bakgrunn

I folkets tjeneste:I folkets tjeneste:

Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet?Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet?

Ved

Katrine Moseid Kronen

Finn Christian Brevig

BAKGRUNN

• Katrine Moseid Kronen

• Statsviter

• Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over

• Finn Christian Brevig

• Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn

• Samtalepartner for ca 450 rådmenn gjennom 13 år

• Forskning og studier rundt rådmannnsstillingen

• Spiser kommunene rådmenn? (Kronen, 2011)

• Hvorfor slutter rådmenn (Erik Magnussen, 2013)

• Styrket toppledelse i kommunene (KS / Agenda-rapporten, 2010)

• Kind og Schaugv (Lotsberg 2005)

Spiser kommunene rådmenn?

Statsviter Katrine Moseid Kronen

Veileder professor Dag Ingvar Jacobsen, UIA

Bakgrunn for studien

• Medias framstilling av rådmannsrollen

• Gir inntrykk av høyere turnover nå enn tidligere.

• Professor Jacobsen ønsket å få gjort en grundig kartlegging av

dette over en lengre tidsperiode.

• Artikkelen ”Kommunene spiser rådmenn” fra KLP magasinet ga

derfor grunnlag for studiens tittel.

Problemstilling:

• 1) Hvor ofte skifter rådmannen stilling i norske kommuner? Ser man

på dette tilbake i tid fra 1991 og frem til 2010, har hyppigheten på

jobbskifter endret seg eller holdt seg stabil?

• 2) Kan strukturelle trekk ved organisasjonen (norske kommuner)

være med å forklare variasjonen i turnover blant rådmenn?

Metode og kartlegging

• Kvantitativ metode

• Datainnsamling – hentet fra Kommunenøkkelen og Statistisk

Sentralbyrå

• Total N = 417 kommuner

• Første undersøkelsen som er gjort på rådmenn hvor man har med

nesten hele populasjonen. (landets kommuner)

Kartlegging av turnover:

Valg Gjennomsnittlig antall

rådmannsskift

Valgår 0,70

1 år etter valg 0,84



Bølgetendenser ved kommunevalg

Kommune Antall skift

Folldal 7

Ål 7

Lund 7

Roan 7

Oppdal 7

Gildeskål 7

Mosvik 7

Fosnes 7

Bjarkøy 7

Nordkapp 7

Steinkjær 8

Moskenes 8

Verøy 9

Tysfjord 9

Forklaringsdelen av studien

• Det er kommunene (og ikke

rådmenn) som er enhetene i

denne studien.

• Det var derfor viktig å holde

variabler knyttet til rådmannen

borte fra studien og kun holde

fokus på kommunene.

• På bakgrunn av dette ble det

valgt ut variabler som man

teoretisk og hypotetisk sett

kunne anta at hadde en effekt

på om rådmannen skifter jobb

eller ikke.

• Variablene ble delt opp i tre

ulike kategorier

Rådmannens

turnover

Kommune-størrelse

Sentralitet

Netto driftsresultat

Frie inntekter

Politisk konsentrasjon

Vekst pos/neg

Andel Frp

Antall partier

Rådmannens

turnover

Kommune-størrelse

Sentralitet

Antall partier

Frie

inntekter

Politisk

konsentrasjon

Vekst

pos/neg

Andel Frp i

kommunestyret

Netto

driftsresultat

Kommuner med 0-1 skift. Fordelt etter størrelse og sentralitet

Størrelse gjennomsnitt 1990/2010

Total0-2999 3000-9999 10000-24999 25000+Sentralitetskode 2008

Minst sentrale kommuner 13 17 2 0 32

Mindre sentrale kommuner 8 4 3 0 15

Noe sentrale kommuner 5 17 3 3 28

Sentrale kommuner) 12 16 11 2 41

Total38 54 19 5 116

Kommuner med 7-9 skift. Fordeling etter størrelse og sentralitet

Størrelse gjennomsnitt 1990/2010

Total0-2999 3000-9999 10000-24999Sentralitetskode 2008

Minst sentrale kommuner

6 3 0 9

Mindre sentrale kommuner

2 1 1 4

Noe sentrale kommuner

1 0 0 1

Total 9 4 1 14

Oppsummering av funn

• Overraskende stabil turnover blant rådmenn

• Bølgetendenser ved valg

• Politisk konsentrasjon, frie inntekter og sentralitet er de eneste av

de strukturelle trekkene ved kommunene som har en effekt på

rådmannsskift

• Likevel forklarer de svært lite (kun 3,6% av variasjonen) den

resterende forklarte variansen forklares av variabler utenfor denne

studien som vi ikke vet hva er.

TURNOVER

Watson og Harrets 2005

Det finnes tre typer rådmenn:

• Long servers

• Sitter lenge, gjerne i små kommuner

• Ladder climbers

• Begynner i små kommuner og fortsetter til større kommuner

• Single City Careerists

• Oftest i store kommuner. Har gått gradene. Klare, interne karriereveier

• Eller også kommer fra departement, fylkesmannnen, fylkeskommunen osv

TURNOVER

Hva vet vi ellers om årsakene til at rådmannen forlater stillingen?

• Undersøkelser viser at

• Begrunnelsen for å slutte som rådmann er indviduell

• De fleste av rådmennene oppgir et antall årsaker til at de sluttet

• Rådmenn er attraktive ledere, spesielt i offentlig sektor

• De hyppigst forekommende årsakene er:

• Flytte nærmere familie, flytte hjem (Privat)

• Prøve noe nytt, større kommune, annen bransje (Pull)

• Slitasaje og samarbeidsproblemer med ny ordfører (Push)

TURNOVER

Hva er egentlig problemet rundt rådmennenes turnover?

• For mange slutter etter konflikt, eller oppgir at

samarbeidsproblemer er en viktig årsak til at de slutter

• KS Agenda rapporten (2010)

• Ca 30 % oppgir samarbeidsproblemer med ordfører

• Ca 20 % oppgir samarbeidsproblemer med øvrige politikere

• Kind og Schaug (Lotsberg 2005): 44 %

• Norsk Rådmannsforum: mellom 25-35 % klare konflikter siste 15 år

(gitt Kronens 60-80 rådmannsskift per år)

Resultatet fra KS-underrsøkelsen

RÅDMANNENS SUKSESS

bakgrunn

Documents