En lyrikksamling satt sammen av Lars Kolle og David Rivelsrud

for 9. trinn, skoleåret 2016-2017.

Dagens dikt 2 - en lyrikksamling

Navn:

Klasse:

skoleweb.net David Rivelsrud

Dagens diktTRANBY SKOLE – 9. trinn 2016-2017

NORSK «Dagens dikt 2 – en lyrikksamling»

Satt sammen av Lars Kolle og David Rivelsrud

Hva er dagens dikt? Dagens dikt vil i utgangspunktet si at vi starter hver dag, eller så mange dager som det lar seg gjøre, med at et dikt blir presentert for klassen. Det går på rundgang å presentere dagens dikt.

Hvorfor har vi dagens dikt? Det kan kanskje synes litt merkelig å satse så mye på lyrikk i skolen. Lyrikk kan nok sies å være en smal, men likevel høyst levende, sjanger. Når vi likevel satser så mye på dette, er det blant annet av flere overordnede årsaker: Dikt er korte skjønnlitterære tekster som åpner for at det blir tid til et større og bredere

utvalg av tekster. Dikt er et godt utgangspunkt for drøfting og diskusjon av ulike norskfaglige og

tverrfaglige temaer knyttet til samfunnet vi lever i. Arbeid med dikt gir trening i en rekke punkter i lærerplanens hovedområder: Muntlig

kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur.

Hvordan jobber vi med dagens dikt? Det går som nevnt på rundgang å presentere dagens dikt. Elevene må selv sørge for å være forberedt den dagen de er satt opp (reserver må også være forberedt). Det settes så av tid til presentasjoner i løpet av norsktimene (og evt. i teamtiden) – vanligvis i starten av timen. En presentasjon vil normalt sett ha følgende innhold: Diktet presenteres og leses opp. Diktet gjennomgås ved analyse og/eller refleksjoner.

Relevant faglitteratur o.l. om lyrikk finner du bl.a. på fagsidene i norsk på Skoleweb, på Skolewebs interne sider under «Norsk: Faglitteratur, oppgave ol.» og i Fabel 9.

Hvordan skal vi vurdere dagens dikt? Etter at dagens dikt er gjennomført skal elevene levere en egenvurdering. Egenvurderingen en del av konseptet som også vil bli vurdert av faglærer. Det betyr at egenvurderingen må være levert før faglærer kan gi tilbakemelding. Egenvurderingen finner dere på interne sider på Skoleweb under følgende direktelink:

skoleweb.net/norsk-dagens-dikt

Helt til slutt blir alt vurdert av faglærer, som også sørger for å gi en tilbakemelding slik at eleven får informasjon om hva som kan bli bedre neste gang.

2

skoleweb.net David Rivelsrud

Dagens diktVurderingskriterier for dagens dikt

Grunnleggende Under utvikling Dyktig Fremragende Fremføringens innhold

Sier noe om hvem som har skrevet diktet, og evt. enkle faktaopplysninger om forfatteren.

Sier litt om forfatteren av diktet.

Sier litt om forfatteren f.eks. med utgangspunkt i dagens dikt. Er dette et typisk dikt? Plasserer forfatteren inn i en kontekst (sammenheng som kan være relevant for forståelsen av diktet).

Gjengir og/eller forteller om diktets innhold (motiv). Gjør rede for diktets motiv og knytter det opp mot analyse.

Gjør rede for diktets motiv og knytter det opp mot analyse og leseropplevelse.

Sier noe om diktets form. Sier noe om diktets form ved å peke på kjennetegn. Redegjør for diktets form og knytter det sammen med leseropplevelse og analyse.

Angir ett eller flere språklige virkemidler.

Viser noen språklige virkemidler i diktet. Bruker faguttrykk.

Anvender noen språklige virkemidler i analysen.

Drøfter bruken av språklige virkemidler i analysen og/eller knytter dette opp mot leseropplevelse.

Sier litt om hva man synes om diktet.

Sier litt om hva man synes om diktet, og begrunner dette.

Vurderer diktet og begrunner egne meninger med eksempler fra teksten.

Vurderer diktet basert på egen leseropplevelse og analyse.

Selve fremføringen Leser diktet med liten innlevelse og/eller uten å se på publikum i særlig grad.

Leser diktet med noe innlevelse og/eller noe blikkontakt med publikum.

Deklamerer diktet med god innlevelse og ser på publikum.

Deklamerer diktet med tydelig og bevisst valg av trykk, tonefall, tempo ol. God kommunikasjon med publikum.

Presenterer diktet ved å lese opp fra et manus.

Presenterer diktet ved å kombinere å lese fra et manus og snakke fritt.

Presenterer diktet i hovedsak uten manus og med et godt, fritt språklig engasjement.

Presenterer diktet uten manus og med et entusiastisk engasjement.

Snakker med svak og/eller utydelig stemme.

Snakker med god, normalsterk stemme og er forholdsvis tydelig.

Snakker med høy og tydelig stemme i et behagelig tempo.

Egenvurdering Sier kort noe om hva man var fornøyd med, og hva man ikke var fornøyd med.

Kan si noe om hva som fungerte, og hva som ikke fungerte like bra under presentasjonen.

Vurderer egen presentasjon og kan peke på positive og evt. negative sider. Begrunner svarene.

Analyserer egen presentasjon og viser stor grad av refleksjon og selvinnsikt. Trekker velbegrunnede konklusjoner basert på egen vurdering.

Utydelig språkføring og/eller bemerkelsesverdig grad av språklige svakheter (f.eks. feil tegnsetting, ortografi ol.).

Forholdsvis god språkføring og få språklige svakheter.

Tydelig og god språkføring, og gjennomført god språklig kvalitet.

3

PROSJEKTARBEID FOR SKOLEÅRET 2016-2017

Dette skoleåret jobbes det med planlegging mot produksjon av et helt nytt undervisningskonsept som vi kaller undervisningspodcast.

Hva er podcast? Ordet podcast er egentlig en sammenslåing av ordene iPod og broadcasting. Podcast er en måte å publisere lyd på Internett som man kan abonnere på via RSS (en teknisk ordning som henter digitalt materiale fortløpende og automatisk). Et av de mest kjente stedene man kan hente og lytte til podcasts er iTunes. Podcast er som sjanger nært beslektet med radioprogrammer.

Hva er undervisningspodcast? En undervisningspodcast er en podcast som er laget med hensikt å fungere som undervisning for elever i ulike emner, fag og teamer. En undervisningspodcast kan brukes til innlæring av nytt stoff eller som repetisjon.

Podcastserie om lyrikk Denne høsten jobbes det med en podcastserie i norskfaget som vil få navnet «Vi leser lyrikk». Denne serien skal ta for seg ulike sider ved lyrikklesning, lyrikkforståelse, lyrikkhistorie og lyrikkopplevelse.

Elevmedvirkning Noen av dere som er elever på 9. trinn i år, vil bli spurt om å være aktivt deltagende i denne podcastserien. Det vil blant annet kunne dreie seg om å bidra med opplesning av dikt, men også å være med på samtaler om dikt.

Dersom du synes dette høres interessant ut og ønsker å bidra med noe, er det fint om du tar kontakt med David R.

Hvem lager denne podcastserien David R. har det overordnede ansvaret for produksjon av podcasts for Skoleweb.

Når vil podcasten bli lansert? Vi håper at podcasten kan lanseres en gang i løpet av høsten 2017.

Hvor kan jeg finne podcasten? Når podcasten lanseres vil den være å finne på nettsiden skoleweb.net. Det skal også bli mulig å finne serien direkte i iTunes o.l.

Spørsmål / ideer Dersom du har spørsmål eller ideer til en slik podcastserie, kan du ta kontakt med David R. (david.rivelsrud@skoleweb.net / facebook.com/david.rivelsrud)

4

skoleweb.net David Rivelsrud

Dagens dikt 2Innholdsliste INFORMASJON Dagens dikt – Informasjonsside side 2 Dagens dikt – Vurderingskriterier for dagens dikt side 3 Podcast – Informasjon om podcastproduksjon vår våre 2017 side 4 Dagens dikt – Innholdsliste side 5

DIKT 1. Regn (Impromtu) av Sigbjørn Obstfelder side 7 2. Landskap med gravemaskiner av Rolf Jacobsen side 8 3. Smaaguttenes Nationalsang av Henrik Wergeland side 9 4. [Det er ikke alltid] av Gro Dahle side 10 5. Eg veit ikkje, eg av Ragnar Hovland side 11 6. Ved Rundarne av Aasmund Olavsson Vinje side 12 7. 22 7 2011 av Lars Saabye Christensen side 13 8. Aust-Vågøy av Inger Hagerup side 14 9. Louis Armstrong av Hans Børli side 15 10. På 30-årsdagen av Gert Nygårdshaug side 16 11. Tostemmig solo av André Bjerke side 17 12. Stevnemødet av Bjørnstjerne Bjørnson side 18 13. Det er ingen hverdag med av Gunvor Hofmo side 19 14. Extreme makeover av Ove Røsbak side 20 15. Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder side 22 16. Du var vinden av Olav H. Hauge side 23 17. Sommarminne av Ann Kavli side 24 18. Løvetannens bønn av Harald Sverdrup side 25 19. Fattern elska rødvin… av Arild Nyquist side 26 20. Camilla Collett av Åse-Marie Nesse side 28 21. Mauren av Inger Hagerup side 29 22. Afften Psalme av Dorothe Engelbretsdatter side 30 23. Til nykommerne av Øystein Wingaard Wolf side 32 24. Blåklokkevikua av Alf Prøysen side 33 25. For Trykkefriheden av Henrik Wergeland side 34 26. [Jeg har lengtet, men aldri håpet] av Steinar Opstad side 35 27. Leiken på låven av Dorian Red side 36 28. Regn i Hiroshima av Tarjei Vesaas side 37 29. Nordmannen av Ivar Aasen side 38 30. Fedreland av Rudolf Nilsen side 39 31. Du må ikke sove av Arnulf Øverland side 40 32. Skærgaardsø av Knut Hamsun side 42 33. Broer av Lars Saabye Christensen side 43 34. Jenta som trodde hun var en Alien av Mona Høvring side 44

5

Sigbjørn Obstfelder: Regn (fra «Digte», 1893 [først trykket i «Samtiden», 1892]) side:1

skoleweb.net

6

Rolf Jacobsen: Landskap med gravemaskiner (fra «Hemmelig liv», 1954) side 1

skoleweb.net

7

Henrik Wergeland: Smaaguttenes Nationalsang (fra «For Arbeiderklassen», 1841 side:1

skoleweb.net

Smaaguttenes Nationalsang

(Mel. For Norge, Kjæmpers Fødeland.)

Vi ere en Nation vi med,

vi Smaa, en Alen lange:

et Fædreland vi frydes ved;

og Vi Vi ere mange.

Vort Hjerte veed, vort Øje seer,

hvor godt og vakkert Norge er,

vor Tunge kan en Sang blandt fleer

af Norges Æressange.

Meer grønt er Græsset intetsteds,

meer fuldt af Blomster vævet,

end i det Land, hvor jeg tilfreds

hos Far og Mor har levet.

Jeg vil det elske til min Død,

ei bytte det, hvor jeg er fød,

om man et Paradis mig bød,

af Palmer oversvævet.

Hvor er vel Himlen mere blaa?

Hvor springe vel saa glade

de Bække, som i Engen gaa

for Blomsterne at bade?

Selv Vinteren jeg frydes ved,

saa hvid og klar som strøet med

al Stjernehimlens Herlighed

og hvide Liljeblade.

8

Henrik Wergeland: Smaaguttenes Nationalsang (fra «For Arbeiderklassen», 1841 side:2

skoleweb.net

Jeg ikke vil for fremmed Vaar

min norske Vinter bytte,

og fremmed Slot ei nær forslaar

imod min Faders Hytte.

Han siger, han er der saa fri.

Det ei saa nøje fatte Vi;

men noget Godt er vist deri,

som værd er at beskytte.

Gid jeg da snart maa blive stor

-- Jeg har saalænge biet --

at tappert jeg kan værne for

min Faders dyre Frihed!

Og skulde Nogen vel med Magt

faa Fædrelandet ødelagt?

Hvert Liv, min Fader jo har sagt,

er til dets Frelse viet.

Det leve da som Gran og Fyr,

de stærke, eviggrønne!

som Stjernerne bag sine Sky'r

er altid lige skjønne!

Kom Vaar og Høst, som altid før,

med Blomster for min Moders Dør,

med gyldent Korn paa Faders Stør,

som vil du dem belønne!

Henrik Wergeland (Melodien er av André Grétry)

9

Gro Dahle: Det er ikke alltid (fra «Audiens», 1987) side:1

skoleweb.net

10

Ragnar Hovland: Eg veit ikkje, eg! (fra «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», 1996) side 1

skoleweb.net

11

Aasmund Olavsson Vinje: Ved Rundarne (fra «Ferdaminne fraa Sumaren», 1861) side:1

skoleweb.net

12

Lars Saabye Christensen: 22 7 2011 (fra Aftenposten 22/8-2011) side:1

skoleweb.net

22 7 2011 rammet av flamme og skygge slipper jeg alt jeg har i hendene og ser: tingene mister sin vekt himmelen mister sin farge vinden mister sine seil tankene mister sin tyngde og ordene sin mening natten mister sin morgen dagen mister sin sol

jeg ser: sorgen er et hardt materiale vi er sorgens arbeidere vi hamrer den, bender den og bøyer og former den til vi ser: sorgen har ikke tilbakevirkende kraft

å minnes de døde er å huske dem slik de levde i øyeblikk og år, i time og sekund å ære de døde er å oppfylle deres liv selv om ingenting blir det samme

rammet av flamme og skygge slipper vi alt vi har i hendene og løfter en rose rosen har rett

så samle dine blomster i en vid bukett samle ditt lys for å se gjennom mørket samle din glede for å bære all gråt samle ditt håp for å holde på drømmen samle dine tanker for å tåle all tvil

så samle ditt menneske samle våre medmennesker samle oss sammen

13

Inger Hagerup: Aust-Vågøy (fra «Videre», 1945) side:1

skoleweb.net

Aust-Vågøy (Mars 1941)

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag.

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

de kuer aldri oss.

14

Hans Børli: Louis Armstrong (fra «Ved bålet», 1962) side 1

skoleweb.net

15

Gert Nygårdshaug: På 30-årsdagen (fra «Gatevinden», 1980) side:1

skoleweb.net

På 30-årsdagen

Det går nedover. På 30-årsdagen ønsket han seg tøfler og nye underbukser. Går sjelden ut nå. Blir sittende i den blå sofaen med kortstokken. Spardamen strikker sokker, mens båndspilleren stadig sliter med Stones.

16

André Bjerke: Tostemmig solo (fra «En jeger og hans hund», 1958) side:1

skoleweb.net

17

Bjørnstjerne Bjørnson: Stevnemødet (fra «Digte og sange», 1870 [trykket først i «Norden», 1866]) side:1

skoleweb.net

18

Gunvor Hofmo: Det er ingen hverdag mer (fra «Jeg vil hjem til menneskene», 1946) side:1

skoleweb.net

Det er ingen hverdag mer

Gud, hvis du ennå ser:

det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,

det er bare sorte lik

som henger i røde trær!

Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem,

men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag

er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:

det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:

det er ingen hverdag mer.

19

Ove Røsbak: Extreme makeover (fra «Sorgen dænse på ælven i mårråsol», 2011) side:1

skoleweb.net

20

Ove Røsbak: Extreme makeover (fra «Sorgen dænse på ælven i mårråsol», 2011) side:2

skoleweb.net

21

Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser (fra «Digte», 1893) side:1

skoleweb.net

22

Olav H. Hauge: Du var vinden (fra «Dropar i austavind», 1966) side:1

skoleweb.net

Du var vinden

Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

23

Ann Kavli: Sommarminne (fra «Å hekle ein laks», 2000) side 1

skoleweb.net

24

Harald Sverdrup: Løvetannens bønn (fra «Han finner sin elskede», 1953) side 1

skoleweb.net

25

Arild Nyquist: Fattern elska rødvin… (fra «Mr. Balubers trompet», 1984) side:1

skoleweb.net

Fattern elska rødvin…

Fattern elska Mozart og muttern Rolling Stones fattern elska plukkfisk og muttern vannmelon.

Fattern elska rødvin og muttern akevitt fattern elska system og muttern rot og dritt.

Ofte var det leven og ofte var det bråk og muttern sa til fattern finn deg en annen kåk.

Ja, ofte var det leven og ofte gikk det vilt og fattern sa til muttern i morra blir vi skilt.

26

Arild Nyquist: Fattern elska rødvin… (fra «Mr. Balubers trompet», 1984) side:2

skoleweb.net

Så dro de fra hverandre en vakker dag i mai de skiltes utpå trappa og sa bay bay bay bay.

Men fattern elska muttern og muttern fattern min så de snudde neri porten med hvert sittt snåle grin.

Nå bor de hos hverandre i samme jæva kåk og fattern elsker rødgrøt og det blir ofte bråk.

Ja, nå bord de hos hverandre i samme jævla kåk og muttern elsker Beatles og ofte blir det bråk

Men fattern elsker muttern og muttern fattern min så de rusler gjennom livet med akevitt og vin.

27

Åse-Marie Nesse: Camilla Collett (fra «Til ord skal du bli», 1973) side:1

skoleweb.net

28

Inger Hagerup: Mauren (fra «Den sommeren», 1971) side 1

skoleweb.net

29

Dorothe Engelbretsdatter: Afften Psalme (fra «Siælens Sang-Offer», 1678) [denne versjon er fra «Samlede skrifter», 1955-56]) side:1

skoleweb.net

30

Dorothe Engelbretsdatter: Afften Psalme (fra «Siælens Sang-Offer», 1678) [denne versjon er fra «Samlede skrifter», 1955-56]) side:2

skoleweb.net

31

Øystein Wingaard Wolf: Til nykommerne (fra «Slangedans. Dikt og sanger», 1986) side:1

skoleweb.net

Til nykommerne

Bli, ikke reis hjem! Dette er deres land også,

niggere, degoser, pakkiser og hva man nå kaller dere! Det er kaldt her til tider, det er sikkert,

men det er mye solskinn å dele på når bare de eldste og mest fastgrodde grantrærne løfter på grenene sine …

Hvem som er annerledes, er et spørsmål om språk og penger, Wall Street og Greenwich Mean-Time.

Hvem styrer verden? Ikke bestemødrene. De ville sagt "Så, det er fremmede folk på besøk? Vi får sette det beste vi har på bordet!"

32

Alf Prøysen: Blåklokkevikua (fra «’’Så seile vi på Mjøsa’’ og andre viser», 1969) side:1

skoleweb.net

Blåklokkevikua

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå, Blåklokkevikua – je er heme nå, Blåklokkevikua – den var lykka for meg. Den vi fekk som ei gave da vi var små, Blåklokkevikua – Midt i æillt det grå, Blåklokkevikua – som je lengte mot deg. Natta bære skumre, dagen var blå, og vegen var lett å gå. Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng. Blåklokkevikua – Ja, den ler og syng Blåklokkevikua – milla steinrøys og strå, sit je i a nå, je er i a nå.

33

Henrik Wergeland: For Trykkefriheden (fra «Morgenbladet», 1840) side:1

skoleweb.net

For Trykkefriheden.

Hvor trives noget Godt og Skjønt

og Stort i Tvang ?

Kvæl Engen - Græsset blir ei grønt;

bind Ørnen, dør den paa sin Pynt;

stans Kilden, som med Sang begyndt

har raskt sin Gang,

og den en giftig Sump vil bli !

Naturen hader, stærk og fri,

al Tvang.

Kan Aandens Kilder, Tankens Flugt

da taale Tvang ?

Skal Sandhed ikkun straale smukt,

i eget Hjerte indelukt,

som jamrende Aladdins Frugt

i Hulen trang ?

Nei, Presse, løft din stærke Arm !

befri Alverden i din Harm

fra Tvang !

34

Steinar Opstad: [eg. uten tittel: Jeg har lengtet, men aldri håpet] (fra «Kjærlighetstapene», 2015) side:1

skoleweb.net

Jeg har lengtet, men aldri håpet. Slik kom troen til meg, og slik kom også dem som jeg har fått elske. Jeg sier til meg selv: Beholder jeg ham én natt har jeg ham til evig tid

35

Dorian Red (pseudonym), Arne Paasche Aasen: Morgenkyss (fra «Lårkorte skjemtevers», 1968) side:1

skoleweb.net

LEIKEN PÅ LÅVEN

«Det er da svært te’ støy og ståk på låven hver e’ natt,» si’r husbonden til drengen sin, «det bråker som besatt!»

«Å ja?» spør drengen, «kanskje det? – Vi driver med en leiksom gutt og jente trives med– og den er rar som steik.

Vi lukker låvedåra godt når vi er lei av dans. I mørket går vi over tell en gjette-konkurrans’…

I høyet der får jentene seg mangen saftig klem – og siden skal de prøve påå finne ut av hvem.»

«Den leiken var da morosam,» si’r bonden med et glis, «trur du at jeg kan væra med?» spør han forsiktigvis.

«Madammen må’kke veta no’, nei, det må aldri skje – men kan jeg stole trygt på degså blir jeg gjerne med.»

Da smiler drengen: «Jøss, bevars! Kom bare, bli med du – for kona din har vært med nåi hele sommer, hu…»

36

Tarjei Vesaas: Regn i Hiroshima (fra «Leiken og lynet», 1947) side:1

skoleweb.net

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa

for å ta tekanna

kom eit blindande ljos-

var ikkje meir

alt var borte

dei var borte

omlaga til damp og sky,

gåtefullt, oppstigande og stumt.

Rop var ikkje rop i dette.

Men jorda slo høgt og vilt

ein knyttneve mot himmelen

ved mishandling,

- ved det attlevande veit

verda rundt

men ikkje orkar fatte:

Hiroshima -

Stigande milevide slør,

dei var i det,

gått attende til ei urform.

Ein skjerm av damp

over ei pint jord.

Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande -

Men ikkje lenge.

Det drog snart meir frå kaos.

Sløret vart dropar tett i tett,

i dropens evige skapnad

utan byrjing eller slutt.

Dei fall,

svalande, utalde,

i tungt regn nedover -

37

Ivar Aasen: Nordmannen (fra «Symra», 1863) side:1

skoleweb.net

38

Rudolf Nilsen: Fedreland (fra «På stengrunn», 1925) side 1

skoleweb.net

39

Arnulf Øverland: Du må ikke sove (fra «Den røde front», 1937) side:1

skoleweb.net

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm

det var som en stemme talte til meg

fjern som en underjordisk strøm-

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove.

Du må ikke tro at du bare har drømt

I går ble jeg dømt

I natt reiste de skafottet i gården

De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full

og alle kaserner har kjeller ved kjeller

Vi ligger og venter i stenkalde celler

Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter

og hvem der kan bli den neste de henter

Vi stønner vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss

Ingen får vite hva der skal skje oss

Ennu mer:

Ingen kan tro hva her daglig skjer

Du mener det kan ikke være sant

så onde kan da ikke mennesker være

Der fins da vel skikkelige folk i blant?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på åker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme

Du har ikke lov å gå der og glemme!

40

Arnulf Øverland: Du må ikke sove (fra «Den røde front», 1937) side:2

skoleweb.net

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater

som stimer med sang over torg og gater

og oppglødd av mødrenes fromme svik

vil verge sitt land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære-

du vet at en helt, det vil barnet være,

du vet han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i en flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket- å, kunne du høre

Det er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, men du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær

Ute var glitrende stjernevær

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann

steg med en angst så åndeløs

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-

Vår tid er forbi - Europa brenner!

41

Knut Hamsun: Skærgaardsø (fra «Det vilde Kor», 1904) side:1

skoleweb.net

42

Lars Saabye Christensen: Broer (fra «Hvor har det blitt av alle gutta», 1991) side:1

skoleweb.net

Broer

Det er et rart land vi lever i et langstrakt hjørne på kanten av kloden med havet og himmelen som vegger og vind overalt vind som måler avstandene i tid og arbeid Norge er et flagg som aldri henger stille og det er langt mellom oss Derfor tenker jeg på broer Det blir aldri nok broer i dette landet Og slik tenker jeg på Kongen: ikke de røde løperne ikke de store ordene ikke de hellige dagene og de sorte limousinene Men Kongen som åpner broer En Konge i vinden En Konge stødig i vinden med frakkekragen oppslått, solide sko, en real neve, en skikkelig saks og ikke noe om og men når det virkelig gjelder Slik blir avstandene mindre Slik blir landet større Det blir aldri nok broer Det er alltid en bro å åpne

Og slik tenker jeg på lysene på Slottsbakken: når de brant ned var mørket og sorgen vår saks som klippet over stillheten og åpnet broen for en ny Konge Og broene går begge veier Broene lærer oss at det vi deler med andre blir dobbelt så stort (Aftenposten, mai 1991 av Lars Saabye Christensen.

Diktet vart urfremført under Nationaltheaterets 17.maimatiné der kongeparet var til stede.)

43

Mona Høvring: Jenta som trodde hun var en Alien (fra «Jente med dødningehode», 2017) side:1

skoleweb.net

JENTA SOM TRODDE HUN VAR EN ALIEN

Jeg føler for å gå, kommer du?

Mørket blir bare djupere, det er det enkle vi må hanskes med.

Vi spirer, vi er nyttige, og hver gang vi dør hører vi lyder fra framtida, små smell fra rabarbraåkeren.

Jeg føler for å gi deg et kyss i forbifarten, noe takkete og tusenbladig, umulig å utrydde.

Jeg føler for å gi deg en silkemjuk overflod.

44