bokmÅl elevrÅds- hÅndboka

ELEVRÅDS-HÅNDBOKA

Til deg som er i elevrådet:

Her finner du nyttig informasjon, råd og tips!

BOKMÅL

2 > ELEVRÅDSHÅNDBOKA I REDD BARNA ELEVRÅDSHÅNDBOKA I REDD BARNA < 3

Gratulerer! Gratulerer med å bli valgt til elevrådet av elevene i klassen din!

Alle skoler skal ha et elevråd. Elevrådet skal si til rektor og de voksne på skolen hva som er viktig for elevene, og hva elevene mener om ulike saker.

Du er valgt til å representere klassen! Elevene har tillit til at du vil gjøre en god jobb for dem. Derfor kalles du som elevrådsrepresentant også for tillitsvalgt eller tillitselev.

Dere som sitter i elevrådet, skal snakke på vegne av alle de elevene dere representerer, og ikke bare dere selv. De voksne har ansvar for å lytte, ta dere på alvor og gi dere mulighet til å påvirke når noe skal bestemmes.

Her er en håndbok som gir deg informasjon, råd og tips om hvordan du kan gjøre en god jobb som elevrådsrepresentant.

Lykke til med arbeidet!

Hilsen Redd Barna

Utgiver: Redd Barna, 2021 Redaktør: Anne Elin Kleva Takk til: Grete Vandvik og Agathe Brautaset Waage

Takk til alle som har bidratt med innhold til heftet, og takk til skolene som har tatt imot besøk. Elevrådshåndboka er en del av Redd Barnas Ingen utenfor-materiell til skoler. Takk til Utdanningsdirektoratet for støtte til heftet.

Grafisk design: Anna MariaH Pirolt, brodogtekst.no Illustrasjoner: Tomas Drefvelin Trykk: 07 Media

Bruk gjerne denne håndboka

som et oppslagsverk i løpet av året og se på innholdet på forrige

side som hjelp til å finne fram.

INNHOLDGratulerer! ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3Alle barn har rett til å si sine meninger og bli hørt! ------- 4Hva skal elevrådet gjøre?----------------------------------------------------------------------- 6Hva kan en sak i elevrådet være? ---------------------------------------------------- 7Roller i elevrådet ----------------------------------------------------------------------------------------- 8Hva skal elevrådskontakten hjelpe dere med? ------------------- 10Tips til elevrådsmøtene ------------------------------------------------------------------------- 12Årshjul -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------14Hvordan planlegge skoleåret? ----------------------------------------------------------15Eksempel på saksliste ---------------------------------------------------------------------------- 16Eksempel på referat ------------------------------------------------------------------------------- 17Hvordan jobbe med en sak? -------------------------------------------------------------- 18Hva er en god elevrådssak? -------------------------------------------------------------- 20Evaluer elevrådsarbeidet! --------------------------------------------------------------------21Klassemøte --------------------------------------------------------------------------------------------------- 22Tips til klassemøtet -------------------------------------------------------------------------------- 23Allmøte ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 26Bidra til et godt og trygt skolemiljø! ----------------------------------------- 28Hva gjør du hvis du opplever å ikke bli hørt? ---------------------- 29Hva kan dere kreve for å få gjort en god jobb? -------------- 30Til skolens ansatte ---------------------------------------------------------------------------------- 33Hvordan gjennomføre et rettferdig elevrådsvalg? --------- 36Barnekonvensjonen i kortversjon ------------------------------------------------ 38

http://brodogtekst.no


Det betyr at du og alle andre barn har rett til å si meningene deres og kunne påvirke både det som skjer på skolen, i familien, på fritida og i det samfunnet dere lever i. Du skal ikke bli tvunget til å si hva du mener, og ingen andre enn du selv kan bestemme hva du skal mene.

I opplæringsloven, som er en egen lov for alle elever som går på skolen i Norge, står det også at du har rett til å si ifra og bli hørt. Hva betyr det? Når dere elever sier det dere mener, skal dere bli hørt. Det betyr ikke at ting alltid blir som dere vil. Retten til å bli hørt er ikke en rett til å bestemme, men en rett til å bli lyttet til og tatt på alvor. Retten til å bli hørt gjelder alle elevene på en skole, og ikke bare noen.

Å si hva du mener, handler ikke bare om å snakke. Det finnes mange ulike måter å si hva du mener på, og barn har rett til å si sine meninger på den måten som passer best for dem; dette kan være gjennom å skrive, tegne, gå i demonstrasjonstog, synge, eller annet. Kroppsspråket vårt er også et språk vi kan bruke for å si hva vi mener.

Alle barn har rett til å si sine meninger og bli hørt!Hvorfor har vi elevråd? Jo, det er fordi alle barn har rett til å si hva de mener, og bli hørt. FNs barnekonvensjon gir dere som er barn, egne rettigheter, for eksempel rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. Å ha en rettighet betyr at det er noe du faktisk har krav på, uansett hvem du er, hvor du bor eller kommer fra, eller hvilken familie du tilhører.

Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon gir barn rett til å bli hørt:

Har du hørt ordet elevdemokrati? Det betyr at alle elever på skolen

skal bli hørt og få påvirke sin skolehverdag.

«Alle barn har rett til å si hva de mener, og meningene deres skal bli tatt på alvor i alle saker som angår dem.»


Hva skal elevrådet gjøre? Dere skal representere alle elevene i klassene deres i saker på skolen. Å representere noen betyr å snakke på vegne av flere, og ikke bare seg selv.

Alle elever skal bli hørt. Dere skal jobbe for at dere og elevene i klassen deres skal få si hva dere mener, og bli hørt.

Si ifra til de voksne. Dere skal si til rektor og de voksne på skolen hva som er viktig for elevene.

Sett viktige saker på agendaen. Dere skal få ta opp og påvirke saker som dere opplever er viktige for dere på skolen og i lokalsamfunnet. Dere skal jobbe med saker fra elever, lærere og ledelsen.

Bidra til et godt og trygt skolemiljø gjennom å inkludere alle og snakke pent om hverandre.

Dere skal ha klassemøter slik at alle elever får diskutere viktige saker som de selv foreslår, eller saker som dere har med dere fra elevrådet.

Dere skal ha mange nok elevrådsmøter til å få gjort en god jobb. Vi anbefaler minst én gang i måneden.

Få informasjon fra skolen om alt som har med elevene å gjøre, enten det dreier seg om regler, planer, penger eller annet, og gi denne informasjonen videre til klassene.

Rektor skal passe på at dere blir invitert inn i ulike ulike utvalg, som betyr ulike grupper skolen har, inkludert foreldreutvalget (FAU), eller møter der viktige saker skal snakkes om og avgjøres.

Skolemiljøet og vennskap

Undervisningen

Lenger åpningstid i skolebiblioteket

Skolehage, som kan være plantekasser i skolegården der elevene kan dyrke grønnsaker og planter.

Temauke for alle trinn, der alle klasser jobber med et tema dere har valgt på allmøte. Eksempler: miljø og skolegården vår.

BlimE-uka på skolen – hva mer kan vi gjøre enn å danse sammen?

Hvordan bidrar skolen og elevrådet til å oppnå FNs bærekraftsmål?

Lekser – eller ikke lekser?

Skal skolen ha et forbud mot bruk av mobiltelefon?

Forskjellsbehandling mellom gutter og jenter

Tilgang på svømmehall

Hva kan en sak i elevrådet være?Det er ingen begrensning på hvilke saker dere kan diskutere i elevrådet eller på klassemøtet. Her er eksempler på temaer for å vise hvor stor variasjon i saker dere kan jobbe med:


Roller i elevrådetNår elevrådsvalgene er gjennomført og dere møtes i elevrådet for første gang, skal dere fordele oppgaver dere imellom. Mange elevråd har et eget elevrådsstyre. Dette er en del av elevrådet som har et særlig ansvar. Dere må finne ut hva som passer best for dere, og hva som er rettferdig.

Det kan være lurt og klokt å snakke med de elevene som satt i elevråd før sommeren, slik at dere får høre hva det forrige elevrådet jobbet med det siste skoleåret.

De som sitter i elevrådsstyret, har disse oppgavene:

LEDER har ansvaret for å lede elevrådet og elevrådsmøtene. Leder skal være den som har kontakten med rektor, elevrådskontakten og lærerne – både for å legge saker fra elevrådet fram for dem, og for å få informasjon om saker som ledelsen vil at elevrådet skal ta opp.

NESTLEDER skal hjelpe leder med oppgavene over og fungere som leder for elevrådet når elevrådsleder er fraværende.

SEKRETÆR skal skrive referat under møtene, og hjelpe leder og elevrådskontakt med å skrive saksliste til elevrådsmøtene. ØKONOMIANSVARLIG har oversikt over pengene til elevrådet. Denne personen følger med på hvor mye man har, og at man ikke bruker for mye penger. Hvis skolen gir elevrådet penger, for eksempel til å gjennomføre aktiviteter som skal bidra til et bedre skolemiljø, er det lurt å ha en økonomiansvarlig.

Mange elevråd velger også å ha egne komiteer eller arbeidsgrupper som jobber med spesielle temaer, for eksempel en komité for morsomme aktiviteter, eller en komité som jobber med det fysiske miljøet på skolen, som luftkvaliteten i klasserommene eller dørlåsene på doene.

Husk at selv om dere har et styre, har alle elevrådsrepresentantene en like

viktig plass og stemme i elevrådet!


Hva skal elevrådskontakten hjelpe dere med?Den voksne som hjelper og støtter elevrådet i arbeidet sitt, kalles elevrådskontakten. Elevrådskontakten kan være en lærer, rektor eller en annen ansatt ved skolen.

Elevrådskontakten SKAL

lytte til hva dere som elevråd ønsker hjelp og støtte til, og hjelpe dere med dette.

gi dere råd og tips om hvordan dere kan jobbe med elevrådsarbeid på skolen og i klassene deres.

gi opplæring i hvordan dere kan jobbe med saker i elevrådet og ta opp saker med ledelsen på en god måte.

hjelpe dere med å finne tidspunkt og møterom for elevrådsmøter, hjelpe til med å sette opp saksliste og innkalling, og hjelpe til med selve gjennomføringen.

informere lærerne om når det er elevrådsmøter, så alle elevrådsrepresentanter får vite om når og hvor det er møter, og får delta!

hjelpe dere med å få kontakt med ulike utvalg eller foreldreutvalget/FAU.

Elevrådskontakten SKAL IKKE

lede elevrådsmøtet. Men elevrådskontakten kan hjelpe til og støtte underveis i møtet, når elevrådsmedlemmene selv ønsker det.

gjøre ting for elevrådet som elevrådet kan gjøre selv.

bestemme over elevrådet, for eksempel hva de skal jobbe med eller mene.

ta parti hvis noen av representantene i elevrådet blir uenige om noe, men hjelpe dere med å finne en løsning.

Foreldreutvalget/FAU = Foreldrene i klassene velger også representanter, slik som dere elever velger elevrådsrepresentanter. Foreldrenes representanter sitter i foreldreutvalget, som forkortet kalles FAU.

Elevdemokrati = Alle elever på skolenskal bli hørt og få påvirke sin skolehverdag.

Å representere = å snakke på vegne av flere, og ikke bare seg selv. I elevrådet snakker dere på vegne av alle elevene i klassen din.

Referat = Oppsummering av hva som har blitt snakket om og foreslått på et møte.

Saksliste = En liste med punkter om hva dere skal snakke om på neste møte.

HVA BETYR DISSE ORDENE?


Skriv referat om hvilke saker dere har snakket om, og hva som ble tatt opp på elevrådsmøtet. Det kan være en fast sekretær, eller det kan gå på omgang. Elevrådet kan også be elevråds- kontakten om hjelp til å skrive referat dersom det er behov for det. Referatet skal være tilgjengelig for alle i etterkant. Se eksempel på et referat, på side 17.

Lag gjerne et årshjul eller en årsplan. Det er en oversikt over alle månedene der dere kan planlegge hva dere vil gjøre i løpet av skoleåret. Se eksempel på neste side.

Dere skal møtes jevnlig. Dere bør helst ha møter minst en eller to ganger i måneden.

Ha gjerne faste tider for elevrådsmøtet. Hvis ikke må man få beskjed om møtetidspunkt i god tid.

Det er viktig at flest mulig får delta. Lærerne skal minne elevrådsrepresentantene om når det er møter. Hvis ikke elevrådsrepresentanten har mulighet til å komme, er det viktig at varaen får vite om møtet og kan komme.

Send ut saksliste i god tid før møtet så elevråds- representantene ta opp saker i klassen. Elevrådsleder eller elevrådskontakt har ansvar for å sende ut. Se et eksempel på dette, på side 16.

Snakk om hvordan dere vil jobbe sammen. Det kan være lurt å lage noen regler for hva som må til for at alle skal synes det er hyggelig å jobbe med elevrådsarbeid.

Dere skal behandle saker både fra ledelsen og fra klassene, men dere kan også selv ta initiativ til saker og høre med klassene om de ønsker at dere skal jobbe med dem.

Det er lurt å ha en ordstyrer til møtet for å få til gode samtaler og slik at man ikke prater i munnen på hverandre. Dette kan elevrådslederen gjøre, eller dere kan skifte ut hvem som har ansvar for det, fra gang til gang.

TIPS til elevrådsmøtene


Årshjul Hvordan planlegge skoleåret?For å planlegge skoleåret kan det være lurt å lage en plan om hva dere vil jobbe med de ulike månedene i året.

Som hjelp til dette arbeidet kan dere bruke et årshjul, slik dere ser på forrige side. Dette årshjulet kan dere få elevrådskontakten deres til å skrive ut, slik at dere kan bruke det aktivt for å komme med forslag til temaer ved å tegne og skrive inn hva dere vil gjøre i løpet av skoleåret. Dere finner malen til årshjul på nettsiden: reddbarna.no/elevrad

Sett dere sammen i elevrådet og diskuter hvilke saker og temaer dere ønsker å ta opp i løpet av året.

Hvilke saker er viktige for dere å bruke tid på?

Hvilke saker er mindre viktige?

Det er helt opp til dere hva dere vil jobbe med. Men som elevråds- representant bør du ha et klassemøte i klassen din og be elevene om deres forslag til temaer som elevrådet bør jobbe med.

Eksempler på saker og temaer som dere kan legge inn i årshjulet, kan være: miljø, vennskap på tvers av trinn, språkbruk, turnering og skolegård. Se flere eksempler på elevrådssaker på side 7.

Når dere har blitt enige om hva dere skal gjøre i løpet av skoleåret, heng gjerne årshjulet eller årsplanen opp på veggen hvis dere har et fast møterom.

http://reddbarna.no/elevrad

SAKSLISTE TIL ELEVRÅDSMØTE VED SKOLE

DATO OG TID FOR MØTET:

NAVN PÅ SAK/TEMA KOMMENTAR

Dette er spørsmål som du bør ta opp med klassen før elevrådsmøtet:

Hva mener klassen din om følgende saker?

Har dere andre saker som dere mener elevrådet bør jobbe med?

Vi serverer på møtet.

Velkommen!

Har du spørsmål? Snakk med elevrådslederen eller elevrådskontakten.

REFERAT FRA ELEVRÅDSMØTE VED SKOLE

DATO OG TID FOR MØTET:

Skriv opp navn og klasse på hvem som var til stede:

Dette er informasjon om saker som du må gi til klassen:

Dette er spørsmål som du bør ta opp med klassen før neste elevrådsmøte:

Husk å høre med klassen din om de har saker til elevrådet!

Navn på den som skrev referatet:

NAVN PÅ SAK/TEMA

HVA BLE BESTEMT?

HVA SKAL GJØRES VIDERE?

HVEM HAR ANSVARET?

Eksempel på SAKSLISTEHer ser du et eksempel på saksliste fra et elevrådsmøte.

Eksempel på REFERATHer ser du et eksempel på referat fra et elevrådsmøte.


18 > ELEVRÅDSHÅNDBOKA I REDD BARNA

Hvordan jobbe med en sak? Når du og elevrådet skal jobbe fram en sak, er det viktig med god planlegging. Vi vil anbefale at dere tenker på følgende når dere skal diskutere eller planlegge veien videre med en sak:

HVA? Hvilken sak eller hvilket tema snakker vi om?

HVORFOR?Hvorfor er denne saken viktig? Finn gode argumenter.

HVORDAN? Hvordan ønsker dere å jobbe med saken? Eksempler: flere møter, valg av bilder, sang, demonstrasjonstog, leserinnlegg. Hvilken informasjon trenger vi å hente inn? Hvem skal holde i saken, og hvordan skal dere snakke om saken med klassen din? Er det andre vi kan samarbeide med, for eksempel foreldreutvalget?

HVEM?Velg hvem som har hovedansvaret for å holde i saken. Til enkelte saker kan det være lurt å ha en egen arbeidsgruppe. Deltakere i arbeidsgruppa trenger ikke nødvendigvis sitte i elevrådet.

HVA?

HVORDAN?

HVORFOR?

HVEM?

Bruk gjerne denne firkanten når dere jobber med

enkeltsaker i elevrådet.

ELEVRÅDSHÅNDBOKA I REDD BARNA < 19


Alle eller mange av elevene støtter saken.

Dere har fakta og gjennomtenkte argumenter som forklarer hvorfor denne saken er viktig.

Dere har gjerne forslag til løsninger.

Dere finner noen voksne som kan si seg enig i saken deres, for eksempel noen av lærerne, eller fra foreldreutvalget (FAU) på skolen.

Det viktigste med elevrådssakene er at de engasjerer elevene. Sakene kan dreie seg om alt fra om elevene har det bra på skolen, fysiske forhold som tett luft eller kalde klasserom eller hva elevene synes om måten lærerne underviser på.

Elevrådet kan også ta opp saker som ikke handler om skolen, med lokalpolitikere som for eksempel tryggere skolevei og bedre fritidstilbud.

Hva er en god elevrådssak? Evaluer elevrådsarbeidet Det kan være lurt å evaluere hvordan elevrådsarbeidet harfungert, etter nyttår.

Inviter gjerne rektor med på evalueringen eller gå gjennom det derehar snakket om, med rektor etterpå, slik at rektor vet hva hun ellerhan kan gjøre for at elevrådet skal fungere bedre.

Bruk årshjulet eller årsplanen deres og snakk om:

Hvordan har elevrådsarbeidet så langt fungert?

Hva har vært bra?

Hva har vært dårlig?

Hva bør vi gjøre mer av?

Hva kan lærerne og rektor gjøre for å hjelpe oss med elevrådsarbeidet?

Er det noen ting i årshjulet som vi ønsker å endre på?

Mot slutten av skoleåret

bør elevrådet ha en avslutning der dere skriver

ned 5 anbefalinger til neste års elevråd!


KlassemøteDet er viktig med ukentlige klassemøter for å få vite hva elevene er opptatt av. Snakk med kontaktlæreren din om hvordan dere kan legge til rette for at klassen kan ha klassemøter utover skoleåret.

Det er dere elever som bestemmer over hva dere skal snakke om og gjøre under klassemøtet. Kontaktlæreren kan hjelpe til med det praktiske for gjennomføringen av møtet hvis elevrådsrepresentanten ønsker det.

Hvis du opplever at det er vanskelig å få tid til klassemøter, kan dere ta det opp som en egen sak i elevrådet, slik at elevrådet kan snakke med rektor og jobbe for at alle klasser skal få god nok tid til å ha jevnlige klassemøter!

TIPS til klassemøtetHa ukentlige møter og sett av nok tid til å ha et klassemøte. Pass på å sette av tid til å ta imot spørsmål og innspill underveis, og til at dere kan ha gode diskusjoner.

Som elevrådsrepresentant bør du lede møtet. Det er viktig å passe på at alle elever som ønsker å si noe, får si noe, uten at elevene snakker i munnen på hverandre. Hvis det er vanskelig å gjennomføre i klassen, be kontaktlæreren din om hjelp.

Lag en plan for klassemøtet i forkant. Det betyr at du setter opp en liste med hvilke saker som skal tas opp. Støtt deg på det siste referatet eller saksliste fra elevrådet, hvis du har fått det før klassemøtet.

Vær tydelig på hva i planen som bare er informasjon fra skolen til elevene, og hva som er saker som elevene kan diskutere og mene noe om.

Saker fra elever. Sett alltid av nok tid på klassemøtet til at alle elever kan komme med forslag til saker.

Klassemøtet skal alltid oppleves som trygt for elevene, og være et godt sted der man kan diskutere saker og si sin mening, uten at enkeltelever opplever å bli utestengt eller å bli snakket stygt om etterpå.

Det er lurt og klokt å skrive referat fra hva som blir tatt opp på klassemøtet. Dette bør du få hjelp til av enten vararepresentanten eller kontaktlæreren.


Snakk sammen og lag noen regler for hvordan dere ønsker å gjennomføre klassemøtene. Eksempler: Rekk opp hånda hvis du ønsker å si noe, alle har rett til å si sin mening, det er ikke lov å si stygge ting til hverandre. Stopp opp underveis i klassemøtet dersom noen bryter noen av punktene i kontrakten.

Ha en elevrådsboks i klasserommet der elevene kan legge forslag til saker som bør diskuteres i elevrådet. Hvis læreren har en klasseboks også i klasserommet, der elevene kan skrive ønsker til læreren, er det viktig at det er lett for elevene å skille disse.

Snakk om hvordan dere ønsker å ha det i klassen, og hvordan dere sammen kan jobbe for at alle har det fint sammen i klassen og på skolen. Skriv gjerne ned hva dere ble enige om, og ta opp dette igjen senere.

Husk å inkludere alle og snakke pent om hverandre!

Start eller avslutt gjerne klassemøtet med en lek, for å ha det hyggelig i klassen. Smil og glede er med på å gjøre det litt mindre skummelt å si noe i klassen.

Bruk resten av tiden til noe sosialt hvis dere blir ferdig med sakene før tiden.

Få tips fra elevrådet eller fra voksne på skolen hvis du synes det er vanskelig å få elevene i klassen til å si mer under klassemøtene.

Det er viktig å huske på at hvis dere har et dårlig klassemiljø, så må dere si ifra til

læreren eller en annen voksen på skolen, for å få hjelp til å få det bra i klassen.


AllmøteEt allmøte er et møte der alle elever fra alle trinn møtes for å diskutere en eller flere saker. Allmøter kan bidra til større engasjement hos elevene, bedre elevdemokrati og et tryggere fellesskap på skolen.

Det kan være lurt snakke med rektor og bli enige om å invitere alle elever på skolen til et allmøte en eller flere ganger i løpet av skoleåret. Elevrådet bør ha en rolle i å være med og planlegge og gjennomføre allmøter.

Hvordan gjennomføre et allmøte?

Vær sikre på at alle får delta. Avtal dato og tid med rektor og elevrådskontakten, slik at dere er sikre på at alle klasser får delta, og at rektor kan komme.

Gi god og tydelig informasjon til alle elever. Heng opp informasjon før allmøtet med beskjed om hva allmøtet skal handle om, og når det er. For eksempel kan dere henge opp plakater med informasjon på skolen og få lærerne til å informere om allmøtet på ukeplanen.

Bli enige om hvem som gjør hva på allmøtet. Be rektor og lærere om støtte og hjelp hvis dere trenger det.

Engasjer elevene på ulike måter både i forkant av og under allmøtet. For eksempel med å besøke klassene før allmøtet, lage en låt som alle kan synge og danse til, eller gi klassene et kryssord dere lager, der løsningsordet er hva allmøtet skal handle om!

Følg opp resultatet fra allmøtet, og pass på at rektor ser til at resultatet av allmøtet får konsekvenser for hva som skjer videre på skolen.

Lag en plan for allmøtet før dere tar kontakt med rektor: » Hvorfor har dere allmøtet? Hva skal målet være? Skal det

være et informasjonsmøte, skal noe diskuteres, eller skal noe bestemmes på møtet?

» Hva skal allmøtet handle om?

» Hvem må delta av voksne på eller utenfor skolen?

» Hvordan kan dere sørge for at alle elevene forstår hva emnet for møtet er, og ikke føler seg utenfor? Dere kan blant annet vurdere om dere bør dele opp i to eller flere allmøter – for eksempel ett for 1. – 4. trinn og ett for 5. – 7. trinn.

» Hvis noe skal bestemmes på møtet, hvordan skal dere gjøre det? Skal dere for eksempel ha en avstemning?

Ønsker du mer tips, råd og maler til elevrådsarbeidet, er disse to nettstedene gode å se på:

elevrad.no – utviklet av Elev- lærling- og mobbeombudene i samarbeid med Elevorganisasjonen.

videltar.no – utviklet av Partnerskap mot mobbing.

http://elevrad.no

http://videltar.no


Hva gjør du hvis du opplever å ikke bli hørt?Mange elever opplever at det de sier, ikke blir tatt på alvor av de voksne. Kanskje får de sagt hva de mener om en sak, men de voksne gjør ikke noe mer med saken, eller de forteller ikke elevene hva de har gjort. Når dette skjer, respekterer ikke de voksne retten dere har til å bli hørt.

Hva kan dere gjøre?

Bidra til et godt og trygt skolemiljø! Som elevrådsrepresentant skal du, sammen med elevene i klassen din og sammen med de andre i elevrådet, arbeide for et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal være et sted der alle elever føler de har det bra, kan være seg selv og er del av et godt fellesskap i klassen og på skolen.

TIPS til hva dere i elevrådet kan gjøre:

Snakk ofte om hvordan dere opplever skolemiljøet både på klassemøter og i elevrådet, og om hva dere kan gjøre av ulike aktiviteter for å skape trivsel og et godt skolemiljø.

Bidra til mer samhold og lek på tvers av trinn, og bli bedre kjent med hverandre.

Tenk på hva som er bra med skolen. Tenk gjerne over hvilke ord dere bruker når dere snakker sammen og om hverandre.

Hva gjør skolen? Spør rektor jevnlig hva skolen gjør for å skape et trygt skolemiljø og forebygge mobbing.

Arranger et allmøte eller ha en egen postkasse på skolen der elevene kan komme med forslag til hvordan skolens ansatte, elevene selv og foreldrene sammen kan bidra til et godt og trygt skolemiljø.

Les mer om alle elevers rett til et trygt og godt skolemiljø på:

reddbarna.no/skolemiljo

Inviter rektor og andre voksne fra ledelsen med på et møte og fortell om hvordan elevrådsarbeidet går, og at dere opplever at de voksne ikke tar dere på alvor.

Legg en plan sammen med ledelsen for hvordan elevene kan oppleve å bli tatt mer på alvor, inkludert når og hvordan dere skal få informasjon om hva som skjer med saker dere har sagt meningene deres om.

Vis gjerne skoleledelsen de ni punktene dere finner på de neste sidene, som er en sjekkliste for hva som må til for at dere skal bli hørt og få gjort jobben deres.

Dersom dere opplever at ledelsen fortsatt ikke hører på dere, kan dere ta kontakt med foreldreutvalget (FAU) på skolen og be dem om å støtte dere.

http://reddbarna.no/skolemiljo


Hva kan dere kreve for å få gjort en god jobb? Organisasjonen De Forente Nasjoner (FN) har laget en liste med ni punkter med hva som skal til for at barn og unge skal kunne påvirke og bli hørt på en god måte.

Bruk disse punktene under som en sjekkliste i arbeidet deres. De kan hjelpe dere til å gjøre et godt elevrådsarbeid og til å stille krav til de voksne på skolen.

Relevant Det dere er med på, og det dere blir spurt om å mene noe om, må være relevant for dere. Det betyr at dere må føle at det angår dere og livet deres. Voksne kan ikke alltid vite hva som er best for barn. Det er derfor viktig at elevrådet tar initiativ til å ta opp saker som er viktige for elevene!

Barnevennlig Barnevennlig betyr at barn skal få si meningene sine og påvirke på en måte som passer for dem. Det kan være annerledes enn slik voksne pleier å gjøre det. Barn er også forskjellige, og det som passer for ett barn, passer ikke alltid for et annet. Barne-vennlig betyr også at barn må få nok tid og hjelp av voksne til å kunne finne ut av hva de selv mener om ulike saker og hvordan de kan si ifra om meningene sine.

Elevrådsarbeidet skal passe for de ulike elevene på skolen. Ingen må snakke på en så vanskelig måte at andre ikke forstår. Alle som er med på møter, må synes det er fint for dem å være med.

Inkluderende Alle elevene på skolen skal ha den samme muligheten til å bli hørt og påvirke, uansett hvor gamle de er, hvilket kjønn de har, hvor de bor eller kommer fra, om de har nedsatt funksjonsevne, eller noe annet. Barn er like mye verdt og er like viktige å lytte til uansett hvem de er! Som elevråd representerer dere alle elevene på skolen. Hvis de yngste trinnene ikke har egne elev-rådsrepresentanter på skolen bør dere besøke dem for å høre hva de mener.

Informasjon og ærlighet For å kunne si hva dere mener om saker, skal dere få informasjon som er lett å forstå. Dere skal få vite hva som skjer på skolen, hvordan dere kan påvirke, hvem som bestemmer hva og hvorfor. Når noe skal bestemmes, må dere få vite det så tidlig at dere får snakket ordentlig om det i klassene og i elevrådet.

Frivillig Å si meningene sine og påvirke skal være frivillig. Dere skal ha lyst til å delta og føle at det dere er med på, er viktig. Dere skal aldri tvinges, presses eller lures til å delta eller til å si hva dere mener. Respekt Alle elever skal bli møtt med respekt. Det betyr at ingen skal bli ledd av, overhørt eller utestengt på grunn av den de er, eller meningene deres. Respekt betyr at dere skal få ha fritid, kunne leke med venner og få jobbe med skolearbeid i fred. Når de voksne inviterer dere til møter, skal de sjekke med dere at tidspunktene passer.

1

4

5

62

3


Opplæring Dere i elevrådet skal få den opplæringen dere trenger for å kunne gjøre en god jobb som elevrådsrepresentanter, enten dette går ut på å gjennomføre møter i elevrådet eller i klassene, snakke elevenes sak overfor de voksne eller annet. De voksne som har ansvar for å hjelpe dere, skal også få opplæring i hvordan de kan gjøre det på best mulig måte.

Trygghet Når dere sier hva dere mener, skal dere føle dere trygge. Dersom dere opplever noe skummelt eller ekkelt, er det viktig at dere har noen dere kan si ifra til.

Ingen barn skal bli ertet, mobbet eller fryst ute på grunn av meningene sine. Barn skal heller ikke oppleve at andre barn eller voksne sier noe som er sårende for dem. Barn og voksne skal si meningene sine med respekt for hverandre, slik at alle kan føle seg trygge i fellesskapet. De voksne på skolen har et særlig ansvar for å passe på dette. Ansvarlighet Å være ansvarlig betyr at man er til å stole på og holder det man lover. De voksne på skolen skal være ansvarlige overfor dere som er barn. Det betyr at de ikke skal bare late som de lytter til dere, men de må ta det dere sier, på alvor.

De voksne skal alltid informere dere om hva som er bestemt, og hvordan de har hørt på det dere har sagt. Dersom de har bestemt noe annet enn det dere ønsket, skal de forklare hvorfor. Dere skal også ha mulighet til å klage på det som er bestemt, og de voksne skal lytte til klagen deres.

7

8

9

Til skolens ansatteEr du REKTOR, er dine oppgaver å:

Ha god kontakt med elevrådet. Du kan selv ha rollen som elevrådskontakt. Hvis ikke er det viktig at du deltar på alle møtene du blir invitert til.

Alltid sette av tid hvis elevrådet ønsker å diskutere saker med ledelsen.

Invitere elevrådet inn i ulike utvalg og møter slik at de kan representere elevene.

Ta elevene på alvor og gjør ditt beste for at de blir ivaretatt og lyttet til.


Er du ELEVRÅDSKONTAKT, er dine oppgaver å:

Bruke denne elevrådshåndboka som en veileder i ditt arbeid. Samarbeid gjerne med naboskoler, for å utveksle ideer om hvordan du kan legge til rette for et godt elevrådsarbeid.

Hjelpe elevrådet med sitt arbeid.

Gi opplæring til elevrådet slik at de kan jobbe selvstendig. Bidra til å styrke elevmedvirkningen på skolen.

Være et bindeledd mellom skoleledelse, lærere og elevene.

Bistå med årshjul, saksliste og andre administrative oppgaver. Du finner ressursark som du kan skrive ut, på reddbarna.no/elevrad Gi kontaktlærerne informasjon om når det er elevrådsmøter, og gi ut referat og sakslister.

Ta elevene på alvor og gjør ditt beste for at de blir ivaretatt og lyttet til.

Er du LÆRER, er dine oppgaver å:

Gi elevrådsrepresentanten informasjon om når det er elevrådsmøter, og gi ut referat og sakslister, hvis dere får det fra elevrådsstyret/elevrådskontakten.

Sende vara til elevrådsmøter hvis den tillitsvalgte ikke kan.

Arrangere et rettferdig elevrådsvalg på en god måte (se neste side).

Sett av tid til klassemøte. Sett av minst en halvtime ukentlig eller hver fjortende dag.

La elevrådsrepresentanten ha regien for møtet. Hjelp til etter behov. Grip inn hvis du ser at noen elever blir krenket. Ta elevene på alvor og gjør ditt beste for at de blir ivaretatt og lyttet til.

INNFØR ET ELEVRÅD FOR ALLE ELEVENE!

Alle elever på barneskolen burde ha rett til å værerepresentert i elevrådet. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og formålsparagrafen i opplæringsloven, slår fast at alle elever har rett til å medvirke.

Retten til å bli hørt har ingen aldersgrense. Alder og modenhet er en faktor som spiller inn når barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt, men skal ikke være til hinder for at barnet får uttrykke seg og bli lyttet til.

Elever som tidlig får erfaring med å medvirke, vil ta et større eierskap i skolen sin og alt somskjer der som angår elevene. Det er bra for elevene, for skolen og for demokratiet!

http://reddbarna.no/elevrad


Hvordan gjennomføre et rettferdig elevrådsvalg? I begynnelsen av skoleåret skal det gjennomføres elevrådsvalg. Her velger hver klasse en elevrådsrepresentant. Det er også lurt å velge en vara, som kan stille på elevrådsmøtene hvis elevråds- representanten ikke kan.

Dette må være på plass for å gjennomføre et godt elevrådsvalg:

Før elevrådsvalget:

Under elevrådsvalget:

Elevene må få vite hvilken dag valget skal gjennomføres.

De må få informasjon om hva elevrådet er, hvordan elevrådet jobber, og hva som er oppgaven til elevrådsrepresentanten. De må få nok informasjon til å kunne vite om de ønsker å stille til valg selv, og hvem de ønsker å stemme på.

Det skal være frivillig å stille til valg.

For at valget skal gjennomføres på en rettferdig måte, er det viktig at alle elever som har lyst, både kan og tør å stille til valg.

De elevene som ønsker å stille til valg, bør få mulighet til å snakke om hva de mener er viktig for klassen og skolen, og til å svare på spørsmål fra elevene i klassen.

Det er viktig å rullere hvert år på hvem som blir valgt som elevrådsrepresentant, slik at flere elever får mulighet til å være tillitsvalgt.

Det er viktig at valget er hemmelig. Det betyr at elevene må få avgi sin stemme uten at de andre elevene eller lærerne får vite hvem de stemmer på. Det skal også være lov å stemme blankt.

Den læreren eller voksenpersonen som teller opp stemmene, skal være rettferdig og ærlig.

Det er viktig at man bare sier hvem som ble valgt som elevråds-representant og vara, og ikke hvor mange stemmer som de ulike kandidatene fikk.


1 og 2 Gjelder alle barn under 18 årAlle mennesker under 18 år regnessom barn. Alle barn har de samme rettighetene.

3 Til barnets besteAlle tiltak som angår barn, skal tahensyn til barnets beste.

4 Statens ansvarStaten har ansvaret for at alle barn får sine rettigheter oppfylt.

5 og 18 ForeldreansvaretForeldrene har hovedansvaret for å oppdra barn.

6 Rett til livAlle barn har rett til å vokse opp.

7 og 8 IdentitetAlle barn har rett til et navn og en nasjonalitet, og de har rett til å beholde disse.

9 Holde familien sammenIngen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje hvis det ikke er til barnets beste.

10 og 22 Føre familier sammenAlle flyktningbarn skal gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med familien sin igjen.

11 Ulovlig bortføring og tilbakeholdIngen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake.

12 Å si sine meninger og bli hørtAlle barn har rett til å si sine meninger og til å bli hørt i saker som angår dem.

13 og 17 Få og gi informasjon, massemedierAlle barn har rett til å søke etter, motta og gi informasjon. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon.

14 og 15 Frihet til å tenke, tro og deltaAlle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner.

16 PrivatlivAlle barn har rett til privatliv.

19 Beskyttelse mot misbrukStaten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner.

20 Barn uten familieAlle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg.

21 AdopsjonAdopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer, og være til barnets beste.

23 Funksjonshemmede barnAlle barn med funksjonshemninger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte.

24 HelseAlle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi.

25 Barn under offentlig omsorgAlle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det.

26 SosialtjenesterForeldre skal gi barn økonomisk trygg-het, og staten skal hjelpe foreldrene med dette når dette er nødvendig.

27 Levestandard Alle barn har rett til god nok leve-standard slik at de har det de trenger for å leve og for å ha en meningsfylt hverdag.

28 og 29 UtdanningAlle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling.

30 Minoriteter og urbefolkningAlle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro.

31 Lek og fritidAlle barn har rett til hvile, fritid og lek.

32 BarnearbeidAlle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke muligheten til å gå på skole eller utvikle seg.

33 Narkotika og rusAlle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer.

34, 35 og 36 UtnyttingAlle barn skal beskyttes mot alle former for utbytting (for eksempel seksuelt misbruk, bortføring og salg).

37 Fengsel og torturAlle barn skal beskyttes mot tortur og umenneskelig behandling.

38 Barn i krigAlle barn under 15 år skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller å delta i krig. I noen land er alders-grensen 18 år.

39 Hjelp til å få det bra igjenAlle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen.

40 Beskyttelse ved lovbruddAlle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer deres respekt for menneskerettighetene.

41 Når andre lover er bedreBarnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte.

42 Få vite om barns rettigheterStaten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen.

BARNEKONVENSJONEN I KORTVERSJON– omskrevet for barn av Redd Barna

Dere som sitter i elevrådet, har fått

en kul jobb: Dere skal hjelpe til med

å gjøre skolen enda bedre. Dere skal

snakke på vegne av alle de elevene dere

representerer.

Ved å snakke sammen, elever og

voksne, kan dere i fellesskap finne

ut av hvordan skolen kan bli

best mulig.

reddbarna.no/skole

http://reddbarna.no/skole

bokmÅl elevrÅds- hÅndboka

Documents