den akutt syke sykehjemsbeboeren - nsf.no akutt syke sykehjemspasient... · Økt risiko for fraktur...
TRANSCRIPT
Den akutt syke
sykehjemsbeboeren
NSF FGD Landskonferanse
29. april 2016
Birgitte Graverholt
Senterleder og sykepleier,
Senter for kunnskapsbasert praksis
Hva skal jeg snakke om?
• Hvem er sykehjemsbeboeren?
• Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt
menneske?
• Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
Hvem er sykehjemsbeboeren?
Bilde fra www.google.com
85 år
Flere kroniske sykdommer
Lavt funksjonsnivå
Polyfarmasi
Hva skal jeg snakke om?
• Hvem er sykehjemsbeboeren?
• Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt
menneske?
• Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
Aldringstegn
Redusert
muskelstyrke
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert ben-
tetthet
Redusert
lungefunksjon
Redusert sensorisk
funksjon
Påvirket tørste og
appetitt
Svekking av
hudens integritet
Tendens til
urininkontinens Creditor 1993
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert ben-
tetthet
Redusert
lungefunksjon
Redusert sensorisk
funksjon
Påvirket tørste og
appetitt
Svekking av
hudens integritet
Tendens til
urininkontinens Creditor 1993
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert ben-tetthet
Redusert
lungefunksjon
Redusert sensorisk
funksjon
Påvirket tørste og
appetitt
Svekking av hudens
integritet
Tendens til
urininkontinens
Aldringstegn
Redusert
muskelstyre
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert ben-
tetthet
Redusert
lungefunksjon
Redusert sensorisk
funksjon
Tørste - ernæring
Hudens integritet
Tendens til
urininkontinens
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Immobilisering,
sengehest
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert plasma,
dehydrering
Redusert ben-
tetthet
Akselerering av
ben-tap
Redusert
lungefunksjon
Høyere
residualvolum
Redusert sensorisk
funksjon
Isolasjon, sensorisk
deprivasjon
Påvirket tørste og
appetitt
Barrierer, ”tjoring”,
dietter
Svekking av
hudens integritet
Immobilitet, friksjon
Tendens til
urininkontinens
Barrierer, ”tjoring”Creditor 1993
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Immobilisering,
sengehest
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert plasma,
dehydrering
Redusert ben-tetthet Akselerering av ben-
tap
Redusert
lungefunksjon
Høyere
residualvolum
Redusert sensorisk
funksjon
Isolasjon, sensorisk
deprivasjon
Påvirket tørste og
appetitt
Barrierer, dietter
Svekking av hudens
integritet
Immobilitet, friksjon
Tendens til
urininkontinens
Barrierer, ”tjoring”
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Immobilisering,
sengehest
Fallering, fall
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert plasma,
dehydrering
Synkope,
svimmelhet
Redusert ben-
tetthet
Akselerering av
ben-tap
Økt risiko for fraktur
Redusert
lungefunksjon
Høyere
residualvolum
Redusert PaO2
Redusert sensorisk
funksjon
Isolasjon, sensorisk
deprivasjon
Delirium
Påvirket tørste og
appetitt
Barrierer, ”tjoring”,
dietter
Underernæring,
dehydrering
Svekking av
hudens integritet
Immobilitet, friksjon Trykksår
Tendens til
urininkontinens
Barrierer, ”tjoring” Inkontinens Creditor 1993
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Immobilisering,
sengehest
Fallering, fall
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert plasma,
dehydrering
Synkope,
svimmelhet
Redusert ben-tetthet Akselerering av ben-
tap
Økt risiko for fraktur
Redusert
lungefunksjon
Høyere
residualvolum
Redusert PaO2
Redusert sensorisk
funksjon
Isolasjon, sensorisk
deprivasjon
Delirium
Påvirket tørste og
appetitt
Barrierer, dietter Underernæring,
dehydrering
Svekking av hudens
integritet
Immobilitet, friksjon Trykksår
Tendens til
urininkontinens
Barrierer, ”tjoring” Inkontinens
Aldringstegn Sykehusopphold
bidrar med
Primære
konsekvenser
Sekundære
konsekvenser
Redusert
muskelstyrke
Immobilisering,
sengehest
Fallering, fall Avhengighet,
reduksjon av
funksjon
Vasomotorisk
instabilitet
Redusert plasma,
dehydrering
Synkope,
svimmelhet
Fall, brudd
Redusert ben-tetthet Akselerering av ben-
tap
Økt risiko for fraktur Fraktur
Redusert
lungefunksjon
Høyere
residualvolum
Redusert PaO2 Synkope, delirium
Redusert sensorisk
funksjon
Isolasjon, sensorisk
deprivasjon
Delirium Differensialdiagnose
r
Medikamenter
Påvirket tørste og
appetitt
Barrierer, dietter Underernæring,
dehydrering
Redusert
plasmavolum, sonde
Svekking av hudens
integritet
Immobilitet, friksjon Trykksår Infeksjon
Tendens til
urininkontinens
Barrierer, ”tjoring” Inkontinens Kateter, infeksjonCreditor 1993
De uheldige sidene av sykehusinnleggelse i høy
alder
Funksjonssvikt [3,4,5]
Kognitiv svikt [6,7]
Iatrogen sykdom [8-10]
4. Boyd CM, et al. Recovery of activities of daily living in older adults after hospitalization for acute medical illness. J Am Geriatr Soc. 2008;56(12):2171-9. 5.Covinsky KE, et al.
Loss of independence in activities of daily living in older adults hospitalized with medical illnesses: increased vulnerability with age. J Am Geriatr Soc. 2003;51(4):451-8.
6.Ehlenbach WJ, et al. Association between acute care and critical illness hospitalization and cognitive function in older adults. JAMA. 2010;303(8):763-70. 7.Wilson RS et al.
Cognitive decline after hospitalization in a community population of older persons. Neurology. 2012;78(13):950-6. 8.Lefevre F, et al. Iatrogenic complications in high-risk, elderly
patients. Arch. Int Med. 1992;152(10):2074. 9.Steel K et al. Iatrogenic illness on a general medical service at a university hospital. Quality and Safety in Health Care.
2004;13(1):76-80.
Potensielt unødvendige sykehusinnleggelser?
«Ambulatory care sensitive diagnoses» 23-67% [11-14]
11. Saliba D et al. Appropriateness of the decision to transfer nursing facility residents to the hospital. J Am Geriatr Soc. 2000;48(2):154-63. 12. Grabowski DC, et al. The costs and
potential savings associated with nursing home hospitalizations. Health Aff (Millwood). 2007;26(6):1753-61. I13. Intrator O et al. Nursing Home Characteristics and Potentially
Preventable Hospitalizations of Long‐Stay Residents. J Am Geriatr Soc. 2004;52(10):1730-6. 14. Walker JD et al. Identifying potentially avoidable hospital admissions from
Canadian long-term care facilities. Medical Care. 2009;47(2):250-4.
Hva skal jeg snakke om?
• Hvem er sykehjemsbeboeren?
• Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt
menneske?
• Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
Artikkel I - hensikter
1. Anslå hvor ofte sykehjemsbeboere
legges inn i sykehus, sammenlignet
med de som bor utenfor sykehjem
2. Beskrive sykehusoppholdene til
sykehjemsbeboere med hensyn til
diagnoser, liggetid og mortalitet
Artikkel I – Metode
Design Populasjons-basert
deskriptiv studie
Studie periode 01.01.2007-31.12.2008
Utvalg Sykehusinnleggelser fra
innbyggere i Bergen kommune
alder ≥ 67
Sub-utvalg Sykehusinnleggelser fra alle
sykehjem i Bergen
Nursing home residents Community dwellers
Overall Men Women Overall Men Women
M E A N A N N U A L A D M I S S I O N R A T E
Overall 0.62 0.82 0.54 0.26 0.28 0.23
67–79 years 0.72 0.87 0.61 0.17 0.20 0.15
80–89 years 0.68 0.84 0.61 0.41 0.45 0.41
90+ years 0.48 0.72 0.43 0.68 0.81 0.74
Artikkel I, resultater
Artikkel I - hensikter
1. Anslå hvor ofte sykehjemsbeboere
legges inn i sykehus, sammenlignet
med de som bor utenfor
2. Beskrive sykehusoppholdene til
sykehjemsbeboere med hensyn til
diagnoser, liggetid og dødelighet
Artikkel II - hensikter
1. Kvantifisere variasjon i akutte
sykehusinnleggelser fra sykehjem
i et definert og avgrenset område
2. Se på sammenhenger mellom
innleggelsesrate og karakteristika
ved sykehjem (størrelse, antall
korttidsplasser, eierskap og
bydel)
Resultater – artikkel II
Innleggelsesrate
Variasjon
0.6 per seng / år
0.16 – 1.49 per bed
(p<0.0001, chi-square test)
Artikkel II - hensikter
1. Kvantifisere variasjon i akutte
sykehusinnleggelser fra sykehjem
i et definert og avgrenset område
2. Se på sammenhenger mellom
innleggelsesrate og karakteristika
ved sykehjem (størrelse, antall
korttidsplasser, eierskap og
bydel)
Artikkel II – Resultater
Størrelse
Prosentvis korttidssenger
Eierskap
Bydel
r = -0.38 (p=0.02)
r = 0.42 (p=0.009)
r = -0.18 (p=0.29)
p = 0.52 (ANOVA)
Assosiasjoner mellom sykehusinleggelser og
Artikkel III - hensikt
Å oppsummere effektene av
tiltak for å redusere akutte
sykehusinnleggelser fra
sykehjem.
Inklusjonskriterier - metode
P population
I intervention
C comparison
O outcome
S study design
Sykehjemsbeboere
Alle tiltak rettet mot å redusere sykehusinnleggelser
Vanlig praksis eller andre tiltak
Akutte sykehusinnleggelser
SR, RCT, quasi-RCT, CBA, ITS
Ide
ntification
Scre
en
ing
Elig
ibili
tyIn
clu
de
d
Records identified through database
searching,
n = 6 250
Full-text articles excluded with
reasons,
n = 46
Records excluded,
n = 6 195Records screened,
n = 6 250
Full-text articles assessed for
eligibility,
n = 55
Studies included in synthesis,
n = 9:
4 systematic reviews and 5 primary
studies
Paper III - ResultsKATEGORI
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
Geriatriske
spesialisttjenester
Influensa
vaksinering
Paper III - ResultsKATEGORI TILTAK
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
Forberedende samtale
Organisert palliativ
behandling
Retningslinje (pneumoni)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
Geriatriske
spesialisttjenester
Ambulerende geriatrisk
team
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste
Influensa
vaksinering
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
Paper III - ResultsKATEGORI TILTAK UTFALL: Sykehusinnleggelse
Quality
GRADE
Results
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
Forberedende samtale ⊕⊕⊝⊝Low
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001)
RR=0.89 (0.85-0.93)
RR 0.60 (0.28-1.28)
Organisert palliativ
behandling
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004)
Retningslinje (pneumoni) ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean difference 2.9% (ns)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
⊕⊕⊝⊝Low
Mean difference 12% ( p=0.001)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns)
Geriatriske
spesialisttjenester
Ambulerende geriatrisk
team ⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.58 (0.52-0.65)
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01)
Influensa
vaksinering
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.89 (0.75-1.06)
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.51 (0.33-0.63)
Paper III - ResultsKATEGORI TILTAK UTFALL: Sykehusinnleggelse
Quality
GRADE
Results
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
Forberedende samtale ⊕⊕⊝⊝Low
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001)
RR=0.89 (0.85-0.93)
RR 0.60 (0.28-1.28)
Organisert palliativ
behandling
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004)
Retningslinje (pneumoni) ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean difference 2.9% (ns)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
⊕⊕⊝⊝Low
Mean difference 12% ( p=0.001)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns)
Geriatriske
spesialisttjenester
Ambulerende geriatrisk
team ⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.58 (0.52-0.65)
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01)
Influensa
vaksinering
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.89 (0.75-1.06)
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.51 (0.33-0.63)
Paper III - ResultsKATEGORI TILTAK UTFALL: Sykehusinnleggelse
Quality
GRADE
Results
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
Forhåndsplanlegging ⊕⊕⊝⊝Low
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001)
RR=0.89 (0.85-0.93)
RR 0.60 (0.28-1.28)
Organisert palliativ
behandling
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004)
Retningslinje (pneumoni) ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean difference 2.9% (ns)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
⊕⊕⊝⊝Low
Mean difference 12% ( p=0.001)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns)
Geriatriske
spesialisttjenester
Ambulerende geriatrisk
team ⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.58 (0.52-0.65)
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01)
Influensa
vaksinering
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.89 (0.75-1.06)
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.51 (0.33-0.63)
Paper III - ResultsKATEGORI(antall studier)
TILTAK UTFALL: Sykehusinnleggelse
Quality
GRADE
Results
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
(7)
Forhåndsplanlegging ⊕⊕⊝⊝Low
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001)
RR=0.89 (0.85-0.93)
RR 0.60 (0.28-1.28)
Organisert palliativ
behandling
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004)
Retningslinje (pneumoni) ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean difference 2.9% (ns)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
⊕⊕⊝⊝Low
Mean difference 12% ( p=0.001)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns)
Geriatriske
spesialisttjenester
Ambulerende geriatrisk
team ⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.58 (0.52-0.65)
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01)
Influensa
vaksinering (29)
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.89 (0.75-1.06)
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.51 (0.33-0.63)
Paper III - ResultsKATEGORI(antall studier)
TILTAK UTFALL: Sykehusinnleggelse
Quality
GRADE
Results
Intervensjoner for å
strukturere og
standardisere
behandling og pleie
(7)
Forhåndsplanlegging ⊕⊕⊝⊝Low
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001)
RR=0.89 (0.85-0.93)
RR 0.60 (0.28-1.28)
Organisert palliativ
behandling
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004)
Retningslinje (pneumoni) ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean difference 2.9% (ns)
Klinisk beslutningssti
(pneumoni)
⊕⊕⊝⊝Low
Mean difference 12% ( p=0.001)
Behandlingsprotokoll for
KOLS
⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns)
Geriatriske
spesialisttjenester
(2)
Ambulerende geriatrisk
team ⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.58 (0.52-0.65)
Mobilt geriatrisk
konsulteringstjeneste ⊕⊝⊝⊝Very low
Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01)
Influensa
vaksinering (29)
Promotering av vaksinering
blant helsepersonell
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.89 (0.75-1.06)
Vaksinering av
sykehjemsbeboere
⊕⊝⊝⊝Very low
RR 0.51 (0.33-0.63)
Konklusjoner fra vår forskning
• Høye innleggelsesrater fra sykehjem
• Tydelig mønster i kliniske årsaker
• Høy dødelighet
• 9 ganger variasjon
• Relativt få studier som hadde evaluert tiltak for å
redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem
Hva nå?
Behov for
nye tall
mer samhandling om kompetanse
mer kunnskap om implementering i sykehjem
mer kunnskap om forløpet til sykehjemsbeboere
Implikasjoner for sykepleiere i tjenestene
• Sentral rolle i beslutningsprosessen
• Sentral rolle i forebygging av innleggelser
• Trenger beslutningsstøtte
• Bør ta større plass i samhandlingsutfordringene
39