askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi?...fotos: isabella børja (nedre) og volkmar timmermann...
TRANSCRIPT
Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi?
Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud
Tidlig/midt 1990-tallet
Først Polen, så Litauen
Utbredelsen til vanlig ask i Europa –fra EUFORGEN
Sent-1990-tallet
Tidlig-2000
tallet
Midt-2000-tallet
Sent-2000-tallet
2011
2012
2013
OMTRENTLIG UTBREDELSE AV ASKESKUDDSJUKE I 2008 (TIL
VENSTRE), OG DAGENS SITUASJON PÅ SØR‐ OG ØSTLANDET (TIL
HØYERE)
21.10.2015
Første funn
Ved Moi, Rogaland
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2009
21.10.2015
• Nordvestligste funn Hogstad, Eigersund
• Spredning ca 30 km
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2010
21.10.2015
– Nordligste funn Ålgård– Spredning ca 50 km
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2011
21.10.2015
– Nordligste funn Holmedal i Askvoll og Mundal i Sogndal
– Egen introduksjon til Ryfylke– (og Bergensområdet?)
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2012
21.10.2015
– Nordligste funn Innvik i Stryn og Sunnarvika i Flora
– Spredning ca 50 km indre S&F– ca 30 km i ytre S&F
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2013
21.10.2015
– Nordligste funn Straumshamn i Volda og Åheim i Vanylven
– Spredning ca 40 km indre strøk– Ca 50 km i ytre strøk
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2014
21.10.2015
– Nordligste funn Grytten kirke i Rauma og Sjøholt i Ørskog
– Spredning ca 100 km (Staumshavn‐Grytten)
ASKESKUDDSJUKE PER 2015
OMTRENTLIG UTBREDELSE
21.10.2015
ÅRSAK TIL ASKESKUDDSJUKE
21.10.2015
– Askeskuddbeger– Chalera fraxinea– Hymenoscyphus pseudoalbidus
– Hymenoscyphus fraxineus
Fotos: Isabella Børja (nedre) og Volkmar Timmermann (øvre)
Kowalski 2006. Forest PathologyQueloz et al. 2012. Forest PathologyBaral et al. 2014. IMA Fungus
INFEKSJONER PÅ BLAD OG BLADSTILKER
21.10.2015
Fotos: Stephanie Steinböck og Iben Thompsen
VIDERE UTVIKLING ‐ SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR
BLADFALL
21.10.2015
– Da dannes nekroser og unge trær kan raskt drepes
VIDERE UTVIKLING ‐ SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR
BLADFALL
21.10.2015
– Hos større trær dannes etter hvert vannris og derfra kan stammen infiseres.
NB– NEKROSER VED STAMMEBASIS
21.10.2015
– Sjekk om det er bare askeskuddbeger, eller også honningsopp
21.10.2015
Omtrentlig utbredelse av askeskuddsyke i 2014 og lokalisering av overvåkingsflatene (kart: H Solheim, JP Storholt)
Overvåkingsflater 2009‐2015
Østlandet (opprettet 2009):NO Norderås Akershus Ås (50 trær)KO Kolås Akershus Vestby (50 trær)FU Fjugstad Vestfold Horten (50 trær)FE Fevang Vestfold Sandefjord (40 trær)
Sørlandet (opprettet 2010):UR Urfjell Aust‐Agder Risør (40 trær)
Vestlandet (opprettet 2012):BA Baustad Rogaland Tysvær (50 trær)AS Askvik Hordaland Lindås (40 trær)HA Hammer Sogn & Fjordane Stryn (40 trær)
21.10.2015
Utviklingen i skadeomfang på Øst‐ og Sørlandet 2009‐2015
1. Små trær DBH <50 mm (n=111)
2009: 5 % sterkt skadde2014: 81 % sterkt skadde eller døde
21.10.2015
2. Mellomstore trær DBH 50‐125 mm (n=67)
2009: 12 % sterkt skadde2014: 51 % sterkt skadde eller døde
Utviklingen i skadeomfang på Øst‐ og Sørlandet 2009‐2015
21.10.2015
3. Store trær DBH >125 mm (n=52)
2009: 17 % sterkt skadde2014: 37 % sterkt skadde eller døde
Utviklingen i skadeomfang på Øst‐ og Sørlandet 2009‐2015
• Klassisk populasjonsgenetisk undersøkelse med fokus på nordligeaskepopulasjoner
• Resamplet og reanalysert en populasjon fra Litauen (2000 – 2012)
• Undersøkt romlig genetisk struktur i to bestand fra Litauen (hardtangrepet bestand med mange døde trær) og to bestand fra Norge(mindre angrepet bestand med få døde trær)
• Metode: kloroplast og nukleære mikrosatelitter
21.10.2015
Genetisk variasjon i nordlige askepopulasjoner knyttet tilevalueringen av bevaringsbehov
Compared our results with Heuertz et al. 2004
Målandsdalen, Hjelmeland, Rogaland
ASK VANDRET INN TIL NORGE FRA REFUGIER I SØR‐ØST
EUROPA, NORGES ASKEPOPULASJONER ER LITE
PÅVIRKET FRA SØR‐VESTLIGE REFUGIER.
NUKLEÆRE MIKROSATELITTER – 4 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ TESS,
Store homogene regioner ‐ resultat av pollen flyt
NUKLEÆRE MIKROSATELITTER – 5 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ
STRUCTURE, SUBSTRUKTURER I NORGE
På vei nordover – opprinnelig diversitet gått tapt
GENETISKE UNDERSTRUKTURER I NORGE
21.10.2015
10Kly11Eit
12Ron
13Asa
14Mjo
15Hin
1Rot
Pop203
2Tro 3Npo
Pop401
4Ref5Tan
6Bje
7Nak8Mal
9Hil
Aak
Av
Ch
Dan
Du
E
Edh
FinFj
Fr
Hi
JbiJch
Kai Kai2012
Zei
Lu
No
NowRo
Roma
Szc
Vf
Rus_Br
Rus_VorCoord. 2
Coord. 1
Principal Coordinates (PCoA)
21%
12%
NB. Hindrum
FORHOLDET MELLOM ALLELISK RIKHET (GENETISK LIKHET) OG
BREDDEGRAD– AVTAGENDE DIVERSITET NORDOVER
R² = 0.1151, p<0.054
6
8
10
12
14
16
40 50 60 70
Allelic richne
ss
Latitude
European populations
R² = 0.114, p=0.094
6
8
10
12
14
16
40 50 60 70
Allelic richne
ss
Latitude
Northern and eastern European
4
6
8
10
12
14
16
40 50 60 70
Allelic richne
ss
Latitude
Norwegian populations
(TESS group 2)
R2 = 0.7491, p<0.001
21.10.2015
– Årsaken til at asketrær skranter/dør er ofte sammensatt:– ‐ Askeskuddsyke
–‐ Råte (honningsopp)
–‐ Konkurranse
–‐ Voksestedsbetingelser
–‐ Klimatiske faktorer
Askeskuddsjuke
21.10.2015
– Kan skogskjøtselstiltak bedre overlevelsen for framtidstrærne ?
– ‐ Fjerne konkurrerende vegetasjon?
– Gran og or overtar (Litauen)
–‐ Tynning ?
– Ta ut trær med vannris og nekroser ved stammebasis
– Finnes det individer av ask som er resistente mot askeskuddsyken ?
– Danskene estimerer at mellom 1 og 4 % i et bestand er resistent
– Vær forsiktig med å hogge alt
Askeskuddsyke
RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING
– Hva slags materiale bør vi bruke for planting ogrestaurering?
– Svensk framfor dansk?– De norske askepopulasjonene er nærmere beslektet med
svenskt og øst‐europeisk materiale. Vi vet derimot ingentingom fenologi/klimatilpasningsegenskaper.
– Hva slags materiale av ask bør inngå i foredlingsprogrammer?
– Har nå et prosjekt fra Genressurssenteret – samle frø fra trærsom er lite sjukdomspåvirket
– Viktig å inkludere nordlige/Norske askepopulasjoner –genetisk differensierte. Kan inneholde unike genetiskeressurser.
21.10.2015
RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING
– Hva skal man bevare av frø fra Norske askepopulasjoner?
– Tilpasningsegenskaper viktige, men også viktig å bevare materialer fra de forskjellige genetiske gruppene i Norge. Samle inn frø fra friske trær. Overvåke trær man samler inn frø fra for å se om de holder seg friske.
– Hva kan forvaltningen gjøre?– Resultatene antyder at askeskuddsjuken fører til
seleksjon og økt slektskap innad i populasjonene. En løsning kan være å tilføre genetisk materiale –f.eks. planting av friske asketrær fra andre populasjoner vil føre til økt genflyt mellom fragmenterte populasjoner.
21.10.2015
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
21.10.2015
Takk til Genresurs‐senteret ogNFR
Takk til alle gode Medhjelpere påNIBIO
21.10.2015
1. Sakte forverring av kronetilstanden hos et friskt tre
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær
20142009
21.10.2015
2. Rask forverring hos et svakt skadd tre
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær
20132009
21.10.2015
3. Forbedring hos et moderat‐sterkt skadd tre (tørkeskader?)
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær
20142009
21.10.2015
4. Midlertidig forbedring hos et sterkt skadd tre (vannrisdannelse)
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær
20142013
21.10.2015
5. Ingen endring hos et sterkt skadd tre
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær
20142009
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN – SEPTEMBER 2014
21.10.2015
Mye fruktlegemer til askeskuddbeger
Mye bladflekker på F. mandshurica og F. rhyncophylla‐ H. fraxineus tilstede
Noe skuddavdøing på F. mandshurica og F. rhyncophylla– H. fraxineus tilstede?
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN – SEPTEMBER 2014
21.10.2015
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN – SEPTEMBER 2014
21.10.2015