cathrine myhre solbjør på rømmen i dusteland
DESCRIPTION
Dette er vinneren av Cappelen Damms barneromankonkurranse. En vill og komisk høytlesningsbok man ikke kan unngå å bli glad i. Elina flytter på landet mot sin vilje og gjør alt som står i hennes makt for å gjenforenes med bestevenninnen i byen. Cathrine Myhre Solbjør ble kåret til vinneren av en enstemmig jury. Hun har skrevet en fortelling som er like uredd og sprelsk som dens hovedperson, Elina.TRANSCRIPT
2
Materie_3k.indd 2 25.06.15 16:40
3
Materie_3k.indd 3 25.06.15 16:40
4
Materie_3k.indd 4 25.06.15 16:40
Til minne om min modige venninne, Irene
Materie_3k.indd 5 25.06.15 16:40
Materie_3k.indd 6 25.06.15 16:40
På rømmen i dusteland
Cathrine Myhre Solbjør
Illustrert avThomas Kirkeberg
Materie_3k.indd 7 25.06.15 16:40
Materie_3k.indd 8 25.06.15 16:40
9
Verdens tristeste
Er det mulig å ha så dumme foreldre? Svaret er nei. Nei! Og enda en gang nei. Hvorfor må man forandre på ting? Når alt egentlig er bra. Egentlig veldig bra. Hvorfor må man det?
Elina hylte så høyt at speilet i gangen knuste da hun hørte hva mamma og pappa hadde bestemt. Bestemt uten å spørre henne. Uten å ville vite hva hun mente. Hun løp ned alle trappene, ut døra, opp til parken og satte seg i et tre. Der satt hun helt til det ble mørkt. Så gikk hun hjem. (Det er faktisk ganske skummelt å være alene i parken når det er natt. Det vet jo alle.) Hun stilte seg i bakgården og ropte alt hun orket: – DERE ER DUMME, DERE ER DUMME, DERE ER DUMME, DERE ER DUMME, DERE ER DUMME, DERE ER DUMME!
Til slutt kom vaktmesteren og dro henne med hjem til de to dustene. Elina fortsatte å rope oppover alle trappene. Det gjallet i oppgangen: «Dere er dumme, dere er dumme, dere er dumme!» Naboene stakk hodet ut av døra for å høre hvem det var som var så dumme.
– DET ER MAMMA OG PAPPA! skrek Elina så høyt at naboene fikk bakoversveis. Alle sammen. Selv de uten hår.
– Vi skal få det helt fantastisk med badebasseng og greier! forsøkte mamma å trøste.
– Bare vent og se, det blir supert og greier! sa pappa og smilte stort.
– Dere skal få svi! ropte Elina og stengte seg inne på rommet.
Materie_3k.indd 9 25.06.15 16:40
10
Men ingenting nyttet. Ingen hørte på. Ingen ombestemte seg. Det ble som mamma og pappa hadde bestemt. Og verre kunne det ikke bli.
Noor kom for å si ha det. Verdens tristeste ha det. Verdens tristeste ha det-klem. Elina klamret seg til Noor. Noor klamret seg til Elina. Ingen ville slippe den andre. Henda var stive. Følelsen i armene ble borte. Mamma og pappa ventet i bilen en hel time. Til slutt kom pappa ut av bilen og begynte å dra i Elina. Men han klarte ikke å få henne løs. Så kom mamma og tok tak i Noor. Og så dro de begge to. I hver sin jente. Helt til de måtte slippe hverandre.
Materie_3k.indd 10 25.06.15 16:40
11
Noor hylgråt. Elina hylgråt. Damen i kiosken på hjørnet gråt. Kattene i bakgården begynte å skrike høyt. Gatene skalv, og himmelen hulket store tårer da de kjørte vekk og bort.
Så endte turen her. På det verst tenkelig stedet. På landet. Et sted hvor bare fluene har det bra. Hvor alle har egne hus og hvite gjerder. Hvor alle har svære gressplener, like rosebusker og like postkasser. Og hvor absolutt alle naboene har grått hår. I dette dustelandet hvor ingen barn burde bo.
Materie_3k.indd 11 25.06.15 16:40