biotopopplysningen #3 - stauderstauder.net/wp-content/uploads/2020/01/2016-09-20... · 2020. 1....

28
Elin T. Sørensen landskapsarkitekt MNLA / PhD-stipendiat ILP, NMBU BIOTOPOPPLYSNINGEN #3 Staudene, deres habitater og Breeam

Upload: others

Post on 25-Jan-2021

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • Elin T. Sørensen landskapsarkitekt MNLA / PhD-stipendiat ILP, NMBU

    BIOTOPOPPLYSNINGEN #3

    Staudene, deres habitater og Breeam

  • Suksesjon Endringer og utvikling i utforming, kvalitet, tilvekst over tid

    Variasjon Farger, form og utrykk gjennom årstidene: Farger og form, lukt, lyd

    Interaksjon Samspill jord / vann / vegetasjon / organismer, naboskap med mer

    Opprinnelse Plantematerialer og frø, proveniens, lokale hjemmehørende materialer versus import, invaderende arter

    Tradisjon Ornamental beplantning versus økologisk tilnærming

    Preferanser Arbeidskultur og beplantning, publikums forventninger, oppfattelser om estetikk og funksjon …

    Listen er ikke uttømmende

  • 1. Over og under jord-horisonten.

    2. Richard Hansen og hans jordnære hage habitater.

    3. Storskala re-vegetering på Fornebulandet.

    4. BREEAM.

    5. BREEAM ‘Outstanding’ biotoptak på Fornebu S.

  • Plantesamfunn. Samspill. Hagehabitat.

    Mikrobiota. Insekter.

    Biodiversitet i hele næringskjeden: Artsrike økosystem hjelper oss – økosystemtjenester

    Over og under jord-horisonten.

  • Hansens klassifikasjon av typiske hagehabitater bygger på naturtyper og naturlige habitat inkludert ornamentale og kulturelle elementer – som ikke-hjemmehørende stauder:

    • s k o g h o l t [woodland]• skog k a n t [woodland edge]• å p e n, grunnlendt mark [open ground] • f j e l l h a g e [rock garden]• k a n t s o n e r [border, ecotone]• vannkant og v å t m a r k [water’s edge and marsh]

    (Hansen & Stahl 1993: 33 sitert i Körner & Huxmann 2016: 26)

  • Forsøksfelt Kassel

    Forsøksfelt Weihenstephan-Triesdorf

  • 8 naturlike vegetasjonstyper til Fornebulandet

    1. F u r u l u n d e n [stilisert kalkfuruskog]

    2. E i k e l u n d e n

    3. B j ø r k e h a g e n [tresatt grasbakke, høgstauder]

    4. H a s s e l l u n d e n

    5. E d e l l ø v s k o g s l u n d e n [bekkedalen]

    6. S v a r t o r s u m p

    7. S l å t t e n g a [pollinerende landskap]

    8. T ø r r e n g a [kalktørreng = artsrikt plante- samfunn]

    (Enzenberger, T. 2004)

  • JORDKOMPOSISJON

    VANNLANDSKAP TERRENGFORMINGMASSEBALANSE

  • • etablert 1990, Europas ledende — først ut

    • Norwegian Green Building Council (NGBC) satset på BREEAM fikk rettigheter — oversatte manualer og tilpasset til norske forhold — holder kurs — forvalter ordningen

    • BREEAM NOR lansert 2011 (kontorbygg) + BREEAM Communities fra 2013 (områdeplannivå, blandet formål)

    • manualer tilgjengelig for alle http://ngbc.no/breeam-nor/

    PASS – GOOD – VERY GOOD – EXCELLENT – OUTSTANDING

  • PASS – GOOD – VERY GOOD – EXCELLENT – OUTSTANDING

    • ca. 850.000 BREEAM-registrerte bygg på verdensbasis • 200.000 klassifisert etter BREEAM-standard• ca. 200 i Norge (BREEAM NOR)

    • ca. 250 medlemmer i NGBC• aktører fra hele byggenæringa

    • ca. 40 BREEAM NOR revisorer i Norge• ca. 350 BREEAM NOR akkreditert personell (AP)• I sum et verdensomspennende faglig nettverk

  • dialogverktøymed oppdragende effekt

    BREEAM-AP: akkreditert personellhjelper til med å lage realistiske ambsjoner

    aktuelle fagfolk utarbeider dokumentasjon

    NGBC deler utBRE-godkjent sertifikat

    BREEAM-revisor3. parts kontroll

    utbygger velger BREEAM-sertifisering

  • • LE1 Økolgisk strategi

    • LE2 Bevaring av landskap

    • LE3 Økt økologisk verdi

    • LE4 Reduserte konsekvenser for eksisterende økologi

    • LE5 Langsiktig påvirkning på artsmangfold

    • WAT6 Vanningssystem

    • POL5 Forurensing

  • BREEAM NOR 2011 - LE4 Redusere konsekvenser for eksiterende økologi

    Vennligst velg fra nedtrekksmenyen antall forskjellige landskaps-/naturtyper (habitat types) du ønsker å legge inn og trykk deretter "velg":

    Tomt nr. (Plot no.) Naturtype

    Antall plantearter/ naturtype

    Før utviklingen igangsettes

    Arealet av tomten (m2)

    Etter utviklingenArealet av tomten

    (m2)

    1 Grøntanlegg felt A (eksisterende situasjon) 16 683,2 0

    2 Grøntanlegg felt A (planlagt situasjon) 46 0 367

    3 Harde flater felt A 0 430,8 750,2

    4 Grøntanleg felt B (eksisterende situasjon) 8 262,4 0

    5 Grøntanlegg felt B (planlagt situasjon) 25 0 200

    6 Viktig elv (Akerselva) 0 74,5 23,5

    7 Harde flater felt B 0 1497,5 1607,7

    8

    9

    10

    Totalt areal for området (m2): 2948,4 2948,4

    Økologisk verdi (områdevektet plantearter): 4,42 7,42

    Endring i økologisk verdi 3,00

    4Totalt LE 4 BREEAM NOR poeng oppnådd

    For å legge inn data fra en økolograpport/undersøkelse, vennligst bekreft at økologen er en kvalifisert økolog (som definert i BREEAM NOR manualen) og at den har blitt valgt for å rapportere på hvordan styrke og beskytte økologien på området, og at anbefalingene fra økologen har blitt, eller vil bli, implementert av tiltakshaver/design (forprosjektteamet) (Vennligst mer; denne bekreftelsen er nødvendig for å tildele noen poeng tilgjengelig i LE4 Redusere konsekvenser for eksiterende økologi).

    Velg

  • BREEAM kalkulator

  • 1 1 2+ =

    kvantitativ analyse • sammenlignbar

    • “nøytral”BREEAM kalkulator

  • kvalitativ analyse • Biotope Area factor (BAF),

    bladoverflate og biomasse

    • jordsmonnsfunksjoner og interaksjoner, rotsoneaktivitet med mer ...

    3 12 6+ + =

  • I mål?

    Wonderful trunk design, City Park of Laholm | Peter Gaunitz

    Abeilles Bee Pavilion, Frankrike | Stephane Spach

    Bat House Plans | www.creaturecomfortsinc.com/ThePetZone/BuildYourOwnBatHouse.htm

    0=

    0=

    0=

    0=

  • BREEAM OUTSTANDING på Fornebu S

  • Total takflate innenfor gesims = 4.700 m2Arealer, grønne flater (sedum) = 3.200 m2

  • N

    BYGG A

    HUS B

    Tiltakshaver:

    KLP EIENDOMPostbox 400, Sentrum0103 Oslo

    Målestokk:

    1:200 (A1)

    Godkjent:

    Filnavn: xxxx]

    Rambøll Norge ASRIB/RIG/RIT/RIBFy :

    Hoffsveien 4 - Pb 427, Skøyen0213 OsloTlf. 22 51 80 00, Fax. 22 51 80 01

    Sign.:

    Kontroll:

    Entreprenør:

    SKANSKA NORGE ASDrammensveien 600107 Oslo

    Prosjekt:

    Fornebu SSnarøyveien 364 Gnr. 41 Bnr. 861 m.fl.

    IN

    RV

    Økernveien 1450580 OsloTlf: +47 23 24 89 00

    RIBp :

    Contiga AS

    BIM koordinator:Skanska

    ########

    DISP :####

    ########

    DISP :####

    Pilestredet 730354 OsloTel: +47 22 54 04 00

    ARK :AMB arkitekter AS

    Plogveien 1, Pb 91 Manglerud0612 OsloTlf. 22 57 48 00

    RIV/RIVA :Hjellnes Consult AS

    Pb 4341302 SandvikaTlf. 67 81 71 50

    RIE :Electronova AS

    Vestfjordgaten 31338 SandvikaTlf: +47 67 57 15 00

    RIBr :Norconsult AS

    Hovfaret 170275 OsloTlf: +47 24 12 64 40

    RIA :Brekke & Strand Akustikk AS

    LARK :

    Tittel:

    Internt oppdr.nr.:

    1814

    Prosjekt fork.:

    FSDisiplin:

    LARKOmråde _ Etasje:

    CTegningstype:

    PRevisjon:

    03Løpenr:

    010

    Foreløpig

    Anmeldelsestegning

    Prosjekteringsgrunnlag

    Anbud-/tilbudstegning

    Arbeidstegning

    Ferdigtegning FDV As built

    IHØTakhager - Landskapsplan.Detaljplan. Hus A

    Internt oppdr.nr.:

    1814

    Prosjekt fork.:

    FSDisiplin:

    LARKOmråde _ Etasje:

    CTegningstype:

    PRevisjon:

    03Løpenr:

    010

  • August 2014

    Ingredienser

    • Ferdig tilsådde matter Sempervirens BV – 3700 AZ Zeist – NEDERLAND 50 kalktørrengarter, 15 engarter, 2 våtmarksarter.

    • Kokosmatter (100 % biologisk nedbrytbare) plassert i 2014.

    • Sedumstiklinger (høstet i Larvik, Vestfold) ca. 4-8 ulike arter / 100 g stiklinger/m2.

    • Substrat for kalktørreng består av lokale Fornebu-masser (fraksjon 0-4, 0-20, 30-100 mm). Plenjord (tykkelse 100-600 mm). Blokksteiner (fraksjon 100-600 mm) for et naturlikt preg, elvestein (22-35 mm).

    • Dreneringsplate/rotsperre (OldroydXV20) og fiberduk (Green-FiberdukTP).

    Størstepart av substrater fra lokal leverandør (Fornebu Gjenvinning).

  • Juni 2016

  • Juni 2016

  • Referanser

    Austad, I., Pedersen, P. A., Skaarer, N. J., Blix, A. & Berdinesen, R. A., H. (2015). Rapport fra prosjektet “Viltvok-sende vegetasjon til parker og hager”: FAGUS Faglig utviklingssektor for grøntanleggssektoren & Miljø- direktoratet. 107, ill. pp.

    Delgado-Baquerizo, M. D., Maestre, F. T., Reich, P. B., Jeffries, T. C., Gaitan, J. J., Encinar, D., Berdugo, M., Camp-bell, C. D. & Singh, B. K. (2016). Microbial diversity drives multifunctionality in terrestrial ecosystems. Nature Communications 7, Article number: 10541 (2016) ed. Available at: http://www.nature.com/articles/ncomms10541 (accessed: 20.06. 2016).

    Efferus, G. & Sørensen, E. T. (2015). Skoghagen – tilbake til naturens teknologi. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådg-ivning, 4/2015 FAGUS: FAGUS. p. 8.

    Enzensberger, T. (2004). Naturlike vegetasjonstyper på Forenbu. 9 pp.

    Gerritsen, E., Pollestad Sele, M. & Wright, M. G. (2015). Færre skadedyr med blomster i åkeren. Available at: http://www.oikos.no/aktuelt/faerre-skadedyr-med-blomster-i-aakeren (accessed: 10.10. 2015).

    Körner, S. B.-H., F & Huxmann, N. (2016). Richard Hansen and modern planting design. Journal of Landscape Architecture [JoLA], 1-2016: 18-29 (Dredge / novel ecologies / energy infrastructure / design disciplines): 98.

    Tschumi, M., Albrecht, M., Entling, M. H. & Jacot, K. (2015). High effectiveness of tailored flower strips in reducing pests and crop plant damage. Available at: http://rspb.royalsocietypublishing.org/ (accessed: 10.10. 2015).