Midtøsten

Terrassen i ambassadebygningenble til kontor. Her er represen-tanter fra både team I og team II.

Senter for samhandlingog prosessforbedring påUllevål har fokus påbedre samarbeid mellomspesialisthelsetjenestenog kommunehelse-tjenesten. Målet er å gipasientene et helhetlighelsetilbud.

Tekst: Rune M. Akselsen

– Vi står overfor store utfordringer når det gjelder åsamhandle på tvers av helsetjenestetilbud, og det erbehov for å lage systemer og rutiner for samhand-ling for å bedre pasientilbudet. Dette er et nasjonaltsatsningsområde, og det er mange offentlige doku-menter som legger føringer for dette arbeidet. Sen-ter for samhandling og prosessforbedring har enstøttende funksjon overfor divisjonene på Ullevål ogbydelene i Ullevål sektor. Vi bruker vår kompetansei forhold til prosjektorgani-sering og prosessforbed-ring, og hjelper partenemed å jobbe systematiskmed ulike typer forbed-ringsmetodikk i en styrtprosess som bringer resul-tater. Det handler om åskape resultater somdirekte kommer pasientenetil gode, sier SigridAskum, samhandlingsdi-rektør ved Ullevål univer-sitetssykehus.

Sikrere helsetjenestetilbudMange pasienter møter flere helsetjenesteytere og -enheter. Samhandling dem i mellom fungerer ikkealltid på best mulig måte og informasjonsutveks-lingen kan være mangelfull. Dette kan føre tilunødig arbeide og være til fare for pasienten.

– Vi jobber for å bli bedre på dette området, fordivi skal kunne tilby pasientene et sikkert helsetjenes-tetilbud. Skal dette være mulig er samhandling kjer-neområdet, og vi må se det totale helsetjenestetil-budet som en helhet. Vi har nødvendigvis ikkesamme oppfatning av vår virksomhet som pasien-tene. De ser oss som et system, mens vi tenderer til

kun å se vår egen del av helheten. Senteret organise-rer derfor forbedringsarbeide for grupper og virk-somheter som vil utvikles sammen med andre for åoppnå god samhandling og pasientflyt. Fokuset herer pasientenes behov, sier Askum.

Ansvaret for å lykkes med de gode pasientbe-handlingsoppleggene ligger i linjeledelsen i sykehu-sets divisjoner. Mange divisjoner er derfor i gangmed ulike prosjekter som blant annet vil bedre sam-handlingen med kommunehelsetjenesten. Men for åfå et forpliktende samarbeid må partene ha en møte-plass som er formalisert.

– Vi har nå to samarbeidsfora. I Samarbeids-forum I, som ledes av Tove Strand, administrerende

direktør ved Ullevål, er bydelsdirektørene og divi-sjonsdirektører fra kliniske divisjoner er represen-tert. I Samarbeidsfora II sitter representanter fradivisjonene og bydelene.

Et konkret eksempel på et av samhandlingspro-sjektene, er planene om å opprette en intermediær-post på Ullevål.

– Vi har startet et samarbeide med Oslo kom-mune om å opprette en intermediærpost på sykehu-set. Det er en sengepost som skal drives av kommu-nen, som en spesialisert sykehjemspost med fagligbistand fra Ullevål. Dette vil være en vinn-vinn situ-asjon for både kommunen og sykehuset. Sykehusetfår frigitt senger fra akuttavdelingene, og kommu-nen får flere sykehjemsplasser med aktiv behand-ling. Det overordnede målet er en bedre planlagtutskrivning av pasientene til hjemmet, sier Askum.

PartnerskapsavtaleMange samarbeidsprosjekter strander av ulike årsa-ker når de skal gå fra prosjekt til ordinær drift. Sen-teret ønsker seg derfor en sterkere formell forplik-telse hos partene.

– Vi ønsker å få på plass en partnerskapsavtale,som både spesialisthelsetjenesten og kommune-helsetjenesten må signere. Gjennom en slik avtaleforplikter partene seg til å følge opp og bli enige omblant annet finansiering, hvem som skal ha hvilkeroller, hvilke ressurser som må til, og hvordan mangår fra prosjektfase til driftfase. Denne partner-skapsavtalen, kalt Helsegrep, er Oslo kommunes ogUllevål universitetssykehus sitt virkelig store løftfor å utvikle nye modeller for samhandling, sierAskum.

Senter for samhandling og prosessforbedring harogså regionale oppgaver. Etablering av Regionaltfagmiljø for autisme er et eksempel på dette. Sente-ret samarbeider også med nasjonale og internasjo-nale aktører.


Samhandling skal gi helhetlighelsetjenestetilbud

Senter for samhandling og prosessforbedring skalbidra til å gi pasientene et mer helhetlig helsetilbud.

NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt, en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget): Et av hoved-punktene i denne NOU er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.Bestillerdokumentet 2006: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) sin bestilling til Helse Øst RHF (HØ), dersamhandling er omtalt i et eget kapittel. Nasjonal helseplan 2007-2010: Høringsnotat fra HOD, hvor Strategi for samhandling er et eget kapittel. Samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester/fastlegeordningen og spesialist-helsetjenesten, organisatoriske tiltak: Oppfølgingsrapport av Wisløff-utvalget, fra HOD, juni 2006.Driftsavtale mellom HØ og UUS 2006: Her er samhandling et eget punkt under pasientbehandling som etav helseforetakets ansvar og oppgaver. Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren, Sosial- og helsedirektoratet 2006Helse Øst 2025 - Kvalitetsforbedring gjennom verdibasert endringsledelse: Høringsdokument, juni2006

OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM LEGGERFØRINGER FOR SAMHANDLING

Sigrid Askum, sam-handlingsdirektør vedUllevål universitets-sykehus.

Lindrende team Lindrende team

Fra venstre: Kreftsykepleier Trude Aamotsmo, klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott, overlege Stig Ottesen, sosionom Hilde Ovedia Alquist, spesialsykepleier Wenche Mohr og fysioterapeut Charlotte Bang sørger alle for at pasienten får best mulig oppfølging. (Foto: Alf T. Bøhler)

rundt pasientenAlle disse fagfolkene er med når en kreftpasient får lindrendebehandling. Fokuset er ikke bare på svulsten, men på helemennesket og de nærmeste i sykdomsperioden.

rundt pasientenAlle disse fagfolkene er med når en kreftpasient får lindrendebehandling. Fokuset er ikke bare på svulsten, men på helemennesket og de nærmeste i sykdomsperioden.


For pasienter som vet at de ikke kan bli friske, er detviktig at tiden de har igjen blir så bra som mulig.Mange sliter med store smerter, og smertelindring eren viktig del av behandlingen (se sak side 9). I enslik livssituasjon er det også mange andre problem-stillinger som dukker opp. Hvordan skal resten avfamilien klare seg økonomisk når far eller mor ersyk, hvilke rettigheter har man i en slik situasjon?Eksistensielle spørsmål blir også viktige. Det er der-for et sammensatt team som hjelper disse pasien-tene. Avdeling for lindrende behandling på Ullevålbestår av leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer,sosionom og fysioterapeut. Prest og psykolog blirogså hentet inn hvis det er ønske om det. Alle dissefaggruppene jobber sammen for å gi god hjelp ogoppfølging. I det nye Kreftsenteret har Avdeling forlindrende behandling en egen poliklinikk, palliativtteam, sengepost med 12 senger og kompetansesen-ter-funksjon for Helse Øst. Tidligere har ikke syke-huset hatt egne senger for dette. Tilbudet startet såsmått opp i fjor høst, i påvente av Kreftsenteret.Kompetansesenteret for lindrende behandling bleetablert i 2000. I tillegg til å behandle pasienter,holder de kurs og underviser helsepersonell.

En kamp– Det har vært en kontinuerlig kamp for å få kastetlys over dette fagfeltet. På 1980-tallet snakket vimye om smerter. Nå er vi opptatt av alle dimensjo-ner av lidelsen, ikke bare det fysiske. Vi skal finneårsaken til plagene og finne den rette behandlingen,sier overlege Stig Ottesen ved Avdeling for lind-rende behandling. Pasientene blir forsøkt fulgt oppav den samme legen og sykepleieren ved hvertbesøk på sykehuset, slik at de slipper å stadig måtteforholde seg til nye mennesker. Legene drar også ogbesøker pasientene i perioder hvor de får oppfølgingandre steder enn på Ullevål, blant annet i samarbeid

med Hospice Lovisenberg.Ønsket er at pasientene skalklare seg hjemme lengstmulig.

– Vi jobber med åstyrke tryggheten i hjem-met. I Oslo er kreftdøden,en institusjonsdød. I hoved-staden dør åtte prosent avkreftpasientene hjemme,mens landsgjennomsnitteter 14 prosent. For å kunnevære lenge hjemme krevesdet et godt samarbeid medkommunehelsetjenesten.

Du må ha en engasjert fastlege som kommer påhjemmebesøk, en familie som stiller opp og en godhjemmetjeneste. I tillegg må du være tilknyttet etsykehus som kan gi lindrende behandling ved behov,sier Ottesen. Åpningsdatoen for Kreftsenteret er 5.oktober, og Ottesen er godt fornøyd med at Ullevålnå kan hjelpe mange flere.

NYTT KREFT- OG ISOLATSENTER

Overlege Stig Ottesenved Avdeling for lin-drende behandling.

Best mulig livskvalitetLindrende behandlinggis til pasienter medsykdom som ikke kanhelbredes. De hargjerne kort tid igjen åleve, og behandlingenskal legge til rette forat pasientene ogderes familier får enbest mulig livskvalitet.I det nye Kreftsenteretsom åpner på Ullevål,er dette et satsnings-område.

Tekst: Marianne MossFoto: Alf T. Bøhler

• Behandler pasienter med sykdom som ikke kanhelbredes.

• Lindring av smerter, og tiltak rettet mot psyko-sosiale, sosiale og eksistensielle problemer ermest sentrale.

• Lindrende behandling verken utsetter eller frem-skynder døden.

• Hensikten er å legge til rette for best mulig livs-kvalitet for pasientene og deres familier.

• Består av poliklinikk, palliativt team (team forlindrende behandling), sengepost med 12senger og Kompetansesenter for lindrendebehandling.

FAKTA OMAVDELING FOR LINDRENDE

BEHANDLING


– Før var jeg så dopet ned på smertestillende pillerat jeg ikke klarte å se Dagsrevyen. Nå kan jeg leseaviser og bøker, forteller Ellen Jaer Ødegaard. Hunsitter i en dyp stol, som kan settes i forskjellige stil-linger ved hjelp av elektronikk. Hun retter stolenopp og kommer seg ganske greit ut av den, tar tak igåstolen og går en runde. Tidligere hadde hun såvoldsomme smerte at hun ikke klarte å bevege segnoe særlig i det hele tatt.

– Det var ikke noe liv. Jeg hadde så sterke smer-ter at jeg ikke klarte å gjøre noen ting. Nå har jegkommet meg på bena igjen og har fått humøret til-bake. Det har så mye å si at du kommer i hendendepå et team som er så profesjonelle og dyktige (seside 8). Det gir en utrolig trygghet, sier Ødegaard.Hun har fått tett oppfølging av overlege Stig Otte-sen, onkologisk sykepleier Wenche Mohr, avde-lingssykepleier Rigmor Fjellstad og avdelingslederUlf E. Kongsgaard i Avdeling for lindrende behand-ling på Ullevål. For Ellen Jaer Ødegaard har denstøtte og omsorgen de har vist betydd veldig mye.

Det var i 1995 at det ble oppdaget en svulst iendetarmen. Fem år etter ble hun erklært frisk, mensenere fikk hun sterke ryggsmerter og det ble funneten stor svulst i korsryggen. Sykdommen er ikke såaggressiv, men svulsten presser på nerver slik at hunhar smerter i bekkenet som stråler ned i bena. I løpetat de siste to årene har hun vært innlagt på Ullevål tiganger for å få lindrende behandling.

Nytt liv– Oppfølgingen har vært fantastisk. Jeg har fått etnytt liv med smertepumpe. Jeg slåss fortsatt medsmerter, men det er ikke på langt nær det sammesom før, sier Ødegaard.

Med smertepumpen kan Ellen Jaer Ødegaard

styre en del av smertelindringen selv. I tillegg til denjevne strømmen med smertestillende som hele tidengår inn i kroppen hennes via et spinalkateter, kanhun gi seg selv tre ekstra ”støt” med smertestillendei timen. Ved å trykke på en knapp på maskinen somstyrer mengden, medisinerer hun seg selv etterbehov. Før hun begynte med smertepumpen fikkhun morfin i så store mengder at det ga store bivirk-ninger.

Ga aldri opp– Jeg har prøvd mange forskjellige behandlinger. Endel har ikke virket godt nok på meg. Det tok tid åfinne riktig blanding i smertepumpen og jeg fikk enperiode ubehag av ”støtene”. Men det som har værtså utrolig oppmuntrende er at teamet på Ullevålaldri har gitt meg opp. De har hele tiden trodd at deskal finne et godt behandlingsalternativ. Da smer-tene avtok kjente jeg hvor sliten jeg var, og gjennomAvdeling for lindrende behandling har jeg også fåttgod oppfølging av fysioterapeut som har fått meg påbena og hjulpet meg å trene opp kroppen igjen.

Nå er Ellen Jaer Ødegaard på HospiceLovisenberg etter en periode på Ullevål. Her fårhun pleie og omsorg, men helst vil Ødegaard værehjemme. – Jeg får en veldig fin omsorg her. Detvar teamet på Ullevål som hjalp meg å få plasspå hospicet. Når oppholdet på 14 dager er overregner jeg med å reise hjem. Jeg vil helst klaremeg mest mulig selv. Hjemme får jeg god opp-følging av Fransiscushjelpen og bydelens hjemme-tjeneste, som også har kontakt med fagfolkene påUllevål. All den hjelpen jeg har fått har gitt megviljen til å stå på videre og se at det er viktig ogverdifullt å leve.

Ellen Jaer Ødegaard har fått viljentil å stå på videre etter at hun fikkhjelp ved Avdeling for lindrendebehandling.


Demper smerteneEllen Jaer Ødegaard (60) har en kreftsykdom somlegene så langt ikke har klart å helbrede. Etter flereår med sterke smerter har hun fått et nytt liv medlindrende behandling.



Flere lever bedre med kreftInnen 2020 er det ventet at antallet krefttilfeller viløke med 25 prosent og det totale antallet menneskersom lever med en kreftdiagnose vil øke med 40 pro-sent. Det er flere grunner til at stadig flere får kreft.En forklaring er at vi lever lenger. Det er også noenkreftformer som øker mer enn andre.


– Sannsynligheten for å få kreft øker med alderen.Halvparten av økningen kan vi derfor forklare medat folk lever lenger, sier avdelingsoverlege KjellMagne Tveit.

– Så er det noen krefttyper som øker mer enn detalderen kan forklare. Flere kvinner får lungekreftnå. Årsaken er at stadig flere kvinner har begynt årøyke. Det tar tid før sykdommer utvikler seg, og 10,15, 20 år etter ser vi konsekvensene av dette. Det erogså mange ukjente faktorer til kreftøkningen.Tykktarm- og endetarmskreft blir det mer av. Vi vetikke årsaken nøyaktig. Kreftformen henger sammenmed kosthold, som hvor mye fett og fiber du spiser.Og selv om vi har mye fokus på riktig kosthold iNorge, og hvor viktig det er å spise sunt, så får vi


I det nye Kreftsenteret på Ullevål får pasientene moderne og framtidsrettet behandling.

likevel stadig flere pasienter med kreft i tarmen.Prostatakreft blir det også stadig flere tilfeller av.Denne krefttypen oppdages nå tidligere enn før, for-teller Tveit.

24.000 tilfeller årligHvert år er det på landsbasis rundt 24.000 nye kreft-tilfeller, cirka 9.000 av dem er i Helse Øst. I dennehelseregionen lever rundt 60.000 mennesker med enkreftdiagnose. Tidligere var det gjerne slik at kreft-pasienter som ikke kunne helbredes ofte døde avsykdommen etter relativt kort tid. I dag er det mangemed uhelbredelig kreft som lever lenge med kreft-sykdommen, og en del har forholdsvis god livskva-litet. Behandlingen har blitt bedre. Nye medikamen-ter i form av cellegift og biologiske stoffer holdersykdommen i sjakk, og pasientene får behandling ilang tid. Noen har begynt å kalle uhelbredelig kreftfor en kronisk sykdom.

– Svært mange som lever med kreft, lever godt.Nyere behandling gir ofte lite plager. Vi har fått myebedre kvalmestillende medikamenter som gis vedcellegiftbehandling. Mange forbinder cellegift medvoldsom kvalme etterpå, men slik er det ikke lenger.Strålebehandlingen har blitt mye mer presis. Strå-lene styres mer direkte mot svulsten og man skaderikke vevet rundt svulsten i samme grad som før. Førfjernet man hele brystet ved brystkreft, mens i dagkan 60-80 prosent bevare brystet. Det er viktig åbevare funksjonaliteten og livskvaliteten. Jeg harpasienter som er ute å reiser mellom cellegiftsku-rene. Mange er fysisk aktive. Jeg har jobbet med

kreftpasienter i 25 år, ogopplever at kreftpasientenelever mer intenst enn de avoss som kaller oss friske.De kan feire bryllupsdag engang i måneden, og vet vir-kelig å sette pris på detal-jene og fargene i livet. Iløpet av en måned tror jegat enkelte opplever merenn de fleste av oss rekkerpå ett år, sier Tveit.

Av alle som får kreft idag blir over 50 prosenthelt friske igjen. Kirurgi erfortsatt den viktigste

behandlingsformen for helbredelse av kreft. Kirur-gien har blitt stadig bedre. Et eksempel er helbredel-sesprosenten for endetarmskreft. Den har økt fra 40til 60 prosent etter at kirurgene i Norge startet meden ny endetarmskirurgi i 1993. I tillegg til kirurgiskeinngrep gis det tilleggbehandling som strålebehand-ling, cellegift og andre medikamenter før eller etteroperasjon.

KreftsenteretMed det nye Kreftsenteret på Ullevål venter man atbehandlingskapasiteten skal bli god nok i åreneframover. I løpet av de neste en til to årene dobleskapasiteten sammenlignet med 2004-nivå. Antallstillinger økes fra cirka 150 i Onkologisk avdeling i

2005, til 300 stillinger i Kreftsenteret i 2007. Dagligvil rundt 350 dagpasienter få behandling ved Kreft-senteret, i tillegg til pasientene som er innlagt påsengepostene.

– Både for pasienter og ansatte blir det en ny ogbedre hverdag i det nye Kreftsenteret, sammenlignetmed den trange og ”overbefolkede” onkologiskeavdelingen ved sykehuset. Vi venter å bli i stand tilå gi pasientene vi har ansvaret for behandling medgod kvalitet. Det blir romsligere og triveligere for-hold for alle, forteller Tveit.

Kreftsenteret er for pasienter både fra Oslo ogfor pasienter fra Helse Øst som har behov for merspesialisert behandling enn hva de får på sitt lokal-sykehus, slik som strålebehandling, avansert medi-kamentell behandling og spesialisert lindrendebehandling (se egen sak side 8 og 9). Mye av kirur-gien gjøres på lokalsykehusene, men kompetansener etter hvert samlet på stadig færre steder. Antalletsteder som opererer brystkreft er for eksempel hal-vert i forhold til for ti år siden, fordi man har sett atdet er viktig å ha eksperter på området, og at spiss-kompetanse er viktigere enn at alle lokalsykehuskan utføre slike operasjoner. De kirurgiske avde-lingene ved Ullevål utfører en stor del av den spe-sialiserte kreftkirurgi i Helse Øst.

Forskning er en viktig del av arbeidet som fore-

går på Kreftsenteret, og det satses spesielt på bryst-kreft, mage-tarmkreft og lindrende behandling.

– I framtiden mener vi behandlingen vil blir styrtav laboratorieundersøkelser av den enkelte pasientsgenetiske uttrykk. Kartlegging av pasientens gen-profil kan hjelpe legene å finne fram til den rettebehandlingen, sier avdelingsoverlege Kjell MagneTveit.


• Kreftsenteret åpner i et nytt bygg på Ullevålden 5. oktober 2006.

• Cellegift, dagbehandling: Behandlingskapasite-ten økes fra 6.000 til 10.000 pasientframmøteri året.

• Strålebehandling: Senteret har i løpet av 2007seks moderne strålemaskiner og behandlings-kapasiteten øker fra 25.000 til 40.000 pasient-frammøter i året.

• Egen avdeling for lindrende behandling• Totredjedeler av kreftpasientene i Helse Øst,

med behov for spesialkompetanse, vil få behandling på Ullevål universitetssykehus.

• Kreftsenteret er med å sikre at behandlings-kapasitet er tilstrekkelig i årene framover.

FAKTA OM KREFTSENTERET


– Svært mange somlever med kreft, levergodt, sier avdelings-overlege Kjell MagneTveit.

Det nye Kreftsenteret er åpent fra 5. oktober.

– Den nye Opptrekksenheten representerer det mestmoderne produksjonsanlegget for cytostatika iNorge per i dag, sier Dag Haugedal, kvalitetslederved Ullevål sykehusapotek.

Opptrekksenheten flytter over til det nye Kreft-og isolatsenteret, når dette tas i bruk i løpet av høs-ten. De ansatte ved apoteket på sykehuset ser fremtil å flytte ut av de umoderne og trange lokalene derenheten befinner seg i dag.

– Behovet for nye lokaler skyldes flere forhold.Det er rett og slett ikke plass nok i de gamle loka-lene. I tillegg er omfanget av cytostatikaproduksjo-nen nå i ferd med å bli så stor, at det stilles streng-ere krav fra myndighetene med hensyn til hvor oghvordan produksjonen foregår. Dette innebærer atStatens legemiddelverk må gi nødvendig tillatelse tildenne produksjonen - såkalt tilvirkertillatelse. Apo-teket har den spesialkompetanse som kreves for åoppnå dette, og i skrivende stund jobbes det intenstmed utarbeidelse av rutiner og nødvendig dokumen-tasjon for å kunne ta i bruk de nye, avanserte loka-lene, sier Reidun Ree, produksjonsfarmasøyt, vedsykehusapoteket.

Strenge renhetskravCytostatika er en fellesbetegnelse på legemidlersom brukes i kreftbehandling. Cellegift eller kjemo-terapi er andre betegnelser på cytostatika. Dette ersterile legemidler som skal settes rett inn i blodet påpasientene. Produksjonen må derfor oppfylle sværtstrenge krav når det gjelder renhet.

– Før enheten kan tas i bruk går Statens legemid-delverk igjennom lokalene. Alle dokumenter i for-hold til planlegging, gjennomføring, og byggepro-sess blir gjennomgått. Vi må også legge ved enomfattende dokumentasjon på testing av lokalene ogpå hvordan produksjonen vil bli utført. Blant annetmå vi gjøre omfattende tester for å måle mikrobio-logisk kvalitet av luften og antall partikler i luften.Kravene til renhet er faktisk strengere enn for ope-rasjonsrom, sier Haugedal.

De strenge retningslinjene medfører at mye avutstyret og interiøret må spesiallages. Da går ogsåkostnadene i været.

– Man estimerer med at et kvadratmeterprisenpå et slikt lokale ligger på rundt 100.000 kroner, sierHaugedal.

Sikkerhet mot forurensingLegemidlene som brukes ved produksjon av cyto-statika kan, om de håndteres feil, gi skader og værehelseskadelige. Derfor er det viktig å ha lokaler,arbeidsutstyr og rutiner som sikrer at verken miljøet,ansatte eller pasientene utsettes for uønskede effek-ter. Blant annet er ventilasjonen regulert slik at detikke skal komme luft fra produksjonslokalene og uti områdene rundt. Selve produksjonen foregår i spe-sialbenker.

– Medisinene fraktes fra produksjonslokalet ogut i sykehuset. Hvis det da er cytostatika utenpåposene, så forurenser vi miljøet eller personene somhåndterer cytostatikaposene. Sikkerhet ved produk-sjon og håndtering er viktig og noe vi fokuserersterkt på, sier Ree.

Den nye Opptrekksenheten på Kreftsenteret villevere cytostatika både til poliklinikken og senge-postene. Det vil jobbe rundt ti personer i lokalene,og flere ansatte ved Ullevål Sykehusapotek vil rul-lere ved enheten.



Kapasiteten for produk-sjon av cytostatika (cellegift) til kreft-pasienter øker når detnye Kreftsenteret påUllevål står ferdig. I den såkalte Opptrekks-enheten, vil Ullevålsykehusapotek kunneprodusere opptil 25.000poser med cytostatikaper år.


Øker produksjonenav cellegift

Dag Haugedal, kvalitetsleder, og Reidun Ree, produk-sjonsfarmasøyt, ved Ullevål sykehusapotek. (Foto: Rune M. Akselsen)

Cristel Myrvold, apotekteknikker (t.v.) og Jenan Jemaa, farmasøyt, i den gamle Opptrekksenheten. Lokalene herer både umoderne og trange. (Foto: Rune M. Akselsen).

Utplassering av PC-terminaler vedsykehussengene, skal bidra til å gipasientene ved Ullevål universitets-sykehus et bedre tilbud og et trive-ligere opphold ved sykehuset.


Terminalene gir pasientene tilgang tilen rekke digitale tjenester som inter-nett, TV, og radio. Men terminalen girogså nye muligheter til å formidlepasientinformasjon, og pasienten selvkan kommunisere med personellet viaterminalen.

– Tidligere i år inngikk Ullevål enavtale med Intelecom og Hospital IT,for levering av 87 pasientterminaler.Disse skal i første rekke utplasserespå det nye Kreft- og isolatsenteret,som åpner i oktober i år. Senere vildet være aktuelt å utplassere pasient-terminaler også ved andre avdelingerpå sykehuset, sier Emmanuelle Vrål-stad, prosjektleder ved Konsern-IT påUllevål universitetssykehus.

Pasientterminalen består av enskjerm som blir montert ved sengene.

Gjennom å trykke på en enkel menypå skjermen, kan pasienten velgemellom en rekke ulike digitale tjenes-ter.

Du kan blant annet surfe på inter-nett, sjekke e-mail, se på TV, høre påradio, lytte til lydbok, og ringe gratisvia IP-telefon. Du kan også koble tilDVD, spillkonsoll og MP3-spiller tilterminalen. Systemet er fleksibelt,slik at man kan legge til stadige fleredigitale tjenester etter hvert som disseforeligger.

Terminalen kan deles inn i tre bru-kergrupper; barn, ungdom og voksne.Brukergruppen defineres før termina-len tas i bruk, slik at tjenestene blirbest mulig tilpasset brukeren.

PasientinformasjonVed siden av å åpne for underhold-ning, er pasientterminalene også ut-viklet for å bidra til å bedre pasientin-formasjonen og kommunikasjonenmellom helsepersonellet og pasienten.

– På sikt vil det kunne opprettesegne informasjonssider på termina-len, der pasient og pårørende kan få

generell informasjon om sykehuset,hvilke tilbud som finnes, hvilken ser-vice du kan forvente, i tillegg til spe-sifikk informasjon om pasientenssykdomssituasjon. Pasienten vil etterhvert også kunne sende enkle beskje-der til personalet via terminalen, sierVrålstad.

Pasientterminalene er utviklet av

det norske IT-selskapet Hospital IT,som har spesialisert seg på IT-løs-ninger for informasjon, kommunika-sjon, underholdning og integrasjonmot fagapplikasjoner til helsesekto-ren. Rammeavtalen som Ullevål nåhar inngått åpner for at den enkelteavdeling ved sykehuset kan kjøpe ter-minaler gjennom egne budsjettmidler.


Pasient Turid Frisvold prøver ut den nye pasientterminalen, som er å finne ved allesenger i det nye Kreft- og isolatsenteret. (Foto: Alf T. Bøhler)

Kravene til renhet i den nye Opptrekksenheten er strengere enn for operasjonsrom. (Foto: Dag Haugedal).

Digital hverdag fra sykehussengen

Opptrekksenheten produserer cytostatikakurer(cellegiftkur/kjemoterapi) som kreftpasienter fårsom behandling mot sykdommen sin. I den nyeenheten i Kreftsenteret, kan det produseres opptil25.000 poser cytostatika i året.

Hvordan skjer produksjonen?• Legen sender en bestilling til Opptrekksenheten,

på en kombinasjon av legemidler som pasientenskal ha i kuren sin. En cytostatikakur kan beståav en eller flere poser cytostatika.

• På Opptrekksenheten gjøres det en farmasøytiskkvalitetssikring av dosenivået som er bestilt, iforhold til det som er definert i kurdefinisjoner.

• Opptrekksenheten lager arbeidsdokumenter forden kuren de lager for den enkelte pasient, forå kunne dokumentere alt det de gjør. All pro-duksjon blir kontrollert av minst to ansatte vedenheten.

• Når pasientens cytostatikakur er ferdig, bringesden direkte til pasienten, som venter på polikli-nikken eller på sengeposten.

• Produksjonen går raskt; fra legen gjør sin bestil-ling og til kuren er ferdig produsert og pasien-ten mottar den, går det rundt 30 minutter.

HVORDAN JOBBEROPPTREKKSENHETEN?



Styrker infeksjonsmedisinsk behandlingGjennom det nye Isolatsenteret på Ullevål, er sykehuset rustet til å ta imotpasienter med de alvorligste infeksjonssykdommene. Senteret har Norges førsteenhet som kan isoleres fullstendig fra resten av sykehuset.

Tekst og foto: Rune M. Akselsen

Isolatsenteret utgjør en egen del av det nye Kreft- ogisolatsenteret på Ullevål, som står ferdig i oktober.Senteret er en tilvekst til den nåværende Infeksjons-medisinsk avdeling. Etter omdisponeringer innenforMedisinsk divisjon, vil Infeksjonsmedisinsk avde-ling nå få en kapasitet på cirka 40 senger, samt poli-klinisk virksomhet. Foreløpig har ikke sykehusetpenger til å bemanne Isolatsenteret, men det pågåren god dialog med sentrale myndigheter om dette.

– Senteret består av ti luftsmitteisolater tilbehandling av pasienter med luftbårne sykdommer.Fire av isolatene kan gjøres om til karanteneisolater,hvor vi kan ta i mot pasienter med høyinfeksiøs syk-dom, sier Anne Lise Fjellet, seksjonsoversykepleierpå Infeksjonsmedisinsk avdeling.

Alt er lagt til rette for at smitte ikke skal bringesvidere. Rommene har separate ventilasjonssystemersom sørger for rensing og utskifting av luften. Altavløpsvann fra isolatene blir varmebehandlet før detslippes ut i kloakksystemet. Alt, utstyr og avfall, blirdesinfisert/autoklavert (varmet opp til 125 grader)før det tas ut av isolatenheten.

Første i sitt slagDe fire karanteneisolatene kan isoleres totalt fraresten av sykehuset. Det er første gang en slik enheter bygget i Norge. Disse rommene har et mer avan-sert sluse- og ventilasjonssystem enn de andre isola-tene. Ett av rommene kan gjøres om til operasjons-stue, slik at man unngår å frakte pasienter med svært

smittsomme sykdommer gjennom sykehuset til sen-traloperasjon.

– Vi har også to laboratorier; et vanlig rutine-laboratorium, og et høysmittelaboratorium som erunikt i Norge per i dag. Her kan vi analysere prø-ver fra karantenepasientene og hente inn personellfra de andre laboratoriene på sykehuset, slik atprimærdiagnostikken utføres på høysmittelabora-toriet, sier Mette Sannes, bioingeniør og avdelings-leder for laboratoriet på Infeksjonsmedisinsk avde-ling.

Avdelingen har et rom hvor de kan ta imot

Isolatsenteret utgjør en egen del av det nye senteret på Ullevål, som står ferdig i oktober.

forts. neste side �



mulige luftsmittepasienter til poliklinisk undersø-kelse før eventuell innleggelse. Isolatene har direk-te adgang fra bakkenivå og pasienten må ikke gågjennom andre sykehusavdelinger før innleggelse.

Godt rustetIsolatsenteret vil ta imot pasienter fra hele landet.Både pasientene og de ansatte vil kunne glede segover det nye senteret, som er unikt i sitt slag i Norge.

– Pasientene vil møte en helt ny avdeling, hvorlokalene er i topp stand – i motsetning til den ned-slitte isolatposten på Infeksjonsmedisinsk avdeling.Personalet vil få et arbeidssted hvor de kan væresikrere på at utstyr og prosedyrer fungerer slik detskal. Dessuten hjelper det på arbeidssituasjonengenerelt å jobbe i nye og trivelige lokaler, sierFjellet.

Senteret er rustet til å ta imot pasienter med defleste typer infeksjonssykdommer.

– Her kan vi kan ta i mot det meste, fra multire-sistent tuberkulose og fugleinfluensa til Ebola. Menvi vet jo aldri hva som kan komme i fremtiden.Mange av de tidligere infeksjonssykdommene, somdifteri og polio er vi kvitt, men samtidig dukker detopp stadig nye. For eksempel ser vi at sykdommersom normalt forekommer i varmere strøk, nå dukkeropp i Norge. Ofte er det folk som er ute og reisersom bringer dette med seg hjem. Sykdommene ernødvendigvis ikke så farlige, men mange trengerbehandling, sier Sannes.

Anne Lise Fjellet (t.v.),Seksjonsoversykepleier, ogMette Sannes, bioingeniørog avdelingsleder for labo-ratoriet på Infeksjonsmedi-sinsk avdeling.

Kontakt RELIS -Regionalt Legemiddel Informasjons Senter

Telefon: (23 0) 1 64 11 www.relis.no [email protected]

Legemiddelterapi kan være komplisert – spør RELIS

Vet du at legemiddelbivirkninger er rapportert å være årsak til 5-10% av innleggelsene i indremedisinske avdelinger, og at 25-50% av legemiddel-relaterte sykehusinnleggelser mest sannsynlig kunne vært unngått? [1]

• Vet du at RELIS besvarer legemiddelspørsmål fra helsepersonell?

• Vet du at du skal sende melding om legemiddelbivirkninger til RELIS?

• Vet du at natur(lege)midler kan gi bivirkninger og interagere med legemidler?

• Vet du at ikke alle bivirkninger og interaksjoner står i Felleskatalogen?

• Kan det være en legemiddelinteraksjon? – spør RELIS

• Vi utreder legemiddelspørsmål og gjør kunnskapsoppsummering for helsepersonell - spar tid – spør RELIS

Referanse:[1] Myhr K, Olsen H, Brørs O. Bivirkninger. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004, s. 1311-6.


medicus plesner oslo hamar strømmen tlf 815 55 300

foto alexander h

agstadius

Bandasjist og apotekSpesialisert på betjening avblåresepterHjemkjøring, tlf 815 55 300 10 % rabatt for helsepersonell


Pillgram-Larsen opplever det som ærefullt å bli tattopp som æresmedlem i den amerikanske for-eningen. – Det betyr at også representanter fra lilleNorge blir lagt merke til. Men det får ingen direktebetydning for meg rent praktisk annet enn at manføler det man mener faglig, blir vurdert som korrekti toneangivende miljøer.

Han mener dessuten at dette vil ha betydning forfagmiljøet ved Ullevål i en internasjonal sammen-heng. - I det amerikanske miljøet vil man i hvert fallha enda lettere for å finne kontakter, og det har storbetydning, for vi har mye kontakt med amerika-nerne. Vi sender folk over og vi får instruktører der-fra, og dette blir enda lettere nå.

Regner du kontakten med amerikanske fagmiljøersom spesielt viktig?– Vi har jo sett at det amerikanerne anser som detbeste, har fungert veldig bra i Norge også, i motset-ning til enkelte andre land.

Du regnes som litt av en størrelse i fagmiljøet påUllevål. Er det et miljø du setter spesiell pris på?– Ja, det er helt klart, for det er veldig mye entusi-

asme her rundt noe som er vanskelig. Det er heltoverveldende mange ganger med folk som står på oger entusiastiske.

En merkevareTraumatologi, eller behandling av storskader, haretter hvert blitt litt av en merkevare for Ullevål. Mendette har blitt bygd opp over lang tid, forteller Pill-gram-Larsen. – Det begynte av seg selv for mangeår siden med at legevaktsjåførene, som de het dengang, kjørte de dårligste pasientene til Ullevål forder hadde de størst kirurgisk ekspertise og etterhvert også anestesiologisk ekspertise. Så det hargradvis blitt en merkevare fordi det var vi som vargode til å begynne med.

Det er vel ikke særlig tvil om Ullevåls sterke stillingi Norge, men hvordan hevder sykehuset seg i inter-nasjonal sammenheng?– Nå har vi et traumeregister hvor vi klassifiserer detunge skadene, og vi ser når vi analyserer dettematerialet, at vi er på høyde med det beste interna-sjonalt. Han mener vi har særlig mye å lære av ame-rikanerne på dette området. – Når det gjelder syste-

matikk er amerikanerne gode. Også når det gjelderpågående kirurgisk behandling har vi lært mye derborte. Det samme gjelder samarbeid mellom fag-grupper. Dette er noe som vi også har satset på.

Hvor vil du plassere forskningen i dette bildet?– Det er veldig viktig med laboratorieforskningknyttet opp til skader, og det er veldig viktig å for-ske rent klinisk, og det har vi god anledning til herved Ullevål. Vi har så stort materiale at vi kan klaredette. Christine Gaarder er for eksempel i gang medet rent klinisk doktorgradsarbeid på bukskader ogbehandlingen av dem, og det sier internasjonaleeksperter er stort nok til at de kan få noe ut av det.Vi burde uten tvil satse enda sterkere på forskning.

Samarbeid med ForsvaretPillgram-Larsen har siden januar 2000 vært tilsattsom Forsvarets overlege i kirurgi, ved siden avsin stilling på Ullevål. Han har over mange år hattulike engasjementer i Forsvarets Sanitet, også somlege ved feltsykehus i FN-operasjoner i Irak ogBosnia. Skadekirurgi har stått sentral i dette enga-sjementet. – Det er den første livreddende kirur-

Internasjonal heder til UllevålSeksjonsoverlege og thoraxkirurg Johan Pillgram-

Larsen er blitt æresmedlem i den amerikanske

foreningen ”Association for the Surgery of

Trauma”. Dette er den største og den tone-

angivende foreningen for traumekirurger i USA.

Samtidig er seksjonsoverlege Christine Gaarder

tatt opp som fullverdig utlandsmedlem i

foreningen.

Tekst: Øystein SingsaasFoto: Alf T. Bøhler

PROFILENPILLGRAM-LARSEN


gien jeg har interessert meg for. Skadekirurgiomfatter jo også mye mer. Ikke minst kommerortopedene tungt inn i bildet. Hos oss har overhalvparten av de hardt skadde vi får inn, brudd-skader av betydning. Men i forhold til den liv-reddende kirurgien har vi hatt mye glede avForsvaret, blant annet gjennom krigskirurgikur-sene, og ved at de har sendt oss til utenlandskesykehus for at vi skal lære noe der.

Bør vi videreutvikle vårt samarbeid med Forsvaret ien tid der norsk deltakelse i internasjonale opera-sjoner får stadig økt betydning?– I den grad det sendes personell ut i slike operasjo-ner, er det fullt alvor, så vi må lære folk opp slik atde kan faget skikkelig. Da er det vi som har pasient-materialet og erfaringene og Forsvaret som burde hapengene til å hjelpe oss i å utvikle samarbeidetvidere. Det er naturlig at Ullevål, som har det stør-ste materialet, har en nøkkelrolle her. Det er mangesvært gode sykehus i Norge, men de har ikke pålangt nær så mange pasienter som oss.

Johan Pillgram-Larsen tok medisinsk embets-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1971. Han blesenere spesialist i generell kirurgi i 1981, kar-kirurgi i 1986 og thoraxkirurgi i 1987.

Han ble overlege i hjertekirurgi ved Ullevål syke-hus i 1987. Ved siden av overlegestillingen var hanansvarlig for planlegging og instruksjon i første-behandling av alvorlig skadde pasienter ved Kirur-gisk klinikk ved sykehuset og ble seksjonsoverlegefor denne virksomheten i 1994.

Han har dessuten hatt en rekke oppdrag for For-svaret, og er fra 2000 tilsatt som Forsvarets over-lege i kirurgi, med fortsatt tjeneste ved Ullevål. Fra1994 er han oberstløytnant i Hærens Sanitet.

Han har publisert 104 vitenskapelige artikler ikirurgi, skadebehandling og intensivbehandling.

BIOGRAFI

Pillgram-Larsen til høyre sammen med Christine Gaarder, som er tatt opp som fullverdig utlandsmedlem i for-eningen, og kollega Pål Aksel Næss.


I september var det oppstart fordet nye Lederrekrutteringspro-grammet for ansatte med minori-tetsbakgrunn. 17 ansatte ved Ulle-vål sykehus deltar i programmet.Bakgrunnen for lederkurset ersykehusets ønske om å øke ande-len ledere med innvandrerbak-grunn.

Tekst og foto: Rune M. Akselsen

Lederprogrammet er et samarbeid mellom Ullevåluniversitetssykehus, Oslo Sporveier og Ringnes.Totalt deltar 45 personer fra de tre ulike virksomhe-tene, og alle var samlet på Thon Hotell Vettre i Askerda første kursdag startet.

– Jeg ønsker å utvikle meg selv, og få mer kunn-skap om ledelse og organisasjon. Dette er noen avgrunnene til at jeg søkte opptak til lederprogram-met, sier Milena Jørgensen, en av deltakerne på kur-set. Hun jobber til daglig som Laborant på Instru-mentenheten ved Kvinnesenteret på Ullevål.

Etter de to første kursdagene er Jørgensen godtfornøyd, og hun føler så langt at programmet svarertil forventningene.

– Den første kurssamlingen var spennende oglærerrik. Og jeg ble positivt overrasket av å møte såmange dyktige og engasjerte medstudenter, som allevar motiverte til å gjøre noe med fremtiden sin.Foreleserne var også svært gode, sier hun.

Viktig satsningLibe Rieber Mohn, statssekretær i Arbeids- oginkluderingsdepartementet, var invitert til åpningenav kurset. Hun gratulerte deltakerne, og roste de trevirksomhetene for å sette i gang konkrete tiltak forå rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn. Stats-sekretæren mente at bedrifter som ønsker å ha inn-vandrere som målgruppe for sine varer og tjenesteri årene fremover, må rekruttere innvandrere inn ibedriften.

Milena Jørgensen er også positiv til sykehusetstydelige satsning på ansatte med flerkulturell bak-grunn.

– Det er for få ledere med minoritetsbakgrunnpå sykehuset, og jeg er glad for at ledelsen ønskerå gjøre noe med dette. Samtidig er det viktig atogså de ansatte med minoritetsbakgrunn selv enga-sjerer seg og jobber aktivt for å styrke sin egenkompetanse. Her har man selv et ansvar, sierJørgensen.

Lederkurset består av flere fellessamlinger, fraen til to dager, samt interne samlinger ved virksom-

hetene. Programmet er ferdig våren 2007, og gir del-takerne fem studiepoeng ved bestått eksamen.

Prosjektleder er VOX (Nasjonalt senter forlæring i arbeidslivet), og det er Statskonsult som harutviklet det konkrete programmet.

Nytt lederkurs i gang

Milena Jørgensen er en av deltakerne på det nyeLederrekrutteringsprogrammet for ansatte med mino-ritetsbakgrunn. Til daglig jobber hun som laborant påInstrumentenheten ved Kvinnesenteret.

Trenger du overnatting?

Julen 2006

For bordbestilling, kontakt Britt på tlf.: 21 60 36 13 eller mail: [email protected]

Ta kontakt på tlf.:21 60 36 00 eller [email protected]

Julelunsj hver onsdag og fredag

fra 22.11 - 22.12

Pris 145,- pr pers.

Vi serverer også julemiddag

Seminar:

Sorgstøtte for barn og ungeRådgivningsgruppen for alvorlig syke og døendeholder seminar med tittelen "Familien - hva skjernår barn og unge blir pårørende til alvorlig syke?"

Journalist Simen Flem Devold vil foredra om temaet fra sin vinkel og rikeerfaring. Han vil også bidra med musikalske innslag sammen med sin fasteakkompagnatør Ulf Nilsen. Det er både eksterne og interne krefter sombidrar under seminaret. Trude Aamotsmo og Marit Gudim fra Kompetan-sesenteret for lindrende behandling vil snakke om hvordan Ullevål støtterfamilier med barn og unge, der det er alvorlig sykdom, gjennom det pro-sjektet de arbeider med. Ellen Wego fra Psykiatrisk avdeling forteller omarbeidet de gjør for familier der det er alvorlig sykdom, og Aina Fryden-lund fra Østensjø familiekontor skal snakke om familiekontorene og hvor-dan de arbeider og kan brukes. Linda Holen forteller om sorgstøttetilbudettil barn og unge som Ullevål har. Det er et dagsseminar som er åpent oggratis for alle Ullevål-ansatte.

Tid: Tirsdag 28.november fra kl. 0830 -1530 Sted: AstraZenecas konferanselokaler på SmestadPåmelding: via e-post til: [email protected]

For fullstendig program se under Kurs, seminar og møter på Ullevåls intra-nett.


Åpen dag på UllevålLørdag 9. september

arrangerte Ullevåluniversitetssykehus

Åpen dag. Det varfjerde gang arrange-

mentet gikk av stabe-len. Både barn og

voksne fikk et glimtav mange av de

aktivitetene som fore-går ved sykehuset.

Foto: Rune M. Akselsen

Hjerte-lungeredning

Fra scenen fikk publikum en innføring i de nye retningslinjene for hjerte-lungeredning (HLR). I følgede nye retningslinjene skal en pasient med hjertestans få 30 brystkompresjoner, etterfulgt av to inn-blåsninger (munn til munn). Her er det lærling Kambiz Rajabinejad (t.v.) og paramedic Bjørn Julbøsom viser hvordan HLR skal utføres.

Bamsehospital

Blant de mest populære aktivitetene på Åpen dag er Bamsehospitalet. Her tasdet imot bamser og dukker med diverse diagnoser. Ved hjelp av litt nål og trådog bandasjer, blir de fleste friske igjen.

Underholdning

Lars Lillo-Stenberg var like populær hos barn som hos voksne, da han sang ogspilte. Det ble også presentert smakebiter fra Ullevål-revyen, og Klovnene Bibi& co og Elias – den lille redningskøyta underholdt fra scenen.


Ullevål-gruppen til Leger Uten Grenser opp-fordrer kollegaer til åvære bøssebærere underårets TV-aksjon 22. okto-ber. Pengene vil gimedisinsk hjelp til ofrenefor kriser som ikke er imedienes søkelys.

Tekst og foto: Marianne Moss

Jordmor Sara Aaskov har jobbet ute i felten for orga-nisasjonen fire ganger. Hun er glad og stolt over atLeger Uten Grenser skal ha årets aksjon.

– Fra 1999 til 2005 har jeg vært på fire oppdragfor Leger Uten Grenser. Jeg har jobbet i Kosovo,Somalia, Tibet og Kongo. Oppholdene har vart frafem til ni måneder. Oppgavene har vært forskjellige.Alt fra vaksinasjonskampanjer, oppfølging av gra-vide, til å bygge opp nye sykehus har jeg fått væremed på. Det har vært utrolig berikende. Du lever etintenst liv og kommer opp i mange utfordrendesituasjoner. Det er tilfredstillende å oppleve at det ermye man kan gjøre for å hjelpe, samtidig som manogså kan føle seg utilstrekkelig. På jobb med LegerUten Grenser ser du på nært hold hvor skjevt fordeltressursene er, og det oppleves som urettferdig ogunødvendig. Mange ganger dreier det seg om lang-varige kriser vi slett ikke hører om eller har fokus påher hjemme, sier Sara Aaskov.

Engasjert gjengHun har jobbet som jordmor på Ullevål i ett år og eren del av en liten, men engasjert gjeng på sykehusetsom jobber for Leger Uten Grenser. Organisasjonener en av verdens største medisinske humanitæreorganisasjoner. De gir medisinsk hjelp og slår ogsåalarm om overgrep de ser ute i felten. Administre-

rende direktør på Ullevål, Tove Strand, har selv settLeger Uten Grenser i arbeid.

– Jeg var ved et sykehus i Malawi i Afrika. Dergjorde Leger Uten Grenser en utrolig viktig jobb.Ved sykehuset var det i utgangspunktet bare en lege.Gjennom Leger Uten Grenser fikk de penger til åansatte fem leger til, slik at det ble et faglig forsvarligmiljø. Organisasjonen bistår der det er store behovfor hjelp, og kan gå inn i konfliktområder fordi deforholder seg nøytrale. At Ullevål-ansatte engasjererseg i Leger Uten Grenser og andre organisasjonersom bidrar i kriserammede områder, sørger for bred-de i kunnskapen ved sykehuset. Det er en fordel å hasett hvordan situasjonen er i andre land. Spesielt medtanke på at Ullevål har pasienter som kommer framange steder i verden. I forbindelse med evakue-ringen av nordmenn i krigsområdene i Libanon isommer, sendte Ullevål tre helseteam til Midtøsten(se side 4). Mange av dem som var med, hadde værtute i felten før. Det gjorde det lettere for dem å orien-tere seg og ikke bli lamslått av forholdene, sierStrand.

Temaet for TV-aksjonen er ”De glemte humani-tære krisene”. Pengene skal gå til medisinske huma-nitære prosjekter i glemte kriser i land som Somalia,Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbens-kysten og Sudan.

Håper mange blir medSara Aaskov håper mange vil være med som bøsse-bærer den 22. oktober. – Vi kommer til å sende brevtil avdelingene på sykehuset med en oppfordring omå være med. Her har alle Ullevål-ansatte, og andresom har lyst, mulighet til å være feltarbeider for endag, sier Aaskov.

For å bli bøssebærer send e-post til: [email protected] eller ringe 02025

Bjørn Karr,avdelingssjef Ambulansetjenesten.Leger Uten Grenser dri-ver en stor uegennyttigvirksomhet. De brukersin kompetansen derden trengs mest rundtomkring i verden, ogarbeider under hardeog vanskelige forhold.Jeg beundrer arbeidetde utfører.

Elisabeth Møller,ledende spes.sykepl.Barneintensiv avd.Det er en humanitærorganisasjon som arbei-der i store deler av ver-den, og har leger ogsykepleiere ansatt. De ermed på å bygge opphelseinstitusjoner sam-men med innbyggerne.Leger Uten Grenser job-ber blant annet i Afrika,og har et risikofyltarbeid.

5I

KORRIDOREN

Hva vet du om Leger Uten Grenser?

Sara Aaskov jobber som jordmor på Ullevål og har vært ute med Leger Uten Grenser flere ganger.

Trenger bøssebærere


En uventet kunstgave blenylig skjenket Ullevålsykehus. Hele 45 farge-rike malerier ble gitt gra-tis til sykehuset, til gledefor pasienter og ansatte.Den gavmilde kunstnerener selv Ullevål-ansatt.


– Jeg gir bort maleriene fordi jeg synes det er godt ågi noe til andre. At jeg ga dem til Ullevål er fordi deter et sykehus, en institusjon, og ikke ett menneske.Slik kan flere få glede av dem. Gaven er dessuten entakk fra meg til Norge som tok så godt vare på megda jeg kom hit til landet, sier kunstneren Galabuzi,som opprinnelig er fra Uganda.

Motivene i de fagerrike maleriene hans er hentetfra både Uganda og Norge. Bildene blir nå hengtopp rundt om på sykehuset, slik at både pasienter,besøkende og ansatte kan glede seg over dem.

SelvlærtGalabuzi kom til Norge i 1998, og har jobbet på ren-hold på Ullevål siden 2005. Kunstmalingen er kunen hobby. Han har ingen utdannelse innen faget, alter selvlært.

– Jeg malte litt i Uganda. Men det var først dajeg kom til Norge at jeg begynte med oljemaling, ogdet var i Norge jeg begynte å male for fullt. Det bleen måte å uttrykke meg på, mine følelser, hva jegopplevde i møtet med et nytt land og en ny kultur –og ikke minst hvordan den nye kulturen møtte meg,sier Galabuzi.

I dag maler imidlertid ikke Galabuzi så myelenger.

– Da jeg var ny i Norge, var malingen viktig formeg. Nå driver jeg ikke så mye med det lenger. Menjeg er glad i kunst, fordi jeg opplever at det er enmåte jeg kan uttrykke meg selv på. For tiden går jegog lærer meg å spille ulike instrumenter, slik somgitar og afrikansk tromme.

Terje Bjørdal,elektriker,Eiendomsavdelingen.Jeg er faktisk med ogstøtter organisasjonen.Leger Uten Grenser eren hjelpeorganisasjonbestående av leger ogsykepleiere som arbei-der i krigsherjede områ-der og der det er stornød. De skal ha åretsTV-aksjon.

Berit Hæhre,sekretær,Kreft- og kirurgi-divisjonen.Leger Uten Grenser fikkNobels fredspris for ikkemange årene siden. Degjør en god jobb overalt i verden i forbindelsemed katastrofer ogannen nød.

Anne-Lene Rynning,konsulentLønningskontoret.Organisasjonen bestårav frivillige leger ogsykepleiere fra storedeler av verden, somarbeider i krigssoner ogder det er nød. De fikkNobels fredspris fornoen år siden, og jegvet at de skal ha åretsTV-aksjon.

Galabuzis malerier er hengt opp rundt om på sykehuset, til glede for både pasienter og ansatte. Her fra kantinen i Sentralkjøkkenet. (Foto: Alf T. Bøhler)

Fargerik kunstgave fra Ullevål-ansatt


ULLEVÅL-nytt - Utgivelsesplan 2006/07Nr Materiellfrist Utgivelsesdato 9 16. oktober 1. november10 16. november 1. desember

Første halvår 2007:1 16. januar 1. februar 2 12. februar 1. mars3 15. mars 2. april4 12. april 2. mai5 16. mai 1. juni6 15. juni 1. august

Annonsesalg:EKJORDMARKETING AS - www.ekjordmarketing.no - [email protected] - Telefon: 22 06 61 30

Blad for: • Ansatte (8500) og pasienter på Ullevål universitetssykehus• Distribusjon ved 67 polikliniske avdelinger • Over 200 ventesoner for pasienter • 400.000 pasienter (pluss pårørende) på Ullevål

universitetssykehus har tilgang til bladet • 69 fastleger/legekontorer og helsestasjoner

(et eksemplar til ledelsen og et til venteværelse)• Bladet legges ut på www.ulleval.no i sin helhet

og kan lastes ned både via Inter- og intranett

Ta kontakt for priser og annonseformat. Vi tilbyr produksjon av annonsemateriell. Raskt og rimelig!

NYTTOM NAVN

Ny sjef for Ambu-lanseavdelingenBjørn Karr (50) eransatt som ny avde-lingssjef vedAmbulanseavde-lingen. Karr har vært knyt-tet til ambulansetje-nesten siden 1975og har gått gradenefra ambulanseper-sonell, skiftleder,assisterende sek-sjonsleder og seksjonsleder i Bærum. Han har værtregionleder i region 3 og 4, og kommer fra stil-lingen som assisterende avdelingssjef i Ambulanse-avdelingen Oslo/Akershus.

40-års jubilantene ble feiret tidligere i høst. Mangevar med og markerte at de har jobbet hele 40 år påsykehuset. Her er alle jubilantene; Margaret Stølen(hjelpepleier), Bjørg Fjeldstad (spesialrådgiver), JanTangen (sekretær), Else-Gunn Nergård (hjelpe-

pleier), Gullbjørg Engkvist (sykepleier), Anne LiseRustung Jemtland (rådgiver), Karin Larsen (avde-lingssykepleier), Turid Sarilla Hansen (hjelpe-pleier), Tove Karlsen (bioingeniør), Oddbjørg JorunRabben (hjelpepleier), Eva Julie Gjersvik (syke-

pleier), Gerd Fjellvær Stuen (helsesekretær), LivAstrid Arnesen (hjelpepleier), Turid Elisabeth Han-sen (hjelpepleier), Aud-Irene Kleven (hjelpepleier),Inger Evensen (sykepleier) og Agathe HanssonNuland (sykepleier).

40 år på Ullevål

(Foto: Anders Halden)

25-års jubilanter Ullevål servicesenterPå bildet: Fra venstre: Lisbeth Magnussen(konsulent, Lønn), Mimoun Bat-takh (sjåfør, Transportenheten),Zaid Kaleab (kokk, Sentralkjøkke-net), Abderrahmen Jabran (sjåfør,Transportenheten), Karin Melgård(husøkonomassistent, Tekstil-forsyningen), Gerd Linnerud (hus-økonomassistent, tekstilforsy-ningen), Jøran Grindalen (sek-sjonsleder, Renhold), Hanne Bjørk-holen (seksjonsleder, Sentralkjøk-kenet), Erik Hope (viseadministre-rende direktør - ikke jubilant).(Foto: Rune M. Akselsen)

Ikke tilstede på bildet:Torhild B. Motland (Førstekonsu-lent, IT-avdelingen), Kjetil Volden(Sjåfør, Transportenheten, Dike-mark).Foto: Rune M. Akselsen

På bildet: Fra v.: Vibeke Auli(spes.fysioterapeut), Eldbjørg Mel-seth (konsulent), Odd Bakken(div.dir. – ikke jubilant), Toril Nord-strøm (hjelpepl.), Lise Haugen(hjelpepl.), Ingrid Jensen (hjelpe-pl.), Mette Hanslien (hjelpepl.),Kirsti Nilsen (jordmor), TrineBengtson (konsulent), Brita Utne(konsulent), Tove Lunde (hjelpe-pl.), Axel Ødegaard (avd.sjef), PerHågå (sek.overlege), Håkon Ruud(avd.sjef), Petter Brandtzæg(sek.overlege). (Foto: Rune M.Akselsen)Ikke tilstede på bildet: SigrunSkei (avd.jordmor), Eva Widding(overlege), Mette Hanslien (hjelpe-pl.), Bjørg Røer (sykepl.), BenteVangtun (hjelpepl.), Jorunn Hjorte-set (jordmor), Mette Kristiansen(husholdstyrer), Eli Sponheim (kon-sulent). Foto: Rune M. Akselsen

DOKTORGRADER

Eyrun Floerecke Kjetland 12. septemberFemale genital schistosomiasis, clinical manife-stations, effect of treatment, and association withHIV. Studies in rural Malawi and Zimbabwe.Fagområde: Tropemedisin, Infeksjonsmedisin.

(Foto: Alf T. Bøhler)

25-års jubilanter Kvinne- og barndivisjon

Historisktilbakeblikk

Når det nye Kreft- og isolatsenteret i disse dager tas i bruk

kan det være grunn til å se på de sykehusbygningene som

sto på samme sted tidligere. Til tross for at Ullevåls senge-

tall var sterkt økt siden 1900, og den indremedisinske byg-

ning med cirka 380 planlagte senger var under bygging

siden 1912, var overbelegget så stort at sykehuset i 1914

kjøpte tre tyske sykebrakker, levert som ferdighus etter

Døckers system. To av dem ble satt opp der Kreft- og isolat-

senteret nå er oppført, den tredje på epidemiavdelingen.

Belegget var stort sett eldre, tuberkuløse pasienter og det

ble bygget en kurhall bak dem, inntil skråningen opp til Lille

Ullevål. Hver brakke hadde plass til 28 pasienter. De medi-

sinske kandidater ble fra tid til annen tilkalt nattestider for

å kateterisere en av de eldre herrer, og dette førte oss inn i

en merkelig, fortidig verden, i forhold til den standard vi var

vant til fra den flotte medisinske bygningen. Døckerbrak-

kene holdt ut inntil slutten av 50-årene, da de ble revet for

å gi plass til Daghjem 1, senere kalt Bakkehellinga barne-

have, som nå i sin tur har måttet vike plass for dagens

nybygg.

Historisktilbakeblikk

TIPS REDAKSJONEN: [email protected]

Tekst: Stein HalvorsenFoto: Utlånt fra museet på Ullevål

B-PostAbonnementReturadresse:Ullevål universitetssykehusInformasjonsavdelingen, 0407 OSLO

Ullevål sykehusapotek er eid av staten som har nedfelt KVALITET, TRYGGHET og RESPEKT som de tre kjerneverdiene for spesialist-helsetjenesten. Kostnadsbevissthet og kundetilfredshet skal være førende for alt vi gjør.

Avdeling for institusjonsleveranser holder til i tilbygget i forlengelsen av administrasjonsbygget. I avdelingen jobber 6 farmasøyter og 20 apotekteknikere. Vi leverer legemidler og tilhørende varer til postene på Ullevål universitetssykehus.

Vi gir informasjon og veileder helsepersonell ved Ullevål universitets-sykehus. Spørsmål kan rettes til farmasøytene på telefon 23 20 52 20. Avdelingen deltar også i kliniske utprøvninger, både utprøver og sponsor initierte utprøvinger.

Vårt satsningsområde er Apotekstyrt legemiddellager (ASL). Dette er en tjeneste hvor apotektekniker tar opp bestilling på basislager, og rydder varene på plass på avdelingens medisinrom. I tillegg går farmasøyt daglig igjennom medisinkurvene og tar opp bestilling på ekstraordinære legemidler. For øyeblikket har vi avtale med to poster på sykehuset, og er i ferd med å starte opp på ytterligere to poster.

Avdelingen deltar også i prosjektet Effektiv legemiddelforsyning som er et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål universitetssykehus og Sykehusapotekene ANS. Prosjektets formål er å effektivisere forsynings-kjeden for legemidler og relaterte produkter, samtidig som vi sikrer god legemiddeløkonomi, kvalitet, sikkerhet og leveringsdyktighet.

Velg oss- NÅR TRYGGHET ER AVGJØRENDE!

AVDELING FOR INSTITUSJONSLEVERANSER – HVA GJØR VI?

ULLEVÅL SYKEHUSAPOTEK

Apotektekniker Raquia Begum rydder varer på plass i lageret ved hjelp av håndterminal og strekkodescanning.

Farmasøyt Helén C. Møller kontrollerer og ekspederer medisinbestilling fra en post ved UUS.

Apotektekniker Romana Afzal plukker varer til Akuttpsykiatrisk post 4 ved hjelp av håndterminal og strekodescanning.

Apotektekniker Zahra Saeedi rydder varer på plass på Nyfødt intensiv, som er en av avdelingens samarbeidspartnere på Apotekstyrt legemiddellager.

article om galabuzi ullevaal nytt 8 06 lavoppl

Documents