DU ER VIKTIGEREENN DU TROR- OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i ungdomsskolen:

Alle bilder i dette heftet er kun illustrasjonsfoto.

Personer i bildene har ingen tilknytning til innholdet.

Utgiver: UNICEF NorgeGrafisk utforming: UNICEF Norge

Opplag: 5000Produksjon: Pro-X

Foto: Tine Poppe

Takk til elever og rektor ved Uranienborg skole

som stilte opp for en god sak.

INGEN SKAL STÅ UTENFOR FELLESSKAPET

Alle barn og unge i Norge skal bli sett og oppleve at det er noen som bryr seg. Det er vårt mål i UNICEF. Det betyr at vi alle må bli litt flinkere til å bry oss om de unge i nærmiljøet vårt.

De fleste norske barn og unge har det godt, men mange har også en tøff hverdag.Tallenes tale er klar: Rundt 100 000 barn lever i følge FAFO under fattigdoms-grensen. Helse- og omsorgsdepartementet rapporterer at mer enn 200 000 barn harforeldre som ruser seg på en slik måte at barna reagerer. Den årlige elevundersøk-elsen viser at så mange som 8,5 % av elevene blir mobbet flere ganger i måneden.Forskning viser at voksne som har hatt det vanskelig i oppveksten, men som likevelklarer seg godt senere i livet – er de som har hatt minst én voksen som har gitt demanerkjennelse, omsorg og energi. Denne personen er ofte en lærer, men det kanogså være en forelder til en venn eller en nabo. En om bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene.

I dette heftet håper vi å besvare – med hjelp av anerkjente fagpersoner - blant annetfølgende spørsmål: • Hvordan kan du bidra til et bedre skole- og nærmiljø

for barn og unge som trenger ekstra støtte?• Hvordan kan du med barn på ungdomsskolen,

inkludere barn og unge som strever?• Hvordan kan vi vise at vi bryr oss?

Vi har alle et ansvar. Ingen unge skal måtte stå utenfor fellesskapet. Alle skal oppleveå bli sett når de trenger det. Dersom vi alle er Den ene i det små, tror vi at ring-virkningene blir store og at vi sammen bygger et godt skole- og nærmiljø for alle barnog unge. Vi håper du her blir inspirert og får lyst til å være Den ene i ditt nærmiljø.

God lesing!

UNICEF Norge

3

«Det viktigste er å få dem tilå forstå at de er likt. Når vimennesker blir likt vokser vi.Det er med på å inspirere deunge til å yte mer og villevære bedre.»

Marco Elsafadi, spesialrådgiver og tidl. landslagsspiller i basketball

INGEN BARN OG UNGE GREIER SEG UTEN VOKSNE sombryr seg. For de fleste er foreldrene de viktigste omsorgs-personene og de som gir dem det de trenger av oppfølging,oppmerksomhet og kjærlighet. I tillegg har mange barn ogunge ofte andre voksenpersoner som bryr seg om dem ogberiker deres liv. Det kan være slekt, naboer, en lærer, entrener eller foreldrene til venner.

HVIS DU TENKER TILBAKE PÅ DIN EGEN BARNDOM, vil dukanskje huske voksne som på en eller annen måte har sattpositive spor i livet ditt. Kanskje dreier det seg om en voksensom hjalp deg en gang du var i vanskeligheter, eller som haddetid til deg når alle andre hadde det travelt, som sa noe hyggeligtil deg eller som traff deg i hjertet og som du har båret meddeg siden. En slik voksen kan du også være, for eksempel tilbarn som er klassekamerater med ditt eget barn. Hver dag erdet barn og unge som går rundt og føler seg annerledes, uten-for, misforstått, ikke sett, ikke anerkjent – sårbare ungdommer.

DET ER MANGE GRUNNERTIL AT BARN FØLER DET SLIK.Noen får ikke den omsorgen de trenger fra foreldrene sine.Andre takler dårlig foreldrenes forventningsfokus - ungdommed suksessfulle foreldre kan bygge opp store forventninger tilseg selv. Andre grunner er at de strever på skolen, blir plaget

eller mobbet. Noen unge lever et dobbeltliv med en profil påFacebook eller i et dataspill, som er mer spennende enn detvirkelige livet. En del unge håndterer ikke det sosiale livet påskolen eller i fritiden og lukker seg bak datamaskinen. Andreunge har en sykdom som hindrer dem i å leve helt som andre,noen sliter med ulike former for psykiske vansker og andrehar kanskje en funksjonshemming. For disse unge kan dusom voksen med enkle grep utgjøre en forskjell.

TIDLIGERE VAR LØVETANNBARN et begrep som ofte blebrukt om uforklarlig sterke barn som til tross for en vanskeligoppvekst klarte seg godt senere i livet. Nyere forskning og er-faring avliver myten om løvetannbarna. Løvetannen kan vokseopp under de vanskeligste forhold, men under en forutsetning:sollys. Det samme gjelder for barn. Psykiater Finn Skårderudhar erfart at det har gått overraskende bra med mange av gut-tene med problematferd - de som falt utenfor i barndommen.For mange av dem som det har gått bra for, er det et gjennom-gående funn at de møtte og fikk et forhold til en voksen somlikte dem: «Det kan være nok med Den ene som ser og for-står. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.»

FORSKNING VISER at et fellestrekk hos barn og unge, sompå tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra, er at de harhatt et bånd til minst én voksen. Ikke nødvendigvis til foreldreeller en fagperson, men kanskje til en onkel, en nabo ellermoren til en klassekamerat. De har hatt Den ene.

SETT POSITIVE SPOR

DET HANDLER OM HVA VI SOMVOKSNE GJØR – OG IKKE GJØR

”Å ha et menneske å ta kontakt med når du har behov for det, er en viktig beskyttende faktor.”

Psykolog Odin Hjemdal ved NTNU

7

HVORDAN OPPDAGE EN SOM SLITER?

9

NOEN UNGE ER SÅRBARE GJENNOM HELE OPPVEKSTENfordi de får dårlig omsorg hjemme, eller har utfordringer medrelasjoner eller seg selv. Foreldrene kan også ha mange egneproblemer å slite med, som gjør at ungdommen ikke får anled-ning til å være ungdom på samme måte som andre. Disse ungdommene har ofte mye ansvar, i tillegg har de kanskje bekymringer både for foreldrene, søsken og seg selv.

ANDRE UNGE ER SÅRBARE I PERIODER. For eksempel vil defleste voksne i forbindelse med samlivsbrudd ha nok med sineegne prosesser og ikke alltid greie å se hvilken støtte barnettrenger. Det samme kan skje hvis en av foreldrene blir syk, fårproblemer på jobben, har økonomiske vansker eller at familienflytter og ungdommen må begynne på ny skole. Overgangenfra barneskolen til ungdomskolen kan også være en tøff ogsårbar periode for mange. De aller fleste barn og unge vil eneller annen gang i løpet av oppveksten oppleve en sårbar periode og kjenne på ensomhet. Unge som er sårbare og hardet vanskelig kan vise dette på mange ulike måter. De færrestesier fra selv. Det betyr at du som voksen må «finne» ungdom-men og forstå at den unge trenger støtte.

UNGE SOM STREVER hjemme vil som oftest ha doble følelseroverfor foreldrene sine. De er glad i dem fordi de er foreldrene

deres, samtidig som de vet at foreldrene trenger hjelp ogkanskje føler at de må beskytte dem. Barn og unge vil sværtofte være lojale mot foreldrene sine, og vil derfor sjelden fortelle til andre at det er mye som er mangelfullt hjemme. Det er vi voksne som må tolke det vi ser, og reagere når vi ser at en ungdom lever i en situasjon som ikke er bra. Barn ogunge kan ikke pålegges å fortelle oss med rene ord at de hardet dårlig eller at de trenger hjelp. De tenker sjelden slik om sitt eget liv - de lever det livet de har så godt de kan.

NOEN SÅRBARE UNGDOMMER blir urolige, bråker, er frekke,sinte og bryter regler. Tidlig bruk av rusmidler kan for en del ungesom sliter, være en flukt, men også et ønske om å sjokkere devoksne for å bli sett og stoppet. Hvordan ungdommen reagererpå å ha det vanskelig, har med temperament og tidligere erfaringer å gjøre. Utagerende ungdom skaffer seg mye opp-merksomhet fra voksne, men helst i form av kjeft og negativekommentarer og svært sjelden den gode oppmerksomheten detrenger for å utvikle seg positivt. De får gjerne reaksjoner fravoksne som forsterker deres negative atferd.

DE «USYNLIGE» UNGDOMMENE prøver å vekke så lite opp-merksomhet som mulig og ordne opp selv. Noen trekker segunna, isolerer seg og later som de ikke trenger hjelp fra noen.

De signaliserer at de vil være i fred. Dette er deres måte å beskytte seg på. Det betyr ikke at de ikke VIL ha kontakt. De har bare ikke lært å være sammen med voksne som bryr seg. I stedet har de kanskje lært at de kun kan stole på seg selv. De vet derfor ikke hva som skal til når noen er snille med demog prøver å bry seg om dem.

HVIS SLIKE UNGE FÅR LOV TIL Å AVVISE omsorgsfulle voksneog være i fred, vil de senere kunne utvikle alvorlige vansker somangst og depresjon. Hvis du møter slike ungdommer, bør duikke la deg avvise, men fortsette å ta kontakt på en vennlig ogrolig måte. Dette må du gjøre selv om ungdommen forsøker åoverse deg og ikke gir noe tilbake. Hvis ungdommen over tidmerker at du bryr deg, kan tillit utvikles og muligheter for kon-takt åpne seg. Ungdommer som isolerer seg og er avvisendetrenger voksne som ikke gir opp, som viser dem interesse og at en er til å stole på. Noen ganger kan avvisningen og et neikomme uten at de har tenkt seg om, eller fordi de føler de måvære i opposisjon til oss som voksne. Da går det for eksempelan å si: ”Du kan jo tenke over det” eller ”Jeg synes det villevære hyggelig om du ble med oss på dette…”

LET ETTER DET SOM ER BRA, og gi positiv oppmerksomhetpå dette. Ros er viktig og voksne bør tenke over hva man gir

tilbakemeldinger på. Unge har et stort behov for bekreftelse på at de er unike mennesker som har en verdi i seg selv, uavhengig av handlingene sine. Derfor må vi som voksne gi tilbakemeldinger, ikke bare på at de gjør noe bra, men at de iseg selv er betydningsfulle og bra nok.

DU KAN SAMTIDIG SI TYDELIG IFRA om at du ikke aksepterernegativ atferd. Det er viktig at du formidler dette på en roligmåte, uten å bli sint. Slik merker vedkommende at det er hand-lingen du ikke aksepterer – ikke han/hun som menneske. Ungetrenger og ønsker tydelige og vennlige voksne som ikke lar segvippe av pinnen.

VI SKAL IKKE TÅLE AT BARN HAR DET VANSKELIG. Aviseneforteller med jevne mellomrom om unge mennesker som harlevd i svært vanskelige livssituasjoner, uten at noen har reagertpå deres vegne. I voksen alder spør de gjerne «Hvorfor var detingen som brydde seg? Det må ha vært mange som visste atjeg ikke hadde det bra.». Et naturlig svar kan være at det er lett åtenke at andre kommer til å gripe inn - kanskje noen i nærmestefamilie. Slik er det altså ikke bestandig. Hvis vi oppdager enungdom som sliter, skal vi aldri være redde for å bry oss.

«Når noen spør meg hvorfor jeg ikke sanoe om at jeg hadde det vanskelig, så ersvaret at jeg ikke tenkte slik. Dette varlivet mitt og jeg visste ikke noe annet.»

Den ene 2010

VÆR EN GOD ROLLEMODELL! Unge gjør ikke alltid som visier, men speiler oss i alt vi gjør – fra holdninger vi forfekter tilavhengigheten av materielle verdier.

Dersom du snakker positivt om andre, viser forståelse nårandre har problemer, stiller spørsmål - i stedet for å slå fast«sannheter» om at andre er slik eller slik, vil du være med åfremme toleranse og åpenhet hos ditt eget barn. Dette kanbidra til at barnet blir mer inkludererende overfor andre selvom de oppfører seg annerledes. I stedet for å stenge dem ute.

HVIS MANGE BARN OG UNGE I ET NÆRMILJØ eller i enklasse har lært av foreldrene sine å være åpne og positive i

møte med andre, kan det bidra til å skape et godt miljø, bådefor de sårbare ungdommene og de andre.

KANSKJE HAR DERE NETTOPP FLYTTET til et nytt sted.Kanskje går dere igjennom en vanskelig tid med sykdom ellerskilsmisse. Da kan det være godt for barnet ditt å se at du tørå si fra til andre foreldre du er fortrolig med og kanskje bedem om litt hjelp. Det er fint for barn og unge å se at voksnestiller opp for hverandre, og at det er lov å vise at man selvstrever i blant. Når barn og unge opplever at voksne hjelperhverandre, lærer de også selv å stille opp for andre. Samtidigfår de en god opplevelse av at de har flere voksne å spille på i livet sitt.

DU PÅVIRKER EGNE BARN

«Du kan fort bli rik på gode relasjoner. Å være Den ene handler om å tørre å bli viktig i et annet menneske sitt liv. Og det kan ganske enkelt skje

ved å signalisere til andre travle foreldre at du gjerne stiller opp ved behov - som barnevakt, leksehjelp eller hva det nå måtte være.»

Marco Elsafadi, spesialrådgiver og tidl. landslagsspiller i basketball

11

Å bli lagt merke til og husket føles verdifulltogså for ungdom. Når du møter ungdomsom går i klassen til barnet ditt, kan det å

gi blikkontakt, hilse og vise at du husker navnet til ved-kommende, oppleves godt. Det går også an å slå av enprat som viser at du følger med og ser dem: ”Jeg hørte du gjorde det så bra på fremleggingen avnorskoppgaven” eller: ”Jeg hørte at du har fått en rolle i revyen, så flott!”

Dersom voksne etablerer kontakt med egne barns jevn-aldrende tidlig i oppveksten, vil det være enklere å gistøtte senere hvis det skulle bli nødvendig.

Gi positive kommentarer i daglige situasjoner.Ikke overfladisk ros, men beskrivende kommentarer som gir anerkjennelse. Dette er viktig for å utvikle etpositivt selvbilde:– Hei, så hyggelig å se deg!– Jeg er så glad for at du ble med oss, det har værthyggelig å ha deg med på hyttetur.– Jeg synes det var koselig at du spiste middag her i dag.

Lytt til hva ungdommen sier til deg,og vær tilstede i samtalen når deresnakker sammen. La ungdommen

prate uten avbrytelser. Vær opptatt av hvordan han ellerhun har det og vis interesse for livet deres, men ikkepress dem til å snakke om vanskelige tema. Følg helleropp det de sier selv og la dem styre samtalen. Å være engod lytter handler også om å anerkjenne ungdommensopplevelse uten å korrigere eller stille kritiske og kon-fronterende spørsmål.

Å gi, handler om å inkludere og la ungdommenfå være en del av noen av dine hverdags-aktiviteter. Tenk gjennom hvorvidt du har

plass til en til. Selv i en hektisk hverdag kan det væreenkelt å inkludere en til. Det kan være rundt middags-bordet, ved kjøring av eget barn til håndballkamp, på kino,på søndagstur eller når dere inviterer til bursdag. Lag matsammen med de unge, eller la dem få ansvaret for å lagenoe sammen, som en overraskelse til resten av familien.Ta for eksempel initiativ til film- og pizzakveld. Vær tydeligtilstede, men respekter at ungdom også har behov for åvære alene sammen. Det er imidlertid viktig å huske

DEN ENE-tips

på at de fleste ungdommer har foreldre som gjør sitt allerbeste ut i fra sine forutsetninger. Dersom andre voksnestadig overgår dem når det gjelder aktiviteter, kan detforsterke deres følelse av utilstrekkelighet. Mange for-sørgere er også ensomme, og kan trenge at de somvoksne også blir inkludert og/eller får anledning til åbidra til et godt nærmiljø ut i fra sine forutsetninger..

En forståelsesfullvoksen tør å spørrehvordan en ungdom

har det – og tåler svaret. Noen unge venter bare på enanledning til å kunne fortelle hele historien, mens andrehar behov for bare å være sammen med noen uten åsnakke om alvorlige ting hele tiden. Da kan det være nok å si: «Jeg skjønner at du har det tøft nå, og at du ikkeorker å prate. Men vit at du kan, hvis du ombestemmerdeg.» For mange vil det å vite at noen er interessert idem, og at de har mulighet til å snakke med vedkom-mende, være nok til å føle seg forstått og sett. Vær engod rollemodell - snakk positivt om klassekamerater og deres foreldre, også når din egen sønn eller datterkommer hjem og klager på andre. Vis at alle har fleresider og at vi kan oppfatte det som skjer ulikt.

Ungdom blir trygge når voksne er trygge og tydelige.Enkelte ungdommer, som kan virke slemme, selvopptatteog kanskje utagerende, trenger voksne som holder utmed dem og tåler dem akkurat slik de er. Det må ikke forveksles med å være ettergivende og tåle alt de gjør.Dersom en ungdom går over dine eller andres grenser,vil det være til stor hjelp at du tør å stoppe det, ogsamtidlig sier noe om hvorfor. Ikke alle ungdommer harlært hvordan de påvirker omgivelsene sine, og trengerderfor stødige voksne som kan fungere som et speil.

13

SE

LYTT

GI

FORSTÅ

SETT GRENSER

VÆR EN GOD ROLLEMODELL!Barn og unge speiler oss i alt vi gjør. Ved åhåndtere annerledeshet og uenighet uten å baksnakke eller henge ut andre er du medpå å fremme åpenhet og toleranse.

For en ungdom som sliter kan det være av stor betydning å møte envoksen som gir av seg selv ved å være åpen, nysgjerrig og inkluderende.

En del ungdom vil også sette pris på praktisk hjelp når det gjelder å få sitte på til trening, hjelp medlekser eller andre aktiviteter. Her følger noen konkrete tips til hva du kan gjøre for å være Den ene:

«Da mamma ble psykisk syk likte jegikke lenger å dra hjem etter skoletid,men så sa den hyggelige nabodamen,fru Johansen, at jeg kunne komme tilhenne når jeg ville. Hun stilte ingenspørsmål, men ga meg rom til å værestille, til å snakke om ting jeg var opptattav, legge kabal og hjelpe litt til. Det var et godt sted å være.»

( Jente 14, MOT 2011

NÅR EN SAMTALE MED ENUNGDOM BLIR VANSKELIG

HVIS UNGE FORTELLER DEG NOE som du synes er vanskelig,lytt først og fremst til det han eller hun sier. Enkelte ungdom-mer ønsker å sjokkere voksne med det de sier, og kan kommetil å bruke kraftige ord og uttrykk. Da er det viktig at den voksneikke bagatelliserer eller bortforklarer, men beholder roen ogviser at den fortsatt er der for ungdommen.

VIS TYDELIG AT DU HØRER ETTER og at du tåler å høre detungdommen sier. Ikke lov at du skal holde hemmelig alt somblir sagt. Hvis ungdommen forteller deg noe alvorlig, kan du blinødt til å bryte dette løftet. Lov heller at du ikke vil gjøre noeuten at ungdommen er informert, og at du først og fremst eropptatt av å hjelpe ham eller henne.

UNGDOM SOM HAR DET VANSKELIG vil alltid være sværtvare for om voksne tåler å høre det de har å fortelle. Hvis demerker at den voksne blir sjokkert eller tviler på det de sier, vilde ofte stoppe eller endre fortellingen slik at den blir slik de trorat den voksne vil. Hvis en ungdom forteller deg noe alvorlig, såminn deg selv om at «nå skal jeg bare høre etter og vise at jeghører. Etterpå kan jeg finne ut hva jeg skal gjøre». I en sliksituasjon er det først og fremst viktig for ungdommen å blitrygg på at du lytter. Du kan også si at du må tenke deg om og at dere kan snakke sammen igjen neste dag. Bekreft over-for ungdommen at du er glad for at han eller hun fortalte degdette, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe.

DERSOM DU SYNES DET ER FOR STORT ANSVAR å sittemed denne informasjonen alene, kan du diskutere dette med

ungdommens lærer for å få råd. Læreren har taushetsplikt og vil ikke bringe det du sier til uvedkommende. Læreren harogså varslingsplikt, hvis saken er alvorlig. Bli enig med lærerenom hva du skal gjøre overfor barnet videre. Læreren vurdererut fra sitt faglige ståsted hva hun/han må foreta seg.

HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN?På dagtid kan du ringe til kommunen der ungdommen bor ogbe om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakkedirekte med en saksbehandler om din bekymring.

Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du ringe gratis tilden landsdekkende Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktene somfinnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler dinbekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor.

VOKSNE SOM BRYR SEG ER VIKTIGE STØTTESPILLERE forbarn og unge - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, som eravhengig av at vi som ansvarlige voksne varsler dersom vi troren ungdom har det svært vanskelig. Vi har alle meldeplikt tilbarnevernet hvis vi har mistanke om at barn under 18 år ut-settes for omsorgssvikt.

Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller over-tolker signaler, men det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det er grunnlag for mistanken ogom hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barne-vernet får vite om dem som har det vanskelig.

«Foreldrene til Magnus gikk gjennom en opprivendeskilsmisse da han var 14 år. I den vanskelige perioden fikk han ofte være hos en kamerat i helgene. Her fikkMagnus et pusterom fra kranglingen hjemme. Han fikkro, oppmerksomhet og ros. Slik ble begge foreldrene til kameraten betydningsfulle personer for Magnus»

Den ene 2009

15

MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjonerog fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen.

DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som har barn på ungdomskolen, kan være Den ene.Heftet er en del av en materiellpakke for FAU og skolen til bl.a. tema for foreldremøte. Materielleter utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, MOT, Foreldreutvalget for grunnopplæringen(FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim.

Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-ungdomskole, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på Facebook.

HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpe-organisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.