BACHELOROPPGAVE

Sånn ønsker jeg å bo

-en kvalitativ brukerundersøkelse

My housing desire

-a qualitative user survey

Utarbeidet av:

Knut Ø. Nerdrum, Monica Grette og Victoria Bjønness

Fag:

Bachelor i Vernepleie

Avdeling:

Avdeling for helse- og sosialfag, 2012

2

Innhold

1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 3

1.1 Oppgavens bakgrunn og formål .................................................................................................... 3

1.2 Brukerundersøkelsens nytteverdi for tjenestemottakerne .............................................................. 6

1.3 Avgrensning og presentasjon av problemstilling .......................................................................... 6

1.4 Definisjon av begreper i problemstillingen: .................................................................................. 7

2.0 Teori .................................................................................................................................................. 9

2.1 Litteratur, forskning og rapporter .................................................................................................. 9

3.0 Metode ............................................................................................................................................. 12

3.1 Begrunnelse for valgt metode ...................................................................................................... 12

3.2 Kvalitativ metode ........................................................................................................................ 12

3.3 Styrker og svakheter ved valgt metode ....................................................................................... 13

3.4 Intervju som metode .................................................................................................................... 13

3.5 Styrker og svakheter ved valgt metode ....................................................................................... 13

3.6 Mulige utfordringer når informantene er mennesker med utviklingshemming ........................... 14

4.0 Innsamling av data ........................................................................................................................... 15

4.0.1 Utvalget ................................................................................................................................ 15

4.0.2 Samtykke .............................................................................................................................. 15

4.0.3 Anonymisering ..................................................................................................................... 16

4.0.4 Etikk ..................................................................................................................................... 16

4.1 Gjennomføring av intervjuene ..................................................................................................... 16

4.2 Validitet og reliabilitet ................................................................................................................. 17

5.0 Presentasjon og tolkning av data ..................................................................................................... 20

5.1 Hva sa informantene? .................................................................................................................. 20

5.2 Diskusjon av funn ........................................................................................................................ 26

5.3 Konklusjon .................................................................................................................................. 29

6.0 Avslutning ....................................................................................................................................... 31

Referanser .............................................................................................................................................. 32

Vedlegg 1 Godkjenning fra NSD

Vedlegg 2 Rammer for Intervjusituasjonene

Vedlegg 3 Intervjuguide for tjenestemottakere

3

1.0 Innledning

Denne oppgaven baserer seg på funn fra en kvalitativ brukerundersøkelse som ble

gjennomført april/ mai 2012. Data ble samlet inn ved intervjuer med tjenestemottakere

og/eller representanter for tjenestemottakere bosatt i en bykommune på Østlandet. Først gir vi

en redegjørelse for oppgaven, og undersøkelsens, bakgrunn og formål. Så følger en

presentasjon av vår problemstilling med avgrensning, og definisjon av begreper brukt i

problemstillingen. Videre presenteres teorier og forskning vi har benyttet for å belyse våre

funn. Deretter gir vi en begrunnelse for valgte metoder, med en beskrivelse av styrker og

svakheter ved disse. Dette etterfølges av en redegjørelse for hvordan vi har gått frem under

innsamling av data, samt en utdyping av enkelte elementer i denne prosessen. Vi presenterer

deretter våre funn gjennom en tematisk inndeling, og vi underbygger dette med direkte sitater

fra informantene. Deretter diskuterer vi våre funn opp mot teori, og funn gjort i andre

undersøkelser. Til slutt følger vår konklusjon og en oppsummering av oppgaven. Vi har valgt

å nevne de erfaringer vi har tilegnet oss og tilbakemeldinger vi har fått fra informantene,

underveis i oppgaven.

1.1 Oppgavens bakgrunn og formål

Hele dette prosjektet startet med en forespørsel fra kommune n.n. (heretter omtalt som

kommunen) som ønsket å samarbeide med Høgskolen i Østfold. Kommunen ville

gjennomføre en brukerundersøkelse med den hensikt å kartlegge det nåværende og fremtidige

bo- og tjenestetilbudet til mennesker med ulike hjelpebehov. Prosjektgruppen i kommunen så

behovet for å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ brukerundersøkelse, og

inngikk derfor et samarbeid med et firma. Dette firmaet fikk i oppdrag å gjennomføre en

kvantitativ spørreundersøkelse over internett, hvor respondentene primært skulle være

personer over 16 år med utviklingshemming som mottar tjenester fra kommunen. Samtidig

har Høgskolen i Østfold dannet et bachelorprosjekt med vernepleierstudenter som skal

gjennomføre en kvalitativ brukerundersøkelse ved intervju av tjenestemottakere,

pårørende\hjelpeverger og tjenesteytere. Disse to undersøkelsene er så ment å skulle

komplettere hverandre.

Kommunen har utfordringer i tiden som kommer og mener undersøkelsen er viktig for

planlegging og utvikling av bo- og tjenestetilbud for årene framover. På kommunens nettsider

ser vi at det nå er dokumentert behov for nye boliger. Rundt 10 yngre utviklingshemmede har

enten søkt bolig eller er i ferd med å gjøre dette. Fra disse brukerne og deres pårørende har det

4

kommet signaler om at størrelsen på boligkompleksene gjerne kan variere mer. Det forholder

seg også slik at flere av de personene som flyttet i egen leilighet for 20 år siden har nå fått

andre behov på grunn av høyere alder.

Staten har det overordnete ansvaret for boligpolitikken, men det er kommunene som har

hovedansvaret for gjennomføringen av den.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7 (Boliger til vanskeligstilte) lyder som

følger:

«Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta

sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med

hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning

eller av andre årsaker.»

Det er videre lagt til grunn som et hovedprinsipp at den som er vanskeligstilt i forhold til

boligmarked og som har behov for hjelpetjenester for å bo eller beholde bolig, skal disponere

en bolig og motta tjenestene i eget hjem. Og videre så langt som mulig kunne velge bosted og

boform ut fra egne behov (St.meld. nr. 40 (2002 – 2003)).

HVPU-reformen som kom i 1991 hadde til hensikt å sikre rettighetene til mennesker med

utviklingshemming. Dette ved å sikre at prinsipper som normalisering og integrering ble

innført og ivaretatt. Og at mennesker med utviklingshemming, på lik linje med andre i

samfunnet, skal ha mulighet til velge bosted, boform og eieforhold til egen bolig så langt dette

lar seg gjøre (Brevik og Høyland, 2007).

I dag har tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemning fokus på å gi et individuelt

tjenestetilbud med brukermedvirkning og selvbestemmelse. Det legges til rette for et helhetlig

tilbud som ofte nedfelles i en individuell plan. Det er lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester og Stortingsmelding nr. 25 (2006-2007) som legger de sterkeste føringene

for hvordan botilbudet til personer med psykisk utviklingshemming skal utformes. Ifølge

ovennevnte lov skal hvert enkelt menneske ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha

en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Ser vi på helse og omsorgsplanen for kommunen får vi noen definisjoner på hva god kvalitet

skal være. Den sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet ved at tjenestene er:

- Virkningsfulle (fører til helsegevinst)

5

- Trygge og sikre (unngår uheldige hendelser)

- Involverer brukerne og gir dem innflytelse

- Samordnet og preget av kontinuitet

- Utnytter ressursene på en god måte

- Tilgjengelige og rettferdig fordelt

Skal man oppnå virkningsfulle tjenester og samtidig involvere brukerne og gi dem

selvbestemmelse må man vite hva de vil og ønsker. Derfor er brukerundersøkelser viktig.

Kommunen har på sine internettsider skrevet at de skal være en kommune som er preget av

trygghet, livsutfoldelse og gode levekår som fremmer folkehelsen. Videre står det at den

enkelte skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.

Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal kunne

bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Kommunens

tjenestetilbud skal gi best mulig individuelt tilpasset støtte og bistand til innbyggere som har

behov for dette. Vi kan også lese på kommunens internettsider at tjenestene skal være

virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. Dette er formuleringer mange

kommuner benytter seg av uten at det nødvendigvis får noen betydning for brukerne når det

kommer til praksis og gjennomføring. Det at kommunen ønsker å gjennomføre en så

omfattende undersøkelse signaliserer at de tar dette på alvor. Dermed blir de etter vår

oppfatning en interessant og spennende samarbeidspartner samt at dette gir en unik mulighet

for oss som studenter til å få førstehåndskunnskap om ønsker og behov til mennesker som ofte

blir betraktet som en gruppe, men som egentlig er svært ulike og har store variasjoner i behov

og oppfølging.

For oss som studenter er dette et spesielt spennende prosjekt siden det det dreier seg om en

reell undersøkelse bestilt fra en kommune som ønsker å finne ut av behovene til en gruppe

som generelt sett blir betraktet som svak og er lite lyttet til. Vi har også som formål med

prosjektet å tilegne oss økt kunnskap om forskning, forskningsmetoder, datainnsamling og

analysearbeid. Videre ser vi det som interessant å tilegne oss kunnskap om hvordan

tjenestemottakerne opplever bo- og tjenestetilbudet de mottar fra kommunen, og hvilke

muligheter de har til å påvirke dette.

6

1.2 Brukerundersøkelsens nytteverdi for tjenestemottakerne

De fleste mennesker med utviklingshemming har vært, og er fortsatt, lite involvert i

samfunnsplanlegging og politikk selv om det heldigvis finnes noen unntak. Det er gjort få

undersøkelser av denne typen, hvor tjenestemottakere selv ytrer sine framtidige ønsker og

behov. Ved å delta som intervjuere for deretter senere å behandle og presentere innsamlet data

håper vi å kunne hjelpe til med å bringe deler av denne gruppens meninger, ønsker og håp

fram slik at de blir hørt og lagt merke til. Ved å gjennomføre dette prosjektet på en god måte

håper vi at kommunen kan få innsikt og kunnskap som vil komme denne gruppen brukere til

gode. Et vellykket prosjekt vil kanskje også kunne påvirke andre kommuner til å gjennomføre

lignende undersøkelser der svake grupper blir tatt med i planlegging, og blir involvert i langt

større grad en det som vanligvis har vært tilfelle.

1.3 Avgrensning og presentasjon av problemstilling

Under forarbeidet og gjennomføringen av brukerundersøkelsen hadde vi ikke utarbeidet

problemstilling for oppgaven vår enda. Vi arbeidet da etter kommunens problemstilling og

formål med brukerundersøkelsen. Vi utførte et spesifikt oppdrag fra kommunen, og ville

unngå at intervjuene skulle farges, bevisst eller ubevisst, av vår problemstilling og dermed

komme i konflikt med oppdraget vårt. Den informasjonen og de inntrykkene vi sitter igjen

med etter intervjuene har i stor grad bidratt i vår prosess med å finne problemstilling for

oppgaven. Samtlige informanter ytret meninger og ønsker i forhold til det å bo, og vi sitter

igjen med en forståelse av at dette er et viktig område for samtlige.

Problemstilling: Hvordan ønsker tjenestemottakerne i kommune n.n. å bo?

Denne problemstillingen tar utgangspunkt i kommunens egen problemstilling og formål med

brukerundersøkelsen. Kommunen ønsker å kartlegge nåværende og fremtidige bo- og

tjenestetilbud til mennesker med ulike hjelpebehov, samt hvor fornøyde tjenestemottakerne er

nå og hva de ønsker for fremtiden.

Vi har avgrenset vår oppgave til å omhandle hvordan tjenestemottakerne ønsker å bo, dette

innebefatter også hvorvidt de ønsker å bo med en serviceleilighet i samme bygning. Vi vil

imidlertid ikke gå nærmere inn på ulike typer tjenester brukerne mottar fra kommunen, eller

ønske om mengde tjenester i tid eller omfang. Denne avgrensningen kan medføre en svakhet

fordi noen av tjenestemottakerne mottar tjenester på daglig basis og i et så stort omfang, at det

kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom tjenester og bolig. Vi velger likevel denne

7

avgrensningen fordi den da vil være representativt for et bredere spekter av tjenestemottakere,

da flere av tjenestemottakerne vi har intervjuet mottar få, og ikke nødvendigvis daglige,

tjenester fra kommunen.

Videre har vi avgrenset oppgaven til å omfatte forhold vedrørende medbestemmelse ved egen

bosituasjon, eieforhold/ økonomi, boligmodell, boligens utforming, beliggenhet og naboer.

Dette har vi gjort fordi samtlige informanter uttalte seg vedrørende et eller flere av disse

forholdene, og formidlet at det var av betydning for dem vedrørende det å bo.

Vi har valgt å presentere sitater fra informantene som går noe ut over vår avgrensning for

oppgaven, da de har en egenverdi i denne sammenhengen og/eller er relevant i forhold til

helhetsforståelsen av tjenestemottakernes ønsker. Disse sitatene vil ikke bli forklart eller

utdypet ytterligere.

Vi har valgt å gjengi og formidle de ønskene som informantene har ytret til oss under

intervjuene, og underbygd disse med informantenes egne utsagn. Vi har gjort dette fordi

hensikten med vår oppgave er å formidle hvilke ønsker tjenestemottakerne har, ut fra deres

egne erfaringer og synspunkter, uten å vektlegge mulige årsaker til ønskene. Ved å gjøre dette

mener vi at denne oppgaven er med på å gi de som ble valgt ut til å delta i

brukerundersøkelsen en mulighet til å formidle sitt budskap, hvor faktorene ved det å bo som

de vektla under intervjuene er byggesteinene.

1.4 Definisjon av begreper i problemstillingen:

Ønsker – i denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i en bred definisjon av ordet. Dette

innebærer å ønske, ha lyst til, håp, vilje/vil og kunne tenke seg (Aschehoug og Gyldendals

store norske ordbok, 1991).

Tjenestemottakerne – tjenestemottaker vil si en som mottar en eller flere tjenester. I denne

sammenhengen er mottakerne personer bosatt i kommunen, og som har behov for langvarig

oppfølging. Det er kommunen som yter tjenester til disse personene. Dette innebefatter

tjenester regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre i oppgaven vil vi

benytte ordene tjenestemottaker og bruker om hverandre (hentet fra kommunen sin

hjemmeside på internett).

8

Å bo – Det å bo assosierer vi med bolig og/eller hjem. Dette er utgangspunktet for vår bruk av

ordet videre i oppgaven. Det er også denne betydningen ordet ble tillagt i intervjuguiden og

under gjennomføringen av intervjuene.

9

2.0 Teori

Under presenteres de teoriene og rapportene, samt den forskningen vi har lagt til grunn for

oppgaven. Deler av dette har vi benyttet under diskusjon av funnene gjort i vår undersøkelse.

2.1 Litteratur, forskning og rapporter

«Hjemmet er det vi skaper av den bolig vi bor i» (Nystrøm, gjengitt etter Brodtkorb og

Rugkåsa, 2007, s. 48)

Bolig har ulik betydning for folk. Begrepene bolig og hjem kan også bety ulikt og tillegges

forskjellige meninger. Mens bolig er et ganske nøytralt og konkret begrep som vanligvis

representerer det rent fysiske, er hjem i større grad knyttet til sosiale og psykologiske forhold

som identitet (uttrykker hvem vi er), trygghet (du har kontroll og kan trekke deg tilbake),

selvbestemmelse (bestemmer i din private sfære). Hjemmet er et sted der vi vanligvis

tilbringer mye tid og det er derfor viktig for mange. Det gir mulighet til å skape integritet

gjennom privatliv og dermed holde avstand når det er ønskelig (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007).

Det er ikke uten grunn at vi har fått uttrykk som hjem kjære hjem og mitt hjem er min borg.

Søderstøm og Tøssebro (2011) mener også at boligen som hjem handler om to ting. På den

ene siden hva slags personlig utrykk man setter på det og på den andre side handler det om

privat område. Hjemme hos en del psykisk utviklingshemmede vil ikke dette være så

fremtredende da hjemmet deres samtidig er en arbeidsplass og de har hatt liten mulighet til å

sette sitt preg, noe Bliksvær (2002) også kommer inn på.

Nystrøm (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007) mener det er fire viktige dimensjoner ved en bolig:

Funksjonalitet, det vil si hvor praktisk den er innrettet. Hvordan funger den i forhold til

ønsker og behov? Estetikk (er det pent, trivelig og hva liker man når det gjelder stil),

Psykologi (dens betydning for oss som individer, integritet og identitet), sosiologi (dens

betydning for oss som samfunnsvesener, alene, familie, bofellesskap. Hvordan vi ønsker å

fremstå i egne og andres øyne).

Vi kan med andre ord si at hjemmet for de aller fleste av oss sier noe om hvem vi er som

person. Boligen kan også si mye om oss som person utfra adressen. Hvor vi bor kan dermed

være et symbol på tilhørighet og sosial status.

10

Et femte element som kan ha stor betydning er økonomi. Den setter ofte klare begrensninger

for hva som er oppnåelig. I tillegg er mange mennesker med utviklingshemming avhengig av

kommunen for å få en funksjonell bolig som er tilrettelagt deres behov (Bliksvær, 2002).

I følge Brodtkorb og Rugkåsa (2007) er økonomi styrende for hvor og hvordan vi bor, og i

den betydning avgjørende for om vi kan bo slik vi ønsker.

James Griffin (1986) skriver om hva det vil si å ønske (desire), og hva det betyr for oss. Han

argumenterer for at det er ulike typer ønsker, og at hva vi ønsker påvirkes av indre så vel som

ytre faktorer. Han skriver videre at ønskene våre organiseres hierarkisk, dette gjør seg

gjeldende når vi velger noe fremfor noe annet fordi vi ønsket det ene mer/høyere. Han hevder

at ønsker er knyttet opp mot verdi, enten ved at noe er verdifullt og derfor ønsker vi det eller

fordi vi ønsker noe blir dette verdifullt. På denne måten gjør det at ved å få oppfylt ønsker blir

livet vårt verdifullt. Videre er det gjennomgående i den delen av boken hans som omhandler

ønsker, at spørsmålet ikke er om det å få oppfylt ønsker har tilknytning til velvære/ det å

trives (well-being), spørsmålet er hvordan vi kan gjøre denne tilknytningen målbar.

Tidligere har boligforskningen i stor grad fokusert på selve boligen, men man har i større grad

blitt opptatt av hvordan andre faktorer kan påvirke bokvaliteten (Høyland, 2010).

For å oppnå et godt hverdagsliv viser Wågø og Høyland (2009) til viktige faktorer som

opplevelse av trygghet, nærhet til tjenesteapparatet, mulighet for service og mulighet for å

ivareta et sosialt nettverk.

NOU 2011:11 påpeker at endrede levekår vil føre til en vekst i antall eldre, dette gjelder også

for mennesker med utviklingshemming. En av utfordringene blir da hvordan man skal

tilrettelegge boliger og omgivelser slik at de blir gode å bo i. Det legges også vekt på at

offentlig planlegging må unngå å skape forhold som bidrar til segregering og innaktivitet på

grunn av funksjonshemming eller alder. Vi kan også lese at utvalget anbefaler fokus på å

utbedre de boliger som allerede eksisterer, fremfor å bygge mange nye. Dette fordi

mesteparten av den boligmassen vi nordmenn skal bo i om 10 år allerede er bygget.

Søderstrøm og Tøssebro (2011) forteller oss noe om hvordan utviklingen i levekår og

tjenester har endret seg for mennesker med utviklingshemming gjennom årene. De skriver at

gjennomsnittet av de som fikk ny bolig etter år 2000 bor i større bofellesskap enn Husbankens

11

anbefalte grense fra 1990-tallet. Det ble anbefalt at det ikke skulle bo mer enn fire personer i

bofellesskap.

I rapporten «Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPU-reformen» av

Brevik og Høyland (2007, s. 247) fant de ut at: «Nærmest samtlige kommuner er av den

oppfatning at utviklingshemmede ønsker å bo nært andre i samme situasjon, bare 1 av 10 er

usikker eller noe uenig i at det forholder seg slik»

Falch og Møller (1996) kom i sin undersøkelse frem til at det er en sammenheng

mellom personers eget bosted og opplevelsen av integritet og selvbestemmelse. Videre

fant de at hvor fornøyde personer er med livet ofte settes i sammenheng med eget

bosted og følelsen av selvstendighet. De fant også at mange personer har en klar vilje

og et ønske om å bytte bosted, men de mangler imidlertid konkrete planer for realisering

og gjennomføring av ønskene. De inntar med andre ord en passiv holdning til mulige

forandringer i eget liv.

Definisjon av fire boligmodeller: «selvstendige boliger, samlokaliserte boliger (boliger i

samme hus eller umiddelbar nærhet), bofellesskap (flere selvstendige leiligheter i samme hus

med fellesareal), og bokollektiv (felles stue og kjøkken)»(NOU 2011: 15, s. 81). Vi har valgt

å forholde oss til disse definisjonene videre i oppgaven.

12

3.0 Metode

Det er en prosjektgruppe i kommunen, bestående av ansatte i kommunen og ansatt ved

Høgskolen, som har lagt føringene for metodebruk ved datainnsamling. De ønsket at vi

gjennomførte en kvalitativ brukerundersøkelse, hvor det ble benyttet intervjuer til

datainnsamling.

3.1 Begrunnelse for valgt metode

Problemstillingen kommunen ønsker å besvare handler om tjenestemottakernes opplevelser

og syn på tjenester og bosituasjon. Fordi dette innebærer en kartlegging av personers

subjektive opplevelser var det hensiktsmessig å velge en metode som kunne innhente nettopp

dette.

Kvantitativ metode egner seg godt til bruk på mange informanter, og til å samle inn data som

ikke går dypt i hver persons subjektive opplevelser/ syn på saken. Med andre ord er

kvantitativ metode godt egnet til å kartlegge i hvilken grad tjenestemottakerne er fornøyd med

tilbudet de mottar og bosituasjonen sin, hvor hensikten da er at innsamlet data skal uttrykkes i

tall eller andre mengdebeskrivelser (Kvale, 1994).

I denne undersøkelsen var hensikten å gå dypere enn den kvantitative metoden åpner opp for,

man ønsket med andre ord å få frem flere detaljer. Vi ville ikke bare vite i hvilken grad de er

fornøyd/ misfornøyd, men også hva som gjør at de mener dette, helst med opplevde

eksempler. Vi ville finne ut hva tjenestemottakerne selv mener det er viktig å få frem, hvor de

med egne ord og formuleringer kunne beskrive sine subjektive opplevelser på en nyansert

måte. Kvalitativt design egner seg godt til dette fordi det er et åpent undersøkelsesdesign, og

dermed gir rom for å innhente nyansert, og i mange tilfeller uforutsette data sett fra forskerens

side (Jacobsen, 2010).

3.2 Kvalitativ metode

Kvalitativ metode benyttes når forskeren er ute etter å samle inn data om individets

opplevelse av/ med noe, og hvordan de ulike faktorene, i en større kontekst, er med på å skape

denne spesielle opplevelsen hos hver enkelt (Jacobsen, 2010). Datainnsamlingen er basert på

at personene skal uttrykke seg gjennom samtaler/ intervjuer eller skriftlig. Jacobsen (2010)

definerer kvalitative data som ord, setninger og uttrykk. Denne metoden egner seg best til

bruk i studier hvor det er relativt få personer med. Fordi det er hensiktsmessig at metoden er

13

så åpen som mulig, for å fange alle nyansene i det personene vil formidle, genereres det store

mengder data fra hver person. Dette gjør det ressurskrevende å bearbeide data i ettertid. Det er

også tidkrevende å samle inn datamaterialet (Jacobsen, 2010).

3.3 Styrker og svakheter ved valgt metode

Fordelen ved å ha benyttet kvalitativ metode i denne undersøkelsen er at vi får frem hver

enkelt informants synspunkter/ opplevelser, og at de har tid og mulighet til å formidle det de

mener er viktig å få frem. Dette fikk vi også tilbakemeldinger om underveis fra informantene.

Det er også en fordel at datainnsamlingen foregår ved at informant og forsker er fysisk på

samme sted. Dette ga mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål i de tilfellene det kom frem

informasjon vi ønsket å vite mer om eller klare opp i. En ulempe ved å benytte denne metoden

har for vår del vært tidsmangel. Selve undersøkelsen ble utført på bestilling fra kommunen, og

områdene de ønsket kartlagt er større og mer omfattende enn det vi tar for oss i denne

oppgaven. Derfor ble det tidspress i forhold til å få bearbeidet all den innsamlede data

(transkribere fra lyd til tekst), før vi satte i gang med selve oppgaven vår. Dette er da ikke

nødvendigvis en svakhet ved selve metoden i denne sammenhengen, snarere en konsekvens

av vår tidsfrist vedrørende innlevering av oppgaven.

3.4 Intervju som metode

Intervju kan sees på som en utveksling av synspunkter/meninger mellom to personer, om et

tema som opptar dem begge, og hvor den ene av personene styrer meningsutvekslingen i

større grad enn den andre. Forskningsintervju, som er den formen for intervju vi har

gjennomført, har som mål å produsere kunnskap gjennom å være en profesjonell samtale

mellom intervjuer og informant. Hensikten med denne typen intervju er at man forut for

vitenskapelige forklaringer, forsøker å forstå verden slik informanten opplever den (Kvale,

2001). Intervju kan videre deles inn i flere ulike former, beskrivende for hvor strukturert/styrt

det er og hvor dypt det går. Et intervjus form styres i stor grad av spørsmålsformuleringen, og

kan således endre form underveis. Thorsen (2008) påpeker at det ved intervju av mennesker

med utviklingshemming er en fordel hvis intervjusituasjonen er mest mulig lik en samtale,

gjerne i informantens hjem, for at situasjonen skal være så lite stressende som mulig.

3.5 Styrker og svakheter ved valgt metode

I følge Jacobsen (2010) er intervju som datainnsamlingsmetode godt egnet i kvalitativ

forskning. Vi opplevde også dette som en god metode i denne brukerundersøkelsen. Den ga

14

rom for at informantene kunne utdype sine synspunkter og komme med tilleggsinformasjon

som de opplevde som relevant for sin situasjon. Vi fikk også tilbakemeldinger fra

informantene om at de satte pris på «å bli hørt», i den forstand at det var noen de fysisk kunne

gi informasjon til, og at det var satt av nok tid til at de kunne formidle alt de ønsket å si. En

ulempe med intervju som metode er at det krever trening/ erfaring i ulike spørreteknikker for

å få frem den data man er ute etter fra informantene. Dette gjelder spesielt når informantene

har utfordringer med språkforståelsen og/ eller begrenset ordforråd (Thorsen, 2005). En annen

ulempe ved denne metoden er at selve intervjusituasjonen kan påvirke datainnsamlingen i stor

grad. Med intervjusituasjonen mener vi her de fysiske rammene, intervjuers holdning til

informant og hvorvidt informant slapper av eller er anspent.

3.6 Mulige utfordringer når informantene er mennesker med utviklingshemming

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) har på sin nettside en beskrivelse

av ulike grader av utviklingshemming, og kriteriene som ligger til grunn for at en person kan

diagnostiseres med utviklingshemming. Her kan vi også lese som ulike utfordringer

mennesker med utviklingshemming har i varierende grad. Det blir nevnt utfordringer med

språkforståelse, språkbruk, lesing og skriving, sosiale relasjoner, deltakelse i arbeidslivet, og

egenomsorg.

I boken til Thorsen (2005) blir det påpekt noen punkter som kan være utfordrende når man

skal intervjue mennesker med utviklingshemming. Dette kan være informantenes

språkforståelse og ja-siing. Noen av tjenestemottakeren kan ha begrenset språkforståelse og

ordforråd som gjør det vanskelig for dem å formidle det de ønsker. Dersom de ikke finner

ordene til å beskrive det de ønsker å fortelle kan det være enklere for dem og bare svare ja

eller nei. Det påpekes også at intervjuene ofte bærer preg av å være styrte samtaler, i den

forstand at intervjuer stiller ledende spørsmål som oppfordrer informanten til å kun svare ja

eller nei. For å kvalitetssikre det tjenestemottakerne sa stilte vi oppfølgingsspørsmål eller

gjentok hva de sa for å være sikre på at vi hadde forstått dem riktig. På denne måten ble noen

av tjenestemottakerne stimulert til å utdype i større grad eller bekrefte det som ble sagt. I

Thorsen (2005) kommer det også frem at oppfølgingsspørsmål og gjentagelser fra

intervjueren kan virke oppmuntrende på informantene til å fortelle mer om sin situasjon og

sine opplevelser.

15

4.0 Innsamling av data

Datainnsamlingen ble foretatt ved intervjuer av de som ble utvalgt til å delta i

brukerundersøkelsen og/eller representanter for disse.

4.0.1 Utvalget

Det ble foretatt et utvalg i forkant av brukerundersøkelsen. Prosjektgruppen i kommunen

valgte ut 7 personer, og en interesseorganisasjon valgte ut 3 personer, som alle ble forespurt

om å delta i brukerundersøkelsen. Det ble etterstrebet å gjøre et variert utvalg med tanke på

kjønn, alder, funksjonsnivå, nåværende boform og erfaring med å bo. Det ble kun sendt ut

forespørsel om å delta til personer over 16 år, bosatt i kommunen. I praksis fordelte dette seg

ved at det er 6 menn og 3 kvinner, varierende i alder fra ca. 19-50 år. Med varierende

boerfaring og varierende form for nåværende bolig, samt ulik grad av funksjonsnivå som er

representert i undersøkelsen. Alle de representerte er mennesker diagnostisert med

utviklingshemming i varierende grad, og samtlige mottar en eller flere tjenester fra

kommunen, som er i samsvar med forutsetningene satt for å delta i denne undersøkelsen. Det

ble gjennomført intervju vedrørende situasjonen til 9 av de 10 forespurte.

4.0.2 Samtykke

Prosjektgruppen i kommunen innhentet skriftlig samtykke fra de utvalgte eller hjelpeverge før

vi hadde direkte kontakt med dem. Dette ble gjort ved at de utvalgte ble sendt et brev med

spørsmål om de ville delta i undersøkelsen, vedlagt var informasjon om undersøkelsen og et

samtykkeskjema. Det ble presisert i samtykkeskjemaet at de kunne trekke sitt samtykke når

som helst. Hjelpevergene til de tjenestemottakerne som ble valgt ut fikk muntlig beskjed om

at brevet var sendt ut. Ved returnering av samtykkeskjemaet til prosjektgruppen avtalte en

kommunalt ansatt tid og sted for gjennomføring av intervju med hver enkelt. En ansatt ved

høgskolen, som også er med i kommunens prosjektgruppe, søkte NSD om godkjenning til

midlertidig elektronisk lagring av personlig informasjon. Godkjenningen forelå før oppstart av

intervjuene (Vedlegg 1).

Ved oppstart av hvert intervju spurte vi om informantene samtykket i at det ble benyttet

opptaker under intervjuene. Vi informerte også om at intervjuene ville bli transkribert, og

anonymisert, i etterkant av intervjuet. Samtlige informanter samtykket til bruk av opptaker.

16

4.0.3 Anonymisering

I henhold til lov om behandling av personopplysninger kap. 1, 2 og 3 er alle personnavn,

stedsnavn og annen informasjon som kan identifisere informantene eller de utvalgte

tjenestemottakerne anonymisert i transkriberingen, og i oppgaven vår.

4.0.4 Etikk

Vi har gjennom hele undersøkelsen hatt fokus på etikk, både i forhold til menneskene vi har

vært i kontakt med og i forhold til undersøkelsen som en forskningsprosess. Med

vernepleierens etiske retningslinjer og Kvale (2001, s. 67) «etiske sider ved de syv

forskningsstadiene» som utgangspunkt har vi spesielt hatt fokus på å være imøtekommende,

aktivt lyttende og opplysende i forhold til våre intensjoner med innsamlet data overfor

informantene. Vi har også presisert at vi ikke har noen myndighet til å bistå informantene

vedrørende bosituasjon eller andre forhold de ønsket endret, men at vår oppgave har vært å

samle inn den informasjon de ville gi oss for så å videreformidle den til kommunen, og å

benytte innsamlet data i vår Bacheloroppgave.

4.1 Gjennomføring av intervjuene

I forkant av intervjuene utarbeidet vi en plan med rammer for gjennomføringen (Vedlegg 2).

Denne omhandlet avsatt tid til intervjuet, de fysiske rammene for hvor intervjuene skulle

forgå, hva som skulle serveres av forfriskninger, hvilken av oss studentene som hadde

ansvaret for hva i intervjusituasjonene, at vi skulle møte informantene ved inngangen til

bygningen og følge de ut igjen samt kriterier for å avbryte intervjuet. Planen var et nyttig

verktøy for oss, og ved bruk av den mener vi at vi unngikk misforståelser som kunne virket

forstyrrende under intervjuene. Den hadde også en funksjon ved at vi visualiserte ulike

scenarioer som kunne oppstå under intervjuene, og på denne måten var bedre forberedt i

møtet med informantene.

Intervjuguiden vi benyttet ble utarbeidet av prosjektgruppen i kommunen (Vedlegg 3). Den

bestod av åpne spørsmål, og stikkord i tilknytning til disse, fordelt under ulike hovedtemaer.

Vår erfaring er at en intervjuguide er et nyttig verktøy for å sikre at man stiller spørsmål

innenfor de områdene man har til hensikt å kartlegge. Vi erfarte at det er fordelaktig med en

intervjuguide både i de tilfellene hvor informantene pratet mye, for å kunne spore samtalen

inn på ønsket retning kunne vi henvise til neste punkt på intervjuguiden. Og i de tilfellene

hvor informanten pratet lite, og svarte mye med enstavelsesord kunne vi med utgangspunkt i

intervjuguiden omformulere spørsmålene våre, slik at informanten ble stimulert til å gi mer

17

utfyllende svar. Det var fordelaktig å benytte den samme intervjuguiden gjennom alle

intervjuene, da dette sikret at alle informantene ble gitt mulighet til å gi informasjon om de

samme temaene.

Vi ser imidlertid at det kan være en utfordring å utarbeide en intervjuguide som skal passe for

informanter med ulik bakgrunn. Noen av informantene ga tilbakemelding om at flere av de

områdene intervjuguiden tok for seg ikke passet med deres situasjon, slik de opplever den.

Vi var to studenter til stede under hvert intervju. Det ble gjennomført 3 intervjuer i den

utvalgte tjenestemottakerens hjem, fordi det var mest hensiktsmessig. 6 intervjuer ble

gjennomført i et av kommunens møterom. Noen av intervjuene ble gjennomført med

brukerrepresentanter fordi den utvalgte tjenestemottakeren ikke hadde forutsetninger for å

kunne delta på intervjuet selv. I praksis fordelte dette seg på følgende måte: ett intervju ble

gjennomført med utvalgte tjenestemottaker alene, fire intervjuer ble gjennomført med utvalgte

tjenestemottaker og foresatte/hjelpeverge til stede, tre intervjuer ble gjennomført med utvalgte

tjenestemottakers hjelpeverge, ett intervju ble gjennomført med utvalgte tjenestemottakers

primærkontakt tilknyttet personens bosted. Alle hjelpevergene som var informanter kjenner

den respektive tjenestemottaker godt, og kan således også regnes som en nærperson for

tjenestemottakeren. Vi påpeker dette fordi ikke alle hjelpeverger kan betegnes som

tjenestemottakers nærperson.

Under intervjuene opplevde vi at noen av informantene på forhånd hadde gjennomført den

kvantitative brukerundersøkelsen, og således hadde gjort seg opp en mening om hvilke

områder de ønsket å utdype ytterligere. De av informantene som ikke hadde kjennskap til den

kvantitative undersøkelsen, møtte derimot til intervjuene uten noen formening om hva det

skulle snakkes om. Dette medførte at under noen av intervjuene ble intervjuguiden benyttet på

en slik måte at selve intervjuet fikk en mer strukturert form.

4.2 Validitet og reliabilitet

Validitet er overenstemmelse mellom hva vi ønsker å måle og hva vi faktisk måler. Derfor er

det viktig at vi definerer begrepenes nøyaktige meningsinnhold slik at det blir målbart.

Validitetsproblemer oppstår dersom målemetoden vi bruker innebærer en forandring av

innholdet i begrepene som definerer det vi ønsker å måle (Gjærum, 2010).

18

Ved gjennomføring av brukerundersøkelser av denne typen, hvor hensikten er å tilegne seg

kunnskap om hva tjenestemottakerne ønsker, kan det argumenteres for validiteten på det

innsamlede data når noen av intervjuene er gjennomført med brukerrepresentanter. Det kan da

argumenteres for at brukerrepresentanter kan formidle egne ønsker, og at disse ikke

nødvendigvis samsvarer med de ønskene som tilhører den tjenestemottakeren de representere.

Dette er en argumentasjon vi velger å ikke legge noe vekt på i denne sammenhengen, fordi de

tjenestemottakerne som selv ikke kan ytre sine ønsker ikke har noen mulighet til å bli hørt,

med mindre deres nærpersoner ytrer ønsker på vegne av dem.

Thorsen (2008) skriver imidlertid at når man samler inn data ved intervju er man ute etter

informantens subjektive opplevelse av noe, og at det da blir galt å stille spørsmål ved

validiteten. I denne sammenheng tenker vi at det ikke er ved hva informantene sier man skal

stille spørsmålet om validitet, men snarere om rammene for intervjusituasjonen og

gjennomføringen av intervjuet er på en slik måte at de ikke har påvirket dataene i slik grad at

vi ville fått et annet resultat i en annen situasjon med andre rammer. Det kan ha påvirkning på

validiteten at intervjuene har blitt gjennomført i ulike settinger. Bruk av samme intervjuguide

gjennom alle intervjuene bidrar til validiteten og reliabiliteten på undersøkelsen, og muliggjør

etterprøving. Det samme gjelder ved bruk av plan for rammer under intervjuene.

Reliabilitet handler om i hvilken grad man ville fått de samme resultatene etter en

undesøkelse, under de samme forholdene dersom en undersøkelse ble etterprøvd. Manglende

reliabilitet kan komme av ulikheter mellom de som utfører undersøkelsen, manglende

stabilitet i måleinstrumentene eller variasjon i det som blir målt. Det kan også være andre

faktorer som spiller inn og påvirker resultatene (Gjærum, 2010).

Problemer med reliabiliteten kan skyldes at dataene vi får oppgitt er upålitelige eller at vi

slurver under innsamling og behandling av data. Noen mulige årsaker til at en informant kan

oppgi upålitelige svar kan være at informanten misforstår spørsmålet eller ikke vet svaret,

men svarer likevel. En annen mulig påvirkningsfaktor kan være at det ikke er de samme

personene som intervjuet hver gang. Ettersom vi er tre personer som har intervjuet, kan

spørsmålsformuleringene, oppfølgingsspørsmål og respons fra intervjueren variere (Gjærum,

2010).

Vi har sett det som en fordel at vi ikke hadde noen tilknytning til den aktuelle kommunen vi

har utført brukerundersøkelsen for, fordi informantene dermed kunne ytre sine opplevelser og

19

synspunkter uten frykt for å sette seg selv i en ubehagelig situasjon overfor de/den de mottar

tjenester fra. Dette gjelder da spesielt i tilfeller hvor de ytrer misnøye. Denne problematikken

belyser Thorsen (2005), og skriver videre at den er spesielt gjeldende ved intervjuer av

mennesker med utviklingshemming.

Generalisering innebærer å overføre data fra informantene/tjenestemottakerne vi har

intervjuet, til å gjelde for tjenestemottakere vi ikke har intervjuet (Kvale, 2001). I denne

undersøkelsen har det vært få utvalgte, og disse har ytret subjektive synspunkter og

opplevelser. Våre funn bør derfor ikke benyttes til generalisering.

20

5.0 Presentasjon og tolkning av data

Under systematiseringen, og tolkningen, av data har vi benyttet elementer fra tematisk

analyse. Tematisk analyse blir av Braun og Clarke (2006) beskrevet som en metode brukt til å

identifisere, analysere og rapportere mønster/tema i datamaterialet. Vi har transkribert

innsamlet data fra lyd til tekst, for så å kode teksten opp mot problemstillingen. Deretter har

vi tematisert kodingen vår. Ordlyden i temaene vi benytter er i midlertid knyttet nærmere opp

mot intervjuguiden enn det Braun og Clarke (2006) anbefaler. Dette ble gjort fordi det

innsamlede data lot seg best tematisere på tvers av intervjuene når de identifiserte temaene

hadde likhetstrekk med temaene i intervjuguiden. Det er de innsamlede data som har lagt

føringene for de identifiserte temaene, ikke intervjuguiden.

Ved presentasjon av innsamlet data og funn skilles det ikke på de ønskene som ble ytret av de

som er informanter på vegne av en tjenestemottaker og de som er informanter på vegne av seg

selv. Dette fordi det i alle tilfellene er det som er ønskelig for den personen som ble valgt ut til

å delta i undersøkelsen som blir formidlet.

5.1 Hva sa informantene?

Fem av tjenestemottakerne er fornøyde med å bo slik de gjør nå, og ønsker å fortsette å bo

slik.

For fire av tjenestemottakerne er nåværende bosituasjon ikke ideell, og det er ønskelig med

endring av bosituasjonen.

Om å bestemme hvor man skal bo

Fire av tjenestemottakerne har vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse bor

samlokaliser, og to bor i selvstendig bolig.

«Jeg har vært med og bestemt i alle fall»

«Ja! og så er det jeg som har fått valgt fargene»

«Det er jo oss foreldre og xxx i felleskap da som har bestemt, da»

Fire av tjenestemottakerne har ikke vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse

bor samlokalisert, og to bor hjemme hos foresatte.

21

«Så jeg tror dem trakk jeg, eller så var det ut ifra hjelpeverge som plukka ut hvem dem syns…

men det er jo alltid noen som ønsker det beste»

«nei… det ble på en måte bare bestemt»

For en av tjenestemottakerne kommer det ikke frem under intervjuet om det har vært

medbestemmelse eller ikke.

Eieforhold eller leieforhold

Fem av tjenestemottakerne eier leiligheten/boligen de bor i. Disse ønsker å fortsette å eie

bolig i fremtiden.

«Jeg eier leiligheten min i alle fall»

«Jeg har kjøpt den»

«Ja, altså nå eier hun jo dette her da, så da har hun mulighet til å kjøpe seg noe eller kjøpe

seg inn i en leilighet. Så hvis det blir aktuelt så blir det jo selvfølgelig også kjøp. Så, den her

er jo oppgradert litt etter at hun flyttet inn også, så hun har jo litt å bytte inn med»

To tjenestemottakere bor i foresattes bolig. For en av disse blir den økonomiske situasjonen

beskrevet som et hinder for tjenestemottakers mulighet til å eie egen bolig.

«…vi har fått tilbud nå.. og det her må jeg bare fortelle dere om! De skal bygge noe i xxxx

(anonymisert stedsnavn), men da må de fullfinansiere selv… Ho har bare en trygd å leve for»

På spørsmål om tjenestemottaker helst kunne tenkt seg å leie en kommunal bolig er svaret:

«Ja»

For to av tjenestemottakerne blir det ikke spesifisert om de eier eller leier boligen de bor i.

Boligmodell

Det er fem av tjenestemottakerne som bor i samlokalisert bolig. Boligene består av fire og

fem boenheter. Tre av tjenestemottakerne er fornøyde med denne boformen og ønsker å

fortsette å bo slik, en av de sier at det er ønskelig å fortsette å bo slik i den nåværende

situasjonen men at det er ønskelig med en annen boform ved en eventuell endring av

sivilstatus.

22

« Ææh, det vet jeg ikke. Hvis jeg får meg kjæreste og sånne ting så... Vil jeg ha meg eget hus

da»

De som er fornøyde med å bo samlokalisert begrunner dette med utsagn som:

«Jeg liker å bo sammen med noen for jeg er litt sånn selskapssjuk innimellom»

«det er viktig at det fungerer greit sosialt dem imellom for de har et bra fellesskap, og de er

gode venner da stort sett. Og hvis de ikke er venner så kan de bare lukke igjen døra ut til

fellesgangen da»

For to av tjenestemottakerne er det ønskelig med en annen boform. De som ikke er fornøyde

med å bo samlokalisert begrunner dette med:

«Hadde han ikke hatt alle disse påvirkningene rundt så hadde han kanskje sunket skuldrene

sine litt og kunne fått litt mer ro over livet sitt da»

«sånn som situasjonen har endra seg for han så er det ikke… det er ikke optimalt for han å bo

der han bor per i dag, så vi har satt i gang en prosess med å finne et annet bosted… ja ikke

samlokalisert. Da er det snakk om at det skal bo to brukere og selvfølgelig en liten

personalbase»

Det er to av tjenestemottakerne som bor i selvstendig bolig. Begge disse trives med denne

boformen, og ønsker å fortsette å bo slik. Dette kommer frem ved utsagn som:

«Jeg liker der liker der og være der»

«vi har vært tydelige ovenfor kommunen at vi ønsker at han skal ha sin egen leilighet. Og ikke

ha noe samlokalisert så det er, ja, nei, vært en viktig avgjørelse for oss da. Så det fungerer-

ser ut til å fungere bra… det gir en stor fleksibilitet da og medvirkning. Medbestemmelse. Så

det er en bra måte å gjøre det på»

To av tjenestemottakerne bor hjemme hos foresatte. En av disse gir uttrykk for at det viktigste

er å få et eget sted å bo, men at det er ønskelig å etablere et sosialt nettverk der hun bosetter

seg.

«Jeg føler meg klar til å bo i egen leilighet, så jeg skulle ønske det gikk fort»

Intervjuer: «Men, forstår jeg riktig at du kunne tenkt deg å ha litt sosialt nettverk med

mennesker på din egen alder der hvor du bor?»

23

Informant: «Ja, jeg kunne tenke meg å utvide vennegjengen ganske stor egentlig»

Vedrørende den andre tjenestemottakeren ytres det ikke så mange spesifikke ønsker i forhold

til fremtidig bolig, det ytres derimot flere tanker vedrørende selve prosessen med å skulle

flytte i egen bolig. Det kommer også frem noen opplysninger om tjenestemottakerens

bevegelighet og plassbehov.

«...fått et hus som var enda mer tilrettelagt, kanskje med egen serviceleilighet»

«jeg ser jo det at det skulle vært annerledes hvis... man kunne starte fra bunn av...da er det

viktig at sånn som trenger så mye hjelp, og med så mye utstyr burde hatt større hus og med

egen del til vedkommende»

«…vi får et problem den dagen han skal flytte ut derifra og få han til å være trygg et annet

sted for det er tryggheten hannes. Det er grunnmuren i livet hans, vi har en utfordring»

Boligens utforming

Den indre utformingen av boligene, herunder også størrelsen på boligen, varierer både hos de

som bor samlokalisert og de som bor i selvstendig bolig. Fem av tjenestemottakerne sier de er

fornøyde med plassen de har til rådighet, og boligens utforming.

«Den er stor nok» (leilighet på 67 kvm).

«Det er ikke noe som trengs å forandres på»

«Ja, leiligheten er spesielt bra. For å si litt om den og i forhold til det og hvordan den kom til

var det jo at vi fikk være med å planlegge den boligen, selv om den er kommunal»

En av de fornøyde sier det fungerer fint med den plassen som er, men kunne vært ønskelig

med større plass på sikt.

«Ja jeg får se an litt om kanskje jeg finner noe som er litt større. For at jeg får plassert andre

ting som ikke jeg får plass til her da. Blant annet en vev som står i kjelleren som det ikke er

noe renning på»

Fire sier det er ønskelig med større plass. For en av disse skyldes det at tjenestemottaker og

foresatt bor i en leilighet med et soverom.

24

«Nei. Litt lita plass kanskje»

«Jeg har en segn som må slås ut og… så det er ikke holdbart»

«For det første så er leiligheten for liten med tanke på at han har 2-1 bistand»

«det hadde vært fint med et ekstra rom… i forhold til det at jeg sier at det burde kunne vært et

rom til er i forhold til at man kunne hatt flere aktiviteter å tilby. For eksempel en trimsykkel,

sanserom, sånne ting da»

De kommer frem at fire av de fem som bor samlokalisert har serviceleilighet i tilknytning til

boligen, i ett tilfelle kommer det ikke klart frem om det er serviceleilighet eller ikke. En av

tjenestemottakerne som bor hos foresatt sier det kan være greit å bo et sted med

serviceleilighet.

«Hvis jeg trenger hjelp kan jeg bare gå ut til servicen og spørre»

«Ja, det er jo greit at det er sånn serviceleilighet»

Under to av intervjuene ytrer hjelpeverge at de har tanker vedrørende utformingen av

tjenestemottakers nåværende bolig, i forhold til om dette vil fungere når de blir eldre.

«Det har vært litt sånn varierende forfatning, i forhold til når de blir eldre, må man flytte til

eldrebolig eller kan man tilrettelegge slik at de kan bo der så lenge som mulig. Og det er vel

egentlig det siste alternativet vi har havnet på, hvis det er mulig at de kan ha det som en

normal bolig så lenge som mulig»

Beliggenhet

I åtte av intervjuene blir det sagt at tjenestemottakerne bor sentralt, og syv av disse er fornøyd

med boligens beliggenhet.

«Jeg syntes det er bra at den er nært sentrum syntes jeg, for jeg liker jo….å gå liksom… i

sentrum da»

«Ja jeg tror ikke jeg hadde ønsket å bo lengre ut på landet…. Det tror jeg blir litt øde»

«ja det ligger sentralt i byen. Og samtidig litt med at vi har hage og grøntområde rundt så er

det veldig sentralt samtidig som det ligger litt på utsiden»

25

«... så det er gangavstand til det meste og så er det buss hvis det er dårlig vær»

En informant ser det som ideelt hvis tjenestemottaker kan bo mer landlig.

«så det hadde vært en drøm om det hadde blitt det… et lite hus på landet eller noe sånt.

Kunne hatt et område han kunne være ute litt og…»

En av tjenestemottakerne bor landlig, men det kunne vært ønskelig å bo mer sentralt.

«han kunne nok tenke seg å bo mere sentralt tenker jeg for han er veldig glad i biler og

motorsykler og kunne sett litt mer av det i nærområdet tenker jeg hadde vært bra for han»

Dette vil si at åtte av de ni tjenestemottakerne ønsker å bo sentralt.

Naboer.

Under noen av intervjuene med de som bor samlokalisert ble naboer trukket frem som en

faktor i forhold til trivsel der tjenestemottakerne bor. Under tre av intervjuene kommer det

positive utsagn vedrørende naboer.

«Ja det er hyggelige naboer så jeg trives ordentlig»

«Jeg må alltid gå til venninna mi hver morgen, da får jeg sol»

«Ja, man bør bruke litt tid på at riktige mennesker kommer til riktig sted. Så man får den der

kjemien til å fungere på mange måter. For det har mye å si for bokvaliteten rett og slett»

Under to av intervjuene blir forhold vedrørende naboer beskrevet som utfordrende eller

negativt for tjenestemottakerne som bor samlokalisert.

«…også er det mye uro og støy blant naboer, som blir negativt for han»

«Og sånn som han bor her så er det flere leiligheter og han vil gjerne springe inn til dem

andre. Ikke for å besøke eller noe sånt, det er… det er for å ta noe. Og det er veldig uheldig

for han, jeg syns litt dårlig gjort å sette han i en sånn situasjon som han sjøl syns er litt dum

for seg sjøl da»

En av de som bor hjemme hos foresatt uttrykte flere tanker og ønsker i forhold til fremtidige

naboer, hvis hun skulle bo samlokalisert.

26

«Jeg har ikke noe problem med at det blir litt gamlere og litt yngre men… sånn, jeg vil jo ha

noen på min alder også. Litt sånn forskjellig kanskje, holdt jeg på å si. Ja… noen høyt

fungerende som man kan gjøre litt mere aktive ting med. Gå i sentrum og gå på kafe og, ja

sånt»

De som bor i selvstendig bolig, og en av de som bor hjemme hos foresatt, kom ikke med

konkrete utsagn vedrørende naboer. Det ble ytret at to av tjenestemottakerne har/kan ha behov

for ro rundt seg/ sin bosituasjon.

Forelder sier: «Du syntes jo ofte det er greit å være litt, være for deg selv. Slipper å ha noen

rundt deg som plager» Informant bekrefter: «Ja»

«…han trives på xxx (avlastning) på den ene siden men det er veldig mange mennesker, veldig

mye lyd som gjør at han blir veldig, veldig sliten og han kan bli utrygg og da får han

epilepsianfall eller han kan stenge av, slutte å spise, slutter å fungere går helt inn i seg selv,

stenger verden ute».

5.2 Diskusjon av funn

I denne undersøkelsen er det gjennomgående at i de tilfellene hvor tjenestemottakerne har hatt

medbestemmelse i hvor og hvordan de bor, gjennom at det er tatt hensyn til deres ønsker, er

de fornøyde med egen bosituasjon. Brevik og Høyland (2007) skriver at halvparten av

kommunene i deres undersøkelse tror ikke at de fleste utviklingshemmede selv har klare

ønsker om eget bo- og tjenestetilbud, som kan vektlegges. I de intervjuene hvor

tjenestemottaker selv var informant, i vår undersøkelse, uttrykte de klare synspunkter

vedrørende egen bo- og tjenestesituasjon. Det kom også frem klare ønsker i de intervjuene

hvor brukerrepresentant var informant.

Bliksvær (2002) skriver at økonomi ofte setter klare begrensninger for hva som er oppnåelig i

forhold til bolig. I noen av intervjuene ble ikke økonomisk situasjon brakt på banen, mens i

andre ble dette lagt frem som en faktor av betydning for valgmulighet for anskaffelse av egen

bolig. For noen kom det frem at den økonomiske situasjonen begrenser valgmulighetene,

mens andre tjenestemottakere er i en økonomisk situasjon som gjør at de i større grad stiller

fritt i valg av egen bolig. Enkelte personer har foreldre som kan bidra/bistå de økonomisk ved

anskaffelse av egen bolig, disse kan ha mulighet til å skaffe bolig på det åpne markedet. Men

for de fleste er økonomien i all hovedsak avhengig av trygdeytelser, og de blir i stor grad

27

avhengig av at kommunen ser deres behov og tilrettelegger botilbud for den enkelte (Brevik

og Høyland, 2007). Søderstrøm og Tøssebro (2011) skriver at det i 2010 var 85 % av

mennesker med utviklingshemming som leide bolig. I vår undersøkelse ble det opplyst at fem

av tjenestemottakerne eier boligen sin. Vi kan imidlertid ikke si med sikkerhet hvordan

eieforholdet er juridisk sett. Vi er usikre på om dette er et eieforhold som gir rom for at de fritt

kan selge boligen når og hvordan de ønsker, eller om dette er regulert fra kommunen. Under

et av intervjuene ble det sagt at eieforholdet for den tjenestemottakeren var regulert i form av

at han ikke kunne selge til hvem han ønsket, for den prisen han selv ønsket. Brodtkorb og

Rugkåsa (2007) skriver at økonomi er styrende for om vi kan bo slik vi ønsker.

Vi tenker at det ikke nødvendigvis bare er økonomien som gjør at enkelte tjenestemottakere

ikke bor slik de ønsker, men at de kanskje ikke anser det å flytte til en annen bolig som en

mulighet, fordi deres nåværende bolig har blitt en del av hverdagslivet deres. Brevik og

Høyland (2007) skriver at blant mennesker med utviklingshemming som bor i kommunale

boliger, har bare hver femte skiftet bolig siden 1991. Falch og Møller (1996) skriver at mange

personer i deres undersøkelse har et klart ønske om å bytte bosted, men mangler planer for

gjennomføringen av dette, og således inntar en passiv holdning til eventuelle forandringer i

egen livssituasjon. Dette kan sees i sammenheng med det James Griffin (1986) skriver i

forhold til ønskers natur/ forutsetninger for ønsker. For å kunne uttrykke et ønske i forhold til

noe, må personen kjenne til ulike valgalternativer, slik at vedkommende har forutsetning for å

gjøre seg opp en mening om hva som er ønskelig i forhold til noe annet. Med andre ord kan

man ikke uttrykke et ønske i forhold til noe man ikke vet at eksisterer og/eller ikke vet at er en

mulighet. Overnevnte argumenter mener vi at også må sees i sammenheng med personens

forutsetninger for å ytre egne ønsker, eller forutsetningen for at andre kan utrykke ønskene på

personens vegne. Vi kan ikke fastslå hvorvidt dette gjør seg gjeldende i vår undersøkelse, men

vi mener dette er faktorer som høyst sannsynlig påvirker enkelte av tjenestemottakerne vi har

intervjuet.

Søderstrøm og Tøssebro (2011) viser til en tydelig utvikling som går i retning mot større og

mer sammensatte bofellesskap. I vår undersøkelse er det ingen av tjenestemottakerne som bor

i samlokaliserte boliger med mer enn fem boenheter. I rundskriv HB-1255 (1993) anbefaler

Husbanken at det ikke bør bo mer enn fire personer i bofellesskap for mennesker med

utviklingshemming. Det kom ikke frem om noen av de tjenestemottakerne vi intervjuet bor i

28

bofellesskap, i henhold til definisjonen hentet fra NOU 2011:15, der det står at et bofellesskap

vil si at det er flere selvstendige leiligheter i samme hus, med fellesareal.

«Hvorvidt kollektive boformer er en god løsning avhenger av antall boliger, innretning på

bygningsmassen, beboernes ønsker og sammensetning av beboermassen» (NOU 2011:15, s.

87). Det kommer frem i vår undersøkelse at ikke alle tjenestemottakerne som bor

samlokalisert har en boform som er ønskelig for dem. Dette begrunnes med boligens

utforming og/ eller utfordringer i forhold til de andre som bor der. Fem av tjenestemottakerne

i vår undersøkelse er fornøyd med plassen de har til rådighet, mens fire ønsker at de hadde

større plass. Enkelte av tjenestemottakerne ønsker større plass for å ha mulighet til å bedrive

fritidsaktiviteter i egen leilighet. For en er det ønskelig å ha plass til diverse hjelpemidler og

utstyr han har behov for i hverdagen. Dette ser vi at kan være en utfordring hvis personen har

en liten leilighet, uten lagringsmuligheter direkte tilknyttet.

For noen av tjenestemottakerne i vår undersøkelse blir det påpekt at støy fra mennesker rundt

har en negativ påvirkning i hverdagen. Vi tenker at når mennesker skal bo i kollektive

boformer, bør det etterstrebes en kartlegging i forhold til den enkeltes ønsker og behov slik at

personer som har behov for ro ikke plasseres i omgivelser med mye støy. På samme måte vil

en slik kartlegging gjøre det mulig å ta hensyn til de personene som ønsker litt «liv og røre»

rundt seg. For vårs er det her naturlig å tenke på naboer i umiddelbar nærhet til egen bolig.

Hvis vi bor et sted hvor naboene våre har en negativ innvirkning på vår hverdag, vil de alle

fleste av oss prøve å finne et annet sted å bo. Valget om å flytte til et mer passende sted er for

mange mennesker forbundet med valgfrihet og eget ønske. Det kom frem under intervjuene at

ikke alle tjenestemottakerne har eller har hatt den samme muligheten til å velge sine

naboer/nabolag på bakgrunn av egne ønsker.

Våre funn samsvarer i stor grad med funn gjort av Wågø og Høyland (2009), ved at mulighet

til service og mulighet for å ivareta et sosialt nettverk blir fremstilt som av betydning for

trivsel på bostedet. Vi vil her påpeke at deres undersøkelse dreide seg om eldre personer, vi

mener likevel at dette er relevant for vår undersøkelse fordi noen av våre informanter ytret

tanker om bosituasjonen til tjenestemottakerne når de blir eldre. I vår undersøkelse kom det

frem både positive utsagn i forhold til sosial omgang med nåværende naboer i den

samlokaliserte boformen, og ønske fra tjenestemottaker om å opprette et sosialt nettverk med

naboer på fremtidig bosted.

29

I vår undersøkelsen kom det frem at for åtte av de ni tjenestemottakerne var det ønskelig å bo

sentralt. Dette samsvarer med undersøkelsen til Brevik og Høyland (2007), selv om deres

funn sier at det er nesten samtlige kommuner som mener at mennesker med

utviklingshemming ønsker å bo sentralt. Våre funn viser en større variasjon i hvordan

tjenestemottakerne ønsker å bo i forhold til andre personer i samme situasjon, enn det

ovennevnte undersøkelse kom frem til. De skriver at det nærmest er en bastant oppfatning

blant kommunene at utviklingshemmede ønsker å bo nært andre i samme situasjon, og at et

flertall av kommunene mener at utviklingshemmede ønsker å bo i samme hus som andre

utviklingshemmede (Brevik og Høyland, 2007). Vi vil her påpeke at våre funn er utelukkende

basert på tjenestemottakeres uttalelser og ønsker, og at dette kan være årsaken til at vår funn

ikke er de samme som i Brevik og Høylands undersøkelse.

Med bakgrunn i det James Griffin (1986) skriver om å få oppfylt ønsker, og våre egne

refleksjoner rundt dette, mener vi at det kan være av betydning for mennesker å kunne velge

eller i det minste delta i avgjørelsen om hvor og hvordan de skal bo. Vi mener også at de

fleste, eventuelt gjennom talsperson, har synspunkter som bør høres før viktige beslutninger

fattes på deres vegne. Vi tror dette kan ha stor betydning for livskvaliteten til den enkelte, noe

som blir påpekt i NOU 2011:15. Der skriver utvalget at det bør være en dialog mellom

kommune og tjenestemottaker for å finne en løsning tilpasset den enkeltes ønsker og behov i

forhold til bosituasjon. Videre skriver utvalget at dårlige boforhold har konsekvenser for både

psykisk og fysisk helse. Brevik og Høyland skriver om sin undersøkelse at «undersøkelsen

syntes å tyde på at det å evne å utrykke egne ønsker har en nokså vesentlig betydning for den

boform som er hensiktsmessig for den enkelte utviklingshemmede (Brevik og Høyland, 2007,

s. 108)».

I rundskrivet til lov om sosiale tjenester kapittel 4A, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming, står det at «utgangspunktet er at

alle har rett til å anvende sine grunnleggende rettigheter og bestemme selv i saker som berører

egen situasjon» (Rundskriv IS-10/2004, 2004, s. 21). Vi mener det er innlysende at

avgjørelsen om hvor og hvordan en person skal bo er en sak som berører egen situasjon.

5.3 Konklusjon

Vår problemstilling for denne oppgaven er: Hvordan ønsker tjenestemottakerne i

kommune n.n. å bo? Vi har gjennom undersøkelsen kommet frem til at det ikke er noe

30

entydig svar på dette. Hver enkelt tjenestemottaker har egne ønsker og preferanser i forhold til

det å bo, vi kan likevel se noen fellestrekk når det gjelder ønskene.

Fem av tjenestemottakerne ønsket å fortsette å bo slik de gjorde da undersøkelsen fant sted.

For fire av tjenestemottakerne var det ikke ønskelig å fortsette å bo slik de gjorde da

undersøkelsen fant sted. Av de ni tjenestemottakerne som deltok i undersøkelsen kom det fra

at åtte ønsker å bo sentralt, mens en ønsker å bo mer landlig.

Det var gjennomgående i intervjuene at de som selv hadde vært med på å bestemme hvordan

og hvor de skulle bo, ønsket å fortsette å bo slik de gjør nå, så fremt ikke livssituasjonen deres

endret seg. De var i stor grad fornøyde både med boligens utforming og beliggenhet. De av

disse som bor samlokalisert ønsker å fortsette med dette, og legger vekt på nærhet til

serviceleilighet og sosial omgang med andre beboere som positivt. Samtidig så ønsker de som

er bosatt i selvstendig bolig, å fortsette å bo slik. De trekker frem muligheten for å være

alene/trekke seg tilbake og fleksibilitet som positive sider ved sin boform.

Det kom også frem at noen av de som bor samlokalisert, men ikke har vært med på å

bestemme dette selv, ikke ønsker å fortsette å bo slik. Begrunnelsen de gir for dette er

plassmangel og problemer med støy både fra andre beboere og fra personalet, og at dette

påvirker tjenestemottakerne negativt ved å øke forekomst av stress og utrygghet.

De tjenestemottakerne som eier selvstendig bolig ønsker fortsatt å bo på denne måten i

fremtiden. Det kom ikke tydelig frem hva de som eier leilighet i samlokalisert bolig ønsker

vedrørende eieforhold i fremtiden, med unntak av ønske om å kjøpe eller bygge tomannsbolig

for en av tjenestemottakerne.

31

6.0 Avslutning

Vi har gjennom oppgaven gjort rede for bakgrunn og formål med oppgaven, samt beskrevet

metodebruk og gjennomføring av selve undersøkelsen. Vår hensikt var å belyse hvordan

tjenestemottakerne i kommunen ønsker å bo. Dette mener vi at har blitt belyst på en nyansert

og utfyllende måte, hvor vi har presentert både fellestrekk og individuelle forskjeller i

ønskene. Under presentasjon av funn er det vektlagt de aspektene informantene selv ytret som

av betydning. Vi mener derfor å ha lykkes med hensikten om å bidra til å fremme meninger,

ønsker og håp tjenestemottakerne har.

I ettertid tenker vi at det kunne vært nyttig å samle inn mer data om venner og sosiale

relasjoners betydning for tjenestemottakerne. Grunnen til det er at i noen av intervjuene kom

det uttalelser vedrørende dette. Vi ser også at i den forskningen og litteraturen vi har benyttet,

blir dette trukket frem som av betydning for personers tilfredshet med eget bosted. Dette var

imidlertid ikke en del av bestillingen fra kommunen, da de ønsket å kartlegge

tjenestemottakernes opplevelse av, og synspunkter på, bo- og tjenestetilbud.

32

Referanser

Bliksvær, T. (2002) Forskningen om funksjonshemmede og tilrettelagt bolig – ulike

perspektiver på bolig. SOR rapport nr 6. 2002. Hentet 10. Mai 2012 fra

http://www.samordningsradet.no/sitefiles/4055/Arkiv_Rapport/Fullversjoner/2002/Ful

lversjon__6_02.pdf

Braun, V. & V, Clarke. (2006) Using thematic analysis in psychology.

Qualitative Research in Psychology, 3 (2). pp. 77-101. ISSN 1478-0887

Brevik, I. & K. Høyland. (2007). Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter

HVPU-reformen. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007. Hentet 10. mai fra

http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/2946/utviklingshemmedes.pdf

Brodtkorb, E. & M. Rugkåsa (Red.) (2007). Under tak – mellom vegger. Perspektiver på

boligens betydning i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk

Falch, Å.B. & Møller, L. (1996). Lindrigt utvecklingsstördas livskvalitet, en kvalitativ studie.

Hentet 10. mai 2012 fra

http://www.umea.fub.se/kunskapsmappar/mapp3-97/MAPP3974.shtml

Gjærum, R.G. (Red). (2010). Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når

informanter har utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget

Griffin, J. (1986). Well-Being. Its meaning, Measurement and Mortal Importance.

Oxford: Clarendon Press

Guttu, T. (1991). Aschehoug og Gyldendahls store norske ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget

Helse og omsorgstjenesteloven (2011). (2011).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Oslo: Helse- og

omsorgsdepartementet. Hentet den 18. mai 2012 fra www.lovdata.no

Husbanken (1993). Rundskriv HB-1255. Hentet 25. mai 2012 fra

http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3356/rundskriv_hb-1255.pdf

33

Høyland, K. (2010). Vurdering av boligløsninger for utviklingshemmede. Notat. SINTEF

Byggforsk, bygninger. Hentet 10. mai 2012 fra

http://www.nfunorge.no/files/1048/Fil/38024/H_yland_vurdering.pdf

Jacobsen, D. I. (2010). 2. utg. Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i metode for

helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Kittelsaa, A. & J. Tøssebro (2011). Store bofellesskap for personer med utviklingshemming.

Noen konsekvenser. NTNU Samfunnsforskning AS. Rapport 2011. mangfold og

inkludering.

Kommune n.n. sine hjemmesider på internett (av hensyn til anonymisering oppgir vi ikke

nettadressen).

Kvale, S. (1994). Interview: En introduktion til det kvalitative forskningsinterview.

København K: Hans Reitzels Forlag

Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Hentet 24. mai 2012 fra

http://naku.no/node/195

NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet

NOU 2011:15. (2011). Rom for alle: En sosial boligpolitikk for fremtiden. Oslo: Kommunal-

og regionaldepartementet

Personopplysningsloven (2000). (2000).

Lov om behandling av personopplysninger. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.

Hentet den 18. mai 2012 fra www.lovdata.no

Rundskriv HB-1255. Hentet 22. mai 2012 fra:

http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3356/rundskriv_hb-1255.pdf

St. meld. nr. 25 (2005-2006). (2006). Mestring, muligheter og mening: Framtidas

omsorgsutfordringer. Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september

2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

34

St.meld. nr. 40 (2002 – 2003). (2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer:

Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilråding

fra Sosialdepartementet av 13. juni 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Bondevik II)

Søderstrøm, S. & J. Tøssebro (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i

utvikling av levekår og tjenester for utviklingshemmede. NTNU Samfunnsforskning

AS. Rapport 2011. mangfold og inkludering

Thorsen, K. (2005). Livshistorier, livsløp og aldring. Samtaler med mennesker med

utviklingshemming. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse 2005

Thorsen, K. & V. H. Myrvang. (2008). Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemning:

Livsberetninger til personer med utviklingshemning og deres eldre foreldre. Tønsberg:

Aldring og helse Forlaget.

Vergemålsloven (2010). (2010).

Lov om vergemål. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet den 18. mai2012

fra www.lovdata.no

Wågø, S. & K. Høyland. (2009). Bokvalitet ov hverdagsliv for eldre: En evaluering av ulike

boligkonsepter. Prosjektrapport 39-2009, SINTEF Byggforsk. Hentet 10. mai 2012 fra

http://www.sintefbok.no/Product.aspx?sectionId=127&productId=518&categoryId=9