brønn: 16/1 -ca -1 h

PL 338 C

Søknad om tillatelse til virksomhet

etter forurensningsloven for

komplettering av brønn 16/1-CA-1 H

på lisens 338 C

Brønn: 16/1-CA-1 H

Rigg: West Bollsta

Mars 2020 | Dokument nummer: 007379

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for komplettering

av brønn 16/1-CA-1 H på lisens 338 C

16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 2 av 41

Tittel: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for komplettering av brønn 16/1-CA-1 H på lisens 338 C PL 338 C Well 16/1-CA-1 H

Dokument nr. 007379 (ProArc)

Dokument dato 19.03.2020

Versjon nr. 01

Dokument status Final

Forfattere: Navn: Signatur:

Astrid Pedersen, Environmental Advisor

Verifisert: Navn: Signatur:

Axel Kelley, Environmental Advisor

Godkjent Navn: Signatur:

Arve Huse, Drilling Engineer Manager



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 3 av 41

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse...................................................................................................................... 3

1 Forkortelser og definisjoner .................................................................................................... 5

2 Sammendrag ............................................................................................................................. 6

3 Innledning ................................................................................................................................. 8

3.1 Rammer for aktiviteten .............................................................................................................. 8

4 Aktivitetsbeskrivelse .............................................................................................................. 10

4.1 Generelt om aktiviteten ............................................................................................................ 10

4.2 Brønnaktiviteter ....................................................................................................................... 11

4.2.1 Utskifting av foringsrør/installasjon av produksjonsrørhode/trekking av barriereplugger ...... 11

4.2.2 Kompletteringsoperasjoner inkludert installasjon av ventiltre på havbunnen ......................... 11

5 Utslipp til sjø ........................................................................................................................... 13

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ........................................................................................ 13

5.2 Klargjørings- og kompletteringskjemikalier ............................................................................ 13

5.3 Sporstoff ................................................................................................................................... 13

5.3.1 Kjemikalier i brønn- og havbunsutstyr .................................................................................... 14

5.3.2 Riggkjemikalier ........................................................................................................................ 14

5.4 Oljeholdig vann ........................................................................................................................ 16

5.5 Kjemikalier i lukket system ..................................................................................................... 16

6 Utslipp til luft .......................................................................................................................... 18

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ....................................................................................................... 18

7 Avfall ....................................................................................................................................... 19

8 Operasjonelle miljøvurderinger ........................................................................................... 20

8.1 Naturressurser i influensområdet ............................................................................................. 20

8.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boring og komplettering ................................. 21

9 Miljørisiko............................................................................................................................... 22

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ....................................................................................... 22

9.2 Inngangsdata for analysene ...................................................................................................... 22

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ........................................................................................................... 22

9.2.2 Oljens egenskaper .................................................................................................................... 23

9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ........................................................................................ 24

9.3 Drift og spredning av olje ........................................................................................................ 25

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ........................................................................ 27

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ............................................................................................. 28

10 Beredskap mot akutt forurensning ....................................................................................... 30

10.1 Krav til oljevernberedskap ....................................................................................................... 30

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ........................................................................................... 30

10.3 Dispergering ............................................................................................................................. 32

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp .................................................. 32

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ........................................................................... 33



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 4 av 41

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ................................................................................... 34

12 Referanseliste .......................................................................................................................... 35

13 Vedlegg .................................................................................................................................... 37

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier .............................................................. 37

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borekjemikalier ........................................................................ 38

13.3 Sporstoff allerede installert i brønnen ...................................................................................... 40

13.4 Kjemikalier i havbunnsutstyr ................................................................................................... 40

13.5 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ........................................................................ 41



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 5 av 41

1 Forkortelser og definisjoner

BOP Blowout preventor IR kamera Infrarødt kamera

HCR Hydraulisk kontroll ruter (Hydraulic control router)

HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format –

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier i bruk i

offshorebransjen

LMS Lundin management system Lundin Norway AS Lundin Norway

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007) OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) RKB Rotary kelly bushing –referansepunkt på boredekk for dybdemål Rolvsnes Rolvsnes-funnet ROV Remotely operated vehicle

SAR Search and rescue – redningstjeneste

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for

overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende

havområder SVO Særlig verdifulle områder

TVD Totalt vertikalt dyp

VØK Verdsatt økosystem komponent



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 6 av 41

2 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS

(Lundin Norway) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende komplettering og klargjøring av

brønn 16/1-CA-1 H for prøveutvinning til Edvard Grieg plattformen. Brønn 16/1-CA-1 H (opprinnelig

navngitt 16/1-28 S) ble boret og komplettert med sandskjermer i reservoaret i 2018. Deretter ble brønnen

formasjonstestet før den ble midlertidig forlatt med alle nødvendige brønnbarrierer intakt.

Brønn 16/1-CA-1 H er lokalisert i utvinningstillatelse PL 338 C og den planlagte aktiviteten skal utføres

med den halvt nedsenkbare riggen West Bollsta. Tidligste forventede oppstart er Q4 2020. Endelig

oppstartsdato vil avhenge av optimaliseringer i prosjektet samt riggens leteboringsprogram.

Foreliggende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av renset

oljeholdig vann til sjø, utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.

Samtlige kompletteringskjemikalier som søkes benyttet og eventuelt sluppet til sjø er i kategori grønn

eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63, med ett unntak. Hydraulikkvæsken Transaqua HC-10 er

planlagt benyttet som kontrollvæske på brønn- og havbunnsutstyr. Produktet har miljøkategorisering

rød. En oversikt over omsøkte mengder kjemikalier er vist i Tabell 2-1.

Tabell 2-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule, grønne og røde kjemikalier (målt som stoff) for planlagt aktivitet

Bruksområde Forbruk stoff [tonn] Utslipp [tonn]

Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Grønn Gul/Y1 Y2 Rød

Borevæsker og

riggkjemikalier 595,5 15,7 0 0 595,5 15,3 0 0

Kjemikalier i brønn-

og havbunnsustyr <0,1 <0,1 <0,001 <0,001 <0,1 <0,1 <0,001 <0,001

Totalt 595,5 15,7 <0,001 <0,001 595,5 15,3 <0,001 <0,001

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell

2-2.

Tabell 2-2. Estimerte utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering for komplettering og klargjøring av brønn

16/1-CA-1 H.

Varighet

(dager)

Forbruk av

diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

40 1 710 5 421 91 8,8 1,7 0

Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der aktiviteten vil foregå er ikke underlagt

noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Det ble gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for boring og komplettering av brønn 16/1-

28 S i 2017 (DNV GL, 2017). Analysene er vurdert til å være dekkende også for de planlagte

brønnoperasjonene. Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser for de planlagte aktivitetene er en



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 7 av 41

utblåsning i forbindelse med komplettering av brønnen. En utblåsning kan føre til stranding av

moderate mengder oljeemulsjon på land, med en dimensjonerende drivtid på mer enn 12 døgn.

Miljørisikoanalysen viser at risikoen knyttet til klargjøring av brønn 16/1-CA-1 H ligger innenfor

selskapets akseptkriterier. Den konkluderer med at sjøfugl på åpent hav er utsatt for høyest miljørisiko

(18 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade i vintersesongen), målt mot akseptkriteriet for en

enkeltaktivitet. Det er havsule- og havhest-populasjonene som er utsatt for størst miljørisiko. Risikoen

for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere.

Beredskapsanalysen som ble gjennomført i 2017 beskriver beredskapsbehovet på åpent hav (barriere

1A og 1B) og i kystsonen (barriere 2). Barrierene på åpent hav skal ifølge Lundin Norway sine interne

krav ha kapasitet til å håndtere tilgjengelig emulsjonsmengde. Oppdaterte beregninger ved hjelp av

NOFOs barrierekalkulator viser at inntil seks NOFO-systemer er tilstrekkelig for å håndtere

dimensjonerende emulsjonsmengde på åpent hav (Lundin Norway, 2020). Første system vil være på

plass etter 10 timer og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 24 timer. Beredskapsbehovet i kyst

og strandsonen er to kystsystem med nominell opptakskapasitet på 80 m3/døgn.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 8 av 41

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS

(Lundin Norway) om tillatelse etter forurensningsloven til komplettering og klargjøring av brønn 16/1-

CA-1 H i utvinningstillatelse PL 338 C.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL 338 C ligger i midtre deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1. Brønn

16/1-CA-1 H ligger om lag 161 km fra kystlinjen (Utsira i Rogaland), og 3,4 km sør-vest for Edvard

Grieg-plattformen (Figur 3-1).

Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 80 % andel og OMV (Norge)

AS med 20 % andel. Lisensen ble tildelt ved tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2004.

Godkjenning av prøveutvinningen ble mottatt 09.07.2019.

Det foreligger ingen restriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i

forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Det er heller ikke

identifisert noe konfliktpotensial med miljø- eller fiskeriressurser i regionen. Avstanden til nærmeste

tobisfelt er ca. 70 km og det er vurdert at den planlagte aktiviteten utgjør lav risiko for tobis. Brønn

16/1-CA-1 H ligger ca. 25 km nord for ytre grense av SVO makrellgyting.

Før et eventuelt vedtak om utbyggingen av Rolvsnes-funnet vil det gjennomføres en ett år lang

prøveutvinning fra brønn 16/1-CA-1 H til Edvard-Grieg plattformen. Som forberedelse til

prøveutvinningen vil det installeres en produksjonsrørledning, en rørledning for gassløft og en

kontrollkabel, alle ca. 4 km lange mellom brønnen og Edvard Grieg. Tillatelse til innstallering og

klargjøring av havbunnsutstyr for produksjon er allerede mottatt (Miljødirektoratet, 2020) mens selve

prøveutvinningen vil søkes inkludert i tillatelsen til drift av Edvard Grieg plattformen. Plugging og

avvikling av brønnen vil omsøkes i god tid i forkant av aktiviteten. Foreliggende søknad omfatter derfor

kun komplettering og klargjøring av brønn 16/1-CA-1 H for prøveutvinning.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 9 av 41

Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 16/1-CA-1 H (opprinnelig navngitt til 16/1-28 S).



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 10 av 41

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønn 16/1-CA-1 H (opprinnelig navngitt 16/1-28 S) er lokalisert i lisens (PL) 338 C, nabolisensen til

Edvard Grieg feltet (PL 338). Avstanden til kystlinjen er ca. 161 km. Vanndypet på lokasjonen er 107

± 1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av løs til middels tettpakket fin sand.

Brønn 16/1-CA-1 H ligger i Rolvsnes-prospektet (Rolvsnes) hvor første funn ble gjort i 2009 (16/1-

12). Rolvsnes er et ukonvensjonelt funn i porøst/forvitret granittisk grunnfjell, et type reservoar som

ikke har blitt utviklet tidligere på norsk sokkel. For å skaffe nok informasjon til å beslutte videre

aktivitet på feltet er det planlagt en prøveutvinning fra brønn 16/1-CA-1 H fra Edvard Grieg.

Brønnen ble boret og komplettert med sandskjermer i reservoaret samt formasjonstestet i 2018. Etter

formasjonstesten ble brønnen midlertidig forlatt med alle nødvendige brønnbarrierer intakt.

Klargjøringen av brønnen for prøveutvinningen, dvs aktiviteten som omsøkes i foreliggende søknad,

inkluderer utskifting av produksjonsforingsrør, installering av nytt produksjonsrørhode, fjerning av

midlertidige brønnbarrierer, komplettering av midtre og øvre brønnbane samt installering av ventiltre.

Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om brønn 16/1-CA-1 H.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 16/1-CA-1 H

Organisasjonsnummer for lisens PL 338 C 915 011 306

Formål Klargjøring for prøveutvinning

Utvinningstillatelse PL 338 C

Lengde/breddegrad 02˚ 16 14.2 Ø 58˚ 48̕ 51.49" N

UTM coordinator (Zone 31 Central Median 3 east) 457 868 m Ø 6 519 754 m N

Vanndyp 107 m ± 1 m

Avstand til kystlinjen ca. 161 km (Utsira, Rogaland)

Brønnens dybde 4 888 m MD, 1 927 mTVD RKB West Bollsta

Varighet:

- utskifting av foringsrør/installasjon av

produksjonsrørhode/trekking av barriereplugger

- kompletteringsoperasjoner inkludert installasjon

av ventiltre på havbunnen

Totalt

21 dager

19 dager

40 dager

Aktiviteten skal gjennomføres med den halvt nedsenkbare riggen West Bollsta. Det er en nybygd

rigg som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill. Tidligste forventede oppstart er Q4 2020.

Endelig oppstartsdato vil avhenge av optimaliseringer i prosjektet samt riggens leteboringsprogram.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 11 av 41

4.2 Brønnaktiviteter

Et brønnprogram som omfatter aktiviteten vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til

samtykkesøknaden.

4.2.1 Utskifting av foringsrør/installasjon av produksjonsrørhode/trekking av barriereplugger

En gjenåpningsoperasjon vil bli utført på brønn 16/1-CA-1 H. Dette innebærer at 10 ¾" tie-back

strengen som er installert i brønnen, og tilhørende foringsrørhenger, trekkes og erstattes med en ny

10 ¾" x 9 5/8" tie-back streng, med tilhørende produksjonsrørhenger og pakning (seal assembly). I

henhold til krav gitt i NORSOK D-010 for brønner med gassløft, vil tie-back strengen være installert

med trykkmåler for overvåkning av B-ringrom.

I forbindelse med utskifting av 10 ¾"-strengen vil brønnvæsken erstattes med ny væske og

foringsrøret (13 3/8") vaskes ned til barrierepluggene. BOP vil fjernes og et nytt produksjonsrørhode

vil bli installert oppå det eksisterende brønnhodet før reinstallering av BOP og trekking av de to

barriere pluggene i brønnen.

4.2.2 Kompletteringsoperasjoner inkludert installasjon av ventiltre på havbunnen

Etter at de to barrierepluggene er trukket, innledes kompletteringsoperasjonene med en

vaskeoperasjon av nedre komplettering for å fjerne eventuelle avsetninger på toppen av

barriereventilen i brønnen (se kapittel 5.2). Brønnen fortrenges deretter til ny pakningsvæske før det

installeres en mellomkomplettering. Dette inkluderer etablering av en ny barriereplugg (glassplugg) i

brønnen. Deretter vil topp-kompletteringen, bestående av produksjonsrør og tilhørende komponenter,

installeres og trykktestes, ref. fig 4.2. Nødvendige barrierer vil etableres før BOP og stigerør fjernes.

Installering av brønnens ventiltre er i utgangspunktet planlagt utført fra boreriggen, men det kan også

bli aktuelt å gjøre dette på et senere tidspunkt ved hjelp av et fartøy. Uavhengig av metode for å

installere ventiltreet så vil den dype barrierepluggen (glassplugg) åpnes ved å trykke opp brønnen

gjentatte ganger slik at glasspluggen ryker. I denne forbindelse er det planlagt å benytte

monoetylenglykol som opptrykkingsvæske for å forhindre hydratdannelse.

Figur 4-1 viser brønnen ferdig komplettert og klar til produksjon.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 12 av 41

Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 16/1-CA-1 H ferdig komplettert og klar for prøveutvinning

Ferdig installert brønn vil beskyttes med en overtrålbar beskyttelsesstuktur.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 13 av 41

5 Utslipp til sjø

Søknaden beskriver følgende utslippsstrømmer til sjø:

Kjemikalier

o Bore- og brønnkjemikalier (kjemikalier som står i brønnen,

kjemikalier for klargjøring og komplettering)

o Sporstoff

o Hydraulikkvæske i brønn- og havbunnsutstyr

o Hjelpekjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske- og rensemidler,

kjemikalier til rensing av oljeholdig vann)

o Kjemikalier i lukket system (kun bruk)

Borekaks

Renset oljeholdig vann (drenasjevann, annet oljeholdig vann)

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Lundin Norway stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt

vekt på å etablere planer og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige

rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges

sluppet ut er i miljøkategori grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens kapittel XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i

Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Klargjørings- og kompletteringskjemikalier

Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til komplettering og klargjøring av

brønnen. Schlumberger er leverandør av kjemikaliene som skal benyttes.

Brønnen er plugget og etterlatt med inhibert partikkelfri saltlake. Disse kjemikaliene vil sirkuleres ut

med natriumkloridbasert partikkelfri saltlake i forbindelse med kutting og trekking av 10 ¾ tie-back.

Det vil i løpet av operasjonen bli pumpet et vasketog som inneholder et overflateaktivt stoff og såpe,

etterfulgt av mer natriumkloridbasert saltlake med oksygenfjerner, korrosjonshemmer og

bakteriedreper. Kjemikalieforbruket som går til sjø domineres av grønne kjemikalier, men noen gule

(Y1) kjemikalier brukes ifm vasking og inhibering av saltlaken.

5.3 Sporstoff

Tillatelse til installering av sporstoff i brønn 16/1-28 S ble gitt av Miljødirektoratet i 2018

(Miljødirektoratet, 2018). Sporstoffsystemene ble levert av Tracerco. Informasjon om endelige



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 14 av 41

mengder sporstoffer ble sendt Miljødirektoratet i juni 2018 (Lundin Norway, 2018). Tabell 13-4 i

vedlegg gir oversikt over mengdene sporstoff installert i brønnen.

Sporstoffene ble benyttet til overvåkning av opprenskningen og formasjonstest av brønnen og vil

benyttes til å samle informasjon om olje- og vannproduksjonen i de forskjellige delene av reservoaret

under prøveutvinningen.

5.3.1 Kjemikalier i brønn- og havbunsutstyr

Ringroms- og produksjonssikkerhetsventiler med tilhørende kontrollinjer i brønnen vil installeres

med hydraulikkvæsken Transaqua HC 10 tilsatt. Tilsvarende vil kjemikalielinjene installeres med en

1:1 blanding av monoetylenglykol og ferskvann. Væskene vil injiseres i brønnen og tilbakeproduseres

til Edvard Grieg-plattformen under produksjonsoppstart.

For hydrauliske juletreventiler, så kontrolleres hydraulikktilførselen til disse av en Hydraulic Control

Router (HCR). Alle ventilene på ventiltreet, bortsett fra strupeventiler, er hydrauliske og operert med

hydraulikkvæsken Transaqua HC 10.

En oversikt over kjemikaliene som installeres med brønn-og havbunnsutstyr er vist i kapittel 13.4

Eventuelle utslipp av disse væskene vil omsøkes ved oppdatering av rammetillatelsen til Edvard Grieg

i før oppstart av prøveutvinningen.

5.3.2 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel

13.5.

Vaskemidler

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på

ca. 350 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for

ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å

gå til utslipp.

I tillegg til det vanlige riggvaskemiddelet vil vaskemiddelet Deepwash, klassifisert som gul, benyttes

til rengjøring av pitter ved behov.

Normalt sett består rengjøringen av filterne i riggens anlegg for produksjon av ferskvann av

tilbakespyling med vann, men ved trykkoppbyggning over filterne vil de renses med en løsning av

sitronsyre i vann. Selve anlegget og tankene rengjøres med klorholdige kjemikalier en gang i året.

Dette er ikke planlagt utført under kompletteringen av Rolvsnes.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 15 av 41

BOP-væske

Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal

benyttes til kontroll og aktivering av ventilene på enheten er Stack-Magic ECO F v2, og er klassifisert

som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 1000 liter per uke

i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil

5 000 liter Monoetyleneglykol (frostvæske klassifisert som grønn) per uke.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av foringsrør, stigerør,

produksjonsrør og annet utstyr med gjenger. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk

ytelse, driftstekniske erfaringer herunder kvalitet og ytelse på brønnbarrierer, helsemessige aspekter

og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette

gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk under boring

av brønnen er på ca. 0,3 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbaserte bore-

og brønnvæsker.

Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet-Lube Seal-Guard ECF. Dette

gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn og det er antatt at 10 %

slippes til sjø.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger,

BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 30 kg, anslått utslipp er 3 kg.

Gjengefettet API Modified er ansett å være den beste tekniske løsning for metallegeringer med krom

(13% krom, super 13% krom, duplex og super duplex stål med 22, 25%, og 28% krom). API

Modified er klassifisert som svart på grunn av høyt innhold av bly. Bransjen har derfor jobbet med

å finne egnede alternativer til kromlegeringer over lengre tid. Basert på en gjennomgang av

erfaringene fra dette arbeidet (Lundin Norway 2020) er det bestemt at Lundin ønsker å benytte

gjengefettet Jet-Lube HTHP for alle rørlegeringer som inneholder 13% krom eller mer. Jet-Lube

HTHP vil derfor benyttes på gjengene i produksjonsrøret i brønn 16/1-CA-1 H.

Antatt forbruk av Jet-Lube HTHP i forbindelse med aktiviteten av brønn 16/1-CA-1 H er 20 kg. Det

vil ikke være utslipp til sjø av produktet. Siden det er første gang Lundin Norway benytter Jet-Lube

HTHP til dette formålet er API Modified inkludert for bruk dersom det skulle oppstå utfordringer

med Jet-Lube HPHT. Dersom det blir nødvendig å benytte Jet-Lube API Modified vil

Miljødirektoratet informeres umiddelbart.

Kjemikalier benyttet ifmb rensing av oljeholdig vann

Det vil benyttes kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene vil

i varierende grad følge renset drensvann til sjø, men er konservativt antatt sluppet til sjø i sin helhet.

DCA-14005 benyttes til justering av pH mens BDF-908 benyttes som rengjøringsmiddel. Forventet

ukentlig forbruk er hhv 140 og 90 liter.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 16 av 41

Brannskumkjemikalier

Det vil benyttes fluorfrie brannskumkjemikalier (Re-Healing RF1-AG 1% og Re-healing RF3-LV

3%) om bord på riggen. Re-Healing RF1-AG 1% er klassifisert som gul mens og Re-healing RF3-LV

3% erklassifisert som rød.

5.4 Oljeholdig vann

Drenssystemet om bord på West Bollsta er delt i tre hovedklasser:

Non-hazardous dren

Hazardous dren sone I

Hazardous dren sone II

Det er to enheter for rensing av oljeholdig vann om bord på West Bollsta. Den ene er benyttes til

rensing av oljeholdig vann fra non-hazardous dren mens den andre benyttes til rensing av oljeholdig

vann fra hazardous dren.

Vann fra øvre dekk av boligområdene ledes rett til sjø mens vann fra områder hvor det ikke er

forventet vesentlig kontaminering ledes til non-hazardous dren, Vann fra områder hvor det kan

forekomme kontaminering ledes enten til hazardous dren sone I eller hazardous dren sone II.

Non-hazardous dren er delt i to oppsamlingssystemer, rent non-harzardous dren og kontaminert non-

hazardous dren. Vannet oppsamlet i rent hazardous dren sjekkes for oljekontaminering ved hjelp av

en målecelle. Ikke-oljeholdig vann (oljeinnhold <5 ppm) ledes til sjø mens oljeholdig vann ledes til

kontaminert non-hazardous dren. Vannet fra kontaminert hazardous dren renses før utslipp til sjø.

Vann fra hazardous dren sone I og hazardous dren sone II renses i samme renseenhet før utslipp til

sjø.

Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke gå til utslipp.

5.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn

3000 kg. Det er totalt tre hydraulikkvæsker med volum over 3000 kg, kun en av disse (Castrol Hyspin

AWH-M 46) er forventet å ha et årlig forbruk over 3000 kg.

Væsken Hougtosafe-WL-1 benyttes både CMC og HPU for CMC samt som kompensatorvæske.

Normalt sett forventes det årlige forbruket av denne væsken å være under 3 000 kg, med unntak av

om hele væskevolumet byttes ifbm normalt vedlikehold.

Tabell 5-1 gir oversikt over kjemikalier i lukket system med first fill over 3000 l samt hvorvidt årlig

forbruk er forventet å være over eller under 3000 kg. Alle disse kjemikaliene benyttes i lukkede

system og slippes ikke til sjø.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 17 av 41

Tabell 5-1. Hydraulikkvæsker i lukkede systemer uten utslipp til sjø, inkludert volumer for første fylling og

forventet årlig forbruk over eller under 3 000 kg..

Produkt Bruksområde Miljø-

klassifisering

Første fylling

(kg)

Forventet årlig

forbruk (kg)

Castrol Hyspin

AWH-M 46

HPU linjer med lav risiko for

uhellsutslipp til sjø. Alle kraner på

dekkdiverse hydraulisk utstyr Svart 22 135 >3 000 kg

Castrol Biobar

46 HPU linjer og annet hydraulisk utstyr

med risiko for uhellsutslipp til sjø Svart 5 722 <3 000 kg

Houghtosafe

WL-1 CMC, HPU for CMC, wireline riser

tensioners Rød 20 000 < 3 000 kg



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 18 av 41

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra generering av kraft og varme fra dieseldrevne enheter på riggen,

samt fra kjelene.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

West Bollsta er en ny borerigg uten opparbeidede erfaringstall for utslipp til luft. Det er derfor knyttet

noe usikkerhet til forbruk av drivstoff og tilhørende utslipp til luft. Innledningsvis er det estimert et

forventet forbruk av drivstoff på 50 m3 diesel/dag, fordelt på 8 hovedgeneratorer, 3 kjeler (boilere) og

en kaldstartgenerator. Planlagt varighet for komplettering og klargjøringsaktivitetene er 40 dager.

Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %).

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. For NOx utslipp er sjablonverdi fra

FOR-2001-12-11-1451 benyttet mens utslippsfaktoren for SOX er spesifikk for dieselkvaliteten som

benyttes. For de øvrige utslippsfaktorene er NOROG sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som

grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2017). Utslippsfaktorene er som følger:

CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

NOX: 0,053 (tonn/tonn olje)

nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Riggen har installert NOx-rensesystemer på samtlige motorer og det forventes derfor at faktiske

utslipp av NOx vil være lavere enn angitt i tabellen.

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering.

Aktivitet Varighet

(dager)

Dieselforbruk

(tonn)1)

CO2

(tonn)

NOX

(tonn)

nmVOC

(tonn)

SOX

(tonn)

CH4

(tonn)

Klargjøring og komplettering 40 1 710 5 421 91 8,8 1,7 0 1) Gitt en egenvekt på 0,855 kg/l.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 19 av 41

7 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om

reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir

- Treverk

- Glass

- Hard og myk plast

- EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall

- Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht

gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin

Norway har en avtale med Ascobase i Tananger og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for

alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Schlumberger avfallskontraktør.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 20 av 41

8 Operasjonelle miljøvurderinger

8.1 Naturressurser i influensområdet

Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i

regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (Ottersen et al, 2010). I tillegg gir

miljørisikoanalysen (DNV GL, 2017) oversikt over særlig verdifulle områder i mulig effektområde

for brønnen. En kort oppsummering av dette er gitt i tabellform nedenfor. For ytterlige informasjon

henvises det til Lundin Norway (2019a).

Tema Beskrivelse

Bunnforhold og

bunnfauna

Havdybden på borelokasjonen er ca. 107±1 meter. Sjøbunnen er relativt flat og består

hovedsakelig av sandige sedimenter. Det er ingen forekomster av revdannende koraller eller

svamp i området. Gjenstander på

bunnen

Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste

rørledning ligger ca. 2,3 km vest for borelokasjonen (Tampnet). Telecomkabelen TAT 10 ligger

ca. 1,5 km sør vest for borelokasjonen.

Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.

Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert

av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.

Fisk Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Feltet

ligger ca. 70 km nord for et tobisfelt, og ca. 25 km nord for ytre grense av et stort

makrellgyteområde. Tobis gyter i desember – januar, og er også vurdert å være sårbar i perioden

mai – juni, da larvene samles pelagisk før de bunnslår seg. Makrellen gyter i mai-juli.

Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.

Gyteperioden er i perioden januar-april.

Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og

som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.

Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og

andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og

langs kysten.

Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.

Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i

perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på

næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen.

Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til aktiviteten..

Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden 2014-2016.

Spesielt

Verdifulle

Områder (SVO)

Som beskrevet i bl.a. DN & HI (2010) er det flere SVOer i Nordsjøen,. Disse er:

- Korsfjorden

- Boknafjorden/Jærstrendene

- Skagerrak

- Makrellfelt

- Karmøyfeltet

- Listastrendene

- Tobisfelt

- Bremanger – Ytre Sula

Miljørisikoen for aktiviteten i forbindelse med planlagte operasjonelle utslipp og et eventuelt

uhellsutslipp av olje er gitt i hhv. kapittel 8.2 og 9.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 21 av 41

8.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boring og komplettering

De operasjonelle utslippene til sjø under boring, komplettering vil primært være utslipp av kjemikalier

og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.

Oljeholdig drenasjevann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold.

Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er klassifiserte som grønne

eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har

miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som

ikke er skadelige for vannlevende organismer.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 22 av 41

9 Miljørisiko

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier

Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko

fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på

bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig

nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike

skadekategorier vurderes opp mot Lundin Norway sine akseptkriterier for miljørisiko som er vist i

Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012).

Tabell 9-1. Lundin Norway sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense

for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.

Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense

per operasjon

Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3

Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4

Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4

Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5

9.2 Inngangsdata for analysene

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode

Det ble gjennomført en miljørettet risikoanalyse for boring og komplettering av brønn 16/1-28 S i

2017 (DNV GL, 2017). Denne er vurdert til å være gjeldende også for komplettering og klargjøringen

av brønnen for prøveutvinning (se kapittel 9.2.3).

Analysen ble gjennomført som en referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken

(OLF, 2007). Letebrønnen Rovarkula (25/10-15 S, PL 626) ble valgt som referansebrønn. En

skadebasert miljørisikoanalyse ble gjennomført for Rovarkula i 2015 (DNV GL, 2015) og brønnen

ble boret i 2016. Brønn 16/1-CA-1 H ligger 31 km sør for Rovarkula (Figur 9-1).

Miljørisikoanalysen var helårlig og vurderer miljørisikobildet for alle sesonger. For aktiviteten slik

den er planlagt i dag er høst-sesongen mest relevant.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 23 av 41

Figur 9-1 Lokasjon til brønn 16/1-CA-1 H (tidligere 16/1-28 S ) i forhold til referansebrønn Rovarkula.

9.2.2 Oljens egenskaper

Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle

miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer

oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse).

Det var før boring av denne brønnen forventet at oljen i reservoaret ville være tilsvarende oljen på

Edvard Grieg-feltet. Denne oljetypen (Edvard Grieg, eller Luno olje; SINTEF, 2011) ble derfor

benyttet som referansegrunnlag for miljørisiko- og beredskapsanalysene. I analysen for letebrønn

Rovarkula ble Ivar Aasen olje brukt som referanseolje (SINTEF, 2012). Olje fra Rolvsnes ble

prøvetatt for å gjennomføre forvitringsanalyse, men prøven som ble tatt inneholdt så mye vann at

forvitringsstudiet ble kansellert. Analyse av Rolvsnes-oljen viste imidlertid at oljen er svært lik

Edvard Grieg-oljen fra nabofeltet.

Edvard Grieg-oljen er karakterisert som en parafinsk olje med et middels voksinnhold og lavt

asfalteninnhold. Ved et eventuelt utslipp til sjø vil den initiale fordampningen forårsake en relativt

rask økning i voks- og asfalteninnhold, noe som medfører endringer i de fysiske egenskapene til oljen.

Råoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Oljen er

forventet å ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 10 m/s. Kombinasjonen av fordampning

og naturlig nedblanding vil fjerne oljen fra overflaten i løpet av få dager ved høyere vind (15 m/s).



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 24 av 41

Figur 9-2 viser emulsjon på overflaten for de ulike referanseoljene ved vindhastighet på 5 og 10 m/s

og temperatur 5 °C. Figuren viser at Ivar Aasen-oljen vil har noe større emulsjonsmengde på

overflaten i hele tidsperioden ved de laveste vindforholdene. Ved 10 m/s vind vil emulsjonsmengden

være høyere eller lik de første 48 timene på sjø hvorpå Edvard Grieg-olje ha større emulsjonsmengder

på overflaten. Dette kan forklares ved at olje fra Ivar Aasen-feltet har høyere viskositet enn oljen fra

Edvard Grieg-feltet og vil derfor ha mindre nedblanding i vannmassene etter kort tid på sjø.

Figur 9-2. Emulsjon på overflaten for Ivar Aasen-olje og referanseolje for brønn 16/1-CA-1 H (Edvard Grieg)

etter 1-120 timer på sjø, ved vindhastighet 5 og 10 m/s og temperatur 5° C (SINTEF, 2011; SINTEF, 2012).

9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner

Definert fare- og ulykkeshendelse for den planlagte aktiviteten er en utblåsning fra brønnen. Brønn

16/1-CA-1 H er ferdig boret og komplettert som en produksjonsbrønn (nedre-komplettering).

Reservoaret inneholder olje.

Utblåsningsfrekvensene lagt til grunn for boring og komplettering av brønn 16/1-28 S, Rovarkula og

for komplettering av brønn 16/1-CA-1 H (omsøkt aktivitet) er gitt i Tabell 9-2. Aktiviteten er planlagt

gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen West Bollsta, med BOP plassert på havbunnen.

For flyterigger vil en utblåsning mest sannsynlig forekomme på havbunnen. Rovarkula ble boret med

Jack-up riggen Maersk Interceptor, og sannsynlighetsfordelingen for overflate var konservativt satt

til 100 %.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 25 av 41

Tabell 9-2. Frekvens, utslippspunkt og vektede rater for den planlagte aktiviteten sammenlignet med tallene som

ble lagt til grunn i miljørisikoanalysen.

Aktivitet Frekvens Utslippspunkt Vektet rate (Sm3/dag)

Overflate Sjøbunn

Komplettering av brønn

16/1-CA-1 H (omsøkt aktivitet) 1.28 x 10-4* Overflate (24%) og sjøbunn (76%)* 3 365 3 358

Boring og komplettering av

brønn 16/1-28 S

(fra miljørisikoanalysen)

2,49 x 10-4** Overflate (20%) og sjøbunn

(80%)** 2 930 2 870

Rovarkula

(fra miljørisikoanalysen) 1,49 x 10-4*** Overflate (100%) 3 716

*Lloyds (2018) **Utblåsningsfrekvensen på 2,49 x 10-4 /1/ er summen av frekvensen til to separate operasjoner; hhv. komplettering og boring av en

produksjonsbrønn (Lloyd’s, 2017). Ved å benytte summen av frekvensene, framfor den høyeste, ble det sikret en konservativ tilnærming

til risikoen. ***Lloyd’s (2015)

Frekvens og rater er lavere enn for referansebrønnen i miljørisikoanalysen for brønn 16/1-CA-1 H.

Analysen anses derfor å være dekkende for den planlagte aktivitetene.

Det er antatt 54 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn. Vektet varighet for overflateutblåsning

er 9,9 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 10,3 døgn.

9.3 Drift og spredning av olje

Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for Rovarkula med bruk av SINTEFs

OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på

havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn

til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk

oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.

Influensområder for Rovarkula for overflateutblåsning i de ulike sesongene er vist i Figur 9-3. Største

mengde strandet oljeemulsjon (95 persentil) er 2 717 tonn og 2 368 tonn i hhv vår og

sommersesongen, mens korteste drivtid til land er 12,9 døgn (vintersesongen).



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 26 av 41

Figur 9-3. Influensområdet etter utblåsning fra referansebrønn Rovarkula gitt en overflateutblåsning, basert på

alle rate- og varighets-kombinasjoner. Influensområdene er vist som ≥ 5 % treffsannsynlighet av olje.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 27 av 41

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen

Utvalgte VØKer for miljørisikoanalysen er vist i Tabell 9-3 mens fordeling av bestander av ulike arter

er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 2015). De de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for

region Nordsjøen/Norskehavet ble benyttet da referanseanalysen ble gjennomført (SEAPOP 2013;

SEAPOP 2015). Analysen inkluderte marine pattedyr og strandhabitat samt at torsk og sild ble

definert som verdsatte økosystem komponenter (VØK).

Tabell 9-3. Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for brønn Rovarkula (Seapop, 2013; Seapop, 2015;

Artsdatabanken (rødliste), 2010)).

. Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet

Alke Alca torda VU

Pelagisk sjøfugl – datasett

Nordsjøen/Norskehavet

Alkekonge Alle alle -

Fiskemåke Larus canus LC

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarlomvi Uria lomvia VU

Polarmåke Larus hyperboreus -

Svartbak Larus marinus LC

Alke Alca torda VU

Kystnær sjøfugl– datasett Nordsjøen/Norskehavet

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Makrellterne Sterna hirundo VU

Rødnebbterne Sterna paradisaea LC

Praktærfugl Somateria spectabilis -

Siland Mergus serrator LC

Sildemåke Larus fuscus LC

Smålom Gavia stellata LC

Storskarv Phalacrocorax carbo LC

Svartbak Larus marinus LC

Teist Cepphus grylle VU

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC

Ærfugl Somateria molissima LC

Havert Halichoerus grypus LC

Marine pattedyr Nordsjøen Steinkobbe Phoca vitulina VU

Oter Lutra lutra VU

Torsk Gadhus morhua LC Fisk

Sild Clupea harengus LC

Strandhabitat - - Strand

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 28 av 41

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten

Miljørisikoanalysen for referansebrønnen Rovarkula konkluderer med at pelagisk sjøfugl er utsatt

for høyest miljørisiko. Største sannsynligheter for bestandstap av sjøfugl og marine pattedyr ble i

alle sesonger funnet å være:

1-5 % bestandstap: 51 % sannsynlighet (havsule, pelagisk sjøfugl, i vintersesongen)

5-10 % bestandstap: 10 % sannsynlighet (havsule, pelagisk sjøfugl, i vinter- og vårsesongen)

10-20 % bestandstap: <0,5 % sannsynlighet (havsule, pelagisk sjøfugl, i høst-, vinter- og

vårsesongen)

Det er ingen sannsynlighet for bestandstap >20 %.

Høyeste miljørisiko utgjør 18 % av akseptkriteriet for havsule og havhest for moderat miljøskade i

vintersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere.

Figur 9-4 viser miljørisiko for VØK gruppene pelagisk sjøfugl (åpent hav), kystnær sjøfugl, marine

pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen.

Figur 9-4. Miljørisiko forbundet med brønn Rovarkula, angitt som andel av akseptkriteriet for hver VØK-

gruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art.

Modellering av oljedrift etter utblåsning for referansebrønnen viste små influensområder i vannsøylen

med lave THC-konsentrasjoner. Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 29 av 41

0,5 % for torsk og sild i noen av sesongene. Mulige konsekvenser for disse ressursene anses derfor

som neglisjerbare.

Dersom summen av frekvensen fra begge operasjonene (2,49 x 10-4) blir lagt til grunn for beregning

av miljørisikoen for 16/1-CA-1 H, vil miljørisikoen for brønn 16/1-CA-1 H utgjøre 30,0 % av Lundin

Norways operasjonelle akseptkriterier. Som tidligere nevnt er dette en konservativ fremgangsmåte da

beregningen av risiko inkluderer to separate operasjoner som sammenlignes med akseptkriterier

utviklet for en enkelt operasjon. Beregner man miljørisikoen for 16/1-CA-1 H for operasjonene

separat gir dette en høyeste miljørisiko for kompletteringen på 25,5% og en høyeste miljørisiko for

boreoperasjonen på 4,5% av Lundins operasjonelle akseptkriterier. Disse uttrykkene for risikonivået

anses å være konservativt da utblåsningspotensialet til 16/1-CA-1 H er betraktelig lavere enn

utblåsningspotensialet til Rovarkula, for eksempel er vektet utblåsningsrate 66% lavere for 16/1-CA-

1 H enn for Rovarkula (2 930 Sm3/d for 16/1-CA-1 H vs. 4 389 Sm3/d for Rovarkula).

Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn 16/1-CA-1 H ligger innenfor selskapets

akseptkriterier.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 30 av 41

10 Beredskap mot akutt forurensning

10.1 Krav til oljevernberedskap

Lundin Norway sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon, LMS.

Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi

som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og

personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl

skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.

Dimensjoneringen av oljevernberedskapen baseres på de mengder olje/emulsjon som kan forventes

ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike

forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av

ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av

beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2013).

Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for aktiviteten før oppstart.

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov

Det ble gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2017). I tillegg er det

gjennomført beregningen av beredskapsbehov med dimensjonerende rater for den spesifikke

brønnaktiviteten (kompletteringen) ved hjelp av NOFOs kalkulator for beregning av beredskapsbehov

(Lundin Norway, 2020). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 3 365 Sm3 olje/døgn,

med en varighet på 9,9 dager. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2011), vær- og

vindforhold i de ulike årstidene, og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et

beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1.

Analysen viser at systembehovet er totalt tre NOFO-system i sommersesongen (2 systemer i barriere

1a og 1 i barriere 1b) og totalt seks NOFO-systemer i vintersesongen (2 + 4 systemer).



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 31 av 41

Tabell 10-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for komplettering av brønn 16/1-CA-1 H i

barriere 1a og b.

Parameter Vinter Sommer

Utstrømningsrate (Sm3/d) 3 365 3 365

Fordampning etter 2 timer på sjø 24 % 22 %

Nedblanding etter 2 timer på sjø 6 % 0 %

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 38 % 14 %

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm3/d) 3 791 3 046

Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2 2

Fordampning etter 12 t på sjø (%) 30 % 30 %

Nedblanding etter 12 t (%) 15 % 1 %

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 74 % 55 %

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 4 156 1 194

Viskositet av emulsjon inn i barriere 2 (cp) 23 700 3 630

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1b 4 1

Totalt behov for NOFO systemer i barriere 1a og 1b 6 3

NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare

miljøressurser. Første system kommer fra Utsira Sør og har RS Egersund som slepefartøy. Systemet

vil være operativt innen 10 timer. Seks NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen

24 timer (Tabell 10-2).

Flere systemer, inkludert fra Stavanger. er også tilgjengelige innenfor den totale responstiden på 24

timer. Ved en oljevernaksjon kan det vurderes å inkludere ett eller flere av disse fartøyene i

systemoppsettet noe som vil gi gir en bedre robusthet for operasjonen.

I henhold til Lundin Norway sine ytelseskrav og veiledningen til Norsk olje og gass skal fullt utbygd

barriere 1a være på plass senest innen korteste drivtid til land (7,4 døgn – 100 persentil), mens barriere

1b skal være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 12,9 døgn). Med de oppgitte

responstidene er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin.

Tabell 10-2. Responstider for de fem første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønn 16/1-CA-1 H

(fra Lundin Norway AS, 2020).

NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t)

1 Utsira Sør RS Haugesund 10

2 Utsira Nord RS Egersund 11

3 Troll/Oseberg RS Måløy 17

4 Gjøa NOFO pool 24

5 Tampen NOFO pool 24

6 Ekofisk NOFO pool 24



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 32 av 41

Edvard Grieg (Luno) olje oppnår en høy viskositet etter få timer på sjø, og det vil kunne være behov

for Hi-Visc oljeopptaker ved en eventuell oljevernaksjon.

For kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for referansebrønnen, beregnet et

dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 2 717 tonn emulsjon i vårsesongen.

Forutsatt vektet varighet av utslippet (9,9 døgn) og effekt av beredskap i barriere 1a og 1b, gir dette

en døgnrate på 64 tonn emulsjon/døgn.

Basert på beregnet emulsjonsmengde til strand, med effekt av beredskap, er det tilstrekkelig med ett

kystsystem, med nominell opptakskapasitet på 80 m3/døgn (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og

gass, 2013) og med en responstid på 12,9 døgn. Basert på NOFOS planverk vil inntil 10 kystsystemer

kunne mobiliseres i løpet av fem døgn. Tilgjengeligheten er dermed svært god.

10.3 Dispergering

Oljetypen fra brønn 16/1-CA-1 H er svært lik Edvard Grieg-olje. Referanseoljen vil være godt

dispergerbar de første 6 timene på sjø ved vindhastigheter på 5 m/s både ved sommer- og

vintertemperatur. Ved lavere vindhastigheter vil oljen være dispergerbar i enda lengre tid, tilsvarende

reduseres tidsvinduet for dispergering med økende vindhastighet. Ved 10 m/s vil oljen være

dispergerbar i inntil 2 timer på sjø både ved sommer- og vintertemperatur.

Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes. Det gjøres da en avveining i

forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om

fiskeutbredelse og gyting), samt oljens egenskaper mht dispergering ved de faktiske forholdene.

Oljevernplanen vil inkludere en plan for igangsettelse av dispergering, omforent med

dispergeringsstrategien for Edvard Grieg-feltet.

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp

Lundin Norway har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av

olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet.

Beredskapsfartøy og forsyningsfartøy i området vil være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet

for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. System for overvåkning vil detaljeres i

beredskapsplanen.

Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene

administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For

overvåkning av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar

og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 33 av 41

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning

Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin Norway sin foreslåtte havgående beredskap

for boreperioden som vist under:

- Første system innen 10 timer

- Sjette system (og fullt utbygd barriere) innen 24 timer.

Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig. Kravet ivaretas ved hjelp av oljedetekterende

systemer på beredskaps- og forsyningsfartøy i området og implementerte rutiner om bord.

Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 12,9 døgn være i stand til å håndtere 64 tonn

emulsjon pr døgn. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som

ferdigstilles før oppstart.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 34 av 41

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak

Den planlagte operasjonen foregår i et område hvor Lundin Norway er svært godt kjent både på

grunn av lete- og produksjonsboring på Edvard Grieg feltet og på grunn av tidligere aktivitet rundt

Utsirahøyden. Tilsvarende benyttes i stor grad underleverandører med god erfaring med operasjoner

i området. Det er lagt stor vekt på å bygge på og utnytte denne erfaringen i planleggingen av brønn

16/1-CA-1 H for å redusere risikoen i forbindelse med boreoperasjonen så langt det lar seg gjøre.

Risikoreduserende tiltak inkluderer (men er ikke begrenset til) følgende tiltak:

Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer for å

redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet iht NORSOK D-010.

West Bollsta er en ny rigg bygget for å, så langt som mulig, redusere utslipp til det ytre miljø. En

oversikt over de viktigste tiltakene på riggen for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er

vist nedenfor:

Seadrill har systematisk gjennomgått områder på riggen med risiko for søl, og identifisert

barrierer og implementert tiltak for å redusere denne risikoen

Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som

tillates i de ulike sonene. Risiko for søl av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og

drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til

land for videre behandling.

Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 35 av 41

12 Referanseliste

Artsdatabanken (2010), hhttp://www.artsdatabanken.no. Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold.

Norske Rødliste for arter 2010.

DNV GL (2015). Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL609 i

Nordsjøen. DNV GL rapport nr. 2015-0995.

DNV GL (2017). Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28S i

PL338C. DNV GL rapport nr. 2017-0937.

Lloyd’s (2015). Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2014.

Report no: 19101001-8/2015/R3. Rev: Draft A. Dated 25 Feb 2015.


Report no: 19101001-8/2017/R3. Rev: Draft A. Date 25 February 2017.


Report no: 19101001-8/2017/R3. Rev: Draft A. Date 25 February 2017

Lundin Norway AS (2012). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf,

90000-LUNAS-S-FD-0001.

Lundin Norway AS (2017). Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av brønn

16/1-28 S i PL 338 C. ProArc. 004297, 11.12.2017.

Lundin Norway AS (2018). Endring i sporstoff for brønn 16/1-28 S (email), 06.06.2018.

Lundin Norway AS (2019). Søknad om tillatelse etter forurensingsloven for installering og klargjøring av

havbunnsutstyr på Solveig-feltet og Rolvsnes-funnet, Lundin Norway AS, 52001U-LUNAS-Z-RA-00001,

18.11.2019.

Lundin Norway AS (2019a). Miljømessige konsekvenser ved prøveutvinning av brønn 16/1-T-28 S, 52001E-

LUNAS-S-RA-00001, 02.04.2019.

Lundin Norway AS (2020). Oljevernberedskapsberegninger for komplettering av brønn 16/1-CA-1 H. ProArc

nr. 007982, 12.03.2020.

Miljødirektoratet (2018). Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-28 S, Lundin Norway,

2017/12944, 22.02.2018.

Miljødirektoratet (2020). Vedtak om tillatelse til installering og klargjøring av havbunnsutstyr på Solveig og

Rolvsnes, 2019/3182, 11.02.2020.

Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding 26 (2006-

07).

NOFO (2017). Planforutsetninger barriere 1. Edocs #10924 v6

Norsk Olje og Gass (2013). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert 16.08.2013.

Norsk olje og gass (2020). Retningslinje 044 – Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Datert

06.01.2020, revisjon 18.

OLF (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 36 av 41

Ottersen G., Postmyr, E. og Irgens, M. (red) (2010). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og

Skagerrak: Arealrapport. TA-nummer 2681/2010 (KLIF). Fisken og Havet nr. 6/2010 (HI).

SEAPOP (2013). Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.

SEAPOP (2015). Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for

Naturforskning ved Geir Systad, mars/april 2015.

SINTEF (2011). Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. SINTEF rapport nr.

A18427. 2011-02-24.

SINTEF (2012). Ivar Aasen oljen – Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og

spredningsegenskaper. Egenskaper til oljen relatert til oljevernberedskap. SINTEF rapport A21165.



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 37 av 41

13 Vedlegg

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 13-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for brønn 16/1-CA-1 H.

Bruksområde Forbruk stoff [tonn] Utslipp [tonn]

Grønn Gul/Y1 Y2 Rød Grønn Gul/Y1 Y2 Rød

I brønnen før oppstart av aktiviteten 64,8 0,4 0 0 64,8 0,4 0 0

Klargjøring og komplettering* 515,9 12,6 0 0 515,9 12,6 0 0

Riggkjemikalier 14,8 2,7 0 0 14,8 2,3 0 0

Kjemikalier i brønn- og havbunnsustyr <0,1 <0,1 <0,001 <0,001 <0,1 <0,1 <0,001 <0,001

Totalt 595,5 15,7 <0,001 <0,001 595,5 15,3 <0,001 <0,001

*Inkluderer ikke sporstoffsystemene installert i sandskjermene, da tillatelse til forbruk og utslipp av disse allerede er gitt



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 38 av 41

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borekjemikalier

Tabell 13-2. Kjemikalier som står igjen i brønnen etter midlertidig P&A av brønn 16/1-28 S.

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Lime Alkalinity 0,1 0,1 100 % 0 % 0 % 0,1 0 0 0,1 0 0

MILBIO NS Biocide 0,2 0,2 8 % 92 % 0 % <0,1 0,2 0 <0,1 0,2 0

NaCl brine Brine 55,9 55,9 100 % 0 % 0 % 55,9 0 0 55,9 0 0

Noxygen L Oxygen scavenger <0,1 <0,1 100 % 0 % 0 % <0,1 0 0 <0,1 0 0

A-419 Lubricant 0,4 0,4 93 % 7 % 0 % 0,3 <0,1 0 0,3 <0,1 0

Baker Clean 5 Washing soap 0,2 0,2 26 % 74 % 0 % <0,1 0 0 <0,1 0 0

Baker Clean 6 Washing soap 0,2 0,2 100 % 0 % 0 % 0,2 0 0 0,2 0 0

BIO-PAQ Fluid loss reducer <0,1 <0,1 0 % 100 % 0 % 0 <0,1 0 0 <0,1 0

FP-16LG Defoamer 0,1 0,1 0 % 100 % 0 % 0,0 0,1 0 0 0,1 0

Potassium chloride Shale inhibitor 8,2 8,2 100 % 0 % 0 % 8,2 0 0 8,2 0 0

Totalt 65,21 65,21 64,8 0,4 0 64,8 0,4 0



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 39 av 41

Tabell 13-3. Planlagt forbruk og utslipp av klargjørings- og kompletteringskjemikalier for brønn 16/1-CA-1 H. Kjemikalier hvor det er angitt null i forbruk og

utslipp er kjemiklier som i utgangspunktet ikke er planlagt benyttet men som vil benyttes i spesifikke situasjoner ved behov.


klassifisering

Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk stoff [tonn] Utslipp stoff [tonn]

[tonn] [tonn] Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2 Grønn Gul/Y1 Y2

Sodium chloride brine Saltlake 495,0 495,0 100 % 0 % 0 % 495,0 0 0 495,0 0 0

Duo-tec NS Viscosifier 0,5 0,5 100 % 0 % 0 % 0,5 0 0 0,5 0 0

Safe-surf Y Surfaktant 5,2 5,2 18 % 82 % 0 % 0,9 4,3 0 0,9 4,3 0

Safe-solv 148 Såpe 6,7 6,7 0 % 100 % 0 % 0 6,7 0 0 6,7 0

Safe-cor EN Korrosjonsinhibitor 3,2 3,2 80 % 20 % 0 % 2,5 0,6 0 2,5 0,6 0

Safe-scav NA Scavenger 0,2 0,2 100 % 0 % 0 % 0,2 0 0 0,2 0 0

MBb-5111 Biocide 0,6 0,6 3 % 97 % 0 % 0,0 0,6 0 0,0 0,6 0

Nullfoam Skumdemper 0,4 0,4 0 % 100 % 0 % 0 0,4 0 0 0,4 0

Monoethylene glycol Hydrat inhibitor 16,7 16,7 100 % 0 % 0 % 16,7 0 0 16,7 0 0

Safe-scav HSN pH 0 0 50 % 50 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Sodium bicarbonate pH 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Lime pH 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Citric acid pH 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

M-I bar Vektmateriale 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Optiseal IV LCM 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Deepwash Vaskemiddel 0 0 100 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0

Totalt 528,5 528,5 515,9 12,6 0 515,9 12,6 0



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 40 av 41

13.3 Sporstoff allerede installert i brønnen

Tillatelse gitt ifbm boring av brønn 16/1-28 S (Miljødirektoratet, 2018). Dette er derfor med som info og er ikke inkludert i omsøkte mengder.

Tabell 13-4. Mengde sporstoff installert i brønn 16/1-CA-1 H. Merk at tallene er i kg


klassifisering

Forbruk

(kg)

Utslipp

(kg)

%-andel stoff i kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)

Rød Svart Rød Svart Rød Svart

Tracerco vannsportsoff1 Vannsporstoff 16,4 0,114 100 0 16,4 0,0 0,114 0

Tracerco oljesporstoff2 Oljesporstoff 18,7 0 100 0 18,7 0,0 0 0

Tracerco oljesporstoff3 Oljesporstoff 41,4 0 0 100 0 41,4 0 0

Totalt 76,5 0,114 35,1 41,4 0,114 0 1 Inkluderer produktene Tracerco 910, 911, 912, 913, 914, 916, 917, 919, 920, 921, 925, 926, 158b, 158e, 176a, 176c 2 Inkluderer produktene Tracerco 162a, 163a, 168g, 720, 740,

3 Inkluderer produktene Tracerco 162b, 162c, 165a, 165c, 165f, 165h, 701, 716, 719, 721, 726,

13.4 Kjemikalier i havbunnsutstyr

Tabell 13-5. Kjemikalier i havbunnsutstyr.


klassifisering

Forbr. Utslipp % av stoff Forbruk stoff [kg] Utslipp stoff [kg]

[kg] [kg] Grønn Gul/

Y1 Y2 Rød Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød

Transaqua HC 10 Hydraulikkvæske 2,8 2,8 94,9% 4,9% 0,0 % 0,2% 2,664 0,138 <0,001 0,006 2,66 0,138 <0,001 0,006

Monoetylen glykol Frostvæske 14,3 14,3 100 % 0 % 0 % 0 % 14,297 0 0 0 14,297 0 0 0

Totalt 17,1 17,1 16,961 0,138 <0,001 0,006 16,961 0,138 <0,001 0,006



16/1-CA-1 H

PL 338 C

Dato:

19.03.2020

Dokument nr.:

007379

Versjon:

01

Side 41 av 41

13.5 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Tabell 13-6. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier under boring, komplettering og klargjøring av brønn 16/1-CA-1 H


klass.

Forbr.

(tonn)

Utslipp

(tonn)

%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønn Gul/

Y1 Y2 Rød Svart Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød Svart Grønn

Gul/

Y1 Y2 Rød Svart

Microsit Polar Vaskemiddel 2,0 2,0 81 % 19 % 0 % 0 % 0 % 1,6 0,4 0 0 0 1,6 0,4 0 0 0

Stack-Magic

ECO Fv2

BOP-

kontrollvæske

6,7 6,7 76 % 24 % 0 % 0 % 0 % 5,1 1,6 0 0 0 5,1 1,6 0 0 0

Monoetylen

glykol Frostvæske

6,6 6,6 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6,6 0 0 0 0 6,6 0 0 0 0

JET-LUBE

ALCO EP - ECF Gjengefett

0,03 0,0003 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 <0,1 0 0 0 0 <0,1 0 0 0

JET-LUBE

Sealguard ECF Gjengefett

0,2 0,02 2 % 98 % 0 % 0 % 0 % <0,1 0,2 0 0 0 <0,1 0,0 0 0 0

JET-LUBE NCS-

30 ECF Gjengefett

0,3 0,06 1 % 99 % 0 % 0 % 0 % <0,1 0,3 0 0 0 <0,1 0,1 0 0 0

Jet-Lube HTHP Gjengefett 0,02 0 10 % 30 % 60 % 0 % 0 % <0,1 <0,1 0 0 0 0 0 0 0 0

DCA-14005 pH-justering 1,0 1,00 80 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0,8 0,2 0 0 0 0,8 0,2 0 0 0

BDF-908 Reng. middel 0,7 0,68 94 % 6 % 0 % 0 % 0 % 0,6 <0,1 0 0 0 0,6 <0,1 0 0 0

API Modified Gjengefett 0,00 0,00 19 % 0 % 0 % 51 % 30 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

TOTALT 17,5 17,1 14,8 2,7 0 0 0 14,8 2,3 0 0 0

brønn: 16/1 -ca -1 h

Documents