delingsøkonomien - begreper, status, utfordringer og muligheter
TRANSCRIPT
Dag Slettemeås
DelingsøkonomienBegreper, status, utfordringer og muligheter
Dag SlettemeåsForsker, SIFO
NITO – 18. februar 2016
Kilde: https://mi621.files.wordpress.com/2015/10/share-1.jpg
Dag Slettemeås
2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737Uber 2 621 1406 733Nabobil 120 71Gomore 4 32 101 7Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10
Dag Slettemeås
• Pressedekning:• Kort og intens – mange debattartikler• Teknologioptimister og skeptikere• Begrepet «delingsøkonomi» har «bitt seg fast»• Alternativer - plattformøkonomi, formidlingsøkonomi…• Trenger et felles utgangspunkt for diskusjon
• Survey med forbrukerfokus:• Landsdekkende undersøkelse om delingsøkonomi• Utført av Norstat• 1500 respondenter• November/desember 2015• Utviklet av SIFO, i samarbeid med BLD, FO, FR• Tema: deling, gjenbruk, kunnskpa, erfaringer og holdninger til
delingstjenester
Dag Slettemeås
UTVIKLING & BEGREPER
Dag Slettemeås
Drivere bak delingsøkonomien• Samfunnsmessige faktorer:
• Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger• Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk• Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering
• Teknologiutvikling:• Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet• Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon• Ebay/Amazon – ratinger• Paypal – transaksjoner• Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk
• Deling/C2C:• 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser)• 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting)• 2008/2009 – Airbnb og Uber• 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’
– Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)
Dag Slettemeås
Dag Slettemeås
Paraplybegrep for (u)like systemer• Circular Economy:
• Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende produkter
• Collaborative Consumption: • Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave
• Collaborative Economy: • Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå
mellomledd• Gig Economy:
• Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere • Access Economy:
• Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie• On-Demand Economy:
• Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov • Peer Economy:
• Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene• Sharing Economy:
• Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver
• Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….
Dag Slettemeås
Men hvor mange økonomier kan vi ha?• Ulike perspektiver på sammenfalllende fenomener
• Fokus:• På fordelen (f.eks tilgang)• På atferden (f.eks deling)• På forretningsmodellen (f.eks leie)• På markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).
• Relasjon mellom aktører: hierarkisk, distribuert• Aktører: forbrukere, tilbydere, skapere, entreprenører• Ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid• Transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave• Ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke• Verdiskaping: basert på ny produksjon (dele prod.midler),
gjenbruk, eksisterende forbruk
Dag Slettemeås
Noe å samles om?• Noen kjerneelementer i delingsøkonomi…
• P2P-bytte av ledige ressurser/overskuddskapasitet• Bruk av digitale platformer for formidling• Gir mulighet for:
– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)– God matching av tilbud og behov– Reduserer (fordyrende) mellomledd– Reduserer transaksjonskostnader generelt– Gir skala – lokale og globale markedsmuligheter– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering)– Åpent, gjennomsiktig, sporbart
• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen)• Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge
• Sharing economy – samlebegrep for entreprenører?• Collaborative consumption – samlebegrep for aktivister?
Dag Slettemeås
Plattformer og aktiviteter
Dele/bytteaktivitet Antall plattformerUtleie (tilgang) 131
Utlån (tilgang) 60
Bytte 59
Donasjon 59
Bruktkjøp 51
• Mapping av 254 tjenester for deling/ felles forbruk
• 76 hadde overlappende kategorier• Base: collaborative-consumption.org• Kilde: Hamari et al. 2015
Dag Slettemeås
Delingsaktører – ny forbrukerrolle?
• Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren?• Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt
«forbruk» heller enn rundt «ny produksjon». • Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller
«profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap.
• Både produserer og konsumerer «delte» ressurser.
• Peers/deltakere – utvidet rolle?• Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker • Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også
forbrukere – på samme plattform• Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike
mekanismer
Dag Slettemeås
HAR VI HØRT OM DELINGSØKONOMI?
Dag Slettemeås
Har vi hørt om «delingsøkonomi»?
Info:• De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som
formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting, tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»?
TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år0
20
40
60
80
100
45
53
38
29
37
45
5358
65
Hørt om «delingsøkonomi»
Pro
sent
Dag Slettemeås
Har vi hørt om delingstjenester?
NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres
Dag Slettemeås
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-2
9 år
30-3
9 år
40-49
år
50-59
år
60-69
år
70-79
år0
20
40
60
80
100
76 76 7789
80 8273
63 61
Finn småjobber
Har vi hørt om delingstjenester?
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-29
år
30-3
9 år
40-49
år
50-5
9 år
60-69
år
70-79
år0
20
40
60
80
100
42 4439
58 57
4432
23 24
Airbnb
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-2
9 år
30-39
år
40-49
år
50-5
9 år
60-6
9 år
70-79
år0
20
40
60
80
100
4152
31
5449
4033 32 29
Uber/Uber Pop
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-29
år
30-39
år
40-49
år
50-59
år
60-6
9 år
70-7
9 år0
20
40
60
80
100
31 32 31
1622
3037
46 44
Nabobil
Dag Slettemeås
BRUK AV DELINGS-TJENESTER
Dag Slettemeås
Nordmenn aktive i delingstjenester?
88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r)
45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi»
16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r)
10,5%
5,5 %
«Passive» medlemmer
«Aktive» brukere
Revidert 17.02.16
Dag Slettemeås
Dag Slettemeås
Få problemer, men noen har opplevd:
- Dårlig tjeneste- Betalingsproblemer- Ubehag med andre personer
Dag Slettemeås
PASSIVE OG IKKE-BRUKERE
Dag Slettemeås
«Passive» medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
HOLDNINGER TIL DELINGSØKONOMIEN
Dag Slettemeås
vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye produkter, og dermed ikke være ressursbesparende.
vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø
vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi fremmede kommer i kontakt med hverandre
vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
13
67
54
68
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Økonomi, tillit og miljø
Dag Slettemeås
Makt og personvern
vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større grad samles inn og spres på internett
vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de kontrollerer delingstjenestene
vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
39
21
35
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Dag Slettemeås
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
32
41
50
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Marked og regulering
Dag Slettemeås
Marked og regulering
vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter
vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
31
31
32
41
50
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Dag Slettemeås
UTFORDRINGER &MULIGHETER
Dag Slettemeås
Utfordringer• Kritikk av begrepet:
• Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes• Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»• Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen»
• Kritikk av fenomenet:• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke• Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø?
• De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar kjøpt av Avis)
• Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel distribusjon.
Dag Slettemeås
Plattformer
• Profittbaserte plattformer – kooptert idé om bærekraftig sosial endring?• Utnytting og utbytting – race to the bottom? • «sharewashing» - risiko overføres til brukere?• Nettverkseffekter som gir monopolisering heller enn distribuert makt og
fordeling?• Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn?
• Plattformers rolle:• Arbeidsgivere?
– (Uber og Finn Småjobber likere enn Uber og Nabobil)• Markedsplass?
– (Overordnet ansvar – plattform lager kjøreregler for samhandling)• Matchmakers?
– (Smører relasjoner – plattform kun effektivt bindeledd i markedet)• Forretningsmodell?
– (En ny måte å selge tjenester på)
Dag Slettemeås
Lover og regulering i takt med utviklingen?• Nye utfordringer når privatpersoner samhandler?
• Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift. lovverk og reguleringer
• Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker, formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering
• Likestilte aktører vanskeligere å regulere?• Arbeidsliv
• Plattformer fraskriver seg ansvar – overfører admin. og risiko til brukere• Deltid, midlertidig, freelancere, «crowdworkers/Mech.Turks», multiple
arbeidsplasser, mobilitet• Sikkerhetsnett og rettigheter – reorganisering av velferdssystemet?• Automatisering og robotisering større utfordring enn delingsøkonomi?
• Marked- og forbruk• Hvordan sikre forbrukervern ved P2P?• Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin)• Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk?• Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?
• Konkurranse• Økt konkurranse mellom tradisjonell økonomi og delingsøkonomi – «fair»?• Redusert konkurranse innad i delingsøkonomien – eller rom for nisjer?• Nettverkseffekter gir monopol – winner takes it all?
Dag Slettemeås
Lover og regulering i takt med utviklingen?
• Myndigheter• Av-byråkratisering og forenklende løsninger/fortolkninger heller enn
omfattende omregulering/lovendring?• Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys
norske delings-entreprenører?
• Selv-regulering?• Tillitsmekanismer
– Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, etc.– Gir økt tillit og vilje til fordelaktig/jevnbyrdig samhandling?
• Gjennomsiktige plattformer med gode evalueringssystemer– Bør kunne forbedre arbeidstakerrettigheter– Forbrukere opptatt av «corporate social responsibility»
• Hvor viktig blir selvregulering?– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?– Vil det gi falsk trygghet for brukere?
Dag Slettemeås
Muligheter• Norge har fortrinn ift. delingsutviklingen:
• Vanlige folk teknologikompetente – kan konverteres både til bruk og innovasjon
• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon og press på forhastet reguleringsendring
• Høy utdannelse – kunnskapskapital nyttig både for utvikling og kompetent bruk av delingstjenester
• Høy tillit – til hverandre + myndigheter – «smører» delingsrelasjoner• Må være deling over hele linja:
• Risikodeling, inntektsdeling• Deling av kontroll og eierskap over plattformer• Sam-arbeid / dele lokaler, dele produktive midler• Sam-eie / kooperativer, inntekts- og risikofordeling, lokal reinvestering• Delingsplattformer for fagorganisering –
– Airbnb «head of comunity» dannet peers.org– Sosial bevegelse for «delere»– «Portable benefits for independent workers
• Hva endres fra tidligere «delingskulturer» (tradisjonelle og digitale)?• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»• Tjener penger på «deling» heller enn på gratis dugnad (digitalt og lokalt)• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi
Dag Slettemeås
Muligheter• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?
• Delingstjenester som alternativ/utvidelse av tradisjonelle tjenester?• Delingsøkonomi som en «buffer-økonomi» i dårlige tider? (jevner ut kurver)• Delingsøkonomi gjør at markedet utvides? (flere tilbydere, flere etterspørrere)• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til trad.næring – og vice versa• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper – innovasjon (kopiere Uber)• «Alle» (offentlige, private, personlige) kan nyttiggjøre seg «delingskulturen» -
ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» del av tjenester/praksiser
• Delingsprinsippet:• Utfordrer bedrifter innenfra:
» Kan dele (etterspurt) kompetanse on-demand med andre selskaper» Men arbeidstakere kan konkurrere med egen bedrift…» Større grad av differensiering av roller/ansvar for arbeidstakere –
bortfall av det «kollektive»?• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet for best mulig utvikling:
– Delingsselskaper (både hierarkiske/distribuerte og for-profit/non-profit)– Nasjonale satsinger (f.eks England)– Delingsbyer (f.eks Seoul og Amsterdam)– Grasrotorganisasjoner (f.eks Shareable, QuiShare)– Forbrukeres/forretningers «livsstil» (delingsprinsippet del av
hverdagspraksiser og forretningstankegang)
Dag Slettemeås
OPPSUMMERT
Dag Slettemeås
Oppsummering• I Norge:
• Mange har hørt om deling, men marginalt fenomen• Alternativ/komplementær til tradisjonell økonomi – ikke erstatning – men
noen sektorer sterkere utfordret• «Delingsøkonomi»
• Relativt kort liv – plattformer fra ca 2007 – begrep fra ca 2010• I Norge – ofte likestilt med Uber/Airbnb• Bør se «deling» i relasjon til større samfunnsmessige endringer
• Verdiskaping • I større grad rundt «kollektivt forbruk» og «delte ressurser»• Hushold og forbrukere får kjernerolle; husholdet blir et «ressurskammer» som
kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»• Hovedutfordring?
• Fra bigeskjeft til hovedgeskjeft• Fra dugnad til penger
• Andre utfordringer: automatisering og robotisering• Utraderer arbeidsplasser• Delingstjenester kan skape nye fleksible/responsive nisjer som svar på dette
• Kulturskifte – eller tilbake til business-as-usual? • Delingsøkonomi – barn av finanskrisen, men delingskulturen stikker dypere• Delingsprinsippet – en måte å tenke på, en livsstil, kjerneelement i økosystem