bacheloroppgave - buildingsmart...tidspesbarende effekt og økt kvalitet. utarbeidet et verktøy for...

1

Institutt for Bygg- og energiteknikk

Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo

BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL

Implementering av BIM i våtromsprosjekt

DATO

24.05.2017

ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG

51/2

FORFATTER

Bajand, Soheil Bingen Lunde, Alexander Ghebre Tesfagabr, Medhanie Yarar, Huseyin

VEILEDER

Eilif Hjelseth

UTFØRT I SAMMARBEID MED

Direktoratet i Byggkvalitet

KONTAKTPERSON

Hans Hermansen

SAMMENDRAG

Oppgavens mål er å synliggjøre hvordan digitale verktøy kan føre til bedre kommunikasjon og økt

kompetanse i arbeidsplassen. Vi har også et delmål som går ut på å synliggjøre gevinster ved bruk av digitale

verktøy på byggeplassen. Vi har gjennomført et casestudiet på et prosjekt, kvalitative og semi-strukturerte

intervjuer med fem forskjellige aktører. Vi har Oppgaven kan konkluderes med at digitale verktøy har

tidspesbarende effekt og økt kvalitet. utarbeidet et verktøy for å vise muligheter og gevinster ved bruk av

BIM på arbeidsplassen. Dette verktøyet blir fremvist med video.

3 STIKKORD

Våtrom

BIM

IDDS

GRUPPE NR.

33

TILGJENGELIGHET

Åpen

Telefon: +47 67 23 50 00

www.hioa.no

2

Forord

Denne oppgaven er utført som avsluttende del for et treåring bachelorstudium i ingeniørfag-

bygg ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgaven som utgjør 20 studiepoeng er utført våren

2017, i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet og Fagrådet for våtrom.

Etter gode samtaler med samarbeidspartner bestemte vi oss for å skrive om Digitalisering av

Byggebransjens våtromsnorm. Vi synes at dette temaet, i tillegg til å være fremtidsrettet,

virket interessant og betydningsfullt for byggenæringen.

Gruppearbeidet har vært bra gjennom hele prosessen. Vi brukte tid på å bli kjent med

hverandres ferdigheter slik at det ble lettere å fordele oppgaver, som førte til en effektiv og

lærerik prosess.

Målgruppen for rapporten er alle studenter og fagpersoner som har grunnleggende

byggfaglig kunnskap.

Vi vil takke alle som har bidratt til oppgaven. En spesiell takk til våre eksterne veiledere, Hans

Hermansen i DiBK og Cato Ove Karlsen i FFV, for hyggelige samtaler, gode tips og idéer. Vi vil

også takke vår interne veileder på HIOA, Eilif Hjelseth, for tips og oppfølging. Oppgaven

hadde ikke blitt realisert uten disse ressurspersonen.

Oslo, 24. mai 2017

Alexander Bingen Lunde Huseyin Yarar Medhanie Tesfagabr Ghebre Soheil Bajand

3

Sammendrag

Målet med denne oppgaven er å få frem fordelene våtromsbransjen har ved å bruke digitale

verktøy i sine arbeidsplass. Et omfattende litteraturstudie ble gjennomført i startfasen, slik at

gruppen skal få en bedre oversikt over aktuelle temaer og også for å finne en

problemstilling. Vi har valgt å dele problemstillingen i to, hvor vi har et forskningsspørsmål

og et underspørsmål. Det førstnevnte går ut på hvordan digitale verktøy bidrar til bedre

kommunikasjon og økt kompetanse i et våtromsprosjekt. Underspørsmålet omhandler

gevinster entreprenøren oppnår ved å implementere BIM i et våtromssprosjekt.

Per dags dato er det få bedrifter som tar i bruk en fullverdig BIM-løsning i arbeidsprosessen,

Samarbeidspartneren Bad og Flis er en av få våtromsbedrifter som tar i bruk digitale verktøy

på arbeidsplassen.

Dette er en forsknings og utviklingsoppgave gjennomført i form av kvalitative og semi-

strukturerte intervjuer. Intervjuet ble gjennomført med fem forskjellige aktører. Vi har i

tillegg gjennomført et casestudie på et av deres private prosjekter. Vi har benyttet

rammeverket Integrated design and delivery solution (IDDS) for å analysere resultater.

Resultatene viser at digitale verktøy har ledet frem til forbedrende effekt på gjennomføring

av prosjekter hos Bad og Flis. Det fremkommer likevel forbedringspotensiale her. Vi har som

gruppe utarbeidet et verktøy hvor målet var å lage et verktøy for å vise mulighetene og

gevinster ved bruk av BIM på arbeidsplassen. Verktøyet er basert på både prosjektering og

produksjon, med et program for tegning og valg av materialer og en applikasjon for bruk på

arbeidsplassen. Hovedfokuset ligger på applikasjonen, som er det digitale verktøyet som blir

tatt i bruk på arbeidsplassen. Denne applikasjonen fremvises i video.

4

Abstract

The aim of this task is to bring forward benefits the bathroom industry can get by using

digital tools in their workplace. An extensive literature study was conducted during the initial

phase, so that the group will get a better overview of current topics and also to find an issue.

We have chosen to split the issue in two parts, where we have a research question and a

questionnaire. The former focuses on how digital tools contribute to better communication

and increased competence in a bathroom project. The issue concerns the gains the

contractor achieves by implementing BIM in a bathroom project.

To date, few companies employ a full-fledged BIM solution during the work process. Our

partner Bad og Flis in this case, is one of the few bathroom companies that use digital tools

in the workplace.

This is a research and development task conducted in the form of qualitative and semi-

structured interviews. The interview was conducted with five different actors. In addition,

we have conducted a case study on one of their private projects. We have used the

Integrated Design and Delivery Solution (IDDS) framework to analyze the results.

The results show that digital tools have led to an improvement in the implementation of

projects at Bad og Flis. Nevertheless, there is an improvement potential here. As a group, we

have developed a tool where the goal was to create a tool to show the opportunities and

benefits of using BIM in the workplace. The tool is based on both design and production,

with a program for drawing and selecting materials and an application for use in the

workplace. The main focus is on the application, which is the digital tool that is being used in

the workplace.

5

Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2

Sammendrag ........................................................................................................................................... 3

Abstract ................................................................................................................................................... 4

1 Innledning ............................................................................................................................................. 8

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 8

1.2 Formål/hensikt ........................................................................................................................ 9

1.3 Problemstilling ......................................................................................................................... 9

1.4 Avgrensninger og Forutsetninger ............................................................................................ 9

1.4.1 Tematisk avgrensning ............................................................................................................. 9

1.4.2 Geografisk avgrensning ........................................................................................................ 10

1.5 Samarbeidspartner ................................................................................................................ 10

1.5.1 Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) .............................................................................. 10

1.5.2 Fagrådet for våtrom (FFV) ............................................................................................. 11

1.5.3 Bad & Flis ....................................................................................................................... 11

2 Teori ............................................................................................................................................... 12

2.1 BIM ........................................................................................................................................ 12

2.1.1 Hva er BIM? ................................................................................................................... 12

2.1.2 åpenBIM ........................................................................................................................ 12

2.2 Autodesk ................................................................................................................................ 12

2.2.1 buildingSMART ..................................................................................................................... 13

2.3 Cordel .................................................................................................................................... 13

2.4 Vårt digitale verktøy .............................................................................................................. 14

2.4.1 Prosjekteringsfasen .............................................................................................................. 14

2.4.2 Produksjon ............................................................................................................................ 14

2.5 Integrated Design and Delivery Solution ............................................................................... 15

2.5.1 De fire hovedelementene i IDDS .......................................................................................... 16

2.5.2 Diskusjon med IDDS .............................................................................................................. 17

2.6 Måling av gevinster ............................................................................................................... 18

3 Metode .......................................................................................................................................... 18

3.1 Drøfting av metode ............................................................................................................... 18

3.1.1 Kvantitativ metode ........................................................................................................ 18

3.1.2 Kvalitativ metode .......................................................................................................... 19

3.1.3 Casestudie ..................................................................................................................... 19

6

3.2 Valgt metode ......................................................................................................................... 19

3.2.1 Informanter ................................................................................................................... 19

3.2.2 Gjennomføring .............................................................................................................. 20

3.3 Refleksjon og kvalitetsikring .................................................................................................. 20

3.3.1 Validitet ......................................................................................................................... 20

3.3.2 Reliabilitet ...................................................................................................................... 21

3.3.3 Objektivitet .................................................................................................................... 21

3.3.4 Generaliserbarhet.......................................................................................................... 21

4 Casestudie ..................................................................................................................................... 21

4.1 Mål og gjennomføring ........................................................................................................... 21

5 Intervju .......................................................................................................................................... 23

5.1 Innledning .............................................................................................................................. 23

5.2 Mål og hensikt ....................................................................................................................... 23

5.3 Gjennomføring ...................................................................................................................... 23

6 Resultater ...................................................................................................................................... 24

6.1 Casestudie ............................................................................................................................. 24

6.1.1 Tradisjonell metode ....................................................................................................... 24

6.1.2 Digital metode ............................................................................................................... 24

6.1.3 Muligheter ..................................................................................................................... 25

6.2 Intervju .................................................................................................................................. 25

6.2.1 Aktør 1 – Prosjekterende/prosjektleder/daglig leder .......................................................... 25

6.2.2 Aktør 2 - Prosjektleder ......................................................................................................... 28

6.2.3 Aktør 3 – Snekker ................................................................................................................. 30

6.2.4 Aktør 4 – Elektriker ............................................................................................................... 32

6.2.5 Aktør 5 – Tømrer & kursholder ............................................................................................ 35

6.2.6 Oppsumering av intervjuene ................................................................................................ 37

6.3 Vurdering av gevinster .......................................................................................................... 37

6.3.1 Realiserte gevinster ....................................................................................................... 37

7 Diskusjon ....................................................................................................................................... 39

7.1 Mennesker ............................................................................................................................. 40

7.1.1 Pådrivere for forandring ................................................................................................ 40

7.1.2 Hvem og hva muliggjør .................................................................................................. 40

7.1.3 Barrierer ........................................................................................................................ 40

7.1.4 Muligheter ..................................................................................................................... 41

7

7.2 Interoperabel teknologi ......................................................................................................... 41


7.2.2 Hvem og hva muliggjør ......................................................................................................... 41

7.2.2 Barrierer ........................................................................................................................ 41

7.2.3 Muligheter ..................................................................................................................... 42

7.3 Arbeidsprosesser ................................................................................................................... 42


7.3.2 Hvem og hva muliggjør .................................................................................................. 42

7.3.3 Barrierer ........................................................................................................................ 42

7.3.4 Muligheter ..................................................................................................................... 43

7.4 Diskusjon rundt verktøyet vårt .................................................................................................... 43

7.4.1 Videre utvikling ..................................................................................................................... 44

8 Konklusjon ..................................................................................................................................... 44

9 Figurlister ....................................................................................................................................... 46

10 Referanser ....................................................................................................................................... 47

11 Vedlegg ............................................................................................................................................ 50

11.1 Mal for intervjuguide ................................................................................................................. 50

11.2 Intervjuguide for aktør 1-5 ........................................................................................................ 51

8

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Byggenæringen i Norge er i stadig endring, og spesielt i våtromsbransjen er det veldig

strenge krav. I 1994 utviklet SINTEF Byggforsk, i sammarbeid med Fagrådet for våtrom,

første utgave av Byggebransjens våtromsnorm (BVN). «Byggebransjens våtromsnorm (BVN)

er en bransjenorm for planlegging og utførelse av vannskadesikre, funksjonelle våtrom med

høy kvalitet og lang levetid.» (Byggebransjens våtromsnorm, 2017)

I følge Direktoratet for Byggkvalitet er våtrom rom hvor overflater på vegger og gulv blir

utsatt for fritt vann. Det vil si rom med vanninstallasjoner, bad, dusjrom og vaskerom.

(Direktoratet for Byggkvalitet, 2015)

Våtrom anses som regel som den dyreste delen i en bolig og i tillegg er det den delen man

støter på flest skader og problemer. Ifølge NRK klagde 35% av boligkjøpere på fukt og skader

i våtrommet i 2015. (Vinding, Kasnes & Akerbæk, 2015).

Figur 1: Antall våtromsskader (Finans Norge, 2017)

Hos våtrom som er eldre enn 30 år er det veldig vanlig med skader, som vi da ser fra tabellen

oppstår en stor mengde skader på grunn av håndverkeren. Det største problemet ligger i den

generelle kompetansen og kommunikasjonen der ute, dermed ser vi et stort

forbedringspotensial her. Vi mener at digitale verktøy kan være et godt middel for

forbedringen i våtromsbransjen.

9

1.2 Formål/hensikt

Direktoratet i Byggkvalitet ønsker å forenkle regelverket knyttet våtrom, men det stilles

fortsatt høye krav til bygningsfysikk, krav til valg av løsninger, produkter og utførelse. De

ønsker derfor en objektiv oppgave som ser på sammenfallende og motstridende interesser.

Målet med oppgaven er å vise gevinster ved bruken av digitale verktøy og BIM på

arbeidsplasse og muligheter med slike verktøy i fremtiden. I tillegg vil vi utarbeide en idé for

et realistik digitalt verktøy som vil øke kommunikasjonen og kompetansen i

våtromsbransjen. Hovedfokuset med denne idéen er å øke kommunikasjonen og

kompetansen til aktører i et våtromsprosjekt, i tillegg skal programmet gi god struktur og

orden på prosjektet.

1.3 Problemstilling

Problemstillingen ble utarbeidet etter forventninger fra Direktoratet for byggkvalitet, men

den ble endret og utviklet under hele prosjektet. Oppgaven går ut på øke kommunikasjonen

og kompetansen til aktørene i prosjektet og vise mulige gevinster. Den endelige

problemstillingen vi valgte å se på er som følger:

«I hvilken grad vil digitale verktøy skape bedre kommunikasjon og økt kompetanse i et

våtromsprosjekt?»

Med underspørsmålet:

«Hvilke gevinster kan entreprenøren oppnå ved implementering av BIM i et

våtromsprosjekt?»

1.4 Avgrensninger og Forutsetninger

Vi har hverken kompetanse eller tid til å lage dette programmet, men vi vet at det er

realiserbart med tanke på at det allerede eksisterer lignende program.

1.4.1 Tematisk avgrensning

I oppgaven fokuserer vi på total renovering av våtrom, men resultatene gjelder hele

våtromsbransjen. Det vil ikke bli utført noen eksakte økonomiske gevinster, med tanke på

begrenset tid. Tidsgevinster gir økonomiske gevinster, men et eksakt estimat har vi ikke

10

grunnlag for å vurdere. Vårt fokus ligger på planleggingen og utføringen av et våtrom, og

ikke det som kommer før planleggingen.

1.4.2 Geografisk avgrensning

Oppgaven går i hovedsak ut på å digitalisere Byggebransjens våtromsnorm, og siden vi gjør

undersøkelser i vårt nærområdet, forholder vi oss geografisk til Norge. Programmet vil

fortsatt være tilgjengelig for alle godkjente våtromsbedrifter.

1.5 Samarbeidspartner

1.5.1 Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

Direktoratet for byggkvalitet er et kompetansesenter for bygningsområdet og er en sentral

myndighet på områder innefor bygningsdelen av plan- og bygningsloven (Direktoratet for

byggkvalitet, 2016, 25.09).

DiBK sitt arbeid er rettet mot kommunene, byggevaremarkedet

og aktørene i byggeprosessen. De skal ha oversikt over hvordan

regelverket virker, og ha god kunnskap om og bidra i den faglige

utviklingen. Dette gjøres ved å samhandle med kommunene, de

forskjellige aktørene og byggenæringen. (Direktoratet for

byggkvalitet, 2016, 25.09)

Direktoratet ser på det som en viktig oppgave å øke

kunnskapen i samfunnet. Spesielt om byggeregler, byggkvalitet

og byggesaksprosess i byggenæringen og kommunene. DiBK er

et virkemiddel for å realisere bygningspolitikken. Direktoratet har to hovedmål, de ønsker

flere boliger og bygg som møter framtidens behov, samt mer forenkling og innovasjon.

(Direktoratet for byggkvalitet, 2016, 25.09)

Figur 2: DiBK Logo(2017)

11

1.5.2 Fagrådet for våtrom (FFV)

Fagrådet for våtrom er en tverrfaglig og uavhengig

medlemsorganisasjon.

Deres ideelle oppgaver er å bidra til å redusere våtromsskader og

fremme det optimale våtrom. FFV har som visjon å bedre

våtrommet gjennom BVN. Det er en målsetning de jobber mot

gjennom:

• bruk og oppdatering/videreutvikling av Byggebransjens våtromsnorm (BVN)

• å bedre materialdokumentasjonen

• registrering av produkter og utstyr

• utdanning av prosjekterende, utførende og kontrollerende ledd

• stimulering av forsknings- og utviklingsarbeid

• drive utdannings- og informasjonsvirksomhet

• være et forum for erfaringsutveksling og initiere samarbeid mellom ulike fagmiljøer

• påvirke forskrifter og standarder aktivt

• bidra til nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid, nyttiggjøre seg disse resultatene

og spre dem

(Fagrådet for våtrom, 2017)

1.5.3 Bad & Flis

Bad og Flis Entreprenør AS er en våtromsentreprenør. De har lang

erfaring med nyoppføring og renovering av våtrom som bad,

vaskerom og kjøkken. De har oppdrag i alt fra privatboliger til større

prosjekter i borettslag, næringsbygg og på hoteller. Bad og Flis er

også sertifisert i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og

også godkjent for ansvarsrett innenfor bygg- og anleggsbransjen.

(Bad og flis, 2017)

Bad & Flis er en av de få våtromsbedriftene som bruker digitale verktøy på arbeidsplassen,

av den grunn vil det bli utført et casestudie på et av prosjektene til Bad & Flis, hvor to bad

Figur 3: FFV logo (2017)

Figur 4: Bad & Flis logo (2017)

12

skal totalrenoveres. Prosjektet er privat, derfor vil det ikke gis noen store detaljer om

prosjektet. I tillegg skal det utføres intervjuer med diverse aktører i bedriften.

2 Teori

2.1 BIM

2.1.1 Hva er BIM?

BIM står for bygnings informasjons modellering når man snakker om prosessen, og bygnings

informasjon modell når man snakker om produkt. BIM er en digital 3D-modell av et bygg

eller en konstruksjon. Denne modellen kan brukes gjennom alle faser i et prosjekt.

Modellens funksjon er ikke bare et hjelpemiddel visuelt sett, men den gir også informasjon

om de individuelle objektene og deres spesifikasjoner i detalj. (Statsbygg, 2017)

All denne informasjonen er samlet på et enkelt sted, slik at aktørene kan samarbeide lettere

i prosjektet, og på tvers av deres fag. Forskjellige aktører vil på den måten jobbe i en og

samme modell. Når modellen er fullkommen, vil det da være en slags digital prototype av

bygget. Noe som fører til at man tidlig kan oppdage eventuelle feil eller dårlige løsninger, slik

at det forhindres eventuelle ekstra kostnader for prosjektet. (Skree & Kvifte, 2010)

2.1.2 åpenBIM

ÅpenBIM går ut på at samarbeid og utveksling av informasjon skal gå problemfritt på tvers

av forskjellige programvarer for prosjektering og modellering. For at dette skal bli mulig har

buildingSMART, utviklet et åpent filformat, i tillegg skal det sammen med buildingSMART

dataordbok og prosess danne et internasjonalt standardisert system for datautveksling.

Bruken av standardene buildingSMART Datamodell, Dataordbok og Prosess er vesentlig for å

oppnå åpenBIM. (buildingSMART, 2014a)

2.2 Autodesk

Autodesk er ledende i verden innen utvikling av dataassistert verktøy. Siden lanseringen av

AutoCAD i 1982 har de utviklet en rekke programvarer som brukes til 3D-design, i både

ingeniørbransjen og underholdningsbransjen. (Autodesk, 2017)

13

2.2.1 buildingSMART

I 1995 organiserte Autodesk en privat

allianse, altså buildingSMART. Formålet er å

påvise fordelene ved interoperabilitet, altså

full informasjonsflyt. Der det er mulig for et

datasystem å utveksle data med et annet system, uten at det er behov for at personer skal

tolke dataenes betydning. Som nevnt tidligere er bruken av standardene til buildingSMART

viktig for å oppnå åpenBIM. (buildingSMART, 2017a)

buildingSMART Datamodell (IFC) er et standardisert filformat som gjør det mulig for

aktørene i byggenæringen å utveksle komplekse modeller med hverandre. Det blir mulig å

åpne filen uten å tenke på programvaren. Av den grunn er det et viktig ledd i visjonen om

åpenBIM.(buildingSMART, 2014b)

buildingSMART Dataordbok (IFD) gir grunnlag for felles terminologi i bruken av åpenBIM.

Dette på grunn av at modeller tolkes entydig av alle aktører. BuildingSMART dataordboken

automatiserer og effektiviserer produktsøk, produktspesifikasjoner, varehandel og FDV

dokumentasjon. (buldingSMART, 2017b)

buildingSMART Prosess (IDM) er en standardisert prosess leveransespesifikasjon som

beskriver aktører, prosedyrer og krav til leveranser i prosjekter. Prosessbeskrivelsene er

viktige for å effektivisere jobben på et prosjekt og for å kommunisere brukernes behov til

programvareutviklerne. (buildingSMART, 2016)

2.3 Cordel

Cordel er et komplett administrativt system for entreprenørrettet virksomhet, håndverk og

faghandel. Cordel har flere moduler og funksjoner, i tillegg har de en applikasjon på

nettbrett. (Cordel, 2017a)

Cordel Ute er en egen nettbasert applikasjon som er ment for ansatte i produksjonsfasen.

Applikasjonen gir medarbeideren informasjon og detaljer om arbeidet som skal utføres,

samtidig forenkles registrering og dokumentasjonen.

Figur 5: buildingSMART logo (2017)

14

Per dags dato tar bedriften Bad & Flis i bruk Cordel i planleggingsfasen, og Cordel Ute på

arbeidsplassen.

2.4 Vårt digitale verktøy

Målet med å lage et slikt verktøy er å vise mulighetene og gevinster ved bruk av BIM på

arbeidsplassen. Verktøyet er basert på både prosjektering og produksjon, med et program

for tegning og valg av materialer og en applikasjon for bruk på arbeidsplassen. Hovedfokuset

er på applikasjonen, altså digitale verktøyet som brukes på arbeidsplassen.

2.4.1 Prosjekteringsfasen

Verktøyet brukes til å tegne en detaljert digital modell av våtrommet, altså BIM. Det tegnes

med alle detaljer og mål og disse løsningene lagres for eventuelt senere bruk i andre

prosjekt. Deretter må man velge materialer for alt som er tegnet, valg av materialer lagres i

en materialliste med produktbeskrivelser. Prosjekterende kan her markere deler av

produktbeskrivelsen som er viktig å lese for håndverkeren. Deretter blir løsninger og figurer

fra BVN valgt med hensyn på arbeidet som skal gjøres. I tillegg kan det legges inn viktige

kommentarer til håndverkere. Når prosjekterende er ferdig med alt dette, sendes dette til

applikasjonen. Alt av tegninger, planer og materialliste lagres og gis til kunde for bruk i

fremtiden.

2.4.2 Produksjon

Applikasjonen får tilsendt alle tegning, figurer, løsninger fra BVN og eventuelle kommentarer

fra prosjekterende. På arbeidsplassen må håndverkeren logge seg inn på applikasjonen og

velge prosjektet som det skal arbeides med. Her har aktøren en enkel meny med diverse

valg. Disse består av bilder og modeller for diverse deler av våtrommet, materialliste med

produktbeskrivelser, figurer og løsninger fra BVN, eventuelle kommentarer fra

prosjekterende og en kommunikasjonsplattform. Kommunikasjonsplattformen går ut på å en

slags chat-funksjon hvor håndverkeren direkte kan kontakte andre aktører. Det er også mulig

15

med gruppesamtaler, videosamtale og bildeoverføring. I tillegg er det sjekklister, avvik og

timelister.

Figur 6 viser konseptet på applikasjonen vi har utarbeidet:

Figur 6: Vårt konsept for applikasjon på arbeidsplassen

For å fremvise konseptet på best mulig måte, har vi som gruppe utarbeidet en kort video

som demonstrerer funksjonene på applikasjonen. For å få en bedre forståelse anbefales det

å se på videoen før man går videre i oppgaven.

2.5 Integrated Design and Delivery Solution

Integrated Design & Delivery Solutions (IDDS)

rammeverket er utviklet av International Council

for Research and Innovation in Building and

Construction (CIB). Målet med rammeverket er å

effektivisere bygg- og anleggsindustrien, spesielt

med tanke på bruk av BIM og andre dataassisterte

verktøy. Da BIM og andre digitale verktøy blir Figur 7: De tre fokusområdene i IDDS (Owen, Amor, Dickinson, Prins og Kiviniemi, 2013)

16

brukt i forskjellige faser i et våtromsprosjekt, vil det føre til forandringer i forskjellige roller

og prosesser i prosjektene. Dette rammeverket har CIB utviklet som et hjelpemiddel for

forandringene, der hvor fokuset ligger i samspillet mellom arbeidsprosesser, teknologi og

mennesker. (Owen, 2009)

2.5.1 De fire hovedelementene i IDDS

IDDS har fire hovedelementer som vi skal forklare nærmere, disse er;

-Samarbeidsprosesser

-Økt kunnskap og ferdigheter

-Integrert informasjons- og automasjonssystemer

-Kunnskapsforvaltning.

Samarbeidsprosesser

God kommunikasjon og godt samarbeid anses å være viktig i startfasen av et prosjekt. God

koordingering og integrering tvers av faggruppene er også avgjørende, dette for å unngå

ekstra kostnader som kan påløpe i byggeprosjektene. Dårlig planlegging kan resultere i

unødvendig ventetid og improviserte løsninger. Ved å forberede koordingeringen,

kommunikasjonen og samarbeidet, vil prosjektet spare tid og kostnader. Kvaliteten må også

økes som igjen vil påvirke sluttproduktet. Digitale verktøy i byggeprosjekter er ikke kun for

utveksling av informasjon blant prosjektdeltagerne, men det gir også rom for partene å dele

kunnskap med hverandre. (Owen et al., 2013)

Forbedrede ferdigheter

Prosjekter som tar i bruk IDDS vil være avhengige av at de forskjellige faggruppene har en

god helhetsforståelse av prosjektet. Helhetsforståelsen vil gjøre at samarbeidet på tvers av

de ulike fagområdene fungerer godt. Økt mengde av delt data og informasjon, og kunnskap

fra tidligere prosjekter, vil føre til en helhetlig tankegang i prosjektets ulike faser. (Owen,

2009)

17

Integrert informasjons- og automasjonssystemer

God informasjonsflyt på tvers av forskjellig programvare er elementært dersom bruk av

digitale verktøy skal fungere på sitt beste. IFC kommer her inn i bilde som et viktig filformat.

Innenfor IFC finnes det begrensninger som fører til at teknisk fagkyndige personer fortsatt er

nødvendig. Et eksempel på dette er BIM-koordinatoren som er nødt til å gjennomgå

modellen ved å utveksle data, slik at viktig informasjon forsikres og ikke tapes bort under

overføringen. God interoperabilitet er av den grunn viktig på tvers av programvarene, slik at

man sørger for at informasjonsflyten går automatisk uten å måtte overvåke prosessen.

Bygningsmodellen vil med IDM supplere hver enkelt aktør med nødvendig informasjon til

riktig tid. På den måten vil man unngå at brukeren får overflødig informasjon. (Owen, 2009)

Kunnskapsforvaltning

Siste elementet, kunnskapsforvaltning, går ut på nyttig bruk av erfaringer. Samle kunnskap

fra prosjektet og forvalte dette videre på kommende prosjekter er veldig viktig. Det lønner

seg å dokumentere viktig kunnskap og erfaringer for å benytte dette i andre anledninger. Av

den grunn er det viktig å utarbeide en enkel måte på hvordan en kan hente inn informasjon,

samt oppdatere denne kontinuerlig. (Owen, 2009).

2.5.2 Diskusjon med IDDS

De tre områdene, mennesker, interoperabel teknologi og arbeidsprosseser blir i dette

punktet tatt i bruk for diskusjon og analyse i oppgaven. Området Mennesker dreier seg om

enkeltindivider som er involvert i arbeidet på byggeplassen. For eksempel håndverkere,

prosjektledere og konsulenter. Arbeidsprosesser går ut på arbeidet rundt dokumentering på

byggeplassen. Som for eksempel lesing av tegninger, avviksrapportering og kvalitetssikring.

Tilslutt er Interoperabel teknologi en BIM programvare som tas i bruk for enkel utføring av

arbeidsprosesser.

18

Det finnes i tillegg fire kriterier for å sikre en best mulig analyse av innhentet data. Disse er:

-Pådrivere for forandring

-Hvem og hva som muliggjør

-Barrierer for forandring

-Muligheter videre

Det er viktig å identifisere aspektene innenfor disse kriteriene slik at man har gode slutninger

å konkludere med. (Owen et al., 2013)

2.6 Måling av gevinster

Tid, kvalitet og økonomi er en modell for å måle gevinster. Gevinsten blir målt i henhold til

disse tre, men vi utelater økonomiske gevinster. I vårt prosjekt anser vi tid og kvalitet som de

viktigste aspektene, som også har en innvirkning på økonomien.

3 Metode

«En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og å komme frem til ny

kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av

metoder.» (Dalland, 2012, s. 81)

En metode velges i forhold til problemstillingen og er basert på hvilken type informasjon som

ønskes. Innen forskning brukes det vanligvis to type metoder, kvalitativ eller kvantitativ

metode.

3.1 Drøfting av metode

3.1.1 Kvantitativ metode

Kvantitativ metode er en forskningsmetode som er basert på statistikk. I hovedsak går det ut

på å generalisere resultatet fra et representativt utvalg til å gjelde for alle. Det vil si at

fokuset ikke er på å innhente dybdeinformasjon. Typisk kvantitativ metode er spørreskjema,

der det oftest kan være stort antall informanter med få svaralternativer. Resultatet er en

19

variabel, ett eller flere tall, som blir fremstilt i grafer, tabeller og andre statistiske

fremstillinger. (Patel og Davidson, 1995, s. 79-87)

3.1.2 Kvalitativ metode

Kvalitativ metode er en forskingsmetode som er basert på å bearbeide tekstmateriale. I

motsetning til kvantitativ vil man ved en kvalitativ metode ha mindre respondenter, men det

blir gjort en grundigere analyse av respondentene. Det er veldig mange måter å utføre en

kvalitativ bearbeiding på, men det er vanlig å innhente informasjon ved hjelp av

ustrukturerte eller semistrukturerte intervjuer for videre analyse. (Patel og Davidson, 1995,

s. 87-91)(Lund og Haugen, 2006, s. 22-23)

3.1.3 Casestudie

En annen metode som brukes ofte er casestudier. Metoden går ut på å studere én enhet

eller hendelse, og selv om det tar for seg én enkelt «case» brukes den for å gi et helhetlig

bilde. Metoden kombineres ofte med ulike metoder, som for eksempel intervjuer. (Wæhle &

Braanen, 2016)

3.2 Valgt metode

Problemstillingen går, som tidligere nevnt, ut på finne ulike gevinster ved bruken av digitale

verktøy i våtromsbransjen. I tillegg ønskes det å øke kommunikasjonen og kompetansen ved

hjelp av et digitalt verktøy, og dermed redusere våtromskader. For å få en god forståelse

over hva diverse aktører i bransjen tenker om bruken av digitale verktøy, ble det tatt i bruk

en kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervjuer.

3.2.1 Informanter

Bad & Flis er en av de få våtromsbedriftene som har begynt med implementeringen av

digitale verktøy på arbeidsplassen. Vi velger derfor å følge dette prosjektet som et

casestudie hvor vi skal utføre semi-strukturerte intervjuer av diverse aktører som har

forskjellige roller. Informantene vil bestå av diverse håndverkere, prosjektleder og

prosjekterende som daglig bruker digitale verktøy. Målet med både casestudiet og

intervjuene er å finne ulike gevinster, opplevelser ved bruken av digitale verktøy.

20

Informasjonen hentet fra informantene vil bli brukt med egne erfaringen fra byggeplassen

for videre analyse.

3.2.2 Gjennomføring

Når man utfører en kvalitativ undersøkelse utarbeides det en intervjuguide. Det er veldig

viktig at man har god innsikt i temaet man skal intervjue om, men gjennom intervju

innhentes mer kunnskap om temaet som skal brukes videre. Som tidligere nevnt skal vi

benytte oss av semi-strukturerte intervjuer, som er den vanligste formen for intervjuer.

«Semi-strukturerte intervjuer beskrives best som en samtale mellom forskere og en

respondent som er styrt av forskeren.» (Andersen, 2008)

Forskeren har på forhånd utarbeidet en intervjuguide, med utgangspunkt i

problemstillingen, som er en plan for det man ønsker å snakke om. Gruppen valgte å bruke

en intervjuguide som baserer seg på individuelt intervju. Guiden har fire faser, første fase er

rammesetting, andre fase er erfaringer, tredje fase er fokusering og siste fase er tilbakeblikk.

Selv om problemstillingen er utgangspunktet for intervjuet styrer respondenten selv

samtalen i den retningen de mener er betydningsfull for temaet. Det er veldig viktig at

forskeren lar respondenten snakke fritt, for å oppnå en fin flyt i samtalen. I sluttfasen av

intervjuet stilles det mer kritiske spørsmål. (Andersen, 2008)

3.3 Refleksjon og kvalitetsikring

3.3.1 Validitet

Det er veldig viktig at resultatene vi får etter å ha utført intervjuene har god validitet. Det er

med andre ord viktig at intervjuene faktisk måler det den har intensjon om å måle.

(Gripsrud, Olsson & Silkoset, 2010)

Meningen med intervjuprosessen var å samle mest mulig informasjon for å svare på

problemstillingen. Gjennom intervjuene fikk vi god forståelse for hvordan digitale verktøy

fungerer på arbeidsplassen i et våtromsprosjekt, og fikk dermed målt det vi ønsket å måle.

21

3.3.2 Reliabilitet

Reliabilitet går ut på hvor pålitelige resultatene fra forskningsprosessen er, og om

resultatene gjentar seg. Det vil si om resultatene fra intervjuene hadde vært like ved et

annet tidspunkt og om de hadde blitt utført av en annen person (Bolstad, 2016).

For å oppnå høy reliabilitet unngår vi å stille ledende spørsmål og heller la respondenten

snakke fritt rundt temaet, slik at respondentens svar ikke blir påvirket ubevisst.

3.3.3 Objektivitet

Fremgangsmåten går, som tidligere nevnt, ut på å utføre intervjuer av diverse aktører i Bad

& Flis, av den grunn vet vi at informasjonen som fås kan være subjektiv. For å øke

objektiviteten ble det utført et intervju med en annen respondent utenfor Bad & Flis.

Respondentene er valgt med hensyn på deres forskjellige roller, dette for å oppnå et

samordnet resultat.

3.3.4 Generaliserbarhet

Oppgaven går som nevnt ut på å lage et digitalt verktøy som vil hjelpe bransjen og redusere

våtromsskader, av den grunn vil verktøyet være brukbar for alle i våtromsbedrifter. Ingen

våtromsprosjekt er helt identiske, men prosessene er som regel like og derfor skal vi prøve å

komme til en konklusjon som gjelder for hele våtromsbransjen.

4 Casestudie

Det utføres casestudie, hos Bad og Flis, hvor vi observerer bruken av digitale verktøy på

arbeidsplassen.

4.1 Mål og gjennomføring Vårt mål med casestudiet er å se på hvordan digitale verktøy blir tatt i bruk på

arbeidsplassen, og hvilke gevinster som oppnås av dette. Bad og Flis har tatt i bruk digitale

verktøy på arbeidsplassen for cirka ett år tilbake. Siden da merker selskapet en betydelig

diverse gevinster.

I casestudiet observerte vi de digitale arbeidsmetodene, og sammenlignet disse med de

tradisjonelle metodene. Det ble spesielt lagt vekt på informasjonsflyten, effektiviteten,

forskjeller i tidsbruk og aktørenes holdning.

22

Tradisjonell metode

Tradisjonell metode går i hovedsak ut på at håndverkeren får et oppdrag, og man må selv ta

avgjøringer og beslutninger basert på egen kompetanse og erfaringer. Håndverkeren velger

selv materialer som er nødvendig for arbeidet som skal utføres. Fleste bedrifter jobber uten

planlegging, og det er kunden som bestemmer arbeidet som skal utføres etter egen

interesse. I andre tilfeller hender det at håndverkeren får papirer eller hefter hvor det

fremkommer hva som skal gjennomføres. Dette kan fungere i mindre prosjekter, men når

størrelsen på prosjektet øker, øker også papirmengden, som kan redusere orden og struktur.

Digital metode

Denne metoden går ut på å holde struktur og orden på prosjektet ved at det blir en fin

informasjonsflyt mellom prosjekterende og håndverkeren. Dette er meget viktig med tanke

på at det er selve prosjekterende som har mer kontroll på krav og løsninger. Man kan

selvfølgelig ikke digitalisere arbeidet håndverkeren skal utføre, det er av den grunn viktig å gi

håndverkeren nok informasjon og oppfølging for å kvalitetssikre våtrommet. Bad og Flis er

en av de få våtromsbedriftene i Oslo som har tatt i bruk digitale verktøy på arbeidsplassen.

Vi observerte at nettbrettet på arbeidsplassen brukes mest på å dokumentere og fylle ut

sjekklister, i tillegg ser vi at håndverkeren bruker modellene og tegningene aktivt. Vi

observerte også at nettbrettet til tider brukte mer tid på å åpne tegninger.

Under casestudiet observerte vi at det oppstår utfordringer for diverse håndverkere på

grunn av manglende kommunikasjon. Dette skyldes av at håndverkeren til tider ikke tar

hensyn til medarbeidere. Dette førte til at håndverkeren måtte ringte prosjektleder og

meddele at arbeidet blir stanset på grunn av en hindring forårsaket av en medarbeider.

Prosjektleder måtte av den grunn ta flere telefonsamtaler for å løse dette problemet.

23

5 Intervju

5.1 Innledning

Gjennom kvalitative intervjurunder har vi hentet informasjon fra forskjellige aktører.

Intervjuene ble utført ansikt til ansikt og med samme intervjuguide. Guiden er basert på et

semi-strukturert oppsett, slik at respondenten kan snakke fritt rundt emnet, som fører til at

gruppen for mest mulig ut av respondentens opplevelser og tanker.

5.2 Mål og hensikt

Målet med intervjuene er å få seg et bilde av hva diverse aktører tenker og føler om bruken

av nye digitale verktøy. Digitale verktøy fører til at prosedyrer og arbeidsrutiner vil endre seg

for flere ledd, både i planleggingsfasen og produksjonsfasen, det er derfor avgjørende å

innhente innformasjon fra diverse aktører. Målet med intervjurunde er å samle informasjon

om hvilke gevinster som oppnås ved bruken av digitale verktøy, med hovedfokus på økt

kommunikasjon og kompetanse. Hensikten med intervjuene er å samle informasjon og

tanker fra personer som er i kontakt med digitale verktøy i både planlegginsfasen og i

produksjonsfasen. I tillegg ønsker vi å innhente tanker fra noen utenfor Bad & Flis.

5.3 Gjennomføring

Bad & Flis bruker digitale verktøy i både planlegginsfasen og i produksjonsfasen. Det

gjennomføres intervju med fire diverse aktører, fra Bad & Flis, som bruker digitale verktøy på

arbeidsplassen. I tillegg blir det utført et intervju med en aktør fra Byggeveiledning, dette for

å innhente tanker fra noen utenfor Bad & Flis.

Aktørene fra Bad & Flis består av:

• Aktør 1 – Prosjekterende & prosjektleder

• Aktør 2 – Prosjektleder

• Aktør 3 – Snekker

• Aktør 4 – Elektriker

24

Aktør fra Byggeveiledning:

• Aktør – Tømrer & kursansvarlig

Intervjuene ble tatt opp og transkribert, de gjengis senere i oppgaven under kapittel 6.2.

6 Resultater

6.1 Casestudie

6.1.1 Tradisjonell metode

Denne metoden fungerer i seg selv for mindre våtromsprosjekter, men når prosjektets

omfang øker vil prosjektets orden reduseres da det er større mengde papirer man må

forholde seg til. Det vil med denne metoden oppstå feil ved bruk av materialer, da

håndverkeren plukker ut disse selv etter egne erfaringer. Kunden kan også komme inn i bilde

å kommentere, eventuelt velge materialer håndverkeren skal bruke. Skader oppstår vanligvis

på grunn av dette. Det er viktig å ta hensyn til produktet som brukes, da leverandører har

forskjellige varer og bruksområder. Slike metoder kan også føre til konflikter mellom

håndverkere, da det som oftes ikke tas hensyn til hverandre.

En annen utfordring med denne metoden og våtromsbransjen generelt, er at det ikke blir

dokumentert nok. Det er av den grunn viktig å ha sjekklister og avvikskjema.

6.1.2 Digital metode

Denne metoden gir en finere struktur og orden på våtromsprosjektet. Dette fører til at

kvaliteten på prosjektet øker dramatisk. Det blir utført finere dokumentasjon og sjekklister,

som fører til at våtromsskader reduseres. Disse sjekklistene kan alltid forbedres og endres,

ved aktiv bruk av slike verktøy kan prosjektleder til en hver tid kontrollere sjekklistene. I

tillegg blir all informasjonen tilgjengelig til en hver tid, og sannsynligheten for feil reduseres.

Den digitale metoden viser veldig mange gevinster og øker håndverkerens kompetanse, da

informasjonsflyten. Likevel kan det oppstå komplikasjoner på grunn av manglende

kommunikasjon.

25

6.1.3 Muligheter

I dette kapittelet vil vi legge hovedvekt på muligheter ved idéen vår, basert på det vi har

observert i casestudiet. Vi ser fra casestudiet at det oppstår kommunikasjonsproblemer.

Dette kan løses ved hjelp av chatte-kommunikasjon, der aktører kan ta direkte kontakt med

en andre aktører, det dannes en toveiskommunikasjon. Denne toveiskommunikasjonen gir

gevinster ved tidsbruk og øker kompetansen til håndverkeren, da vedkommende kan stille

spørsmål til prosjektlederen direkte. Med BIM-modell på arbeidsplassen, får prosjektet

redusert feil da det fremkommer flere detaljer i tegningene, hvor alle aktørene jobber opp

mot samme modell.

Vi observerer også at slike digitale verktøy reduserer skader som oppstår på grunn av

produktvalg. Med dette verktøyet velger prosjekterende produkter og legger inn

produktbeskrivelser som er viktig for håndverkeren. Med tanke på at håndverkeren er pålagt

å følge denne informasjonen, reduseres skader dramatisk. Det spares mye tid ved at

aktørere kan se hvem som er på hvilket prosjekt, og at de har muligheten til å se

medarbeiderens oppdrag. Igjen vil dette føre til at aktører ikke er en hindring for hverandre,

derfor slipper man unødvendig tidsbruk på etterriving.

6.2 Intervju

I dette kapittelet vil intervjuene gjengis og oppsumeres ved å bruke IDDS. For hvert av

intervjuene vil det bli bearbeidet en figur som vil fremstille aktørens syn på bruk av BIM på

byggeplassen og hva aktøren er opptatt av. Sirklene viser hvor fokusområdet bør endres for

å oppnå godt samspill mellom mennesker, prosesser og teknologi.

6.2.1 Aktør 1 – Prosjekterende/prosjektleder/daglig leder

Vi starter intervjuet med å spørre hvilke roller, arbeidsoppgaver og hvor lenge aktøren har

vært i våtromsbransjen.

«Jeg er daglig leder i bad og flis, min oppgave er primært om salg, markedsføring,

leverandøransvar, prosjektering og faglig ansvar. Jeg er prosjektleder for større prosjekt vi

holder på med, men hovedsakelig jobber jeg med planlegging og prosjekteringen. Bad &

Flis er mitt konsept, og det var da jeg gikk inn i våtromsbransjen, altså for syv år siden.»

26

Vi spør om hvilke erfaringer de har med bruken av BIM.

«Det er egentlig det samme som med gamle hester, liker å gå den veien man alltid har

gjort, men for cirka fem år siden fant jeg ut at alt som har med digitalt og styringsystemer

er fantastisk i forhold til kvalitetsikringa, både prosjektet og det som har med økonomi å

gjøre, som er egentlig enda viktigere, jeg liker det. Nå bruker vi til og med iPad-er på

arbeidsplassen, alle håndverkerne mine har en egen iPad.»

Vi spør deretter om hvordan det var med implementeringen av den nye metoden.

«For meg var det greit, men håndverkerne var ikke så fornøyd. Vi fikk opplæring i å bruke

Cordell, men det hjalp ikke så mye. Vi hadde også interne kurs for å gi diverse aktører

opplæring. Jeg ble også kontaktet fra diverse aktører hvor de spurte ting vedrørende

funksjoner ved programvaren. Etter en stund kunne vi bruke programmet ganske bra, den

er ganske brukervennlig, og det er super viktig, spesielt for håndverkerne. Når

håndverkeren faktisk lærte seg programmet var det greit for dem også.»

Vi observerer her at aktøren er motivert til å hjelpe håndverkeren med bruken. Videre lurer

vi på hvordan prosessen var før de tok i bruk nettbrett.

«Da var det dokumentert på papir, vi startet egentlig med post-it lapper med tekst

beskjeder og telefoner. Dette fungerte jo i sin grad når volumet var så lite, men når

volumet kommer må man gjøre noen endringer. Jeg fant ut at det var veldig smart med

tegneprogram og da gikk vi over til papirhefter. Jeg måtte på befaring, ta bildet, ta

notater under befaringen, tegne opp og målsette for å kunne huske, det hendte at jeg

hadde glemt noe og da måtte jeg kommunisere med kunde via epost om løsninger og

opplysninger og sånt, det var helt håpløst. Nå kan jeg gå inn på et bad, prise det til

kunden, sitte på kontoret og tegne det opp sammen med kunden. Gir dette videre til

prosjektleder, også ser jeg aldri våtrommet igjen, fordi jeg bruker iPad-en.»

Aktøren forteller videre om hva de fikk ut av å bruke digitale verktøy.

«Ved å bruke BIM får vi en visuell tegning med målsetting på hvor ting skal være, som er

en god salgsvare. Dette forenklet hverdagen, både for håndverkeren, prosjektleder og

meg. Det blir mindre støy rund prosjektene, hvis jeg planlegger riktig. Det hender at jeg

27

glemmer noe på dag tid, da pleide jeg å få spørsmål fra prosjektlederen eller

håndverkerne, men det skjer veldig skjeldent nå. Det er nesten håpløst om man skal

tilbake på prosjektene for å titte hele veien. Ved hjelp av iPad-ene kan jeg gå gjennom

prosjektene og ta stikkprøver for å se om sjekklistene er fylt ut.»

Vi lurer på om de har fått reduksjon på våtromsskader etter at de begynte å ta i bruk iPad-er.

«Ved at alle aktørene i ett prosjekt og kunden får en visuelt bilde av sluttproduktet, øker

kvaliteten og sannsynligheten for at feil reduseres. Denne løsningen har resultert til mer

kundetilfredshet og flere kunder. Veldig mange håndverkerfeil oppstår på grunn av

manglende kompetanse og kommunikasjon, det er ikke så rart med tanke på at du har

Teknisk forskrift og BVN som har egne rammeverk. I tillegg kommer de diverse

leverandørene som er spesifikke på sine produkter. Man må tenke på hvilken kjennskap

håndverkeren har rundt de diverse produktene, derfor er det super viktig å være klar i

prosjekteringsfasen, og bruke digitale verktøy til å overføre informasjon til håndverkeren.

Det går rett og slett ut på å gi håndverkeren det han trenger.»

Kommunikasjon er en av de viktigste delene for å redusere skader, derfor fortsetter vi

intervjuet med å spørre om de føler bruken av Cordel har økt kommunikasjonen.

«Ja, i en viss grad har kommunikasjonen økt, med tanke på at det har ført til at vi få en

finere informasjonsflyt slik at vi får delt filer og bilder lettere, men det kunne vært bedre.

Alle håndverkere for lik informasjon, altså kan en snekker se arbeidet elektrikeren skal

gjøre, og om det er noe som må tas hensyn til tas dette opp på forhånd. I

prosjekteringsfasen er det veldig viktig å bruke god tid til å fortelle dem, det er jo egentlig

nøkkelen.»

Vi avslutter intervjuet med å fortelle om verktøyet vårt, og spør om hva aktøren synes om et

slikt verktøy.

«Det er høres veldig bra ut, chat-kommunikasjon vil hjelpe mye med

kommunikasjonsdelen og dermed øke kompetansen, men det er en utfordring når det

gjelder de utenlandske håndverkerne, hjelper ikke så mye om de ikke skjønner språket. Det

er super viktig at verktøyet er brukervennlig med tanke på at håndverkeren ikke er så glad

i kompliserte verktøy. Tjenesten vil gi en god planlegging, redusere bruken av feil

28

materiale, oversikt over prosjektet og økt kommunikasjon mellom alle ledd. Men det er

rom for forbedring.»

Aktør 1 er veldig positiv til nye metoder og er veldig fornøyd med bruken av disse. Det legges

vekt på brukervennlighet og at språk er et stort problem for kommunikasjon, vi ser her at

aktøren mener det bør fokuseres på teknologien. I tillegg nevner han at det er viktig med

opplæring og oppfølging, her legges fokuset på mennesker. Figur 8 viser samspillet mellom

de tre områdene.

Figur 8: Aktør 1 – BIM på arbeidsplassen

6.2.2 Aktør 2 - Prosjektleder

Aktøren starter intervjuet med å fortelle litt om sin rolle og arbeidsoppgaver i bedriften.

«Jeg er prosjektleder for Bad & Flis, og har vært i bedriften siden oppstart, altså for syv år

siden. Når prosjekterende er ferdig med å planlegge tar jeg jobben videre og følger opp

prosjekt. Dette innebærer at jeg ofte er ute på forskjellige prosjekt.»

Vi spør videre om hva aktøren synes om Cordell og digitale verktøy generelt.

«Jeg bruker både digitale verktøy og papir, dette fordi jeg synes iPad-en kan være litt for

treg. Noen ganger kan det ta tid å åpne diverse filer, og tenk når det er flere sider. Og

grunnen er at det noen ganger kan være dårlig nettverk ute på feltet. Jeg synes digitale

verktøy er greit å bruke, men synes ikke det har blitt en så stor endring på prosessene våre.

Verden blir jo stadig digitalisert, og for at vi skal fremstå konkurransedyktige så må vi

gjøre noen endringer.»

Mennesker

Teknologi

Prosesser

BIM

29

Deretter lurer vi på hvordan respondenten følte implementeringen av BIM fungerte.

«Som jeg nevnte istad, så var jeg egentlig fornøyd med papirformen, så jeg var ikke super

fornøyd med nye metoder, men etter en kort stund ble det bedre. Det er alltid litt

ubehaglig med nye metoder, derfor er det viktig med god opplæring, med tanke på at det

er lettere å akseptere endringer når man er komfortabel med bruken.»

Aktøren snakker videre rundt bruken av BIM.

«BIM i planleggingen er supert, det gir god orden og struktur, men ute på arbeidsplassen

hvor det er dårlig med nettverk tar det for lang tid. Spesielt for meg som skal på flere

forskjellige prosjekter på samme dag så kan det være ubrukelig i noen tilfeller. Men det er

fortsatt veldig gode løsninger på iPad-en som effektiviserer prosessene. Vi kan dele bilder

og filer mye lettere, det gir økt orden og struktur, lettere å føre og kontrollere timelister og

sjekklister.»

Vi spør respondenten om BIM og digitale verktøy har ført til bedre kommunikasjon og økt

kompetanse hos håndverkeren.

«Nei, jeg synes ikke kommunikasjonen har økt noe særlig, men sjekklistene har blitt bedre

og av den grunn har vi fått en reduksjon på våtromsskader. Sjekklister, bilder og

dokumentasjon har ført til en økning i kompetansen.»

Avslutningsvis forteller vi om vår tjeneste og lurer på respondentens tanker rundt en slik

tjeneste.

«Det høres bra ut, men et problem med en chat-kommunikasjon mellom håndverkeren er

språket. Det er veldig mange utenlandske aktører og det vil ikke hjelpe så mye med en slik

funksjon, når det ikke er mulig å forstå det som snakkes om. Det vil selvfølgelig være en

super kommunikasjon om dette fungerer. En slik tjeneste vil gi en bedre oversikt over

problemer, bedre sjekklister og avviksskjema, av den grunn oppnår man en reduksjon på

våtromsskader.»

Aktør 2 virker litt misfornøyd med BIM på iPad, med tanke på at det tar så lang tid å åpne

filet. Her er fokuset på teknologien, aktøren mener at BIM ikke er optimal på iPad. Aktøren

nevner også at opplæring er veldig viktig for implementeringen. Fokuset er på teknologi og

30

mennesker, men mest fokus på teknologien. Prosesser virker ikke som et problem. Figur 9

viser samspillet mellom de tre områdene.


6.2.3 Aktør 3 – Snekker

Vi starter intervjuet med at respondenten forteller litt om sin rolle og arbeidsoppgaver.

«Jeg er snekker i Bad & Flis, har jobbet her i fire år, men har jobbet i andre bedrifter.

Arbeidsoppgavene mine går ut på riving og jeg har to oppgaver før flise legger kommer.

Også er vi pålagt å dokumentere, altså sjekklister, og sende dette videre til prosjektleder.»

Videre lurer vi på hvilke erfaringer aktøren har med digitale verktøy. I tillegg går vi inn på hva

aktøren bruker iPad-en til.

«Jeg har egentlig ingen erfaring utenom Cordell, for cirka to år tilbake gjorde vi alt på

papir. iPad-en bruker jeg til å ta bilder og dokumentere arbeidet som er gjort, som jeg

sender til prosjektleder. Dette har blitt en lettere prosesses, vi dokumenterte før også, men

da var det på papir, av den grunn var det vanskeligere å holde orden. Det er litt slitsomt

med alle sjekklistene og timeregistrering og når vi skal se på bilder og filer kan det til tider

være veldig tregt. Det er selvfølgelig veldig greit å ha orden på dokumenter og for

eksempel plantegninger og produktbeskrivelser.»

Mennesker

TeknologiProsesser

BIM

31

Vi følger opp med å spørre hvordan det var å bytte til nye metoder.

«Da vi først begynte med iPad-en var det selvfølgelig ikke noe jeg hadde lyst til å bruke. Vi

fikk opplæring, men det hjalp ikke så mye, også var det så mye styr med å registrere timer

og sjekklister digitalt. Etter en stund ble det mye bedre. På store prosjekt er det veldig mye

styr med store papirbunker, med iPad går det mye fortere. Brukervennlighet er veldig

viktig for at jeg som håndverker skal i det hele tatt bruke noe sånt. Det er veldig lett å

bruke, men det er noen problemer med å finne dokumenter til tide. Er det et stort prosjekt

er det veldig mange filer, blir litt vanskelig å finne det man leter etter(…). Det har blitt mer

arbeid nå som vi bruker digitale verktøy, vi tar bilder her og der, dokumenterer og i tillegg

har du med iPad-en overalt. På store bad ser vi på informasjonen, som er gitt, kanskje flere

ganger daglig og om du glemmer å lade iPad-en oppstår det problemer med batteriet.»

Vi spør om bruken av BIM på arbeidsplassen har ført til en reduksjon på skader og konflikter

mellom de diverse aktørene.

«Vi utfører arbeid på en bedre måte nå ja, det har blitt lettere, effektivt og tidsparende. Vi

får flere detaljer på hvordan oppgaven skal utføres. I tillegg får alle de samme filene, jeg

kan altså se hva de andre håndverkerne skal gjøre, dermed reduseres konflikter.»

Vi forteller respondenten om vår tjeneste og mulighetene ved bruken av disse og spør om

tankene rundt slike verktøy.

«Det virker veldig bra, men det er veldig viktig at det er brukervennlig. Lette og få knapper

og det bør være veldig lett å kunne finne det man leter etter. Er det ikke lett å bruke, vil

det aldri bli brukt fullt ut. Chat virker veldig greit, men tanke på at det til tider kan være

kjipt å dra til et prosjekt og ikke kunne gjøre jobben sin på grunn av en annen aktør. Dette

vil øke kommunikasjonen og effektivisere arbeidet i et prosjekt. Med bilder og figurer fra

BVN vil kvaliteten økes og skader reduseres.»

32

Deretter lurer vi på hva som trengs for å kunne implementere et slik verktøy.

«Som jeg nevnte tidligere er det veldig viktig med opplæring og oppfølging, fordi når man

prøver seg på noe man ikke kan blir det ubehaglig. Brukervennlighet er en annen viktig

faktor for at et slikt verktøy skal være gunstig.»

Aktør 3 er fornøyd med bruken av digitale verktøy, men sier at det var vanskeligheter i

startfasen. Dette på grunn av dårlig kurs og oppfølging. Her er fokuset på mennesker.

Aktøren går inn på brukervennlig og sier at det er ganske lett, men kan være noen

vanskeligheter på store prosjekt, da er fokuset på teknologi. Figur 10 viser samspillet.


6.2.4 Aktør 4 – Elektriker

Vi starter intervjuet med å snakke litt rundt aktøren, og hvilke erfaringer han har med

digitale verktøy.

«Jeg er elektriker og har jobbet for Bad & Flis i sju år, vi begynte å bruke iPad på

arbeidsplassen for cirka ett år siden. Utenom dette har jeg ikke noe erfaring med digitale

verktøy. Jeg jobber også for andre bedrifter hvor jeg blir leid inn for diverse prosjekt.»

Med tanke på at aktøren jobber for forskjellige bedrifter, spør vi rundt forskjeller i de diverse

bedriftene.

Mennesker

Teknologi

Prosesser

BIM

33

«Noen steder brukes det papirform, men det er ofte det ikke brukes noe som helst. Bare å

jobbe altså. Med Cordell blir det litt mer jobb, man må fylle ut sjekklister og diverse, men

dette fører til at jeg har mer orden. Man kan også gå tilbake til bilder og se på løsninger.

Andre steder er det som regel ikke tegninger engang, kunden går rundt og peker på hva de

vil ha, det er litt opptil oss.»

Vi snakker videre rundt bruken av iPad på arbeidsplassen.

«Bruker iPad mest til å se på tegninger, dette flere ganger daglig, også er det å fylle ut

sjekklister og timelister på slutten av dagen. I papir form er det veldig lett å rote bort det

man leter etter, på iPad har man tilgang til det hvor som helst(..). Feil reduseres ved at det

er lettere å gå over plan, se på tegning og du har fått en mal på hva som skal gjøres.

Dermed slipper man å åpne en vegg for å se på hva de andre har gjort. Jo mer man kan se,

jo mindre og lettere arbeid blir det.»

Aktøren viser at han er positiv med iPad på arbeidsplassen, vi lurer da på om aktøren kunne

ønsket noen endringer med programmet.

«Jeg er ganske fornøyd med programmet, men vi sliter med kommunikasjon på

arbeidsplassen. Det hender ofte at jeg ikke for gjort jobben min fordi en annen aktør ikke

har tatt hensyn til arbeidet mitt. Da må jeg ta kontakt med prosjektleder og det er ikke

alltid lett å få til, derfor hadde det vært greit å kunne legge inn kommentarer eller

lignende til de diverse aktørene. Det er også veldig viktig at programmet er brukervennlig,

ellers blir det veldig vanskelig å bruke slike verktøy.»

Vi spør hvordan overgangen fra papirer til digitale verktøy var.

«Ja, det var som alle andre håndverkere i bedriften, jeg var ikke super positiv. Men det var

litt lettere å akseptere med tanke på at det var veldig lett å lære. Vi fikk kurs på bruken av

programmet, men det holdt rett og slett ikke. Etter en stund med å prøve seg frem lærte vi

oss bruken, vi fikk også hjelp internt.»

Vi vet at det ofte oppstår konflikter mellom håndverkere. Av den grunn spør vi hva aktøren

mener er den største grunnen til disse konfliktene og om vår tjeneste vil løse disse

problemene.

34

«Den største grunnen er mangel på kommunikasjon, de største problemene jeg har er som

jeg nevnte tidligere, at en annen aktør er en hindring for arbeidet mitt. Det tar derfor tid å

ringe prosjektleder deretter skal han ta kontakt med den håndverkeren det skulle gjelde,

også ringe tilbake til meg. Dette kan noen ganger ta veldig lang tid. Jeg synes en slik

chatte funksjon vil være til hjelp, dermed kan jeg skrive direkte til både prosjektleder og

håndverker det skulle gjelde. Dette vil redusere tiden veldig mye. Det er veldig fine

funksjoner jeg kunne tenkt meg å bruke.»

Avsluttningsmessig spør vi hva aktøren mener er det viktigste for at han som håndverker skal

ta i bruk et slikt produkt.

«Det er rett og slett kurs og oppfølging, vi som håndverker må lære bruken av disse

digitale verktøyene på en bra måte. Digitale verktøy øker kvaliteten på prosjektet.»

Aktør 4 er veldig positiv til bruken av BIM på arbeidsplassen. Mye av det vi ser fra de andre

aktørene blir tatt opp, kurs, oppfølging og brukervennlig. Aktøren snakker om at det kan

gjøres endringer på teknologien, med nye optimale funskjoner, som vil øke

kommunikasjonen i prosjektet. Figur 11 viser samspillet mellom de tre områdene.


Mennesker

TeknologiProsesser

BIM

35

6.2.5 Aktør 5 – Tømrer & kursholder

Aktøren starter med å fortelle litt om seg selv og tanker rundt våtromsbransjen.

«Jeg ble utdannet som tømrer i 1990 og har jobber i 27 år og jeg kommer fra en murer

familie der alle var murer og flislegger i 70- og 80-tallet. Jeg har altså vokst opp med å

utføre bad. I 1997 ble jeg sertifisert og i 2010 ble jeg godkjent som bedrift som kursholder.

Det som er vanskelig med våtrom er at det ikke bare er prosjektering, men at det er et

menneske som skal utføre jobben. Håndverkeren er praktiker, tre av fire håndverkere har

lese og skrive vansker.»

Vi ser allerede her at fokuset er på mennesker. Derfor fortsetter vi intervjuet med å fortelle

om verktøyet vårt.

«Det høres flott ut, selv om håndverkeren ikke er så glad i det digitale verktøy, så er dette

fremtiden. Systemet høres kjempe bra ut, så lenge man klarer å lage det så fryktelig

enkelt. Slik at den utførende ikke blir så forskrekket av tanken om å åpne en app. Det som

er et stort problem er at disse verktøyene blir lagd av akademikere og ikke av

håndverkere. Det er derfor viktig å lage enkle funksjoner, slik at det ikke er skummelt for

håndverkeren.»

Vi spør videre om BIM på arbeidsplassen og lurer på tankene rundt digitaliseringen.

«Digitaliseringen kommer uansett, og om det brukes riktig kan man få veldig mange

gevinster, men det er derfor veldig viktig å ta hensyn til bruker. Kurs og oppfølging er den

viktigste delen av implementeringen. Er det for vanskelig å bruke, vil håndverkeren aldri

bruke et slikt verktøy. Da foretrekker de heller den tradisjonelle metoden med penn og

papir.»

Vi ser at aktøren mener at digitale verktøy kan skape vanskeligheter for aktøren, med tanke

på at de ikke er så glad i å lese og skrive. Derfor spør vi om arbeidsdagen til håndverkeren

blir lettere med bruken av digitale verktøy.

36

«I en viss grad så vil det hjelpe, men bare hvis det brukes. Veldig mange håndverkere

abonnerer på diverse verktøy, men bruker dem aldri. Det er viktig å starte med ett lett

program, med enkle knapper og heller utvikle det etter hvert. Heller bruke bilder og figurer

enn å bruke tekster(…). Bruken av BIM hjelper prosjekteringen, men det er veldig viktig at

at noen andre enn håndverkeren tar ansvar.»

Avsluttningsvis og for å oppsumere spør vi respondenten hvilke gevinster det er ved å bruke

digitale verktøy på arbeidsplassen.

«Det blir en finere struktur på prosjektet, mer orden og redusert skade. Håndverkeren

reduserer ansvaret sitt ved å følge det prosjektleder ber om, for da er prosjektleder på en

måte ansvarlig for riktig valg. Digitaliseringen kommer uansett om vi vil eller ikke vil, men

det er viktig å fokusere på hva håndverkeren vil ha.»

Aktør 5 er litt skeptisk til bruken av digitale verktøy, fordi han har erfaringer med at de ikke

brukes. Dette fordi det er for komplisert for at en håndverkeren. Han ønsker at det skal være

lagd med hensyn på håndverkeren og at det må holdes kurs og oppfølging. Fokuset til

aktøren er stort sett på mennesker, han går litt inn på endringer som kan gjøres. Generelt er

fokuset på mennesker og i en viss grad teknologien. Figur 12 viser samspillet melleom de tre

områdene.


Mennesker

Teknologi

Prosesser

BIM

37

6.2.6 Oppsumering av intervjuene

En kort oppsumering viser at aktørene er enige i veldig mange områder. Når det gjelder

opplæring og kursing ser flere at det er viktig med opplæring og kurs, men det er synlig at

den interne kunnskapen har passert eksterne kursholdere. De opplever nesten ingen

problemer med programvaren, men dette krever at de bruker penger på vedlikehold.

Aktørene er også enige om brukervennligheten, det virker som alle er fornøyde med det de

bruker, selv om det nevnes at det kan ta tid å laste ned filer. I hovedsak virker alle

respondentene fornøyde med bruken av BIM på arbeidsplassen.

Det er flere aktører som er enige om at det var litt vanskelig i startsfasen. Vi ser at

programmet er veldig brukervennlig, av den grunn var det lettere å akseptere og ta i bruk de

nye metodene.

Alle respondentene ser en eller annen for for verdi med å bruke digitale hjelpemidler ute på

byggeplassen, noen mer enn andre. Og de fleste er enige i at slike verktøy øker kvaliteten i

ett våtrom, og redusere skader.

6.3 Vurdering av gevinster

For å svare godt på problemstillingen og vise hvilke gevinster som kan oppnås ved å

implementere BIM i byggeplassen, må potensialene som ligger i å endre arbeidsrutiner og ta

i bruk nye digitale verktøy på byggeplassen. Som gevinst har vi tatt utgangspunkt i tid,

kostnad og kvalitet. Når det gjelder kostnad skal vi ikke gjøre estimat på hvor mye man

sparer ved bruk av digitale verktøy. I et våtromsprosjekt vil man spare kostnad ved sparing

av tid.

6.3.1 Realiserte gevinster

Tabellen nedenfor presenterer potensialer ved bruk av digitalisering i våtromsbransjen, med

utganingspunkt i tid, kostnad og kvalitet.

Figur 13: Realiserte gevinster

38

Arbeidsoppgaver Tidsbesparelse Forbedret kvalitet

Arbeid med modell i 3D Effektiv gjennomføring av arbeidsprosesser Større og bedre overblikk over våtromsprosjektet

Koordinering av arbeid Kortere avstand mellom arbeiderne. Beskjeder går direkte til rett person. Raskt usikkerhetshåndtering Mindre tid for avklaring i byggemøter God kontroll over tidsbruk

Informasjonsflyt Informasjon tilgjengelig til enhver tid Tilgjengelig informasjon for eventuelt etterarbeid Enkel kommunikasjon mellom diverse aktører

Digitale tegninger Økt sikkerhet om at det jobbes med reviderte filer Detaljerte tegninger Unødvendig med utskrifter av reviderte filer

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

X

39

Kontrolldokumentering Kvalitetskontroll Automatisk arkivering Effektiv avvikshåndtering

X

X

X

Casestudiet og intervjuene viser at gevinster realiseres når digitale verktøy blir tatt i bruk i et

våtromsprosjekt. De fleste gevinstene som fremkommer i tabellen har en direkte gevinst på

et våtromsprosjekt som et resultat av BIM på arbeidsplassen.

Den største gevinsten som tydelig fremkommer i tabellen, er tidsbesparelse. Resultatet viser

en besperalse i flere deler av arbeidsprossessen. Håndverkerens arbeidsoppgaver vil nå, ved

bruk av digitale verktøy, gjøres på en effektiv og sikker måte. Raskere håndtering av avvik,

redusert mengde byggemøter vil føre til økt tidsbesparelse.

Vi har i tabellen ovenfor valgt å se bort fra kostnadsbesparelser. Årsaken til dette følger av at

besparelse av kostnad er et resultat av bespart tid. Når håndverken holder tidslinjen som er

gitt, vil det føre til at arbeidet ikke utsettes. Dette fører til at prosjektet avsluttes til rett tid,

med mindre kostnader på arbeidskraft.

7 Diskusjon I dette kapittelet skal vi diskutere rammeverket IDDS . Resultatene vil bli kategorisert etter de tre

fokusområdene:

-Mennesker

-Interoperabel teknologi

-Arbeidsprosesser

Det vil under hvert kategori bli diskutert hva som er pådrivere for forandring og hvem, hvem eller hva

som muliggjør, barrierer og muligheter. Case studiet og intervjuene vi har gjennomført vil være

utgangspunkt for diskusjonene.

40

7.1 Mennesker

7.1.1 Pådrivere for forandring

Hos enkelte respondenter har vi vitnet til at det fremkommer økt motivasjon for å ta i bruk

BIM for å effektivisere byggeprosjekter. Spesielt aktør 1, har sett mulighetene ved

teknologien og stiller svært positiv til å ta i bruk dette ytterligere. Dette har ført til at aktør 1

har motivert sine ansatte hvor de også har gjennomfort kurs for å opplære diverse aktører.

Aktør 1 har også blitt kontaktet av diverse aktører hvor det stilles spørsmål vedrørende

funksjoner i programvaren. De fleste intervjuobjektene reagerte først på å ta i bruk nye

metoder, men ettersom de har erfart brukervennligheten, stiller disse aktørene positivt til

endringen. Aktør 1 er klar over at kundetilfredsheten og antall kunder øker ved bruken av

BIM. Dette fører til at aktøren stiller sterkere til å motivere sine ansatte.

7.1.2 Hvem og hva muliggjør

Blant prosjektlederne som er blitt intervjuet, altså aktør 1 og 2 kan det sies at aktør 1 skiller

seg ut og fremstår som initiativtaker. Denne aktøren har erfart fordeler, gevinster og

muligheter ved å bruke slike verktøy. Vedkommende er av den grunn motivert på at

brukerne får all hjelp og informasjon som de trenger. Det er alltid lett å implementere når

systemet fungerer optimalt, og hos Bad og Flis er dette tilfellet. Årsaken til dette følger av at

entreprenøren velger det optimale programmet for bedriften. Det er sammenheng mellom

roller og stilling og hvem som er initiativtaker til implementeringen.

7.1.3 Barrierer

En stor barriere for implementeringen av ny teknologi er manglende datakunnskaper og

ferdigheter rundt det. På grunn av generasjonsforskjell er det ulik synspunkt rundt bruken av

teknologi. En håndverker som har jobbet i åresvis på en tradisjonell måte, har redusert

interesse for nye metoder, mens en nyutdannet håndverker vil akseptere dette lettere.

I intervjuene har det blitt observert at det er ulike tanker rundt bruken av digitale verktøy.

Enkelte synes gamle arbeidsmetodene er gode, og synes ikke teknologi fungerer på sitt

beste. Dette kan påvirke motivasjonen og ha en påvirkning på implementeringen.

Kunnskapsmangel hos kursholdere spiller også stor rolle. Dette for å sikre at brukeren

41

tilegner seg den kunnskapen som trengs for å utnytte tjenesten totalt. Det fremkommer i

intervjuene at kurset ikke var tilfredsstillende, og derfor måtte bedriften lære seg bruken

internt.

7.1.4 Muligheter

Fra intervjuene ser vi at de fleste oppfatter at kvaliteten på våtrommet øker ved bruken av

BIM. Dette med tanke på at prosjektet får økt orden og struktur. I tillegg blir det utrettet

finere sjekklister som gir en dokumentasjon på det som har blitt utført. Dette fører til at man

til en hver tid vet hvem som har gjort hva. Som igjen fører til reduksjon av juks og mangler.

7.2 Interoperabel teknologi


Mennesker eller grupper som bruker egne erfaringer for å forenkle arbeidsprosseser ved å ta

i bruk ny teknologi eller nye metoder vil anses som en viktig pådriver for forandring. Et annet

eksempel kan være mennesker som har kjennskap til markedet og ser potensiale til å påvirke

arbeidsprossesene med sine ideer. Vi er et godt eksempel på dette med tanke på at vi har en

idé for fremtiden som vil gi gevinster for våtromsbransjen.


Forandringen muliggjøres hovedsakelig av programvareutviklere, de analyserer etterspørsel i

markedet og med hensyn på denne analysen utvikles det ny programvare. Hensikten med ny

programvare er å hjelpe og videreutvikle byggebransjen. Autodesk er et godt eksempel på

hvem som muliggjør implementeringen. Slike bedrifter holder som regel case-studier for å

samle tanker rundt bruken av verktøyet sitt. Dette utføres for å få best mulig oppfølging på

kundens behov. Slike programutviklere har ofte investorer, disse kan sees på som aktører

som muliggjør implementeringen av BIM.

7.2.2 Barrierer

Fra intervjuet og case-studie observerer vi at Bad og Flis ikke har noen barrierer ved

teknologien selskapet tar i bruk per i dag.

42

7.2.3 Muligheter

Et velutviklet IFC-format gir muligheter for enkel kommunikasjon og god samarbeid mellom

diverse aktører i et våtromsprosjekt. Med dette formatet vil ulike programvarer håndtere

import og eksport av tegningsmodeller uten at dette skal føre til tap av informasjon. Dermed

kan man benytte seg av programvare til redusert kostnad.

7.3 Arbeidsprosesser


Bad og Flis viser forbedringspotensiale og er innovative. Vi ser fra case-studiet og intervjuene

at arbeidsprosessene er en pådriver for forandring. Ingen våtromsprosjekt er identiske, men

mange av de samme prosessene blir brukt hele tiden. Nye metoder effektiviserer

arbeidsprosessen til aktørene, som igjen fører til at det blir en sikrere dokumentering og

høyere kvalitet.

Fra casestudiet ser vi at håndverkeren har store fordeler ved bruk av digitale verktøy.

Dermed blir disse aktørene en pådriver for forandring av arbeidsprosesser, da man ser

gevinster ved bruken av slike systemer i arbeidsprosessene.


Mennesker og teknologi står sentralt i forbedringen av arbeidsprosesser ved å ta i bruk

digitale verktøy. Vi ser fra intervjuene at det oppnås gevinster ved bruken av disse

verktøyene, dette fører videre til satsing på digitale verktøy på arbeidsplassen. Det er

aktører som tar i bruk digitale verktøy og tydeliggjør gevinster som muliggjør. Årsaken er at

disse aktørene er ivrige og viser at de nye digitale metodene fungerer på en bra måte. Aktør

4 er et godt eksempel. Aktøren jobber for diverse bedrifter med forskjellige arbeidsmetoder,

og vedkommende viser størst interesse og gevinster ved bruk av digitale metoder.

7.3.3 Barrierer

Det er ikke mulig å digitalisere fysiske prosessene som en håndverker utfører i byggeplassen.

Digitale verktøy er med på å effektivisere prosessen med arbeidet som håndverkeren

utfører. Dersom implementeringen skal være suksessfull, er det viktig at alle aktører skal

43

ønske å ta i bruk nye verktøy. Som aktør 5 nevner er det viktig å ta hensyn til håndverkeren

når man utvikler slike digitale verkøy.

7.3.4 Muligheter

Som tidligere nevnt kan ikke den fysiske prosessen digitalisereres. Håndverken skal uansett

hva utføre arbeid for hånd. Muligheter vi ser for å forberede arbeidsprosessen her, er å ta i

bruk direkte videokommunikasjon gjennom nettbrett og datamaskin. Håndverkeren vil

kunne ha direkte kontakt med prosjekterende og feilmarginen vil som følge av dette

reduseres. Håndverkeren kan også utnytte dette gjennom å stille prosjekterende spørsmål

umiddelbart. En annen mulighet for å effektivisere den fysiske arbeidsprosessen, er at

håndverkeren får tilsendt videoopptak av mulige løsninger fra for eksempel BVN. Da vil

håndverkeren få et eksempel på hvordan arbeidet kan utføres, man unngår da

kommunikasjon frem og tilbake med de andre aktørene. Hvis dette tas i bruk, kan det føre til

at flere aktører gjennomfører arbeidet på samme måte.

Som vi nevnte i kapittel 2.4, er det en mulighet å samle all informasjon rundt arbeidet som er

utført på våtrommet. Når kunden i fremtiden ønsker å gjøre en endring eller renovere

våtrommet, vil det være en mulighet å se på hva som er gjort og brukt tidligere, uavhengig

om det er en ny eller samme bedrift.

7.4 Diskusjon rundt verktøyet vårt

I dette kapittelet ser vi på muligheter og barrierer med verktøyet vårt, basert på

observasjoner fra intervjuet og casestudiet. Alle respondentene i intervjuet stillet positivt

mot et slikt verktøy. Vi så en stor interesse for en chatte-funksjon med tanke på at dette

øker kommunikasjonen. Mangel på kommunikasjon i et våtromssprosjekt kan føre til

reduksjon med tanke på tid, kvalitet og økonomi. Dessuten merker vi at ved å øke

kommunikasjonen mellom prosjekterende og håndverkeren, økes kompetansen.

Respondentene understreker at verktøyet må være brukervennlig for at bedriften kan ta i

mot dette. Årsaken mener respondentene er at håndverkeren ikke stiller positiv til å ta imot

store endringer i arbeidsprosessen. Dette har vi alltid hatt i bakhodet, og har utarbeidet et

44

verktøy som er brukervennlig og tidsbesparende. Respondentene meddelte i tilegg at deres

prosjekter har fått en stor tidspesbaring siden dere har tatt i bruk digitale verktøy. Vi mener

at ved å bruke slikt verktøy, er man konkurransedyktig i bransjen, effektiv og strukturert.

Flere av aktørene som ble intervjuet nevner kommunikasjonsproblemer på grunn av språk.

Mangel på språk er derfor en barriere for chatte-funksjoner i tilfelle hvor den ene parten

ikke forstår språket.

7.4.1 Videre utvikling

Språk er en utfordring i verktøyet vi har utarbeidet. Chatte-funksjonen kan kobles opp mot

oversettings-system som kan føre til at begge parter forstår hverandre på en bedre måte.

Det er også muligheter å bruke videokonferanse for å gi håndverkeren eventuelle

ekstrahjelp, da det vil være lettere å forstå hverandre. Det blir lettere å følge opp

håndverkeren ved å gi tips på utføringen.

Basert på intervjuet, ser vi at håndverkeren ikke er positiv til tekstbasert informasjon. Det

kan av den grunn lages videoer som kan kobles opp mot løsninger fra BVN, der

håndverkeren ser en visuell gjennomgang av utførelsen.

8 Konklusjon

I denne oppgaven har gruppen ønsket å observere hvordan våtromsbransjen har tatt i bruk

BIM på arbeidsplassen. Gruppen har alltid hatt en idé for et digitalt verktøy som kan

benyttes optimalt i bransjen. Det har av den grunn vært et ønske å se på hva diverse aktører

tenker rundt bruken av et slikt verktøy. I tillegg var det et ønske om å se hvilke gevinster som

oppnås ved bruken av slike verktøy. Gruppen har alltid tenkt at digitale verktøy reduserer

skader som oppstår på grunn av håndverkeren. Dette basert på økt kommunikasjon, som

fører til økt kompetanse.

Hos Bad og Flis utnyttes digitale verktøy på arbeidsplassen stort sett til dokumentasjon og

informasjonsflyt. Som gruppe ønsket vi å øke kommunikasjonen og kompetansen i

våtromsbransjen ved bruk av digitale verktøy. Vi gjennomførte av den grunn intervju og

45

casestudie med aktører fra Bad og Flis og fikk derfor oversikt over hvordan digitale verktøy

kan skape bedre kommunikasjon og kompetanse.

Det har blitt observert at våtromsbransjen ikke har kommet så langt med implementeringen

av BIM på arbeidsplassen. Men ved å se på resultatene fra Bad og Flis er det ikke tvil om at

det oppnås gevinster ved bruk av digitale verktøy. Med bakgrunn av vår underspørsmål i

problemstillingen, vil entrepenøren oppnå gevinster i form av tidsbesparelse, forbedret

kvalitet og økonomi som et resultat av tidsbesparelsen. Tidsbesparelsen følger av at

prosjektet får en struktur og kontroll. Disse fører videre til at noen deler av prosjektet ikke

forsinker andre deler. Ved å formidle informasjon på en strukturert måte, økes kvaliteten og

ved hjelp av strukturerte sjekklister, reduseres sannsynligheten for at skader oppstår. Både

tidsbesparelse og kvalitet er med på økonomisk gevinst. Når et prosjekt sparer tid, reduserer

bedriften også kostnader i form av spart arbeidskraft.

I en våtromsbedrift er det som regel den prosjekterende som har størst kompetanse når det

gjelder krav og løsninger. Med slike verktøy får man økt kommunikasjon mellom

prosjekterende og håndverkeren. Som følge av at kommunikasjonen økes, øker

kompetansen i bedriften. Årsaken til dette er at prosjekterende får formidle informasjonen

videre til håndverkeren på en lettere og organisert måte, som videre fører til økt

kompetanse hos håndverkeren.

Selv om resultatene viser at kommunikasjonen øker ved bruk at digitale verktøy, kommer

det frem i intervjuene at det kunne vært bedre. Som forslag til videre utvikling, kommer

verktøyet vårt inn i bildet med en kommunikasjonsplattform. Plattformen er basert på en

chatte-funksjon, som gir en toveiskommunikasjon. I tillegg vil det være muligheter med å

overføre den skriftlige informasjon om til videoopptak. Som vi igjen ser fra intervjuene

legges det stor vekt på at håndverkeren ikke er glad i skriving og lesing. Med videoopptak

mener vi at både håndverkeren og den prosjekterende vil være fornøyd. Dette med hensyn

på at videoopptak er en fin illustrasjon for hva og hvordan noe skal utføres. Håndverkeren vi

føle seg tryggere i arbeidet, da det kan spoles dersom noe er uklart. Prosjekterende vil også

unngå gjentatte telefonsamtaler som baserer seg på spørsmål. Dette vil også hjelpe

implementeringen drastisk med tanke på håndverkerens tilfredshet.

46

9 Figurlister

Figur 1: Vannskadestatistikk (VASK) (2017) hentet fra:

https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/vask/

Figur 2: DiBK logo (2017) hentet fra: https://dibk.no

Figur 3: FFV logo (2017) hentet fra: https://ffv.no

Figur 4: Bad & Flis logo (2017) hentet fra: https://badogflis.no

Figur 5: buildingSMART logo (2017) hentet fra: http://buildingsmart.org

Figur 6: Vårt konsept for applikasjon på arbeidsplassen

Figur 7: De tre fokusområdene i IDDS hentet fra (Owen et. al., 2013)






Figur 13: Realiserte gevinster

https://dibk.no/

https://ffv.no/

https://badogflis.no/

http://buildingsmart.org/

47

10 Referanser

Andersen, G. (2008). Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregaende

skoletrinn.

Autodesk. (2017). About Autodesk. Hentet 22.04.2017 fra:

https://www.autodesk.com/company

Bad & Flis. (2017). Om oss. Hentet 07.04.2017 fra http://www.badogflis.no/om-oss

Bolstad, E. (2016) reliabilitet. Store Norske Leksikon

buildingSMART. (2014a, 20.05). Hva er åpenBIM?. Hentet 20.04.2017 fra:

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim

buildingSMART. (2014b, 20.05) buildingSMART Datamodell. Hentet 29.04.2017 fra:

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-datamodell

buildingSMART. (2016, 28.11) buildingSMART Prosess. Hentet 29.04.2017 fra:

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-prosess

buildingSMART. (2017a). About buildingSMART. Hentet 25.04.2017 fra:

http://buildingsmart.org/about/about-buildingsmart/

buildingSMART. (2017b, 19.04) buildingSMART Dataordbok. Hentet 29.04.2017 fra:

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-dataordbok

https://www.autodesk.com/company

http://www.badogflis.no/om-oss

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-datamodell

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-prosess

http://buildingsmart.org/about/about-buildingsmart/

https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-dataordbok

48

Byggebransjens våtromsnorm. (2017). Hva er byggebransjens våtromsnorm. Hentet

06.04.2017 fra:

https://www.byggforsk.no/side/245/hva_er_byggebransjens_vaatromsnorm

Cordel. (2017a) Produkter. Hentet 29.04.2017 fra:

http://www.cordel.no/produkter.php

Cordel. (2017b) Cordel Ute. Hentet 29.04.2017 fra:

http://www.cordel.no/nyheter/cordel_ute.php

Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk

Direktoratet for Byggkvalitet. (01.07.2015). Byggteknisk forskrift(TEK10), §13-20.

Våtrom og rom med vanninstallasjoner. Hentet 06.04.2017 fra:

https://dibk.no/byggeregler/tek/3/13/vi/13-20/

Direktoratet for Byggkvalitet. (2016, 25.09). Hva er Direktoratet for Byggkvalitet?.

Hentet 07.04.2017 fra https://dibk.no/om-oss/hva-er-direktoratet-for-byggkvalitet/

Fagrådet for våtrom. (2017). FFV bidrar til reduksjon av våtromsskader i Norge. Hentet

fra 07. 04.2017 http://www.ffv.no/om-oss

Finans Norge (2017, 31.03). Vannskadestatistikk (VASK). Hentet fra:


https://www.byggforsk.no/side/245/hva_er_byggebransjens_vaatromsnorm

http://www.cordel.no/produkter.php

http://www.cordel.no/nyheter/cordel_ute.php

https://dibk.no/byggeregler/tek/3/13/vi/13-20/

https://dibk.no/om-oss/hva-er-direktoratet-for-byggkvalitet/

https://l.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.ffv.no%2Fom-oss&h=ATNc6CsTnlgIgSDdin9yy1bFIkYV6mjk8nzsce64yNZCuNBSUdu2HhRO6KwGQLwUBdLWanES9gErIR5a2h72jQKMnMcgMkb_J0SfjT5wgIiwhfvMfTGGxk3C8zOZDzJ6X9r4cm7jbDgGALYF


49

Gripsrud, Geir, Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset. 2010. Metode og dataanalyse

beslutningsstøtte for bedrifter ved bruk av JMP. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Lund, T. & Haugen, R. (2006). Forskningsprosessen. Unipub

Owen, R., Amor, R., Dickinson, J., Kiviniemi, A., (2013) Research roadmap report:

Intergrated Design and Delivery Solutions(IDDS. Rotterdam: International Council

for Research and Innovation in Building and Construction.

Owen, R., (2009) CIB White Paper on IDDS ”Intergrated Design and Delivery Solutions”

Patel, R. & Davidson, B. (1995). Forskningsmetodikkens grunnlag. Oslo:

Universitetsforlaget AS

Skree, J. og Kvifte, G. (2010). Dette er BIM. Digitale bygningsinformasjonsmodeller – BIM,

Norsk Teknologi, hentet fra https://nelfo.no/Temaer/BIM/

Statsbygg. (2017). En digital måte å bygge smartere. Hentet 10.04.2017 fra

http://www.statsbygg.no/Oppgaver/Bygging/BIM/

Vinding, A., Kasnes, E. B., Akerbæk, E. (2015, 27.08). Dette klager vi mest på når vi kjøper

bolig NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/livsstil/dette-klager-vi-mest-pa-nar-

vi-kjoper-bolig-1.12478706

Wæhle, E. & Braanen, A. (2016) case-studie. Store Norske Leksikon.

https://nelfo.no/Temaer/BIM/

http://www.statsbygg.no/Oppgaver/Bygging/BIM/

https://www.nrk.no/livsstil/dette-klager-vi-mest-pa-nar-

50

11 Vedlegg

11.1 Mal for intervjuguide

51

11.2 Intervjuguide for aktør 1-5

bacheloroppgave - buildingsmart...tidspesbarende effekt og økt kvalitet. utarbeidet et verktøy for...

Documents