INNLEDNING

Stortinget har i Barnehageloven fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Kunnskapsdepartementet har fastsatt Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.

I hht loven kan barnehagens eier tilpasse Rammeplanen til lokale forhold. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelsene. Det er ønskelig fra departementet at kommune og privat eiere samarbeider om retningslinjer for lokal tilpasning.

Lov om barnehager med forskrift skal sammen med organisering og gitte ressurser danne grunnlag for at barnehagen skal utvikle høy kvalitet i det pedagogiske innholdet.Lovens § 2 om barnehagens innhold fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Tilbudet skal være individuelt og likeverdig tilpasset og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen virksomhet sees i sammenheng med skolens. Å se omsorg, oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barnehagen er en kulturskaper og har en viktig rolle som kulturformidler.Nasjonalt vedtatt rammeplan beskriver blant annet barnehagens verdigrunnlag: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn, og vektlegger at samspillet med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Vektlegging av barns medvirkning er også fremtredende i ny rammeplan.

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder i tråd med intensjonen om barnehagen som begynnelsen på barnas utdanningsløp. Rammeplanen deler disse inn i 7 fagområder.

Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehage, skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Barnehagene i Hammerfest har i mange år fulgt en felles mal og retningslinjer for arbeidet med årsplanen i den enkelte barnehage.

1

Hensikten har vært at årsplanen skal være gjenkjennelig for personale og foreldre som bytter barnehage. En felles mal og retningslinjer er også en forutsetning for at barnehagene skal arbeide i samme retning når det gjelder barnehageinnholdet.

Innholdsfortegnelsen er tilnærmet den samme som i sentralt vedtatt Rammeplan. Innholdet i årsplanen skal gjenspeile Rammeplanens verdigrunnlag og innhold, men skal ha et lokalt preg. I dette ligger det at årsplanen skal synliggjøre lokale verdier og kultur, og være konkret i formen.

KAPITTEL 1

Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

1.1 Barnehagens formålsbestemmelser

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (barnehageloven § 1 Formål)

Isbjørnhiet barnehage ønsker å gi barna en oppdragelse med utgangspunkt i grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon. Vår virksomhet bygger på verdier som medmenneskelighet, respekt for menneske og naturen, tilgivelse, likeverd, ansvar for

2

fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Vi minner om at opplæring til tro er hjemmet ansvar.I løpet av året markerer vi de kristne høytider, hvor det er tid for undring og respekt for enkeltbarnet tanker og spørsmål.

1.2 Barnehager med særlig formål

Isbjørnhiet har ikke benyttet seg av muligheten til å praktisere særlige bestemmelser om livssynsformål, eller reservere seg fra lovens kristne livssynsformål.

1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen side 15)

I vår barnehage ønsker vi å ta vare på hvert enkelt barn med hver sin personlighet. Barnet skal bli tatt på alvor, bli sett og hørt. På samme tid er det viktig å hjelpe hver og en til å fungere i gruppen som helhet, være trygg sammen med andre barn og få / ha gjensidig respekt for hverandre.Her i Isbjørnhiet ønsker vi å gi barna opplevelsen og forståelsen av toleranse og respekt gjennom å være tydelige voksne som; anerkjenner hverandre, behandler barna rettferdig, viser at vi kan glede oss på andres vegne, lærer barna om forskjeller og viser hver enkelt respekt for den de er. Videre skal respekten for liv være framtredende, vi skal gjennom bruk av naturen lære barna respekt for alt som lever og gror. Gjennom disse holdninger i samspill med barna skal vi skape en god danningsprosess i vår barnehage.

3

I vår hverdag med mange kvinner som forbilder kan likestilling være ekstra viktig å være bevisst. I vårt arbeid med likeverd og likestilling må vi være bevisst våre holdninger til gutter og jenter – kvinner og menn. Vi må jevnlig ta opp til diskusjon og vurdering hvordan vi handler i hverdagen i forhold til forventninger og holdninger overfor gutter og jenter. Hvor ”plasserer” vi jentene i forholdt til guttene i lek? Hva aksepterer vi av jenter og gutter i forhold til støyende lek, språkbruk, aktivitetsnivå og lignende? Videre må vi være bevisst hvilke oppgaver menn gjør kontra kvinner i det daglige.

Vi har med utgangspunkt i dette kommet fram til at vår visjon skal være:” Isbjørnhiet” – en god start på resten av livet. Videre skal vi jobbet etter hovedmålet:”Trygghet – en forutsetning for trivsel og utvikling”

1.4 Barn og barndom

Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Ett av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og stiller spørsmål, søker opplevelser og gjør erfaringer på egne læringsarenaer. I nære samspill med omgivelsene er de aktive på alle områder.(Rammeplanen side 16)

For å legge tilrette for at barna i Isbjørnhiet barnehage skal få oppleve en god barndom er det viktig at vi som voksne er vår rolle bevisst, og er tydelig voksne. Vi har i tre år (2007 – 2010) hatt hovedfokus på voksenrollen. I arbeidet med dette har vi kommet frem til at det er viktig å være en klar og tydelig voksen som tar barna på alvor og er anerkjennende overfor dem. Videre må vi vise varme og ha god omsorg for alle barna. Vårt syn på barndom

4

har innvirkning på hvordan vi mener det er riktig å legge til rette for å møte barnet. Voksenrollen er noe vi jobber kontinuerlig med, og vårt syn er at en god barnehage får vi når vi er gode voksne for ungene. Vi er bevisst på at barndommen er i stadig endring og dette er noe vi jobber jevnlig med i personalgruppen. Det har derfor vært en prosess der vi også har diskutert vår egen oppvekst og hva vi syns er viktig i den jobben vi skal gjøre i barnehagen.

1.5 Barns medvirkning

Barnehagen må ta utgangspunkt i barnets egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observant i forhold til deres handling, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplanen s.17)

I Isbjørnhiet barnehage ønsker vi å kunne gripe tak i de temaer og de interesser som barnet har og ytrer. Dette medfører at vi noen ganger ønsker å se forbi faste planer for å gripe fatt i temaer og interesser som kommer frem i barnegruppen og som vi ønsker og kan jobbe videre med. For å få til dette må vi være lyttende og åpne for det barna forteller, og prøve å forstå de barna som ikke så lett ytrer verbalt hva de mener og ønsker.Vi må ta det barna forteller på alvor og vise interesse for de tingene de synes er spennende. Er det ting de undrer seg over og vi kanskje ikke kan svare på der og da, kan vi undersøke litt nærmere for så å jobbe videre med det etter hvert.

5

Det er viktig å ta barnas basale behov på alvor og å lytte når barna prøver å uttrykke noen av sine behov. Det kan være i forhold til å bli kald når de er ute og ønsker å gå inn, eller det å kjenne selv når man er mett eller vil ha mer mat.

1.6 Samarbeid med barnets hjem

I Barnehageloven er det to viktige begreper i forhold til samarbeid med barnas hjem.Forståelse og samarbeid dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldrene må være trygg på at deres barn blir sett og respektert, og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt.

Vi ønsker å ha et godt samarbeid med barnas hjem!Når barnet starter i barnehagen vil foresatte få tilsendt informasjon om barnehagen og om tilvenningsperioden. De tre første dagene vil være viktig til bl.a. utveksling av informasjon mellom barnehagen og hjemmet. Det er avgjørende at barnet får en myk start slik at de vil komme tilbake og føle seg trygg på de nye omgivelsene.Daglig møter vi i garderoben når barnet kommer, dette for at barnet (og foreldrene) skal føle seg velkommen. I dette møtet er også informasjonsutveksling viktig. Ved henting gir vi informasjon om hvordan dagen til barnet har vært.

I løpet av året gjennomfører vi to foreldresamtaler, og vi avholder et foreldremøte på høsten. Vi har også foreldrefrokost i forbindelse med

6

Lucia og like før påske. Vi har foreldrekontakter fra hver avdeling, et samarbeidsutvalg og styret i barnehagen har 4 foreldrerepresentanter. Styrerepresentantene velges på generalforsamling i mars. Barnehagen har et samarbeidsutvalg som består av representanter fra foreldrene, ansatte og eierstyret. Foreldrenes representanter velges på foreldremøtene på høsten. Dette er et viktig fora der foreldrene er med på å legge til rette for en god drift i Isbjørnhiet barnehage.Avdelingene informerer foreldrene hver måned om drifta på avdelinga gjennom månedsplan og månedsbrev. Vi ønsker å tydeliggjøre hendelser fra barnehagen til dere foreldre. Dette gjør vi gjennom bilder fra hverdagslige hendelser, som vi henger opp i garderoben eller vi lager små album av. Disse er også fine som utgangspunkt for samtale med barna i etterkant.Barnehagen samarbeider også med eksterne parter som helsesøster, ppt og barnevern. Dette informerer vi om på foreldremøter på høsten. De som trenger et slikt tilbud vil få veiledning om dette ved behov.

1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må ses i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. ( Rammeplanen s. 21)

7

Isbjørnhiet som pedagogisk virksomhet blir nøye beskrevet i kapittel to, under barnehagens innhold og i kapittel tre om fagområdene. Styrer skal påse at det pedagogiske arbeidet i barnehagen er i utvikling og i tråd med de føringer som lov om barnehage, rammeplan for barnehager og årsplanen for Isbjørnhiet barnehage gir.Vi opplever stadig å få nye utfordringer i forhold til krav fra stat og kommune, dette er med på å gjøre at vi er i stadig utvikling.Årsplanen vår lages med utgangspunkt i styringsdokumentene; Lov om barnehage og Rammeplan for barnehagen. Denne planen skal belyse vårt pedagogiske innhold. Her i Isbjørnhiet har vi siden 2001 valgt å ha et satsningsområde over tre år, dette for å ha kontinuitet i arbeidet. Fokuset vil endres i løpet av de tre årene, men ikke temaet.

Vi har tidligere jobbet med sosial kompetanse (2001-2003), språk og kommunikasjon (2004-2006) og voksenrollen i barnehagen (2007 – 2010). I år starter vi opp med fagområdet “Kommunikasjon, språk og tekst” som satsningsområde.

Styrer har hovedansvar for å drive fram det pedagogiske arbeidet. I det daglige er det pedagogisk leder som har hovedansvar på avdelingene for at de målene som er satt for det pedagogiske innholdet i Isbjørnhiet blir fulgt opp. De har også et ansvar for å veilede det øvrige personalet. Barnehagen er medlem av RSK (Regionalt samarbeidskontor – Vest Finnmark), som kjører kurs for barnehagene i Vest-Finnmark. Ønsker for tema til disse kursene har barnehagene selv meldt inn. Dette samarbeidet gir oss unik mulighet til påfyll om aktuelle tema.Vår pedagogiske bemanning består av styrer og en pedagogisk leder pr avdeling. I tillegg har vi som mål å ha minimum to førskolelærere på huset. Videre har vi erfarne assistenter og fagarbeidere i barnehagen som aktivt jobber for en faglig utvikling i barnehagen.

8

1.8 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling

Barnehager skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelse og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelse og utfordringer. (Rammeplanen side 16)

I vår barnehage har vi tre avdelinger. Disse avdelingene har lik utforming. Til store aktiviteter, fysisk aktivitet og fellesarrangementer har vi et stort fellesareal (fellesrommet). Vi har i tillegg et grupperom som brukes til smågruppeaktiviteter. Uteområdet vårt er stort og har variert terreng – vi har i tillegg nært til fjell, vann, akebakker og flotte turområder.

For å utnytte våre forutsetninger for å fremme barnas utvikling må vi:- legge til rette for et trygt og inspirerende fysisk miljø- ha leker tilpasset barnas alder og modning- gi rom for lek i mindre grupper og mulighet for å gjennomføre leken i ro- bruke nærområdene rundt barnehagen- bruke barnehagens eget uteområdet- jobbe for å være en barnehage som er mye ute

1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn

Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens

9

omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfylt liv i fellesskap med andre barn og voksne. (Rammeplanen side 18)

Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barna. I hverdagen jobber vi med å knytte vennskap, ha felles opplevelser, trygghet og en dialog mellom barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen.

Vi som voksne i Isbjørnhiet må være observante – vi må kjenne til hvilke barn som leker fint sammen, hvilke roller barna har i leken (hvem dominerer og hvem trenger ekstra støtte til å hevde seg selv) og hvem som trenger hjelp og veiledning. Dette er for at alle skal finne sin plass i gruppen og oppleve trygghet og tilhørighet i barnehagen.

1.10 Barnehager for samiske barn

Foreldre og barn har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Denne jobben må gjøres i nært samarbeid med barnets hjem. I vår barnehage har vi som tradisjon å jobbe med tema i forbindelse med samefolkets dag den 6. februar. Samefolkets dag markeres også i barnehagen vår.

10

KAPITTEL 2

Omsorg, lek og læring i barnehagen

Omsorg, oppdragelse og læring i barnhagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig, blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. (Rammeplanen side 23)

2.1 Omsorg

Barna har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagepersonalet har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.

En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evnen og viljen til samspill. Omsorg skal prege alle situasjonene i barnehagen og har en verdi i seg selv. De voksne i barnehagen skal tolke og se barnets intensjon i hverdagen og agerer deretter.(Rammeplanen side 23 - 25)

Her i Isbjørnhiet mener vi omsorg og oppdragelse er de voksnes viktigste oppgave. Det er gjennom den omsorgen og oppdragelsen vi gir - vi er med å styrke barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, til å skape gode relasjoner, og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Det er gjennom omsorgen og oppdragelsen vi skal være med å gjøre barna trygge, slik at forutsetningen for trivsel og utvikling er tilstedet.

11

Her i Isbjørnhiet mener vi at en omsorgsfull voksen er en voksen som;

Opptrer som en god rollemodell, veileder og skaper gode relasjoner gjennom åvise at den bryr seg, gi av seg selv, være uselvisk (sette seg selv i

andre rekke) Skaper trygghet, nærhet og varme, gjennom å vise barna

anerkjennelse, forståelse, empati / medfølelse og respekt. Opptrer som ærlig og åpen. Er tilgjengelig og tilstede, viser nærhet og setter klare og forståelige grenser for barna. På denne måten hjelper barna i utviklingen med å bli selvstendig. I tillegg skal de voksne være med å se til at miljøet i barnehagen er trygt og minimerer faren for at noen skader seg.

Ser det enkelte barn gjennom å tilfredsstille hvert barns basale behov (behov for mat, hvile, kos, trøst). Videre vise forstår barns intensjon, være lydhør for barnets behov og vise evne for innlevelse i barnet følelser. Her i Isbjørnhiet driver vi også kontinuerlig observasjon av enkeltbarnet trivsel og utvikling.

Gjennom omsorgen vi voksne gir skal barna : Føle seg trygg, sett og forstått Få ulike sosiale opplevelser Få utvikle empati (medfølelse med andre) Få oppleve å lære prososiale handlinger (hjelpe, dele, støtte, ta

hensyn osv.)

Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse overføres verdier normer, tanker og uttrykks – og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Oppdragelsen skal skje i tråd med barnhagens verdigrunnlag og legge grunnlag for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.(Rammeplanen side 25)

Oppdragelsen barnehagen skal gi barna mener vi må være preget av:

Trygghet: De voksne skal hjelpe barna å bli trygge i barnehagen, videre bygge et miljø med vekt på trygghet og rom for å være seg selv.

Grensesetting: De voksne skal være tilstede og gi barna klare regler / faste rammer for hva som er lov / ikke lov, akseptert / ikke akseptert, med klare konsekvenser.

Sosialisering: De voksne skal hjelpe og veilede barna inn i miljøet, være gode rollemodeller og veiledere for å skape tilhørighet for alle barna. Her skal hvert enkelt barn forsterkes for sine positive sider og hjelpes til å utvikle seg til et selvstendig individ.

12

Omsorg, forståelse og gjensidig respekt for hverandre: De voksne må gi god omsorg, ha forståelse for enkeltbarnet og gruppens behov og ønsker, samt skape et miljø med gjensidig respekt mellom menneskene som oppholder seg her (barn, foreldre og personalet).

2.2 Lek

Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs – og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplanen side 25)

Her i Isbjørnhiet setter vi leken høyt på prioriteringsskalaen – i leken får barna utviklet seg på mange forskjellig områder i trygge omgivelser og sammen med likesinnede. Å få delta i lek og oppleve å få venner er grunnleggende for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlager for læring og sosial kompetanse. For at leken skal ha den høye prioriteten vi mener den skal ha er de voksnes rolle viktig. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre / utvikle og lære oss å ”se” barns lek, gjennom b.la. observasjoner.

Vår oppgave som voksne er å: tilrettelegge for lek (gjennom bl.a. å gi impulser / opplevelser, finne

materiell) gi rom og tid for lek være støttende, anerkjennende, tilgjenglig, oppmuntrende overfor

barn i lek være en trygg base (særlig viktig for små og nye barn i barnehagen) aktivt deltakende der det er behov for det

Mye av hverdagen i barnehagen preges av rutiner og omsorg for enkelt barnet og gruppen. Det er viktig at de voksne gjør vurderinger underveis som ivaretar barnas mulighet til å holde på en lek over tid. Her i Isbjørnhiet vil vi at den enkelte voksne skal gjøre kontinuerlige vurderinger som ivaretar tid og rom for den gode leken. Det er også viktig å se at å leke er noe barn gjør overalt (inne, ute, på tur, i bussen osv.). Vi har derfor valgt å si litt spesielt om uteleken.

Uteleken har i flere år vært sett på som viktig her i Isbjørnhiet. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å være ute to ganger for dagen (begrenser seg ofte

13

for småbarnsavdelingen p.g.a. soving og stell). Det er nå slik at det også her gjøres vurderinger ut fra barnas behov og rutiner. Gjennom å være ute får barn utfoldet seg i frisk luft og på god plass.

Her i Isbjørnhiet mener vi følgende er viktig for barna i uteleken: være mye i bevegelse, fysiske utfordringer, få ut energi / får brukt

kroppen tid og rom for frilek, god plass og mulighet for å leke uforstyrret møte barn / skape vennskap på tvers av avdelingen opplevelser, oppdagelser og mulighet for å forske utfolde og utfordre seg trygghet, med tilgjengelige voksne ha det GØY!!

De voksnes rolle i uteleken: gi frihet være tilgjengelig, observere veilede legge til rette og inspirere være en trygg base, sette grenser ivareta sikkerheten / ha oversikt engasjere oss i barnas lek

2.3 Læring

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehage skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i banets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Her i Isbjørnhiet mener vi læring for barn i førskolealderen best skjer i daglig samspill med andre mennesker i miljøet. Vi som voksne i barnehagen skal møte barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst med en positiv, utfordrende og utforskende måte. Barnas interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.

Læring skjer både i formelle og uformell læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagte og ledet av de voksne, som f.eks temaarbeid, formingsaktiviteter, språkleker og lignende. De uformelle

14

læringssituasjonene er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her – og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling mellom mennesker.

Det er ikke noen hensikt å skille mellom de formelle og de uformelle læringssituasjonene, det som er viktig er at de voksne har et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker barns selvoppfatning. Derfor blir personalets handling og holdning i møte med barns læringserfaringer avgjørende.

For å ivareta barns læring her i Isbjørnhiet må de voksen: være lydhøre for barnas innspill gi rom for utfordringer barn søker ta oss tid til å svare på det barn spør om, og utforske sammen med

dem dele sin kunnskap med barna utvise engasjement og oppfinnsomhet ta utgangspunkt i barnas interesser formidle aktuelle temaer og kunnskap anerkjenne barn i sin søken etter læring støtte og utfordre gjennom varierte opplevelser

2.4 Sosial kompetanse

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. (Rammeplanen side 34)

Her i Isbjørnhiet har vi valg å ta utgangspunkt i Kari Lamers program for arbeid med sosialkompetanse. Gjennom arbeid i det daglige fokuserer vi på fem områder for å utvikle barns sosiale kompetanse, disse fem områdene er:

Empati og rolletaking (er bl.a. å forstå andres følelser, se ting fra andres synsvinkel)

Prososial atferd (er bl.a. å ta hensyn til andre i handling, hjelpe, dele, inkludere andre)

15

Selvkontroll (er bl.a å utsette egne ønsker og behov, turtaking, forsoning, kompromiss)

Selvhevdelse (er bl.a å ta initiativ til sosial kontakt, påkalle seg oppmerksomhet)

Lek, glede og humor (er bl.a å skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignalene)

Gjennom de satte mål (viser til mål for sosialkompetanse jmf. Årsplan personalutgaven) for hva barna skal stimuleres til innenfor hvert enkelt område skal vi hjelpe barn å lære å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna skal bl.a. lære seg å forstå andres følelser, vise omsorg, kontrollere egne behov, hevde seg selv i gruppa, vise og utøve glede og humor sammen med andre.Gjennom de målene vi har satt og personalets holdninger skal barna få opplevelse av mestring og egenverd, lek og tilhørighet i et positivt felleskap.

Vi i barnehagen har en samfunnsoppgave å jobbe for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Denne oppgaven ivaretar vi i Isbjørnhiet gjennom vårt arbeid med sosial kompetanse.

Personalets oppgave som rollemodeller og deres bidrag med egen væremåte er noe som må jobbes med jevnlig. Her i Isbjørnhiet mener vi en god rollemodell for barna har følgende kvaliteter…

Her jobbes det på kommunenivå med rutiner som skal gjelde alle barnehage og skoler i kommunen. Vi avventer dette arbeidet før vi sluttfører kapittel 2.4.

2.5 Språklig kompetanse

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på.(Rammeplan side 35)

Språkmiljøet er nok en viktig side av barnehagelivet personalet må være bevisst på. De voksnes roller som språkmodeller, våre bevisste handlinger og våre valg av aktiviteter som fremmer språkutviklingen er med på å utvikle det enkelte barns språk. Her i Isbjørnhiet jobbes det med språkutviklingen med de yngste barna i de daglige rutinene (alt fra benevning, klar uttale, sang og rytme leker og lignende). Etter hvert som barna blir eldre jobber vi bl.a. med utgangspunkt i ”snakkepakken” et metodeopplegg for språkstimulering. For mer konkret informasjon viser vi her til kapittel 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst.

16

I barnehagen opplever vi også barn med annet morsmål enn norsk, her er det viktig at det jobbes for at disse barna skal bli forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte opp om bruken av eget morsmål, og samtidig arbeide aktivt for at barna skal utvikle norskspråklig kompetanse. Her i Isbjørnhiet bruker vi TRAS skjema – et registreringsskjema for tidlig registrering av språkutviklingen. Her har vi en kontinuerlig oppfølging, observasjon og tiltak for hvert enkelt barns språkutvikling fra fylt 2 år. TRAS skjemaet tar for seg følgende områder innenfor språkutviklingen: Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Observasjonene som er gjort blir lagt fram for foreldrene på foreldresamtalene.

2.6 Barnehagen som kulturarena

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjon, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. (Rammeplanen side 36)

I arbeid med kultur er det nødvendig med jevnlige diskusjoner og drøftinger rundt temaer som verdier, holdninger, erfaringer, kunst, estetikk, tradisjoner (lokale og nasjonale) og atferdsmønster. Her i Isbjørnhiet har vi en god tradisjon på å jobbe med våre verdier, holdninger og erfaringer. Vi trenger å bli mer bevisst jobben rundt kunst og estetikk. Her gjenstår det fortsatt en del arbeid…..

17

KAPITTEL 3

Fagområdene

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser og ferdigheter.( Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barna får rike, felles opplevelser og del i kunnskap på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. ( Rammeplanen side 39)

I Isbjørnhiet ønsker vi å ta tak i barnas spørsmål, undringer og søke erfaringer og opplevelser som er viktig for enkeltbarnet, slik at barn får erfaringer på egen læringsarena. Det blir viktig for oss å treffe barnet der det er og ta barns medvirkning på alvor.

Under hvert fagområde presenterer Rammeplanen mål for barna og et krav til de voksne for å kunne nå disse målene. Vi presenterer her i vår Årsplan målene i Rammeplanen og hvordan vi i Isbjørnhiet jobber for å nå disse målene.

Rammeplanen stiller også krav til at progresjonen i arbeidet, vi har derfor en progresjonsplan for hvert fagområde som brukes internt i vårt arbeid.

18

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å være avsender av et budskap. Både den verbale og den non verbale kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få variert og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. ( Rammeplanen s. 40)

Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:

lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

videreutvikler sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse

konflikter o g å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilder som kilde til estetiske

opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping.

lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver

bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.(Rammeplanen s. 40)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom:

høytlesning, arbeid med eventyr, sang, rim regler snakkepakken (et metodeopplegg for arbeid med språkutvikling) samlingsstund rutinesituasjonene, hvor vi har høy bevissthet rundt bla

begrepstrening og klassifisering

19

dagtavle, enkelte avdelinger har en dagtavle som visualisere dagsrytmen

klubb / aldersinndelte grupper (viser til den enkelte klubbs plan med mål og metoder)

biblioteksturer observasjon og bruk av TRAS. høre på eventyr og lytte til musikk lese bøker rim og regler film/teater Lucia karneval solfest fn-dag overnatting med storeklubben

3.2 Kropp, bevegelse og helse

Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosialkompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp.(Rammeplanen s. 41)

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

får en positiv selvoppfattning gjennom kroppslig mestring skaffe seg god erfaring med varierte og allsidige bevegelser og

utfordringer videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk,

rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige

utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på naturen

utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellig

får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold(Rammeplanen s. 41 – 42)

20

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom:

bevegelsessanger, musikk, dans puttekasser, puslespill, tegne, male, klippe, lime, bygge med duplo /

lego, nabbe, spille spill osv utelek, turer (uteaktivitetsuke) grovmotorisk lek på fellesrom (eks. klatre, springe, hoppe –

hinderløype) fokus på sunn mat og snakke om hva som er bra for kroppen på en

passende måte dekke bord og traller påkledning gå på ski, sykle, ake, klatre og huske å ha et sunt kosthold lære god hygiene

3.3 Kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidra til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rik erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.( Rammeplanen s.42)

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:

utvikle sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk

styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede bruke sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikle sin egen evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk

og gi varige uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikle elementære kunnskap om virkemidler, teknikker og form for

å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama

21

oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse (Rammeplanen s. 44)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom:

å lytte til ulike typer musikk sangsamlinger bevegelse til musikk maling/ tegning med ulike produkter bli kjent med ulike materielaer / formingsmaterialet lage kostymer til karneval teaterbesøk dramatiseringer opptre i samlinger bli kjent med andre kulturer (Samefolkets dag og Fn- dagen) følge utviklingen i byen lesestunder, ha variert utvalg av bøker.

3.4 Natur, miljø og teknikk

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdene skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.( Rammeplanen s. 44)

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet opplever glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i

natur, miljøvern og samspillet i naturen får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres

gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen

22

lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen

erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet

(Rammeplanen s. 45)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom: plante/ så frø plukke bær, lage syltetøy/saft turer i nærmiljøet tema arbeid om miljø sortere søppel samtale om livsløpet (graviditet, fødsel, vekst, alderdom og død) konstruksjonsleker bygge hytte / olabil, reparere bruk av data (spill, hente informasjon o.l) besøke verksted, fiskemottak osv fiske studere innsekter og dyr biblioteksturer vårtur se på rein

3.5 Etikk, religion og filosofi

Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen som barnehagen gir, må ta hensyn til barnets forutsetninger og den enkeltes hjems kultur og religiøse eller verdimessige tilknytting.( Rammeplanene s. 45)

Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:

23

erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring, samtaler og fortellinger

tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for

hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn

som er representert i barnegruppen bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

(Rammeplan s. 45 – 46)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom:

være et godt forbilde, anerkjenne og vise respekt for menneskene rundt deg.

markere jul og påske. Pynte avdelingen og snakke om høytiden og hva den betyr for de ulike barna vi har i barnehagen.

kirkebesøk markere samefolkets dag. markere fn-dagen. Jobbe med at mennesker har det ulikt i verden,

men har samme verdi som alle andre mennesker. hjelpe barna i det daglige å sette ord på følelser, vise hensyn, være

tydelig på sine egne grenser og øve opp impulskontrollen.

3.6 Nærmiljø og samfunn

Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytting til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnet skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.( Rammeplanen s.47)

24

Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:

utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i

og bidrar til barnehagens fellesskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og

erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til

samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv(Rammeplanen s. 47)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom: møte i garderoben, hilse, gi tilbakemelding, ros anerkjennelse, lytte

til barnet, medbestemmelse eks å velge sang i samling arbeide med sosial kompetanse legge til rette for at alle barn uavhengig av alder får rom for lek motivere barna til å prøve ut andre leker enn de de er mest vant til

og trygg på. feire samisk nasjonaldag 6. februar + tema arbeid i forkant.(låne

bøker på biblioteket, fortelle og forklare at vi er ulike f.eks.: skaller – sko)

FN- tema. Fokus på barn i andre land, forskjellige levemåter og kulturer.

la barna være med å planlegge måneden; turer, aktiviteter, gjøremål jobbe bevisst for et inkluderende miljø, alle skal bli sett å få bidra. Vi

tar barnet og ønskene deres på alvor. turer i nærmiljøet, snakke om husene, flyplassen, stallen,

utelekeplassen osv. delta på arrangementer, Hammerfestdagene, mørketidsfestivalen,

julemesse og påskevandring, besøke og snakke om arbeidsplasser, klubb biblioteksturer lese bøker se film i forbindelse med tema snakke litt om medieoppslag i barnehagen når barna har spørsmål undrer vi oss sammen med dem eller prøver

å forklare på best mulig måte.

3.7 Antall rom og form

25

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barna egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering.( Rammeplanen s.48)

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom sortere og

sammenligne erfare plasseringer og orienteringer og på den måten å utvikle sine

evner til lokalisering(Rammeplanen s. 48)

I Isbjørnhiet jobber vi med disse målene gjennom:

puslespill, brettspill, lotto nabbe, lage mønster eventyr synge sanger med bevegelser og sanger med matematiske begreper

eks: de tre bukkene bruse, fem små apekatter sortere diamanter/steiner matteposer (mengde, sortering, vekt, antall) samling: telle antall barn, hvem er borte?, hvor mange jenter og

gutter er i bhg? på og avkledning. Farger på klærne, rekkefølge, høyre venstre,

antall, likheter og ulikheter tellefigurer; dinosaurus, biler, diamanter, steiner: teller og sortere

etter farge og form spåkopp, jobbe med tall og farger tre perler i mønster lese bøker klippe og lime, jobbe med pappformer som trekant, firkant, sirkel

osv konstruksjonslek. Eks: bygge tårn av lego og hytter av esker. bygge med lego og duplo klippe fra blader. Jobbe med form og farge. Dagtavle, vær, mengde, antall, farger, sortering IKT – spill Formingsaktiviteter som mosaikkbilder o.l.

26

KAPPITEL 4

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

4.1 Planlegging

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. (Rammeplanen side 53)

27

KAPITTEL 5

Samarbeid

Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til best for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. (Rammelplanen side 59)

5.1 Grunnskolen

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefristidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barn overgang fra barnhage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. (Rammeplanen side 59)

Isbjørnhiet barnehage følger følgende lokale rutine i arbeid med overgangen for barn som skal begynne på skolen:

Oktober:* Sende melding til skolene med navn på barn som kommer over fra vår barnehage* Møte med skolen vedr. barn med særskilte behov

November :* Barnehagen gjennomfører foreldresamtaler med fokus på skolestart og TRAS* Overføringsskjema fylles ut og skrives under av foreldre og personale * Avklare om det er behov for nærmere informasjon til skolen vedr særskilt tilrettelegging* Foreldrene sender innskrivingsskjema

Januar:* Nytt kontaktmøte med foresatte til skolebegynnere hvor det utarbeides informasjon om barn som kan ha behov for særskilt tilrettelegging.*Overføringsskjema sendes skolene

Vår halvåret:

28

* Barnehagen drar på uformelle besøk til skolene

Mai / juni (uke 21 – 23):* Førskoledag gjennomføres i regi av skolen (m. forelder/ foresatte)

5.2 Barneverntjenesten

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det svært viktig at de ansatte i barnehagen oppfyller opplysningsplikten når den inntrer.(Rammeplan side 59)

Vi i Isbjørnhiet følger det lokale systemet for samarbeid mellom barnehage og forebyggende avdeling. Viser til rutiner for Tverrfaglig samarbeid (TST)

5.3 Helsestasjon

Helsestasjonen er en hjelpeinstans som vi i Isbjørnhiet benytter i forbindelse med generelt forebyggende og helsefremmede arbeid, legemiddelhåndtering og smittevern. Til tider har vi fast samarbeid med dem vedr. barn med særskilt behov. Viser også her til nye rutiner utarbeidet av forebyggende avdeling våren 2012, rutiner for tverrfaglig samarbeid (TST).

5.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk psykologisk tjenestes ansvar og oppgave i forhold til barn i barnehagen er hjemlet i opplæringsloven. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i samme lov. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen. PPT er en faglig instans som kan gi sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehagen etter barnehagelovens § 13.

29

Her i Isbjørnhiet har vi et forholdsvis tett samarbeid med PPT. Vi har en fast kontaktperson for barnehagen, og har samarbeid med dem i forbindelse med barn med spesielle behov. Kontaktpersonene kan brukes til å gi råd og veiledning i spesielle saker eller i arbeid med hele gruppen. I arbeid med enkelt barn er foreldrene med i samarbeidet.

5.5 Utdanningsinstitusjoner

Etter barnehagelovens § 24 har barnehageeier plikt til å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere har plikt til å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Barnehagen bør også samarbeide med videregående skole som utdanner fagarbeidere i barne – og ungdomsarbeid. (Rammeplanen side 61)

Her i Isbjørnhiet har vi et nokså hyppig samarbeid med grunnskolene og den videregående skole. Vi har det siste året hatt en elev fra videregående skole utplassert her en dag pr. uke. Kommende barnehageår (2010 – 2011) skal vi ha to elever fra den videregående skole her hver onsdag, en skal være på Ørreten og en på Reka. Videre har vi jevnlig innom elever fra grunnskolen som har utplassering enkelt dager og uker.

Vi opplever sjeldent å få studenter fra førskolelærerutdanninga, noe som nok skyldes mengden studenter og muligheter for praksisplass der utdanningen ligger (Alta / Tromsø). Høsten 2009 starter det opp desentralisert førskolelærerutdanning her i Hammerfest, noe som gjorde at vi vinteren 2010 hadde to førskolelærer studenter her. Dette oppleves svært positivt i barnehagen og vi håper vi vil få anledning til det igjen.

5.6 Sametinget

30

Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger. (Rammeplanen side 61)

Her i Isbjørnhiet har vi i enkelt tilfeller vært i kontakt med sametinget i forbindelse med tema samisk nasjonaldag / samer.

5.7 Andre samarbeidsparter

Barnehagen bør samarbeide med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. (Rammeplanen side 61)

Her i Isbjørnhiet har vi i tillegg til de samarbeidsparter som er nevnt også kontakt med brannstasjon, flyplass, politiet, ridesenter, tannhelsetjenesten, kino, kulturhuset, kirken og biblioteket.

31