civita-rapport sosial jumpinglangt dårligere arbeids- og levekår enn i norge, og har bidratt...
TRANSCRIPT
-
civ i ta-rapport
SOSIAL JUMPING
Av Mathilde Fasting
Arbeidsinnvandring til Norge er positivt, både for det norske arbeidsmarkedet og for den enkelte arbeidsinnvandrer, som bedrer sine levekår og muligheter ved å arbeide i Norge fremfor i sitt hjemland.
Målet med denne rapporten er å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinn-vandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland.
I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon. Det er berikende for dem og for norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere. De aller fleste norske arbeidstakere vil også tjene på at arbeidsinnvandrerne kommer.
www.c iv i ta .no
-
Sosial jumping
Av Mathilde Fasting
-
1. opplag, juni 2012
© c i v i t a AS Printed in Norway
ISBN 978‐82‐92581‐47-6
Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo
Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen, Civita Foto: All Over Press
Produksjon: F. J. Stenersen, Oslo
www.civita.no
-
1
1. INNLEDNING 21.1Hvaersosialjumping? 71.2.Hvaersosialdumping? 71.2.Beskrivelseavundersøkelseneirapporten 9
2. OVERSIKT OVER HVEM SOM MIGRERER, HVORDAN, HVOR OG HVORFOR 132.1.Hvormangekommer,hvorkommerdefra,hvorjobberde? 13Detgenerellebildet 13Korttidsinnvandringogbotid 16Bransjetilhørighet 19Sysselsettingsgradogsysselsettingsmønster 21
2.2.MotiverforåkommetilNorge 24
3. ARBEIDSINNVANDRING TIL NORGE ‐ SOSIAL JUMPING I STOR SKALA 273.1.AnalyseravlønnsutviklingenovertidformigranterfraSentral‐ogØst‐Europa 27TimelønnsnivåiNorgeogiPolen 35Arbeidstidogansettelsesmuligheter 37
4. KVALITATIV ANALYSE 424.1.Suksessfaktorer 42Språkogkommunikasjon 42Sosialtnettverkogutdannelse/kvalifikasjoner 48
4.2.Hvordanbevegermansegoppover 514.3Viblirogbosetteross 57
5. UTFORDRINGER VED ARBEIDSINNVANDRING 635.1.Tiltakmotsosialdumping 635.2.Allmenngjøringavtariffavtaler 645.3.Minstelønn 665.4Ubruktkompetanse 67
6. MULIGE FORSLAG TIL MER OG BEDRE SOSIAL JUMPING 69
-
1. INNL
Norge oavanserNina Wit
Den førsUniversiteFoto: Gei
1 Juni Skj
LEDNING
og det åpnerer. Først jtoszek, Aften
ste store grupetsgaten i Or Bølstad/Dag
Bartosz reiBergen varhan derettekroner timeskikkelig sifirmaet, blefirmaet, ogen uke fiksFirmaet ordjobber ca. skaffet jobbhan jobberog han fåfornøyd: ”T
jold Lexau, ” H
e Europa rejordbærpluknposten 31.1
ppen med poOslo og gikgbladet
ste til Berger polsk, og Ber skulle få en. Bartosz vkkerhetsutst
e han imidler de spurte oset det norsdnet også m120 stykker b til syv av dr 7,5 timer dar betalt på
This job is sup
Hva er det med
edder folk frkkere. Nå h12.2011
olske arbeidekk derfra i
n, etter å haBartosz fikk ohvit kontraktvar imidlertidtyr - som hjertid tilbudt jobom han (og fiske firmaet amed bosted fo
i firmaet, hvde polske aragen, 5 dagenorsk konto
per! Happy,
d Norge? En s
2
ra fattigdomhåndverker
re kom til Osamlet flok
a hørt rykter oopplyst at hat. Han skulled ikke helt foelm, maske obb i et norsk fire andre poarbeids- og for Bartosz –vorav 20 er prbeiderne i fer i uken. Ho. Bartosz hhappy, happ
studie av pols
m. Men legge. Snart p
Oslo i 2004. Dkk til Politie
om en jobb fn skulle jobbe betale skaornøyd med og vernesko.
firma. Han blske arbeideoppholdstilla
– et stort møpolske arbeiirmaet. I denan betaler shar nå jobbpy!”1
ke arbeidsinnv
g merke til rofessorer
De samlet sets Utlendings
fra noen i Pobe litt svart i tt, og han skdenne jobbeEtter en må
ble kontaktetere) ville jobbatelse og skøblert hus littdere. Bartosnne jobben fkatt, har noret ett år i
vandrere i Ber
hvordan poog busine
eg i Adeccossavdeling i
olen. Arbeidsbegynnelsenkrev kontraken, fordi hanåneds ansettt på byggeplbe for dem. Ikikkelige arbt utenfor Bersz forteller atfår han 175 rsk identitetsfirmaet og
rgen”, UIB, 20
olakkene ssmenn.
s lokaler i
Storgata.
sgiveren i n, men at kt på 110 ikke fikk telsestid i assen av løpet av eidsklær. rgen. Det t han har kr timen,
snummer, er svært
008.
-
3
Arbeidsinnvandring til Norge er positivt, både for det norske arbeidsmarkedet og for den
enkelte arbeidsinnvandrer, som bedrer sine levekår og muligheter ved å arbeide i Norge
fremfor i sitt hjemland. Målet med denne rapporten er å utfordre forestillingen om at
arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere
til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten
til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling.
De bedrer sin livssituasjon. Det er berikende for dem og for norske arbeidsplasser som
mottar arbeidsinnvandrere. De aller fleste norske arbeidstakere vil også tjene på at
arbeidsinnvandrerne kommer.
EUs felles arbeidsmarked omfatter over 250 millioner arbeidstakere. Innenfor dette markedet
kan borgere fra alle landene i EU/EØS2 og Sveits fritt søke arbeid, med de samme rettigheter
og tilgang til sosiale ytelser som vertslandets egne borgere.3 Denne rapporten tar for seg
arbeidsinnvandringen fra Sentral- og Øst-Europa etter 2004. Rapporten ser ikke på ulovlig
arbeidsinnvandring, svart arbeid eller kriminelle forhold på enkeltarbeidsplasser, fordi dette
ikke er det viktigste trekket ved arbeidsinnvandringen, til tross for at det er svært godt dekket,
både i media og i forskningen på arbeidsinnvandring.
Denne rapporten vil i stedet vise at langt de fleste arbeidsinnvandrerne som har kommet til
Norge siden 2004, stort sett har fått lønn, arbeid og tilgang til velferdsrettigheter som er
bedre enn i de landene de kom fra. Enten de har valgt å bosette seg, eller fordi de har skapt
grunnlag for et bedre liv i hjemlandet etter et korttidsarbeidsopphold i Norge, har deres
situasjon bedret seg. Arbeidsmigrasjonen har gitt mange mennesker fra nye EU-land
utvidede livssjanser, økte inntekter og oppsparing. Dette bidrar til å redusere velstandsgapet
mellom de nye EU-landene og rikere land i Vest-Europa, noe som fremmer sosial og
økonomisk utjevning i Europa. 2 http://www.une.no/sakstyper/Oppholds--og-arbeidstillatelse-for-EOS-borgere/, foreløpig egne regler for borgere fra Bulgaria og Romania, overgangsordningen er foreslått opphevet, jf. Prop. 58 L (2011-2012) og Innst. 230 L (2011-2012) fra Kommunal- og forvaltningenskomitèen.
3 NOU nr. 2, 2012, ”Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU”, kapittel 16 ”Arbeidsliv og arbeidsmarked”. ”Hovedregelen om fri bevegelighet for arbeidstakere er inntatt i EØS-avtalen artikkel 28 og i en lang rekke rettsakter, og knesetter prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling på alle områder. Reglene gir rett til å reise til et annet EU/EØS-land for å søke arbeid i inntil seks måneder, samt rett til opphold, familiegjenforening og lik tilgang til velferdsytelser for dem som finner arbeid. Det kreves ingen oppholdstillatelse, og etter fem års arbeid har man krav på permanent opphold. På visse vilkår kan oppholdstillatelsen også forlenges dersom man har havnet på trygd, attføring, eller i pensjon. Retten til fri bevegelighet av tjenester er nedfelt i EØS-avtalen artikkel 36 og omfatter både tjenesteytere og tjenestemottakere. Utenlandske leverandører av tidsbegrensete tjenester kan fritt medbringe egen arbeidskraft – utstasjonerte/utsendte arbeidstakere – for å utføre oppdrag. Tjenester omfatter her anbud, oppdrag og underentrepriser av ulike slag, samt arbeidsutleie og vikarbyråer. Utstasjonerte arbeidstakere har etter utstasjoneringsdirektivet fra 1996, som er innarbeidet i Arbeidsmiljølovens utstasjoneringsforskrift, krav på at vertslandets regler gjøres gjeldende for en kjerne av lovfestede arbeidsvilkår, men omfattes ikke av vertslandets trygde- og velferdsordninger før etter 12 (24) måneder. Vertslandet kan også kreve overholdelse av minstelønn eller allmenngjort minstelønn. Utenlandske tjenestefirma avkreves ikke arbeidsgiveravgift og selskapsskatt i vertslandet, og arbeidstakerne må ikke betale trygdeavgift før etter 12 (24) måneder og inntektsskatt før etter 6 måneder (12 måneder i bygg).”
-
4
Debatten om ”sosial dumping” tar utgangspunkt i at arbeidsinnvandrere arbeider på vilkår
som er vesentlig dårligere enn tilsvarende norsk arbeidskraft, at dette er skadelig eller
uheldig for arbeidsinnvandreren selv, og at dette senker den nasjonale standarden for lønn
og andre arbeidsvilkår. Likevel er ikke dette det viktigste ved arbeidsinnvandringen. For
eksempel svarer 75 prosent av de spurte polakkene i FAFOs undersøkelse om levekår blant
arbeidsinnvandrere i Oslo i 2010 at de er enig i påstanden: ”Livet mitt har blitt bedre etter at
jeg begynte å jobbe i Norge”4, og tilsvarende i IMDis undersøkelse: ”Å arbeide som en
renholder her gjør at jeg tjener mer penger enn jeg noen gang ville gjort i Polen.”5
I EU-utredningen, NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU, uttaler
flertallet:
Etter dette flertallets vurdering er den økte arbeidsinnvandringen en av de største gevinstene og en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv som følge av EØS-avtalen. Den har gitt nyvunnet frihet og økte livssjanser for titusener av arbeidstakere fra land med langt dårligere arbeids- og levekår enn i Norge, og har bidratt vesentlig til den sterke veksten i verdiskaping og sysselsetting i Norge siden 2004. Dette har særlig kommet regioner og bransjer med knapp tilgang på innenlandsk arbeidskraft til gode, og arbeidsinnvandringen er overveiende positivt mottatt i befolkningen.6
Arbeidsinnvandrerne tar arbeid over hele landet og har bidratt til befolkningsvekst og økt
aktivitet i mange kommuner. Eksempelvis har Fylkestinget i Nordland som målsetting å
skaffe 10 000 nye innvandrere til fylket. ”Vi må løse utfordringene med etterspørsel etter
arbeidskraft med rekruttering fra utlandet”, sa Arve Knutsen (KrF), fylkesråd for næring og
samferdsel i Nordland, til Klassekampen i 2009. I november 2011 sier Knutsen til Dag og Tid
at: ”Næringslivet vårt spør etter arbeidsfolk, og om det var tilgang på fleire fagfolk, kunne vi
hatt større omsetnad … Det er behov som må dekkjast. Hjula ville ikkje gått rundt om vi ikkje
hadde arbeidsinvandrarane.”7
Den viktigste grunnen til å komme til Norge er forventningen om arbeid med høy lønn.
Lønningene i Norge er høyere enn i nær sagt alle andre land. Det betyr at de aller fleste
innvandrere som får jobb, tjener bedre enn de gjorde før de flyttet, og bedre enn de ville gjort
om de ble i hjemlandet eller dro til de fleste andre land. Mange polakker har kommet til
Norge etter 2004. Polens økonomiske utvikling har, etter Murens fall, vært god. Polen er i
4 Jon Horgen Friberg og Line Eldring, ”Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden”, FAFO, 2011, 99.
5 IMDi, ”Vi blir”, 22.
6 NOU nr 2, 2012, Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU, 474. Flertallet her er ni av 12 medlemmer. Min utheving bortsett fra første utheving.
7 ”Dei som vil byggje landet”, Dag og Tid, 25.11.2011.
-
5
dag et rikt land og har hatt OECDs beste reelle BNP-vekst fra finanskrisen og frem til i dag.8
Den siste lønnen arbeidsinnvandrere hadde i Polen før de kom til Norge, var oftest mellom
20 og 36 kroner i timen.9 Minste tarifflønn i Norge er 128 kroner.10 Arbeidsinnvandrere gjør et
vesentlig hopp ved å komme til Norge. I tillegg viser undersøkelser i denne rapporten at
polakkenes lønninger stiger i takt med botid – mye mer enn vanlig lønnsutvikling i
Norge. ”Jumpingen” skjer altså ikke bare gjennom billetten til Norge, den fortsetter også etter
at man har etablert seg her.
Hittil har debatten ofte dreid som om negative sider ved arbeidsinnvandringen. Brochmann-
utvalgets utredning drøfter velferdsordningenes virkning på innvandreres deltagelse i norsk
arbeidsliv, og den dreier seg mest om arbeidskraft med lav kompetanse. Rapporten sier lite
om innvandrere med høy kompetanse. SSB har nylig utgitt sin første grundige analyse av
innvandring og dens virkninger på velferdsstaten over tid. 11 SSBs nye fremskrivninger
analyserer virkningene av innvandring på lang sikt, men ser ikke spesifikt på
arbeidsinnvandringen. Rapporten har fått mest omtale, fordi beregningene viser at enkelte
former for innvandring er negativ for statsfinansene, selv om den av analysene i SSBs
rapport som best illustrerer bildet av virkningene av arbeidsinnvandring, er analysen der man
forutsetter at det kommer 5 000 nye innvandrere fra Øst-Europa hvert år frem til 2100.12 En
slik innvandring gir, ifølge SSB, et positivt bidrag til velferdsstatens bæreevne.13
Sosial dumping som skyldes kriminelle forhold, utdefineres fra denne analysen.
Arbeidsinnvandrere som ikke registrerer seg i Norge, fremkommer ikke i våre analyser av
hvordan arbeidsinnvandrere gjør det. Hvor mange arbeidsinnvandrere som befinner seg
utenfor de offisielle statistikkene, er vanskelig å fastslå, men grove anslag fra SSB antyder at
det var mellom 10 500 og 32 000 innvandrere som ikke hadde lovlig opphold i 2006. I FAFOs
undersøkelse av polakkers levekår i Oslo, Polonia 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant
polakker i hovedstaden, oppga respondenter14 som var ansatt i små bedrifter, at de oftere tok
8 http://www.oecd.org/country/0,3731,en_33873108_33873739_1_1_1_1_1,00.html
9 Henholdsvis minstelønnsnivå og gjennomsnittslønnsnivå i 2012 i Polen. http://www.fedee.com/pay-job-evaluation/minimum-wage-rates/
10 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”.
11 Arbeidet er en utvidelse og fordypning av oppdraget SSB fikk i forbindelse med Brochmannutvalgets arbeid. Innvandringen er delt inn i tre hovedgrupper, Vesten, Øst-Europa og Øvrige land. Gruppen fra Øst-Europa inkluderer også familiegjenforening og studenter, men består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere.
12 I samtale med Erling Holmøy under hans presentasjon av rapporten for Civita 13.6.2012.
13 Erling Holmøy og Birger Strøm, ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, SSB rapport 15, 2012.
14 Respondentene var både registrerte og ikke-registrerte grupper av polakker i Oslo i 2010 og omfattet også polakker som arbeidet svart.
-
6
arbeid i det private husholdsmarkedet, og at det i dette markedet var mye svart arbeid
(omtrent halvparten). Blant dem som ikke tok arbeid i privatmarkedet, var andelen i svart
arbeid langt lavere, anslagsvis 10 prosent.15 NHO Service har beregnet at 6,5 prosent av alle
husstander i Norge kjøper renhold svart. Det svarte renholdet sysselsetter mellom 4 000 og
8 000 årsverk. I Norge omsettes det anslagsvis for mellom 1,5 og 2 milliarder kroner i det
svarte markedet for husholdstjenester.16
I denne rapporten viser vi at utviklingen for arbeidsinnvandrerne går i riktig retning. Flere enn
før begynner rett i det vanlige arbeidslivet, og flere velger å registrere seg og betale skatt.
Det er dessuten en klar sammenheng mellom hvor lenge man har vært i Norge og
sannsynligheten for at man arbeidet i det legale norske arbeidsmarkedet. En masteroppgave
om polske arbeidsinnvandrere til Bergen konkluderer også positivt:
Det er gruppen ’Den utnyttede polakk’ som politisk og samfunnsteoretisk anses for å være mest interessant. Det er videre hovedsakelig disse polakkene debattene rundt sosial dumping, allmenngjøringsvedtak og tjenestedirektiv dreier seg om. Jeg hadde ventet å finne langt flere informanter tilhørende denne gruppen. Jeg fant i stedet at mine informanter var overraskende ressurssterke, tatt i betraktning det inntrykk en får gjennom media.17
Som denne rapporten vil vise, er det misvisende å oppfatte arbeidsinnvandring som utnytting
av arbeidskraft. Det betyr ikke at problemer med svart arbeid ikke skal tas alvorlig, men at
det ikke skal overskygge det generelle bildet – som er at arbeidsinnvandringen fungerer
svært godt for veldig mange.
15 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”, 42.
16 http://citymaid.no/no/nytt/hvorfor-kjope-hvitt
17 Lexau, ”Hva er det med Norge?”, 66.
-
7
1.1 Hva er sosial jumping?
Vi har foran introdusert begrepet sosial jumping. Med sosial jumping mener vi at en person
får det bedre, sosialt og økonomisk, ved å flytte på seg fra ett land til et annet. Det er også
sosial jumping når arbeidsmigranten bedrer sine og sin families levekår i det landet han eller
hun migrerer til. Arbeidsmigranten jumper når han eller hun går fra svart til hvitt arbeid, får
fast arbeid, får familien til Norge og får leid egen bolig og senere kanskje kjøpt bolig. Ikke
minst er det jumping at arbeidstakeren gjør det bedre karriere- og lønnsmessig etter ankomst.
Sosial jumping tar utgangspunkt i arbeidsmigranten. Hvordan lønnen er i forhold til norsk
gjennomsnittslønn er i dette perspektivet mindre viktig. Analysene av den sosiale jumpingen
viser imidlertid at arbeidsmigrantene har en god lønnsutvikling, og at mange nærmer seg
norsk gjennomsnittslønn etter noen få år i Norge.
Dessuten får mange etter hvert fast jobb, og flere får en positiv karriereutvikling, særlig når
de lærer seg norsk. Arbeidsforholdene blir bedre. Mange arbeidsplasser mottar mange
arbeidsinnvandrere og klarer fint å integrere dem. De migrantene som tar med familien sin
får tilgang til barnehage og skole for barna på lik linje med nordmenn. At arbeidsmigrantene i
større omfang vurderer å bli boende i Norge, er også en tydelig indikasjon på sosial jumping,
da det viser at de trives og vurderer livet i Norge som bedre enn alternativene.
1.2. Hva er sosial dumping?
Opprinnelig handlet dumping i økonomisk sammenheng om at et land eller en bedrift hadde
overprodusert en vare og eksporterte varen til en billig pris (under produksjonskostnadene),
med den konsekvens at importlandets bedrifter fikk problemer med å selge sine varer til
ordinær pris. Slik forstås varedumping fremdeles. Begrepet sosial dumping har røtter helt
tilbake til diskusjoner i Fellesforbundet i 1920-årene, men ble da mer brukt som betegnelse
på eksport av varer fra land med lavere standarder for arbeidsvilkår til land med høyere
kostnadsnivåer.
Sosial dumping handler i dag mer om konkurranse som følge av tjeneste- og
arbeidskraftmobilitet. 18 Ifølge EU-kommisjonens Grønnbok om sosialpolitikk fra 1993 er
“social dumping” knyttet til “the gaining of unfair competitive advantage within the Community
through unacceptably low social standards”.19 I Norge ble begrepet brukt i et forslag fra
18 Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos, Evaluering av tiltak mot sosial dumping, FAFO, 2011, 9.
19 Referert i NOU nr 2, 2012, Utenfor og innenfor.
-
8
Brundtlands tredje regjering, som i 1992 skulle "hindre at EØS-avtalen fører til at
utenlandske arbeidere kommer til Norge på lønns- og arbeidsvilkår langt under gjeldende
norm for norske arbeidstakere - såkalt sosial dumping."
Sosial dumping ble altså først forstått som at innvandreren jobbet til en lønn langt under det
som var vanlig i Norge. Siden har grensen for hva som betegnes som sosial dumping endret
seg. I utlendingsforskriftens § 2 står det nå: "Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere
enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende
sted og yrke." En slik tolkning legger til grunn at sosial dumping kan være enhver lønn som
såvidt ligger under tariffestet lønn. Det som omtales som sosial dumping i Norge, vil derfor i
Øst-Europa kunne anses som deres innbyggeres legitime rett til å bruke sin frihet til å søke
seg et bedre betalt arbeid eller oppdrag enn de kan få hjemme.20
Selv om sosial dumping ikke er noe entydig begrep, og partene i arbeidslivet er uenige om
både begrepsbruk og substans, er uttrykket fast innarbeidet, også i offentlige dokumenter,
noe eksemplene nedenfor viser. Etter Stoltenberg II-regjeringens mening er det sosial
dumping av utenlandske arbeidstakere både ved brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler,
herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når lønn og andre ytelser er
uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er
tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.21 Regjeringen mener videre at sosial
dumping er uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en
urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket
rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og
kunder til useriøse aktører.
St.meld. nr. 18 (2007—2008), Arbeidsinnvandring, skriver om sosial dumping
som: ”utenlandske arbeidstakere [som] har fått uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, ikke
minst i byggebransjen…Arbeidslivspolitikken bygger på en grunnforutsetning om at
innvandrerne skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som befolkningen ellers. Dette
vilkåret er viktig for å unngå at arbeidsinnvandringen bidrar til å undergrave standarder og
avtaler i norsk arbeidsliv.”22 Problemet er først og fremst knyttet til utsendte arbeidstakere
(med utsendt arbeidstaker menes en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et
annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til), som faller inn under tjenesteyting
20 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor.
21 St.meld. nr. 18 (2007—2008), Arbeidsinnvandring, 103.
22 St.meld. nr. 18 (2007—2088), 190.
-
9
i statistikkene.23 Meldingen peker også på utfordringene med sosial dumping i et økende
marked for vikarbyråer som formidler utenlandsk arbeidskraft. I formålet til bestemmelsene i
utlendingsloven står det i § 27 femte ledd:
Formålet med alle tiltakene nevnt ovenfor er å hindre ”sosial dumping” og å beskytte arbeidsmarkedet. Lønnsnivået i mange av landene som Norge rekrutterer arbeidskraft fra, er betydelig lavere enn i Norge. Rekruttering fra disse landene innebærer dermed en fare for ”sosial dumping” fordi de utenlandske arbeidstagerne som kommer til Norge, kan være villig til å utføre arbeid på dårligere arbeidsvilkår enn det som er vanlig for norske arbeidstagere. Reglene om at utenlandske arbeidstagere skal ha samme lønn som norske arbeidstagere, er et grunnprinsipp i norsk innvandringspolitikk.24
Et tilleggsargument som ofte brukes, er at sosial dumping er uheldig for andre arbeidstakere
og andre virksomheter i Norge, fordi det kan skape en uheldig konkurransesituasjon.
Urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og
bransjer bemerkes også som uheldig. Frykten for konkurranse begrunnes med at
arbeidsinnvandringen fra Sentral- og Øst-Europa kan medføre utkonkurrering av norske
arbeidstakere og virksomheter gjennom dumping av pris og lønninger, samt svekkelse av
norske arbeidsforhold.
Arbeidsgiversiden har hevdet at sosial dumping ikke kan knyttes til tarifflønn, og enkelte har
ment at begrepet må sees i forhold til vilkårene i hjemlandet og et sosialt eksistensminimum i
Norge.
Denne rapporten vil vise at all oppmerksomheten rundt sosial dumping, som omfatter et fåtall
av arbeidsinnvandrerne, overskygger hvor vellykket arbeidsmigrasjonen har vært for Norge
og for langt de fleste av de arbeidsmigrantene som har valgt å komme hit for å jobbe.
1.2. Beskrivelse av undersøkelsene i rapporten
Frischsenteret og FAFO er engasjert i et fireårig prosjekt fra 2010 til 2013,
Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring. I prosjektbeskrivelsen på Frischsenterets
hjemmeside står det om prosjektet: ”Prosjektet er en 4-årig forskningsavtale der
Arbeidsdepartementet gir Frischsenteret og Fafo støtte til forskning om arbeidsinnvandring i
Norge. Siktemålet med avtalen er å utvikle økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker (i)
tilgangen av arbeidsmigranter i Norge (ii) hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og (iii)
hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av
23 www.arbeidstilsynet.no
24http://www.udiregelverk.no/sitecore/content/Home/Rettskilder/UDI%20rundskriv/RS%202010194%20Rundskriv%20om%20forvaltningstiltak%20mot%20arbeidsgiver%20som%20ulovlig%20utnytter%20utenlandske.aspx#_Toc275341733
-
10
arbeidsmigrasjon. Forskningsspørsmålene vil bli analysert med utgangspunkt i ulike
fagretninger og datakilder. Mens både sosiologer, økonomer og jurister er prosjektdeltakere,
vil de empiriske studiene bygge på omfattende informasjon fra sammenkoblete registre,
spørreundersøkelser og kvalitative data.”25 På lengre sikt vil dette bety at vi vil få bedre
informasjon om hvordan arbeidsmigrasjon påvirker det norske arbeidsmarkedet og hvordan
arbeidsmigranter gjør det. Her vil både datagrunnlag og selve tidsmomentet være viktig, fordi,
som det påpekes i EU-utredningen Utenfor og innenfor er: ”arbeidsinnvandringen til Norge
etter 2004 et så nytt fenomen – og har skjedd i en så vidt unik vekstperiode – at det foreløpig
ikke er grunnlag for å trekke generelle forskningsbaserte konklusjoner om lønns- og
sysselsettingsvirkningene. De langsiktige virkningene vil først kunne vurderes når man har
data som omfatter et lengre konjunkturforløp og bedre kunnskap om migrantenes
returtilbøyelighet og tilpasning i arbeidsmarkedet.”26
I påvente av resultatene fra dette arbeidet vil SSBs tall være de mest pålitelige og således de
som vil bli brukt i analysene av lønnsutvikling og inntektstutvikling. Dessuten vil analysen fra
et av Norges største bemanningsbyråer med lang erfaring fra polsk arbeidsinnvandring gi en
indikator på hvordan det går med arbeidsmigranter som kommer inn på det norske
arbeidsmarkedet gjennom arbeid i et vikarbyrå.
Det er foreløpig få kvalitative analyser av hvordan arbeidsinnvandrere fra Sentral- og Øst-
Europa gjør det i Norge. Denne rapporten har brukt informasjon fra de store kvalitative
undersøkelsene som er gjort i regi av FAFO, Polonia 2006 og Polonia 2010, samt IMDis
store undersøkelse ”Vi blir”. Kvalitativ informasjon om hvordan arbeidsmigranter gjør det i
Norge vil høyst sannsynlig bli bedre på sikt og vil fremover være et viktig forskningsområde.
Denne rapporten har med erfaringer fra norske selskaper som i stor grad har ansatt eller
formidlet arbeidsinnvandrere. 27 I tillegg har Møreforskning studert arbeidsinnvandringen
lokalt på Vestlandet, og relevante resultater fra den forskningen er tatt med.
I rapporten ser vi på de arbeidsmigrantene som har registrert seg i offentlige registre.
Analysene av lønnsutviklingen for innvandrere tar utgangspunkt i tall fra SSB, det vil si at
innvandreren har valgt å registrere seg i SSBs registre.28 Det kan være lønnstakere som ikke
25 http://www.frisch.uio.no/prosjekter/p1392.html
26 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor.
27 Blant annet Adecco, Citymaid, Boots og Kanvas.
28 Datakilder fra SSB. Omfang: Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret, innvandrere, 18-55 år i ankomståret. Datakilder: Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre), Ligningsregisteret (skatter), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte,
-
11
er registrert bosatt, eller sysselsatte som er registrert bosatt. I utgangspunktet vil alle som
kommer til Norge for å arbeide, komme inn i en av disse kategoriene. Pendlere og
arbeidsinnvandrere på korttidsopphold vil tilhøre første kategori, mens de som kommer i
bosattkategorien, har en forventning om opphold ut over seks måneder. Arbeidsinnvandrere
som velger å arbeide svart eller ikke arbeider, vil ikke være registrert i noen av disse
registrene.29
De vanlige datakildene for arbeidsinnvandringsstatistikker er system for persondata (SFP),
som inneholder arbeidsmarkedsinformasjon, lønns- og trygdinformasjon og informasjon om
utdannelse. Systemet henter informasjon fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk,
Det sentrale folkeregisteret og NAV.30
Nettoinnvandring er differansen mellom innvandring og utvandring i en periode. Dette gir det
beste uttrykket for vandringens omfang, siden mye av innvandringen er midlertidig.
SSB legger til grunn at korttidsmigrasjon/-innvandring er arbeidsinnvandrere på opphold som
er kortere enn seks måneder.31 De inngår i gruppen ikke-registrerte bosatte i SSBs statistikk,
men omfatter kun lønnsmottakere og ikke selvstendig næringsdrivende. Mange ulike
arbeidstakere inngår i gruppen sysselsatte på korttidsopphold, blant annet svensker som
pendler over grensen, sjøfolk som arbeider i norsk utenriksfart og asylsøkere i arbeid uten
oppholdstillatelse. I denne rapporten er imidlertid den siste store gruppen i denne statistikken
mest interessant, nemlig individuelle arbeidstakere og tjenesteytere som arbeider kort tid i
Norge. Denne siste gruppen kan i en del oversikter deles opp etter hvor arbeidsmigranten
kommer fra.
Sysselsatte som er registert bosatt, omfatter både selvstendig næringsdrivende og
lønnsmottakere som er registrert i Norge, ifølge Det sentrale folkeregisteret.
Andre hovedkilder som er brukt, vil ha ulike utvalg i sine statistikker og analyser. IMDi bruker
SSBs tall, og felles for respondentene i den kvalitative delen av IMDis undersøkelse fra 2007,
er at de har lovlig opphold i Norge, mens den kvantiative delen av spørreundersøkelsen ble
sykepenger med videre), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning), Statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger og KOSTRA (økonomisk sosialhjelp). http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2011-03-11-01.html viser hvilke inntekter og stønader som er inkludert i statistikkene). Om innvandreren arbeider svart, blir vedkommende ikke registrert.
29 Familiegjenforenente og personer under utdannelse i Norge vil være registrert.
30 NAVs registre er Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) og registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utanlandssaker (SFU).
31 Personer på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet og som dermed ikke er registert som bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (i statistikkene omtalt som ikke-bosatt eller ikke-registert bosatt).
-
12
gjennomført med personer som var registrert i Det sentrale folkeregistret.32 Et godt argument
for å se på de arbeidsmigrantene som er registrert, er at de sannsynligvis har lengre
perspektiv på sitt opphold i Norge, og at det dermed er mer interessant å se hvordan de gjør
det på det norske arbeidsmarkedet og i det norske samfunnet. Poloniaundersøkelsene fra
2006 og 2010, i regi av FAFO, har plukket ut informanter blant både registrerte og
uregistrerte polske migranter i Oslo med en såkalt responsdriven samling (RDS) eller et
snøballprinsipp.33 En spørreundersøkelse i et stort norsk vikarbyrå har tatt utgangspunkt i
alle arbeidstakere fra Polen som har arbeidet eller arbeider i vikarbyrået fra 2004 og frem til i
dag.34
Kritikken mot et folkeregistrert utvalg er at man ikke fanger opp nylig ankomne
arbeidsmigranter eller migranter som ikke registerer seg i offentlige registre. Noen vil være
registrert i folkeregisteret, andre kun i sysselsettingsregistre som arbeidstakere på
korttidsopphold, og noen vil jobbe svart uten å være registrert. Det er også ifølge SSB
usikkerhet knyttet til blant annet utvandring og hyppighet og repetisjon av korttidsinnvandring
der tallmaterialet i statistikkene foreløpig har mangler.35 Selv om det altså er mangler i
datakildene vi har i dag, vil de likevel kunne gi et overblikk over hvordan det går med
arbeidsinnvandringen i Norge.
32 IMDi, ”Vi blir”, rapport 2007.
33 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”. Deltakerne i undersøkelsen kommer fra Polen, er bosatt i Oslo, men har ikke nødvendigvis d-nummer eller er registrert i Folkeregisteret. Se ”Om metoden”, side 10—12, 501 polakker er intervjuet etter en respondentdrevet utvalgstrekking (Respondent Driven Sampling – RDS).
34 Vikarbyrået Adeccos database, antall svar i utvalget er 550. Utvalget har mottatt lønn innenfor divisjonen Bygg / Industri i Adecco fra 2004-2012. Adecco er i dag den klart største aktøren på markedet når det gjelder utleie av arbeidskraft til norsk bygg og industri (ca 2200 medarbeidere ansatt i bygg/industri). Adecco er Norges tredje største private arbeidsgiver målt i antall ansatte etter Veidekke og Skanska. Mange av Adeccos ansatte i denne divisjonen er arbeidsinnvandrere.
35 I samtale med Erling Holmøy under hans presentasjon av ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, SSB rapport 15, 2012 for Civita 13.6.2012.
-
2. OVE
2.1. Hvo
Det gen
Arbeids
det eur
Norge
arbeids
Ungarn
viktigste
lønnsniv
Arbeidslandbak
Kilde: Braprosjekt i
I 2010 v
Polen e
I overka
Til sam
tiåret. N
ERSIKT OV
or mange k
nerelle bild
sinnvandring
ropeiske lan
var også
markedene
, Tsjekkia, S
e grunnen t
vå.
sinnvandringkgrunn (inklu
atsberg og Raregi av FAFO
var det 73 9
eller Baltikum
ant av 44 00
men har ru
Nesten 100
VER HVEM
kommer, hv
det
gen til Norg
ndet som h
blant de v
e for migra
Slovakia og
til Norges a
g: Samlet udert utstas
aaum, ”KunnskO og Frischsen
900 menne
m.
00 personer
undt 200 00
000 av dem
M SOM MIG
vor komme
ge fra nye E
har syssels
vest-europe
nter fra ny
g Slovenia i
ttraktivitet e
antall ssjonerte og
kapsutvikling nteret, publiser
esker som in
r kom fra ny
00 arbeidst
m er fra de
13
GRERER,
er de fra, h
EU-land har
satt flest ar
eiske lande
ye EU-land
2004, og d
er sterk ette
sysselsatte ikke-bosatte
om arbeidsinnrt i NOU nr. 2,
nnvandret t
ye EU-land
akere fra E
nye EU-lan
HVORDA
hvor jobber
r siden 2004
rbeidsinnva
ene som v
d, dvs. Pol
deretter Rom
erspørsel et
arbeidsinne)
nvandring”, Fr, 2012.
til Norge, hv
i 2010, hvo
EØS-områd
ndene, som
AN, HVOR
r de?
4 vært stor
ndrere i fo
ar raskest
len, Latvia,
mania og B
tter arbeids
nvandrere
rischsenteret,
vorav hele
orav over ¾
et kommet
m tilsvarer o
OG HVOR
r, og Norge
orhold til fo
ute med
, Litauen,
Bulgaria i 20
skraft og hø
2004—200
upublisert ma
38 prosent
¾ kom for å
til Norge d
om lag 4 pro
RFOR
er i dag
lketallet.
å åpne
Estland,
007. Den
øyt norsk
08 etter
ateriale fra
kom fra
arbeide.
det siste
osent av
-
arbeidss
bosatt, o
Utvikling
Kilde: J. Trends, COECD, pu
Ifølge re
økte an
bakgrun
registre
2004 og
til borge
Neste o
2004. F
knyttet
gjennom
innvand
36 NOU n
37 Semina
38 Eldring
styrken.36 1
og 45 prose
g i samlet a
H. Friberg, K.Conditions anublisert i NOU
egisteranaly
ntall syssel
nn fra nye
rte syssels
g 2009 ble
ere fra de ak
oversikt vise
Først sees u
til familie.
m hele per
dringen fra n
r. 2,2012, ”Ute
ar om bolig og
g m.fl., Evaluer
.1.2012 va
ent av dem
ntall syssel
R. Tronstad nd ChallengesU nr. 2, 2012. N
yser fra Fri
satte fra 2
EU-land.
ettingsveks
det innvilge
ktuelle land
er innvandri
utslaget på
Utdannels
rioden. Arb
nye EU-land
enfor og innen
g innvandring (
ring av tiltak m
r det 125 0
bor rundt O
satte i Norg
og J. E. Dølvs, paper presNye EU-land e
schsentere
003 til 200
Arbeidstake
sten de førs
et 150 283
ene.38
ngsgrunner
innvandring
se, flukt el
beidsinnvan
d totalt etter
nfor”, 450.
(FAFO og NB
mot sosial dum
14
000 innvan
Oslofjorden.
ge 2001—20
vik, Central anentert på koner markert i or
ets upublise
08 med 27
ere fra EU
ste fem åre
førstegang
r for nye EU
g knyttet til a
ler andre
ndring er d
r 2004.
IR), 31.5.2012
mping, 7.
drere fra n37
10 etter land
nd Eastern Eunferanse i Bruransje og med
erte arbeide
71 000 pers
U/EØS stod
ene etter E
s arbeidstil
U-land. Den
arbeid, og d
innvandring
den klart v
2, SSB.
nye EU-land
dbakgrunn
uropean Labouussel arrange pil.
er (referert
soner, hvo
for over
EU-utvidelse
latelser og
merkbare e
deretter øke
gsgrunner
iktigste års
d i Norge r
ur Migration toert av Kommis
i EU-utred
rav 75 000
halvparten
en. I årene
136 621 fo
endringen s
er også innv
holder seg
saken til ve
registrert
o Norway: sjonen og
ningen),
0 hadde
av den
mellom
ornyelser
skjedde i
vandring
g stabile
eksten i
-
Kilde SSBSlovakia,
Ser m
arbeids
påvirket
samme
særlig e
Kilde: SS
020004000600080001000012000140001600018000
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
B, BefolkningsBulgaria og R
man på in
innvandring
t den pols
økende tre
etter 2009.
B. Antall pers
2000
Innvand
sstatistikk, GrRomania (graf
nnvandringe
gen etter 20
ke innvand
end som i
oner innvandr
2002 2
dringsgrunn
uppen består en er illustrativ
en etter
004, og Po
dringen, me
årene før.
ret i perioden
004 2006
n for innvan2000—
Innvand
15
av Polen, Litv).
land fra
olen er det
ens innvan
Litauen se
1994-2010 fra
6 2008
ndrere fra ny—2010. Anta
dring 1994-2
auen, Estland
1994, gj
klart størst
dringen fra
eiler opp so
a utvalgte land
2009
ye EU-land iall.
2010
d, Tsjekkia, Un
jenspeiler
te landet. F
a de andre
om et viktig
d.
2010
Øst-Europa
ngarn, Latvia,
den økn
Finanskrisen
e landene
g land ette
a fra
UtdanninArbeidFamilieFluktAndre
Polen
Estlan
Litaue
Latvia
Slovenia,
ingen i
n i 2009
fortsatte
r Polen,
ng
n
nd
en
a
-
Arbeids
nærmer
Kilde: SS
Korttids
Arbeids
registre
Tilknytn
Av de o
to år et
2005, o
2005 ha
prosent
2009 ig
arbeids
korttidso
langt til
landene
39 For næNorge”, S
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
sinnvandring
r seg samm
B.
dsinnvandri
sinnvandring
rt som bos
ningen til No
omtrent 64
tter. Videre
og de som k
adde i 2007
t i 2009, me
gjen vil stige
innvandrern
opphold og
lbake i tid,
e som hadd
ærmere informSSB. Foreløpig
Polen
gsoversikte
me nettoinnv
ing og boti
gen til Nor
att, og syss
orge blir ste
000 korttids
viser grafe
kom i 2007.
7 skiftet sta
en dette fa
e.39 Frischs
ne reiser et
g hvilke and
viser ekse
de svakest
asjon om kortg er analysene
n L
n for 2011
vandring so
id
rge kan de
selsatte ko
rkere når m
sinnvandrer
en under at
Nesten 26
tus til bosa
llet gjenspe
senteret arb
tter arbeids
dre land en
empelvis a
nasjonale a
ttidsinnvandrine kun til 2009.
Litauen
Nettoinn
16
viser sam
m Polen og
eles i to gr
rttidsinnvan
man går fra k
rne i Norge
t det er for
prosent av
att. For de s
eiler finansk
beider for ti
sopphold i N
nn Norge so
arbeidsinnva
arbeidsmar
ngens utvikling.
Latvia
vandring i
me bilde. P
g ligger lang
rupper: Sys
ndrere som
korttidsinnv
i 2007, ha
skjeller i st
v nye korttid
som ankom
krisen. Det
den med å
Norge, om d
om er aktu
andring til
keder, ikke
g, se Christoff
Rom
2011
Polen er stø
gt over neste
sselsatte in
ikke er reg
vandret til bo
dde 38 pro
atus mellom
dsinnvandre
i 2007, var
er sannsyn
å kartlegge
de samme
elle migras
USA for 1
mottok ret
fer Berge, ” B
mania
ørst, mens
e land på lis
nnvandrere
gistrert som
osatt.
osent samm
m de som
ere fra Øst-
r tallet sunk
nlig at talle
og analyse
reiser ut og
sjonsland. G
00 år side
turmigrasjon
Blir korttidsinnv
Estland
Litauen
sten.
som er
m bosatt.
me status
ankom i
Europa i
ket til 20
ene etter
ere hvor
g inn på
Går man
en at de
n, slik at
vandrene i
-
arbeids
arbeids
si noe s
korttidso
som ha
arbeids
landene
Norge o
Kilde: SSlønnstake
Genere
Norge p
det en u
land ikk
0
10
20
30
40
50
60
innvandrere
migranten e
sikkert om
opphold og
ar fungert s
innvandring
e er liten, m
og Polen.
SB. Christoffeere som ankom
lt viser ana
permanent
utfordring at
ke har vært
Status
Nye lø
en dro og b
etter arbeid
utviklingen
permanent
siden 1950-
g fremover.
men de er ik
r Berge, ”Blirm i hhv. 2005
alysen av
(disse tallen
t det statisti
analysert i d
i 2007
ønnstakere
bosatte seg
sopphold i
i Norge, m
t bosetting h
-tallet, noe
De kulture
kke så mye
r korttidsinnvaog 2007 og de
korttidsinnv
ne inkludere
ske materia
detalj og at
St
ikke registr
17
g. Land me
større grad
men det er m
har utviklet
som forhå
elle forskjell
større mell
andrerne i Noeres status to
vandringen
er også arb
alet for kortt
historikk og
tatus i 2009
rert bosatt i
ed sterkere
d returnerte
mulig å se
seg i det no
åpentlig vil
ene mellom
om for ekse
orge?”, i Økon år etter for EU
til Norge a
beidsinnvan
tidsinnvand
g tallmateria
2005 og i 20
arbeidsma
. Foreløpig
på hvordan
ordiske felle
bli fulgt op
m Norge og
empel Norg
nomiske analyU-land i Øst-E
at rundt ha
ndring fra No
ring og utva
ale har man
007 i prosen
Lønnstaker
Registrert bo
Ikke bosatt i
rkeder opp
er det ikke
n arbeidsmi
es arbeidsm
pp i forsknin
de andre n
ge og Baltik
lyser, nr. 2, 2Europa.
alvparten ik
orden). Ge
andring fra
nglet.
nt
ikke bosatt
osatt
ikke sysselsa
plevde at
e mulig å
igrasjon,
markedet
ngen på
nordiske
kum eller
2011. Nye
kke blir i
nerelt er
nye EU-
att
-
18
SSB har følgende oversikt over utviklingen i antall sysselsatte fra 2005 til 2009:
Kilde: SSB. Prosent, sysselsatte i alderen 15—74 år, etter bosettingsstatus og landbakgrunn. 4. kvartal 2005—2009.
Lønnstakere som ikke er registrert bosatt, er en sammensatt gruppe. Det er vanskelig å bryte
ned den statistikken som finnes i gode grupperinger, men SSBs analyser viser at rundt 36
prosent av lønnstakerne fra EU-land i Øst-Europa ikke var registert bosatt i 2007 og 2008, og
at prosentandelen falt til rundt 32 prosent i 2009.40 Av de lønnstakerne som ikke var registert
bosatt i 2008, hadde 13 prosent skiftet status til bosatt i 2009, mens rundt 20 prosent var
bosatt etter to år (statusskifte fra 2007 til 2009).
60 prosent av alle innvandrere har bodd i Norge i mindre enn 10 år. Blant
arbeidsinnvandrerne er botiden enda kortere – 85 prosent av polakkene har vært her mindre
enn fire år.
Tall fra SSB pr. 1.1.2012 viser at 70 000 polakker er bosatt i Norge, ca. 20 000 er ikke-bosatt,
og i tillegg kommer alle som ikke registert (ukjent antall).41 En undersøkelse blant vikarer i
2012 viser at 86 prosent av arbeidsinnvandrerne i undersøkelsen hadde familie, og at 42
prosent av alle enten hadde familie i Norge allerede eller at familien planla å flytte til Norge.42
40 Christoffer Berge, ”Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. Kvartal 2009: Tilpasning til arbeidsmarkedet og noen offentlige velferdsordninger”, rapport nr. 19, 2011, SSB, 27.
41 Jon Horgen Friberg, ”Presentasjon på FAFO-Østforum”, 15.5.2012, Bosettere akkumuleres i populasjonen, de som returnerer gjør det ikke.
42 Spørreundersøkelse blant Adeccos nåværende og tidligere ansatte.
0
5
10
15
20
25
30
35
40
2005 2006 2007 2008 2009
EU-land i Øst-Europa
Sysselsatt og bosatt
Lønnstakere ikkeregistrert bosatt
-
Bransje
Arbeids
bildet e
arbeide
underby
Frischse
bransje
Vikarby
vikarbyr
Arbeids
Kilde: Brafordelt på
SSBs o
tallene i
arbeidst
etilhørighe
sinnvandrere
r uriktig og
r svært s
ygger dette
enterets an
r. Det som
råansatte a
råer i bygg o
sinnvandrere
atsberg og Raå næringer, me
oversikt fra
inkluderer a
takere som
et
e er ikke e
unyansert.
spredt (se
bildet.
nalyser vise
m utmerker
arbeider i ul
og anlegg.
es andel av
aaum, Frischseen mange her
2009 viser
alle innvand
ikke er reg
ensbetyden
Mange arb
IMDI). B
er en god s
r seg, er v
ike bransjer
sysselsettin
enteret 2011, arbeider inne
samme te
drere. I tilleg
istrert bosa
19
de med po
beider i ind
Både Frisc
spredning p
veksten i k
r, men veks
ngen i ulike
publisert i NOenfor bygg og
endens som
gg ser man
att.
olakker i by
dustri- og hå
hsenterets,
på ulike næ
kategorien
sten her sky
næringer 2
OU nr. 2, 2012anlegg.
m Frischsen
at utleie av
yggebransje
åndverksse
IMDis og
æringer og
vikarbyrå
yldes hoved
003—2008 (
. Vikarbyrå i d
terets analy
v arbeidskra
en. Det ste
ektoren, me
g SSBs a
en økning
fra 2003 t
dsakelig økt
(i prosent)
denne oversikt
yse, selv o
aft består av
ereotype
n resten
analyser
for alle
til 2008.
t bruk av
ten er ikke
om disse
v mange
-
Kilde: SSarbeidsin
IMDis a
men sp
Kilde: IMD
Kvinner
overrep
prosent
B
Overna
SB. Sysselsattenvandrere ikk
analyse fra
redningen p
Di. Bransjetilh
r arbeider o
presentert i
t av arbeids
Indu
Bygg og anle
Varehan
atting/Server
Utleie av arb
Helse og sos
7,
4,1
4
3,32,3
e etter bosettike kun fra nye
2009 viser
på andre br
ørighet det sis
oftere i and
industri og
sinnvandre
0 5
stri
egg
del
ring
b kr
sial
Sysselsatte
7,3
4
10,6
ngsstatus og EU-land.
også at in
ransjer er st
ste året (2007
dre bransje
g håndverk
rne som er
5 10
e i utvalgte
3,2
Bransjetilh
20
næring i 4. kv
dustri/bygg
tor.
), prosent, N=
er enn i ind
. I samme
r spurt me
15 20
næringer i 2
58
hørighet i pr
vartal 2009. Sy
sysselsette
=916. Arbeidsi
dustri og h
undersøke
ner at ege
25
2009 i prose
LbSrA
rosent
ysselsatte innv
er mange a
nnvandrere fra
håndverk, o
else finner
n utdannels
ent
Lønnstakere bosattSysselsatte iregistrert bosAlle sysselsa
Indus
Tjene
Helse
Hotel
Samf
Unde
Jordb
Anne
Vareh
vandrere inklu
arbeidsinnv
ra nye EU-land
og polske m
IMDi at ne
se og kom
ikke registre
innvandreresattatte
stri/håndverk
ester (renhol
e/sos
ll/rest
ferdsel
erv./forskn
bruk
et
handel
uderer alle
andrere,
d.
menn er
esten 70
mpetanse
ert
k
d)
-
21
samsvarer med den jobben de har, men snudd på hodet viser det også at 30 prosent har
kompetanse som ikke benyttes, og det gjelder særlig kvinnene som arbeidsinnvandrer.
Sysselsettingsgrad og sysselsettingsmønster
Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land.43 Polakker
har høy sysselsetting, 70,6 prosent, mot 69,1 prosent for hele befolkningen i 2010. Svensker
har høyest sysselsetting, mens litauere følger på andre plass. Både svensker, litauere og
polakker er alle over sysselsettingsgraden for den norske befolkningen.44 Mennesker som
kommer for å arbeide er som regel ferdig med sin utdannelse i landet de kommer fra, og de
er unge, hvilket bidrar til å forklare den høye sysselsettingen.45
I 2010 er 8,3 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge midlertidig ansatt, en nedgang fra
12,7 prosent i 1996. Til sammenligning er i snitt 12,4 prosent midlertidig ansatt i OECD som
helhet.46 I privat sektor, der mange arbeidsinnvandrere er sysselsatt, er det høyest bruk av
midlertidige ansettelser i hotell og restaurant (12,2 prosent) og i tjenesteyting (8,2), men
privat sektor har kun 6,7 prosent midlertidige ansatte totalt (tredje lavest i OECD), mot 10,9
prosent i offentlig sektor (likt snittet i OECD). Mange arbeidsinnvandrere jobber i
vikarbransjen, som utgjør rundt en tredjedel av alle midlertidig ansatte. Likevel har ikke
bruken av vikarer totalt sett økt særlig fra forbudet mot bruk av vikarbyråer ble opphevet i
2000 og frem til 2010.47 I SSBs kategori, Utleie av arbeidskraft, viser tall fra 4. kvartal 2010 at
denne gruppen utgjør 1,4 prosent av alle sysselsatte.
I tillegg er det viktig å se på sysselsatte på korttidsopphold. Som ventet befinner mange av
disse seg innen kategorien utleie av arbeidskraft. Antallet steg kraftig fra 2004, da utvidelsen
av EØS kom, men som grafen viser, har antallet sunket etter finanskrisen og toppåret 2008.
Det er også verdt å merke seg at selv med økt mulighet for innleie av arbeidskraft, kombinert
med arbeidsinnvandring, endrer ikke disse tallene mye på forholdet mellom faste og
midlertidig ansatte i det norske arbeidsmarkedet.
43 NOU nr. 14, 2011, Bedre integrering.
44 NOU nr. 14, 2011, Bedre integrering, 240. http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/kap4.pdf, oversikt fra 4. kvartal 2009, sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn og kjønn i prosent av personer i alt 15—74 år. Rangeringen er Sverige, Litauen, Nederland, Tyskland, Storbritannia, og Polen.
45 Snittalderen i analysen som gjøres i del 3 i denne rapporten er 33 år.
46 OECD Employment Outlook 2011, SSB, AKU.
47 SSB, AKU inkludert tall fra 2010.
-
Kilde: SS
Arbeids
viser at
flytter i
arbeids
kommu
hovedg
Innvand
arbeids
SSB h
Oversik
nettoinn
kysten f
også fle
innvand
48 Marianpå arbeid
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
18000
20000
B, alle tall fra
sinnvandrere
t relativt ny
retning av
innvandring
ner gikk fo
runnen. Ti
dringen er s
plasser inne
ar også b
kten viser
nvandringen
fra Stavang
ere kommu
dring).
ne Røed, Ber
dslivet, vol. 28,
1440
2003
4. kvartal hve
e er mer m
yankomne a
høyere lø
gen bidrar
olketallet op
il sammen
størst rundt
en eksempe
beregnet h
at arbeid
n positiv på
ger til Kirken
uner med
rnt Bratsberg o, nr. 3, 2011.
2607
2004
SInnenfo
ert år.
mobile enn
arbeidsinnva
nninger og
til utjevnin
pp i de tre
ligning had
byer og reg
elvis bygg o
vordan inn
sinnvandrin
å Østlandet,
nes. Også i
nedgang i
og Pål Schøne
3009
7
2005 2
Sysselsatte or formidling
22
befolkninge
andrere i s
lav ledighe
ng av reg
første kva
dde kun 2
gionale sen
og anlegg, o
nvandringen
ngen går
, hele Sørla
innlandskom
folketallet
e, ”Bidrar innv
7581
12
2006 20
på korttidsog og utleie a
en for øvrig
større grad
et. Det er
ionale arbe
rtalene i 2
205 komm
ntra, men de
oppdrettsnæ
n fordeler
til store d
andskysten,
mmuner ha
(som ikke
vandring til å ’
2172
181
007 200
oppholdav arbeidskr
g. Analyser
enn resten
også klare
eidsforhold
011. Arbeid
muner netto
en er også s
æring eller s
seg på n
deler av
og med få
r netto tilve
e blir veiet
smøre’ arbeid
43
15445
08 2009
raft
r av deres
n av arbeid
indikasjone
. 48 I 309
dsinnvandri
o tilvekst
stor i distrik
skipsverftsin
norske kom
landet. Sæ
å unntak lan
ekst, men he
t opp av e
dsmarkedet?!,
5
12972
9 2010
mobilitet
sstyrken
er på at
av 430
ingen er
i 2005.
kter med
ndustri.
mmuner.
ærlig er
ngs hele
er er det
eventuell
i Søkelys
-
23
Kilde: SSB, befolkningsutvikling i 2011.
-
24
2.2. Motiver for å komme til Norge
Det er mange grunner til den økte arbeidsvandringen fra nye EU-land etter utvidelsen i 2004,
men den viktigste er det store gapet i inntekts- og velferdsnivå mellom nye og gamle
medlemsland. Det primære motivet for europeere for å komme til Norge er arbeid og det å
tjene penger, derav også betegnelsen arbeidsinnvandring. Med arbeid følger et ønske om å
bedre sine levekår og fremtidsutsikter. Negative forhold i eget land, som arbeidsløshet, lave
lønninger og dårlige fremtidsutsikter, er årsaker til å forlate hjemlandet. Ifølge Europa-
utredningen Utenfor og innenfor var forskjellene i nominelt lønnsnivå i felles valuta i 2003
mellom nye og gamle medlemsland mellom 1:7 og 1:10. Lønnsnivået i Norge er rundt 35
prosent høyere enn i Sverige, og om lag 50 prosent høyere enn snittet hos handelspartnerne
i EU/EØS.49 Kombinasjonen av høye lønninger og arbeidskraftbehov i yrker som krever
mindre formelle kvalifikasjoner har motivert mange til å komme.
I tillegg er geografisk nærhet og gode, billige kommunikasjonsmuligheter viktige grunner til at
korttidsmigrasjon og pendling er mulig. De kulturelle, språklige og religiøse forskjellene
mellom Norge og de nye EU-landene er relativt sett mindre enn forskjellene til land utenfor
EU, noe som gjør migrasjonsbeslutningen enklere og sjansene for suksess i mottakerlandet
større. Vandring innad i Europa vil være enklere enn vandring over større avstander,
geografisk og kulturelt. Dagens regelverk hindrer arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS,
og bortsett fra erfaringene med tidlig arbeidsinnvandring frem til innvandringsstoppen i 1975,
har vi ikke relevant erfaring med arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS de siste 40
årene.50
Nettverk i mottakerlandet er også en viktig faktor. Mange får informasjon om Norge gjennom
slekt og venner som allerede er eller har vært i Norge. En arbeidssøker som kjenner noen
som allerede er bosatt, får lettere informasjon om arbeids- og boforhold. Får man først en
gruppe arbeidsinnvandrere til et land, og det fungerer, er sjansen større for at flere vil komme
fra samme opprinnelsesland. Noen få analyserer arbeidsmarkeds- og lønnsforhold i Norge
sammenlignet med andre aktuelle land (vanligvis England, Irland og Tyskland), men det
gjelder færre.
Etter liberaliseringene i EU er arbeid nå den viktigste innvandringsgrunnen til Norge. Nå er
det mellom 40 og 50 prosent som kommer som arbeidsinnvandrere, men også en del av
familieinnvandringen er i praksis arbeidsinnvandring.
49 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor, 448.
50 Unntatt spesialistkvoten på 5 000 spesialister fra land utenfor EØS.
-
IMDis a
komme
økonom
faktorer
Kilde: IMD
Det er f
kommer
like stor
10 kvinn
Også e
fast job
positivt.
arbeids
og skap
hvert m
51 IMDi, ”V
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
analyse av
til Norge.
misk trygghe
r som blir vi
Di, prosent.
flere menn
r for å arbe
r grad for a
ner det, talle
n undersøk
bb er viktige
Det synet
innvandrere
pe seg et n
ed seg fam
Vi blir”, 2008,
Totalt
arbeidsinnv
Lønnsforv
et og det å
ktige i når m
enn kvinne
eide, ifølge
rbeid som f
et for menn
kelse blant
e grunner t
underbygge
e. De som r
nytt liv i Nor
milien.
17.
Polen
Hvorfor ko
vandringen
ventninger e
arbeide i e
migranten v
er som opp
IMDis unde
for familie. S
er én av 10
arbeidsinnv
til migrasjon
es blant ann
rekrutteres
rge. De lan
Estland
om du til N
25
bekrefter d
er det vikt
et generelt
vurderer å b
pgir arbeid
ersøkelse f
Selv om få
00.51
vandrere so
n, men at
net i intervju
direkte, ha
ngt fleste so
Latvia
orge. Etter
de generell
igste motiv
godt organ
li.
som årsak
fra 2008, m
kommer fo
om er ansa
også det å
uer med be
r et ønske o
om rekrutte
Litauen
r nasjonalit
e analysen
vet før mig
nisert norsk
til migrasjo
mens kvinne
or å studere
tt i vikarbyr
å lære noe
drifter som
om å benyt
res på den
tet
Annet
For å bo ektefelle For å stu
For å arb
ne av motiv
granten dra
k arbeidsma
on. Ni av 1
er kommer
e, gjør neste
rå, viser at
nytt vurde
aktivt har r
tte sin fagku
nne måten,
og jobbe mei Norge
udere
beide
ver for å
ar, mens
arked er
10 menn
i nesten
en én av
lønn og
res som
rekruttert
unnskap
tar etter
ed
-
Kilde: Ade
Dette un
myte at
som sta
midlertid
sannsyn
arbeids
og arbe
Så len
arbeids
Dagsny
viktigst
nest hø
at den v
arbeids
52 Kilde, arbeidsm
Jobbe for
Få in
ecco, spørreu
nderbygger
t polske arb
artet i et no
dige jobber
nligheten fo
ledigheten,
eidsmulighet
nge migra
innvandring
ytt 18, i forb
er den høy
yeste siden
vil gå ned
muligheter
spørreundersarked med lav
i en periode r deretter å f
Etablere s
nternasjonal
Hva va
undersøkelse 2
r at det ikke
beidsinnvan
orsk vikarby
r.52 Frykt fo
or at det e
ifølge Euro
ter trekke a
anten vurd
g til Norge
indelse med
ye innvandr
n 1898…vi
igjen av for
og god lønn
økelse Adeccvere lønn og s
for å tjene efortsette å bo
seg med fast
erfaring og l
ar ditt pers
2012, prosent
e bare er hø
drere komm
yrå, hadde
or arbeidsle
er tilfellet b
ostat, på 10
arbeidsmigra
derer forde
e, men sen
d at Norge
ringen… de
er inne i en
rskjellige gr
nsutvikling i
co 2012. Selvstørre usikkerh
kstra pengero i Polen
jobb i Norge
ære noe nytt
onlige målvi
26
(N=499)
øy lønn og f
mer bare fo
fast jobb i
edighet kan
lant baltere
0,1 prosent
anter til Nor
elene som
niorforsker
rundet fem
et er den pr
n uvanlig ep
runner på l
i eget land.
v om mange het i arbeidsm
0 10
r
e
t
l med å begkarbyrå?
fast jobb so
ordi de er ar
i Polen, og
likevel væ
e og sør-eu
i desembe
rge.
m større
Helge Bru
millioner in
rosentvis hø
poke med e
itt sikt.” Slik
hadde jobbtimarkedet.
0 20
gynne å job
om trekker.
rbeidsløse.
ytterligere
ære en grun
uropeere e
er 2011. De
enn ulem
unborg i S
nbygger i m
øyeste veks
ekstrem rask
ke grunner
ilknytning, kom
30
bbe for nor
Det er dess
Nesten 70
25 prosen
nn til migra
r stor. I Po
ermed vil bå
mpene, vil
SSB unders
mars 2012,
sten siden
k vekst, me
kan være
mmer de like
40 5
rsk
suten en
prosent
nt hadde
sjon, og
olen var
åde lønn
vi ha
streket i
at: ”aller
1920 og
en vi tror
bedrede
evel fra et
50
-
3. ARB
3.1. Ana
Statistik
stor ska
formida
En indik
Kilde: SSarbeidsin
Uansett
Norge i
Et mins
lønninge
Analyse
Sentral-
i Norge
0
5000
10000
15000
20000
25000
BEIDSINNV
alyser av lø
kk over lønn
ala. Tar man
bel.
kasjon på de
SB, Offisiell nvandrere som
t hvilken st
snitt er svæ
st like vikti
er etter at d
en vil ta utg
- og Øst-Eu
e ved utgan
Minste
VANDRING
ønnsutvikl
ns- og innte
n med hvilk
et første løn
polsk statistm kom i 2009.
tatistikk ma
ært stor.
ig spørsmå
de har komm
gangspunkt
uropa som a
ngen av 20
3200
elønn i Polen
G TIL NOR
ingen over
ektsutvikling
ket lønnsniv
nnshoppet f
ikk, vikarbyrå. Lønnen er an
n velger å
ål er å finn
met til Norge
t i alle innv
ankom Norg
010. Det e
n Gjenn
Løn
27
RGE - SOS
r tid for mig
g for arbeids
vå arbeidsin
fra Polen til
åundersøkelsengitt i norske k
bruke, er
ne ut hvor
e.
vandrere, u
ge i 2004 og
er også et
6000
nomsnittsløn
nsjumping
SIAL JUM
granter fra
sinnvandrer
nnvandrerne
Norge kan
e. Norsk lønkroner per må
det klart at
dan det gå
uansett innv
g frem til 20
krav at pe
n i Polen
g
PING I ST
Sentral- og
re til Norge
e kom fra, b
illustreres s
nn for polakkned.
t lønnsjump
år med arb
vandringsgr
008, og som
rsonen er
200
Norsk lønn f
TOR SKAL
g Øst-Euro
viser at de
blir lønnsutv
slik:
ker er snittlø
pingen fra
beidsinnvan
runn, fra E
m fortsatt va
bosatt i N
000
for polakker
LA
opa
jumper i
viklingen
ønnen for
Polen til
ndrernes
U-land i
ar bosatt
orge fra
-
28
ankomståret og hvert påfølgende år til og med 2010. Disse innvandrerne følges år for år fra
2004 til 2010. I analysen vil vi se på:
Lønn
Kapitalinntekter
Overføringer som er skattepliktige
Overføringer som er skattefrie
Antall personer i husholdningen
Denne statistikken fanger opp alle arbeidsinnvandrere fra nye EU-land som er sysselsatt og
registrert som bosatt. Inntektsutviklingen for disse innvandrerne vil bli sammenliknet med
tilsvarende utvikling for befolkningen som helhet.
I beskrivelsen av denne gruppen innvandrere framgår det at den er selektert, i den forstand
at dette er de innvandrerne som har valgt å bli i Norge, eller som har registrert seg i offentlige
registre (se avsnitt om metode). Her analyseres utviklingen for dem som er registrert i
folkeregisteret, fordi det antas at de som er registrert, i stor grad tilsvarer den gruppen som
har planer om å bli boende i Norge, og som det er mest interessant å se på utviklingen for.
Langt flere vil ha reist tilbake til sitt opprinnelsesland, eller videre til et annet migrasjonsland
(se oversikt over korttidsinnvandringen). De som er blitt igjen, er kanskje de som anser at de
har mest igjen for oppholdet, selv om en del av de som har returnert, vil mene at oppholdet i
Norge kan ha gitt dem det resultatet de ønsket. For eksempel kan målet ha vært å spare opp
midler for å finansiere større investeringer i hjemlandet. Denne selv-selekteringen kan
imidlertid også tenkes å skjule et viktig moment, dersom de som ikke gjør det bedre, reiser
igjen og dermed forsvinner ut av statistikken, noe som vil gjøre statistikken mer positiv enn
den i relatiteten er. Omfanget av dette er det ikke mulig å si noe om, siden vi mangler data
fra dem som har reist, men det er trolig rimelig å anta at det er en faktor, men at den ikke er
så viktig at det ikke likevel er verdt å se på de som velger å bli. Som nevnt er det de som blir,
som er mest interessante fra et økonomisk og politisk perspektiv, da de er disse som skal
integreres i det norske samfunnet.53
53 Tallene for de ulike innvandringsgrupperingene i den påfølgende analysen følger bestemte kohorter som blir eldre over tidsperioden. Tallene for alle bosatte, 18—55 år i gjeldende år er rene tverrsnitt, og snittalderen er rundt 37 år hvert år for disse.
-
Alle tall
og angi
gjeldend
De førs
present
skattefr
Kilde: SSLatvia, Pofor ankomperioden
54 SSB haman fått inntekten
50 00
100 00
150 00
200 00
250 00
300 00
350 00
400 00
450 00
for inntekt
r rene indiv
de ankomst
te analysen
teres utvikl
ie og skatte
SB. Inntektsstaolen, Romaniamståret levere2005—2010.
ar ikke aggregpåvirkning av, men gjennom
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2005
og lønn i d
vidgjennom
tåret. Kilden
ne tar for se
ingen i inn
epliktige ove
atistikk for husa, Litauen, Sloes ikke da detAntall bosatte
gert individinnv personer undmsnittsbeløp f
2006
Innvand
en videre a
snitt for løn
ne for tallen
eg utvikling
ntektssamm
erføringer.
sholdninger, 2ovenia, Ungarntte er påvirke
e personer me
tektene opp pder/over alderfor personer i a
2007 20
SAdrere fra EU
29
analysen er
nn eller innt
ne er SSBs
gen i samle
mensetninge
2005—2010. n, Slovakia ogt av ulik anko
ellom 18 og 55
på husholdningrsavgrensingealdersgruppen
008 2009
AMLET INNTU-land i Øst-
på personn
tekt for alle
inntektsstat
t inntekt for
en, delt in
EU-land i Østg Tsjekkia. I gromstdato. Før5 år i ankomstå
gsnivå og delten). Det er hen.
9 2010
TEKT-Europa, kr 2
nivå (alder m
fra det gje
tistikk for hu
r arbeidsinn
n i lønn,
t-Europa omfarafen er Polenrste oppholdsdåret.
t på antallet i eller ikke den
2005-2010
Øvri
Pole
Hele
mellom 18—
eldende land
usholdninge
nvandrere.
kapitalinnte
atter: Bulgarian behandlet fodato i 2004 o
husholdningesamlede hush
ige land
en
e befolkninge
—55 år),
det i det
er.54
Deretter
ekter og
a, Estland, or seg. Tall og bosatt i
en (da ville holdnings-
en
-
Kilde SSB
Selv om
innvand
som ha
2006).
tilbake
lønnsutv
SAMLET
Kilde: SS
50 00
100 00
150 00
200 00
250 00
300 00
350 00
400 00
450 00
50 00
100 00
150 00
200 00
250 00
300 00
350 00
400 00
B. Kilde: Innte
m samlet inn
drere fra de
ar kommet
Finanskrise
på samme
vikling i den
T INNTEKT f
B Øvrige land
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2006
0
00
00
00
00
00
00
00
00
ktsstatistikk fo
ntekt for he
ulike lande
i 2004 og
ens følger
positive tre
nne periode
fordelt på lø
d og Polen me
2007
Innvandrer
or husholdning
le befolknin
ene, ser ma
i 2005 (og
kommer inn
end. Når vi
en, er dette
ønn, kapitali
d opphold fra
2008
SAMLre fra EU-lan
30
ger, 2006—20
ngen for alle
an tydelig at
registrert f
n i analyse
i samtidig v
en imponer
inntekter, sk
2004 (registre
2009
LET INNTEKnd i Øst-Eur
010.
e fire ankom
t gapet blir
første gang
ene i 2009
vet at norsk
rende utvikl
kattepliktige
ert fra 2005).
2010
KTropa, kr, 200
mstårene lig
mindre, sæ
g i statistikk
, men i 20
ke arbeidst
ing.
e og skattefr
06-2010
Øvri
Pole
Litau
Hele
gger høyere
ærlig for innv
ken i hhv. 2
010 er alle
takere har
rie overførin
ige land
en
uen
e befolkninge
Skatteoverfø
Skatteoverfø
Kapita
Lønn
e enn for
vandrere
2005 og
grupper
hatt god
nger, kr
en
efrieøringer
epliktigeøringer
alinntekt
-
SAMLET
Kilde: SS
Samlet
klart stø
skattefr
ikke nø
stønade
rettighe
opphold
til å mo
landene
innvand
befolkni
De nes
tilsvaren
ankoms
Innvand
55 Dagpehttp://www
50 00
100 00
150 00
200 00
250 00
300 00
350 00
400 00
T INNTEKT f
B. Polen og L
inntekt ford
ørste inntek
ie overførin
ødvendigvis
er, som for
ter. Andre
dstid. Dette
otta.55 Den
e er kapitali
drergrupper
ingen som h
ste grafsett
nde utviklin
står, en bet
drere fra Po
enger og sykw.ssb.no/emn
0
00
00
00
00
00
00
00
00
fordelt på lø
Litauen med op
delt på lønn
kten gjenno
nger, på linje
s tjent seg
eksempel
stønader,
vil nok kun
største fo
nntektenes
innslag av
helhet.
tene tar fo
ng for hel
tydelig størr
olen som ko
kepenger er
ner/05/01/ifhus
ønn, kapitali
pphold fra 200
, kapitalinnt
om arbeidsl
e med befo
opp de s
dagpenger
som for e
ne føre til e
rskjellen m
andel av s
v skatteplik
or seg end
e befolknin
re positiv e
om i 2004,
i kategoriens/tab-2012-03-
31
inntekter, sk
05 (registrert f
tekter og ov
ønn. For a
lkningen fo
samme rett
r eller syke
eksempel
en liten forsk
mellom hele
samlet innte
ktige overfø
ringer i sa
ngen. Innv
endring i sa
ligger i 20
skattepliktig-08-01.html
kattepliktige
fra 2006).
verføringer,
lle årene m
r øvrig. Innv
tighetene s
epenger, kre
barnetrygd,
kjell i hvor m
e befolkning
ekt. Fra rund
øringer, me
amlet innte
vandrerne
amlet inntek
10 jevnt m
e overføringe
e og skattefr
viser at inn
mottar de ul
vandrere fra
som andre.
ever at ma
, har man
mye ulike gr
gen og inn
dt 2008—2
n andelen
kt for innv
har, uanse
kt enn reste
ed innvand
er, mens ba
rie overførin
nvandrerne
ike gruppe
a disse land
. Noen for
an opparbe
n krav på
rupper har m
vandrere fr
009 fikk og
er mindre
vandrerne s
ett nasjona
en av befolk
drere fra an
arnetrygd er
Skattefrieoverføringe
Skattepliktioverføringe
Kapitalinnte
Lønn
nger, kr
har den
ne noen
dene har
rmer for
ider seg
uansett
mulighet
ra disse
så noen
enn for
sett mot
alitet og
kningen.
ndre øst-
skattefritt.
er
geer
ekt
-
europei
disse in
2005, se
Kilde: KaPolen, RoPolen.
Kilde: KaPolen, RoPolen.
80
100
120
140
160
180
200
220
Endring
80
100
120
140
160
180
200
ske land, o
nnvandrergr
ees samme
lkulert på grunomania, Litau
lkulert på grunomania, Litau
2005
g i samlet in
2005 2
Endring i lø
og gapet m
ruppene er
e utvikling.
nnlag av tall fruen, Slovenia,
nnlag av tall fuen, Slovenia,
2006 20
nntekt for po2
2006 20
ønn for pola2005 til
mellom gjen
betydelig re
ra SSB. 2005 , Ungarn, Slo
fra SSB. 2005, Ungarn, Slo
007 2008
olakker og ø010, prosen
007 2008
kker og øvril 2010, pros
32
nnomsnittet
edusert. Fo
= 100. EU-lanovakia og Tsje
5=100. EU-lanovakia og Tsje
8 2009
øvrige innvant
8 2009
ige innvandent
t for befolk
r polakker o
nd i Øst-Europekkia. Øvrige
d i Øst-Europekkia. Øvrige
2010
andrere fra 2
2010
drere fra
kningen og
og litauere s
pa omfatter: Bland inkluder
a omfatter: Buland inkluder
2005 til
Øvri
Pole
Hele
Øvri
Pole
Hele
gjennomsn
som kom i
Bulgaria, Estlanrer her alle b
ulgaria, Estlanrer her alle b
ige Land
en
e befolkninge
ige Land
en
e befolkninge
nittet for
løpet av
nd, Latvia, bortsett fra
nd, Latvia, bortsett fra
en
en
-
For innv
lønns-
finanskr
konjunk
gjennom
lønnsøk
Kilde begEstland, Lbortsett fr
80
90
100
110
120
130
140
150
160
170
180
80
90
100
110
120
130
140
150
160
vandrere so
og inntekt
risen, sanns
kturavhengig
msnittet av
kning. Det s
gge grafer: KaLatvia, Polen, ra Polen og Li
2006
Endring i
2006
Endring i lø
om kom i 2
sveksten o
synligvis fo
g bransje.
befolkning
samme bilde
alkulert på gruRomania, Littauen.
2007
samlet innt
2007
ønn for pola
2005, er de
også gjenn
ordi de i stø
For 2010
en, mens
et gjelder og
unnlag av tallauen, Sloveni
2008
tekt for pola2006 til
2008
kker, litauer2010, p
33
et mulig å t
nom 2009,
ørre grad va
økte lønne
innvandrere
gså for innv
fra SSB. 200ia, Ungarn, Sl
2009
akker, litauel 2010, pros
2009
re og øvrigeprosent
a med Lita
mens pol
ar sysselsa
en igjen no
e fra øvrige
vandrerne s
06=100. EU-laovakia og Tsj
2010
ere og øvrigeent
2010
e innvandrer
uen separa
akkene ble
att i bygg og
oe mer for
e land forts
som kom i 2
and i Øst-Eurekkia. Øvrige
e innvandre
Øvri
Pole
Litau
Hele
re fra 2006 t
Øvri
Pole
Litau
Hele
at. Litauere
e mer ram
g anlegg, e
r polakker
satte sin u
2006.
ropa omfatter:land inkluder
ere fra
ige land
en
uen
e befolkninge
til
ige land
en
uen
e befolkninge
beholdt
mmet av
en svært
enn for
avbrutte
: Bulgaria, er her alle
en
en
-
Også fo
Innvand
finanskr
innvand
oversikt
For 201
Kilde: KaPolen ink(dvs snittehar regist2009 (2 å
Lønns-
at de
gjennom
Innvand
positiv
innvand
og at de
kom i
østeuro
underka
50 00
100 00
150 00
200 00
250 00
300 00
350 00
or de som ko
drere som
rise høsten
drere fra Lit
t er ikke tatt
0 ser bildet
lkulert på grukluderer 2010-et av innvandtert hele førsteårskull).
og inntekts
kommer ti
msnittslønn
drerne fra n
endring i s
drergrupper
e med noe
løpet av 2
opeere har
ant av 20 p
28640
0
0
0
0
0
0
0
0
Polen
om i 2006 o
kom i 2007
2008 og vi
tauen og R
t med her).
t slik ut for s
nnlag av tall f-lønn for alle reres lønn i 2e innvandrings
sstatistikken
il Norge,
og –inntekt
nye EU-lan
samlet innte
fra disse la
en års opph
2004, har e
mer enn d
prosent i sa
00 274
n Litau
Samlet inn
og arbeidet
7, og hadd
interen 200
omania had
samlet innte
fra SSB, gjeninnvandrerårs010, 6 årskullsår i 2008 (3 å
n viser at al
og at de
t.
d har, uan
ekt enn re
andene har
holdstid nær
en inntekts
oblet inntek
mme perio
720 26
uen Ro
ntekt i snitt
34
sitt første h
de sitt først
09. Polakker
dde en lønn
ekt:
nnomsnittlig insgrupper fra 2), Litauen er iårskull), mens
le innvandr
med noen
sett nasjon
sten av be
en god innt
rmer seg n
søkning fre
kten, mens
de. Gjenno
60650 2
mania
t 2010 for a
hele år i 200
te hele arb
r og slovake
ns- og innte
ntekt per land2005 og frem nkludert fra 20
s Estland og L
rergrupper h
n års opp
nalitet og a
efolkningen
tektsutviklin
norsk gjenno
m til 2010
s norsk gjen
omsnittlig sa
248400
Latvia
alle ankoms
07, er utvikli
beidsår i 20
ere ble ram
ektsvekst o
d i 2010 for atil første hele
006 (5 årskullLatvia har først
har en god
pholdstid n
nkomstår, e
. Analysene
ng etter at d
omsnittsinn
på nær 6
nnomsnittsi
amlet inntek
309000
Slovakia
står, kr
ingen positi
008, ble m
mmet hardes
også i 2009
lle ankomståre innvandrings), Romania og
ste hele innvan
lønnsutvikl
ærmer seg
en betydeli
e her viser
de kommer t
ntekt. Polak
60 prosent
inntekt har
kt for østeu
246300
Estland
iv.
øtt med
st, mens
(grafisk
r fra 2005. sår i 2010 g Slovakia ndringsår i
ing etter
g norsk
g større
r at alle
til Norge,
ker som
t, øvrige
steget i
uropeere
-
35
som kom i løpet av 2004, er i 2010 steget til nær 350 000 kroner, mens
gjennomsnittsinntekten i Norge i 2010 er på rundt 400 000 kroner. Inntektsgapet i perioden
er dermed redusert fra 150 000 til 50 000 kroner på seks år.
Timelønnsnivå i Norge og i Polen
Polsk gjennomsnittslønn per måned er i 2012 3000 PLN eller rundt 6000 NOK, noe som
betyr en timelønn på 36 kroner. Polsk nasjonal minstelønn ligger på 1600 PLN, som tilsvarer
3200 NOK eller 20 kroner timen. I 2008 utgjorde minstelønn rundt 40 prosent av
gjennomsnittslønnen i Polen, og den regnes som for lav til å dekke utgifter til livsopphold.56
Med (så) lave lønninger må familier stort sett ha to inntekter for å klare vanlige utgifter i
Polen. Tar man utgangspunkt i en inntekt på 3000 PLN eller rundt 6 000 NOK vil
regnestykket for levekårsutgifter se slik ut:
Oversikt fra 2010.
Kjøpekraften forbedres betydelig. En norsk gjennomsnittslønn for polakker vil være god, selv
med et norsk prisnivå. Sammenligner vi levekostnadene i Warsawa/Krakow og i Oslo, får vi
denne oversikten:
Konsumpriser i Oslo 181,60 prosent/210,53 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Konsumpriser inkl leie 174,32 prosent/214,01 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Leiepriser i Oslo 146,90 prosent/229,90 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Restaurantpriser i Oslo 238,28 prosent/340,97 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Matvarer i Oslo 229,65 prosent/262,21 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Lokal kjøpekraft i Oslo 60,69 prosent/66,36 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow
Kilde: http://www.numbeo.com/cost-of-living/compare_cities.jsp, NOK, oppdatert per juni 2012. Det vil si at konsumprisen i Oslo i denne oversikten krever en lønn som er 81,60 prosent høyere enn ti