del 2 grunnleggende prinsipper i mi - korus · motiverende intervju – samtaler om endring kap. 1...

Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Definisjon og teoretisk forankring MI - Motiverende Intervju – er ikke en behandlingsmetode, men en samtalemetode. Grunnleggerne av metoden gir følgende definisjon: «En samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer.» (Miller & Rollnick 2013). Helsedirektoratet bruker på sine nettsider definisjonen « Motiverende Intervju er en samtaleteknikk som brukes for å hjelpe en klient å endre problematisk atferd.»

Hovedfokus rettes mot klientens utgangspunkt, motivasjon og potensiale for endring. MI legger grunnleggende vekt på etablering av en trygg relasjon og empatisk lytting – evnen til å ta den andres perspektiv – som forutsetninger for god kommunikasjon rundt vanskelige og sårbare tema. Empatisk lytting kombinert med evnen til å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk utgjør kjernen i Motiverende Intervju. Metoden er bygget opp av William R. Miller og Stephen Rollnick. Grunnleggende prinsipper, teoretisk forankring, praktisk anvendelse og henvisning til studier og forskning er beskrevet i den siste utgaven av klassikeren Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd edition

Miller & Rollnick 2013 Det anbefales å gå til kilden for å bli kjent med Motiverende Intervju. Boken er grundig og omfattende både i bredde og dybde, samtidig som den er lettfattelig og godt strukturert med en gjennomgående praktisk tilnærming. Den er skrevet i «MI – ånd» og bærer preg av en ydmyk tilnærming både til endringsarbeid generelt og bruk av Motiverende Intervju som metode spesielt. Boken er krydret med eksempler og er skrevet med en varm undertone av humor og innsikt i utfordringer knyttet til endringsprosesser. Den er dessverre ikke oversatt til norsk, men finnes i svensk utgave og er nylig også oversatt til spansk. - Se del 5 Litteratur for henvisning til denne og andre bøker om MI.

Grunnprinsippene i MI omfatter et sett med Holdninger Prosesser Kommunikasjonsferdigheter Strategier

I Holdninger Ferdighetstrening står sentralt i prosessen med å tilegne seg og praktisere MI. Samtidig understreker grunnleggerne av samtalemetoden at den ikke må reduseres til ren teknikk, men at kommunikasjonsferdigheter og strategier benyttes innenfor rammen av en

respektfull og ikke – dømmende holdning preget av samarbeid. Helheten i

kommunikasjonen er av stor betydning, ikke bare de enkeltstående «grepene». Uansett hvor

dyktig man måtte være rent teknisk i utøvelse av metoden, vil ikke bare det å «ha» en empatisk holdning – men evnen til å kommunisere og formidle empatien – være avgjørende for vårt bidrag til klientens motivasjons- og endringsprosess.

Grunnleggende holdninger i MI

Partnerskap

Aksept

Respekt

Empati

Autonomi

Bekreftelse

Aktuell litteratur

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition

Kap. 2

Motiverende Intervju – Samtaler om endring

Kap. 1 side 22, 23

MI – Motiverende intervju – Praktisk håndbok for helse – og sosialsektoren

Kap. 3 side 12, 13

II Prosesser Endringshjulet til Prochaska & DiClimente har vært en viktig referanseramme i oppbyggingen

av Motiverende Intervju. Innenfor denne rammen beskrives ulike faser eller sekvenser i en

endringsprosess: Føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, eventuelle tilbakefall,

vedlikehold.

I den siste utgaven av Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition har

forfatterne og grunnleggerne av metoden beveget seg fra denne trinnvise og statiske

modellen til en mer dynamisk forankring av endringsarbeidet. Endringshjulet har fortsatt sin

plass, men prinsippene i MI er nå organisert langs fire grunnleggende prosesser. Man kan gå

ut og inn av de ulike prosessene i løpet av endringsarbeidet, og prosessene kan til dels

overlappe hverandre.

En slik tilnærming krever at vi hele tiden ikke bare følger med på hvor/ i hvilke prosesser

klienten er, men at vi justerer oss i forhold til klientens ståsted. Igjen – hovedutfordringen i

Motiverende Intervju er å ta den andres perspektiv, ikke forsøke å styre endringsprosjektet

inn i våre baner.

De fire prosessene i MI

Engasjere

Fokusere

Fremkalle/hente frem

Planlegge

Aktuell litteratur


Del II, III, IV og V


Kap. 12, spesielt side 188,189

Engasjere

Det relasjonelle grunnlaget

Etablering av en trygg hjelperelasjon er grunnlaget for en god endringsprosess.

Aktuell litteratur


Kap. 4, 5, 6, 7

Fokusere

Den strategiske retningen

Jobbe frem et fokus og en retning i endringsprosessen.

Aktuell litteratur

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition Kap. 8, 9 ,10, 11

Fremkalle/hente frem

Forberedelse til forandring

Fremkalle/hente frem klientens egen motivasjon for endring.

Aktuell litteratur


Kap. 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18


Kap. 12 side 189, 190

Planlegge

Broen til forandring

Vurdere når i en motivasjonsprosess klienten er klar for endring – ikke forsere utviklingen,

sikre at beslutning om endring er godt fundamentert, legge realistiske planer.

Aktuell litteratur


Kap. 19, 20, 21, 22

III Kommunikasjonsferdigheter Samtalemetodikk handler om mye, ikke bare om konkrete teknikker. De tekniske

grunnferdighetene i Motiverende Intervju må hele tiden sees som en del av et bredere

kommunikasjonsspekter hvor holdninger og etablering av trygge relasjoner står sentralt.

Ferdighetstrening må derfor ikke gå på bekostning av arbeidet med bevissthet rundt egne

holdninger, relasjonelle utfordringer og barrierer i forhold til god kommunikasjon.

Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter i MI

Åpne vs lukkede spørsmål

Bekreftelser

Refleksjoner

Oppsummeringer

Åpne vs lukkede spørsmål

Motiverende Intervju har som mål å «åpne terrenget» i utfordrende endringsprosesser.

Måten vi stiller spørsmål på er en av faktorene i dette arbeidet, og vi blir i utgangspunktet

oppfordret til i større grad å gjøre bruk av åpne vs lukkede spørsmål.

Åpne spørsmål

Inviterer til lengre svar

Øker muligheten for nyanserte svar

Utforskende og gir ikke avgrenset bestemt svar

Legger ikke forventninger til svaret (brukersentrert)

Begynner ofte med spørreord; hvilke, hva, hvordan, hvem

Eksempler

o Hvilke positive konsekvenser kan det ha for deg å slutte med hasjrøykingen?

o Hva tenker du om at du ble henvist av legen din til en samtale her?

o Hvordan tror du de andre i familien opplever din bruk av alkohol?

o Hvem kan være til støtte for deg i denne endringsprosessen?

Lukkede spørsmål

Kan besvares med ja/nei, fakta, med få ord

Egner seg til å få frem detaljerte fakta, eller å bekrefte/avkrefte noe

Kan virke som veisperring for åpen kommunikasjon med en «motvillig» person, gir dårlig

flyt i samtalen

Begynner ofte med verb

Aktuell litteratur


Kap. 3 side 33

Kap. 6 side 62 - 64


Kap. 3 side 47, 48


Kap. 5 side 15, 16

Eksempler

o Ser du de positive konsekvensene av å slutte med hasjrøykingen?

o Syns du det var greit at legen din henviste deg til en samtale her?

o Har du tenkt over at din alkoholbruk kan ha innvirkning på familien din?

o Kan kjæresten din støtte deg i denne endringsprosessen?

Bekreftelser

Bekreftelser nevnes ofte som en litt «glemt» og undervurdert kommunikasjonsferdighet i MI

sammenheng, som vi oppfordres til å bli mer bevisste på og gjøre mer bruk av. Jo mer

konkrete vi er i våre bekreftelser, jo større drivkraft vil bekreftelsene ha i endringsprosessen.

Bekreftelser

Å kjenne seg bekreftet i møte med rådgiver er viktig for at klient skal oppleve tillit

For å kunne bekrefte på en støttende måte, kan det være hjelpsomt for rådgiver å huske

å se etter det som fungerer og er positivt hos klient

Bekreftelse gjennom både verbal og nonverbal kommunikasjon

Eksempler

o Sist du var her sa du at det var veldig skamfullt å snakke om hva drikkingen din kan ha

gjort med barna dine – likevel kom du tilbake hit i dag – det var modig av deg.

o Du forteller at du ikke klarte å holde deg rusfri i forrige uke – så flott at du forsøker videre

og ikke gir opp.

o Du er sliten og lei – så bra at du fortsatt klarer å holde fokus på det du ønsker å få til.

o Du sier du bruker masse krefter uten å få til så mye – hvis vi skrur tiden tilbake, ser jeg

hvor store fremskritt du har gjort siden første gang du var her.

Aktuell litteratur


Kap. 3 side 33

Kap. 6 side 64 - 66


Kap. 3 side 56 - 58


Kap. 5 side 15

Refleksjoner

Refleksjoner regnes for å være den kommunikasjonsferdigheten i Motiverende Intervju som

har størst drivkraft i endringsprosesser. Gjennom ulike typer refleksjoner kan vi bidra til å

tydeliggjøre klientens utsagn, følelser, tanker, meninger, verdier, ambivalens, motstand,

motivasjon og tillit til egen mestring. Forskning på MI viser at samtaler med høyere andel

refleksjoner enn spørsmål frembringer mer endringssnakk, noe som igjen øker

sannsynligheten for endring.

Kategorier av refleksjoner

Enkle refleksjoner

Komplekse refleksjoner

Dobbeltsidige refleksjoner

Enkle refleksjoner

Gjentakelse (papegøye)

Synonym/omformulering

Speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt, med samme eller lignende ord –

men brukers mening er uendret.

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye

o Du burde ikke drikke så mye

o Du burde drikke mindre

o Du drikker mer enn du burde

Komplekse refleksjoner

Refleksjon av underliggende mening

Refleksjon av underliggende følelser

Speiler meningen eller løfter frem noe klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt

Skal løfte frem det følelsesmessige innholdet, åpne for ny tankegang, drive samtalen

videre

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye

o Du bekymrer deg for ditt alkoholforbruk

o Du har begynt å tenke over konsekvensene av ditt alkoholforbruk

o Ditt alkoholforbruk er i ferd med å bli et problem

o Du vurderer å gjøre noe med ditt alkoholforbruk

o Du ønsker å redusere ditt alkoholforbruk

o Du liker ikke å være en som drikker så mye

o Du føler deg ikke i form dagen etter du har drukket

o Du er redd for at ditt alkoholforbruk kan gå ut over helsa di

o Du vil få et bedre liv dersom du reduserer ditt alkoholforbruk

Dobbeltsidige refleksjoner

Tar hensyn til flere perspektiver

Både – og, samtidig som, på den ene siden – på den andre siden

Tydeliggjør ambivalens

Forsterker endringssnakk

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye, men det er vanskelig å kutte ned på forbruket

o Å redusere alkoholforbruket innebærer både utfordringer og muligheten til et bedre liv

o Det er ikke lett å kutte ned på drikkingen, samtidig ønsker du å få det til

o På den ene siden sliter du med å få kontroll på drikkingen, på den andre siden ser du

fordelene ved å drikke mindre

Strategisk vil det ha en mer drivende effekt på samtalen å avslutte med en refleksjon på den

delen av et dobbeltsidig utsagn som uttrykker motivasjon for endring, ikke å fortsette som

før. Sannsynligheten øker da for at man henter frem enda mer endringssnakk - jfr.

utforskning av ambivalens.

Aktuell litteratur


Kap. 3 side 34

Kap. 5


Kap. 3 side 48 - 53

Kap. 6 side 105 - 109


Kap. 5 side 16, 17, 18

Oppsummeringer

Underveis og/eller mot slutten av en samtale kan det være nyttig med en oppsummering av

tematikken som har vært berørt og viktige poenger man ønsker å fremheve og forsterke. En

viktig strategisk effekt av en oppsummering kan nettopp være at man vektlegger noe

fremfor noe annet av alt som er blitt sagt. Rekkefølgen av det man oppsummerer er også

strategisk viktig, på samme måten som ved refleksjoner – man avslutter med det som vil

kunne drive samtalen videre i endringssporet, ikke dvele ved status quo.

Oppsummeringer

En sammenfatning av to eller flere momenter av det klienten har sagt

Et kortfattet «referat» av tema man har vært innom

En «bukett» av refleksjoner

Funksjoner

En måte å kontrollere at man har forstått riktig

En mulighet for bruker til å korrigere/gi utfyllende informasjon

En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring

En måte å styre samtaler på

Bidra til at bruker føler seg hørt

Eksempel

o Er det ok at jeg tar en kort oppsummering av samtalen i dag?

o Du har begynt å bekymre deg for alkoholforbruket ditt og tenker at du burde redusere

drikkingen. Du har fått noen kommentarer fra andre om at de synes du har drukket for

mye ved noen anledninger, og du er litt engstelig for at kroppen din kanskje ikke tåler så

mye alkohol. Du har grepet fatt i disse bekymringene og gjort noen forsøk på å drikke

mindre, opplever at det er vanskelig, samtidig som du ønsker å kutte ned på forbruket.

Du har også vært inne på at du kan trenge noe hjelp for å få til dette.

Aktuell litteratur


Kap. 3 side 34

Kap. 5


Kap. 3 side 53 - 56


Kap. 5 side 18

IV Strategier Motiverende Intervju beskrives som en strategisk samtalemetode. Kritiske innvendinger mot

metoden handler bl.a. om at den i sin natur er manipulerende. «Of course it is manipulative,

which method isn´t?» Slik kommenterte Theresa Moyers, en av veteranene i det

internasjonale MI-feltet, et innspill på en workshop. Enhver metode har i seg elementer som

kan brukes manipulativt. Moyers utdypet hvordan Motiverende Intervju står bedre rustet

enn mange andre samtale- og behandlingsmetoder med tanke på å unngå skjulte agendaer

og uetisk påvirkning – først og fremst på grunn av metodens bærende prinsipper, som

kjennetegnes av evnen til å ta den andres perspektiv og vise respekt for klientens autonomi.

Empatiske lytteferdigheter er avgjørende nettopp for å sikre at det er klientens

endringsprosjekt – ikke rådgiverens – som hele tiden skal være i fokus.

Strategi i MI-forstand innebærer ikke at man skal forsøke å overbevise eller styre klienten

inn i vårt spor, men bruke kommunikasjonsferdighetene bevisst for å hente frem og styrke

klientens egen motivasjon for endring. Det kan handle om:

Hvilke utsagn man velger å fokusere på og forsterke gjennom refleksjoner og

oppfølgingsspørsmål

I hvilken rekkefølge man utforsker ambivalensutsagn

Hvordan unngå argumentasjon og konfrontasjon

Hvordan avklare fokus og retning i samtalen

Hvordan forhandle om rekkefølgen på aktuelle tema

Hvordan fokusere på endringssnakk fremfor status quo

Hvordan gi informasjon og gjennomføre kartlegging som ligger til hjelperollen – samtidig

som man sikrer at det blir rom for å snakke om det klienten er opptatt av.

Strategi handler med andre ord om bevissthet i kommunikasjonen, ikke om overtalelse eller

manipulering for å oppnå et ønsket resultat.

Eksempler på strategier i MI

Fremkalle og forsterke endringssnakk

Utforske ambivalens, verdier, diskrepans

Håndtere motstand

Bruk av skaleringsspørsmål

UTU – utforske og tilby informasjon

Meny - agenda

Fremkalle og forsterke endringssnakk

Endringssnakk (change talk) er klientens eget uttrykte språk som er argumenter for endring –

i motsetning til vedlikeholdssnakk (sustain talk), som uttrykker argumenter for å fortsette

som før. Det at klienten selv uttrykker motivasjons- og endringsutsagn er vesensforskjellig

fra om vi som hjelpere uttrykker motivasjon på klientens vegne. «Folk blir vanligvis mer

overbevist av argumenter de selv har funnet, enn av dem andre kommer med.» (Pascal).

Med utgangspunkt i empatiske lytteferdigheter er det å legge merke til og respondere på

endringssnakk det sentrale i Motiverende Intervju.

Å gjenkjenne endringssnakk krever en konstant tilstedeværelse – endringsutsagn kommer

ofte som små drypp i samtalen, inneklemt i vedlikeholdssnakk og ambivalensytringer.

Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og strategier i MI kommer til nytte i arbeidet

med å hente frem og forsterke endringsutsagn – åpne spørsmål, refleksjoner, utforskning av

ambivalens, bruk av skalaspørsmål m.m.

Kategorier av endringssnakk

Forberedende endringssnakk

Mobiliserende endringssnakk

Forberedende endringssnakk

Ønske

Evne

Grunner

Behov

Mobiliserende endringssnakk

Forpliktelse

Aktivering

Ta skritt

Aktuell litteratur


Kap. 12 side 159 – 163

Kap. 13 side 13, 14


Kap. 7


Kap 9, 10

Utforske ambivalens, diskrepans, verdier

Endringsprosesser er ofte preget av ambivalens – motsetningsfylte følelser, holdninger,

motivasjoner, ønsker. En slik dobbeltsidighet oppleves som ukomfortabel, men regnes

samtidig som en normal menneskelig prosess på vei mot endring. «Ambivalence is human

nature…» (William R. Miller).

Diskrepans handler om forskjellen mellom det/den jeg vil være – og det/den jeg observerer

at jeg er. I dette spennet mellom ulike verdier og realiteter ligger ofte mye

skamproblematikk og lav mestringsfølelse – samtidig en kilde til utvikling og endring.

MI inviterer oss til å se på ambivalens og diskrepans som viktige drivkrefter i

endringsprosesser, ikke som frustrerende støy i maskineriet. Det å tåle indre spenninger og

bidra til å hente frem i stedet for å skyve unna det motsetningsfylte er viktige forutsetninger

i arbeidet med å hjelpe mennesker i retning av forandring. – Jfr. fremkallingsprosessen i MI.

Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter kombinert med holdningssettet i MI gir et godt

grunnlag for å kommunisere rundt sårbare og skambelagte tema, verdier og liten tro på egen

mestring.

Utforskning av ambivalens

Hva er de positive sidene ved status quo Hva er de negative sidene ved å endre

Hva er de negative sidene ved status quo Hva er de positive sidene ved å endre

Forskning viser at jo mer vi fremkaller av utsagn knyttet til gevinsten ved å endre på noe –

what´s in it for me – jo større sannsynlighet er det for at endring finner sted.

Diskrepans – utforskning av verdier

Det/den jeg vil være

Det/den jeg observerer at jeg er

I noen situasjoner kan det være et nyttig strategisk grep å skape diskrepans der den i

utgangspunktet ikke foreligger eller ikke er synlig. Ikke for å påtvinge klienten et problem

som åpenbart ikke eksisterer, men f.eks. i situasjoner hvor omgivelsene presser på eller

klienten har liten tro på å få til en forandring og derfor ikke vil gå inn i problematikken.

Skape diskrepans når

Manglende problemopplevelse

Liten interesse for problemet

Ofte andre som henvender seg

Mangler tro på egne evner

Frykt for å mislykkes

Skape diskrepans – behandlers rolle

Utforske hva som er positivt ved nåværende atferd

Forsiktig tydeliggjøre konsekvensene

Bidra til å øke bekymring for atferd

Føre samtalen inn på fordelen ved å endre atferd

Styrke mestringstillit ved lav selvtillit

Tydeliggjøre avstand mellom det klient er/gjør og det klient vil være/gjøre

Aktuell litteratur


Kap. 12

Kap. 18


Kap. 5

Kap. 9 side 150

Kap. 11 side 180 - 182


Kap. 10 side 36, 42

Håndtere motstand

Motstand forbindes tradisjonelt med noe som «ligger hos klienten». I den siste utgaven av

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition utvides motstandsbegrepet

til å omfatte to elementer – saksmotstand og relasjonsmotstand. I dette ligger en forståelse

av at motstand har en relasjonell side, hvor også vi som rådgivere har et ansvar for å se på

egen rolle i kommunikasjonen og motivasjonsprosessen – ikke bare definere klienten som

umotivert eller ute av stand til å endre seg. Denne forståelsen kan være mer krevende,

samtidig som den åpner for konstruktive måter å håndtere motstand på uten å gå inn i

argumentasjon, konfrontasjon eller resignasjon.

To elementer i motstandsbegrepet

Saksmotstand

Relasjonsmotstand

Saksmotstand

Hovedinnholdet i saksmotstand utgjøres av klientens argumenter for å fortsette som før,

og for ikke å gjøre endringer

Motivasjon for å fortsette med atferden på grunn av dens positive effekter

Forventede negative konsekvenser av endring

Synspunkter om at endring blir for anstrengende eller kommer til å kreve mye

Beslutninger om ikke å gjøre endringer

Saksmotstand kan komme til uttrykk gjennom

Utilstrekkelig oppmerksomhet og manglende erkjennelse av negative konsekvenser

Benekting

Beslutningsutsettelse

Urealistiske mål

Håpløshet og manglende tro på at man kan klare endringen

Manglende vilje til å prøve effektive fremgangsmåter

Relasjonsmotstand

Gjelder forholdet mellom hjelper og klient

Tegn på at samarbeidet ikke fungerer og hindrer aktiv endringsinnsats fra klientens side

Klientens oppmerksomhet og energi rettes mer mot hjelperen, samhandlingen og

behandlingssituasjonen enn endringstemaet

Mer en brytekamp enn en dans

Klient kan trekke hjelperens kompetanse i tvil

Aktuell litteratur


Kap. 15 – se spesielt side 196 - 197


Kap. 6


Kap. 6 side 20 - 22

Bruk av skaleringsspørsmål

Bruk av skaleringsspørsmål er en strategi i Motiverende Intervju for å tydeliggjøre graden av

både motivasjon og tiltro til egen mestring. Noen klienter kan ha nytte av en slik konkret og

visuell tilnærming, som også egner seg for å måle utvikling over tid ved å sammenligne skår

fra en samtale til neste.

Skaleringsspørsmål

o På en skala fra 1 – 10, hvor viktig er det for deg å…..

o På en skala fra 1 – 10, hvor stor tro har du på at du skal kunne klare å ……

Strategien ligger i at man først følger opp ved å spørre om hvorfor klienten ikke oppgir et

lavere tall. Dette øker muligheten for at klienten blir mer klar over og uttrykker den graden

av motivasjon eller mestringstillit man faktisk har. I neste omgang kan man spørre om hva

som skal til for at klienten skal komme opp på et høyere tall. Dette øker muligheten for å

fremkalle mer endringssnakk, som igjen øker sannsynligheten for at endring finner sted.

UTU - Utforske og tilby informasjon

En side ved hjelperollen i motivasjonsarbeid er å gi informasjon. Noen ganger ber klienten

aktivt om informasjon, andre ganger «pøser vi på» ut fra våre gode intensjoner om å hjelpe –

gjerne i starten av en kontaktetablering. Dette kan resultere i at det blir gitt mengder av mer

eller mindre nødvendig informasjon – som klienten kanskje ikke har behov for, opplever som

prematurt og påtrengende, eller ikke kan nyttiggjøre seg. En strategi i Motiverende Intervju

for å unngå «overdose» av informasjon er å tilpasse informasjonen til klientens behov –

UTU (Utforske – Tilby – Utforske videre):

Utforske

Be om tillatelse

Klargjør informasjonsbehov og huller

Tilby informasjon

Prioriter

Vær tydelig

Støtt klientens autonomi

Ikke forutsi klientens respons

Utforske videre

Der hvor det ligger til mandat og rolle å informere om f.eks. lovverk, kommunikasjon med

andre instanser, vurderinger som er foretatt, vedtak, rettigheter, konsekvenser av

avtalebrudd, informasjonsplikt e.l. ber man ikke om tillatelse til å gi informasjon.

Motiverende Intervju går ikke på bekostning av åpenhet og tydelighet om nødvendige tema.

Holdninger, kommunikasjonsferdigheter og strategier i MI gir oss imidlertid noen redskaper

for hvordan vi kan gi nødvendig informasjon og kommunisere om sårbare og vanskelige

tema vi er pålagt å ta opp (se også neste punkt om Meny – Agenda).

Meny – agenda

Samtaler om motivasjon og endring omfatter ofte mange temaer, målsettinger og agendaer

– både fra klientens og rådgiverens side. Meny – agenda er en strategi som kan være til hjelp

i arbeidet med å sortere, tydeliggjøre, fokusere og prioritere der hvor det enten er mange

baller i luften eller utydelig agenda og manglende retning.

Før samtalen kan rådgiver tegne flere sirkler på et ark – skrive inn ulike tema det kan være

aktuelt å ta opp i samtalen, både fra klient og rådgiver – la et par sirkler stå tomme, slik at

klienten kan fylle ut viktige tema som ikke er nevnt. Deretter har man en åpen drøfting om

hvilke(t) tema som skal prioriteres i samtalen, i hvilken rekkefølge.

Som nevnt under pkt. om UTU – utforske og tilby informasjon – forhandler man seg ikke bort

fra tematikk man som rådgiver er pålagt å ta opp – f.eks. informasjonsplikten som vil tre i

kraft dersom man som helsepersonell er bekymret for rus i graviditet eller

omsorgssituasjonen for barn. Det kan derimot være konstruktivt for samarbeidsklimaet og

det videre forløpet av samtalen å la klienten velge hvilket av temaene man tar opp først.

Meny – agenda kan omfatte

Tema og mål for endring

Håp

Frykt

Forventninger

Bekymringer

Aktuell litteratur


Kap. 11


Kap. 8


Kap. 7, 8

del 2 grunnleggende prinsipper i mi - korus · motiverende intervju – samtaler om endring kap. 1...

Documents