dalanerådet - innkalling - 01.12.11 m vedlegg

Dalanerådet

Møte innka l l i ng

Tid og sted: 01.12.11, kl 10-14, Eigersund kommune

Forfall: Inge Stangeland (rådmann)

Eventuelt forfall må meldes til Næringssjefen i Dalane snarest pr epost til [email protected] merket

“DR- Forfall”. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Den enkelte representant må selv

kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren.

Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e).

Til behandling: Sak 53/11: Godkjenning av forrige møtebok i Dalanerådet............................................................... 2

Sak 54/11: Besøk fra Dalane vgs. v/ rektor ............................................................................................ 2

Sak 55/11: Presentasjon av Dalanerådets ansatte ................................................................................ 2

Sak 56/11: Opplæringskontoret i Dalane – videreføring av driftsavtale og arbeidsgiveransvar. 3

Sak 57/11: Skape.no - videreføring .......................................................................................................... 4

Sak 58/11: Mobildekning – for mange dekningshull i Dalane ............................................................. 5

Sak 59/11: Bredbånd – søke Forskningsrådet om tilskudd fra ny Høykom-utlysning .................. 6

Sak 60/11: Ny næringshage i Dalane ....................................................................................................... 7

Sak 61/11: Besøk fra idrettsrådene ......................................................................................................... 9

Sak 62/11: Meldingssaker ........................................................................................................................ 10

RS 49/11: Prosjekt ”Jøssingfjordsenteret” - søknad til Sokndal kommune om investerings-

og driftsmidler ...................................................................................................................................... 10

RS 50/11: Høyhastighetsbane mellom Oslo og Stavanger .......................................................... 11

RS 51/11: Forskningsrådet lyser ut 450 millioner over 4 år til innovasjonsprosjekter i

norske bedrifter ................................................................................................................................... 11

RS 52/11: Folkehelseutvalget avviklet ............................................................................................ 12

RS 53/11: Yrkesvalgdagen’12 ............................................................................................................. 12

RS 54/11: Representanter til vannområdeutvalg og vannregionutvalg ..................................... 12

RS 55/11: Energi og klimaplan Dalane – repr. i arbeidsgruppe.................................................. 14

RS 56/11: Dialogmøte om velferdsteknologi ................................................................................. 14

Sak 63/11: Eventuelt ................................................................................................................................ 15

mailto:[email protected]

Dalanerådet

Sak 53/11: Godkjenning av forrige møtebok i Dalanerådet

Saksbehandler: Valentin Svelland

Forslag til vedtak:

Møtebok fra Dalanerådets møte 22.09.11 godkjennes.

Vedlegg:

Møtebok fra Dalanerådet 22.09.11.

Sak 54/11: Besøk fra Dalane vgs. v/ rektor

Rektor Aslaug Marie Undheim informerer om aktuelle saker ved Dalane videregående skole.

Sak 55/11: Presentasjon av Dalanerådets ansatte

Det er satt av 5-10 minutter til at hver av regionrådets ansatte presenterer seg selv og sine

hovedansvar ved kontoret.

Bente Seglem Berg (kontorsjef, 50% st.) – økonomi, NFN, fellestjenester på

Blandeverket Næringssenter og etablererveiledning.

Gudrun Ellingsen (rådgiver, 100% st.) - Dalane studiesenter, Ungt

Entreprenørskap.

Bess Grastveit (prosjektleder, 100% st.) – Jøssingfjordsenteret og Bolyst.

Sara Gentilini (prosjektleder, 50% st. – midl.) – forprosjekt verdensarvlokaliteter

Valentin Svelland (seniorrådgiver/konst. næringssjef, 100% st.) – daglig

ledelse/arbeidsgiveransvar, DR-saksbehandling, etablererveiledning, næringssaker,

næringsfaglige vurderinger, skape.no/undervisning, Egersund Sea Service, VRI

Rogaland, Opplæringskontoret i Dalane, øvrige engasjement.

http://www.scribd.com/documents/66191392

Dalanerådet

Sak 56/11: Opplæringskontoret i Dalane – videreføring av

driftsavtale og arbeidsgiveransvar


Forslag til vedtak:

Dalanerådet viderefører sin driftsavtale om administrasjon av Opplæringskontoret i Dalane, og ber

om at organisasjonen avventer vårens evaluering og potensielle omorganisering av det regionale

næringsutviklingsarbeidet i Dalane før driften eventuelt overføres til ByggOpp i Stavanger.

Saksfremlegg:

På grunn av administrative utfordringer i Opplæringskontoret i Dalane (OiD) besluttet

Dalanerådet i sak 47/10 å gi et eget arbeidsutvalg fullmakt til å inngå driftsavtale med

regionens lærlingekontor. I 2011 ble dermed OiD satt under næringssjefens administrasjon,

og da konstituert næringssjef overtok ansvaret i høst ble det omgående gjort ansettelse av

en vikar som har bidratt sterkt til å få arbeidet med lærlingekontrakter og oppfølging av

lokale lærlingebedrifter på fote igjen i Dalane.

I samråd med OiDs styreleder Karl Johan Olsen er det også tatt initiativ til årsmøte og

oppfølging av mulig sammenslåing med ByggOpp i Stavanger. En slik avtale innebærer at

ByggOpp overtar både arbeidsgiveransvar for ansatte og drift av lærlingekontraktene til

Opplæringskontoret i Dalane. Næringssjefen i Dalane stiller seg spørrende til om en slik

avvikling av OiD er hensiktsmessig, og anbefaler at en avventer vårens evaluering av det

regionale næringsutviklingsarbeidet før endelig beslutning fattes. Manglende leveranser fra

OiD i 2010/2011 har sammenheng med sykefravær som nå håndteres, og selv om det er

gode grunner til å innlemme driften i et større miljø, bør lokale løsninger utredes før driften

settes ut av regionen. Subsidiært vil opphør og avtaleinngåelse med ByggOpp være en god

løsning for å sikre operativ forvaltning av Dalanes lærlingekontrakter i framtiden. Under alle

omstendigheter bør Dalanerådet gi styret i OiD handlingsrom ved å forlenge løpende

driftsavtale ut 2012.

Bakgrunn

Vedtak i DR-sak 47/10:

1. Dalanerådet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å inngå avtale om at Næringssjefens kontor i

Dalane overtar ansvaret for drift av opplæringskontoret i Dalane. Rådet understreker at

merarbeidet kontoret får med denne oppgaven fullt ut skal være dekket av prisen som

betales.

2. Opplæringskontoret for Dalane er et eget juridisk objekt, og Dalanerådet tar i første omgang

ikke over arbeidsgiveransvar for kontorets ansatte.

3. Avtalen som inngås gjelder for 2011. En videreføring eller endring av avtale legges fram for

Dalanerådet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012.

4. Dalanerådet får en grundigere presentasjon av Opplæringskontoret i rådets neste møte.

Dalanerådet

Sak 57/11: Skape.no - videreføring


Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet viderefører sin deltakelse i skape.no-partnerskapet i 2012 i tråd med budsjett.

2. Det er en forutsetning at Dalane realiserer sin andel kurs på lik linje med øvrige regioner i

partnerskapet. Om nødvendig må ressurser flyttes fra et tiltak til et annet.

Saksopplysninger:

Skape.no skal være et partnerskap som sikrer etablererveiledning og -opplæring i

Rogaland. Gjennom effektiv kombinasjon av felles løsninger, sentrale og lokale tiltak, skal

etablereren sikres et lett tilgjengelig og kvalitativt godt tilbud både i by og distrikt. Ansvarlig

for skape.no i Dalane er Valentin Svelland ved næringssjefens kontor. Svelland deltar også i

styringsgruppen for skape.no som samarbeider tett med daglig leder Einar Talgø.

Dalane gjør rådgivning og introduksjonskurs selv og har derfor det rimeligste, såkalte «C-

medlemskapet» i skape.no til kr. 1 pr. innbygger årlig. Tidligere skjevfordeling i skape.nos

budsjetter i favør gruppe A og B-kommunene utjevnes nå i større grad. I den grad Dalane

ikke greier å realisere utvidede kurstilbud som 12-ukers etablererkurs på grunn av sviktende

påmelding, utlignes dette nå ved å overføre ressursene til flere temakurs i regionen. Vi

forsøker å legge kurs i alle Dalane-kommunene, men påmelding avgjør om kursene

gjennomføres.

Erfaringen i 2011 har vist at valg av tema er viktigere enn annonseringsbudsjettet for grad av

påmelding. Fokus i 2012 blir derfor i enda større grad å levere kurs som faktisk er

etterspurt, snarere en de tradisjonelt sett «riktige» kursene.

Status for videreføring av partnerskapet bak Skape.no er positivt, melder daglig leder i

skape.no, Einar Talgø. Alle kommunene i fylket har signalisert at de er med i en ny periode,

og de fleste også sendt bekreftelse av formelt vedtak i kommune eller regionsamarbeid.

Dalanerådet

Sak 58/11: Mobildekning – for mange dekningshull i Dalane


Forslag til vedtak:

1. En kartlegging av mobildekningen ved konsulentselskapet Bouvet dokumenterte en rekke

dekningshull i Dalane. Dalanerådet ber fylkestinget og Rogalandsbenken på Stortinget om å

vurdere offentlig medfinansiering for å sikre bedret mobildekning i distriktet i sør-Rogaland.

2. Offentlig finansiering og kontraktsinngåelse foreslås forvaltet av Rogaland fylkeskommune

etter samme modell som for prosjekt Bredbånd i Rogaland I og II, men det bør kobles inn

ekstern teknisk og juridisk ekspertise for å sikre forpliktende, presise og langsiktige

utbyggingskontrakter med leverandørmarkedet.

3. Dalanerådet søker samarbeid med Listerrådet for å nå gjennom på Stortinget.

Saksfremlegg:

Dalanerådet samarbeidet i 2009 med Rogaland Fylkeskommune i et forprosjekt for å få

kartlagt manglende mobildekning i hver kommune. På oppdrag fra fylket laget

konsulentselskapet Bouvet en åpen nettside hvor innbyggerne i Dalane ble invitert til å plotte

inn områder uten dekning via media. Det ble også åpnet for registrering av dekningshull via

telefon, epost og brev til Næringssjefen i Dalane. Resultatene ble samlet i en database og de

største klyngene av husstander uten dekningshull prioritert i en egen liste.

Dessverre ble ikke dette forprosjektet fulgt opp av et hovedprosjekt med midler til å gjøre

noe med dekningsproblematikken. Innbyggere som kontakter Næringssjefen i Dalane

vedrørende manglende mobildekning uttrykker stor frustrasjon over at bredbånd

tilsynelatende er viktigere enn mobildekning.

Siden vi har privat utbygging av infrastruktur for både bredbånds- og mobiltelefoni i Norge er

det en umulig oppgave for kommunene, langt mindre Dalanerådet, å ha en komplett og

oppdatert forståelse av «hvite flekker» i regionen. Hvorvidt databasen fra 2009 og rapporten

fra Bouvet den gang fortsatt medfører riktighet er derfor vanskelig å si noe om. Det er

imidlertid lett å slå fast at det fortsatt er områder uten et akseptabelt tilbud på mobiltelefoni.

Se også: http://www.dalane.no/dalane_no/aktuelt/mobildekning_i_dalane_kartlegges

http://www.dalane.no/dalane_no/aktuelt/mobildekning_i_dalane_kartlegges

Dalanerådet

Sak 59/11: Bredbånd – søke Forskningsrådet om tilskudd fra

ny Høykom-utlysning


Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet søker Forskningsrådets utlysning Høykom Infrastruktur 2011/2012 om midler

til videreutvikling av bredbåndstilbudet i regionen. Virkeområdet for omsøkte midler er de

husstander som falt utenom fylkets prosjekter Bredbånd Rogaland 1 og 2, og nye

dekningshull som registreres etter at Telenors dekningsgaranti for kommunene Bjerkreim,

Eigersund, Lund og Sokndal utløper i juni/juli 2012.

2. Tilskudd forvaltes av næringssjefen i Dalane som gir anbefalinger til hvor og hvordan tildelte

midler benyttes i samråd med rådmannskollegiet.

Saksfremlegg:

Mål for Forskningsråd-programmet Høykom Infrastruktur 2011/2012:

Programmet skal bidra til å etablere bredbåndstilbud til husstander i områder uten eksisterende

bredbåndstilbud og hvor det ikke kan ventes å komme noe slikt tilbud i de nærmeste årene på rent

kommersielt grunnlag.

Midlene skal benyttes til å støtte prosjekter i regi av kommuner og fylkeskommuner, og

programmet er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og Kirkedepartementet.

Søknadsfrist er 15. februar og antatt tilgjengelige midler i potten er 13,5 millioner i følge

Forskningsrådets nettsider. Følgende føringer gjelder for tildelinger:

Kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til etablering av

bredbåndsinfrastruktur mot private husholdninger i områder uten eksisterende

bredbåndstilbud.

Søker må være en kommune eller fylkeskommune alene eller på vegne av en gruppe

kommuner.

Maksimal støtteandel er 60% av prosjektets totalkost. Eventuelle bredbåndsmidler fra

KRD kan sammen med eventuelle Høykommidler ikke utgjøre mer enn 60% av

prosjektets totalkostnad.

Har fylket mottatt KRD-midler til bredbånd i 2011, må søker beskrive hvordan

utbygging med midler fra de to finansieringskildene koordineres.

Dalanerådet

Støtte gis ikke til prosjekter hvor utbygging allerede er startet opp eller hvor

finansiering allerede er på plass. Kostnader påløpt før 1. mai 2012 kan ikke

regnskapsføres som en del av prosjektet.

Søknadene må vise til hvordan midlene skal benyttes innenfor en plan for å oppnå full

bredbåndsdekning i fylkeskommunen eller kommunen.

Det gis ikke støtte til drift og prosjektene må derfor vise til en plan for videre

bærekraftig drift.

Ved etablering av infrastruktur skal det legges vekt på åpenhet, tilgjengelighet og

nøytralitet i forhold til innholdsleverandører, tjenestetilbydere samt brukeres

mulighet for mangfold i tilbud.

Bruk av midlene skal være i tråd med regler for offentlig støtte og annet relevant

regelverk, herunder økonomiregelverket i staten.

Alle punkter i Mal for prosjektbeskrivelse må besvares.

Det aksepteres kun søknader levert elektronisk via Forskningsrådets system for e-

søknad.

Sak 60/11: Ny næringshage i Dalane


Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet anbefaler at det søkes næringshagestatus i SIVA for et distribuert

næringshagemiljø med hovedkontor og bemanning i Blandeverket Næringssenter.

2. Distribuert modell innebærer at aktuelle næringshagebedrifter kan velge kontor i alle

regionens kommuner knyttet til følgende noder/næringsklynger:

a. Blandeverket Næringssenter i Egersund.

b. Lund Næringshage på Moi.

c. Sokndal Næringshage i Hauge i Dalane.

d. Rogaland Energisenter (RES) i Bjerkreim.

3. Nye Dalane Næringshage bør organiseres som et AS med eierskap og styrerepresentasjon

fra SIVA, næringslivet og de fire innovasjonsmiljøene som stiller kontor til rådighet. For å sikre

samordning og soliditet i regionens næringsutvikling, og redusere økonomisk risiko i

næringshagen, settes drift og daglig ledelse til næringssjefen i Dalane.

4. En distribuert løsning på tvers av regionen er i tråd med Strategisk Næringsplan Dalane hvis

hovedvisjon er «Finne sammen», sikrer distriktspolitisk forankring og gir et optimalt nett til

idéfangst (pre-kubasjon) gjennom å ta i bruk hele virkemiddelapparatet i sørfylket. Det er

Dalanerådet

viktig for Dalanerådet å velge en modell som stimulerer næringsmiljø i hele regionen.

5. I tillegg til forankring i vedtaket i sak 0062/11 i regional- og kulturutvalget som anbefaler

ny næringshage i Dalane, er det viktig å videreføre dialogen med Rogaland Fylkeskommune

v/ fylkesnæringssjef Norvald Skretting – i tillegg til SIVA og ikke minst næringslivet - i den

videre søknadsprosessen.

Saksfremlegg:

Dalane har ingen SIVA-finansiert næringshage etter at gamle Dalane Næringshage AS ble

avviklet på grunn av ikke-bærekraftige økonomiske forpliktelser (fremleieordning mv).

Næringssjefen i Dalane er av den soleklare oppfatning at tilbudet bør gjenoppstå, og da med

en organisering og økonomi som sikrer koordinert næringsutviklingsarbeid og soliditet. Som

det framgår av forslag til vedtak bygger vi videre på erfaringene fra forrige runde, og

kombinert med nye retningslinjer fra SIVA gir dette et godt utgangspunkt for en bærekraftig

ny satsning på næringshage i Dalane.

Et hovedkontor i Blandeverket Næringssenter i Egersund er i tråd med fylkesnæringssjefens

og næringssjefen i Dalanes anbefaling, men det er viktig at ny næringshage også gir synergier

for øvrige innovasjonsmiljø i regionen. Konkret foreslår derfor næringssjefen i Dalane et tett

samarbeid med Lund Næringshage på Moi, Rogaland Energisenter i Bjerkreim og miljøet på

Torggården i Hauge i Dalane (Sokndal Næringshage).

En distribuert modell er videre i tråd med de satsningsområder som SIVA selv legger til

grunn i den nye inkubasjonsordningen: Blant annet økt fokus på regionale nettverk og

fleksibilitet i forhold til å inkludere nye bransjer. Å samle alle miljøene gir også den

konstellasjonen som med høyest sannsynlighet vil være i stand til å levere et optimalt antall

nye næringshagebedrifter eller forretningsmessige innovasjoner i året jmf. SIVAs egne

normer.

Søknad til ny næringshage i Dalane ble utarbeidet og oversendt fylkeskommunen tidligere i

år, men i samråd med fylkesnæringssjefen – som for øvrig har gitt sin tilslutning til

Blandeverket Næringssenter som regional næringshage - valgte en å utsette oversendelse til

SIVA til 2012. Det er denne prosessen som innledes nå, og med forankring i Dalanerådet vil

videre dialog med RogFK/SIVA og sonderinger i næringslivet være neste steg i prosessen.

Bakgrunn:

Næringshageprogrammet i regi av SIVA (Selskapet for industrivekst SF) ble etablert i 1998 og

har gått over to programperioder. Grunnideen for næringshagekonseptet var å samlokalisere

mindre, kunnskapsintensive virksomheter for å bygge opp et større faglig og sosialt miljø

http://152.93.253.15/motedag?day=29&month=09&utvalg=Regional-+og+kulturutvalget&year=2011

http://www.siva.no/sivabas/nyheter.nsf/8486cefd06dd6d7041256802004f331f/b641a8ec569fc3e1c1256feb0028804b/$FILE/Inkubasjonssatsing.pdf

Dalanerådet

Det opprinnelige programmet fra 1998 hadde sterkt fokus på den fysiske samlokaliseringen,

mens andre programperiode fra 2006 dreide fokus over på utviklings- og nyskapingsaktivitet

rettet mot bedriftene i eller tilknyttet samlokaliseringsmiljøet.

Utviklingen av nytt et nytt næringshageprogram 2011 - 2015 bygger på erfaringene og

anbefalingene i de to evalueringene ”Næringshagene – Omplanting og gjødsling av den

eksisterende underskogen” fra juni 2004 og ”Hager i skiftende landskap” fra september

2008, samt en prosess med deltakere i næringshagenettverket og foreningen Næringshagene

i Norge og øvrige relevante aktører.

Ved årsskiftet i 2009 deltar SIVA med utviklingstilskudd og eller eierandeler i 52

næringshager. Av disse er 3 i Rogaland. Det er Finnøy næringshage på Judaberg, Suldal

næringshage på Sand og Rogaland ressurssenter på Avaldsnes. Næringshageprogrammet skal

bidra til økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i

hele landet.

Det nye næringshageprogrammet legger vekt på innovasjon og nyskaping ved å fremme

næringshagenes kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og

internasjonale bedrifts- og kunnskapsmiljøer. Næringshagene skal blant annet bidra til

bedriftsetablering, videreutvikling og vekst hos små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Fylkeskommunene har en rolle i de nye næringshageprogrammet ved at opptak og utvelgelse

av næringshager skal skje i samspill mellom fylkeskommunen og SIVA, og det skal være konsensus

rundt utvelgelsen og eventuelt avvikling av miljø som skal være med i det nasjonale

programmet.

Sak 61/11: Besøk fra idrettsrådene

Dalanerådet får besøk av Kenneth Pedersen (leder i idrettsrådet i Eigersund), Dagfinn Mong

(leder i idrettsrådet i Bjerkreim), Frode Waldemar (leder i idrettsrådet i Lund), Svein Erik

Solgår (leder i idrettsrådet i Sokndal), Pete Seglem (styremedlem i Rogaland Idrettskrets) og

Åge Olsen (Rogaland Fylkeskommune).

Bakgrunn for at idrettsrådene har bedt om å få møte Dalanerådet er å gi innspill på

interkommunalt samarbeid om regionale anlegg.

Idrettsrådet i den enkelte kommune er idrettens høyeste demokratisk valgte organ. De

ønsker å være på høringslisten til kommunen når listen over anlegg skal prioriteres i den

enkelte kommune.

Dalanerådet

Sak 62/11: Meldingssaker

Referatsaker uten forslag til vedtak.

RS 49/11: Prosjekt ”Jøssingfjordsenteret” - søknad til Sokndal

kommune om investerings- og driftsmidler

Saksbehandler: Bess Grastveit

Sammendrag:

Dalanerådet ved næringssjefen i Dalane søker på vegne av prosjekt Jøssingfjordsenteret

Sokndal kommune om investerings- og driftsmidler til nytt ”vitenmuseum” i Jøssingfjord. Det

søkes om kr. 5 mill. i investeringsmidler i 2013 og 2014 og kr. 300.000 i årlige driftsmidler fra

og med 2014.

Sokndal kommune blir vertskommunen til det regionale senteret som har et totalt

investeringsbudsjett på kr.65 mill. Senteret skal driftes og eies av Dalane Folkemuseum. For

tiden pågår nødvendig revisjon av byggets tegninger og kostnadskalkyler for oppføring av

bygg. Neste trinn blir å søke fylke, departement og private aktører med sikte på full

finansiering av investeringsbudsjettet. Denne søknadsprosessen, samt forretningsplan og

gjennomføring av byggefasen fram mot drift, blir lagt fram for styringsgruppen for

Jøssingfjordsenteret og kommer så som egen sak for Dalanerådet i neste møte (februar

2012).

Bakgrunn:

I kommuneplanen for Sokndal for perioden 2007-2018 er et nytt senter i Jøssingfjord ført

opp som viktig etablering. Dette er et av hovedsatsingsområdene innenfor nærings- og

kulturutvikling i kommuneplanen.

Målsettingen er å utvikle et regionalt vitenmuseum som skal bli en magnet i dalaneregionen

når det gjelder opplevelse, formidling og undervisning av geologi, naturvitenskap, teknologi

og kulturhistorien i Jøssingfjord og derigjennom vekke interessen for realfag blant barn og

ungdom.

Vedlegg:

Søknad til Sokndal kommune om kommunal andel av investerings- og driftsbudsjett.

Forretningsplan for Jøssingfjordsenteret.

Dalanerådet

RS 50/11: Høyhastighetsbane mellom Oslo og Stavanger

Jernbaneforum Sør inviterte regionråd og næringsliv fra Lindesnes, Lister og Dalaneregionen

til presentasjon av pågående utredning av kystnær høyhastighetsbane mellom Oslo og

Stavanger kl. 11-16 den 9. november på Utsikten Hotell i Kvinesdal. Rambøll leverer sin

endelige rapport til fylkeskommunene 15. desember i følge konsulent Trine Hansen.

Fra Dalanerådet deltok: Marthon Skårland (Bjerkreim), Solveig Ege Tengesdal (Eigersund), Pål

Ravndal (sjekk rapport)

Muntlig rapport fra møtedeltakerne.

Vedlegg:

Foreløpig rapport fra Rambøll v/ Trine Hansen

Korrespondanse til Trine Hansen fra næringssjefen i Dalane.

RS 51/11: Forskningsrådet lyser ut 450 millioner over 4 år til

innovasjonsprosjekter i norske bedrifter

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største programmer, og er en

viktig samarbeidspartner for næringslivet. 50 prosent av FoU-investeringene i Norge gjøres

av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. Nå lyser Forskningsrådet ut 450

millioner kroner over 4 år til innovasjonsprosjekter i norske bedrifter i dette programmet.

Dette er den største utlysningen av denne typen noensinne.

Forskningsrådet mottar prosjektskisser fra 15.11.2011 til 5.1.2012, og oppfordrer potensielle

søkere om å fremme kortfattede prosjektskisser etter en standardisert mal. Skissen vil danne

grunnlag for en dialog fram mot den endelige søknadsfristen den 15. februar. Både

utlysningen og søknadsmal finnes på denne nettsiden. Lokale bedrifter med egen strategi på

FoU oppfordres til å søke.

Kontaktperson: Astrid Brenna programkoordinator i BIA – tlf: 99 01 94 15

Kilde:

http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Storste_utlysning_til_bedrifter_noensinne/1253969591512?WT.ac=

forside_nyhet

http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/BIA/1253962812404

http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Storste_utlysning_til_bedrifter_noensinne/1253969591512?WT.ac=forside_nyhet

http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Storste_utlysning_til_bedrifter_noensinne/1253969591512?WT.ac=forside_nyhet

Dalanerådet

RS 52/11: Folkehelseutvalget avviklet

Under Dalanerådets forrige møte ble det utnevnt representant – Therese Anita Holmen – til

Folkehelseutvalget, men det viser seg i ettertid at utvalget ble avviklet så tidlig som i 2008. I

følge fylkeskommunens rådgiver, Ingvild Vikse Johansen, har det regionale folkehelsearbeidet

siden den gang vært politisk forankret i fylkesutvalget. Fylkeskommunen har også opprettet

en folkehelse-wiki i forbindelse med arbeidet med Regionalplan for folkehelse 2013-2017. Vel

verdt et besøk om man vil komme seg ajour på fagfeltet.

RS 53/11: Yrkesvalgdagen’12

Næringssjefen i Dalane og Dalane videregående skole ønsker å gjenta suksessen fra de siste

to år, og inviterer regionens virksomheter til Yrkesvalgdagen'12. Arrangementet er en unik

anledning til å møte 700 videregående elever og 350 ungdomsskoleelever fra 9. klasse i alle

grunnskolene i Dalane onsdag den 8. februar kl. 10:10-14:15.

Yrkesvalgdagens hovedformål er å skape en møteplass mellom elever og næringsliv, og å

synliggjøre det mangfold av yrkesmuligheter og virksomheter som finnes i vår region. Glimt

fra fjorårets messe er tilgjengelig i videosnutt på dalane.no.

RS 54/11: Representanter til vannområdeutvalg og vannregionutvalg

Etter vedtak i kommunene er følgende Dalanes representanter i vannområdeutvalget:

Bjerkreim kommune:

Eigersund kommune: Frank Emil Moen (Ap) med vara Liv Tone Øiumshaugen (H)

Lund kommune:

Sokndal kommune: Kjell Tore Sand (Ap) med vara Rolf Midtbø (FrP)

Etter vedtak i kommunene er følgende Dalanes representanter i vannregionutvalget:

Bjerkreim kommune:

Eigersund kommune: Frank Emil Moen (Ap) med vara Liv Tone Øiumshaugen (H)

Lund kommune:

Sokndal kommune: Kjell Tore Sand (Ap) med vara Rolf Midtbø (FrP)

https://wiki.rogfk.no/groups/folkehelserogaland/

http://www.youtube.com/watch?v=QpU7C7ZZPJ4&feature=player_embedded

Dalanerådet

Tidligere vedtak:

Dalanerådet, regionrådet for hhv. Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune, vedtok

26. april følgende i sak 13/11- Opprettelse av Dalane vannområde:

Vedtak:

1. Dalanerådet er styringsgruppe for Dalane vannområde

2. Oppstartsmøte avholdes høsten 2011 etter at rapporten fra fylkesmannens

undersøkelse av miljøstatus i Dalane foreligger.

Vedtaket var enstemmig

Bakgrunn:

Vannregion Rogaland er delt inn i fire administrative enheter, kalt vannområder (se vedlagt

kart og tabell som viser vannområde-inndeling). For hvert vannområde skal det opprettes et

vannområdeutvalg (Vannforskriften § 23), som skal samordne og koordinere det lokale

arbeidet etter Vannforskriften. Etter høstens valg må det snarest mulig oppnevnes en

representant fra hver kommune i vannområdet, inn i vannområdeutvalget.

I tillegg må det oppnevnes en ny representant fra hver kommune inn i vannregionutvalget, jfr.

Vannforskriften § 22. Det vil være ønskelig at det også oppnevnes vararepresentant til

utvalgene. [ Se også vannportalen.no ]

HVA ER VANNREGIONUTVALGET?

Vannregionutvalget er den viktigste arenaen på regionalt nivå, for å få til samarbeid om å

utarbeide og gjennomføre en helhetlig forvaltningsplan. Vannregionutvalget vil normalt kalles

inn 1-2 ganger i året. Vannregionutvalget (VRU) skal bestå av;

representanter fra fylkeskommunen (VRM)

representanter fra berørte kommuner og sektormyndigheter

representanter fra andre berørte fylkeskommuner og fylkesmannsembeter

HVA ER VANNOMRÅDEUTVALGET?

Siden Vannregionutvalget blir en svært stor styringsgruppe, er en del oppgaver delegert

videre ned til et arbeidsutvalg; vannområdeutvalget, som består av:

2 politiske representer fra Rogaland fylkeskommune (leder og nestleder)

1 politisk representant fra hvert vannområde

1 representant fra hver sektormyndighet

Sekretariatet ligger til Rogaland fylkeskommune.

http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=64480

http://www.vannportalen.no/dm_linkInternal.aspx?fm_site=60393&amid=3441212

Dalanerådet

RS 55/11: Energi og klimaplan Dalane – repr. i arbeidsgruppe

Kommunene har oppnevnt følgende representanter i den administrative gruppens om skal

følge opp tiltaksdelen i Energi og klimaplan Dalane (EKP Dalane):

Bjerkreim kommune

Eigersund kommune

Lund kommune: Phillip Mellison (miljøvernleder)

Sokndal kommune: Nils Jacobsen (næringssjef)

RS 56/11: Dialogmøte om velferdsteknologi

Dalane distriktsmedisinske senter (DDMS), sjukehuset i Egersund, er etterhvert en nasjonal

spydspiss når det kommer til å ta i bruk ny velferdsteknologi. De fleste har sikkert hørt om

KOLS-kofferten, og nå ønsker overlege og prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy og

avdelingssykepleier Mariann Svanes ved SUS avd. Egersund å ta et steg videre. De har

konkrete behov og vil gjerne presentere dem for lokale teknologibedrifter og frittstående

entreprenører for å finne gode løsningsforslag.

Med bakgrunn i dette inviterer Næringssjefen i Dalane interesserte til et åpent dialogmøte i

Blandeverket Næringssenter onsdag 14. desember kl. 12-15.

Velferdsteknologi er en næring i vekst, og det finnes også innovasjonsmidler til de riktige

prosjektene. VRI Rogaland er også koblet på og har signalisert deltakelse/tilskudd.

Møtet innledes med en kort introduksjon fra næringssjefen og en presentasjon fra miljøet på

Dalane LMS. Det legges opp til en uformell tone med anledning til å stille spørsmål og

ideutveksling. Vi ønsker spesielt at IKT- og elektronikkfirma i regionen deltar.

Bjerkreim kommune:

Eigersund kommune:

Lund kommune: Phillip Mellison (miljøvernleder)

Sokndal kommune: Nils Jacobsen (næringssjef)

Dalanerådet

Sak 63/11: Eventuelt

Regionrådets politikere oppfordres til å begrense innspill under eventuelt, og om mulig melde inn

saker i forkant av møtene slik at beslutninger kan fattes på forberedte saksfremlegg med

anbefalinger.

Møtekalender 2012

o 1. møte: Februar – medio, sted: Bjerkreim kommune - forslag:

Mandag 13. februar kl. 12-15.

o 2. møte: April – ultimo, sted: Lund kommune - forslag:

Mandag 23. april kl. 12-15.

o 3. møte: Juni – medio, sted: Sokndal kommune - forslag:

Mandag 11. juni kl. 12-15.

o 4. møte: September – primo, sted: Eigersund kommune - forslag:

Mandag 10. september kl. 12-15.

o 5. møte: Oktober – ultimo, sted: Bjerkreim kommune - forslag:

Mandag 29. oktober kl. 12-15.

o 6. møte: Desember – primo, sted: Lund kommune - forslag:

Mandag 3. desember kl. 12-15.

Egersund, 21.11.11

Næringssjef (konst.) Valentin Svelland

POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS INTERNETT

Sokndalsveien 26 Sokndalsveien 26 51 49 2000 51 49 1999 www.dalane.no

4370 EGERSUND 4370 EGERSUND

Dalanerådet &

Næringssjefen i Dalane

Sokndal kommune v/ rådmann

Gamleveien 20

4380 Hauge i Dalane Egersund, 11.11.11

Vår ref:

Bess Grastveit, direkte innvalg: 918 47 024, epost: [email protected]

SØKNAD OM INVESTERINGS- OG DRIFTSMIDLER – PROSJEKT

”JØSSINGFJORDSENTERET”

Dalanerådet ved næringssjefen i Dalane søker på vegne av prosjekt Jøssingfjordsenteret om

investerings- og driftsmidler til nytt ”vitenmuseum” i Jøssingfjord i Sokndal kommune. Dette

er et prosjekt som skal omfatte geologi- og bergverkshistorien i Magma Geopark (Sokndal,

Lund, Bjerkreim, Eigersund og Flekkefjord kommuner). Senteret skal også formidle

Jøssingfjorden sin spennende lokale, nasjonale og internasjonale historie.

Jøssingfjordsenteret skal være et aktivitets- og dokumentasjonssenter. Det skal etableres i

samarbeid mellom Dalane Folkemuseum, Magma Geopark AS, kommuner, fylker og bedrifter

i en utvidet dalaneregion. Senteret skal driftes og eies av Dalane Folkemuseum (et av

Rogaland’s fem regionmuseer). På denne bakgrunn søker vi om:

kr 5 000 000,- i investeringsmidler

av en totalramme på 65 millioner kroner til oppføring av nybygg og rehabilitering av

Nedre Helleren kraftstasjon (se vedleggene forretningsplan og juryrapport).

kr. 300 000,- årlige driftsmidler fra 2014.

En søker om at midlene fordeles over kommunebudsjettet 2013 og 2014, med henholdsvis 2

og 3 millioner på hvert år. Det er et mål å få bygget realisert innen utgangen av 2014.

Nybygget som skal inneholde utstillings- og formidlingsarealer og øvrige publikumsfunksjoner

er på 1500 m2. Dette skal bygges i forlengelsen av Nedre Helleren kraftstasjon og kobles

sammen. Totalt areal blir da 1900 m2.

Bakgrunn

I kommuneplanen for Sokndal for perioden 2007-2018 er nytt senter i Jøssingfjord ført opp

som en viktig etablering. Dette er et av hovedsatsingsområdene innenfor nærings- og

kulturutvikling i kommuneplanen. Kommunen har vært med å etablere Magma Geopark AS

og flere av geoparkens lokaliteter, blant annet de nedlagte og aktive gruver, opparbeidelse av

turstier og samarbeid med prosjekt Jøssingfjordsenteret.

Valentin

Text Box

DR-RS 49/11 - VEDLEGG 1




Cittaslow har som hovedmål å skape bedre livskvalitet og gjennom kunnskapsformidling

styrke kommunens identitet. Gjennom medlemskapet forplikter kommunen seg på mange

punkter; blant annet skal det foreligge en plan for restaurering av kulturelle og historiske

verdier og en plan for å fremme miljøvennlig arkitektur. Et steds attraktivitet vokser frem

dersom folk trives der og gir dette tydelig til kjenne. Jøssingfjordsenteret, Magma Geopark

og Cittaslow skal være med på å bygge opp en sterk identitet og stolthet til regionen. Med

dette vil de unge være gode ambassadører når de er ute, og flere av dem flytte hjem igjen.

Sørvestlandets mest spennende attraksjon i spektakulære omgivelser

Jøssingfjorden er i dag et av de mest besøkte stedene i regionen. Helleren med de to små

husene fra tidlig på 1800-tallet skaper stor oppmerksomhet, og blir i dag besøkt av rundt

12.000 mennesker pr. år (dokumentert i telling fra bøker gjestene skriver seg inn i). I tillegg

er det også et stort antall besøkende som velger å se husene kun fra bilen.

Jøssingfjordsenteret skal bygges i et område som i dag er regulert til industri.

Målsetting

Se forretningsplanen for mer utfyllende informasjon)

Forretningside:

Å utvikle et regionalt vitenmuseum helt sør i Rogaland som skal bli en magnet i

dalaneregionen når det gjelder opplevelse, formidling og undervisning av geologi,

naturvitenskap, teknologi og kulturhistorien i Jøssingfjord - og derigjennom vekke interessen

for realfag blant barn og ungdom.

Regionalt senter

Jøssingfjordsenteret skal formidle geologi- og bergverkshistorien til de fire kommunene i

Dalane samt Flekkefjord. Det skal legges vekt på de tekniske og sosiale forhold ved leting og

utvinning, oppredning og eksport. I størst mulig grad skal prosessen fra råvare til

endeprodukt vises. Senteret skal dokumentere så mange aspekter så mulig ved historien

rundt bergverkene – teknisk, økonomisk og sosialt – og vise den store oppfinnsomhet og

energi som ble lagt ned i utvinningen av de lokale ressursene, fra slutten av 1700 tallet og

fram til i dag. Dalane Folkemuseum er med i Nasjonalt museumsnettverk for bergverk og har

samarbeidsavtale med Jærmuseet. Magma Geopark AS har samarbeid med Stavanger

Universitet og NTNU om forslag til spennende geologiutstilling i Jøssingfjordsenteret.

Prosjektets politiske og kulturfaglige forankring

Stiftelsen Dalane Folkemuseum er et samarbeidsprosjekt mellom de fire dalanekommunene

Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund. I Regionalplan for museum 2011-2014 (Rogaland

fylkeskommune) er det i konsolideringsprosessen vedtatt å beholde fem regionmuseer hvor

av Dalane Folkemuseum er et av disse. I samme plan er det også lagt inn opplysninger om

etableringen av Jøssingfjordsenteret.




Dalanerådet inviterte i november 2010 til åpen arkitektkonkurranse. Deltagelsen ble på

størrelse med de store arkitektkonkurransene i landet vårt. Med 136 forslag fra 18 land ble

juryeringen en viktig prosess. Interessen for konkurransen i forkant og etterkant har gjort at

vi har fått viktig og grundig omtale i både nasjonale og internasjonale media. Dalanerådet

godkjente 24. juni 2011 vinnerutkastet i arkitektkonkurransen; prosjektet ”Varde” av de to

unge, svenske arkitektene Gustav Hultman og Erik Magnusson fra Gøteborg.

Prosjekt Jøssingfjordsenteret har fra 2007 ut 2013 vært finansiert av midler fra Rogaland

fylkeskommune (RUP), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Sokndal kommune og

Dalanerådet. Sokndal kommunes kulturfond finansierte ¼ av arkitektkonkurransen.

Kostnadsramme for bygg/inventar

Kostnadsberegninger for bygget er under utarbeidelse, men det legges til grunn et samlet

investerings nivå på totalt kr 65 millioner ekskl.mva (mva blir refundert).

Finansieringsplan

Det kan søkes om midler opptil 1/3 del av investeringskostnadene til stat og fylke.

Sokndal kommune 5 mill.

Staten 22 mill.

Rogaland fylkeskommune 22 mill.

Øvrig næringsliv/stiftelser 11 mill

Finansiert:

Tomt/reguleringsprosjekt 5 mill. (arkitektkonkurranse/kalkyler/arkitekter)

Driftsbudsjett

Se forretningsplan for detaljbudsjett.

Jøssingfjordsenteret skal drive et senter som skal speile samfunnet utenfor hvor kunnskap og

opplevelser er i kontinuerlig endring og utvikling. Nye aktivitetstilbud og attraksjoner skal

gjøre dette til en viktig møteplass i regionen!

Det søkes stat, fylke og vertskommune om midler til drift. Offentlige tilskudd skal være

basert på estimerte kostnader til drift av bygget og lønn til ansatte. Dette finansieres med

følgende fordeling:

Stat 44,5 % kr. 924.000

Fylke 41 % kr. 851.000

Vertskommune 14 % kr. 300.000

Dersom Jøssingfjordsenteret når sine målsetninger vil det være naturlig å utfordre øvrige

kommuner i regionen på å bidra til drift etter samme modell som for Jærmuseet hvor flere

kommuner bidrar i fellesskap. Jærmuseet består av 7 kommuner og har vokst fra 11 til 55

årsverk de siste ti årene. I driftsbudsjettet til Jøssingfjordsenteret er det lagt opp til 3

årsverk. I tillegg settes det opp et beløp som skal dekke verter og ekstrahjelp i helger/ferie.




Besøkstall

Hovedmålgruppen for Jøssingfjordsenteret er barn og ungdom. Antall besøkende er stipulert

til 22 500 de første fem driftsår fordelt på følgende segment:

1. lokal-/regionalmarkedet (40%)

2. turistmarkedet (35%)

3. kunnskapsmarkedet (25%)

Jøssingfjordsenteret skal ha helårsdrift og åpent hver dag. Kaféen kan besøkes uten å løse

billett til utstillingene. Kafelokalitetene leies ut til kommersiell drift. Det har ikke vært enkelt

å komme fram til et besøkstall siden det ikke finnes direkte sammenlignbare anlegg i

regionen. Vitengarden på Nærbø, for eksempel, ligger i et område der det bor 140 000

mennesker, vi har 28 000 i Dalane og Flekkefjord.

Konklusjon:

Det skal lages en grundig søknad med detaljerte kostnadskalkyler til Kulturdepartementet og

Rogaland fylkeskommune. Det er hos disse at hoveddelen av investerings- og driftsmidler

skal søkes. For videre framdrift i prosjektet er det avgjørende å få på plass vedtak fra

vertskommune, og eventuelt regionrådet, før videre søknadsprosedyrer kan innledes.

Midlene som blir bevilget fra Sokndal kommune skal ikke tas ut før totalrammen er

fullfinansiert. Er det behov for ytterligere informasjon, ber vi om å bli kontaktet.

Med vennlig hilsen

Valentin Svelland (sign) Bess Grastveit (sign)

_________________________________ _______________________________

Næringssjef (konst.) Prosjektleder Jøssingfjordsenteret

Vedlegg:

Forretningsplan Jøssingfjordsenteret

Juryrapport fra Norske Arkitektkonkurranser (NAK)

Kopi til:

Dalanerådet

Dalane Folkemuseum v/ Leif Dybing

001 002 003 004 005 006 007 008 009 010 011 012 013 014 015 016 017 018 019 020 021 022 023 024 025 026 027 028 029 030 031 032 033 034 035 036 037 038 039 040 041 042 043 044 045 046 047 048 049 050 051 052 053 054 055 056 057 058 059 060 061 062 063 064 065 066 067 068 069 070 071 072 073 074 075 076 077 078 079 080 081 082 083 084 085 086 087 088 088 089 090 091 092 093 094 095 096 097 098 099 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136

Forretningsplan

mennesker - natur - teknologi

Valentin

Text Box


”JØssingFJorDsenteret” nYtt Vitenmuseum i JØssingFJorD – soknDal kommune i Dalane- regionen

2 JØSSINGFJORDSENTERET I Forretningsplan 2011

Prosjektfakta:Prosjektet består av:Prosjektbrosjyre – Mennesker – Natur – Teknologi v/DesignStrek Anette Boge og pros-jektleder Bess Grastveit.Arkitektkonkurranseprogram utarbeidet av DesignStrek v/Anette Boge, TinyCosmos v/Gro Eia Østby, JanOveFoto og prosjektleder Bess Grastveit i samarbeid med NAL og Dalane Folkemuseum 2010.Juryrapport utført av NAL v/Per Rygh og Christian Dahle, Oslo 2011.NAK arkitektkonkurranser utført av Norske arkitekters landsforbund 2011.Vinnerprosjektet av Arkitektkonkurransen utført av arkitektene Gustav Hultman og Erik Magnusson, Gøteborg.Forretningsplan - markedsanalyse utført av prosjektleder Bess Grastveit og DesignStrek v/Anette Boge

Følgende rapporter fra tidligere forprosjekt:Bergverksenter i Dalane - en utredning om geologi- og gruvefortellinger som opplevel-ser – Hanne Thomsen 2006.Et reiselivs- og dokumentasjonssenter i Jøssingfjord, lokal idegruppe – 2006.Bergverkskulturen i Sokndal –”Fortid skaper framtid”, Lill Susan Rognli – 1999.Markedsanalyse – gruvemuseum i Sokndal, Lill Susan Rognli – 1999.Innholdsutvikling – Sandbekk gruver – utført av Terje Nilsson, Arkidea - 2000.Dokumentasjonsprosjekt utført av Dalane Folkemuseum og Norsk Bergverksmuseum 2008 – Gruvedrift i Sokndal gjennom 140 år – bind 1 og 2, Frode Sæland (red.).Magma Geopark søknad/dokumentasjon til European Geopark Network (EGN) og Global Geoparks Network (GGN) utført av professor James Richard Wilson Aarhus Uni-versitet, Danmark, geolog Pål Thjømøe fra Magma Geopark, Næringssjef i Dalane Inger Christensen (12 vedlegg).

Oppdragsgivere:Prosjektet er utført på oppdrag av:Dalanerådet (Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund kommuner) som prosjekteier, i sa-marbeid med Dalane Folkemuseum, Magma Geopark og Rogaland Fylkeskommune som i samarbeid finansierer prosjektet.

Styringsgruppen (fra 2007 -2009 styringsgruppen til Magma Geopark) fra april 2009:Prosjekteier Dalanerådet v/Næringssjefen i Dalane Inger Christensen.Prosjektleder Bess Grastveit.

Dalanerådet v/Marthon Skårland, Unn Therese Omdal.Dalane Folkemuseum, Dag Sørensen (ordfører i Sokndal kommune).Rogaland fylkeskommune v/Jarle Braut (styreleder Magma Geopark).Sokndal kommune v/skole og kultursjef Øystein Løvø.

Dalane Folkemuseum v/direktør Leif Dybing og Magma Geopark v/daglig leder Pål Thjømøe har også deltatt i arbeidet.

Forretningsplan 2011 I JØSSINGFJORDSENTERET 3

innHolDSAMMENDRAG 6

1. INNLEDNING 71.1 Bakgrunn 71.2 Mandat 71.3 Prosjekteier, styringsgruppe og prosjektledelse 8

2. MÅLSETTING (forretningsidé) 11

3. MARKEDET OG MÅLGRUPPER 133.1 Målgrupper, attraksjonsverdi og besøkspotensial 133.2 Inntektspotensial 153.3 Suksesskriterier 153.4 Konkurrenter 16

4. INNHOLD, OPPBYGGING OG UTFORMING 194.1 Faglig fokus 194.2 Utstilling og modeller 204.3 Interaktivitet og formidling 21

5. ØKONOMI 235.1 Kostnadsramme for bygg og inventar 235.2 Driftsbudsjett 245.3 Kapitalbehov og finansiering 25

6. ORGANISERING, ADMINISTRASJON OG LOKALISERING 276.1 Organisasjonsform og eiere 276.2 Administrasjon og ledelse 286.3 Lokalisering 28

7. SAMARBEIDSPARTNERE PÅ ULIKE NIVÅER 317.1 Nettverksbygging 317.2 Samarbeidspartnere 32

8. FREMDRIFTSPLAN 35


Jøssingfjordsenteret skal bli et unikt vitenmuseum i et spektakulært naturområde innerst i Jøssingfjorden med Hellerenhusene og kraftstasjonen. Hele dalen skal benyttes til aktiviteter. Bratte fjell, kjempe ur, Nordsjøvegen som klatrer opp i fjellsiden. Spennende tur og klatreløyper med nydelig utsikt til havet og vårt spesielle fjellandskap. Vi skal skape et viten- og opplevelsesmuseum, som vil vekke nys-gjerrighet og interesse innenfor temaene naturvitenskap, geologi og teknologi – som bygger på den lokale/regionale historien.

Dalanerådet har gjennomført arkitektkonkurransen og godkjent vinnerprosjektet ”Varde” av de svenske arkitek-tene Gustav Hultman og Erik Magnusson. Prosjektledelsen har fått i oppdrag å innhente detaljert kostnadskalkyle og total finansieringsplan for nytt museumsanlegg i Jøssingf-jord. I tillegg, nedsette de nødvendige faglige arbeidsgrup-per som trengs for å styrke prosjektledelsen. I samarbeid med styringsgruppen er det nå utarbeidet en prosjektrap-port/forretningsplan for realisering av hovedprosjektet til prosjekteier Dalanerådet.

Målsetting: ”Å utvikle et regionalt vitenmuseum helt sør i Rogaland fylke som skal bli en magnet i dalaneregionen når det gjelder opplevelser, formidling og undervisning av geolo-gi, naturvitenskap, teknologi og kulturhistorien i Jøssing-fjord - og derigjennom vekke interessen for realfag blant barn og ungdom”.

Jøssingfjordsenteret vil gi kunnskap og skape aktiviteter både for regionens innbyggere, og for tilreisende fra inn- og utland. Her vil det bli kunnskapsbaserte arbeidsplasser som kommer til å gi ringvirkninger for andre næringer og forvaltning i regionen.

Hovedmålgruppen er barn og ungdom. Antall besøkende er satt til 22 500 i driftsår 5 som fordeler seg på:1. Lokal-/regionalmarkedet (40%)2. Turistmarkedet (35%)3. Kunnskapsmarkedet (25%)Jøssingfjordsenteret skal ha helårs drift og åpent hver dag. Kaféen kan besøkes uten å løse billett til utstillingene. Kafé lokalene leies ut til kommersiell drift.

Det faglige innholdet i Jøssingfjordsenteret vil omfatte:mennesker – natur - teknologi • Koblingen mellom dagens moderne bergverksdrift og

regionens lange industri- og krafthistorie.• Magma Geopark – naturressurser – geologiske fenom-

ener - geoparknettverket EGN/GGN.• Jøssingfjord og ”Altmarkaffæren” sin betydning for

forståelsen av 2.verdenskrig.

Det skal i samarbeid med Dalane Folkemuseum / Magma Geopark og eksperter på formidling utvikles hovedattraks-joner som:• Geologisimulator – få innblikk i jordens og vårt om-

rådes dannelse – vulkanutbrudd og flytende magma.

• Vannenergi – bygging av kraftverk og spennende vann eksperiment.

• Borre og sprenge ut malmen fra gruva, fra underjord-isk drift til åpent dagbrudd.

• Auditorium med film og billedspel – eks. ”dramaet i Jøssingfjorden”.

• Laboratorium – spennende eksperimenter.

Jøssingfjordsenterets plassering i den spektakulære naturen skal være inngangsporten til å oppleve Nordsjøve-gens landskap og vekke interessen for å gå ut på tur og oppleve landskapet med ”geologiske briller”.

Det er gjennomført grove økonomivurderinger av prosjekt Jøssingfjordsenteret til totalt 65 mill. Og kostnadsrammen for nybygg med utstilling/inventar er satt til 60 mill. Det er igangsatt arbeid med arkitektene om redusering av nybygg og oppsett av detaljert underlagsmateriell til beregning av total kostnadskalkyle. Det er ikke beregnet mva. i de totale kostnader, da mva. vil bli refundert.

Jøssingfjordsenteret vil totalt, med nybygg og kraftstasjon, ha et areal på 1900 m2.

Av driftprognosene dekkes grunnlagskostnadene, drift av bygg og lønn skal være basert på dekning gjennom of-fentlig tilskudd. I følge regionalplan for museum i Rogaland forventer fylkeskommunen at museene ivaretar fornying og formidling gjennom de ordinære driftstilskuddene og inntekter fra egen drift og andre støttespillere. Det viser seg at flere museer har økt egne driftsinntekter. Dette er viktig for å fornye utstillinger og leie av temautstillinger.Museumene i dag har et samfunnsansvar som skal tjene samfunnet og utviklingen og være åpne for publikum. Et program for utvikling av regionale vitensentre i Norge ble startet av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2003 som et ledd i den nasjonale strategien for realfag. ”Det norske Vitensenterprogrammet har bidratt til å bygge opp et re-gionalt landsdekkende nettverk av vitensentre på bemer-kelsesverdig kort tid”.

Investeringsbudsjettet er basert på en fordeling på:1/3 Kulturdepartementet1/3 Rogaland fylkeskommune 1/3 Sokndal kommune, privat næringsliv og stiftelser.

Stiftelsen Dalane Folkemuseum blir eier av Jøssingfjord-senteret og ansvarlig for den daglige driften. Det er viktig at det blir diskutert en satsing på økt kommersiell drift, slik at museet kan speile samfunnet utenfor hvor kunnskap og opplevelser er i kontinuerlig endring og utvikling. Nye aktiv-itetstilbud og de besøkendes aktivitet og påvirkning vil gjøre dette til et levende senter.

Jøssingfjordsenteret skal bli en viktig møteplass i Magma Geopark!

sammenDrag


1. innleDning1.1 Bakgrunn”Dalaneregionen er velsignet med en særegen geologisk historie som gjennom mange år har vært gjenstand for interesse blant fagfolk. Det finnes flere hundre publikasjoner som omhandler ‘Rogaland anortosittprovins’. De første publikasjonene kom på 1800 tallet.” (Årbok 2006/7 Dalane Folkemuseum)

Dalane har vakker natur. Det har oppstått som resultat av geologiske prosesser, og hvert enkelt element har en lang geologisk historie.

”Jøssingfjordsenteret skal være et sted hvor dagens mennesker kan oppleve – og forstå – Dalanes bergverkshistorie. Sett i et historisk geografisk, teknisk, økonomisk og kulturelt perspektiv.”(Forstudie av Hanne Thomsen 2006)

Jøssingfjord har en spektakulær natur, en sterk og variert historie, og en geologi i særklasse. Det er i disse omgivelsene Dalanerådet og Dalane Folkemuseum skal etablere regionens nye ”Vitenmuseum”. Overskriften for planleggingsarbeidet har vært ”Mennesk-er – Natur – Teknologi”. Dette gjenspeiler det som skal være innholdet i det nye senteret:• Tradisjonsbakgrunn innen industri knyttet til geologiske ressurser gjennom 200 år

(utvinning av Ilmenitt, Kaolin, Molybden, Wolfram og Magnetitt).• Svart stein gir hvit farge – oppdagelsen av ”titanhvitt”. • Søderbergelektroden – Industrieventyret i Jøssingfjord.• ’Dramaet i Jøssingfjorden’ – Cossack sin boarding av Altmark - 1940• Jøssingfjord ligger nær Nordsjøvegen som er sørvestlandets turistvei fra Kristian-

sand til Haugesund. Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal) og Flekkefjord kommuner har 28.000 innbyggere. Kort avstand til storbyene Stavanger og Kristian-sand. Innbyggere totalt i disse deler av fylkene Rogaland og Vest Agder er rundt 400 000.

• Rogaland fylke er Norges største bergverksfylke og flere kommuner har store stein-brudd/pukkverk. Sokndal som ligger i Dalane har stor pukkverksdrift og verdens største ilmenittforekomst i fast fjell. Bergverksbedriften, Titania, forvalter en av ver-dens største ilmenittforekomster av titanråstoff og skal være i forkant av utviklingen, kompleks prosessteknologi og fagkompetanse.

De tidligere utredninger, dokumentasjoner nevnt i prosjektfakta ligger til grunn for en videreføring av ideen om et nytt vitenmuseum i Jøssingfjord.Gjennomføringen av Åpen plan- og designkonkurranse for nytt museumsanlegg i Jøss-ingfjord - 2010. Konkurranseprogram, juryrapport, NAK (tidsskrift Norske arkitektkonkur-ranser) har vært viktig for prosjektets fremgang.Den store deltagelsen i arkitektkonkurransen åpnet også opp for stor interesse fra media og internasjonal presse og nettsteder.

1.2 MandatMandatet til styringsgruppen/prosjektledelsen ble i Dalanerådets møte 24.06.2011 vedtatt:1. Dalanerådet godkjenner det fremlagte resultatet for arkitektkonkurransen for viten- og dokumentasjonssenteret i Jøssingfjord.2. Prosjektledelsen arbeider videre med detaljert kostnadsoverslag og finansieringsplan for bygget.3. Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid, og får ansvar for å nedsette de nødvendige faglige arbeidsgrupper som trengs for å styrke prosjektledelsen.4. En full gjennomgang av prosjektet presenteres for det nyvalgte Dalanerådet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012.


Følgende delprosjekter/utredninger inngår i Dalanerådets vedtak:1. Vinnerutkastet er noe stort i areal og bygningskroppen er lang og må reduseres. (dette går ikke utover de arkitektoniske kvaliteter).2. Kostnadskalkyle for nybygg, parkeringsanlegg, uteområdet og restaurering av Nedre Helleren Kraftstasjon.3. Søknad investerings- og driftstilskudd kommune, fylke, stat og private (forretningsplan, markedsvurderinger, investerings- og driftsbudsjett).4. Innholdsutvikling, formidling og modeller.

Prosjektet startet oktober 2007 med ansettelse av prosjektleder og oppgaven var gjen-nomføring av nærmere markedsvurdering, organisering, lokalisering, planlegging og gjennomføring av arkitektkonkurranse.

1.3 Prosjekteier, Styringsgruppe ogProsjektledelseDalanerådet (Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim kommune) er prosjekteier, og sam-men med Rogaland Fylkeskommune, Magma Geopark og Dalane Folkemuseum finan-sierer de prosjekt Jøssingfjordsenteret.

Prosjektet er organisert med en styringsgruppe bestående avDalanerådet v/næringssjefen i Dalane (prosjekteier)Dalanerådet v/ Marthon SkårlandDalanerådet v/Unn Therese OmdalRogaland Fylkeskommune v/regional- og kulturleder Jarle BrautDalane Folkemuseum v/Dag SørensenSokndal kommune v/oppvekst- og kultursjef Øystein LøvøProsjektleder Bess Grastveit

Forprosjektet har engasjert følgende rådgivere til utvikling av prosjektetDalane Folkemuseum, direktør Leif DybingTitania A/S, personalsjef Finn NesvoldMagma Geopark, daglig leder Pål ThjømøeSokndal kommune, regionantikvar Knut Jan KlugeDet forslås overfor Dalanerådet å ta inn museumsdirektøren Leif Dybing som fast medlem i styringsgruppen i tillegg til et valgt medlem fra Dalane Folkemuseum.

Fra 2007 til 2010 var det igangsatt en arbeidsgruppe som arbeidet med innhold og temaer i senteretEigersund kommune v/Brit KvassheimBjerkreim kommune v/Astrid Apalseth VassbøLund kommune v/Pål Anker RavndalSokndal kommune v/Nils JacobsenDalane Folkemuseum v/Olaug ØklandSogndalstrand kulturhotell v/Eli Laupstad OmdalSR-Bank Sokndal v/Steinar StornesByutvikler Johan AakreMagma Geopark v/Pål ThjømøeProsjektleder Bess Grastveit

Forprosjektet har engasjert følgende rådgivere til utvikling av prosjektetHanne Thomsen laget en utredning om geologi og gruvefortellinger som opplevelse i 2006. Dalane Folkemuseum var oppdragsgiver. Finansiert i felleskap av Dalanerådet, Rogaland fylkeskommune og Dalane Folkemuseum. Referansegruppe:Lund kommune v/Egil EekBjerkreim kommune v/Tor VassbøEigersund kommune v/Jone OmdalSokndal kommune v/Andreas AustrheimNorsk Bergverksmuseum v/Frode Sæland


Titania AS v/Finn NesvoldDalane Folkemuseum v/Leif Dybing

Plan- og designkonkurranse for nytt museumsanlegg i JøssingfjordUtarbeidelse av arkitektkonkurranseprogram i samarbeid med NAL og Dalane Folkemu-seum:DesignStrek v/Anette BogeTiny Cosmos v/Gro EiaJanOveFoto v/Jan Ove GrastveitProsjektleder Bess Grastveit

JuryenSivilarkitekt MNAL Grete Kvinnesland, prosjektsjef i Stavanger kommuneArkitekt/Dipl.ing. Reinhard Kropf, Helen & Hard AS (oppnevnt av NAL)Sivilarkitekt MNAL Erik Fenstad Langdalen, Ly Arkitekter AS (oppnevnt av NAL)Leif Dybing, direktør Dalane FolkemuseumDag Sørensen, ordfører Sokndal kommune (juryleder)Pål Thjømøe, daglig leder Magma GeoparkDag Larsen, direktør Titania ASBess Grastveit, prosjektleder

Jurysekretær: NALs konkurransesekretariat v/MNAL Christian DahleKonkurransefunksjonær: Sivilarkitekt MNAL Per Rygh

Prosjektleder har sammen med arbeidsgruppen vært på befaring til NVIM i Tyssedal, Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg, Blaafarveværket på Modum og Vitengarden på Nærbø. Nordvegen Historiesenter og Vigsnes grubemuseum på Karmøy, Krigshistorisk museum Arquebus i Tysvær.

Prosjektadministrasjonen har hatt et nært samarbeid med Jærmuseet, Vitengarden og Vitenfabrikken. Deltatt på Jærmuseets personaltur til Danmark med ekskursjon til Vendsyssel historiske museum og Bunkersmuseum i Hirtshals.

Prosjektleder har besøkt Teknisk museum i Oslo, Vil Vite i Bergen, Science museum i London i prosjektperioden. Vært på befaring og møter på Vitenfabrikken, Vitengarden og Norsk Oljemuseum.

Representanter fra Sokndal kommune, Rogaland fylke og prosjektledelsen har deltatt på HMS Cossack Associations reunion i Portsmouth.

Næringssjefens kontor besøkte National Maritime Museum i Greenwich. Møte og arkivbesøk med medlemmer fra HMS Cossack Association. Vi fikk fotografere og oppleve maleri og akvarell av Cossack sin boarding av Altmark i Jøssingfjorden 16. februar 1940.

Det har blitt lagt ned over 200 dugnadstimer i prosjektet.

Forprosjektet har gjennomført arkitektkonkurranse og kåret vinneren. Dalanerådet har godkjent vinneren og besluttet videreføring av prosjektet.

Prosjektledelsen har utarbeidet forretningsplanen for videre drift. Dalanerådet behandler forretningsplanen i nytt Dalaneråd desember 2011.


2. mÅlsetting

Forretningside”Å utvikle et regionalt vitenmuseum helt sør i Rogaland fylke som skal bli en magnet i dalaneregionen når det gjelder opplevelser, formidling og undervisning av geologi, naturvitenskap, teknologi og kulturhistorien i Jøssingfjord- og derigjennom vekke interessen for realfag blant barn og ungdom”.

Målsettingen er å skape økt interesse for geologien og bergverksdriften i dalaneregionen.

Dette vil gjøres ved å etablere et vitenmuseum for hele regionen i Jøssingfjord. Et vitensmuseum eller opplevelsessenter der en formidler kunnskap om naturvitenskap og teknologi gjennom interaktive utstillinger og eksperiment.

Vi skal fortelle den spennende industri, krigs og kulturhistorien fra Jøssingfjord. Vi har en spennende kraftstasjon bygget i 1907, rørgater, trallebane og et unikt remdriftsverksted. Som en del av Dalane Folkemuseum har vi stor kunnskap fra tidligere tiders historie og menneskene som levde i husene under Helleren.

Vitenmuseet skal også være et nåtids museum for fremtidens nye bergverksteknologi i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi ønsker å skape en arena for fagmiljø, nærings- og reiseliv.

Sammen vil vi formidle• Koblingen mellom dagens moderne bergverksdrift og regionens lange industri- og

krafthistorie. • Menneskets plass i den overveldende naturen, der den unike geologien har bestemt

hvor det har vært fruktbar jord, hvor det er malm som kan tas ut og foredles og hvor det har vært ly og grunnlag for bosetting.

• Jøssingfjord og ”Altmarkaffæren” sin betydning for forståelsen av 2.verdenskrig.• Magma Geopark med besøksgruvene, turstier og internasjonalt nettverk.


3. markeDet og mÅlgrupper3.1 Målgrupper, attraksjonsverdi og besøkspotensialDet er tidligere gjennomført en undersøkelse for besøkspotensial i et gruvemuseum i Sokndal kommune, fra 1999. I 2011 er det gjennomført en ny markedsundersøkelse. Basert på overnattingsdøgn og besøkstall i Dalane og Flekkefjord. Biltrafikk statistikk – Statens vegvesen. Reiselivsstatistikk og besøkstall i Rogaland fylkeskommune.

Målgrupper, sesong og størrelseMålgrupper Sesong Størrelse 2010 (ant. personer)Lokalmarkedet Hele året- 30 min. reise 28 000- 1 times reise 200 000 - 2 times reise 400 000

Organiserte skolebesøkbarnehage, SFO Vår/høst/vinter 4 000

OvernattingsgjesterDalane og Flekkefjord Hele året 150 000 (hotell, camping, rom, privatehytter (Ikke tatt med overnattingslekt og venner)

Besøkende Sogndalstrand sommer 66 000

Besøkende Hellerenhusene hele året 12 000

GjennomfartstrafikkNordsjøvegen, Jøssingfjord Hele året 292 000 (400 biler pr. døgn, snitt 2 personer)

Besøkstall i de to små husene under Helleren i Jøssingfjord har fra 2007 hatt et årlig besøk på rundt 12 000 (telling etter underskrift i bøker). Størst antall vår/sommer sesong men jevnlig besøk hele året, dørene er alltid åpne. Sogndalstrand har telleapparat i gaten. Flere nasjonaliteter og blant de utenlandske gjestene er det tyske og nederlandske gjest-er som øker mest for hvert år. Dette viser andre tellinger også.


Attraksjonsverdien for ulike målgrupper er forskjellig i sammenligning med andre museer/attraksjoner i fylket. I Dalane og Flekkefjord kommuner er det i dag ikke noe konkurrerende tilbud for barn/ungdom. Jøssingfjordsenteret vil også være av stor inter-esse for alle aldre. Ulike utstilling/temaer og med kombinasjon av kafé, auditorium, turer og aktivitetsløyper i nærområdet blir dette en spennende møteplass.

Vi har kommet frem til et samlet potensial på 18 000 besøkende pr. år.

Ut fra mål og ambisjon som har vært i prosjektet, vil private selskaper, bransjebesøk og kurs og konferanser fra lokalt næringsliv være sentrale målgrupper.

Vi har nedenfor satt opp en litt annen målgruppeinndeling1. Lokal-/regionalmarked (hele året) individuelle besøkende, bedrifter, lag og foreninger, organisasjoner, brukere av private hytter og campingvogner private selskap2. Turistmarkedet (vår/sommer) gjennomreise, individuelle/grupper, opphold overnattingsgjester3. Kunnskapsmarkedet (høst/vinter/vår) skoleelever bransjebesøk (fag/forskningsmiljø) lokalt næringsliv (kurs/konferanser)

MarkedsgrunnlagI tabellen nedenfor har vi satt opp besøkspotensialet i et langtidsperspektiv:Målgrupper År 1 År 5 1 Lokal-/regionalmarkedet 55% 40% 2 Turistmarkedet 25% 35% 3 Kunnskapsmarkedet 20% 25% Totalt 18 000 22 500

Første året vil senteret ha nyhetens interesse og få en stor andel fra lokal- og regional-markedet.

Erfaringer viser at denne andelen reduseres etter nyhetens interesse. Med noe produk-tfornying som temautstillinger og økt markedsføringsinnsats bør en kunne øke andelen fra turistmarkedet og kunnskapsmarkedet og dermed øke antall besøkende med 25% til 22 500 i driftsår 5. En stor andel vil komme fra lokal og regionalmarkedet. Målet er å gjøre senteret så attraktivt at en sikrer gjenbesøk. En egen markedsplan må ses på i det videre arbeid som synliggjør hvordan en skal markedsføre seg mot de ulike målgrupper.

Følgende sentrale forutsetninger ligger til grunn for besøkspotensialet- Oppnå mål/ambisjon og bli en primærattraksjon- God service og helårsdrift- Ha en klar profil- Kombinasjon av støtteordninger, kommersiell drift og dyktig ledelse - Kvaliteter i alle ledd- Være en del av en helhetlig museums- og reiselivsstrategi for Rogaland fylke

I tillegg har det kommet frem klare signaler fra markedsanalyser om at Jøssingfjord-senteret må- Bygge på det ekte og den lokale/regionale historien- Ha fokus på opplevelser og aktiviteter - Ikke bruke ”senter” i navnet- Bli noe mer enn et ”vanlig” museum - Knytte til seg samarbeidspartnere på ulike nivåer også innen lag/foreninger- Kafé og selskapslokaler med lokal mat - Rasteplass med informasjon om industristedet


Utenlandske turister som har vært med i tidligere markedsundersøkelser har kommet med positive tilbakemeldinger:”Det er viktig at Norge utvider tilbudet til turistene utover det å tilby urørt natur. Det må utvikles tilbud rundt sosial og industriell historie. Sokndal har et fortrinn med ideell miks av flott natur og bergverk””Det må vises bedre at Sokndal er en bergverkskommune””Det bør markedsføres gjennom Nordsjøvegen”

3.2 InntektspotensialTil grunn for inntektspotensialet ligger følgende forutsetninger:• 18 000 besøkende i år 1 • 22 500 besøkende i år 5• En gjennomsnittspris på kr. 50 pr. besøkende

Ut fra erfaringer fra andre anlegg, vil inntektene fordele seg på følgende poster:

Inntektspotensial driftsår 5Driftstilskudd kommune, fylke, stat 2.158 000 45%Billettinntekter 1.125 000 24%Prosjektinntekter 700 000 15%Salgsinntekter/guiding 300 000 6%Leieinntekter kontorer, kafé 230 000 5%Andre inntekter; kurs, konferanser og private selskap 225 000 5% Totalt 4 738 000

3.3 SuksesskriterierBasert på utredningsarbeid knyttet til 20 ulike opplevelsessentre i Norge. Utført av Kaizen A/S for Norsk Geosenter, Kongsberg.

Opplevelsessentre i reiselivet – 10 suksesskriterier1. Ideen og ressursgrunnlaget a. Særegent ressursgrunnlag b. Avklart forretningsidé c. Definere målgrupper og avklart markedsgrunnlag

2. Produkttilbudet - Opplevelses- og aktivitetstilbud - Salg/servering - Andre komplementære tilbud a. Skape en ”rød tråd” (idè/nervesom binder utstillingen sammen - og kan gi profilen for senteret b. Riktig formidlingsteknologi – informasjon, læring og egenaktivitet c. Innebygd produktfornying d. Kvalitet

3. Personressursene lokalt a. Kompetanse

4. Nettverket - den faglige kompetansen a. Hovedfaktoren – for å sikre kvalitet – utvikling, drift og produktfornyelse En ”garantist” for finansiører, investorer og sponsorer


5. Organisering og driften av senteret a. Gjerne ha en ideell målsetting/organisering, men innenfor denne rammen drive senteret som butikk (”kremmer”) b. Vektlegge forhold som service, produktutvikling, prisdifferensiering, markedsføring og salg mv.6. Driftsmodellen a. Vertskap med egeninteresse b. Kommersiell drift ”like store salgsinntekter som billettinntekter”

7. Utnytte de indirekte effektene a. Inngå i en samlet reiselivsstrategi – forsterke de eksisterende natur- og kulturtilbudene

8. Lokal forankring og engasjement a. Skape medvirkning, engasjement og lokalt eierforhold til senteret

9. Lokaliseringen a. Markedsorientering er vesentlig – men det kan tåles en mer ressursorientert lokalisering enn i reiselivet generelt

10. Arkitekturen - bygnings- og innredningsutforming a. Skape noe særpreg – som synes og gir stoppeffekt og omtale

3.4 KonkurrenterVi vil i det følgende se nærmere på hvem vi vurderer som konkurrenter til Jøssingfjord-senteret ut fra målgruppene.

Lokal- og regionalmarkedetFor det lokale og regionale markedet vil Jøssingfjordsenteret bli en av flere attraktive reisemål i Rogaland og Vest Agder fylker. Det er viktig at en kontinuerlig jobber med produktutviklinfg for å beholde statusen og sikre gjenbesøk.

Det er i de senere år kommet flere nye vitensentre i Norge. Vitenfabrikken, Vitengarden og Norsk oljemuseum i Rogaland fylke vil være konkurrenter i forhold til barn og ungdom innen teknologi og interaktive opplevelser. Eller vi kan si at vi utfyller hverandre og sprer kunnskap og interesse for slike opplevelser i hele fylket.

Jøssingfjordsenteret skal bli et unikt vitenmuseum i et spektakulært naturområde in-nerst i Jøssingfjorden med Hellerenhusene og kraftstasjonen. Hele dalen skal benyttes til aktiviteter. Bratte fjell, kjempe ur, Nordsjøvegen som klatrer opp langs fjellsiden. Spen-nende tur- og klatreløyper med nydelig utsikt til havet og vårt unike fjellandskap. Vi skal skape et viten- og opplevelsesmuseum, som vil vekke nysgjerrighet og interesse innenfor temaene naturvitenskap, geologi og teknologi – som bygger på den lokale og regionale historien.

TuristmarkedetJøssingfjord ligger ved den etablerte reiseruten Nordsjøvegen og North Sea Cycle Route, men trenger også å få en attraksjonsverdi som gjør at det blir et forhåndsbestemt re-isemål.


Tabellen viser besøk ved de større attraksjoner innen natur/teknologi i Rogaland fylke:Besøk ved utvalgte temabaserte natur/teknikk (vitensenter) attraksjoner i Rogaland fylke, Bergen og OsloAttraksjon Sted 2010Vitenfabrikken Sandnes 65 000Vitengarden Nærbø 55 000Norsk Oljemuseum Stavanger 52 000Vil Vite Bergen 112 000Teknisk Museum Oslo 100 000

I arbeidet med innhold har vi sett nærmere på vitensentrene i Norge.

Vi har ingen konkurrerende anlegg på tema/innhold i Rogaland eller Agder fylkene.

KunnskapsmarkedetFor skolemarkedet er det pr. i dag en realitet at det er lite midler til ekskursjoner. De største konkurrentene her vil derfor være museer/vitensentre i skolens nærområder.En rekke tiltak er satt i verk for å møte Norges store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til privat og offentlig sektor. Ikke minst innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT). Et av tiltakene, Vitensenterprogrammet, viser etter kort tid klare og posi-tive resultater. Flere velger MNT-fagene i utdanningsløpet og flere ser fagenes betydning for samfunnsutviklingen.

Et program for utvikling av regionale vitensentre i Norge ble startet av Kunnskapsdepar-tementet (KD) i 2003, som et ledd i den nasjonale strategien for realfag. Programstyret gjennomførte i 2009 en ekspertevaluering av resultatene hvor vi kan lese: ”Det norske Vitensenterprogrammet har bidratt til å bygge opp et regionalt landsdekkende nettverk av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid”.

Det nye Jøssingfjordsenteret vil være et sentralt ekskursjonsmål både for lærere og elever ut fra strategiplanen for å styrke realfag. En rekke av utfordringene man har i da-gens skole kan museum/vitensentrene bidra til å avhjelpe, som for eksempel:- Ferdigheter i MNT-fag, læringsmål og motivasjon- Tilpasset opplæring for alle- Frafall, særlig i yrkesfag- De vanskelige overgangene mellom trinnene i utdanningsløpet

Jøssingfjordsenteret skal være et supplement til skolen og skal fokusere på motivasjon, involvering og engasjement knyttet til MNT-fagene. Dette supplementet skal barn, unge og deres premissgivere møte både i fritiden og gjennom besøk organisert av skolen. Ved å tilby læring gjennom interaktivitet og involvering, viser det seg at mange forstår det faglige bedre og at nysgjerrigheten skjerpes. Gjennom en alternativ innfallsvinkel til et faglig problem kan eleven bli hjulpet over barrierer som ellers kunne sperret for videre interesse for fagene.

Generelt vil vi si at for hovedmålgruppen barn og ungdom og dermed barnefamilier, vil attraksjoner generelt konkurrere om deres oppmerksomhet, tid og penger.


4. innHolD, oppbYgging og utForming 4.1Faglig fokusPå oppdrag fra Dalane Folkemuseum er det utarbeidet en utredning om geologi og gru-vefortellinger som opplevelse av Hanne Thomsen. Magma Geopark ble i 2010 godkjent av European Geopark Network (EGN) som er støttet av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur – UNESCO

Formålet har vært å arbeide for et ”Bergverksenter i dalaneregionen” som skal ha attrak-tivt tilbud til målgruppene der de kan;• Få innblikk i jordens og regionens utvikling• Få forståelse av at realfag er spennende og nyttig for samfunnet og gir gode karrier-

emuligheter• Jøssingfjordsenteret skal ha en klar profil som bygger på;• Lokale, naturgitte forutsetninger• Tilknytning til dalaneregionen• Koblingen mellom dagens moderne bergverksdrift og regionens lange industri- og

krafthistorie• Jøssingfjord og Altmarkaffæren¨ sin betydning for forståelsen av 2.verdenskrig

Med utgangspunkt i forstudien og tidligere utredninger har arbeidsgruppen arbeidet videre med innholdet. Og legger frem et forslag i forretningsplanen som synliggjør et in-nhold som tar utgangspunkt i følgende hovedforutsetninger ut fra avklart mål og mål-grupper:

Hovedforutsetninger1. Beliggenhet i Jøssingfjord – Sokndal kommune2. Underavdeling av Dalane Folkemuseum3. Helårsdrift 4. Mer enn et museum/vitensenter – bli en primærattraksjon – en møteplass i regionen5. Kunne tilby interaktive utstillinger6. Kunne tilby aktiviteter på uteområdet7. Auditorium tilrettelagt for kurs og konferanser8. Kafé – kombinert selskapslokale


Nærhets/funksjonsdiagram – veiledende sirkulasjonsmønster for publikum, ansatte og gjenstander

GjenstandsmottakTilkjøring gjenstander

Personalinngang

Tilkjøring lager

Verksted Magasin

Kontor / Drift administrasjon Utstilling Laboratorium

Kjøkken / LagerKafé

BillettsalgMuseumsbutikk Auditorium

TuristinformasjonFoajé

ToaletterGarderobe

Publikumsinngang

4.2 Utstillinger og modellerEksempler på utstilling er ikke ferdig utarbeidet. Styringsgruppen skal i samarbeid med Dalane Folkemuseum og Magma Geopark nedsette en ekspert/arbeidsgruppe som vil få ansvar for formidling, utstilling og modeller.

Det er viktig å ha en høy attraksjonsverdi og flere suksesskriterier som vil sikre at Jøssingfjordsenteret blir en attraksjon helt sør i Rogaland.

Den faste utstillingen: Mennesker – Natur - TeknologiDen faste utstillingen vil knytte sammen kultur- og naturvitenskap.• Få innblikk i jordens og vårt områdes dannelse – vulkanutbrudd og flytende magma –

dette kan en selv få lære og finne ut av i en geologisimulator • Få lære om vannenergi og utforske flere spennende vanneksperiment• Få oppleve og forstå Dalanes bergverkshistorie. Her er bergarter du knapt finner

andre steder på jorden• Prøve å borre og sprenge ut malmen fra gruva, fra underjordisk drift til åpent dag-

brudd• Gjøre spennende forsøk i laboratoriet • Auditorium, film og billedspill. For eksempel opplev ”Dramaet i Jøssingfjorden” og

”Oppdagelsen av malmforekomstene”• Hvordan levde de første menneskene som bosatte seg under Helleren (funn fra eldre

steinalder)• Utstillingen skal være en inngangsport til å oppleve sørrogalands landskap. Vekke

interessen og nysgjerrigheten for å gå ut på tur og oppleve landskapet med ”geolo-giske briller”

Sentrale temaer vil være


• Miljø – klima• Industrihistorie (vann- og bergverk)• Høyteknologi og prosess• Geologi

Skiftende utstillingerJøssingfjordsenteret skal være et spennende museum som speiler samfunnet utenfor, hvor kunnskap og opplevelser er i kontinuerlig endring og utvikling. Nye aktivitetstilbud og de besøkendes aktivitet og påvirkning vil gjøre dette til et levende senter.

Senteret må kunne formidle aktuelle ”temaer i tiden”

Senteret må knytte til seg fagmiljø som vil gi kvaliteten i produktutviklingen.

4.3 Interaktivitet og formidlingInnholdet skal formidles både inne i senteret og ute, samt virtuelt.

Formidlingen er i de fleste tilfeller like viktig som innholdet. Det må formidles på et nivå som kommuniserer med målgruppene. Vi må ikke informere mer enn de besøkende vil motta – særlig ikke av ”det skrevne ord”.

Det må skapes undring og nysgjerrighet!• Informasjon• Egenaktivitet• Læring (gjennom opplevelse) er nærmest en obligatorisk del av tilbudet

Jøssingfjordsenteret skal ligge i Sokndal kommune midt i Magma Geopark. Senteret inngår i en samlet strategi for reiselivsutvikling i Rogaland fylkeskommune og dalanere-gionen. Gjennom senteret vil en gi informasjon om de øvrige tilbud og bidra til å kanalise-re ferdsel – både til og utenom spesielle natur- og kulturområder. Jøssingfjordsenteret skal være noe vi er stolte av i Dalane og skape flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.


R14+1,3

R19-2,3

F2

R1+3,6F1

LÄNGDSEKTION

SKALA 1 : 100 ( A0 )

GUSTAV HULTMAN AB

R14+1,3

R19-2,3

F2

R1+3,6F1

R13+1,3

R18-2,3

R12+0,4

R9+6,2

R8+6,2

R7+1,9

R16+3,3

R17+3,3

T4

S1

R6+5,0

R110,0

R100,0S6

H1R4

+7,4

R5+2,6

R3+4,3

R2+3,6 S5

S3

S4

R15+3,3

D1

FASAD

RAMPER

KÄRNA

U4

SITEPLAN

SKALA 1 : 500 ( A0 )

GUSTAV HULTMAN AB

U3

U2

P1

P2

U5

K1

K2

B1

B2

B3

B4

Nybygg: Vinnerutkastet VARDE

Husene under Helleren

Nedre HellerenKraftstasjon

Parkeringsplass


5. Økonomi5.1 Kostnadsramme for bygg og inventarArkitektkonkurransen (se arkitektkonkurranseprogram for nærmer informasjon)Det er på oppdrag fra Dalanerådet gjennomført arkitektkonkurranse som ble kunngjort og gjennomført, som Åpen plan- og designkonkurranse, etter bestemmelsene i Forskrift om offentlig anskaffelser, ‘kapittel 23’. Rogaland fylkeskommune sammen med de fire Dalanekommunene har støttet prosjektet. Nybygget vil bli finansiert av private, statlige, regionale og lokale midler.

Konkurransen ble utlyst 25. november 2010. Frist for innlevering av utkast var 02. mars 2011. Juryen startet sitt arbeid 17. mars 2011 og avsluttet sitt arbeid 26. mai 2011.

136 utkast, fra 18 land, ble vurdert. Norske Arkitekters landsforbund (NAL) hadde ansvaret for den konkurransetekniske gjennomføring, etter oppdrag fra Dalanerådet.

Vinnerforslaget Varde Utkastet Varde ligger i forlengelsen av Nedre Helleren Kraftstasjon, med en spalte på to meter. Slik blir den gamle bygningen en naturlig del av det nye senteret. Den langsmale bygningen forsterker retningene i landskapet og henvender seg mot Hellerenhusene og fjorden. Bygningskroppen ligger i forlengelse av Nedre Helleren Kraftstasjon og er en fortolkning av kraftstasjonens bygningskropp.

Grove økonomivurderingerEn viktig del av attraksjonsverdien med Jøssingfjordsenteret vil være den kreative og arkitektoniske utformingen og bruk av materialer som gjenspeiler det som museet øn-sker å formidle.

ForutsetningerInvesteringsnivå totalt 65 mill eks. mva (mva blir refundert)(investering: leieavtale og opparbeidelse av tomt, parkering,bygg, inventar og utstilling)

Jøssingfjordsenterets størrelse 1900 m2 (nybygg 1500 + kraftstasjonen 400): 900 m2 utstillinger 500 m2 fellesareal 500 m2 magasin, verksted og administrasjon


5.2 DriftsbudsjettVi har satt opp et langsiktig driftsbudsjett med kommentarer.

Hovedforutsetningene for de følgende driftsprognoser i driftsår 5:

Antall besøkende 22 500 pr. årGj.sn. inngangspris 50 kr. pr. personDriftstilskudd stat, fylke og kommune 2,1 millSalgsinntekter, butikk og guiding 300 000Inntekter fra utleie 300 000Prosjektinntekter 700 000

Budsjettposter År 1 År 5Driftsinntekter Billettinntekter 900 000 1 125 000Tilskudd stat 44,5% 924 000 961 000Tilskudd Rogaland fylkeskom. 41% 851 000 885 000Vertskommune Sokndal 14,5% 300 000 312 000Salgsinntekter og guiding 200 000 300 000Leieinntekter kontor 25 000 30 000Leieinntekter kafé lokaler 180 000 200 000Leieinntekter arrangement og konferanser 50 000 75 000Prosjektinntekter 300 000 700 000Andre inntekter 100 000 150 000Sum Driftsinntekter 3 830 000 4 738 000

Driftskostnader Varekjøp 500 000 600 000Lønnskostnader 1 550 000 2 030 000Telefon, porto og data 150 000 150 000Energi 175 000 200 000Forsikringer og serviceavtaler 200 000 210 000Vedlikehold bygg og anlegg 150 000 200 000Reiser, kurs og transport 150 000 200 000Markedsføring, publikasjoner og dokumentasjon 300 000 300 000Utstilling/samlinger/formidling 400 000 500 000Andre driftsutgifter 100 000 150 000Sum driftskostnader 3 675 000 4 540 000

Resultat 155 000 198 000

Forutsetninger og kommentarer til de oppsatte driftsprognoser:DriftsinntekterOffentlig tilskudd, stat, fylke og kommuneDalane Folkemuseum er i dag et av fem regionmuseer og mottar offentlig støtte. Det er beregnet 44,5% fra stat, 41% fra fylke og 14% fra vertskommunen Sokndal. Offentlig tilskudd skal være basert på estimerte kostnader til drift av bygget og lønn ansatte.

BillettinntekterDisse er beregnet til 900 000 kr ut fra en gjennomsnittlig billettpris på kr. 50 og et antall besøkende på 18 000. Dette er ut fra erfaringer fra andre anlegg som oppnår høy in-teresse i en startfase. Vi har tatt hensyn til folketallet i regionen og sammenlignet med vitenmuseer i Rogaland. Ved økt markedsføring bør en kunne øke andelen fra turist- og kunnskapsmarkedet. Lokale andelen reduseres en del.

Fra år 1 til år 5 forventes en betydelig utvikling i utstillinger og aktiviteter på uteområdet, og det forventes at besøkstallet gradvis øker med 25% til 22 500 i løpet av denne 5års perioden. Vi har ikke lagt inn noen økning i gjennomsnitt billettpris i denne perioden.


Salgsinntekter av produkterDe budsjetterte inntekter er knyttet opp mot antall besøkende og beregnet ut fra gjen-nomsnittsforbruket i andre anlegg (Vitengarden på Nærbø). Inntektene er fra salg av produkter og guiding. Ingen salgsinntekter på kafé (den leies ut). Tallene for år 1-5 økes i takt med besøkstall.

Leieinntekter og arrangementerHer er det budsjettert med utleie av kafé. Utleie av diverse lokaler til selskap, konserter, kurs og konferanser. Utleie av to - tre kontor til Magma Geopark AS. Her har vi et marked som Jøssingfjordsenteret må arbeide seg inn i og markedsføre.

ProsjektinntekterDet finnes ulike prosjekt- og forskningsmidler som det kan søkes om. Vi har lagt inn en større økning her etter år 5. Erfaring fra andre er at prosjektmidler økes jevnt.

Øvrige inntekterDisse er budsjettert ut fra erfaringer fra lignende anlegg og Dalane Folkemuseum.

De totale driftsinntekterDisse er budsjettert med 3,8 mill kr i år 1 og 4,7 mill kr. i år 5. Erfaringer fra noen andre anlegg er at en oppnår et høyt besøkstall de første årene når dette har nyhetens inter-esse. Deretter vil antall besøkende flate noe ut, men dette vil avhenge av fornyelse av utstillingene. Det er lagt opp til at en del av arealet alltid skal ha skiftende temautstill-inger. Temadager og andre arrangement vil gjøre at inntektene vil gå opp i forhold til en oppstartsfase.

DriftskostnaderVarekjøpVarekjøp er budsjettert med 12% av de totale inntektene. Prosentsatsen er valgt etter sammenligning med andre tilsvarende anlegg.

LønningerDet er budsjettert med tre 100% stillinger og renholder, verter og ekstrahjelp. Lønninger er budsjettert etter sammenligning med Dalane Folkemuseums antall stillinger og lønnsnivå.

Øvrige driftskostnaderDet er lagt inn vedlikeholdskostnader i henhold til Dalane Folkemuseums andre anlegg i regionen. Markedsføringskostnadene er på kr. 300 000 pr. år til ordinær markedsføring. I en startfase bør det skaffes til veie midler til ekstraordinær markedsføring som ikke finansieres av driften.Energikostnadene er budsjettert ut fra erfaringer til Dalane Folke-museum.

Totale driftskostnaderDisse er forsøkt realistisk vurdert og vi mener at kostnadene ikke er undervurdert.

5.3 Kapitalbehov og finansiering Slik planen foreligger, har prosjektet et beregnet kapitalbehov til investeringer i størrelse-sorden 60 mill.

Kostnadsberegninger for bygget er under utarbeidelse, men det legges til grunn et sam-let investerings nivå på totalt 65. mill. eks. mva (mva blir refundert).

FinansieringsplanAktuelle aktører AndelSokndal kommune 5 mill. Rogaland fylke 22 mill.Staten (kulturdepartementet) 22 mill.Øvrig næringsliv og stiftelser 11 mill. Finansiert: Tomt, regulering, arkitektkonkurranse og prosjektmidler 5 mill


6. organisering, aDministrasJon og lokalisering aV JØssingFJorD- senteret6.1 Organisasjonsform og eiereMuseet sin overordnet rolle er uløselig knyttet opp til samfunnsoppdraget. I følge ICOM sin definisjon er museene institusjoner som skal tjene samfunnet og utviklingen og være åpne for publikum. Museene skal drive innsamling, bevaring/konservering, forsking og formidling. ((ST.meld.nr49 (2008-”009)

Fremtidens museum, utvikling av musene som profilerte samfunnsinstitusjoner. Fire hovedmål: forvaltning, forsking, formidling og fornying.

Museumene finansierer i dag sin virksomhet hovedsakelig gjennom offentlig tilskudd.

Flere fylker har konsolidert sine museum. Konsolideringsprosessen i Rogaland har en bygd videre på museer i de 5 regionene (som bygger på geografisk prinsipp). Dalane Folkemuseum er et av de 5 regionmuseene i Rogaland.

Stiftelsen Dalane Folkemuseum er regionalmuséet helt sør i Rogaland. Stiftet i 1995 av kommunene Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund. Dalane Folkemuseum sitt hovedk-ontor ligger på Slettebø i Eigersund kommune

Magma Geopark er i dag organisert som et AS. Magma Geopark vil leie kontorlokaler og ha sin administrasjon i Jøssingfjordsenteret. I tillegg inngår et samarbeid med Dalane Folkemuseum om utstillingsarbeidet og arealene. Økonomisk og administrativt skal Mag-ma Geopark og Dalane Folkemuseum /Jøssingfjordsenteret være adskilt fra hverandre.

En realisering av Jøssingfjordsenteret vil bære preg av å være et infrastrukturtiltak for of-fentlige og private aktører, hvor det ikke kan forventes direkte avkastning på den invest-erte kapital.

I utgangspunktet innebærer dette at satsingen på Jøssingfjordsenteret ikke kan betraktes som et vanlig økonomisk foretak, men at investeringsmidlene må skaffes til veie gjennom tilskudd og andre bidrag.

Selv om Jøssingfjordsenteret skal være en avdeling under Dalane Folkemuseum bør en ha som målsetting å drive kommersielt. Kafé driften bør leies ut.


6.2 Administrasjon og ledelseDalanerådet v/næringssjefen i Dalane er prosjekteier. Det har vært engasjert prosjek-tleder i 50% stilling fra 01.10.2007 og 100% stilling fra 01.01.2008. Prosjektstillingen er videreført til å vare ut 2013.

Det har i hele prosjektperioden og gjennomføringen av arkitektkonkurransen vært et viktig faglig samarbeid med Dalane Folkemuseum, Sokndal kommune, Magma Geopark og Titania.

Det er avgjørende å ha de riktige personressurser i ledelsen og styreorganer, med tro, vilje og tid til å drive prosjektet frem gjennom de ulike utviklingsstadiene:- Planlegging- Utbygging- Oppstart og drift

Økonomiske midler kan på kort sikt kompensere for de menneskelige ressurser, men på lang sikt er de rette menneskene som skaper suksess. Viser til gjennomføringen av arkitektkonkurransen (omtalt tidligere). Viktig å få fagkompetanse sammen med lokal kunnskap.

StyringsgruppenDet er viktig at styringsgruppen består av representanter fra:• Dalanerådet• Dalane Folkemuseum• Sokndal kommune• Rogaland fylkeskommune

Daglig ledelse av JøssingfjordsenteretAdministrasjon og daglig ledelse for Jøssingfjordsenteret er den samme som for Dalane Folkemuseum.

Skal en lykkes med den økonomiske inntjeningen som er foreslått i forretningsplanen bør en vurdere behovet for en avdelingsleder som ivaretar den daglige driften av Jøssingfjord-senteret.• Service• Produktutvikling• Markedsføring og salg• Samarbeid og samhandling med private og offentlige aktører, både lokalt, nasjonalt

og internasjonalt og som har den museumsfaglige kompetanse og fokus på å drive nærings- og reiselivsutvikling.

I det videre arbeidet vil det være nødvendig å prioritere betydelige ressurser i å etablere kontakt og samarbeid med ulike aktører som kan bidra med investering/sponsing og in-nholdsutvikling av Jøssingfjordsenteret.

6.3 LokaliseringJøssingfjord har en spektakulær natur, en sterk og variert historie og en geologi i særklasse. Det er i disse omgivelsene Dalanerådet og Dalane Folkemuseum skal etablere Jøssingfjordsenteret.

I dalaneregionen har det vært arbeidet med etablering av dokumentasjonssenter for bergverk og geologi tilbake til slutten av -90 tallet. Gjennom prosjekt Jøssingfjordsenteret har de fire kommunene gjennom Dalanerådet, og med avgjørende støtte fra Rogaland fylkeskommune, blitt enig om lokalisering, innhold, organisering og eierskap.

Nybygget skal bygges i forlengelsen av Nedre Helleren kraftstasjon. I nærområdet ligger strandsitterplassen Helleren (eies i dag av Dalane Folkemuseum).


7. samarbeiDs- partnere pÅ ulike niVÅer 7.1 Nettverkets betydningDet er viktig og av stor betydning med nettverksbygging. Dalane folkemuseum og Magma Geopark er i dag tilknyttet flere viktige fagnettverk.

Viktig med et ytre nettverk - som omfatter deltakelse fra en eller flere av følgende på ulike nivåer:- Reiselivet- Faglige miljøer – utdanning og næringsliv- Finansielle miljøer – offentlig og næringsliv

Vi har satt opp en modell som viser hvordan Jøssingfjordsenteret bør organiseres for å få til et helhetlig destinasjonstilbud.

En slik modell sikrer at en utvikler et helhetlig tilbud i Dalane som omfatter- Opplevelser- Overnatting/servering- TransportMed mål om økt oppholdstid og omsetning for reiselivsbedriftene i dalaneregionen og Flekkefjord.


”Destinasjon Dalane”(forslag organisering)

Strukturavtaler

Eigersund

Sokndal

Flekkefjord

Lund

Bjerkreim

7.2 SamarbeidspartnereFølgende bedrifter og organisasjoner har vi vært i kontakt med i forprosjektet:Nasjonalt Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg NVIM – Norges Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal Odda Vitensenter Steinparken i Rosendal – Folgefonna Nasjonalpark Blaafarveværket og koboltgruvene Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard Riksantikvaren Norsk kulturminnefond Innovasjon Norge NAL – Norske arkitekters landsforbund Svalbard Museum Rørosmuseet Nasjonale turistveger

Lokalt/regionalt Bergverksbedrifter: Titania, Rekefjord Stone, Hellvik Splitt, Edel splitt, Egersund Granitt Vitengarden på Nærbø, Jærmuseet Vitenfabrikken i Sandnes, Jærmuseet Norsk Oljemuseum, Stavanger Visnes grubemuseum, Karmøy Nordvegen Historiesenter, Karmøy Arquebus Krigshistorisk museum, Tysvær SR-Bank (Egersund og Sokndal) Dalane Energi Dalane Friluftsråd Magma Geopark Visit Dalane Dalane Opplevelser Nordsjøvegen North Sea Cycle Route Hoteller i Dalane Bakkaåno camping & Gjestegard


Barnehager, barne- og ungdomsskoler Dalane Vidergående skole Sokndal Næringsforening Statens Vegvesen ViaFjord

Internasjonale HMS Cossack Association, England National Maritime Museum, London European Global Network (EGN)

Samtlige er positive til valg av lokalisering av Jøssingfjordsenteret, og ønsker videre samarbeid.

I det videre arbeidet bør det blant annet tas kontakt med følgende:Departement Kunnskapsdepartementet Miljøverndepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og Energi departementet

Øvrige Kulturrådet Nettverk av Norske Vitensentre (NAV) Teknikens hus, Luleå i Sverige

Det er viktig at en får aksept fra departementene i en tidlig fase i det videre arbeidet.

Et samarbeid med Vitengarden, Vitenfabrikken på Sandnes og Norsk oljemuseum i Stavanger bør fortsettes. I tillegg må det opparbeides kontakt med Teknikens hus i Luleå, Sverige.

Dalane Folkemuseum er med i flere nettverk, Bergverksnettverket – nasjonalt nettverk for museer med bergverk som interesseområde.


8. FremDriFtsplanRealisering av Jøssingfjordsenteret vil i høy grad være avhengig av finansiering.

Fremdriften må derfor tilpasses arbeidet med å skaffe investeringsmidler. Det er viktig å holde prosjektet ”varmt” i alle kanaler og med samarbeidspartnerne.

Fremdriftsplan 2011 – 2014 (hovedpunkt og milepæler fra fremdriftsplanen)2011Arkitektene starter revidering av forslaget ”Varde” november Bygganalyse starter på kostnadskalkyle november Søknad investerings-/driftsmidler til Sokndal kommune november/desember Forretningsplan godkjennes av styringsgruppen/Dalanerådet desember Søknad sendes Fylkesmannen om godkjennelse av bygget desemberMøte med Norsk Kulturråd desemberMøte med saksbehandler Rogaland fylkeskommune desemberMøte Kulturkomiteen – aktuelle Departement desember

2012Utarbeidelse av sponsorprogram januarRogalandsbenken januarMøte med saksbehandler Kulturdepartement januarSøknad investerings-/driftsmidler til Rogaland fylkeskommune januar Innholdsutvikling – nedsette faggruppe januarSøknad investerings-/driftsmidler til Kulturdepartementet (KD) februarMål: Åpning av nytt vitenmuseum i Jøssingfjord innen utgangen av 2014

Dersom det ikke lykkes å oppnå fullfinansiering høsten 2013, må det påregnes at Jøssingfjordsenteret først kan stå ferdig i 2015.

Egersund, 14. november 2011prosjektleder Bess Grastveit


kilder:SWOTanalyse Nordsjøvegen 2009 (styrker, muligheter, svakheter og trusler) Regionalplan for museum – Rogaland fylkeskommune – 2011Forretningsplan Norsk Geosenter på Kongsberg – Norsk Turistutvikling AS - 2006Nasjonalparksentrenes funksjoner som naturveiledere, reiselivsaktør og nasjonalparkinformatør – Nordlandsk Forskning - 2010

MULIGHETSSTUDIE HØYHASTIGHETSBANE I AGDER REGION LINDESNES, LISTER OG DALENE 09.11.11

RAMBØLL NORGE

Valentin

Text Box


INVOLVERTE:

• Rambøll:

Arild R Syvertsen – oppdragsleder

Trine Hansen og Øystein Halvorsen – fagansvarlige samfunnsanalyser/Kart illustr.

Samt erfaringsoverføring fra Rambøll Trondheim, Tønsberg og Oslo som jobber med tilsvarende prosjekter.

• Arbeidsgruppe sammen med Rambøll:

Repr. Fra fylkeskommunen og aktuelle regioner/kom. i Agder, samt aktuell del av Rogaland, NSB og

Jernbaneforum Sør

Repr. skal bidra på situasjonsbeskrivelser, muligheter og samfunnsmessige virkninger av

alternative knutepunktlokaliseringer. (Næring/Næringsutvikling – Bolig/Boligutvikling)

2

MÅL OG STRATEGIER FOR UTREDNINGEN

• Utredningen skal gi et strategisk viktig input til pågående utredninger i regi av

Jernbaneverket for 5 HHB strekninger (2 til Sverige)

• Sentral del av strekningen Oslo-Stavanger

• Synliggjøre lokale og regionale virkninger

• Synliggjøre landsdelens interesser og behov

• Anbefale aktuelle kollektivknutepunkt på strekningen

• Dokumentere at de nasjonale virkningene vil være størst for denne HHB strekningen

3

ARBEIDSOMRÅDE MERKET RØDT OG GRØNT BROKELANDSHEIA – EGERSUND (KARTKILDE: MULTICONSULT)

4

BEFOLKNINGSGRUNNLAG

• Et grovt overslag gir følgende befolkningsgrunnlag i 2040:

Oslo – Stavanger: 3 397 000 personer.

Oslo – Trondheim: 2 398 000 personer.

Oslo – Bergen: 2 754 000 personer.

• Tallene kan sette strekningen Oslo – Stavanger høyt på

prioriteringslisten.

5

SUKSESSKRITERIER FOR KNUTEPUNKTENE KRITERIER FOR LOKALISERING

• Kundegrunnlaget :

- Befolkning og befolkningsvekst

- Næring og næringsutvikling

- Bolig og boligutvikling

• Mulighet for videre utvikling / Offentlige institusjoner

• Reisetider og annen tilknytende infrastruktur

I tillegg er det viktig å legge vekt på at reisevanene vil endre seg i løpet av de neste

20 – 40 årene

6

PLASSERING AV KOLLEKTIVKNUTEPUNKT VALGET MELLOM PERSONBIL OG KOLLEKTIVTRANSPORT BESTEMMES AV FØLGENDE ELEMENTER:

• Kostnad

• Reisetid

• Ventetid

• Antall bytter

• Komfort

• Punktlighet

Samtidig skal plassering også passe med fremtidig utvikling!

Plasseringen har større betydning for underveistrafikken enn for lengre reiser.

Dette gjør plassering av

kollektivknutepunktet

viktig!

7

KOLLEKTIVKNUTEPUNKT DEFINISJON

• Kollektivknutepunktet inneholder bussterminal,

togstasjon, gode parkeringsmuligheter og har

nær tilknytning til biltrafikkens

hovedferdselsårer.

• Innenfor knutepunktet kreves det korte

avstander for overgang mellom

transportmidlene.

• Knutepunktets beliggenhet bør være i nær

tilknytning til en viss befolkningstetthet. Dvs

sentrum, boligområde og/eller næringsområde.

I tillegg må området gi muligheter for videre

utvikling.

8

EFFEKTER AV EN HØYHASTIGHETSBANE • Et felles bo- og arbeidsmarked / Regionforstørring

• Elektroniske arbeidsreiser

• Ved en jevnere befolkningsutvikling langs kysten, vil Sørlandet kunne avlaste

befolkningsveksten og problem med infrastruktur på Østlandet

• Grunnet redusert reisetid vil strekningen Egersund – Porsgrunn i fremtiden kunne

ses på som ett marked / ”en byregion” med 300 000 innbyggere.

- nyte godt av storbyfordeler der man tiltrekker seg bedrifter/tilbydere som krever en

viss befolkningsmasse

- jevne ut befolkningsveksten og oppleve et desentralisert utbyggingsmønster hvor

man tar vare på småbyfordelene (bevarer kvaliteten / de små sørlandsbyene)

• Ikke ”Kjevik vennlig”

9

EN HHB VIL VÆRE ET BIDRAG FOR Å NÅ MÅLENE I REGIONPLANEN

• Det gode liv:

Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen.

• Kollektivløftet:

Utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. For å styrke kollektivtilbudets

konkurransekraft må både frekvens, tilgjengelighet, hastighet og pris vektlegges. I mindre trafikkerte områder må det utvikles og satses på fleksible tilbud. For å avlaste trafikkveksten i byer og tettsteder er det viktig at kollektivtilbudet i slike områder styrkes. Konsentrere boligutbygging rundt valgte kollektivakser.

• Klima

10

NØKKELTALL FOR REGIONENE

• 399 000 passasjerer årlig med NSB mellom

Kristiansand og Stavanger. Tilsvarer 558 620

passasjerer i 2040

• Tellepunkt biltrafikk:

- Saglandsbakken 5681

- Tronvik 4519

- Svinland 5718

- Teistedalstunnelen 5 981

- Vatland 3939

- Hollekleiv 14780

• Til Mandal pendler det daglig 431 personer fra

Lindesnes, 175 personer fra Kristiansand og 107

personer fra Lyngdal

• Til Lyngdal pendler det daglig 143 personer fra

Mandal, 136 fra Lindesnes, 43 personer fra

Kristiansand og 32 personer fra Flekkefjord.

• Fra regionene pendler det daglig 1409 personer

til Kristiansand, 974 av disse fra Mandal.

• Egersund har 837 netto utpendlere, mens

Sokndal har 423 netto utpendlere.

• Venter på tall på busspassasjerer langs

strekningen.

11

BILTRAFIKK LANGS STREKNINGEN ÅRSDØGNTRAFIKK - JULIDØGNTRAFIKK

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

Årsdøgntrafikk

2010

Årsdøgntrafikk

2040

12

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

Julidøgntrafikk

2010

Julidøgntrafikk

2040

PENDLING BIL OG BUSS

13

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

Pendlig i østgående retning

Pendling i vestgående retning

EFFEKT AV NY E18

• Effekter av nye E18: Det er dannet seg ei pendlerbro mellom Aust- og Vest-

Agder. Vi kan anslå at folk er villige til å pendle i overkant av 45 min en vei

daglig.

14

MULIGE STASJONSPLASSERINGER

• Mandal

• Vigeland

• Lyngdal

• Flekkefjord

• Hauge i Dalane

• Egersund

15

HJØRNESTEINBEDRIFTER

• Rambøll har intervjuet et mindre utvalg:

- Aker Egersund

- Titania

- GE Healthcare

- Umoe Mandal (gjenstår)

- Alcoa Farsund (gjenstår)

16

Innspill fra bedriftene: Dagens situasjon: •Lokal bosetting / lite pendling •Ulik reisevirksomhet Effekten av en HHB: •Positivt for rekrutteringsprosesser / kompetansenivået (gjelder høyt utdannede) •Positivt for kontakten med samarbeidspartnere •Dagpendling avhenger av stasjonsplassering

Emne: Re: Presentasjon 091111

Fra: Valen n Svelland <[email protected]>

Dato: 21.11.2011 15:21

Til: "Hansen, Trine" <[email protected]>

Hei Trine.

Dalanerådet får rapporten i si møte 1. desember og rekker sånn se ikke noen u alelse gi din

frist, men jeg for egen regning lføye at dersom kystnær høyhas ghetsbane skulle blir det

foretrukne alterna v i fram den så må både Egersund og Hauge i Dalane prioriteres som

stoppesteder, og førstnevnte videreutvikles l et regionalt knutepunkt for korresponderende

togtrafikk l Moi med en regularitet som sikrer lunddølene, og i særdeleshet arbeidspendlere,

et reelt tog lbud.

Jmf. knutepunktutvikling s ller et slikt scenario også krav l sterkere samordning med øvrig

kollek v lbud, men også betydelig økt kapasitet på parkeringsplasser nær stasjonsområdene

når drama sk avkortet reise d l Stavanger- og Kris ansandsregionen gjør innpendling l

stasjonsområdet a rak vt. På grunn av spredt bose ng her i distriktet vil ikke kollek vtrafikk

kunne avlaste denne effekten i samme grad som i mer urbane strøk.

For Dalane medfører omlegging l en mer kystnær stamvei for togtrafikk både enorme

muligheter og trusler/konfliktpotensiale: Kortere reise der gir både utvidet arbeidsmarked og

boligmarked for kystnære strøk, men kan sam dig bety en alvorlig trussel for stasjonsbyen Moi

og "innlandskommunen" Lund som i stor grad iden fiserer seg med og baserer seg på en ak v

jernbane.

Avslutningsvis en konkret kommentar l powerpoint'en din: Jeg ser at Egersund/Hauge i Dalane

ikke er med i sta s kken på slide 13, og at fokus gjennomgående er på Agder. Kunne ønske meg

li bedre vek ng på de e.

-- Med vennlig hilsen / RegardsValentin Svelland_____________________________________________________________________Næringssjefen i Dalane / Department of Business Development in Dalanec/o Dalanerådet / The Regional Council of Dalane, NorwayNæringssjef (konst.) / Business ManagerPost: Næringssjefen i Dalane, Sokndalsveien 26, NO-4370 EGERSUNDTel: +47 51 49 20 00 - Mob: +47 934 35 924Web: www.dalane.no - Skype: vallarth - Facebook: yesKontortid/Office hours: Man-fre 9-16:30 / Mon-Fri 9am-4:30pm (GMT+1)

Den 16.11.2011 09:30, skrev Hansen, Trine:

Som avtalt sender jeg over vår presentasjon fra møtet forrige onsdag. Jeg har vært ute av kontoret densiste uka og har dermed ikke ha anledning l å sende de e før nå.Det var bra at dere klarte å samle så pass mange. Vi tar gjerne i mot kommentarer og innspill fra deltagerne. Våre konklusjoner presenteres oppdragsgiver

Re:Presentasjon091111

1av2 21.11.201115:26

Valentin

Text Box


22.nov. MvhTrine HansenSiviløkonomAvdeling for Analyse og ArkitekturMobil: +47 90 01 52 [email protected] Rambøll Norge ASPb 116N-4662 Kristiansandwww.ramboll.no

No virus found in this message.

Checked by AVG - www.avg.com

Version: 2012.0.1869 / Virus Database: 2092/4618 - Release Date: 11/15/11

Re:Presentasjon091111

2av2 21.11.201115:26

dalanerådet - innkalling - 01.12.11 m vedlegg

Documents