Studentmagasinet for Humanistisk fakultetUiB nr. 2 2009 17. årgang

Atrium

kultur MuSIkk SAMFuNN

3 - LEDER

4 - MED hjERtE foR kunst / Gallerikomiteen og dekoransvar for kvarteret

6 - fiLosofi og poLitikk i subLiM syMbiosE / Fagpresentasjonen

8 - fRiR tiL hf-stuDEntEnE / Samarbeid mellom HFSu og restaurant-Bergen

12 - REin Luksus / Arbeidsvilkår og rettar i tekstilindustrien

19 - noRDLys i MøRkREt / Nyskapande Borealis-tingingsverk?

28 - DEn aLtERnativE MaRkEDspLassEn / Et besøk på Alternativmessen

30 - ChE i kongo / Om en revolusjonær ung mann i Afrikas indre

38 - thE byRDs: CountRyRoCkEns aRnEstED / tidløs popmusikk

42 - thE byRDs: DEttE MEnER EkspERtEnE oM thE byRDs

44 - thE byRDs: atRiuM anbEfaLER

46 - Dikt / tidligere Atriumer debuterer

rEdAkSjON

10 LitterAtur (Live) 16 the 27 cLub 20 Arven etter ApArtheidStore stjerner som

dør ved fylte 27 år jacob Zuma og den politiske tilstanden i Sør-Afrika i dag

Journalister Live Havro Bjørnstad, Vilde Sørbø Nenseth, Beatrice M. Reed, Roberto Ovalle, Anders Ekelund, Marit Solemdal, Åshild Thorsen,Clemet Askheim , Hilde Bø.

Fotografer Roberto Ovalle, Åshild Thorsen, Hedvig Elisabeth Andersland, Live Havro Bjørnstad.

Layout Mona Maria Løberg, Anders Ekelund, Live Havro Bjørnstad, Hedvig Elisabeth Ander-sland.

Illustrasjon Mona Maria Løberg, Roberto Ovalle.

Fram- og bakside Roberto Ovalle

Redaktør ANdERS EkELuNd aekelund@start.noJournalistansvarleg VILdE SØRBØ NENSETH vilde86@gmail.comØkonomiansvarleg BEATRICE M. REEd bmugr@hotmail.comFotoansvarleg ROBERTO OVALLE arquiwhat@gmail.com LayoutansvarlegMONA MARIA LØBERg manamoria@gmail.com

Det Humanistiske fakultet Sydnes plass 95007 bergen

55 58 20 79atrium@uib.nohttp://atrium.uib.no

Atrium kjem ut to gongar i semesteret.

Magasinet vart gjeve ut med stødnad frå Det Humanistiske Fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar.

Bidragsytarar i dette nummeret:

greyham, Cecilie Stokkedal, Hejdi Øksnes Moen.

Trykk: Bodoni

Ein hyllest til Noreg sin fremste surrealistiske diktar

photontema for

VANN

Photon er Atriums fotoseksjon som består av bidrag fra

studenter ved det Humanistiske fakultet.

Neste tema: HEITSend inn ditt bidra til

arquiwhat@gmail.com

3

Leder

Vi begynner dette nummeret med å se hvordan Gal-lerikomiteen, som består av åtte unge kunstnerspirer, har tatt tak i utsmykkingen av NG2, kvarterets utested i Nygårdsgaten. Fra NG2 beveger vi oss deretter opp på Sydnes for å ta en nærmere kikk på emnet «Innføring i sosialfilosofi og politisk teori», som tilbys ved det hu-manistiske fakultet i vår, og som tar opp teorier rundt stat, samfunn, individ og rett. Videre tar vi en tur til restaurantene dr. livingstone og Amore Italy i kong Os-carsgate, som har inngått en avtale med HFSu om å tilby HF-studenter billig mat og drikke. For den litteraturinteresserte presenterer vi en tekst som tar for seg arven etter den nylig avdøde po-eten og multikunstneren triztan Vindtorn, og den rett-ferdighetsfokuserte vil trolig finne interesse i artikkelen om den tyrkiske tekstilarbeideren Emine Arslan, som kjemper en hard kamp for tekstilarbeideres rett til å fagorganisere seg. I en engelskspråklig artikkel gir vi deg et innblikk i listen over rockestjerner som kun har blitt 27 år gamle - medlemmer i den såkalte «27-klubben». Blant de mest kjente medlemmene i denne «klubben» finner vi Nir-vana-vokalist og grungeikon kurt Cobain, den legend-ariske gitaristen jimi Hendrix og the doors-frontmann jim Morrison. På Borealisfestivalen i vår spilte den norske artisten Biosphere et bestillingsverk sammen med Bergen Filhar-moniske orkester. Biosphere lager tradisjonelt synthpop og housemusikk, men i denne anledning beveget han seg altså inn i nye musikalske landskap, og vi har tatt en titt på hvordan dette gikk til. Snåsamannen og prinsesse Märtha louise har gjort

sitt til at det alternative helsemarkedet har fått mye oppmerksomhet det siste året, og vi har vært på Alterna-tivmesse i Grieghallen for å undersøke hva som rører seg på denne fronten, og hva bransjefolkene synes om den økte kommersielle interessen rundt healing og andre al-ternative behandlingsmetoder. I anledning valget i Sør-Afrika presenterer vi en ar-tikkel som ser nærmere på opphevelsen av apartheid-systemet for femten år siden, og landets utvikling i et-terkant av dette. Om du er av den historisk interesserte typen, kan du finne en artikkel om Che Guevara og hans reise til kongo. denne revolusjonshelten er vel i ettertid mest kjent for sine reiser i Sør-Amerika, men det var denne tidlige ekspedisjonen til Afrikas indre som fikk ham til å bli overbevist om at hans revolusjonære ideer var verdt å kjempe for. I en annen lengre artikkel ser vi nærmere på the Byrds, det amerikanske rockebandet som i løpet av åtte år på seksti- og syttitallet satt et betraktelig preg på pop-musikken og ikke minst på utviklingen av retninger som countryrock, folkrock og americana. På magasinets siste sider vil du denne gangen finne dikt, dikt som kretser rundt temaer som barkrakker, bag-ateller, asfalt og lyktestolper. Photon-temaet vårt for denne gang er vann, og rundt om i bladet finner du åtte helsides fotografier som alle har noe med vann å gjøre. Snåsamannen og Che Guevara, jimi Hendrix og Märtha louise, kongo og Sydneshaugen, surrealistisk poesi og filharmoniske orkestre. Vi håper du finner noe du liker. God lesning!

Che, Jimi, Snåsamannen og Jacob ZumaVelkommen, kjære leser, til Atrium nummer 2, 2009. Som tidligere forsøker vi å tilby våre

lesere en balansert blanding av studentnyheter og mer generelle historie- og kulturartikler.

Aktuelt

4

terje Sandkjær Hanssen er leder for Gal-

lerikomiteen. Han studerer kunsthistorie

og har vært leder i ett år. – Som leder er

man gruppas ansikt utad, og mye av jobben

handler om å skape forbindelse med vår

gruppe og andres grupper, mener Sandkjær

Hanssen.

STARTET OPP SAMTIDIG MED KVAR-TERETGallerikomiteen har eksistert like lenge

som kvarteret, det vil si at de startet opp i

1995. de har ansvaret for utsmykkingen av

kvarteret i Nygårdsgaten 2.

– kvarteret er et sted som drives av og

for studenter, og det er derfor naturlig at

det også er studenter som står bak kunsten

på veggene, sier Sandkjær Hanssen.

FOR ALLE STUDENTENEGallerikomiteens medlemmer består ikke

bare av kunsthistoriestudenter, selv om

dette gjelder de fleste. – Vi har behov for

nye medlemmer, kanskje arkitektur- og de-

signstudenter, til utsmykking og design av

Tekst: Marit Solemdalmarit_solemdal@hotmail.comFoto: Cecilie Stokkedal

Med hjerte for kunstGallerikomiteen kaller de seg. En gruppe mennesker som per dags dato består av åtte unge kunstinteresserte,

og som har ansvaret for utsmykkingen av Kvarteret.

det nye kvarteret, som etter planen åpner

i begynnelsen av 2010. Her kommer vi til

å ta oss av maling, samt å bidra med de-

sign. Hvor mange penger vi får innvilget

til dette, avhenger av prosjektet, forteller

Sandkjær Hanssen.

I dag består Gallerikomiteen av åtte

studenter der alle har verv. de fleste som

er med er jenter, men nå er det også to

mannlige medlemmer, og alle aldersgrup-

per er representert. Cecilie Stokkedal, som

har utstilling denne måneden, har blitt

medlem.

– til tider har vi slitt litt med å få tak

i kunstnere, til tross for at vi har hengt

opp plakater på HF og delt ut visittkort.

Vi oppfordrer alle som har en liten kun-

stnerspire i seg til å søke. jeg tror det er

mange som tenker at det er for krevende.

En viss standard har vi jo, men det er vik-

tig å ha i hodet at dette er en studentor-

ganisasjon; verken kunstnerne som stiller

ut eller medlemmene av Gallerikomiteen

er profesjonelle, understreker Sandkjær

Hanssen.

IKKE ALLTID LETT Å FÅ TAK I KUN-STNEREEllen Marie risbruna er kunstnerkontakt i

Gallerikomiteen, noe som blant annet går

ut på å få tak i kunstnere, og avtale tid for

når den enkelte kunstner skal ha utstilling.

til tider har det vært vanskelig å få tak i

utstillere.

– Å få tak i kunstnere, er en jobb som

ikke alltid har vært så lett. det er viktig

å ikke tenke at kunsten man har blir for

spesiell, og at det ikke passer inn. Vi har

stilt ut mye forskjellig; alt fra fotografi til

videoinstallasjon til design, sier risbruna.

- den enkelte kunstneren får stille ut sin

kunst i en måned. denne muligheten er et

godt utgangspunkt for videre karriere, og

flere av de som har hatt salgsutstilling har

fått solgt bildene sine, påpeker risbruna.

– Vi ønsker å sette de unge kunstnerne i

fokus, legger hun til.

FRA BARNEKLÆR TIL FOTOutstillingen som har blitt vist fram denne

måneden har vært en kombinasjon av mal-

5

erier og barneklær. Neste utstilling dreier

seg derimot om foto.

– I neste utstilling skal fotoklassen fra

Fana folkehøgskole stille ut bilder. Vi har

samarbeidet med denne skolen i fire år, og

det har nå blitt en tradisjon at de stiller ut

bildene sine hvert år, informerer risbruna

VIKTIG MED GODT SOSIALT MILJØkaren Ørbog Oftedal er sosialansvarlig, og

arrangerer ulike former for sammenkom-

ster for å skape et godt miljø i gruppa. Hun

fikk vite om Gallerikomiteen gjennom fad-

derne sine, der en av fadderne var Ellen

Marie risbruna.

– En gang i halvåret arrangerer vi semes-

termiddag, vi drar på kunstutstilling for å

få inspirasjon, og så tar vi en fest sammen

i ny og ne, sier Ørbog Oftedal – Vi har også

pleid å ha vernissage for kunstneren. da

gir vi gjestene vin, og kunstneren får blom-

ster. til arrangementer av denne typen,

blir de inviterte skrevet opp på gjesteliste.

det siste halvåret har vi ikke hatt vernis-

sage fordi det har blitt for mye arbeid i

forhold til hvor mange vi har vært, men vi

har planer om å starte dette opp igjen når

vi får flere medlemmer, legger hun til.

UTFORDRINGERuten at problemet har vært veldig fram-

tredende, har noen kunstnere opplevd at

bildene som de har stilt ut har forsvunnet.

dette gjelder spesielt små bilder uten skik-

kelig ramme, som er lette å ta med seg.

– Ved enkelte utstillinger har vi vært

litt plaget med at folk tar med seg bildene

fra utstilingene, sier de tre kunsthisto-

riestudentene. - En bekjent av meg tok

med seg et bilde, mens jeg så det. Vedkom-

mende var ikke klar over at jeg var en av

arrangørene for utstillingen. Hun var fint

nødt til å levere det tilbake, forteller Sand-

kjær Hanssen.

– Noen ganger har vi også hatt litt prob-

lemer med kvarteret. Vi føler at vi har blitt

motarbeidet til tider, men problemene har

berodd på en del misforståelser. det var

en periode vi fikk en del nye medlemmer.

Som ny i Gallerikomiteen er det ikke alltid

like lett å vite hvem av de ansatte på kvar-

teret man bør kontakte. dette har derimot

blitt mye bedre nå, understreker de tre.

FORDELERdersom man er medlem i Gallerikomiteen

har man også en del fordeler på kvarter-

et. – det er et hyggelig sosialt miljø. Man

blir kjent med andre studenter som deler

interessen for kunst, og det er et godt ut-

gangspunkt for videre karriere. dessuten

får vi komme gratis inn på arrangementer

og konserter, noe vi kommer til å dra enda

mer fordeler av når det nye kvarteret åpner.

I tillegg får vi billigere mat og drikke på

kvarteret, avslutter de.

Er du interessert i å stille ut på kvarter-et? har du noen spørsmål? Eller vil du kanskje bli medlem i gallerikomiteen? send en e-post til: gallkom@kvarteret.no

Barneklær på snor.Det er mange muligheter til utstilling på Kvarteret NG2.

I kjelleren.Gallerikomiteen har ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen av NG2.

6

Fagpre-sentasjonen

dei fleste vil ein eller annan gong ha støytt på eit irriterande komplisert in-nføringsverk. dersom ein berre kunne ha gjort den tematiske inndelinga litt ann-leis. Eller om forfattaren berre hadde tatt seg bryet med å innføra terminologien før han tok den i bruk. Om berre forklarin-gane kunne vore litt enklare. Ei innføring til eit emne bør helst vera lett forståeleg, og i alle fall ikkje avskrekkande vanske-leg. Studentane veit alltid best korleis ein lettast kan kunna ta inn alt det naudsynte stoffet og korleis den ultimate læreboka burde sjå ut. Institutt for filosofi og fyrs-tesemesterstudier har i vår bestemt seg får å utnytta eit slikt potensial.

MEDVERKANDA STUDENTARdette semesteret kan nemleg ei handfull studentar – nærare bestemt mellom 12 og 15 – vera med på å forma ei tekstsamling

Filosofi og politikk i sublim symbiose

som frå og med desember skal fungera in-troduserande til det vidfemnande emnet sosialfilosofi. Eit utkast til denne boka, med arbeidstittelen Moderne politisk teo-ri, er i vår lagt opp som pensum i FIl225. Studentane får slik mogelegheit til både å lesa ei emneinnføring på norsk, og å koma med tilbakemeldingar og innspel som vert teke med i den vidare forming-sprosessen fram mot utgjevinga. Skriben-tar frå heile landet har vore med å skriva portrett av sentrale tenkjarar frå dei siste 40 åra, og no får Bergen sine filosofistu-dentar høve til å seie kva dei meiner om resultata. dei to førelesarane på emnet, Hans Marius Hansteen og jørgen Pedersen, er begge med på utforminga av boka. Ped-ersen står med redigering-sansvaret medan Hansteen er medforfattar. Begge har dei bakgrunn frå HF sitt miljø for sosialfilosofi, og gjennom dette har dei, i tillegg til undervisingsans-varet for det aktuelle val-emnet, fått den erfaringa som må til for å vera med på eit slikt bokprosjekt. – Sosialfilosofi er i stor grad eit tverrfagleg emne som ligg tett opp til andre fagmiljø, fortel Hansteen. – difor er det også at me ynskjer å opna opp for samarbeid med fag frå andre institutt og fakultet, så vel som for innverknad frå

kretsar utanfor universiteta. Sjølv om em-net, slik det føreligg i dag, ikkje formelt sett er eit tverrfakultetleg prosjekt, er alt lagt til rette for at det kan inngå som ant-en programemne eller frie studiepoeng for bachelorstudentar frå ulike univer-sitetsdisiplinar.

VIKTIG I SAMFUNNSPOLITISK SAMANHENGFaget er eit samla tilbod om politisk tenk-ing. – Me dreg føremon av at det finst så få klåre skiljelinjer mellom ulike retningar både innan filosofien i seg sjølv, og mel-lom denne og andre fag, hevdar Pedersen. Slik sett er sosialfilosofi eit emne som både er relevant for dei fleste disiplinane ved det humanistiske fakultet, men også

for store delar av det sam-funnsvitskaplege. – ulike moderne tradisjonar vert teke opp og diskutert, føyer Hansteen til. – Både dei såkalla mainstream-retningane og andre, som til dømes dei postmodern-istiske. Pedersen ramsar vidare opp ei rekkje teo-retikarar som er sentrale på pensum; mellom anna

john rawls, Axel Honneth, Michel Fou-cault og Giorgio Agamben. det heile ser ut til å vera ei omfattande analyse av den moderne verda, anten deskriptiv eller normativ. Ein tek opp både klassisk teori,

Bland ein god kopp typisk HF og ein like stor med typisk SV. La røra smelte saman og stå å godgjere seg

litt, og resultatet vert eit politisk historieprosjekt med stor vekt på studentmedverknad.

FIl225Tilbud av Institutt for filosofi og førstesemes-terstudier ved Det humanistiske fakultet.Førstelektor Hans Marius Hansteen og stipe-diat Jørgen Pedersen føreles på emnet.Studentane kan dette semesteret vera med å forma eit heilt nytt innføringsverk til emnet.Tek opp teoriar kring stat, samfunn, individ og rett, utforma av teoretikarar som Rawls, Hon-neth, Foucault og Agamben.

INNFØrING I SOSIAlFIlOSOFI OG POlItISk tEOrI

Tekst og foto: Live Havro Bjørnstadlive.bjornstad@student.uib.no

Det heile ser ut til å vera ei

omfattande analyse av den moderne verda.

7

samt vidare retningar som baserer seg på problematiseringar av denne. Sentral tenking kring stat, samfunn, individ og rettar får også eit historisk og samtids-messig perspektiv. I tillegg til ei deskrip-tiv tilnærming, spør ein også om korleis desse forholda er aktuelle, og korleis dei har kome i stand. dei to førelesarane hevdar at fagområ-det dei sjølv representerer er svært viktig, og ikkje berre i universitetssamanheng. – debattane i sosialfilosofi er også blant dei viktigaste i samfunnsdebatten, mei-ner Hansteen. – Identitetsproblematikk og anerkjenning spelar mellom anna ei stor rolle for det veksande fleirkulturelle samfunnet og for demokratiet generelt. Spørsmål kring det prosedyralistiske og kring politisk fellesskapstenking er alltid aktuelt. Vidare er også eit fellesskap noko ein trer inn i, og ein slik prosess er ikkje alltid ukomplisert. Marginalisering og ekskludering vil melda seg raskt som sen-trale tema i ein slik samanheng, gjerne også i samband med rettar. korleis får ein rettar? korleis kan ein mista rettar? I til-legg kjem også den liberalistiske refleks-jonen over det å finna fram til eit poli-tisk sentralpunkt eller demokratiet som ei kollektiv eining. Slike sosialfilosofiske diskusjonar vil truleg alltid halda seg ak-tuelle.

FORSKINGSINSPIRASJON FRÅ UNDERVISNINGundervising i eit slikt tverrfagleg og samfunnsnyttig fag er også svært nyttig, hevdar både Pedersen og Hansteen. Inns-pel frå studentar og erfaringa seminard-iskusjonar kan føra til, gjer at ein heile tida vil bli inspirert til å finna nye prob-lemstillingar og nye vinklingar. Når fag-miljøet på 300-nivå i tillegg tilbyr eigne forskingsseminar, seier det seg nærast sjølv at innverknad frå studentane kan få stort spelerom. dei alltid like etterst-revde verdiane i samarbeid og student-medverknad, synest slik å for tida vera i aktiv symbiotisk bløming på Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.

Førelerarane.Jørgen Pedersen og Hans Marius Hansteen.

HF

Frir til HF-studentene

Oppkalt etter den skotske misjonæren david livingstone, som trålte Afrika på kryss og tvers på 1800-tallet, ligger res-tauranten dr. livingstone plassert rett ved siden av Vågen fetevare i kong Os-carsgate. Vegg i vegg ligger Amore Italy. Begge disse stedene eies av ricks, som nå satser på å etablere et HF-studentmiljø der nede, i den andre enden av Bergen sentrum. Ideen er at alle studenter ved det humanistiske fakultet skal få svært reduserte priser på mat og drikke.

EN QUIZKVELD I JANUARAnthony Hill er konsulent for ricks, som eier både dr. livingstone og Amore Italy. Han forteller hvordan avtalen ble til. - det begynte med at jeg snakket med fadderle-deren ved det humanistiske fakultet, Son-ja Marita Moe. Vi ble enige om å arrangere en quiz for HF-studentene i fadderuka til høsten. denne vil bli arrangert på ricks. Videre bestemte vi oss for å gjøre mer ut av samarbeidet, og fra og med tirsdag 5. mai kan alle studenter ved det humanis-tiske fakultet få billig mat og drikke her på dr. livingstone og Amore Italy. Pasta, pizza og hamburger i di-verse varianter vil koste 79 kroner, mens en 0,4 Hansa ligger på 39 kroner. dette vil si at de to restaurantene har lagt seg på et prisnivå som kan konkurrere med Brød & Vin, og dermed burde det være mulig å kunne lokke til seg mange studenter, mener Anthony Hill.

Sonja Marita Moe, fadderleder ved det humanistiske fakultet, forteller at ideen om samarbeidet med dr. livingstone og Amore Italy oppsto under en quizkveld på ricks i januar. Moe tenkte at et slikt ar-rangement var noe man burde få til i fad-deruka, og siden det var Anthony Hill som var kveldens quizleder, spurte hun ham, noen uker senere, om han ville arrangere en quizkveld for de nye studentene i fad-

Dr. Livingstone og Amore Italy tilbyr alle HF-studenter billig mat.

Tekst: Anders Ekelundaekelund@start.noFoto: Hedvig Elisabeth Andersland

Lasagne: 79,-Alle typer pasta: 79,-Alle typer salater: 79,-Alle typer pizza: 79,-Alle typer hamburger: 79,-0,4 liter Hansa: 39,-Cola / Fanta / Sprite / Clausthaler: 29,-Kaffe / Te: 15,-

For mer om avtalen, gå inn på www.ricks.no, og klikk på linken «hf student tilbud».

For å få rabatt må man legitimere seg som HF-student på en av følgende to måter.1. Ta med gyldig semesterkort.2. Send en e-mail med navn og mobilnum-mer til anthony@ricks.no. Man vil da motta en sms som vil fungere som bevis. (Dette er en spesiell type sms som ikke kan kopieres eller videresendes.)

HF-StudENt-MENYdr. lIVINGStONE PuB & AMOrE ItAlY rEStAurANt

9

HF-vennlige priser i baren.Ved Amore Italy i Kong Oscarsgate får HF-studentene billig mat og drikke.

deruka. dermed ble det avtalt en quiz-kveld på ricks i anledning høstens fad-deruke, og ganske snart var samarbeidet, gjennom HFSu, utvidet til et gunstig HF-tilbud på mat og drikke på de to restau-rantene som eies av ricks.

Om avtalen viser seg å være en suksess, vil man på sikt også kunne utvide den med quizkvelder og andre arrangementer for HF-studenter, forteller Moe og Hill.

HF-PUB I VAKTMESTERBOLIGENlederen ved HFSu, Elise dåvøy, tror tilbu-det på dr. livingstone og Amore Italy kan fungere som et fint tillegg til den plan-lagte HF-puben i vaktmesterboligen på Sydneshagen skole. Som Atrium nevnte i forrige nummer har HFSu i det siste plan-lagt å etablere en sosial møteplass for studenter ved det humanistiske fakultet, og etter at kjelleren på Sydneshaugen skole ikke besto brannsikkerhetskravene fra Eiendomsavdelingen ved uiB, har man nå fått tillatelse til å bygge en slik HF-pub i vaktmesterboligen. Nå gjenstår bare en godkjennelse fra fakultetsstyret, noe dåvøy håper og tror vil gå i orden. Planen er å gjøre vaktmesterboligen til en uformell sosial møteplass for HF-student-er. Her planlegges det etablering av både spillerom, møterom, filmrom, kontor og byttebibliotek.

Flere av de andre fakultetene ved uiB har egne sosiale møteplasser som bare gjelder deres fakultet, og nå ser det altså ut til at også det humanistiske fakultet kan få stablet på beina et slikt sted. Elise dåvøy tror at dette, sammen med HF-til-

HFSU står for Det Humanistiske Fakultets Studentutvalg.Jobber med studentvelferden ved Det human-istiske fakultet.Har blant annet det overordnede ansvaret for fadderukeorganiseringen.

HFSu

Fadderuka ved Det humanistiske fakultet ar-rangeres av HFSU.I august 2009 kommer det rundt 1300 nye stu-denter til Det humanistiske fakultet, deriblant 60 utvekslingsstudenter.Foreløpig har fadderstyret rekruttert 64 fad-dere, men det trengs fortsatt flere.

FAddErukA VEd HF

Mi side, under linken «Påmelding som fadder for nye studenter august 2009».Fadderblogg: http://fadder09.blogspot.com/Facebook-gruppe: HF-fadder 09.

HVOrdAN BlI FAddEr?

Banke på kontoret deres, i fjerde etasje på Sydneshaugen skole, rett ut av heisen og til venstre, under branntrappa.Mail: hfsu@uib.no.Kontortelefon: 555 84 761.Bli venn med HFSU på Facebook under navnet «Studentutvalet Ved Hf».

HVOrdAN kOMME I kONtAkt MEd HFSu?

budet ved dr. livingstone og Amore Italy, kan bidra til å gi HF-studenter et større mangfold av tilbud.

dåvøy forteller at HFSu kommer til å arbeide med oppussingen av vaktmester-boligen i sommer, og de håper at åpnin-gen kan skje i høstens fadderuke. - Så om noen HF-studenter er i Bergen i sommer, kjeder seg, og ønsker å hjelpe til med litt veldedighetsarbeid for studentlivet, er det bare å komme opp på Sydneshaugen og hjelpe til med oppussingen. (Se fakta-boks om HFSu for kontaktinformasjon.)

FADDERUKEPLANLEGGINGFadderleder Sonja Marita Moe og resten av fadderstyret er i full gang med plan-leggingen av høstens fadderuke, og synes avtalen med dr. livingstone og Amore Italy er et fint tilbud å kunne vise frem til nye studenter. de planlegger å legge fadderukas byomvisninger forbi de to res-taurantene, og håper dermed at 1300 nye HF-studenter skal bli klar over dette til-budet i august. dette er også Anthony Hill glad for, og han er spent på om konseptet kommer til å slå an.

Hill benytter muligheten til å nevne at dr. livingstone har egen ølhage med stor grill og at de er en av få italienske restau-ranter i Bergen som faktisk har en ekte italiensk kjøkkensjef.

Elise dåvøy ved HFSu og fadderleder Sonja Marita Moe benytter på sin side muligheten til å anbefale alle HF-student-er til å bli med som faddere når et nytt studieår starter opp i august.

Litteratur

10

Litteratur (live)Norges eneste (virkelige) surrealistiske forfatter er død.

Tekst: Beatrice M. G. Reedbmugr@hotmail.com

triztan Vindtorn døde 4. mars 2009. Et-ter de mange minneordene å dømme var denne iøynefallende fargesprak-ende poeten imidlertid høyst lev-ende, nærværende og virkelig i all sin kunst((ig)het). thorvald Steen omtalte ham i Klassekampen som «Norges eneste geysir». Vindtorns redaktør i Aschehoug, Ivar Havnevik linket ham, etter meld-ingen om bortgangen med «en vulkan som boblet opp med språklige juveler; en kilde som aldri gikk tørr». Ikke ulikt Arild linnebergs beskrivelse i Bergens Tidende: «Han kunne eksplodere som en vulkan, både i dikt og politikk».

MULTIKUNSTde fleste som har opplevd denne multi-kunstneren i aksjon stiller seg nok bak en slik voldsom, vulkanisk metaforikk. du må være en temmelig kald fisk der-

som denne kunstneren ikke har brent seg fast i minnet ditt. Vindtorn spilte på flere sanser, flere kunstneriske uttrykk som han lot forene i øyeblikket, med seg selv som absolutt sentrum. Musikk, kostymer, tilberedelse og fortæring av mat, lysbildeshow på sin egen mage; triztan Vindtorn deklamerte ikke dikt, han regisserte poesistunts, med seg selv både som utøver og arena. En slik omgang med litteratur er ikke vanlig i Norge. Gjennom sine poe-sishow bidro Vindtorn til å rive lit-teraturen ut av den stille, ensomme og selvhøytidelige lesesituasjonen som til de grader har satt sitt preg, ikke bare på litteratursynet, men på selve den norske litteraturen. Ved å gjøre den konkrete utsigelsessituasjonen til en del av kunstverket benyttet Vindtorn

seg dessuten av litteraturens flerdimen-sjonale potensial. Slik forholdt han seg aktivt og kreativt til surrealismens vekt på den overraskende, irrasjonelle meta-foren. Nettopp i den uvanlige kombi-nasjonen av ulike sanseelementer ligger muligheter til nye, mer eller mindre be-visste forbindelser. Parallellen er også tydelig til det dadaistiske lyddiktet som nettopp gikk ut på å gjøre litteraturen til en opplevelse her og nå gjennom opple-sninger på kafeer og soareer, gjerne ak-kompagnert av tilfeldige instrumenter.

EN ALTERNATIV STEMMEMed en eldre referanse til den gamle greske kulturen, kunne vi si at triztan Vindtorn både henvendte seg til Apol-lon og til dionysos når han fremførte sine dikt. den surrealistiske vendin-

JORDEN ER EN VAKKER BLÅ SITRONjorden er en vakker blå sitron

like tygdeløs som alle ordene når de forsøker å beskrive den…

det frigjorte bærer også lengslene og bekymringen om å feile sitt mål

ennå kan du telle din elskedes fingre og liste deg ut av søvnen som fra en skog

ennå kan du høre inngangsdøren knirke…

om litt skal ilden tordne gjennom alle dine værelser og utslette ditt hus…

alle språklige parasitter eksplodere og knuse vårt oppdiktede bilde av lykken du halvkvalt i fargenes ubønnhørlige natt

du mellom skumrestene av ord og setninger du alne på stranden med et veltet hav

som eneste synlige nabo //

Fra Sirkus for døde elefanter (2008)

Foto

. ww

w. a

sche

houg

.no

11

gen mot drømmens billedverden kan sees som en påkallelse av kunstens og drømmenes lyse solgud, Apollon. Men drømmen innebærer også en henven-delse til det underbevisste og ukontrol-lerte, representert ved dionysos, vin-guden, som assosieres med rus, galskap, død, men også med felleskap og enhet. Slik sett kan vi neppe si at Vind-torn representerte noe radikalt nytt, skjønt han ble opplevd som radikal nok her til lands. Men så er det heller ikke dette som har gjort triztan Vindtorn til en viktig stemme i det litterære Norge. Vindtorn klarte å formidle poesi på en annen måte. til tross for en form som av de fleste nok oppfattes som både rar og kanskje vanskelig, var han populær, og det uten å være populistisk. I ett land hvor det knapt leses lyrikk betyr ikke

dette så rent lite. En fellesnevner for mange av min-neordene etter Vindtorns nylige bort-gang er nettopp hans viktighet som en motstemme i den ellers forholdsvis homogene norske samtidslyrikken. det paradoksale i denne posisjonen, som altså delvis får sin verdi i kraft av for-skjellen fra de andre, er at triztan Vin-dtorn var veldig mye menneske i sitt kunstneriske uttrykk. Ikke bare slik at han tematiserte viktige menneskelige spørsmål, men at han spilte på seg selv, eller rettere sagt, var seg selv også når han gjorde seg selv til del av kunsten. kan hende er vi for redde for å ta de virkelige personene, sjarmen og glim-tet i øyet, inn i litteraturforståelsen. kanskje har den vesle eliten hatt alt for stor definisjonsmakt ikke bare når det

gjelder sjanger og kanonisering av for-fattere, men også i synet på hvordan lit-teratur skal formidles. Å oppleve triztan Vindtorn var noe helt annet enn det er å lese ham. der-for er det ikke bare opphavsmannen til diktene hans som nå er borte, men en del av verkene selv. kanskje kan dik-teren og performancekunstneren triz-tan Vindtorn likevel fortsatt gjøre en forskjell. kanskje kan vi tørre å gjøre lyrikken både mindre og større enn den er. Mindre utilgjengelig og opphøyd for de få, men også større og mer enn bare en tekst på et papir eller din egen indre stemme når du leser. triztan Vindtorn er død. la oss begynne å (opp)leve lyrik-ken.

Samfunn

tekstilindustrien er ein av få industriar som framleis er hovudsakleg avhengig av manuell arbeidskraft. klede vert fram-leis sydde av menneskehender, då spe-sielt kvinnehender. dette er ei historie frå røynda, om Emine Arslan, ei tyrkisk kvinne som kjempa for betre arbeids-vilkår og mista jobben. Ho var ein av 1200 tilsette ved dESA-fabrikkane, som leverer varer sydde i skinn og lær til luksusmerke slik som Prada, Mulberry og Samsonite. det er ei historie om å kjempa for eigen-verd og eit arbeid der ein ikkje vert ut-nytta og sett i fare på dagleg basis. det er ei historie som pågår no.

FARLEG FAGORGANISERINGden tredje juli 2008 mottek Emine Arslan to advarslar før ho vert sagt opp frå si still-ing. Alt skjedde på ein og same dag. Arslan hadde arbeidd på fabrikken i den tyrkiske byen Sefakoy i fleire år og hadde alltid blitt sett på som ein hardtarbeidande til-

Tekst: Hilde Bøbohilde_west@hotmail.com

Rein luksusEi kvinne – ein industri.

sett. Ho mista jobben fordi ho hadde or-ganisert seg i ei fagforeining, og fått fleire kollegaer til å gjere det same. Arslan for-tel om overtidsjobbing som overskrider 200 timar i månaden, ho fortel om skift som varer i 36 timar, om å ikkje kunne gå heim men sove under arbeidsbordet, om å vere så utsliten når ein endeleg kjem heim at ein ikkje orkar korkje dusje eller vaske seg. Ho fortel om vonde bein, fysis-ke plager og mentale vanskar som følgjer av mangel på kvile og søvn.

Vidare kan den tidlegare fabrikkar-beidaren fortelje om kjemikaliebruk utan verneutstyr. Ved førehandsvarsla kontroll vart hanskar og masker levert ut til dei arbeidarane som oppheldt seg der kon-trollørane ville gå, for sidan å verte sam-la inn att. Arbeidarane vart også bedne om å halde tett om overtidsarbeidet til kontrollørane. likevel vart overtida re-kna som obligatorisk om ein ville halde på jobben sin. Ved klager ga leiinga klar

beskjed om at mange andre menneske øn-skte arbeidet dersom dei ikkje var viljuge til å innfri krava. I ein tale til arbeidarane uttalte eigaren av dESA-fabrikkane at dei hadde hatt 36 år utan fagforeining og at ei slik organisering heller ikkje kom til å finna stad i framtida.

EIN LANG KAMPI tida etter 3. juli i fjor har Arslan kjempa ein kamp for å få tilbake arbeidet sitt som fagorganisert. Ho har stått framfor fabrik-ken og demonstrert dagleg. Folk i mange land har vist si støtte. I Milano, og i andre europeiske byar, har folk demonstrert. det handlar om retten til å organisere seg. For det er ein rett, ikkje ein luksus.

Som forbrukarar reknar ein gjerne med at dyre varer tyder betre vilkår i produks-jonsleddet. Slik er det tydelegvis ikkje. lat oss gjere ei lita samanlikning. Ei Pradav-eske kan (så vidt eg veit) kome til å koste 1000 euro. dei som syr desse veskene får

Foto

: ww

w.c

lean

clot

hes.

org

12

betalt minimumsløn tilsvarande 250 euro i månaden. 200 av desse går gjerne med til husleige. Fagorganisering er nødven-dig, og det er ein rett. likevel har Emine Arslan opplevd å miste jobben fordi ho ikkje lenger kunne finne seg i ei slik handsaming, på eigne og kollegaene sine vegne. Etter oppseiinga såg ho ingenting til løn, overtidsbetaling, feriepengar eller liknande. Ho har blitt truga, familien hen-nar har blitt truga, dottera har blitt freista kidnappa og ho har blitt forsøkt bestukke. Ho har gått til sak mot selskapet, ho har demonstrert utanfor fabrikken og ho nek-tar å gi seg så lenge ho ikkje svelt. Arslan meiner ho kan stå imot så lenge ho mot-tek støtte frå omverda. På internett finst fleire sider der ein kan gi si støtte, m.a: http://www.cleanclothes.org/prada-the-real-price-of-luxury (Her kan ein også sjå heile intervjuet med Emine Arslan.)

SOSIAL MOTEEi av mange motvekter til ei slik utbyt-ting i moteindustrien vert representert av gruppa Serpica Naro som held til i Mila-no. dei kallar seg eit metamerke og kjem-par for ei anna moteverd. Ein mote med

menneskeverd, for dei som produserer og vidareforedlar bomullen og for dei som sit og syr. Serpica Naro er eit lisensiert merke til fri bruk for einkvar, så lenge produkta knytte til namnet er til fri re-produksjon. Gruppa identifiserer seg med eit «hackarsamfunn» der kreativiteten eller ideane er delte filer du kan «laste ned» og gjere deg nytte av. dei ønsker å etablere eit alternativ for sjølvstendige designarar som ikkje vil lata seg utnytta i eit hierarki, eit rettferdig alternativ for produsent og konsument. det handlar, for Serpica Naro, om å skape eit kreativt nettverk for å ivareta og spreie den tradis-jonelle skreddartradisjonen i Milano, ved hjelp av utradisjonelle middel. Vil du lese meir, gå til: http://www.serpicanaro.org.

FORHOLDENE I TEKSTILINDUSTRIENthe Clean Clothes Campaign sameiner or-ganisasjonar frå 12 europeiske land, og ar-beider for betra tilhøve i tekstilindustrien, med fokus på kvinnerettar, forbrukar-ret-tleiing og nedkjemping av fattigdom.

Masseproduserte klede er ofte pro-duserte i det ein kan kalle «sweatshops» kjenneteikna av ein generell mangel

på grunnleggjande arbeidarrettar. Slike «sweatshops» finn ein hovudsakleg i ut-viklingsland, slik som Bangladesh, kina, India og Sri lanka, men også i industri-aliserte land, då sysselsett av illegale in-nvandrarar.

I Storbritannia åleine er tekstilindus-trien verdt 36 milliardar pund i året, noko som ville gje 1000 pund per arbeidar sys-selsett i denne industrien på verdsbasis.

dersom du kjøper ein joggesko til 100 euro, vil berre 0,50 nå fram til arbeidaren.

Protesterer. Emine Arslan (til høyre i bildet) mistet jobben sin fordi hun organiserte seg i en fagforening. Nå kjemper hun for arbeideres rett til å organisere seg verden over.

www.etiskhandel.nowww.labourbehindthelabel.org/www.fashioninganethicalindustry.orgwww.ethicalconsumer.org/www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Arkive/Arbeidsliv/Etisk-klesvask/(language)/nor-NO www.women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/fashion/article2241665.ece

rElEVANtE SIdEr

photonÅshild S. F. thorsen

photonHedvig Elisabeth Andersland

16

Essay

The 27 Club

17

Text and illustration: Roberto Ovalle arquiwhat@gmail.com

"When Kurt died, his sister claimed that as a kid he would talk about how he wanted to join the 27 Club.”

(Heavier than Heaven: A Biography of kurt Cobain, by Charles R. Cross)

>>

Ok. You’ve made it this far. After years of playing small gigs in rat-infested hell-holes in the darkest parts of town for a free round of beers, you signed a deal with a record company. You are on every magazine cover. Man, your band has its own plane. You were about to touch the sky with your bare hands. And then you went ahead and joined the 27 Club.

SO WHAT´S THIS CLUB ABOUT?In order to join the 27 Club, you only have to fulfill two requirements: you have to be at the pinnacle of your musi-cal career, and you have to die at the age of 27. Still interested? As history tells, only a handful of indi-viduals have been «lucky» enough to join this infamous club.

MEMBERS ONLYthe 27 Club is something of a mythical es-tablishment. Its members’ names and mu-sical affiliations are common knowledge, and the members can be counted with the fingers of one hand, though other ill-fated stars have come close to acquiring full membership. let’s take a look at its renowned member roster:

BRIAN JONESMulti-instrumentalist guitarist, founding member of the rolling Stones, father of four children with four different women. towards 1967, his role as guitarist of the Stones started to decline, and his contributions to the band became more

and more sporadic. Shortly before he died, he was ar-rested on charges of drug possession, but the judge felt sympathy towards him, and he was released. keeping him in custody could have saved his life. He was found lying in the bottom of his swimming pool, and later autopsy re-vealed his heart and liver had clear marks of sustained drug abuse. As with other legends, there have been claims of foul play, namely, by Anna Woh-lin, a Swedish woman who was his girl-friend at the time of his death. Many of his possessions were stolen after his death, and his coffin is located at a depth of almost four meters, to keep it safe from treasure hunters.

JIMI HENDRIXthe guitarist from Seattle who set his gui-tar on fire during Woodstock and played «the Star Spangled Banner» with his teeth on an electric guitar. He was the son of a uS Army officer. Several of his siblings were given to state custody during their childhood, and in his late teens his mother passed away, pushing him to live with relatives and struggle with poverty and neglect. Hen-drix enjoyed a rocketing, extremely suc-cessful career, beginning in the united kingdom under the musical sponsorship of Chas Chandler, of the Animals. By the time of his death in 1970, he also had developed a notorious history of lSd, alcohol, marihuana and heroin use, as well as violence bouts when under the

influence. He was found dead as a product of asphyxia (he drowned in his own vomit, which was in turn caused by an overdose of sleeping pills) in his apartment in Not-ting Hill under (you guessed) mysterious circumstances. Before committing suicide herself, his then-girlfriend sustained he was still alive when the ambulance took him away.

JANIS JOPLINA native of texas, she was described by her family as a child in constant need of attention. She was a pioneer in an environment then dominated by men, and before pass-ing away she married 21 year old Seth Morgan (a drug dealer who would go on to a writing career). After failing to show up at the los Angeles studio where she was recording a song, she was found on the floor, hav-ing died of a heroin overdose. Her funeral service was attended only by close rela-tives.

JIM MORRISONA native of Florida, his early life was typi-cal of an army brat (the child of an on-duty military officer who is constantly transferred due to their work commit-ments). At 4 years of age, he is said to have wit-nessed a road accident in which several members of a native American family lost their lives. He would later refer to this situation as the most formative event in

18

his life. He had a long, stormy relationship with Pamela Courson, but also, he was faced with over 20 paternity claims, none of which came to fruition. He was found dead in his French apart-ment’s bathtub. However, no autopsy was performed, and several rumors account for the involvement of Courson in his death. She would die later, at 27 years of age, of a cocaine overdose.

KURT COBAINA common childhood ended when his parents divorced, when he was 8. After-wards, he became withdrawn and rebel-lious, anxious over his lacking a typical mom-and-dad household. He befriended a homosexual student in his high school days, which caused himself to be labeled as gay (with the re-jection and bullying that such a situation could bring upon him). this caused him to state that he wished he was gay, just to «piss people off». He dropped out of high school, and, eventually, was kicked out of the house by his mother. He had nowhere to live, so he took residence under a bridge. Even-tually, he found a job and moved into a more traditional dwelling. He was a constant drug user, and it is also known that he suffered from chronic stomach pain, for which he never found an explanation (though it was said that it was caused by the stress of playing on stage in front of the crowds). After several close encounters with

REFERENCES- http://en.wikipedia.org/wiki/27_club- http://en.wikipedia.org/wiki/Quarter_life_crisis- http://www.alrededoresweb.com.ar/notas/club27.htm

- The unfortunate luck of dying so youngwill unavoidably turn them into legends.

Xavier Ibarreche, El Club de los 27 Años

death (including a supposed suicide-at-tempt with prescription medication in rome during a tour with Nirvana) and at least one intervention by several of his friends (which bassist krist Novoselic considered a «stupid idea»), the body of kurt Cobain was found in his home by an electrician. Initially, the electrician thought that kurt was taking a nap, since the only vis-ible mark on his body was a small stream of blood coming out of his ear. He had shot himself.

GENERAL CHARACTERISTICSthe members of the 27 Club belong to both genders, come from different coun-tries, were part of various musical genres and passed away in different decades. Yet, there are several common (if not absolute) elements to the members of the infamous 27 Club:

A traumatic experience during childhood or teenage yearsFor example, jimi Hendrix’s life of pov-erty and familiar uncertainty during his teens.

Social alienationAs in the case of kurt Cobain becoming the victim of bullies for befriending a ho-mosexual.

Prolonged drug abusePotentially enhances the psychological burdens of negative experiences through-out life. Also, overdoses are common in

hard drug users.

Conspiracy theories and circumstances deemed as mysteriouskurt Cobain and Courtney love; jimi Hendrix and Monika dannemann; jim Morrison and Pamela Courson; etc. How-ever, it can be argued that these theories originated as a consequence of the star status of the person involved, as opposed to existing previously, when the artist was alive.

The agethe mid 20’s have been recently associat-ed with a psychologic development stage called «the quarter life crisis», which is accompanied by the anxiety of a person in a transition between being a teenager and an adult, and the lifestyle changes that such a situation carries. to this, one can add the stress of liv-ing such an uncomfortable life in front of millions of fans, tV-cameras and crit-ics (kurt Cobain, for example, is known for finding his stardom rather difficult to deal with, as he mentioned in his suicide note).

Membership for the 27 Club is open. Would you like to join this club?

Å gå frå produksjon av synthpop og house-plater til å komponera for Bergen Filhar-moniske orkester er kan hende ikkje den mest logiske vegen ein musikar kan gå. For Geir jenssen, betre kjend under artistnam-net Biosphere, fall dette likevel naturleg. Med tingingsverket for årets Borealisfes-tival, debuterer ikkje jenssen berre som komponist for filharmonisk orkester, men finn også fram til ein heilt ny og original måte å komponera slik musikk på.

NYTENKJANDE MED PARTITUR«Arktisk», «glasisk» og «kjølig» har nærast alle musikkomtalar sagt om musikken til tromsøværingen som gøymer seg bak Bio-sphere-namnet. Som dei kategoriserande vesena me er, freistar me alltid plassera sjølv dei mest sjangerbrytande konsepta i eit eller anna slags utgangspunkt. Om det så er klisjé eller ikkje. I jenssen sitt tilfel-let vart utgangspunktet geografisk. Og heilt sidan 80-talet har jenssen lokka fram tankar om mørketid, dramatiske fjellsider, nordlys og mengder av snø. Gjennom det nemnte tingingsver-ket «Shhoctavoski», fekk denne arktiske musikaliteten sjansen til å gå ut over sine eigne grenser og flytta inn på hovudscena i Grieghallen. dei elektroniske verkemid-la jenssen tidlegare har laga musikk ut av, vart no lagt på hylla til føremon for bassklarinett, tre trombonar, tuba, vibra-fon, celesta og strykarar. Men nokre ele-ment frå komponisten si lange musikalske fortid har likevel kome godt med. Sam-plingsteknikk og eit loopbasert mønster er nøye kalkulert inn i det nye tingings-

Nordlys i mørkretTekst: Live Havro Bjørnstadlive.bjornstad@student.uib.no

Kva hender når elektronisk musikk vert vendt bort frå seg sjølv og dradd mot ei

opplysingsfilosofisk parole og russisk symfonikomponering?

verket. Med utgangspunkt i Sjostakovitsj sin fjortande symfoni frå 1969, har jenssen laga sin eigen musikk ved å spela inn, stok-ka om og setja saman fragment frå dette verket på nye måtar. – jeg lytter igjennom alt og sampler partier jeg liker, seier jen-ssen sjølv i festivalprogrammet. – det vil si, jeg sampler ikkje partiene elektronisk, men finner partiene i notehefter jeg har kjøpt. Så scanner jeg sekvensene rett inn i et notasjonsprogram. Slik vert ikkje resultatet ein ny Sjosta-kovitsj-symfoni, men snarare noko heilt anna. Når ein samplar ei takt frå ein sym-foni, kan ein endra så mykje ein vil på notane, og slik vil partiet ofte bli heilt umogeleg å kjenne att.

TILBAKE TIL NATURENSjølv om ein god samlesjanger kan ha gode verknadar, er også frykta for at pi-onerar skal stivna i sin eigen klisjé alltid til stades. Og når klisjeen kring jenssen sine sjangerdefinerande houseplater og ideen om «det arktiske» verkar vera av det meir omfattande slaget, skulle det også tilsei ei proporsjonalt stor frykt. kan hende nettopp difor har jenssen valt å ta denne nordlege naturterminologien aktivt og medvite i bruk sjølv. Slik er det i det minste han sjølv som definerer «the Arctic Sound», og ikkje kritikarane. Vidare har jenssen også gått langt i å ut-vida naturelementa i musikken sin. under arbeidet med «Shhoctavoski» i fjor, prokla-merte han fylgjande linje fremst på hei-mesida si: «I am tired of flying. I hate air-ports, security checks, unhealthy food, air

conditioning, hotels, etc. Back to nature!» Attende til naturen har han også gått dei siste åra, i bokstaveleg tyding. Saman med ein bandopptakar har han mellom anna klatra til topps på eit fjell i Himalaya og kravla inn i ei hole på Austre Åmøy. Slik skal også dei ekte naturlydane fangast opp, og musikken truleg få ein endå større naturdimensjon.

NYTENKJANDE SOM MUSIKKOPLEVING?På bakgrunn av dette seier det seg nærast sjølv at jenssen, eller Biosphere, sine kom-posisjonar ikkje tydeleg inviterer lyttaren inn i ei ferdig innreia musikkoppleving. Spora som leiken med slike små lydar legg att i øyregangar verda over, er minst like små som lydane sjølv. I biografien på heimesida hans står det mellom annan at jenssen sin musikk alltid vil få deg til å høyra etter. den krev ein aktiv lyttarpo-sisjon. Men dersom den nye komposisjon-stekniske prosessen jenssen har innført berre vidarefører små spor som i lydleik-en; dersom eit tingingsverk laga i ånd av nytenking i stor grad har det same musi-kalske uttrykket som den tidlege «arktiske technoen»; dersom gamle element i ny bruk ikkje lagar nye lydbindingar i ein så vid sjanger som samtidsmusikk utgjer; der-som det likevel berre er den same musik-ken som vert vidareført til nye instrument; dersom nyskapande teknikk ikkje resulter-er i nyskapande musikk, kva hender så? kan hende kan føregangsmenn framleis støypast fast, sjølv om ein aldri så mykje nyblandar jorda dei skal støypast i.

Historie

Arven etter apartheidFemten år etter avskaffelsen av apartheid, står Sør-Afrikas sosiale

utfordringer i kø.

22. april i år ble det avholdt parlaments-valg i Sør-Afrika. det sittende partiet, ANC (African National Congress), vant med god margin. 15 år etter avskaffelsen av apartheid blir partiet som kjempet mot systemet som ga makt og økonomiske muligheter til et lite, hvitt mindretall i Sør-Afrika, sittende. ANC er likevel et omdiskutert parti. Blant annet er partilederen, jacob Zuma, en kontroversiell mann. Han var visepres-ident i Sør-Afrika fra 1999 til 2005, men måtte gå av etter anklager om korrupsjon. I 2006 ble Zuma anklaget for voldtekt av en hiv-positiv kvinne, men retten frifant ham. Zuma vedgikk at han hadde ligget med henne, men benektet voldtekt. Han ble kritisert etter at han uttalte at han ikke hadde anvendt kondom, men tatt en dusj etterpå for å bade seg mot hivviru-set. den gang var han leder for Sør-Afrikas AIdS-råd.

VELGERNES LOJALITETANC ble stiftet i 1912 som det første organ-iserte talerøret for den svarte befolknin-gen i landet. de første tiårene hadde or-

ganisasjonen en moderat profil og krevde gjennom ikke-voldelige protester reform-er som gradvis ville gi de svarte økte poli-tiske rettigheter. På 1940- og 50-tallet ble partiet i økende grad radikalisert og gikk inn for frie valg med lik deltakelse av alle raser og umiddelbar opphevelse av alle raseskillelover. til tross for at partiet tid-vis fører en venstreorientert retorikk hardet etter at det fikk regjeringsmakt opp-gitt alle tidligere planer om å omforme det sørafrikanske samfunnet i sosialis-tisk eller sosialdemokratisk retning, og fører nå en nyliberalistisk økonomisk politikk med privatisering av offentlig sektor. Mange sørafrikanere kan fortelle at de er skuffet over ANCs handlinger i regjering.Hvordan kan partiet likevel bli gjenval-gt? Er det takknemligheten rundt kam-pen mot apartheid som sitter igjen hos mange? En innstilling som «ANC kjempet for oss mot apartheid»? «Jeg skylder dem min lojalitet» er vanlig å høre blant vel-gerne. Men selv om systematisert rasisme nå er avskaffet i Sør-Afrika er det likevel mange som viser til at rasistiske hold-

Tekst: Vilde Sørbø Nensethvilde86@gmail.com

Hovedstad: Sør-Afrika er det eneste landet i verden som regjeres fra tre hovedsteder: Cape Town (lovgivende), Pretoria (administrativ) og Bloemfontein ( juridisk).Befolkning: ca. 50 millionerStyreform: Parlamentarisk demokratiUavhengighet fra Storbritannia 31. mai 1910 (også nasjonaldag.)Offisislle språk: Afrikaans, engelsk, zulu, xhosa, swazi, ndebele, sør-sotho, nord-sotho, tsonga, tswana og venda.

SØr-AFrIkA

Det offisielle navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948 til 1994.Rasetilhørigheten var definert i alle pass og identitetspapirer og avgjorde hvem som hadde rettigheter til hva.De hvite hadde all makt og var de eneste som fikk stemme i valgene, sitte i parlament, eie land og hus og ha grunnleggende rett til å oppholde seg i Sør-Afrika.Nelson Mandela var den fremste anti-apart-heidaktivisten i landet og satt fengslet i 27 år.

APArtHEId

Illus

tras

jon:

ww

w.p

olit

y.or

g.za

20

21

>>

ninger blant innbyggerne ikke er helt forsvunnet.

SOSIAL MISNØYE OG RASISTISKE HOLDNINGERden politiske volden preger store deler av Sør-Afrika. rundt 50 drap, 148 voldtekter og nær 700 alvorlige overfall skjer hver eneste dag. dette er et av de høyeste vold-

stallene i verden. den sosiale misnøyen er stor og arbeidsledigheten skyhøy. Mas-tergradstudent i utviklingsstudier ved Stellenbosch university, Emma Holager, kan fortelle at i mangel på sysselsetting skaper de overflødige arbeidsplasser over-alt. Hvis du i de rikere delene av byen går på butikken har du en som parkerer bilen din, en som vasker vinduene mens du handler, en som finner fram poser til deg og en som legger varene i en pose. Slik skaper de arbeidsplasser, men selvføl-gelig med luselønn, og dermed større so-sial misnøye. I tillegg til mangelen på arbeidsplass-er, opplever det sørafrikanske samfunnet stadig rasistisk motiverte voldskonfron-tasjoner. dette blir det derimot ikke snakket så høyt om. den sørafrikanske menneskerettighetskommisjonen gikk blant annet ut i media i begynnelsen av mars og innrømmet at det å snakke om rasisme har blitt «upopulært». de som op-plever rasisme blir ofte oppfordret til å tie stille om sine opplevelser. Forfatter av artikkelen «racism Alive and Well in South Africa», Obi Akwani, forklarer denne ihjeltiingen av rasisme

som et tegn på at sørafrikanere flest kvier seg for å ta tak i arven etter apartheid. 15 år etter er sårene fremdeles ferske. Han forteller at en del av den hvite be-folkningen ikke helt har fått tatt oppgjør med fortiden, og et resultatet da blir at mange hvite sørafrikanere fortsetter å leve med sterke apartheidbaserte rasis-tiske holdninger. I tiden da apartheid ble opphevet fryktet mange hvite at deler av den fargede befolkningen ville iverksette hevnhandlinger. Men selv ikke under frigjøringsprosessen skjedde dette. ANC forsikret landet og verden om at ingen slik hevntokt ville finne sted. ANC lovet å gjøre Sør-Afrika til et demokrati der rase skulle være likegyldig.

UOFFISIELL SEGREGERINGStellenbosch university, der Holager er student, var tidligere sett på som apart-heid-ideologiens intellektuelle sentrum. Forskere ved dette universitetet var med på å utvikle metoder for å klassifisere mennesker ut fra hudfarge og hodeskalle-form. de utviklet en kristendom hvor de så på Sør-Afrika som boernes lovede land, og hvite som mer verdt enn andre men-

ANC (African National Congress) er det sit-tende partiet i Sør-Afrika og ble stiftet i1912.Kjempet for den svarte delen av befolkningen, og var aktive i bekjempelsen av apartheid.I 1994 ble det første ikke-rasebaserte valget avholdt i Sør-Afrika. ANC fikk 62% av stemmene, og Nelson Mandela ble dermed landets første fargede president.Partiets leder heter i dag Jacob Zuma.Vant Sør-Afrikas parlamentsvalg 22. april 2009.

ANC

bilder!

Foto

: Eas

t C

oast

Rad

io N

ews

Wat

ch. h

ttp

://b

log.

ecr.c

o.za

/new

swat

ch

En kontroversiell mann.Sør-Afrikas nyvalgte president Jacob Zuma har blant annet uttalt: «ANC skal sitte ved makten til Jesus kommer tilbake.»

nesker. Her fremmet man et historiesyn som benektet at det bodde siviliserte men-nesker i Sør-Afrika før jan van riebeeck og de første europeiske settlerne etablerte seg ved kapp i 1652. Mange av apartheid-epokens viktigste politikere har studert eller jobbet ved universitetet i Stellen-bosch. Holager forteller at hun som stu-dent daglig opplever skillet mellom hvite og svarte sørafrikanere. I jobbmarke-det har fremdeles de hvite de beste job-bene, mens de fargede befinner seg i de mest lavlønnede yrkene. Mange steder er det fortsatt rene hvite og sorte skoler. dermed har gjerne hvite og sorte få felles møteplasser, og dette kan være med på å demme opp under rasistiske holdninger. Holager forklarer at selv om lovene ikke utestenger svarte, er det fremdeles res-tauranter og utesteder som uoffisielt virker forbeholdt hvite. Akwadi bekrefter

også dette inntrykket da han i sin artik-kel forteller om en tur til Sør-Afrika hvor han og hans venner, som selv er fargede, fikk komme inn på spesielle restaurant-er, men ofte opplevde å være de eneste fargede der, og han opplevde flere steder å bli utsatt for skjeve blikk. Selv om ikke loven per se utestenger noen, blir man ut-estengt av sosiale koder, hevder Akwadi. det er klart folk vil unngå steder de føler seg sosialt utilpass. Hans opplevelse var at Sør-Afrika fremdeles er et segregert samfunn. Men både Akwadi og Holager opplever at rasisme og apartheid er veldig følsomme tema, og folk snakker lite om det med mindre de blir direkte konfron-tert med det.

KAMPEN MOT RASISMEEtter avskaffelsen av apartheid ble det opprettet en «truth and reconciliation»-kommisjon (trC), som var en rettssak-

lignende arena hvor hvem som helst som følte at de var offer for rasistisk motivert vold, kunne bli hørt. Man kunne gi vit-neutsagn og få amnesti fra forfølgelse. trCs arbeid ble av mange sett på som en viktig komponent i å innføre et full-stendig fritt demokrati i Sør-Afrika. ANC stod i bresjen for opprettelsen av trC, og klarte gjennom denne å bekjempe mye rasisme. denne ANCs innvirkning på de-mokratiet er kanskje en av grunnene til at mange velgere ønsker å forholde seg lo-jale til partiet. likevel er det ikke bare en lojalitet som fører til ANCs oppslutning. til tross for kontroverser har lederen ja-cob Zuma karisma og en folkelig appell. Han synger, danser og lover stø kurs til næringslivet med massive forbedringer for folk flest. de lover også å gjøre mer for vanskeligstilte svarte gjennom blant annet jordreformer og kvoteordninger. På den andre siden er det mangel på

En seier for demokratiet?ANC feirer valgseieren i april i år. Imidlertid fikk de ikke 2/3 flertall, slik de hadde håpet, og kan derfor ikke forandre grunnloven.

22

en skikkelig opposisjon. Mange velgere ser ikke et bedre alternativ i det politiske landskapet.

HVA GJØRES?til tross for at Akwani hevder at mange av de rasistiske holdningene blir tiet ned ogvanskelige å få øye på, blir problemet stadig satt på den politiske agendaen, og råd oppnevnt for bekjempingen av rasisme. Blant annet jobber «the Human rights Commision» med å bedre forhold-ene og gripe fatt i rasistiske konflinkter. FNs verdenskonferanse mot rasisme fant sted i durban, Sør-Afrika, i 2001. der ble medlemslandene enige om en erklæring og en handlingsplan for å bekjempe ra-sisme. I desember 2006 vedtok FNs gener-alforsamling å avholde en konferanse for tilsyn med hvordan statene har fulgt opp det som ble besluttet i Verdenskonferan-sen mot rasisme i 2001. denne konferan-sen fant sted i Genève 20. - 24. april 2009. Forberedelsene skjer innen rammen av FNs menneskerettighetsråd. denne kon-feransen er fremhevet som en av de vik-tigste sakene for Afrika-gruppen. de afri-kanske landene ønsker en sterk lovtekst mot rasisme. Flere afrikanske land ønsker også en tekst som ansvarliggjør tidligere kolonimakter for urett som ble begått gjennom kolonialisering. dette er et kre-vende felt hvor tidligere kolonimakter og tidligere kolonier arbeider for å utarbeide en tekst de kan enes om. Både Akwani og Holager opplever at Sør-Afrika har en lang vei å gå før det sos-iale landskapet kan sies å være helt likes-tilt mellom den svarte og den hvite delen av befolkningen. det er bare femten år siden landets systematiske undertryk-kelse av den svarte delen av befolkningen ble opphevet, og femten år er kort tid i historisk sammenheng. Omrokkeringer av samfunnet må til for en endelig bekjem-pelse av rasismen, hevder Akwani. det sit-tende partiet ANC har bidratt til en del omrokkeringer tidligere, og til tross for noe misnøye blant velgerne, virker det som mange fremdeles håper at ANC kan bidra til omrokkeringer videre inn i fram-tiden.

Foto

: htt

p:/

/ww

w.in

dia

prw

ire.

com

Foto

: htt

p:/

/pic

asaw

eb.g

oog

le.c

om/n

ickb

atm

an

Et kontrastfyllt Sør-Afrika.Klasseforskjellene i Sør-Afrika er enorme, og arbeidsledigheten øker stadig.

23

KILDER- Obi Akwani: «Racism Alive and Well in South Africa», 2005- afrika.no- regjeringen.no

- Morgenbladet

roberto Ovalle

photon

photonHedvig Elisabeth Andersland

26

photonroberto Ovalle

27

photonroberto Ovalle

28

Religion

29

Den alternative markedsplassen20.-22. mars gikk årets første alternativmesse av stabelen i Grieghallen. Med en oppslutning på flere tusen

besøkende, er det klart at for bergensere er det mer mellom himmel og jord enn bare regn.

Tekst & foto: Åshild S. F. Thorsenaashild.thorsen@gmail.com

I et land hvor helseministeren uttaler seg positivt i media om helbredelse, er det kanskje ikke så forunderlig at mange finner veien til alternativmes-sen. For her finnes healere i mange varianter, hele 21 messeutstillere plasse-rer seg i healerbransjen. Men alterna-tivmessen har mer å by på enn varme hender, og på de mange standene tilbys alt fra malekurs til massasje, samiske sjamaner og klarsynte damer, og ikke minst engler. Mange engler. de fungerer som smykkesteiner, skulpturer og på plakater. Er dette et marked som utnyt-ter effekten av Märthas engleskole og Snåsamannens krefter?

LATTERLIGGJØRING– jeg tror ikke det er spesielt mange use-riøse blant oss, men det er jo som i alle andre yrker; noen useriøse aktører vil man dessverre finne, poengterer tove Andersen. Siden 1991 har hun praktisert som auratolker, og sammen med sitt fotografiapparat er hun nærmest blitt fast inventar på Alternativmessen. Selv synes ikke Andersen at mediestormen rundt alternative kjendiser har hatt noen positiv effekt for det generelle alternativmarkedet. – Nei, jeg kan ikke si det. jeg vil nesten påstå at det motsatte har skjedd, at vi med Märtha og Snåsamannen har opplevd en latterliggjøring. jeg har tross alt holdt på med dette i flere år nå.

latterliggjøring og mistro var ut-bredt i mediedekningen av Prinsesse Märthas oppstart av engleskolen Astarte Education. religionsviter Siv Ellen kraft peker på at tre diskurser særlig fikk prege debatten rundt prinsessens skoleetablering; støtte fra de nyre-ligiøse, kritikk fra kristent hold, samt en kritisk sekularistisk diskurs (kraft 2008: 125). Sistnevnte kom blant annet frem i medienes egne kro-nikker, hvor saken naturlig nok ble inngående kom-mentert. krafts analyse av mediedekningen viser dog en utvikling i en mer posi-tiv retning da journalistene fikk øynene opp for hvor mange nordmenn som fak-tisk delte prinsessens over-bevisninger. Også innenfor Alternativt Nettverk gikk debatten, og i en artikkel av Eirik Svenke Solum på alt-nett.no konkluderes det med at ”mange mener hun kan bli en god ambassadør for alternativ behandling og at hun bi-drar til å alminneliggjøre nyreligiøsitet generelt”.

ENGLER OG REGNBUERPå standen til rainbow reiki i Grieg-hallen er oppfatningen at både Snåsa-mannen og Märtha har gitt et positivt utslag for det alternative.

– Spesielt med Märtha følte vi at det nå ble mer akseptert å snakke om dette, sier Eyrun Odny thorsteunsson som for tiden er masterstudent i reiki heal-ing. thorsteunssons er fra før utdannet sykepleier, men ønsket også å utdanne seg innenfor alternativ behandling. – jeg har vel alltid hatt en interesse for det alternative, så det var det som gjorde at jeg begynte på et av master-

kursene til rainbow reiki. thorsteunsson forteller vi-dere at hun i ung alder op-plevde å kunne kommunisere med dyr. – jeg drev med hes-ter, og merket det vel alt da. Historien hennes er ikke enestående, og det er lett å trekke paralleller til Märtha louises personlige statement på Astarte Educa-tions hjemmeside. Her ramser prinsessen opp utdanningen i fysioterapi, terapeututdan-

ning i rosenmetoden, utdannelse fra Holistisk Akademi og kommunikasjon med dyr. Hos rainbow reiki er de, som Märtha, også opptatt av engler. – Vi har alle engler og hjelpere, forklarer thorsteunsson. På spørsmål om engler er hjelpere, eller om vi snakker om to forskjellige kategorier, blir hun usikker og konfererer med en kollega. Svaret forblir uvisst. den økte engleskaren kommer kan-

- Vi har alle engler og hjelpere.

Eyrun Odny Thorsteunsson, masterstudent i Reiki healing.

30

skje ikke ut av det blå. Innenfor folker-eligiøsiteten har engler – slik som alver – opptrådt i kulturelle uttrykk gjennom historien. Samtidig kan det se ut som at den personlige interessen påvirkes av den generelle kulturen vi lever i. Slik alver fikk en renessanse med filmatiser-ingen av ringenes Herre, er det engler som nå står i lyset. trenden er dog ikke særegen for norske nyreligiøse og alter-native miljøer, ettersom mye av littera-turen om temaet er oversatt fra andre språk. Hvordan man forholder seg til englene, er dog ganske individualistisk. I nyreligiøsiteten og det alternative finnes få dogmer, og det er rom for å individualisere trosoppfatningene.

MARKEDSPLASSENPå den nyreligiøse markedsplassen kan man dekke sine egne behov, ved å selv velge hvilken pakke man kjøper, og hvor mye man putter i den. I så måte er Alternativmessen et godt eksempel på hvordan dette fungerer. Ved et besøk kan man like gjerne kikke litt rundt og handle økologisk godteri, som å kjøpe seg en kjapp healing. det er også mu-lig å stikke innom et foredrag om ufoer eller en spiritistisk storseanse. På den andre side av bordet finner man des-suten dem som har valgt å stå på stan-

den i Grieghallen, og som blir et ytre ansikt for det alternative Norge. det er allikvel tydelig at Alternativmessen ikke bare fungerer som en markedsplass som følge av valgmulighetene, men også på grunn av messens helt klare kommersi-elle aspekt. Med unntak av et bibelvers jeg blir gitt, tilbys det meste på mes-sen mot betaling. Prisene virker heller ikke særlig forlokkende. 20 minutters healing koster lett 500 kroner, spådom-mer og auratolkning et par hundre kro-ner billigere. Og før man kan nå disse tilbudene må man ha betalt inngang-spenger pålydende kroner 190 i døren. Finnes det ingen Snåsamenn, som av ren uselviskhet helbreder de trengende uten betaling? På Alternativt Nettverk sine nett-galakse har også pengeproblematikken blitt tatt opp, og det ser ut til å engas-jere. Som en bruker sier: ”At [Snåsaman-nen] ikke tar seg betalt er kvalitetsstem-pelet.” Andre argumenterer for at også mennesker med spesielle evner skal ha noe å leve av, og at det derfor er greit å ta imot betaling eller gaver for tjen-estene. det kommersielle aspektet med Märthas engleskole er sannsynligvis det hun har fått mest negativ publisering om, og medias omtale har her vært vel-dig forskjellig om man sammenlikner med Snåsamannen joralf Gjerstad. Siv Ellen kraft påpeker i sin artikkel at for-holdet mellom religion og økonomi har blitt skjult i Norge gjennom statskirke-ordningen, og at det kanskje er der-for man reagerer så kraftig på nyre-ligiøsitetens kommersielle aspekt.

FORBRUKERMAKTMen som det også poengteres i diskus-jonen på altnett.ning.no, så ligger mak-ten til syvende og sist hos forbrukerne og hva vi velger å ta inn av tilbudene. tove Andersen har tydeligvis truffet blink med sin auratolking; en av hennes

kunder har nå besøkt henne for 8. året på rad. – Flere av mine kunder driver med selvutvikling, og da kan det være greit for dem å se uviklingen av auraen. Fargene som vises på aurafotografiet gir ulike betydninger og sier noe om den følelsesmessige tilstanden til personen. da kan jeg gi råd og veiledning utfra en-ergien som vises. En kvinne i 30-årene har nettopp hatt sitt første besøk hos auratolkeren. Selv sier hun at hun hadde en skeptisk holdning før hun satte seg bak kamera. – Men jeg vil jo si at det var en bra opp-levelse. jeg har aldri deltatt på noe slikt før, men nå har jeg snakket med flere mennesker her på alternativmessen, og jeg føler at de både er samsvarte i det de sier og at det passer veldig til der jeg nå befinner meg. Blant annet ble jeg fortalt at jeg har kreative evner som for tiden undertrykkes, så dette er nok noe jeg vil ta med meg videre. Og om kvinnen ønsker å følge opp rådene hun fikk på messen, så kan hun alltids verifisere virkningen i okto-ber. da er det nemlig klart for alterna-tivmesse igjen.

Alternativmessene arrangeres i stor grad av Alternativt Nettverk. I år avholdes det totalt fem messer i deres regi i Bergen, Oslo og Trondheim. På vårmessen i Bergen deltok over 200 utstillere.De siste årene har også lokale initiativtakere arrangert alternativmesser i mindre byer.Den første alternativmessen ble holdt i 1993.Man regner med at rundt 100.000 mennesker besøker en alternativmessene hvert år.

AltErNAtIVMESSEN

Finnes det ingen Snåsamenn, som av ren uselviskhet helbreder

de trengende uten betaling?

KILDER- Kraft, Siv Ellen (2008) ”Märthas engler – En analyse om den norske mediedebatten”, Nytt Norsk Tidsskrift, nr 2 2008- Solum, Eirik Svenke, ”Prinsesse Märthas selvutviklingsskole”, Altnett.no, publisert 10.08.07, tilgjengelig: http://www.altnett.no/Magasinet/8008 (15.04.09)- Altnett.ning.com- Alternativmessens messeprogram Bergen, 20-22 mars, 2009

31

Historie

Interessen og fascinasjonen knyttet til myten og personen Che ser ikke ut til å ha avtatt nevneverdig på de vel førti årene som er gått siden hans død. Alberto kordas ikoniske fotografi «Guerrillero Heroico» fra 1960, sies å være verdens mest kjente og reproduserte bilde. det er det fremste uttrykket for symbolet Che og brukes flittig av ulike radikale grupper. Men det har også blitt fetisjert og et uttrykk for Che som kommersiell merkevare og popkulturelt ikon. Palestinske aktivister avbildes med Che-t-skjorter samtidig som dressmann selger boksershortser med ansiktet hans på. Maradona har tatovert bildet på sin høyre arm og Bergens egen grafittikunstner, dolk, har pyntet en av byens murvegger med en tagging av Che med bildet av seg selv på magen. liberalerne i unge Venstre har laget en plakat med det klassiske bildet, men hvor ansiktet til Che er byttet ut med ansiktet til lars Sponheim. Omtrent det samme gjorde de ekstreme høyrepopulistene i det Østerrikske Frihetspartiet (FPÖ) på en t-skjorte, med bilde av sin leder Heinz-Christian Strache (sic!). Et av de senere uttrykkene for denne interessen er Steven Soderberghs filmer om Che Guevaras bedrifter på Cuba, og hans mangel på bedrifter i Bolivia (Che - Argentineren og Che - Geriljalederen). Begge filmene er basert på Che sine egne dagbøker fra disse hendelsene. Mindre kjent er imidlertid hans opphold i kongo i 1965 og dagboken hans derfra ble ikke utgitt i sin helhet før i 1999, under tittelen The African dream - the diaries of the revolutionary war in the Congo. Boken er basert på Che Guevaras opplevelser i den østre delen av kongo mellom april og november 1965, og poenget til Che med å skrive ned sine erfaringer fra både Cuba, kongo og Bolivia var at andre revolusjonære skulle kunne lære noe av dem og kanskje unngå en del feilgrep. Manuset var utstyrt med en klausul om at

det ikke måtte gis ut før «tiden var inne», i tilfelle det skulle falle i feil hender, og det var hans datter Aleida Guevara March, som til slutt bestemte seg for å gi det ut.

JAMES DEANNoe av det mest fascinerende ved Che er hans vei fra en trygg oppvekst blant Argentinas middelklasse, til rollen som militær nestkommanderende for en revolusjonær geriljastyrke på Cuba. Vel så fascinerende er likevel veien derfra til fetisjert frigjøringssymbol og kommersielt

reklameikon. den franske filosofen jean-Paul Sartre karakteriserte Che Guevara som «vår tids mest fullkomne menneske». liberalist og Minerva-skribent jan Arild Snoen forsøker imidlertid, i Ny Tid 13. mars 2009, å banalisere hans ikoniske status ved å forklare det med at han var pen og døde ung under tragiske omstendigheter. Og selv om Snoen her selvsagt har et poeng, så skal vi se om vi ikke likevel kan finne noen trekk som skiller Ernesto Guevara fra nok en james dean.

Tekst: Clemet Askheimikkekristinclemet@gmail.comFoto: Hejdi Øksnes Moen

Che Guevara gjorde sitt første forsøk på å sette sine ideer om revolusjon og geriljakrig ut i live

i Kongo i 1965. Vi skal følge i hans fotspor på jakt etter hva som drev ham og hva han kjempet

for. Kanskje vi på veien kan kaste litt lys over hvordan mørkets hjerte ble knust.

Infarkt i mørkets hjerte

>>

Ikon.kunstneren dolk har tagget sin tolkning av ikonet Che guevara på en vegg i Bergen.

32

Che fikk for alvor vekket sin interesse for politikk under en rundreise i latin-Amerika i 1952 som han skildret i boken Motorsykkeldagbøkene (filmatisert i 2004). Her oppdaget han verdens fattigdom, lidelser og urettferdighet og bestemte seg for aldri å godta det han så. Hans videre politiske utvikling skjedde også under en reise, denne gangen i Mellom-Amerika i 1953 og den gjorde ham til en overbevist revolusjonær marxist. Han fikk da øynene opp for hvordan det amerikanske storselskapet united Fruit Company (uFC), bestakk regjeringer, utnyttet sine arbeidere og slo ned på streiker. dette overbeviste ham om kapitalismens grusomme natur og om imperialismens nådeløshet. det siste skrittet fra kapitalismekritiker til marxistisk revolusjonær tok Che i Guatemala i 1954. da ble han vitne til at den radikale og demokratisk valgte regjeringen til president jacobo Arbenz Guzmán, ble styrtet i et CIA-sponset statskupp. dette overbeviste ham om

nødvendigheten av væpnet kamp for å gjennomføre og forsvare radikale reformer, og det eneste som gjenstod for å fullføre hans metamorfose, var en praktisk mulighet til å leve etter sin overbevisning. Nettopp denne muligheten var det som dukket opp da Che ble introdusert for Fidel Castro i Mexico i 1955 og fattet sin beslutning om å slutte seg til Castros 26. juli-bevegelse og bli med til Cuba for å starte geriljakrig.

VESTEN MOT RESTENChe Guevara så nettopp nykolonialisme og amerikansk imperialisme som samtidens største trussel mot fredelig sameksistens og som en utfordring Afrika og latin-Amerika delte med resten av den tredje verden. For uSA og Sovjetunionen frøys den kalde krigen ytterligere til i begynnelsen av seksti-årene, mens mange episoder gjorde det varmt om ørene for mange i den tredje verden. Blant annet på Cuba i 1961, da kennedy ga klarsignal til invasjonen i Grisebukta, og i 1962 da

Castro tillot Sovjet å utplassere missiler på øya og dermed startet den såkalte Cuba-krisen. Samtidig hadde kampen mot kolonialismen og nykolonialismen vind i seilene og en rekke hendelser på slutten av femti-tallet inspirerte til flere seire i begynnelsen av seksti-årene. da presidenten i Egypt, Gamal Nasser, nasjonaliserte Suez-kanalen i 1956 skapte han både furore og begeistring rundt om i verden. Vesten var i harnisk, mens radikale krefter jublet. Hendelsen ble en direkte inspirasjon for frigjøringsbevegelsen i Algerie, som vant sin frihet fra Frankrike i 1962, og for oppstarten av PlO (Palestinernes Frigjøringsorganisasjon) i 1964. Ghana ble frigjort fra Storbritannia i 1957, tanzania i 1961 og midt oppe i det hele foregikk Vietnamkrigen som et symbolsk omdreiningspunkt. disse begivenhetene gav Che Guevara håp om at det var mulig å spre revolusjonen til andre steder i verden og at det var et gunstig tidspunkt for eventuelle fremstøt. Castro fulgte godt med på hva som foregikk ellers i verden og hadde kontakt med flere radikale statsledere og frigjøringsledere i både Asia, Afrika og latin-Amerika. Allerede i 1961 hadde Cuba bistått de revolusjonære i Algerie med våpen, og mye tyder på at Castro og Che Guevara allerede i 1964 begynte å planlegge en mulig ekspedisjon til Afrika. Men det var først senere at de bestemte seg for å gå inn i akkurat kongo. I boken fra kongo skriver Che om nødvendigheten av «å angripe yankee-imperialismen» ved røttene til deres makt, «i de koloniale og nykoloniale landene som fungerer som støtter for deres verdensdominans.» Og et år tidligere skrev han en tekst med tittelen «Skap to, tre, mange Vietnam!», om viktigheten av å spre kampen til andre steder i verden der folk lever under den samme dominansen. denne ble imidlertid ikke publisert før i 1967, mens Che var i Bolivia.

TARZAN I TANZANIAI april 1965 krysset Che og en gruppe cubanske soldater tanganika-sjøen og gikk i land i kongo. da hadde ikke Che vist seg offentlig siden et besøk i Algerie to måneder tidligere, og hans inntog i kongo var strengt hemmelig. I løpet av disse to månedene gjennomførte han en rundreise i Afrika hvor han besøkte en rekke av de nylig frigjorte kolonilandene, blant andre tanzania. daværende president i tanzania, julius Nyerere, var den gang en av de mest aktive politikerne på det afrikanske kontinent og han var en sterk pan-afrikansk stemme i den anti-koloniale kampen. dar es Salaam var på denne tiden et kraftsentrum og fristed for mange av frigjøringsgruppene som opererte

Ikon 2.Patrice Lumumba har blitt et symbol for Afrikas frihet og enhet.

Foto

: rac

ism

and

nati

onal

cons

ciou

snes

snew

s.fil

es.w

ord

pre

ss.c

om/2

008/

10/p

atri

ce-l

umum

ba-

1.jp

g

rundt om på kontinentet, hvorav flere også ble støttet av tanzania. Che møtte mange av frigjøringslederne, deriblant representant for den kongolesiske revolusjonen, laurent kabila. Ifølge Che Guevaras egne nedtegnelser gjorde han et godt førsteinntrykk og han skulle vise seg å bli kontaktpersonen for den cubanske ekspedisjonen og deres øverstkommanderende. Cuba fremstod for mange av disse frigjøringsbevegelsene som et lysende eksempel på hva de selv ønsket å oppnå og alle var interessert i cubansk assistanse. dette ble starten på Cubas langvarige engasjement i en rekke kriger og konflikter i Afrika, og nok et eksempel på Che Guevara sin rolle som politiker under den kalde krigen. deres interesse for Afrika var ikke utelukkende idealistisk motivert, og det er grunn til å tro at Castro følte behov for å søke åpninger over havet etter at uSA og OAS (Organisasjonen av Amerikanske Stater) innførte handelsblokade av Cuba. Vi må også huske på den sterke ideologiske blokktenkningen som preget den kalde krigen, der Afrika uheldigvis var et av områdene hvor den kalde krigen ble varmest. under sitt besøk i Egypt en måned tidligere hadde Che etter sigende avslørt for president Nasser at Cuba planla å støtte revolusjonen i kongo med en gruppe soldater. da han imidlertid la til at han selv intenderte å lede denne gruppen, ble Nasser skeptisk og advarte Che mot å bli «nok en tarzan, en hvit mann blant svarte, som skal lede dem og beskytte dem». dette var blant ledemotivene i den tidlige kolonialismen og oppsummeres gjerne som «the white man’s burden».

KONG LEOPOLDS ARVAt det skulle bli akkurat kongo Che valgte å gå inn i er neppe tilfeldig. landets geografiske beliggenhet i hjertet av Afrika gjør det til et viktig strategisk område, og gjennom årtier med europeisk undertrykking og vestlig innblanding fikk det en symbolsk rolle som erkekoloni og offer for vestlig imperialisme. journalisten og eventyreren Henry M. Stanley, hadde i 1871 gjort seg bemerket gjennom å oppspore den forsvunne, skotske oppdageren og misjonæren david livingstone. På bakgrunn av denne erfaringen ble han spurt av kong leopold den andre av Belgia, om å reise til kongo for å utforske området og dersom det virket interessant, «forhandle» med lokalbefolkningen om

«kjøp» av landrettigheter. det stedet hvor Stanley gjenfant livingstone og den udødeliggjorte replikken: «dr. livingstone, I presume?», ettersigende skal ha falt, ligger bare noen kilometer sør for der Che og hans gruppe la ut da de skulle krysse tanganika-sjøen. landområdet vi i dag kaller den demokratiske republikken kongo, ble formelt tildelt kong leopold i 1885. det skjedde under den såkalte Berlin-konferansen, da de europeiske stormaktene delte det afrikanske kontinentet mellom seg. Han behandlet

området som sin private eiendom, døpte det Fristaten Congo og innledet en periode med grusom utbytting av lokalbefolkningen. det var særlig i forbindelse med utvinning av gummi, som på denne tiden begynte å bli en stadig viktigere råvare på verdensmarkedet, at de mest grusomme overgrepene foregikk og det antas at millioner

døde som følge av vold, sult, slaveri og sykdommer. leopolds brutale regime varte frem til 1908, da økende internasjonalt press tvang ham til å overlate styringen til den belgiske regjeringen.

HVITE BLODLEGEMER I MØRKETS HJERTESymbolsk sett enda viktigere enn arven fra kong leopold var nok likevel kongo-krisen og drapet på landets første statsminister, Patrice lumumba, i 1961. Han var leder for kongos Nasjonalbevegelse, et politisk parti som siden 1958 hadde kjempet for uavhengighet fra Belgia. lumumba inkarnerte den nevnte anti-koloniale vinden og fikk faktisk så mye vind i seilene at Belgia gav fra seg suvereniteten over området i 1960. dette skjedde gjennom forhandlinger og uten bruk av militære midler, men det skulle imidlertid raskt vise seg at belgierne ikke hadde gitt opp sine interesser i området selv om de gav opp suvereniteten. den nye regjeringen fikk umiddelbart en rekke problemer å stri med og Che tolket situasjonen som en bekreftelse på sin tese om at væpnet frigjøringskamp var nødvendig. I den kongolesiske hæren oppstod det raskt misnøye med at offiserene i stor grad fortsatt var hvite belgiere, og misnøyen kulminerte rakst i mytteri mot disse og påfølgende angrep mot flere europeiske mål. Belgia grep straks inn militært for å «beskytte sine innbyggere» og det oppsto generell uro i de militære rekker. like etter erklærte to av de mest mineralrike provinsene seg uavhengige, hvorav den

ene, katanga, ble støttet av både belgiske selskaper og soldater. lumumba ba FN om støtte og de vedtok raskt en resolusjon som krevde belgisk tilbaketrekning. da denne ikke umiddelbart ble tatt til følge, truet lumumba med å hente inn støtte fra Sovjetunionen, noe som vakte bestyrtelse i vestlige kretser. FN nølte ikke med å få på plass en fredsstyrke, men bedyret at de ikke kunne gripe inn i forhold til utbryterprovinsene fordi det ble regnet som «indre anliggender». Frustrert over FN takket lumumba ja til militær assistanse fra Sovjet, men ble dermed stemplet som kommunist av uSA og vesten, som følgelig intensiverte sine bestrebelser på å motarbeide ham. Che Guevara hadde lenge ment at FN var avmektige og handlingslammet og denne episoden klargjorde hans bilde av FN som et verktøy for vestlig dominans.

TO MARTYRERkort tid etter avsatte presidenten i kongo, joseph kasa-Vubu, hele regjeringen inkludert lumumba og en periode med kaos og politisk oppløsning fulgte. daværende leder for hæren, joseph Mobutu, benyttet sjansen til å styrke sin makt og med støtte fra CIA gjennomførte han et statskupp. kasa-Vubu ble beholdt som president, mens lumumba på sin side ble satt i husarrest. Mobutu inntok selv en tilsynelatende tilbaketrukket rolle som fortsatt sjef for de væpnede styrkene. Selv om han satt i husarrest hadde lumumba fortsatt en del oppslutning i befolkningen, og flere aktive støttespillere. Mobutu besluttet etter råd fra belgierne, å «kvitte seg» med denne mulige fremtidige trusselen, og lumumba ble derfor flyttet til utbryterprovinse katanga. der ble han under oppsyn av belgiske offiserer, torturert og drept. For Che Guevara hadde den vestlige imperialismen igjen vist sitt sanne ansikt, og lumumbas martyrstatus og kongos symbolske rolle ble etablert. da FNs sikkerhetsråd møttes etter lumumbas død, etterlevde de endelig hans ønske om mer aktiv intervenering og vedtok en resolusjon som gav FN-soldatene lov til å ta i bruk «de nødvendige midler» for å hindre borgerkrig. dette bidro til at opprøret i den andre av utbryterprovinsene ble slått ned mot slutten av 1961, men konflikten om katanga-provinsen fortsatte. Moise tshombe, lederen for utbryterne, nektet å følge FNs vedtak og med støtte fra belgiske gruveselskaper og hvite leiesoldater fra Belgia, Sør-Afrika og (daværende) rhodesia, fortsatte han krigføringen mot den kongolesiske hæren og FN-styrkene. lumumbas død utløste voldsom internasjonal oppmerksomhet rundt

33

- Hvem er de skyldige? Belgiske fallskjermsol-dater, transportert av amerikanske fly, som

tok av fra britiske baser.Che Guevara i en tale i FNs generalforsamling, 1965

At det skulle bli akkurat Kongo

Che valgte å gå inn i er neppe

tilfeldig.

>>

34

kongo og FNs daværende leder, svensken dag Hammarskjöld, besluttet personlig å forsøke og megle frem en løsning. Han kom imidlertid aldri frem, for flyet som skulle frakte ham og hans mannskap til grensebyen Ndola i dagens Zambia, styrtet under uklare omstendigheter. dermed ble han FNs martyr og oppmerksomheten rundt kongo økte ytterligere. dette førte indirekte til at FN intensiverte sitt engasjement og etter en avgjørende offensiv mot tshombe i 1963, oppnådde de full kontroll over hele provinsen.

SKJEBNENS IRONIkrisen var imidlertid ikke over og mindre enn et år senere brøt det ut en ny opprørskrig, denne gangen nord og øst i kongo. Blant lederne for opprøret var flere av lumumbas tidligere støttespillere, inkludert den nevnte laurent kabila. Opprøret forsøkte å knytte an til arven fra lumumba, og ble aktivt støttet av både kina og Sovjet. I begynnelsen av 1964 klarte de å vinne kontroll over relativt store områder, inkludert byen Stanleyville (oppkalt etter nevnte Stanley, nåværende kisangani). det var valgår i uSA og demokratenes kandidat, lyndon johnson, måtte vise velgerne at han tok denne alarmerende utviklingen på alvor og ikke var «soft on Communism» i Afrika. dermed orkestrerte de et regimeskifte ved hjelp av Mobutus makt som sjef for hæren og med støtte fra blant annet Belgia. Skjebnens ironi ledet følgelig den tidligere opprørslederen i katanga, Moise tshombe, til statsministerposten. FN trakk videre sine styrker ut av landet, mens Castro og Che Guevara begynte planleggingen av et mulig cubansk engasjement.

tshombes første trekk som statsminister var formelt å søke støtte utenfra for å slå ned opprørerne, og etter råd fra amerikanerne hentet han inn igjen de hvite leiesoldatene fra konflikten i katanga. den gangen var de ment å skulle redde katanga fra lumumba, mens de denne gangen var satt til å frelse kongo fra kommunismen. tshombes tidligere belgiske kontakter ble brakt inn igjen, denne gang som rådgivere for den kongolesiske hæren. Italia var på dette tidspunktet også involvert i kongo med oppdrag om å bygge opp et kongolesisk luftforsvar, og de hadde allerede blitt kontaktet av CIA med «tilbud» om bistand. Finansiert gjennom uSAId, det amerikanske bistandsbudsjettet, brakte de inn flere fly utstyrt med bakkemissiler og maskingevær. For å få fortgang i operasjonene rekrutterte CIA dessuten en rekke piloter fra det cubanske eksilmiljøet i Florida, hvorav mange var veteraner fra den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba i 1961.

OPERATION DRAGON ROUGEI tiden som fulgte ble en rekke områder tatt tilbake av tshombes hvite leiesoldater, men da de begynte å avansere mot Stanleyville tok opprørerne hundrevis av europeere i området som gisler. Aksjonen ble ikke sett på med blide øyne av Belgia og uSA, og da tshombe igjen ba om konkret

hjelp til å løse situasjonen hadde de allerede «Operation dragon rouge» klar. de hadde fått tillatelse av den nyvalgte britiske statsministeren Harold Wilson, til å ta i bruk flybasen på den britiske øya Ascension utenfor Afrikas kyst. Og amerikanske transportfly ble brukt til å fly inn belgiske fallskjermtropper til Stanleyville. det offisielle målet med operasjonen var å beskytte europeerne som ble holdt som gisler, men tidspunktet for dets utførelse falt «tilfeldigvis» sammen med ankomsten av tshombes leiesoldater. kampene som fulgte ble kortvarige, opprørerne trakk seg tilbake og de fleste gislene ble reddet. Mer enn to tusen mennesker ble evakuert, hvor langt på vei de fleste var europeere og amerikanere, mens hundrevis av kongolesere mistet livet. Hendelsen ble heftig fordømt av de radikale afrikanske lederne og styrket dem i sin skepsis overfor uSA og Vesten. da Che mindre enn en måned senere, talte i FNs generalforsamling som delegat fra Cuba, brukte han episoden som et grovt eksempel på Vestens imperialisme. Etter først å ha trukket linjene bakover til drapet på lumumba og FNs handlingslammelse, kom han inn på: «disse siste hendelsene som har fylt verden med harme. Hvem er de skyldige? Belgiske fallskjermsoldater,

transportert av amerikanske fly, som tok av fra britiske baser». Videre minte han om visse begivenheter som foregikk i Europa bare tjue år tidligere, hvor «et sivilisert og industrialisert land, kongedømmet Belgia, ble invadert av Hitlers horder. (…) kanskje sønnene av de patriotene som døde i kamp for fedrelandet, i dag myrder tusener av kongolesere i den hvite

rases navn.(…) dette er hva imperialismen gjør med folk.» dette er muligens Che Guevaras mest kjente tale og den avsluttes med det berømte kampropet - «patria o muerte!» («fedrelandet eller døden»).

HISTORIEN OM EN FIASKOSlik var situasjonen da Che i all hemmelighet gikk i land i kongo i april 1965, og det var «Operation dragon rouge» som var den utløsende årsaken til at Che selv valgte å gå inn som leder for den cubanske operasjonen i kongo. Sammen med nærmere hundre utvalgte, svarte, cubanere oppholdt han seg i regionen i nærmere sju måneder, og på den tiden gikk situasjonen for opprørerne fra

1962.Speaking to the CTC (Central Organisation of Cuba Trade unions) ..

Foto

: ww

w.m

arxi

sts.

org

/arc

hive

/gue

vara

/im

ages

.htm

Under hele Mobu-tus regjeringstid

hadde man lett et-ter levningene av Che Guevara, da

de «forsvant» etter at han ble drept i

Bolivia i 1967.

35

vondt til verre. Allerede da de ankommer, noterer Che seg en rekke symptomer på katastrofe, deriblant svak ledelse, dårlig organisering og handlingslammelse. den første setningen i hans beretning er: «dette er historien om en fiasko». laurent kabila viste seg raskt å ikke leve opp til det positive førsteinntrykket han hadde gitt da Che møtte ham i dar es Salaam, og Che har heller ikke så mye positivt å si om de andre lederne. Heller ikke gruppen av kongolesiske soldater som tar imot dem ved bredden av tanganika-sjøen blir særlig begeistret da Che avslører for dem hvem de har med å gjøre. Først og fremst blir de bekymret for at det skal skape en internasjonal krise. Selv om denne bekymringen ikke slo helt til, så ble det etter hvert kjent at en gruppe cubanere oppholdt seg i landet og at Che var deres leder. Fiendens reaksjon var å fokusere oppmerksomheten mot den delen av fronten der cubanerne opererte og dermed gjøre det vanskelig for Che å gjennomføre «sin» revolusjon. kombinert med andre vanskeligheter, som mangel på støtte fra lokalbefolkningen, lav moral blant soldatene og dårlig eller ingen trening, skulle det vise seg å bli langt mellom lyspunktene i det svarteste Afrika. I november 1965 klarte de belgiske leiesoldatene som hadde blitt satt inn i området, nesten å omringe hele revolusjonsstyrken i det aktuelle området, og Che måtte motvillig gi ordre om tilbaketrekning. Han hadde lenge fundert på å la cubanerne reise ut, mens han selv skulle bli igjen og kjempe videre, men etter press fra Castro og fiendens vellykkede fremrykning, reiste de alle ut samme veien som de kom. da hadde de gjennomført en håndfull mindre vellykkede bakholdsangrep og mistet en håndfull cubanske soldater. Nærmest umiddelbart etter cubanernes retrett gjennomførte Mobutu nok et statskupp, igjen med støtte fra CIA, men denne gangen tok han selv full kontroll over alle ledd i statsapparatet. Han gjorde i praksis kongo til et totalitært diktatur, og hans mer enn tretti år lange periode ved makten er en av verdenshistoriens mest beryktede. Han avholdt jevnlige valg, med seg selv som eneste kandidat og ble gjennom hele sin regjeringsperiode støttet av uSA og andre vestlige land. Han var på statsbesøk i uSA under både Nixon, reagan og Bush senior, fikk etter hvert enorme utviklingslån, og hvor

av store deler havnet på hans private bankkontoer i Sveits. landet utviklet seg raskt i kleptokratisk retning og enkelte beregninger hevder at Mobutu på det meste hadde mer enn fire milliarder dollar på sine private kontoer. Hans regime ble dessuten beryktet for brutal undertrykkelse av egen befolkning og for å la landets infrastruktur og økonomi seile sin egen sjø.

FORTIDENS SPØKELSERNår Mobutu grep makten i 1965, flyttet etter hvert kabila sine gjenværende styrker opp i fjellene og de klarte i 1967 å etablere en slags marxist-inspirert para-stat i fjellområdene ved tanganika-sjøen. Her opererte de frem til 1988, da kabila ble tvunget i eksil. det skulle imidlertid gå mindre enn ti år før han igjen dukket opp på arenaen, denne gangen som leder for et nytt opprør støttet av grupperinger i rwanda med bakgrunn fra borgerkrigen. kabila rykket raskt frem mot kinshasa, og allerede i 1997 tok han kontroll over statsapparatet. Mobutu flyktet ut av landet og kabila utropte seg til president. Che Guevara hadde skrevet et etterord til dagboken fra kongo, der han analyserer situasjon i kongo i lys av situasjonen i verden for øvrig. Her rehabiliteres delvis kabila i en nærmest profetisk spådom, for Che skriver at selv om han er ung og «mangler revolusjonært alvor», er han den eneste av de kongolesiske lederne som har potensiale. resten av Che Guevaras analyser av situasjonen i kongo levner verken de kongolesiske soldatene eller deres ledere noe særlig ære, og dette kan også ha vært noe av grunnen til at han ikke ville offentliggjøre den før det hadde gått noen år. under hele Mobutus regjeringstid hadde man lett etter levningene av Che Guevara, siden de «forsvant» etter at han ble drept i Bolivia i 1967. Og som et varsel eller spøkelse finner man, noen måneder

etter at kabila utroper seg til president, e t t e r l e v n i n g e n e etter Che Guevara nedgravd ved en flystripe i fjellene i Bolivia. kort tid etter inviteres Aleida Guevara March til kongo for å feire det første jubileet for den kongolesiske revolusjonen, og hun mottas av Che Guevaras tidligere

kommandant i kongo, nå president, laurent kabila. Forholdene i kongo stabiliserte seg likevel ikke etter kabilas maktovertakelse, og i 2001 ble han myrdet under et

KILDER- Guevara, Ernesto Che ”The African Dream - Diaries of the revolutionary war in the Congo”, The Harvill Press, 2001- Ny Tid 13-19. mars 2009- www.marxists.org/archive/guevara/works.htm

mislykket statskupp. Hans sønn, joseph kabila, overtok makten og greide ved hjelp av FN å få til en slags fredsavtale med de nye opprørerne. Avtalen ble brutt før det hadde gått et år og igjen var andre land i regionen involvert. kongos rike mineralforekomster gjør det attraktivt for utenlandske interesser, og sårbart for opprør og borgerkrig. I 2003 trakk imidlertid de fleste utenlandske troppene seg ut og en overgangsregjering ble etablert. det ble avholdt valg i 2006 hvor kabila jr. vant, men konfliktene og urolighetene fortsatte.

KOLTANENS FORBANNELSEFlere små opprør i grenseområdene mot rwanda og uganda smittet over i kongo og flere av disse hadde bakgrunn i konfliktene i rwanda på midten av 90-tallet. Blant annet flyttet joseph kony og han lords resistance Army sin base fra uganda og inn i kongo, og samtidig begynte også militsgrupper fra rwanda å operere mer her. disse gruppene finansi-eres stort sett gjennom kontroll med mineralforekomster og de siste årene er det særlig stoffet koltan, som brukes i produksjon av elektroniske artikler, som har vært viktig, i tillegg til de mer tradisjonelle stoffene som diamant, sink og kobber. konflikten i kongo har de siste årene krevd flere millioner menneskeliv, og det regnes for å være den dødeligste konflikten verden har opplevd siden andre verdenskrig. Bruk av barnesoldater er utbredt, og voldtekt brukes systematisk som et våpen for å skremme og kue lokalbefolkningen. Så kan vi spørre som Che: Hvem er de skyldige? Og selv om svaret ikke er like entydig og gjennomsiktig i dag, så er det fortsatt vi som kjøper mobiltelefoner, fra svenske eller finske selskaper, som kjøper koltan fra andre europeiske gruveselskaper, som igjen kjøper det av mellommenn med kontakt mot disse militsgruppene. Og hvem er det som supplerer dem med våpen om det ikke er vestlige våpenselskaper? kanskje bruker barnesoldatene kuler fra Ammo på raufoss i Norge? kanskje man ved å stille disse spørsmålene kommer nærmere et svar på hva som skiller Che Guevara fra james dean, og kanskje det også sier noe om hvorfor Che Guevaras stadig fortsetter å inspirere. denne lille utflukten har vist at jo nærmere mørkets hjerte man reiser, jo flere hvite arr får man øye på.

Mye tyder på at Castro og Che Gue-vara allerede i 1964 begynte å planlegge

en mulig ekspedis-jon til Afrika.

36

photonroberto Ovalle

photonÅshild S. F. thorsen

Countryrockens arnestedThe Byrds var et av de store bandene på 60-tallet, og deres musikalske arv går over en rekke

sjangre innen popmusikken.

I løpet av ni år, fra 1964 til 1973, gav det amerikanske bandet the Byrds ut tolv studioalbum, og la grunnlaget for en enorm innflytelse på den moderne popmusikken. Bandet beveget seg inn på en rekke musikalske stier og anses å ha lagt en stor del av fundamentet både for countryrocken og for den mer psykedeliske popmusikken som vokste frem på denne tiden. I tillegg fungerte the Byrds som arnested for en rekke musikere og band. Gram Parsons var med the Byrds på én plate før han beveget seg videre til the Flying Burrito Brothers og en senere solokarriere sammen med Emmylou Harris. david Crosby, senere en del av Crosby, Stills, Nash & Young, var en av bandets originale medlemmer. Gene Clark, sentral i utviklingen av moderne country og folk, tilhørte også bandets originalbesetning. the Byrds’ opprinnelige trommeslager Michael Clarke formet senere bandet Firefall og bassisten Chris Hillman formet the desert rose Band.

DYLAN-COVERE OG COLTRANE-GITARERMen før alle disse utstikkerne var det altså the Byrds som gjaldt. Bandet ble startet i november 1964 av roger McGuinn, Gene Clark, david Crosby, Chris Hillman og Michael Clarke, og albumdebuterte sommeren 1965 med Mr. Tambourine Man. Blant dette albumets tolv låter finner vi hele fire Bob dylan-tolkninger, deriblant tittellåta. På denne tiden var det vanlig at unge band og artister gjorde coverlåter av veletablerte artister som the Beatles, johnny Cash og nettopp Bob dylan, men hva som kanskje var mer uvanlig var at dylan personlig hyllet the Byrds for å ha gjort en så fin versjon av hans klassiske låt. I tillegg til dylan-coverlåtene inneholdt

De fem originale The Byrds-medlemmene.Roger McGuinn, Gene Clark, David Crosby, Michael Clarke og Chris Hillman.

Tekst: Anders Ekelund aekelund@start.no

38

Musikk The Byrds:

Foto

: Joh

nny

Rog

an: T

he B

yrd

s. T

imel

ess

Flig

ht R

evis

ited

. Rog

an H

ouse

, 199

7.

>>

debutalbumet noen fine selvskrevne poplåter, og mange la merke til denne nye popgruppa som ikke kom fra regntunge England, slik som the Beatles, the Animals og the kinks, men fra solfylte California på uSAs vestkyst. I desember 1965 gav the Byrds ut sitt andre album, Turn! Turn! Turn!, og også dette fikk svært gode anmeldelser. Albumet inneholdt blant annet hitsingelen «turn! turn! turn! (to Everything there is a Season)», den klassiske Gene Clark-komposisjonen «Set You Free this time», og flere dylan-covere, denne gangen «lay down Your Weary tune» og «the times they Are A-Changin’». the Byrds hadde nå gitt ut to svært lovende popplater på under et halvt år, og man begynte å snakke om en potensiell utfordrer til the Beatles’ poptrone.

MOT DEN PSYKEDELISKE POP-MUSIKKENPå bandets tredje studioalbum, Fifth Dimension, viste imidlertid the Byrds at de ikke var en standard popgruppe. På denne plata finner man riktignok the Beatles-aktige poplåter som «Mr. Spaceman» og «What’s Happening?!?!». Men mer interessante er den rocka, led Zeppelin-aktige «Hey joe», den funky instrumentallåta «Captain Soul», og ikke minst de psykedeliske singelkuttene «5d (Fifth dimension)» og «Eight Miles High». kanskje spesielt i «Eight Miles High» ser man tydelige tegn på at bandet beveget seg mot en mer eksperimentell musikkstil. roger McGuinns tilsynelatende kaotiske gitarspill var ifølge ham selv faktisk ment å være en etterligning av john Coltranes saksofonspilling («we were translating jazz into a rock form»), og den suggerende bassrytmen til Chris Hillman og de voldsomme trommevirvlene til Michael Clarke bidrar til å gi låta et distinkt preg av musikalsk utforskningstrang.

INDRE KONFLIKTERBlant dagens rockeband er det gjerne slik at det er én ubestridt frontfigur, som oftest representert i vokalisten og låtskriveren. På konserter, i intervjuer og på plakater og bilder levnes det lite tvil om hvem som er bandets ubestridte leder, og bandets resterende medlemmer ser ofte ut til å ha funnet seg i skjebnen som evige bakgrunnsfigurer. Bandene virker på en måte å ha innfunnet seg med hvem som er lederen. På the Byrds sin tid var det annerledes. I the Beatles, for eksempel, var både john lennon og Paul McCartney vokalister og låtskrivere, og også George Harrison bidro med tekster, melodier, og en og annen vokalinnsats. the Beatles hadde dermed ikke én ubestridt leder, og slik var det også i the Byrds.

det er på bandets fjerde album, Younger than Yesterday (1967), at det for alvor viser seg hvilke indre konflikter som ligger i the Byrds. Bassist Chris Hillman er vokalist og tekstforfatter på hele fire låter, og både melodiene, tekstene og vokalbidragene hans er på et såpass høyt nivå at man kan lure på om det ikke var Hillman som burde vært bandets vokalist fra starten av. Samtidig er gitarist david Crosbys komposisjoner «renaissance Fair» og «Everybody’s Been Burned» to av albumets høydepunkter. roger McGuinn er også kreditert en del av låtene, og på denne plata strides dermed alle bandets medlemmer, med et hederlig unntak av trommeslager Michael Clarke, om å være frontfiguren.

CLARK OG CROSBY FORSVINNERdet er vel begrenset hvor mange egoer et band tåler å ha. Gene Clark hadde allerede forlatt the Byrds da Younger Than Yesterday kom ut, og david Crosby gjorde det samme like etterpå. Crosby ble sparket ut fordi han generelt ble for egenrådig, Gene Clark sluttet angivelig fordi hans flyskrekk gjorde ham lite tilpasset turnélivet. Younger than Yesterday viser altså et band hvor de indre stridighetene og kampen om å være den «største stjerna» presser bandmedlemmene til å yte sitt ytterste, men samtidig er de i ferd med å ta knekken på fellesskapet. Musikkhistorien kan vise til mange eksempler på band som når sitt kreative høydepunkt når det er fullt av konflikter innad i gruppa, slik også med the Byrds på Younger than Yesterday.

FRA POP TIL COUNTRYEt av kjennetegnene på de virkelig store gruppene i musikkhistorien er at de aldri stopper opp å utvikle seg, men hele tiden beveger seg videre, mot nye musikalske landskap. Etter Younger than Yesterday skulle man kanskje tro at the Byrds hadde funnet sitt sound og ville konsentrere seg om å finpusse deres lekne, smått psykedeliske popformel, men det skjedde ikke. derimot førte den store utskiftningen i bandet til at nye musikalske stier skulle bli tråkket opp. Etter at Clark, Clarke og Crosby hadde forlatt gruppa, sto roger McGuinn og Chris Hillman alene tilbake. de trengte forsterkninger. da de holdt audition for å få en ny pianist i bandet, dukket det opp en ung mann ved navn Gram Parsons. Parsons hadde bakgrunn fra country- og bluegrassmiljøet, og han ville gjerne ha the Byrds til å lage en countryplate. Siden McGuinn og Hillman allerede hadde lekt med tanken på å lage et dobbeltalbum som skulle reflektere hele den amerikanske musikkarven, var de ikke direkte negative til forslaget – countryen er jo nettopp en sentral del av den amerikanske musikktradisjonen. Parsons fikk i alle fall overtalt de to til å hengi seg til countrymusikken. kort tid senere begynte de tre, samt Chris Hillmans fetter kevin kelley, bandets nye trommeslager, å spille inn Sweetheart of the Rodeo. Å skulle blande country og rock var på denne tiden ganske kontroversielle saker. Countrymusikken ble sett på som noe gammeldags, traust og kristent, mens rocken var musikken for de unge, rebelske

39

Clark og Olson.gene Clark var en av fem originale The Byrds-medlemmer, og han skrev tidlige Byrds-klassikere som «She don’t Care About Time», «Eight Miles High» og «Set You Free This Time». Imidlertid forlot han bandet i 1966 og satset senere på en solokarriere. Her i duett med Carla Olson fra The Textones. I 1986 spilte Clark og Olson inn albumet So Rebellious a Lover sammen.

Foto

: ww

w.to

mst

even

s.or

g/i

mag

es/t

om_g

ene_

carl

a.jp

g

The Byrds:

Å skulle blande country og rock var på

denne tiden var ganske kontroversielle saker.

41

og hippe. dette var to tilsynelatende uforenlige størrelser, kulturelt så vel som musikalsk, men Parsons, McGuinn, Hillman og kelley var fast bestemte på å blande disse to. Grunnlaget var fortsatt tre minutter lange, melodiøse popmelodier, men nå ble denne pop-oppskriften krydret med store mengder steelgitar og banjo. det sies at da steel-gitaristen lloyd Green, som bidro på albuminnspillingen, spurte hvor i lydbildet han skulle komme inn med instrumentet sitt, og at McGuinn og Parsons umiddelbart svarte i kor: «Overalt!» dermed var stemningen satt. resultatet ble Sweetheart of the Rodeo. Country og rock, to antatt utilnærmelige størrelser, var parret sammen i et sydende mesterverk av en plate. Og Gram Parsons hadde presentert seg for musikkverdenen.

EN KLASSISK ROCKESTJERNE-SKJEBNEda Sweetheart of the Rodeo ble gitt ut sommeren 1968, hadde Parsons imidlertid forlatt the Byrds, under et halvt år etter at han ble med i bandet. Sammen med blant annet Chris Hillman, som også forlot gruppa, stiftet han the Flying Burrito Brothers. I løpet av to plater med dette bandet fikk Parsons fullt albuerom til å videreutvikle sitt særegne countrysound, og spesielt the Flying Burrito Brothers’ debutalbum The Guilded Palace of Sin er en imponerende blanding av country, soul, gospel og pop. Imidlertid hadde Parsons på denne tiden begynt å vanke med keith richards i the rolling Stones, og det finnes mange fortellinger om hvor utsvevende livet til Stones-gutta var på denne tiden. Noen av disse historiene fremstiller Parsons som et ungt og lettpåvirkelig offer for richards’ utagerende livsstil, mens andre forteller at det var Parsons som var den mest ekstreme, og at hans narkotikakonsum rett og slett skremte vettet av Stones-gitaristen. da innspillingen av hans andre soloalbum, Grievious Angel, var ferdig sommeren 1973, reiste Gram Parsons til joshua tree Nasjonalpark utenfor California for å ta seg en ferie fra alt maset. 19. september 1973 døde han på et hotellrom etter en fatal blanding av morfin og tequila. I løpet av sitt 26 år gamle liv rakk Gram Parsons å spille inn fem studioalbum, ett med the Byrds, to med the Flying Burrito Brothers og to soloplater. Fire av disse fem platene har i ettertid fått

stempel som klassikere, og Parsons vil for alltid være dypt knyttet til utviklingen av countryrocken som sjanger.

THE BYRDS EBBER UTAv den originale Byrds-besetningen var det nå bare roger McGuinn igjen. Han tviholdt imidlertid på bandets eksistens, og samlet sammen Clarence White på gitar, john York på bass og Gene Parsons på trommer. Sammen spilte dette nystiftede the Byrds inn plata Ballad of Easy Rider høsten 1969. På dette albumet er bandet tilbake på sine opprinnelige stier, med sløy folkrock, psykedelisk pop og en nydelig tolkning av Bob dylans «It’s All Over Now, Baby Blue». På tross av at albumet inneholder en del flotte låter, er det vanskelig å finne igjen den energien og skapertrangen som kjennetegnet bandet på tidligere innspillinger som Fifth Dimension, Younger Than Yesterday og Sweetheart of the Rodeo. I den grad et band har opparbeidet seg en slags intern energi medlemmene imellom, gjennom årevis med samspilling, så var vel det meste av denne nå borte. likevel, låter som «jesus is just Alright», «Oil In My lamp» og «jack tarr the Sailor» er alle flotte bidrag til Byrds-katalogen. Etter Ballad of Easy Rider gikk det nedover med the Byrds, og i 1973 gav bandet ut sin siste plate, enkelt og greit titulert Byrds. På denne innspillingen var hele originalbesetningen samlet én siste gang. dessverre måtte et samlet kritikerkorps konkludere med at albumet var høyst middelmådig, og den planlagte turneen i etterkant av albumutgivelsen ble enkelt og greit avlyst. kort tid senere var bandet historie. Om man ønsker å forville seg inn i the

Byrds’ musikkunivers er det mange steder å begynne. det finnes en rekke samleplater med bandet, og for en singelorientert innføring kan man begynne med The Essential Byrds fra 2003. Imidlertid må det sies at en så enkel og overfladisk samling ikke yter denne gruppa rettferdighet. Om man vil få med seg hele the Byrds’ utvikling fra Beatles-aktig pop i retning psykedelia, soul- og blues-inspirert pop

og senere videre mot countryrocken, burde man egentlig skaffe seg alle bandets seks første studioalbum frem til Sweetheart of the Rodeo. det er i denne treårsperioden, fra 1965 til 68, at the Byrds viser seg fra sin mest interessante side.

19. september 1973 døde Gram Parsons etter en

fatal blanding av morfin og tequila.

Resten av originalbesetningen.Roger Mcguinn, Chris Hillman og david Crosby, de tre gjenlevende originalmed-lemmene fra The Byrds.

Mannen og gitaren.Roger Mcguinn med sin 12-strengers Rickenbacker-gitar.

>>

ww

w.m

lod

e.co

m/~

813/

mcg

uinn

70_o

nsta

ge.

jpg

http

://w

ww

.life

.com

/im

age/

5071

7310

42

Bård Øye, NRK Musikk

1. the Byrds er et like stort referanse-navn som the Band, musikalsk sett. Historisk sett er det vanskelig å finne en amerikansk gruppe som har betydd mer for utviklingen av moderne rock. the Byrds var pionerer innen folk-rock, syrerock, country-rock, world music og den mer improvisatoriske rocken som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Gruppen var også en utklekkingsanstalt for musikere som ble sentrale medlemmer i senere supergrupper, blant annet david Crosby i Crosby, Stills, Nash & Young.

2. Blant fem soleklare favoritter må jeg velge Younger Than Yesterday fra 1967. Grunnen er at dette er albumet som best viser den musikalske spennvidden til the Byrds, samtidig som bandets låtskrivere, roger McGuinn, david Crosby og Chris Hillman, slår ut i full blomst. Platen er en smeltedigel av stilartene som the Byrds staket ut. Menyen er like variert som den the Beatles serverte på Revolver noen måneder i forveien.

Morten O. Reiten, redaktør for nettstedet rocksirkus.com

1. the Byrds har helt klart betydd noe for ettertidens popmusikk. de hadde fine vokalharmonier og gode låter til å begynne med, men det var det også mange andre som hadde, spesielt i England. Etter hvert begynte de å lage både psykedelia og folk/country, og med dette har de nok påvirket mange musikere siden. jeg tror the Byrds har betydd mye for de som har vært søkende i melodiøs popmusikk fra andre halvdel av 60-tallet.

2. the Byrds er et band med et par enkeltlåter som betyr mye for meg. Særlig «Mr. tambourine Man», men jeg er også veldig glad i «So You Want to Be A rock’n’roll Star». jeg liker også å se/høre bandet live fra rundt 1970, med litt lengre, Grateful dead-aktige jam-saker som går og går, slik som i ymse versjoner av «Eight Miles High».

3. For meg er the Byrds synonymt med roger McGuinn og hans 12-strengers rickenbacker-gitar. Enkelt og greit.

Dette mener ekspertene

1. Hvor viktig mener du The Byrds har vært for utviklingen av den moderne popmusikken?

2. Har du én favoritt blant The Byrds’ tolv studioalbum, og hva er det ved dette albumet som gjør det spesielt?

3. Av alle musikerne som var innom The Byrds i kortere eller lengre perioder, har du en favoritt? Hvorfor mener du at akkurat denne artisten var viktig for The Byrds’ utvikling?

3. Min personlige favoritt er Gene Clark, som skrev de fleste låtene i bandets tidlige karriere. Clark var jo ikke med i gruppa særlig lenge, men det han presterte som soloartist rager høyt over det meste av hva the Byrds leverte etter at han hoppet av. Gene Clark er etter min mening en minst like viktig person som Gram Parsons når det gjelder koblingen mellom country og rock. Allerede i 1967 ga han ut en ren country-plate sammen med the Gosdin Brothers, og han fulgte opp med duoen dillard & Clark som var med på å danne grunnlaget for blant andre Eagles.

På listen over artister som har fått for lite anerkjennelse i årenes løp, ligger Gene Clark farlig nært førsteplassen. Favorittlåter er for mange å nevne. Men favoritt-lp er No Other fra 1974. Et mesterverk.

Musikk The Byrds:

Morten Lunde, gitarist i det norske countryrockbandet Shit City

1. det spørs hvor mange millioner skiver Eagles ville ha solgt hadde det ikke vært for the Byrds’ «landmark»-album, Sweetheart Of The Rodeo. I motsetning til the Beatles var the Byrds mye tydeligere i formen da de inkorporerte country, psykedelia og kanskje til og med jazz i sitt allerede gullvinnende popunivers. jeg er den stolte eier av null Beatles-skiver, men full Byrds-katalog. For meg er det slik at the Byrds rett og slett er mye kulere enn the Beatles. the Byrds og relaterte band- og soloprosjekter var ett springbrett for utviklingen av genrer som americana, no depression og softrock. Shit City i dagens form hadde nok ikke eksistert hadde det ikke vært for the Byrds.

2. 5th Dimension, (Untitled), Younger Than Yesterday, The Notorious Byrds Brothers og Sweetheart Of The Rodeo er alle klassiske album som det er vanskelig å overgå etter dagens popstandard. 5th Dimension er psykedelisk amerikansk folkemusikk

på sist aller beste. jeg mener forøvrig at (Untitled) har fått alt for lite oppmerksomhet. Sweetheart of the Rodeo er den det snakkes om som ei pionér-plate innen countryrocken, men det er jo (Untitled) som virkelig er countryrock.

3. Gram Parsons og the Flying Burrito Brothers har hatt mest å si for meg personlig. jeg ble introdusert for the Flying Burrito Brothers i 1997 og fra 2000 var jeg med i et band på lillehammer som vi kalte Slagræv, som blant annet spilte låter av the Flying Burrito Brothers. På den tiden hørte jeg vel også i stykker GP og Grevious Angel.

Gram Parsons har en stemme som fanger deg med en gang du hører den. the Byrds blei jo definitivt mer amerikansk rootsrock etter at Gram Parsons sang med på Sweetheart Of The Rodeo. Skiva banet vei for all seinere countryinfluert rock. Punktum.

Øystein Greni, låtskriver, vokalist og gitarist i Bigbang

1. jeg føler at de var med på å tydeliggjøre sammenhengen mellom pop og folkemusikk, og at de var pionerer i god harmonisang.

2. jeg er opptatt av låter, ikke album. «Eight Miles High», «renaissance Fair», «My Back Pages» og «Mr. Spaceman» er alle låter som har magi!

3. Helt klart david Crosby. Han har etter min mening et helt eget tonespråk både i gitarspill og i vokalklanger. Han har blant annet skrevet «renaissance Fair», og her kan man helt klart høre slektskapet til perler som «Guinnivere» og «the lee Shore», senere Crosby-låter. david Crosby har en slags nordisk klang i genene et sted.

Det «nye» The Byrds.Etter utgivelsen av Sweetheart of the Rodeo i 1968 var det bare Roger Mcguinn igjen fra The Byrds' originalbesetning. Han fikk med seg Clarence White på gitar, John York på bass og gene Parsons på trommer, og spilte inn Dr. Byrds and Mr. Hyde og Ballad of Easy Rider (begge 1969), album som tok The Byrds' sound tilbake mot deres opprinnelige folkrock.

43

>>

44

THE BYRDS: SWEETHEART OF THE RODEO. COLUMBIA, 1968.

«Country music was easily the most uncool style of music in 1968, andno famous rock group had ever dared to try to release an album of entirely country material, but that’s what The Byrds had in mind.»– Popmatters.com

the Byrds var innom en lang rekke sjangere og stilarter i løpet av gruppasåtte år lange eksistens, men det er kanskje dette dypdykket ned icountrymusikken bandet er mest kjent for i ettertid. Alt fracoverlayouten til gitarsoloene formelig syder country på dette albumet. Gram Parsons, som ble med i gruppa i forkant av Sweetheart of the Rodeo, var egentlig ment å være gruppas nye hovedvokalist, men ettersom musikkguruen lee Hazlewood hadde en kontraktfestet rett på Parsons som soloartist, ble man nødt til å klippe bort mange av hans vokalbidrag. det er derfor man kun kan høre Parsons stemme på to sanger på dette albumet. disse to låtene – «You’re Still On My Mind» og «Hickory Wind» – er til gjengjeld to av albumets absolutte høydepunkt.

Atrium anbefalerFire The Byrds-relaterte album som burde finnes i enhver platesamling.

Musikk

På tross av denne begrensede vokalinnsatsen, er det åpenbart at Gram Parsons har hatt en stor innvirkning på Sweetheart of the Rodeo. Ikke bare har han tatt bandets lydbilde i retning countryen, men også tekstene er typisk parsonske. det handler om ulykkelig kjærlighet, og om den klassiske måten å slukke kjærlighetssorgen på: «the people are dancing, and having their fun / And I sit here thinking, about what you have done / to try and forget you, I turn to the wine / An empty bottle, a broken heart, and you’re still on my mind.» «You don’t Miss Your Water» og «One Hundred Years From Now» er flotte countryrocklåter, men kanskje aller finest er balladen «Hickory Wind», hvor Parsons reflekterer over hvor enkelt livet var som barn, sammenlignet med hvor komplisert det har blitt som voksen. Albumet inneholder også strålende versjoner av Bob dylans «You Ain’t Going Nowhere» og «Nothing Was delivered», og countryrockinnspillinger av Woody Guthrie-låta «Pretty Boy Floyd», og trad.-låta «I am a Pilgrim».

THE FLYING BURRITO BROTHERS: THE GILDED PALACE OF SIN. A&M, 1969.

«Our approach is that we’re a rock & roll band that sounds like a country band.»– Gram Parsons

da Gram Parsons forlot the Byrds etter innspillingen av Sweetheart of the Rodeo våren 1968, begynte han raskt på sitt neste musikalsk prosjekt. Bassist Chris Hillman forlot the Byrds kort tid senere, og sammen med bassist og pianist Chris Ethridge og steelgitarist Peter «Sneaky Pete» kleinow ble de til the Flying Burrito Brothers. dette bandet eksisterte ikke lenge, de rakk bare å gi ut to album, men de har satt varige spor etter seg irockehistorien, kanskje særlig med debutplata The Gilded Palace of Sin. På dette albumet videreutvikler Gram Parsons den countryrocken han

The Byrds:

45

begynte med på Sweetheart of the Rodeo. resultatet er en sydende blanding av pop, country og soul. låter som «Sin City», «Hot Burrito #1», «Christine's tune» og «juanita» er alleklassikere innen sin sjanger, mens bandet også gjør en flottversjon av soullåta «the dark End of the Street», kanskje mer kjent i james Carr’s versjon. det var angivelig etter innspillingen av denne plata at Gram Parsons begynte å miste styringa på livet sitt. Som bassist Chris Hillman senere fortalte: «Atthis point Gram wanted to be a rock star á la Mick jagger so he started to drift musically and spiritually. If only he had possessed a little responsibility, loyalty and discipline, you could imagine what he could have complished.» rockestjernelivet tok en tidlig og brå sluttfor Gram Parsons. Hans musikalske arv er derimot dypt tilstede i dagens musikkverden. På The Gilded Palace of Sin finner man et sentralt stykke av denne arven.

GENE CLARK: NO OTHER. ASYLUM RECORDS, 1974.

«Gene Clark followed the rock-star rulebook. He was in a great band, made one of the best albums ever and died after years of alcohol abuse. So why isn’t he a legend?» – David Bennum, the Guardian

Gene Clark var den opprinnelige frontfiguren i the Byrds, og han skrev klassiske Byrds-låter som «She don’t Care About time», «Eight Miles High» og «Set You Free this time». Han var spådd en stor karriere, en «Elvis for sekstitallet» som han ble omtalt som hos plateselskapet. Men slik skulle det altså ikke gå. Gene Clarks flyskrekk og hans generelle mistilpasning til turnélivet gjorde at han meldte seg ut av gruppa i 1966. Etter dette forsøkte han seg som soloartist. Albumene White Light (1971) og Roadmaster (1972) fikk begge gode kritikker, men de solgte dårlig. I 1974 kom

No Other, som i ettertid har blitt sett på som Gene Clarks mesterverk.No Other er en sjangeroverskridende plate med klare elementer av både country, soul, funk, gospel og psykedelia, men likevel alltid medden gode popmelodien i bunnen. Åpningslåta «life’s Greatest Fool» har en lett og leken melodi, men om man lytter til teksten er det et underliggende alvor som gir låta en spennende dualisme: «do you believe / deep in your soul / that too much loneliness makes you growold.» «Strength of Strings» er en storslått låt med soulkoring og feiende flott pianospill, mens den åtte minutter lange «Some Misunderstanding» kombinerer et psykedelisk lydbilde med de faustiske tekstlinjene «But I know if you sell your soul / to brighten your role / you mightbe disappointed in the lights.» «the true One» er en countryfiksert perle, «lady of the North» er en pianodrevet ballade av ypperste sort, mens «From a Silver Phial» er en storslått poplåt som inneholder den fantastisk fine tekstlinja «She said she saw the sword of sorrow sunken in the sands of searching souls.» Ifølge david Bennum i avisa The Guardian, er No Other «one of the boldest, most brilliant and damn near perfect pieces of work in the history of pop music.» det engelske musikkmagasinet Uncut mener at det er «the best album by any Byrd ever made», og skriver videre at «Gram Parsons was great; but not this great». Ifølge det norske musikknettstedet groove.no står Gene Clark «kanskje for den mestfullkomne kombinasjonen av country, soul og gospel.»

GRAM PARSONS: GRIEVOUS ANGEL. REPRISE, 1974.

«He was the most convincing singer of sad songs I’ve ever heard.»– Bud Scoppa, rolling Stone Magazine

Sweetheart of the Rodeofra 1968 er ansett for å være albumet som for alvor etablertecountryrocken som en seriøs sjanger, og det var Gram Parsons som

var hjernen bakdenne utviklingen hos bandet som kun et år i forveien haddeperfeksjonert sitt popsound med Younger than Yesterday.Etter innspillingen av Sweetheart of the Rodeo forlot Gram Parsons imidlertid the Byrds, og etter en liten periode i the Flying Burrito Brothers gikk han i gang med sin solokarriere. Med seg hadde han den senere countrystjernen Emmylou Harris på backingvokal, og sammen maktet de to å skape en helt utrolig stemning, med et nakent, sårt og vakkert lydbilde. det er på hans andre studioalbum, Grievous Angel, at Parsons' kanskje aller fineste låter dukker opp. «return of the Grievous Angel», «Hearts on Fire», «Brass Buttons», «$1000 Wedding» og «love Hurts» er alle klassikere i Parsons-katalogen, og man kan vanskelig se for seg countryballader bli særlig bedre enn dette. På toppen av det hele dukker «Hickory Wind» fra Sweetheart of the Rodeo opp som et livenummer. Som musikkmagasinet Insound skriver: «From the twangy pedal steel opening of «return of the Grievous Angel», to the ironic final verses of «In My Hour of darkness», the album is at once inspiring, heartbreaking, funky, moving, and beautiful.»

KILDER- Johnny Rogan: The Byrds. Timeless Flight Revisited. Rogan House, 1997.- Diverse coverhefter.- www.rollingstone.com- www.popmatters.com- www.insound.com- www.guardian.co.uk- homepage.ntlworld.com/david.bennun/musicfeat/noother.html

46

EN VIKTIG BAGATELL

En høffelig hilsenog et lite smiljeg tok det med megda jeg gikk ut igjen på gatentakk servitrise,du reddet dagen min

INVITERT

Han kjenner ingenmen hilser på allegjesten til henne/hunsom ikke kom (på festen)

Tekst: GreyhamI llustrasjon: Roberto Ovalle

ÆRESGJESTEN

Sitt ned, ta plassVelkommen til mitt borddrikk en øl, jeg betalerdrikk litt vin, jeg befaler.

Fortell historier som jeg har hørt før,snakk om ting som ikke lenger betyr noe.Og jeg skal le, slik en gammel venn gjørOm du gjentar deg selv, skal jeg ikke si noe.For det er du som er gammel,og jeg som må bli noe.

LYKTESTOLPER

jeg vil skrive et dikt.Ikke om stjernene i himmeleneller det evig skinnende havet.Ikke om vinden.

Ikke om varmende sol i ansiktereller de pene jentene med blomster i håret.Ikke om våren.

Men om tomme gater.Om det kalde lyset fra lyktestolpene.Et dikt i natten

Og om asfalten under føttene minenår jeg går alene hjem(jeg vil skrive) et dikt om savn

EN SEKULARISERINGSPROSESS

Barkrakken er lite komfortabelog det er ingen jeg kjenner her inneMen jeg blir likevel sittende, tittende rundt

Øyne er røde, for jeg sovnet med linsene påog kan ikke huske hvordan jeg kom meg til sengs i går.det var ihvertfall alene

jeg er sliten nå,bestiller likevel en ny pilsMin kropp er mitt tempelog jeg ser meg rundt igjenNoen med interesse for en nedslitt kirke?

Lyktestolper og bagatellerFem dikt om gater, øl og asfalt.

Dikt