DU ER VIKTIGEREENN DU TROR- OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet:

DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting:

• hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt skole- og nærmiljø for alle barn

• hvordan foreldre kan motiveres til å inkludere barn som har det vanskelig

NORGE ER KÅRET TIL ET AV VERDENS BESTE LAND Å BO I.Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. Over 85 000 norske barn vokser opp i fattigdom, og detantas at 70 000 barn og unge i Norge har psykiske lidelser somkrever behandling. Det estimeres at mellom 50 000 – 150 000 barnbor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slikkan vi fortsette å liste opp utfordringer barn lever med. På tross avutfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer segbra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som harhatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksen-livet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. Ikke nødvendigvistil foreldre eller en fagperson, men kanskje en nabo, en tante ellerfaren til en kamerat.

Derfor startet UNICEF Norge prosjektet ”Du kan være den ene” (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barni nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg voksen åstøtte seg til. Dessverre er mange voksne usikre og kanskje litt reddefor å blande seg når et barn har det vanskelig. Med dette materiellethåper vi å bidra til å endre denne holdningen.

Materiellet er utviklet i et samarbeid med FUG og May Britt Drugli,forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim.Materialpakken består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon,tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør vi redefor hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen. Vi gir eksempelpå hvordan et foreldremøte med Den ene som tema kan gjennom-føres, og hvordan tematikken kan brukes i daglige utfordringer skolenkan komme opp i.

Lykke til med arbeidet!

UNICEF Norge

3

REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR:

Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brenna, L. R. (2008). Manzil mangfoldig leiing og utvikling. Oslo: Cappelen Akadeimsk Forlag

Claezon, I. (1996). Mot alla odds. Stockholm: Mareld.

Furman, B. (2000 ). Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Oslo: Pedagogisk Forum.

Jenkins, J. (2009). Psychosocial adversity and resilience.

Rutter, M. med flere. Rutter’s child and adolescent Psychiatry. Oxford: Blackwell Publishing Ltd.

Masten, A. (2007). Resilience in developing systems: Progress and promise as the fourth wave rises. Development and psychopathology, 19, 921-930.

Masten, A. S. & Powell, J. L. (2003). A Resilience Framework for Resarch, Policy and Practice.

Luthar, S. S. (Ed.) (2003). Resilience and Vulnerability. Adaptation in the Context

of Childhood Adversities. Cambridge: Cambridge University Press, 1-25.

Werner, E. & Smith, R. (1992). Overcoming the odds. London: Cornell University Press.

Utgiver: UNICEF NorgeOpplag: 2000Produksjon: Pro-X

Illustrasjoner: André MartinsenGrafisk utforming: UNICEF Norge

Raymond

Rebekka

Ole

Anette

5

«Raymond» på 10 år trodde han måtte slutte påfotball fordi foreldrene ikke stilte opp. Moren til en annen gutt på laget grep inn og snakket medRaymond og foreldrene. Hun laget en avtale meddem om at hun henter og bringer Raymond nårlaget skal et sted (hun skal jo uansett kjøre sinegen sønn). Hun heier også like mye på Raymondsom på sønnen når hun er på kampene deres.(Saksbehandler, barnevern)

«Rebekka» har vokst opp med en narkoman mor og har hattmange vanskelige perioder i løpet av barndommen. Somvoksen fungerer hun veldig bra. Hun sier selv at hun tror hunhar greid seg så godt fordi hun alltid har vært godt likt av mangeandre voksne mennesker, hun har ikke bare hatt moren. Hunhar fått mye hjelp og positiv tilbakemelding fra naboer, foreldretil venner og slektninger. Hun har derfor alltid følt seg verdt noefor noen, og hun følte seg aldri alene. Hun hadde også et godtforhold til sine lærere og likte seg på skolen. Det var alltid noender for henne som hun kunne ty til hvis det ble nødvendig.Noen som brydde seg om henne. (Claezon,1996)

«Ole» vokste opp med en meget sterktalkoholisert far og hadde det vanskelig ibarndommen. I voksen alder sier han athan aldri glemmer den ene gangen lærerenklappet han på hodet og sa «Du har detikke så enkelt du, Ole». Ole sier at det atlæreren viste at han forsto hvordan Olehadde det og at dette langt fra var et lettliv, var med på å gi han den styrken hanbehøvde for å greie seg. (Furman, 2000).

«Anette» er i dag i trettiårene og har hatten barndom preget av sterk omsorgs-svikt, blant annet i form av alvorlig vold.Hun sier at hun er sikker på at mangevoksne rundt henne visste hvordan hunhadde det, men ingen gjorde noe noengang, heller ikke lærerne på skolen somså henne nesten hver dag. Anette har idag psykiske vansker som følge av debelastningene hun har vært gjennom. (Adresseavisen, 13/10-2010)

Det er flere faktorer som beskytter barn mot å få det vans-kelig, men den faktoren som synes å bety aller, aller mest,er at barnet møter minst én person som bryr seg. Å væreDen ene for et barn innebærer kort og godt å være envoksenperson som bryr seg.

AV OG TIL ER DET NOK for barnet å vite at en annen voksenskjønner hvordan det er å være han eller henne akkurat nå.Andre ganger trenger barnet at den voksne faktisk gjør noeaktivt for å hjelpe. I samspill med voksne som bryr seg vilbarnet føle seg verdifullt og sterk. Dette betyr at det har noeå si hvordan vi møter barn, hvordan vi snakker til dem, omvi lytter, om vi gir dem av vår tid, om vi anerkjenner dem oggir dem støtte. Her har for eksempel lærerne, som tilbringerså mye tid sammen med barna, et spesielt stort ansvar.Lærere som er villige til å inngå nære og positive relasjoner tilelevene sine, fremmer både læring og trivsel, og blir sentralevoksenpersoner i deres liv. Forskningen rundt beskyttelses-faktorer viser da også at svært ofte er Den ene en lærer.

I Opplæringsloven står det blant annet at alle elever har retttil et godt psykososialt miljø som fremmer deres helse, trivselog læring. Elevene skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet.Den ene passer godt inn som et virkemiddel i arbeidet medelevens psykososiale miljø på skolen, der foreldrene ogsåer viktige bidragsytere. Ved at foreldre viser omtanke og engasjement også for andres barn, kan vi sammen bidra til å sette positive spor i hverdagen. Løsningen er å skape etinkluderende miljø - både på skolen og der vi bor.

NOEN BARN er svært robuste, noe som ofte viser seg heltfra de er nyfødte. Tidligere ble disse barna kalt ”løvetann-barn”, fordi de tilsynelatende tålte nærmest alle former forbelastninger og vansker, uten å ta skade av det. Senereforskning har vist at selv de mest robuste barna ikke kanleve med større vansker hjemme, på skolen eller i venne-miljøet uten at det påvirker dem negativt, i barndommeneller i voksen alder.

ANDRE BARN har en medfødt sårbarhet, enten i form aven personlighet som gjør at de tåler stress og belastningerdårlig, eller som følge av en medfødt lidelse som gjør at deikke takler vansker særlig godt. Sårbare barn vil raskere viseen eller annen form for negativ reaksjon på at de har detvanskelig, mens robuste barn bruker lenger tid før negativpåvirkning kommer til uttrykk. Det som er sikkert er atingen barn tåler å leve med store belastninger i livet sittuten å få en eller annen negativ reaksjon på dette. Hvisbarnet derimot får støtte eller hjelp til å takle belastningenedet utsettes for, er sjansen langt større for at barnet ikke får alvorlige, negative reaksjoner. Noe av denne hjelpen børkomme fra fagfolk, men vi kan alle bidra. Den ene skal væreet supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

SKOLEN ER ET NATURLIG STED hvor det er mulig å opp-dage hvordan det står til med barna – hver eneste dag. Ikke kun lærerne, men alle foreldre som selv har barn påskolen kan fungere som en beskyttelsesfaktor for andrebarn ved å vise dem interesse. Ved å være Den ene.

- OM Å SETTE POSITIVE SPOR

7

EN VOKSEN som er Den ene, tilfører barnet noe grunn-leggende positivt. Dette kan gjøres ved å formidle: • aksept til barnet (jeg ser deg og jeg liker deg)• forståelse (jeg ser hvordan du har det eller ønsker å

finne det ut)• respekt overfor barnet (du er den du er,

og det tar jeg hensyn til)• engasjement (jeg bryr meg om deg)

Når barn blir møtt med respekt og forståelse, vil barnet få en bekreftelse på sin egen verdi, noe alle menneskertrenger.

SELV SMÅ TING KAN OPPLEVES SOM STORE.Noe av dette kan formidles gjennom: • blikk og smil når du møter et barn • at du bruker barnets navn

• at du stopper opp for å prate litt • at du kommenterer noe barnet gjør • at du klapper barnet på skulderen og/eller sier

noe positivt.

PRAKTISKE TIPS TIL FORELDRE• invitere på middag når du tror det er dårlig stelt

med middager hjemme • tilby skyss til trening eller andre aktiviteter når du

vet at foreldrene har problemer med å stille opp • tilby leksehjelp sammen med ditt eget barn • invitere på søndagstur.

Når du gjør noe sammen med eget barn, kan du spørre deg selv om du har plass til en til. Noen ganger er det nok å tilby barnet litt tid og være til stede, i tilfelle barnetønsker å snakke om noe som opptar det.

- OM Å MØTE BARN SOM SLITER

- OM Å SNAKKE MED BARN

- OM Å PÅVIRKE VÅRE BARNCA. 20 % AV BARN OG UNGE har det psykisk vanskelig

fordi livet påfører dem ulike former for belastninger somdet er krevende å leve med. Dette er barn som strever

med å få hverdagen til å fungere, og de viser sine vansker på forskjellig vis.

NÅR BARN SNAKKER med oss er det viktig å lytte, vise medblikk, ansiktsuttrykk og småord at vi hører. En voksen somer Den ene avbryter ikke barnet, bagatelliserer ikke detbarnet sier og blir ikke for opptatt av å finne løsninger herog nå. En voksen som er Den ene er først og fremt opptattav å lytte og vise at hun gjør nettopp det. Er tilstede i øye-blikket. Stiller barnet åpne spørsmål: «Kan du fortelle merom det?», «Hvordan var det for deg?», «Hva gjorde du da?».Hvis den voksne begynner å stille for mange detaljspørs-mål eller ledende spørsmål, vil barnets fortelling forstyrresog ofte stoppe opp. Barn lar seg lett påvirke av spørsmålfra voksne, og hvis du spør for mye får du ikke vite hvabarnet egentlig mente å fortelle. Ved å lytte til barnetsegen fortelling viser du respekt og rom for det barnet selvhar å komme med, og du vil forstå barnet og dets situasjonbedre. Kanskje må du etterpå tenke deg om for å finne ut

hva du skal gjøre. Det kan du si til barnet, og barnet vet daat du tar det på alvor. Det er viktig at den voksne greier å taimot budskap på en rolig og trygg måte – dette er særligviktig når barn forteller om noe vanskelig fra sitt liv, slik atbarnet opplever at den voksne tåler å høre det. Ikke lov atdu ikke skal fortelle videre det barnet har sagt. Lov heller at du ikke skal gjøre noe uten å informere barnet. Hvis duikke vet hva du kommer til å gjøre, så si til barnet at du måtenke deg om, at du vil ta kontakt når du har funnet ut hvadu gjør, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikkebruk for lang tid på å finne ut hva du skal gjøre. Barnet ersannsynligvis vant til at voksne ikke bryr seg og trengerderfor å se at du handler. Svært mange som har levd medomsorgssvikt forteller senere at de føler seg sviktet avvoksne som kjente dem som barn, men som unnlot åhandle på deres vegne.

VI ER ALLE ROLLEMODELLER. Foreldregruppen har nytteav å øke bevisstheten rundt påvirkningskraften de har i for-hold til egne barn. Måten foreldrene snakker om andre barnog foreldre på, vil påvirke eget barns holdninger og atferd.Barn bruker ofte voksne som en mal for hva man kan tenkeom andre. Hvis de ser at en lærer eller forelder forholderseg negativt til en klassekamerat, vil de selv også kunne utvikle negative holdninger til vedkommende. Det sammegjelder motsatt, hvis barn hører positiv omtale av en annen

og ser at egne foreldre forholder seg positivt, er sjansenstor for at de selv får en positiv holdning.

Som rollemodeller, har både lærere og foreldre et stort ansvar for hvordan vi omtaler og forholder oss til alle barnai klassen. Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godtklima og samhold og bryr seg om hverandres barn, vil dettesmitte over på barna og deres forhold til hverandre.

HVA GJØR DU - NÅR DU HARMISTANKE OM OMSORGSVIKT?

Alle voksne som er bekymret for om et barn lider underomsorgssvikt plikter å bringe dette videre, enten til lærereller helsesøster på skolen, eller direkte til barnevern-tjenesten. Både lærer og helsesøster har taushetsplikt.Begge har meldeplikt og vil kontakte barnevernet dersomde vurderer at informasjonen de får gir grunnlag for det.Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer ellerovertolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer påom dette kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en meldingkan skape unødvendige problemer. Det er barnevernetsoppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det ergrunnlag for mistanken og om hjelp er nødvendig. Dinoppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn

som har det vanskelig. Hvis du som privatperson vegrerdeg for å henvende deg til barneverntjenesten med fulltnavn, kan det gjøres anonymt. Dette gjelder ikke for offentlige meldere.

HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN?På dagtid kan du ringe til kommunen der barnet bor ogbe om å få snakke med barneverntjenesten. Da får dusnakke direkte med en saksbehandler om din bekymring.Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du kontaktebarnevernsvakten, der denne finnes – eller ringe gratis til den landsdekkende: Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktenesom finnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler din bekymring videre til det kommunale barne-vernet der barnet bor.

9

«Hvordan få oss voksne til å bry oss?»og «Hva kan vi faktisk gjøre?» er spørs-mål som bør drøftes i foreldregruppen.Det viktigste er å bygge engasjementsom gir et ønske om å være Den ene. I tillegg til å jobbe forebyggende, slik at det å bry seg om andres barn blir en del av klassemiljøet, kan dere brukeDen ene-tenkningen når det oppstårulike problemer rundt enkeltbarn ellergrupper.

På de neste sidene finner du forslag til hvordan Den ene-tankegangen kan gjennomføres i praksis.

OM Å ENGASJERE

11

MATERIELL-

PAKKE:

• Inspirasjon

sfilm (6 min)

• PowerPoint-

presentasjon

• Foreldrehe

ftet :

«Du er viktiger

e enn du tror»

• Veileder til

Foreldreheftet

• Tips-plakat

- OM FORELDREMØTE MED DEN ENE SOM TEMA

FORSLAG TIL GJENNOMFØRING

DEN ENE KAN PLANLEGGES som et eget temamøte ellervære en del av programmet på et av de faste foreldremøtenehvor relevante problemstillinger drøftes.

Relevante problemstillinger som kan drøftes på foreldremøte:• Hvordan kan vi som foreldre bidra til et godt skole- og nærmiljø?

• Betydningen av å inkludere alle i sosiale aktiviteter, som bursdager (invitere enten hele klassen eller alle jentene eller alle guttene). Snakk sammen om besøksgrupper (alle i klassen tilhører en fast gruppe som kommer hjem til hverandre). Hva slags aktiviteter som egner seg i besøksgrupper og kom med tips til de som vegrer seg. Sett gjerne opp felles kjøreregler.

• Voksne som rollemodeller for egne og andres barn, og hvordan det foreldre gjør for å bry seg om andre påvirker barna positivt.

• Hvordan ser vi et sårbart barn? Snakke om at barn viser sin sårbarhet på ulike måter: Hvordan forholder vi oss til barn som reagerer med å bli stille og tilbaketrukket, og hvordanforholder vi oss til de urolige og utagerende? Det kan væreenklere for noen foreldre å ta kontakt med andres barndersom potensielle utfordringer er diskutert på forhånd.

• Skal en håndheve reglene i den enkeltes hjem? En børsnakke om at det er viktig og nødvendig å håndheve reglene hvis barn som er på besøk bryter disse. Uønsket atferd skal stoppes på en vennlig, trygg og tydelig måte,også når den utøves av barn som har det vanskelig. Ofte vil det oppleves som trygt for barnet at det får hjelptil å regulere sin egen atferd, bare dette gjøres på en måtesom ikke devaluerer barnet.

• Informer om og ta opp meldeplikten til barnevernet. Foreldre kan også hevende seg til Alarmtelefonen for barnog unge (116 111) for å få råd om hvordan en bekymring bør håndteres.

FORARBEIDForeldremøtet kan enten gjennomføres som et stormøte foralle foreldre på skolen eller trinnvis. Uansett bør samtaleneskje i mindre grupper, og da kan klassevis oppdeling væreen god løsning. Det er en god idé at lærere og relevanteFAU-medlemmer gjennomgår temaet Den ene i forkant avforeldremøtet: Gå gjennom og gjør dere kjent med materiellet,finn ut hvem som skal lede møtet og hvem som ellers skalgjøre hva, både på forhånd og under selve møtet. Dersomdere ønsker å dele ut foreldreheftet på møtet, må ønsket antall bestilles i god tid. (Heftet bestilles per tlf: 24 14 51 00eller på denene.no/foreldrepakke-skole)

VELKOMMEN OG BAKGRUNNDen som leder møtet ønsker velkommen, informerer kortom prosjektet Den ene og går gjennom agendaen for møtet.

INSPIRASJONSFILM (6 min)Vis filmen «Prinsen inni frosken» om Ove som forteller sinhistorie til en tydelig berørt syvende klasse fra Oslo om hvorviktig det var for ham å ha Den ene. En svært tøff opplevelsesom niåring preget Ove Grudes oppvekst og skolehverdag.Etter rollen som skolens sjefsbølle og foreldrenes versteskrekk i seks år, møtte han i åttende klasse en helt spesiellstøttelærer som ble Den ene for ham. (Filmen lastes nedfra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Inspirasjonsfilm».)Etter filmen kan det være lurt å be foreldrene snakke to ogto i fem minutter om hva de synes er tankevekkende medfilmen.

PRESENTASJON OM DEN ENEBruk PowerPoint-presentasjon som støtte når dere infor-merer foreldregruppen om Den ene-prosjektet. (Den lastesned fra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Powerpoint-presentrasjon».) Presentasjonen tar utgangspunkt i de inn-ledende delene i denne veilederen og foreldreheftet. Ikkealle foreldre er bevisst på hvor viktige de kan være for andresbarn. Kunnskap om dette kan i seg selv føre til at flere bryrseg. Betydningen av å være Den ene må derfor formidlespå en enkel og engasjerende måte. Det er viktig å vise atDen ene-tankegangen er godt forankret i nyere forskningom hva som fremmer barns psykososiale utvikling.

Etter presentasjonen kan foreldrene igjen oppfordres til åsnakke to og to i fem minutter, denne gangen om «Hvilke

barn er sårbare?» og «Hvorfor trenger barn minst én tryggvoksen i sin tilværelse?». Det er viktig å få foreldregruppentil å forstå at alle barn kan komme til å bli sårbare i en periode,også deres eget barn. Foreslå derfor at de tenker gjennomhvordan de hadde ønsket at andre foreldre skulle vært motderes barn i en slik periode. Det er en god avslutning påfellesdelen før en går til gruppesamtalen og snakker om hvade selv kan gjøre som Den ene.

GRUPPESAMTALEFor at foreldregruppen skal få mest mulig ut av denne delen,kan det være lurt at foreldrene går til sine respektive klasserog tar gruppesamtaler der. Dersom skolen har bestilt foreldre-hefter kan disse deles ut. Sjansen er større for at heftet blirbrukt hvis foreldrene snakker om innholdet, enn om detlegges opp til at de skal lese det enkeltvis.

Foreldrene jobber i grupper på fem - seks personer. Her skalforeldrene først snakke om hva det betyr å være Den eneog deretter komme med ulike forslag til hva de kan gjøre forå være Den ene. I drøftingen skal foreldrene tenke fritt, ikketa utgangspunkt i sin konkrete klasse. Forslagene i foreldre-heftet kan brukes som utgangspunkt. Det er bra med mangeforslag. Dette er en sentral del av foreldremøtet, da det erher foreldrene kan bli engasjert i forhold til hva de selv kangjøre, blant annet ved å utveksle ideer.

Det er ikke et mål å bli enig om noe. Det er mange måter å være Den ene på, og hver forelder må finne en måte sompasser seg. Hensikten med gruppearbeidet er å få tid til åsnakke sammen om temaet, samt å utveksle gode ideermed andre foreldre. Hver gruppe lager en kort liste med forslagene som deltagerne synes var best. FAU samler innlistene, slik at alle gode ideer kan spres på tvers av foreldre-gruppene. Ideene kan gjerne samles på et tipsark som kandeles ut i etterkant av møtet og fungere som en påminner i hverdagen.

Kort oppsummering av forslag i plenum eller klassevis.

OM VARSLINGSPLIKTTil slutt i foreldremøtet er det viktig at klassekontakt ellerlærer går gjennom hva foreldre må gjøre når det er mistankeom at barn har alvorlige problemer. Husk å minne om at vialle har meldeplikt til barneverntjenesten.

13

Viktig med felles kjørereglerTil alle dere mødre og fedre som lar ungenederes invitere alle unntatt to: neste gang dere tar en pause fra pølser og brus, lener dere tilbakeog nyter synet av glade barnefjes, husk at noenandre er lei seg. Og vit at følelsen av å være uten-for, den blir med dem. (Tone Huse, samfunnsgeograf,fra UTFALL i A-magasinet 15. april 2011)

BESTILL GRATIS MATERIELL-PAKKE PÅ TLF: 24 14 51 00

eller last ned: denene.no/foreldrepakke-skole

INNHOLD:• Inspirasjonsfilm (6 min) • PowerPoint-presentasjon • Foreldreheftet : «Du er

viktigere enn du tror» • Veileder til Foreldreheftet• Tips-plakat

DEN ENE I SKOLEHVERDAGENDen ene-materiellet kan brukes i forhold til daglige utford-ringer klassen og skolen kan komme opp i. Under følger eksempler på noen slike situasjoner og tips:

ET NYTT BARN I KLASSENHeftet kan godt benyttes når et nytt barn begynner i klassen.For noen barn er det vanskelig å komme inn i et etablertsosialt miljø. Heftet kan gi tips både til det nye barnets for-eldre og de andre foreldrene om enkle grep som kan bidratil å inkludere det nye barnet i elevgruppen.

Hvis det nye barnet kommer fra en annen kultur, kan integrer-ingen by på noen ekstra utfordringer, for eksempel i forholdtil språk og kultur. I denne situasjonen kan foreldrene snakkemed eget barn om landet som det nye barnet kommer fraog vise interesse for dette barnets bakgrunn. Slik kan inte-ressen til barna i klassen vekkes. Både foreldre og barn børsnakke sammen om at det nye barnet vil kunne være ekstrasårbar en periode fordi det lett vil føle seg fremmed. Han ellerhun trenger kanskje ekstra nærhet, omsorg og tålmodighetden første tiden, og foreldrene kan snakke med barna omhvordan både barn og voksne konkret kan vise dette.

TØFFE PERIODERBrosjyren kan benyttes når et barn i klassen gjennomgår en tøff tid, for eksempel foreldrenes skilsmisse, dødsfall i nærfamilie eller når en av foreldrene blir alvorlig syk. Kontakt-lærer og klassekontakt kan snakke med foreldregruppen (idé-dugnad) eller med enkeltforeldre om hva de kan gjøre iforhold til det aktuelle barnet og familien. Utgangspunktetfor slike samtaler kan være: «Hva hadde jeg som forelderønsket at andre gjorde for mitt barn i en lignende situasjon?».

ET DÅRLIG KLASSEMILJØMateriellet, og spesielt foreldreheftet, kan benyttes av kontakt-lærer og klassekontakt i arbeidet med klassemiljøet. I noentilfeller kan det være aktuelt at læreren går gjennom heftetsinnhold eller deler av det sammen med noen foreldre. Foreksempel hvis det er snakk om problemer mellom enkelteav klassens elever. Heftet kan benyttes til å rette søkelysetmot hva foreldrene kan bidra med for å skape bedre kontaktmellom elevene det gjelder. Forslagene i heftet om hva mankan gjøre for å være Den ene, kan være utgangspunkt forsamtale, deretter kan foreldrene drøfte om det også er andreting de kan gjøre i denne situasjonen.

Å bli lagt merke til og husket føles verdifullt. Hils, ha blikkontakt og bruk barnets navn.

Lytt til hva barnet forteller deg og anerkjennbarnets opplevelse uten å avbryte eller korrigere

Å gi handler om å være inkluderende. La et barn få ta del i enkle hverdagsaktiviteter. Selv i en hektisk hverdag er det mulig å gjøre plass til en til.

Vis interesse. En forståelsesfull voksen tør å spørre hvordan et barn har det – og tåler svaret.

Barn blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Vis omsorg gjennom grensesetting.

Nyttige DEN ENE-tips

SE

LYTT

GI

FORSTÅ

SETT GRENSER

NB: Mer utfyllende Den ene-tips finner du i foreldreheftet og på denene.no

Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godt klima og samhold og bryr seg omhverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre.

May Britt Drugli

MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den Ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen.

DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i skolen og sitter i FAU, kan være Den ene, og hvordan du kan få flere foreldre/foresatte med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-skole-samarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Foreldreut-valget for grunnopplæringen (FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og ungepsykiske helse i Trondheim.

Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-skole, og mer om prosjektet Den ene finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på Facebook.

HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpe-organisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fraenkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.