d.3.3 opplæringsverksted om bærekraftig styring av lokale ... report... · d3.3 training workshop...

IEE project Contract N°: IEE/12/856/SI2.644759

1

D.3.3 – Opplæringsverksted om bærekraftig styring av lokale energi og klimaplan

Verkstedstittel Gjennomførte dato Sted 1 Klimaplanverksted 18. og 19.mars 2014 Kristiansund 2 Miljøfyrtårnverksted 3.april 2014 Tingvoll

Innleveringsdato: 10. september 2015


2

D3.3 Training workshop reports on sustainable management of local SEAPs

INNHOLD

1 Verksted 1 ........................................................................................................................................ 3

1.1 Generelt: ................................................................................................................................ 3

1.2 Formål .................................................................................................................................... 3

1.3 Beskrivelse og samlet evaluering ........................................................................................... 3

1.4 Resultater og konklusjoner .................................................................................................... 4

1.5 Deltakerliste ........................................................................................................................... 4

1.6 Agenda ................................................................................................................................... 5

1.7 Formidlingsmateriale ............................................................................................................. 6

2 Verksted 2 ........................................................................................................................................ 9

2.1 Generelt ................................................................................................................................. 9

2.2 Formål .................................................................................................................................... 9

2.3 Beskrivelse og samlet evaluering ........................................................................................... 9

2.4 Resultater og konklusjoner .................................................................................................... 9

2.5 Deltakerliste ......................................................................................................................... 10

2.6 Agenda ................................................................................................................................. 12

2.7 Formidlingsmaterial ............................................................................................................. 12


3


1 Verksted 1

1.1 Generelt: Tittel Klimaplanverksted

Dato 18. og 19. mars 2014

Sted Kristiansund, Norge

Antall deltakere 39

1.2 Formål Omtrent halvparten av kommunene i Møre og Romsdal har satt opp klimaplanrevidering i denne

planperioden i sin Kommunale planstrategi. Fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

skal begge revidere klimaplanene nå, Oppland er nylig ferdig. Mye av innholdet i klimaplanene må

nødvendigvis være likt; det er mange kommuner her i landet som har brukt tid på å skrive nesten

identiske oppsummeringer av nasjonale rammer og forutsetning, om metanutslepp i landbruket, osv.

Andre har brukt midler på å kjøpe tekster fra konsulenter. Klimaplan er satt på dagsorden på

nasjonalt nivå; KS har utviklet flere verktøy for klimaplanarbeid, både utsleppskalkulator og maler for

å utarbeide planar, og fylkesmannen vil ha et særskilt fokus på klimaplaner i år. Denne første

verkstaden var i utgangspunktet tenkt for kommuner mellom Romsdalsfjorden og

Trondheimsfjorden, men på grunn av mange påmeldinger ble det valgt å flytte til et større lokale og

åpnes for påmelding fra hele fylket og resten av landet.

Målsetningene for samlingen var:

Finne ut hvordan man skal forholde seg til klimaregnskap på en praktisk måte i planarbeidet.

Lage en felles tekstbank som alle kan hente materiale fra.

1.3 Beskrivelse og samlet evaluering

Deltakerne ble delt inn i ulike sektorer basert på deres kompetanse i klimaplanlegging . Sektorene

var:

Bygg og vedlikehold

Arealplanlegging

Transport

Energi

Utdanning og kompetanse

Klimatilpassing

Reiseliv

Landbruk

Skogsbruk

Hver sektor måtte diskutere følgende punkter og etterpå ble utfallet av diskusjonen presentert for

hver sektor.

Fokuset var på følgende områder:


4


1. Kort beskrivelse av sektorene i Møre og Romsdal

2. Nåværende situasjon av klimagassutslipp og dagens energiforbruket. Dersom data og tall er

tilgjengelig på regionalt og nasjonalt nivå. Finnes det noen gode kvantitative data eller tall

tilgjengelig for din sektor? Er det noen tilleggsinformasjon som finnes som kan brukes til å

beskrive sektoren?

3. Potensial reduksjon i hver sektor. Er det nasjonale, regionale og lokale data eller informasjon

som er tilgjengelig for de sektorene? Er det noen tilleggsinformasjon som kan brukes til å

beskrive en sektor.

4. Anbefalinger. Hver gruppe må komme med 3-5 effektive tiltak, samt beskrive hvilke positive

og negative konsekvenser dette kan få for de andre sektorene?

1.4 Resultater og konklusjoner Hvert sektor kom opp med forskjellige resultater og konklusjoner. Alle sektorene ble enige om

følgende konklusjoner:

1. Hver sektor må gå foran med gode eksempler.

2. Gjør ditt arbeid kjent.

3. Vis hvor det er muligheter.

4. Øke kompetansen lokalt og regionalt.

5. Bruk informasjons- og kommunikasjonsekspert internt,

6. Klimaråd: ikke ta det for gitt at folk flest har kunnskap på dette feltet.

7. Bruk miljø sertifisering som et pedagogisk verktøy.

8. Tverrfaglig samarbeid mellom ulike sektorer.

9. TTT- ting tar tid.

10. Skremmer ikke arbeid-løsninger arbeid.

11. Kunnskap er ikke nok.

12. Behov for miljøprosjekter på skoler.

13. Kan de tre-kompetansesenter i fylket brukes mer?

14. Gi administrasjonsmiljøopplæring.

15. Bruk lokale ressurser og ha et godt forskningsmiljø.

16. Ungt entreprenørskap kan vinkles mot klimaet.

17. Å være Miljøfyrtårn sertifisert gir konkrete tiltak og endringer.

18. Finn ut hva planen innebærer for de lokale innbyggerne mens du arbeider med den.

19. Bruk strategiplaner som man kan finne i industrien som base i klimaplanen.

1.5 Deltakerliste Navn Organisasjon

Guri Bugge Møre og Romsdal fylkeskommune

Per Olaf Brækkan Møre og Romsdal fylkeskommune

Lina Jonasson Møre og Romsdal fylkeskommune

Stephen Oommen Møre og Romsdal fylkeskommune

Kristin Glæstad Vonheim Møre og Romsdal fylkeskommune

Siv Aksdal Møre og Romsdal fylkeskommune

Arve Slettvåg Møre og Romsdal fylkeskommune

Ketil Valde Møre og Romsdal fylkeskommune


5


Lage Lyche Møre og Romsdal fylkeskommune

Anders Røynstrand Møre og Romsdal fylkeskommune

Kåre Kristen Totlund Fylkesmannen Møre og Romsdal

Synnøve Valle Fylkesmannen Møre og Romsdal

Bjarne Otnes Fylkesmannen Møre og Romsdal

Odd-Arild Bugge Kristiansund kommune

Bodil Gjeldnes Surnadal kommune

Dag Bjerkestrand Averøy kommune

Inger Helene Sira Tingvoll kommune

Jostein Bø Molde kommune

Råg Rånes Surnadal kommune

Tarald Torshov Sunndal kommune

Carl Bjurstedt Sunndal kommune

Bjørn Gregull Molde kommune

Erlend Snøfugl Halsa kommune

Elin-Grete Vatnehol Averøy kommune

Roger Neverslepp Volda kommune

Chin-Yu Lee Sør-Trøndelag fylkeskommune

Martin Solli Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tove Kummeneje Klæbu kommune

Øyvor Helstad Frøya kommune

Brovold Rolf Malvik kommune

Christen Ness Oppland fylkeskommune

Asbjørg Fyhn Troms fylkeskommune

Per Svae Hordaland fylkeskommune

Einar Hunsager Hordaland fylkeskommune

Zeljko Jaric Rogaland fylkeskommune

Mario Obreque-Cardenas SVV

Guro Andersen DSB

Kjetil Bjørklund KS

Turid Strøm Orkide krafttak

1.6 Agenda Dag 1: 18. mars

11-12: Lunsj

1200-1215: Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker velkommen og sier noen korte ord om den

regionale klimaplanen, og forventet output

1215-1240: Oppland fylkeskommune (Christen Ness) om deres ferske klimaplan, og om

klimaregnskapet de kjøper inn

1240-1305: KS (Kjetil Bjørklund)om sine klimaplanverktøy; kalkulator og maler

1310-1330: Sør-Trøndelag (Chin-Yu Lee) om hvordan man lager klimaregnskap selv

1330-1345: Møre og Romsdal fylkeskommune (Stephen Oommen) om regnskapsmulighetene som

finnes innenfor Miljøfyrtårn

1345-1400: Pause


6


1400-1630: Gruppearbeid; tematiske arbeidsgrupper

1700: Middag

Folkemøte om klimaforskning og klimaendringer:

1830: Ketil Isaksen, Seniorforsker, Meteorologisk institutt, Oslo. Kan brannfare og stormer knyttes til

klimaendringer? Endringer i klima, permafrost og snødekke på høye breddegrader de siste 10-årene

1900: Jarle Inge Holten, seniorforsker, Terrestrisk Miljøforskning, Skaun. Hva er GLORIA Norge?

Bakgrunn, målsettinger og nettverk

1930: Atle Nesje, professor, Universitetet i Bergen/Bjerknessentret. Nylig breutvikling i Norge og

observerte endringer de siste 100 årene.

2000: Paneldebatt ledet av Arnstein Vestre (Leder av Natur og Ungdom)

Dag 2: 19. mars

0830-0915: Miljøkommunikasjon v/Mona Nilsen

0930-1300: gruppearbeid; produksjon av tekster

1300-1400: lunsj og vel hjem

1.7 Formidlingsmateriale Under finner dere foto bilder fra ulike foredragsholdere fra klimaverkstedet.

Foto 1 : Presentasjon fra Christian Ness Foto 2 Presentasjon fra Stephen Oommen

Foto 3 Presentasjon fra Chin-Yu Lee Foto 4 Presentasjon fra Kjetil Bjørklund (KS)


7


Foto 5 : Presentasjon fra Anders Røynstrand

Resultater og kommentarer fra verkstedet:

Foto 6: Gruppearbeid: Bygg og vedlikehold Foto 7: Gruppearbeid: Kultur

Foto 8: Gruppearbeid: Klimaplan Foto 9: Gruppearbeid: Reiseliv og miljø


8


Photo 10: Gruppearbeid: Marine og akvakultur Foto 11: Gruppearbeid: Fornybarenergi

Foto 12: Gruppearbeid: Kraftselskapet Foto 13: Gruppearbeid: Petroleumsindustri

Foto 14: Gruppearbeid: Utdanning Foto 15: Gruppearbeid: Transport


9


2 Verksted 2

2.1 Generelt Tittel Eco-lighthouse verksted

Dato 3. april 2014

Sted Tingvoll

Antall deltakere 67

2.2 Formål Hver kommune i Møre og Romsdal har i sine klima- og energiplaner for å dokumentere sin

miljøinnsats og vise samfunnsansvar ved å tilpasse Miljøledelse ordningen. Fylkeskommunen i Møre

og Romsdal har også besluttet at alle enheter som inkluderer sentraladministrasjon, videregående

skoler og tannklinikker skal være sertifisert Miljøfyrtårn til alle tider. Møre og Romsdal

fylkeskommune har som regional aktør ønske om at også andre private og offentlige institusjoner

skal gjennomføre et program for miljøforvaltning i deres organisasjoner som en del av

samfunnsansvar.

Målgruppen for dette verksted var privat og offentlig forvaltning, konsulenter, revisorer, miljøfyrtårn

konsulenter og andre som er interessert i miljøledelse. Verkstedet fokuserte på hvordan miljø- og

samfunnsengasjement kan bidra til utvikling og mer lønnsomme aktiviteter. Verkstedet hadde som

mål å inspirere, dele kunnskap og ha en praktisk tilnærming til de muligheter og utfordringer

bedrifter står overfor.

2.3 Beskrivelse og samlet evaluering Verkstedet fokuserte på hvordan miljø- og samfunnsengasjement kan bidra til utvikling og mer

lønnsomme aktiviteter. Den første delen av verkstedet var informasjon om de ulike

sertifiseringsordninger som er tilgjengelige, hvorfor trenger man å bli sertifisert, er Miljøfyrtårn et

godt alternativ? Hva kreves av en Miljøfyrtårn bedrift, presentasjoner fra ulike virksomheter

(barnehage, høyere videregående skoler) som har implementert Miljøfyrtårn-ordningen og deres

arbeid med Miljøledelse. I den andre delen av verkstedet, ble deltakerne delt i to grupper.

Deltakerne hadde mulighet til å besøke sol-og bioenergi senteret på Tingvoll og lære om

energistyring og energistyringssystemet ved Bioforsk , eller bli kjent med den nye

hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn ordningen.

2.4 Resultater og konklusjoner Vi sendte en spørreundersøkelsen til alle deltakerne dagen etter og nesten 85% var veldig fornøyde

og 10,5% var fornøyd med verkstedet. Følgende punkter kom frem i evalueringsrapporten etter

verkstedet.

1. Det var nødvendig og konkrete.

2. Godt eksempel og entusiastisk publikum.

3. Selskaper som gjennomførte Miljøfyrtårns ordningen har hatt gode resultater og nådd sine

mål.

4. Kompetanse og kunnskap om temaet om miljøledelse var bra.


10


5. Det var inspirasjon for alle som ikke har jobbet med miljøledelse for å se entusiasmen fra

erfarne folk.

6. Utfordringene med miljøledelsesstyringssystemet kom frem i presentasjoner og diskusjoner.

2.5 Deltakerliste

Navn Organisasjon Jan Ove Løken Sunndal vgs Hanne Iren Dahlen Bioforsk Økologisk Vanessa Hagen Tingvoll vgs Linda Kristin Offenberg Bølgen Næringshage Øivind Johansen NIR Sivert Moen Amfi Drift AS Georg Tvedt Sunndal Energi KF Karen Sterri Sunndal Energi KF Idar Slatlem Slatlem Kristiansund AS Grim Røen RBL A/S Org.: 889615672 Kirsti Moe Oterhals Molde vgs Eva Husby Føniks vask og rens AS Reidun Halle Tingvoll vgs Liv Dahl Gullikstad Tingvoll vidaregåande skole Lars Mikkelsen Surnadal vgs Hilde-Christine Brevik Tidens Krav Peder Aasprang Tingvoll kommune Dag Bjerkestrand Averøy kommune Kristin Glæstad Vonheim Møre og ROmsdal Fylkeskommune Tony Hopen Tingvoll vgs Ida Kristine Rolland Hagen Tingvoll vidaregåande skole Terje Ulset Tingvoll vg skole Arnstein Rolland Tingvoll barne- og ungdomsskole Einar Georg Torske Nordmøre Energiverk AS Bjørn Eggen Nordmøre tannhelsedistrikt Odd Arve Skralthuag Sunndal Sparebank silje osnes tingvoll vgs Jonny Engdahl Sunndal Sparebank Bjarne Lund Landbrukskontoret Erling Vebenstad BalansePluss Marianne Sætervik Rudi Tannklinikk Trine B. Monsen Tannhelse Stephen Oommen Møre og Romsdal fylkeskommune Kristin Bang Gjul Tingvoll VGs Jens Magne Gjul Tingvoll VGs Runar Myklebust Tingvoll vgs Tor Arne Rolland TVS Anne Reiten Gilbert Tingvoll Næringsforum John Kinn Tingvoll vgs Synnøve Nes Tingvoll videregående skole Ingvar Kvande Bioforsk Økologisk


11


Karl Egil Brunstad Tingvoll vidaregåande skole Odd Harry Sira Tingvoll Elektro AS Roar Frøseth Tingvoll Vgs Bjørn Rolland Tingvoll vgs Svein Tidemann Sunndal Sparebank Rune Stølen Tingvoll vgs Åse Bjerke Kultur og næringsavd. Arna Meisingset Tingvoll Vidaregåande skole Kristin Waagen Tingvollost Tina Helen Jenssen Tingvoll vgs Bodil Gjeldnes Surnadal kommune Unni, Mette, Solbjørg og Inger Anny

Tingvoll vdg. skole

Ragnhild Smisetfoss Tone Nord Tannhelsetjenesten, dtk Åndalsnes Inger Anny Finnset Tingvoll videregående skole Øystein Solevåg ÅRIM Gunn Berit Gjerde Fylkesvaraordførar Linn Grøtberg Stiftelsen Miljøfyrtårn Svein Kvakland Molde kommune Monica Ulstein Hesteholm Nordbyen barnehage. Bjarnhild R. Ulriksborg Nordbyen barnehage. Martin Hauge Møre og Romsdal fylkeskommune Roar Moen Tingvoll kommune Annik Magerholm Fet NTNU Peder H. Aasprang ordførar Tingvoll kommune Magni Fossbakken Enova


12


2.6 Agenda

2.7 Formidlingsmaterial

Foto 1: Erfaring fra konsulenten-Erling Vebenstad Foto 2: Informasjon om avfallshåndtering


13


Foto 3 : Miljøansvar i praksis-Linn Grøtberg Foto 4: Sertifiseringsprosessen-Svein Kvakland

Foto 5: Avfallsgjenvinning –Øystein Solevåg Foto 6: Hovedkontormodell og HMS- Martin Hauge

Foto 7: Enovas rolle og fokusområder: Tor Brekke Foto 8: Miljøsertifisering som strategisk val


14


Foto 9: Bedriftserfaring fra Nordbyen barnehage

d.3.3 opplæringsverksted om bærekraftig styring av lokale ... report... · d3.3 training workshop...

Documents