cos-p (og icdp) på tvers av kultur og landegrenser · nettverk og familie opplevd kompetanse og...
TRANSCRIPT
COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenserVED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land?
Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA.
Kultur, hva er det?
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land?
Fysisk miljøPopulasjonsparametre
Sosioøkonomiske strukturer
Kulturelle modeller
Foreldrestrategier
ForeldreegenskaperF.eks.:Egne erfaringerPersonlighetPsykisk helseKunnskapHoldningerAlderKjønn
Barnets egenskaperF.eks.:TemperamentKjønnUtseendeAtferd AlderHelse
Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerF.eks.:KulturSosialt nettverkSosial statusArbeidssituasjonNaboskapTradisjoner Religion m.m.
Foreldreskap
ForeldreegenskaperVokst opp med kjærlig bestemorFysisk avstraffetFysisk og seksuelt misbrukt Ble mor som tenåring
Barnets egenskaper
Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerTradisjonell Xhosa-kulturApartheid familie«politikk»KriminalitetSamfunn med ekstreme forskjellerUsikker arbeidssituasjonSterk tro på gudSterk tilhørighet til naboer og kirkeBarnefar «ikke i bildet»
Nokutholas foreldreskap
ForeldreegenskaperFlyttet stadig som barn«Herdet» av foreldreRespekt og kjærlighet
Barnets egenskaper
Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerFør migrasjon:Tradisjonell kurdisk kulturKrigs/konfliktpreget samfunnUnder migrasjon:Tidvis manglende tilgang på grunnleggende behov og fasiliteterHøy grad av fareEtter ankomst Norge:Fremtidshåp?Sosial statusNettverk og familie Opplevd kompetanse og «nytteverdi»Ekteskap
Nazdars foreldreskap
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn vestlige foreldre?Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindresensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA.
Kultur forandrer seg i takt med sosiale, demografiske, politiske og økonomiskeendringer
Tyrkere i Tyrkia, og marokkanere i Marokko erlike sensitive som Nederlendere i Nederland (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012).
Forskjeller i familiestress forklarer effekten
Tomten huseter bygget på.
Empatiskidentifikasjon
Kulturelle ogpersonlige verdier
Se barnet somperson
Oppfatningen avbarnet
1 Vis at du er glad I barnet
2 Se og følg barnets initiativ
3 Følelsesmessig samtale
4 Ros og anerkjennelse
Grunnmuren:
Den emosjonelledialogen
5 Felles fokus
6 Gi mening
7 Utvid med forklaringEtasjene:
Den meningsskapende
og utvidendedialogen
8a Planlegge steg for sted
Taket:
Den regulerendedialogen;
Foreldrene/omsorgsgiver:
Tryggemosjonell
base,støtte i
utforskning, hjelpe barnetakkurat nok tilå erfare “Jegklarer det”
ICDP husetBuilding trust and good
relationbetween parent
and child8b Gradert støtte
8c Situasjonsregulering
8d Positivgrensesetting
9
ICDPInnhold
◦ – se «ICDP huset», i minoritetsvarianten også temaer som fysisk avstraffelse, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
Programstruktur◦ - sensitiviseringsgrupper for omsorgsgivere, 6g profesjonelle, 8 g standardvarianten (foreldre) 12g minoritetsvarianten
◦ - veilederopplæring (ikke mer enn 24 deltakere)
◦ - treneropplæring
Pedagogikk◦ - læringssirkelen /aktivitetspedagogikk, fra ide/tema, til gjenkjennelse/diskusjon,- til hjemmeoppgave (prøv dette) ,- obsevasjonsoppgave (hva
skjer da, med meg, med barnet), -refleksjonsopgaver, dele i gruppen, /felles språk
◦ Mye interaksjon (rollespill, diskusjoner, øvelser, filmer mm) både i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgivere og i opplæringen av veiledere/trenere
Opplæring:◦ Nå både standard og minoritetsvarianten 2+2+2dager + hhv 2-3veiledningsdager hvor veilederen
driver gruppe, skriver loggbok som må godkjennes før sertifisering
Treneropplæring: 3d opplæring + 3d veiledning mens man driver veilederopplæring, loggbok, teoretisk oppgave + 15 spm
På begge nivåer videofilming av eget samspill med barn, noen ganger også i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgiverne
Hva påvirker vår oppfatning av barnet (ICDP)
Personlighistorie/ff
amiliehistorie Kunnskap
om barns utvikling
Kultur, religion og sosioøkono
misk bakgrunn
Erfaring fraegen
barndom
Barns ogforeldres
personlighet, temperament
og kjønn
Oppfatningen av
barnet
Nåværende livsstiuasjon
11
ICDP’s minoritetsversjon- 12 møter (versus 8 i standardversjon).
- Veileder med samme bakgrunn som deltakerne (evtminoritetsbakgrunn) har hovedansvaret for møtene
- Den norske veilederen bidrar med sin kompetanse på fag og norsk kultur
- Planlegging og etterarbeid skjer i samarbeid
Erfaringer med hhv COS-P og ICDPCOS-P på Modum bads traumepoliklinikk:
«alle vil sine barn vel»……
«vi utøver omsorg slik vi selv ble møtt»…
«being with med Bert Powell»… skummelt
«mean» «jeg brakte deg inn i verden, jeg kan få deg ut» … Flash-backs
«haimusikken» skumlere med solskinn enn faremusikk…
Store forskjeller – til dels ekstreme utgaver- av å bli trigget av barnets signaler på toppen vs på bunnen av sirkelen
ICDP i SørAfrika, Nepal, Kina, Romania:
Sør Afrika- «how to raise a child without a stick»
(sove med mor, bære på ryggen, nær mor )
Nepal – «kulturelle verdier trengs endring, trenger mer initiativ, kreativitet og kritisk tenking». Mye vekt på berøring, babymassasje
Kina: barnet som subjekt? «left behindchildren», ett- barns politikken , nå to
«Warmth and control» hvordan gjør vi det her ?
Sammenligning, ICDP og COS-PCOS-P ICDP
Teorigrunnlag Tilknytningsteori og forskning (først og fremst)
Utviklingspsykologi (inkludert tilknytning)
Struktur Sterkt strukturert (jmf manual, video) Mindre strukturert
Fokus Mye fokus på emosjonsregulering Emosjonsregulering et av flere tema
Fokus på foreldres egne erfaringer i tillegg til barnets
Mer fokus på barnet og hvordan foreldre kan møte disse
Kultur Kultur og kontekstuelle faktorer ikke eksplisitt adressert
Kultur og kontekstuelle faktorer «bakt inn» i programmet
Ikke tilpasset versjon for minoriteter Tilpasset versjon for minoriteter
Siljes studie84 sør-afrikanske foreldre, 50 ICDP-deltagere, 34 i sammenligningsgruppe
Spørreskjema før og etter, pluss kvalitative intervju etter
Forventet: Økt mentalisering og nedgang i negativ foreldreatferd, spesielt fysisk avstraffelse
Fant: Like høy mentalisering før og etter, sterk nedgang i negativ foreldreatferd (inkl. fysisk avstraffelse)
Kan foreldreveiledningsprogram som ICDP «slå ut» kulturelle «regler» for negativ foreldreatferd?
Kultursensitiv kommunikasjon- Hvis tilbudet ikke passer brukerne: Hvem skal tilpasse seg?
- Høykontekst vs. lavkontekstkommunikasjon. (Hall, 1976) . Relasjon vs «sak»
◦ «Andre familier»
◦ Gi tid
◦ Utenomsnakk (?)
- Autoritet og ekspertise
◦ - «Jeg har hjulpet mange foreldre»
Kan ICDP-metodikk berike COS-P i møte med minoritetsfamilier i Norge?
Nysgjerrighet rundt dine «mål» for oppdragelsen, også i lys av kultur: Hvordan ser et «trygt» barn ut i Norge vs i ditt hjemland?
Hva har du med deg av (sosio)kulturell bagasje, som du ønsker å ta med deg videre til barnet ditt, og ikke?
Er uttrykkene for å støtte barnet oppe og nede på sirkelen, og «hendene» forskjellig i ditt hjemland og i Norge?
Hva gjør det med deltagernes utbytte at COS-P grupper ofte ledes av to fra majoritetsbefolkningen?
Oppsummering- Forskjeller i sensitivitet mtp minoritetsfamilier synes å skylde familiestress, ikke kultur
- Kilder til haimusikk: I minoritetsfamilier er økt risiko for både «indre» og «ytre» stressorer som kan gå utover familiefungeringen. Post-migrasjonstressorer ofte viktigst.
- Vær bevisst kommunikasjonsstil (egen og andres) og rammer. Passer det brukerne?
- I COS-P arbeid med minoritetsfamilier kan det være nyttig å utvide begrep i lys av kulturell og kontekstuell bakgrunn (f.eks med inspirasjon fra ICDP)
- Å være seg bevisst egen makt/avmakt som kursleder (fra majoritetsbefolkningen), som bygger på foreldres gode intensjoner er kanskje (enda) viktigere i arbeid med minoritetsfamilier