DesentralistSenterungdommens tidsskrift - nr. 2/2006

Spesialnummer om olje og energi

VindmølledebattSenterpartiet satser ungt

Ein dag på jobben med Odd Roger

RedaktørHÅVAR KRISTIAN EMDAL

2

God Vinter!

Då eg starta syslinga med dette nummeret av Desentralist på kontoret på Vestlandet snødde det, men no viste kalenderen Desember, som pas-sar seg noko betre enn sist nr. Av diverse gode og dårlege grunnar kjem dette nr ut i 2007. Akkurat slik som sist, sit eg med tankar om Midt-Noreg, som om få år er i ein underbalanse i krafttilgangen. Difor vart det og naturleg å ta turen til Olje og Energidepartementet for å besøke Odd Roger og spørje litt om energi og oppleve ein dag i departementet. Sidan sist har det vore landsmøte på Sola og Studentval i Bergen, Julebrusen har blitt satt på dagsorden, diverse vassmagasin har blitt fulle av masse regn, Regjeringa har vedteke å bygge gasskraftverk, med reinsing så snart som teknisk mogleg, og Senterungdommen er aktivt med og legg press på moderpartiet for å dra lasset i rett retning. Vi er ein organisasjon i vekst, medlemsau-ka har vore stor det siste året. Det er trendy å vere engasjert, så bli med – vi skal forandre Noreg, bit for bit!

3

4

5

6

7

8

9

10

11

16

18

19

20

22

23

24

Bokspalte

Bli kjendt med thomas

Godt sagt i

grøne stunder

Leiarteigar

Smått er godt

VindmølleDebatt

vernepliktsdebatt

Eu viser muskler

Tema: olje og

energi

Din mann på tinget

Senterpartiet

satser ungt

Landsmøtet 2006

Bergen senterstud

Pol.nest. preker

Innhald

DESENTRALIST

Tidligare Ungt Sentrum

Framsidefoto: Håvar EmdalNummer 2/20064. årgang

Ansvarleg redaktør: Hilde GrønhovdRedaktør, Fotograf og grafisk formgjevar: Håvar Kristian Emdal

I redaksjonen: Håvar Emdal, Lars Rottem Krangnes, Lars Erik Stuberg og Johannes Rindal

Redaksjonen ønskjer å takke:

Alle på kontoret, Marianne for rask levering, Signhild for å ta seg tid, Oslo Senterungdom, AnjaAlle som har vore med og meint mykje om mangt.

Redaksjonen avslutta 31 desember 2006.

Postadresse: SenterungdommenPostboks 1191 Sentrum0107 OSLO Besøksadresse: Akersgata 35 Telefon: 23 69 01 00 Faks: 23 69 01 01 Epost: senterungdommen@senterpartiet.no

Vil du bidra? Vi treng skribentar, illustratørar og fotografar!Ta kontakt!!

HE@senterpartiet.no

Jakten på Senterpartiets

utdanningspolitikk

DesentralistSenterungdommens tidsskrift - nr. 2/2006

Ein dag i Departementet

-vi blir med Odd Roger på jobb

Olje og Energi Spesial

Senterpartiet satsar på Ungdom på listene !

Vindmølledebatt

I 2007 ska æ... (utdrag fra æLenns sedvanlig lange liste over nyttårsforsetter) ... prat litt minnjer skit nånn gång når Hilde late som ho kon-sentrere sæ. ... fortsatt sette kritisk fokus på hvor uholdbart medie- og

debattklima vi har i dette landet. Medias konfliktfokus skaper

debatter folk ikke kjenner seg igjen i, politikken fjerner seg fra

folks hverdag.

... reise enda mer rundt, verve nye medlemmer, starte lokallag og snakke med folk over hele landet. Senterungdommer er godt

jorda politikere, og jording får du ikke på et kontor på hjørnet

av Egertorget i Oslo! ... sørge for at vi i tillegg til å tenke valgkamp og profilering,

også bruker året på å levere politiske resultater som betyr noe

for ungdommer i hele landet.

... hjelpe partiet med å cashe ut på den gode miljøpolitikken vi

fører, og hele tiden peke på nye, gode miljøløsninger.

... tvinge regjeringa til å fullføre breibandssatsinga.

... redde statskirka vår, og hjelpe Åslaug med å flå fylkesman-nen gjennom regionreformen.

... fortsatt være tilgjengelig for alle medlemmer som har noe de

vil ta opp. Slå på tråden, send meg en mail eller legg meg til

på MSN!

... å itj minjst: Æ ska feir de’ bæste nasjonale skol’valge’ på

tolv år i lag me dåkk (inkludert en stor-seier på Grong vgs...) Gjett om æ gle mæ?

Er det mulig?

Nå er det jul igjen. Det betyr at jeg har vært generalsekretær i

et helt år. Er det mulig? Jeg syns fortsatt at jeg nettopp begyn-te, og ser på meg selv som fersk i jobben. Nå kan jeg visst ikke

skylde på det lenger, nei!

Hvis jeg gjør et lite tilbakeblikk på 2006, så slår det meg at

det jo har skjedd vanvittig mye på disse månedene da, så da

er det visst mulig likevel. Senterungdommen har gjort utrolig

mye i løpet av det året jeg har jobba her. Vi har hatt et av

de største Vårslepp i historien, vært på en knallfin studietur i

Sveits og gjennomført forprosjekt og studiereise for vårt eget

demokratiprosjekt i Tanzania. Vi har arrangert sommerleir med

både besøk av egen landbruksminister og bading i 10 graders

vann, deltatt på representantskap i NCF og sørga for å få Anja

til president og mobilisert til et kjempelandsmøte på Sola med

friske debatter og høy stemning.

Nå står vi foran et spennende nytt år. Et nytt Sentralstyre er i

arbeid, med nye arbeidsmetoder, ukentlige møter, valgplanleg-ging og høye ambisjoner. Valget den 10. september kommer til

å gi svar på om vi får til det vi vil, så fram mot det vil det bli

mye knallhard jobbing. Vi skal ha de best skolerte skoledebat-tantene, vi skal gjennomføre demokratiprosjekt i Tanzania, vi

skal skrive masse leserinnlegg, vi skal ha 7,5 % i skolevalga

og vi skal ha utrolig mye moro. Det er absolutt mulig, og jeg

gleder meg!

Godt nytt år, takk for det gamle!

Hilde

3

Leiarar

ef@senterpartiet.no hsg@senterpartiet.no

Er det fargen på pakka, mengde kostfiber, smak, antall kalo-rier, gammel vane, produksjonsland eller overbevisende TV-reklame? Hva er det som avgjør hvilke varer du put-ter i kurven på din vandring mellom reoler og paller, frysere og kjøledisker med matvarer? Burde du begynne å ta andre hensyn?

Dine forbrukervalg kan ha avgjørende betydning for mennesker på andre siden av jorda. Mange produsent-er i utviklingsland får så lave priser for produktene sine at de ikke dekker fami-liens mest nødvendige behov for mat, utdanning og helse. Rettferdig handel garanterer at den som har produsert maten får bedre pris for varene sine og trygge arbeidsvilkår. Max Havelaar er en internasjonal sertifiseringsordning som kontrollerer og garanterer at varene tilfredsstiller disse kravene til rettferdig handel (fairtrade).

I Norge, som i mange andre land rundt om i verden, er fairtrade et viktig redskap for å sikre produsenter i utviklingsland gode arbeidsvilkår og skikkelige priser for produktene sine. Dette fikk daglig leder i Fairtrade Max Havelaar Norge, Ragnhild Hammer, selv oppleve da hun sammen med representanter fra Norgesgruppen, NRK og norske organisasjoner besøkte Den dominikanske republikk i 2005. Der fikk de se at på tross av stor fattig-dom, greide bananprodusentene som leverer fairtrademerkede bananer til det norske markedet å gjennomføre

store forbedringer på bananplantasjene. Samtidig var de en viktig drivkraft for å skape utvikling i lokalsamfunnet. I 2004 brukte en av plantasjene de ekstra inntektene fra Fairtrade til å bygge 15 hus til arbeiderne, til å sørge for at alle arbeiderne hadde et helsetilbud og til å fortsette en ordning med et gratis, daglig måltid for alle arbeiderne.

Økningen i fairtradesortimentet og fairtradesalg betyr at flere produsen-torganisasjoner får muligheten til å selge rettferdige produkter til det norske markedet. Antallet produsent-organisasjoner som leverer til det norske markedet vokser fra år til år, og spesielt positivt er det at antallet produsenter fra Afrika er økende. Globalt har antallet produsentgrupper som produserer in-nen fairtrade økt med 127 % siden 2001, til 508 grupper i 58 land.

Hva kan Senterungdommen gjøre for å sikre rettferdig handel? - Vi kan jobbe for at vår by eller vår kommune blir godkjent som fairtradeby eller fairtradekommune, sier politisk nestleder i Senterungdommen Tone Ravnås. Sauda kommune i Roga-land er Norges aller første fairtradekom-mune, og i Lier jobber Senterpartiet hardt for at kommunen skal bli den første i Buskerud. Senterungdommen kan kjempe for å få dette inn i det lokale valgprogrammet, slik at mange flere kommuner følger Sauda sitt eksempel, sier en engasjert nestleder.

For å få status som fairtradeby må kommunene gjøre vedtak i kom-munestyret om å støtte rettferdig handel, sørge for et skikkelig tilbud av rettferdige varer i de lokale butik-kene, overbevise bedrifter om at de bør servere fairtrademerkede produkter til ansatte og besøkende, og drive et aktivt informasjonsarbeid overfor innbyg-gerne.

Hastigheten på økningen av sal-get viser et økende krav fra forbrukere for en positiv modell for handel som er mer rettferdig og mer bærekraftig. - At våre forbrukervalg har stor positiv virkning for fattige bønder i Sør og hjelper dem til å skape utvikling i sine lokalsamfunn, gir mening og verdi, sier Tone Ravnås. Salg av fairtrademerkede produkter går til himmels internasjonalt – og Norge følger etter. Ved aktive handlinger og fokus på rettferdig handel kan vi som sen-terungdommer og forbrukere være med på å skape økt press på butikker og produsenter til å satse på rettferdig handel-produkter. - I Senterungdommen veit vi at forandring kommer nedenfra, og derfor må vi bruke vår forbrukermakt, gå foran og velge rettferdig. Til nå har vi bare sett toppen av isfjellet!

4

Rettferdig handel, hva er det?

tr@senterpartiet.no

Politisk Nestleiar

TONE RAVNÅS

Foto: Håvar Emdal.

Rettferdig handel, hva er det? Senterpartiet satser ungt!

5

Senterpartiets fylkesnominas-jonsmøter denne høsten har tatt et oppgjør med stempelet “gubbeparti”: Nå er elleve fylkeslister klare, og fjorten senterungdommer er nomin-ert på “sikker plass”. - Målet vårt er å få 19 senterungdommer til fylkesting-srepresentanter, og dette ser veldig lovende ut, sier en fornøyd Senter-ungdomsleder Erlend Fuglum. - Nå er det opp til de fylkene som gjenstår å følge opp den gode trenden, utfor-drer han.

I Østfold gikk Senterungdom-men helt til topps da Per Inge Bjerknes (27) ble valgt til Senterpartiets førstekandidat. I både Oppland og Telemark har også de unge kandidatene blitt høyt prioritet, noe som har resultert i både andre - og tredjeplass på lista.

Anne Hjelmstadstuen Jorde (26) går på sin andre periode som fylkest-ingspolitiker i Oppland, mens sentral-styremedlem i Senterungdommen, Johannes Rindal (22), forbereder seg på sin første periode som fylkestingspoli-tiker. I Telemark har Senterpartiet valgt å sette geografiske og andre hensyn til side for å fortsette å satse på sine to unge politikerstjerner. Både Anja Hjels-eth og Tor Erik Baksås er 22 år og fra Nome kommune. Det forhindret dem ikke fra å bli valgt inn på fylkestinget for 3 år siden, og altså heller ikke fra å bli nominert for en ny periode i fylkespoli-tikken. Ungdom i Telemark kan dermed se fram til en ny periode med to unge senterpartister som sloss for deres sak på fylkestinget.

Flere målinger det siste året har

vist at Senterpartiet er det partiet som har den eldste velgermassen. Det er tydelig at partiet nå innser at en trenger unge folkevalgte for å nå ut til yngre velgere og dermed øke oppslutningen om partiet. Det er vi i Senterungdom-men veldig glade for, sier ErlendFuglum. - For å utnytte det potensialet som finnes i alle disse unge folka på listene er det viktig å få inn gode ungdomssaker i partiprogrammene rundt omkring i fylkene, slik at Senterpartiet blir et naturlig valg for unge folk og dermed kaprer mange førstegangsvelgere.

Det er en stolt Senterung-domsleder som presenterer denne lista over unge kandidater på ”sikre plasser”: (antall representanter SP har i fylkestin-get i dag i parantes bak fylkesnavnet).

Oppland (6)2. Anne Hjelmstadstuen Jorde (26) Øyer 3. Johannes Rindal (22) Dovre

Buskerud (3)3. Martin Fragell, (20) Kongsberg

Sør-Trøndelag (4)3. Svein Kjetil Haugseth (29) Trond-heim 4. Inga Galaaen Røsseth (19) Selbu

Hordaland (4)3. Lene Fløysand (23) Lindås

Troms (5) 3. Kjell-Sverre Myrvoll (25) Balsfjord

Hedmark (5)2. Ida Kristine Teien (22) Grue

Østfold (3) 1. Per Inge Bjerknes (28) Eidsberg

Nord-Trøndelag (9) 3. Christina Ramsøy (20) Steinkjer 9. Borgny K. Grande (27) Steinkjer 10. Vegard Austmo (26) Levanger

Sogn og Fjordane (13) 5. Mari Andrea Ness (25) Gaular8. Paul Jacob Helgesen (28) Selje

Telemark (4) 2. Anja Hjelseth (22) Nome 3. Tor Erik Baksås (22) Nome

Akershus (2)3. Alexander Fosse Andersen (23) Sørum

Nominasjonsmøtene i Oslo, Vestfold, Vest-Agder, Aust-Agder, Nordland, Finnmark, Rogaland og Møre og Romsdal blir avholdt i begynnelsen av 2007.

Generalsekretær

HILDE GRØNHOVDhsg@senterpartiet.no

Foto: Håvar Emdal.

6

Landsmøtet 2006

Senterungdommen hadde landsmøte på Sola i Rogaland 3. - 5. november, og nærare 150 personar var samla til tidvis alvorstunge og tidvis lattermilde ordskifte, artige underhaldningsinnslag og sosialt moro. Her fekk ein vedteke ein am-bisiøs arbeidsplan og nytt ideologiprogram.

Senterungdomar frå det ganske land var innom talarstolen, og viste eit stort mangfald av meininger og interesseområde. I generaldebat-ten, som er ordskiftet der delegatane kan snakke om det dei måtte ha på hjartet, var det ei lang rekke tema som var oppe, frå internasjonal han-del, Helse-Noreg, regionalisering og Mongstad-saka, til korleis me kan få vist kva FrP faktisk står for og korleis me kan få Senterpartiet til å bli ørlite grann sprekere.

Denne debatten synte eit stort spenn i meiningar, men alle innlegga frå talarstolen må kunne seiast å vere trygt forankra i Senter-ideologien. Men kva går Senter-ideologien ut på? Det var mellom anna dette spørsmålet som låg til grunn for handsaminga av Senterungdommens ideologiske program.

I ordskiftet kring program-met, var det spesielt spørsmålet om aktiv dødshjelp som opptok debat-tantane. Korvidt det er rett å bidra til å framskynde døden hos pasientar som er døden nær, er eit stadig tilbakev-endande etisk dillemma, og sette sitt preg på ideologiordskiftet. Både dei som ytra seg for og dei som ytra seg mot, la vekt på at dette er eit spørsmål som, når alt kjem til alt, er eit sam-vitsspørsmål.

Retten til liv var eit ganske gjennomgåande tema i ordskiftet, for både spørsmålet om eventuelle utvidingar av bioteknologi- og abort-lovgivingene og utbygging av hel-setenester blei tatt opp til debatt.

Møtelyden var samde om at Noreg skal vere eit føregangsland på energi. Men korleis? Er verkeleg Mongstad ei god løysing? Kan det godtakast å forureine meir nå for å kunne sleppe ut mindre ved neste krossveg? Og burde Noreg tenke nytt, og satse på nye energikjelder, anten det nå måtte vere bølgekraft eller atomenergi? Skal Senterungdommen gå i bresjen for at det vert opna atom-kraftverk i Noreg – av eit ganske anna slag enn tradisjonelle kjernekraftverk?

”(Landsmøtet enda med å ikkje ta inn i programmet eit framlegg om at Noreg skal starte med atomenergi.)”

Utdrag frå det vedtekne ideolo-giprogrammet:

Det ferdige programmet er å finne på Senterungdommen sine hei-mesider, men nokre utdrag er å lese her.

(Innleiinga)

Vi tror at det beste samfunnet skapes av frie mennesker som velger å jobbe sammen. Som har friheten og muligheten til å treffe egne valg, bestemme selv over egne liv, får mu-ligheten til å utvikle seg og bruke seg selv. Og vi tror at de beste samfunn er de samfunn hvor disse frie enkeltin-dividene velger å bidra, ikke bare til seg sjøl, men til fellesskapets beste.

(Likeverd)

Hvert eneste menneske er unikt og uerstattelig, og respekten for menneskeverdet er viktigere enn alle andre verdier. Vi har et medfødt ans-var og en plikt til å møte andre med

respekt og omtanke, slik vi selv ønsker å bli møtt. Senterungdommen er skep-tisk til lovregulert kvotering, dette vil diskriminere grupper eller enkelt-personer. Senterungdommen ønsker i stedet andre tiltak, eksempelvis en endring av ansettelseskriterier, men-torordninger og videreutdanning slik at man får den ønskede kompetansen på annet vis enn via lovregulering. (Livet)

Vi må ha klare etiske og mor-alske standpunkt, og det er viktig at vi hele tiden har øynene åpne, slik at vi ikke gjør gradvise endringer som på sikt gir oss et samfunn vi ikke ønsker. Senterungdommen vil ikke ha et sorteringssamfunn, og ønsker derfor en restriktiv lovgivning innen bioteknologi, der det settes klare og utøylbare etiske grenser. Heller ikke abortlovgivningen skal kunne åpne for sortering, og derfor er sen-terungdommen mot at fri abort kan utføres etter 12. svangerskapsuke. Senterungdommen setter menneskeverdet høyest av alle verdi-er. Noen ganger kan livets avsluttende fase være lang og smertefull. I tilfeller hvor døden er nært forestående kan

vi akseptere passiv dødshjelp ved at pasienten, i samråd med lege og pårørende, velger å avslutte livsforlen-gende behandling. Den enkelte lege kan reservere seg mot å være deltak-ende i slike prosesser. Senterungdom-men vil ikke tillate noen form for aktiv dødshjelp.

(Likestilling og like muligheter)

Senterungdommen mener at homofile skal kunne inngå ekteskap med borgerlig vigsel etter samme regler og forskrifter som ekteskap-sinngåelser for heterofile. Vi mener at homofile og lesbiske skal kunne vurderes som adopsjonsforeldre på lik linje, og etter de samme kriteriene som enslige og heterofile par. Det er uansett barnet sitt beste som er grunnleggende i spørsmål om adopsjon

(Desentralisering)

Senterungdommens ideologi er basert på prinsippet om desen-tralisering. For oss er desentralisering både et middel og et mål. Vi ønsker desentralisering av bosetting, ar-beidsplasser, kapital og makt. Vi men-er at beslutninger bør tas på lavest

mulig nivå. Slik unngår man at makten samles på få hender. Ved å ha et vel-fungerende lokaldemokrati utnytter man verdifull lokal kunnskap og gjør lokale tilpasninger. Fordi ”den vet best hvor skoen trykker, som har skoen på”, gir dette de beste løsningene for folk. Slik sikrer vi at innbyggerne får forme lokalsamfunnet sitt slik de ønsker. Det er ikke noe mål at det skal se likedan ut i hver ei bygd, tettsted eller by. Vi skal ha lokalsamfunn som ser forskjellig ut, og som fungerer for-skjellig. Det viktige er at det er de som bor i dette lokalsamfunnet, som er med på å bestemme hvordan de vil ha det. For å oppnå dette, er vi avhengige av at forvaltningsnivåene nærmest innbyggerne har økonomisk handle-frihet som gjør dem i stand til å bygge gode lokalsamfunn.

7

Landsmøtet 2006

Senterungdommen hadde landsmøte på Sola i Rogaland 3. - 5. november, og nærare 150 personar var samla til tidvis alvorstunge og tidvis lattermilde ordskifte, artige underhaldningsinnslag og sosialt moro. Her fekk ein vedteke ein am-bisiøs arbeidsplan og nytt ideologiprogram.

Senterungdomar frå det ganske land var innom talarstolen, og viste eit stort mangfald av meininger og interesseområde. I generaldebat-ten, som er ordskiftet der delegatane kan snakke om det dei måtte ha på hjartet, var det ei lang rekke tema som var oppe, frå internasjonal han-del, Helse-Noreg, regionalisering og Mongstad-saka, til korleis me kan få vist kva FrP faktisk står for og korleis me kan få Senterpartiet til å bli ørlite grann sprekere.

Denne debatten synte eit stort spenn i meiningar, men alle innlegga frå talarstolen må kunne seiast å vere trygt forankra i Senter-ideologien. Men kva går Senter-ideologien ut på? Det var mellom anna dette spørsmålet som låg til grunn for handsaminga av Senterungdommens ideologiske program.

I ordskiftet kring program-met, var det spesielt spørsmålet om aktiv dødshjelp som opptok debat-tantane. Korvidt det er rett å bidra til å framskynde døden hos pasientar som er døden nær, er eit stadig tilbakev-endande etisk dillemma, og sette sitt preg på ideologiordskiftet. Både dei som ytra seg for og dei som ytra seg mot, la vekt på at dette er eit spørsmål som, når alt kjem til alt, er eit sam-vitsspørsmål.

Retten til liv var eit ganske gjennomgåande tema i ordskiftet, for både spørsmålet om eventuelle utvidingar av bioteknologi- og abort-lovgivingene og utbygging av hel-setenester blei tatt opp til debatt.

Møtelyden var samde om at Noreg skal vere eit føregangsland på energi. Men korleis? Er verkeleg Mongstad ei god løysing? Kan det godtakast å forureine meir nå for å kunne sleppe ut mindre ved neste krossveg? Og burde Noreg tenke nytt, og satse på nye energikjelder, anten det nå måtte vere bølgekraft eller atomenergi? Skal Senterungdommen gå i bresjen for at det vert opna atom-kraftverk i Noreg – av eit ganske anna slag enn tradisjonelle kjernekraftverk?

”(Landsmøtet enda med å ikkje ta inn i programmet eit framlegg om at Noreg skal starte med atomenergi.)”

Utdrag frå det vedtekne ideolo-giprogrammet:

Det ferdige programmet er å finne på Senterungdommen sine hei-mesider, men nokre utdrag er å lese her.

(Innleiinga)

Vi tror at det beste samfunnet skapes av frie mennesker som velger å jobbe sammen. Som har friheten og muligheten til å treffe egne valg, bestemme selv over egne liv, får mu-ligheten til å utvikle seg og bruke seg selv. Og vi tror at de beste samfunn er de samfunn hvor disse frie enkeltin-dividene velger å bidra, ikke bare til seg sjøl, men til fellesskapets beste.

(Likeverd)

Hvert eneste menneske er unikt og uerstattelig, og respekten for menneskeverdet er viktigere enn alle andre verdier. Vi har et medfødt ans-var og en plikt til å møte andre med

respekt og omtanke, slik vi selv ønsker å bli møtt. Senterungdommen er skep-tisk til lovregulert kvotering, dette vil diskriminere grupper eller enkelt-personer. Senterungdommen ønsker i stedet andre tiltak, eksempelvis en endring av ansettelseskriterier, men-torordninger og videreutdanning slik at man får den ønskede kompetansen på annet vis enn via lovregulering. (Livet)

Vi må ha klare etiske og mor-alske standpunkt, og det er viktig at vi hele tiden har øynene åpne, slik at vi ikke gjør gradvise endringer som på sikt gir oss et samfunn vi ikke ønsker. Senterungdommen vil ikke ha et sorteringssamfunn, og ønsker derfor en restriktiv lovgivning innen bioteknologi, der det settes klare og utøylbare etiske grenser. Heller ikke abortlovgivningen skal kunne åpne for sortering, og derfor er sen-terungdommen mot at fri abort kan utføres etter 12. svangerskapsuke. Senterungdommen setter menneskeverdet høyest av alle verdi-er. Noen ganger kan livets avsluttende fase være lang og smertefull. I tilfeller hvor døden er nært forestående kan

vi akseptere passiv dødshjelp ved at pasienten, i samråd med lege og pårørende, velger å avslutte livsforlen-gende behandling. Den enkelte lege kan reservere seg mot å være deltak-ende i slike prosesser. Senterungdom-men vil ikke tillate noen form for aktiv dødshjelp.

(Likestilling og like muligheter)

Senterungdommen mener at homofile skal kunne inngå ekteskap med borgerlig vigsel etter samme regler og forskrifter som ekteskap-sinngåelser for heterofile. Vi mener at homofile og lesbiske skal kunne vurderes som adopsjonsforeldre på lik linje, og etter de samme kriteriene som enslige og heterofile par. Det er uansett barnet sitt beste som er grunnleggende i spørsmål om adopsjon

(Desentralisering)

Senterungdommens ideologi er basert på prinsippet om desen-tralisering. For oss er desentralisering både et middel og et mål. Vi ønsker desentralisering av bosetting, ar-beidsplasser, kapital og makt. Vi men-er at beslutninger bør tas på lavest

mulig nivå. Slik unngår man at makten samles på få hender. Ved å ha et vel-fungerende lokaldemokrati utnytter man verdifull lokal kunnskap og gjør lokale tilpasninger. Fordi ”den vet best hvor skoen trykker, som har skoen på”, gir dette de beste løsningene for folk. Slik sikrer vi at innbyggerne får forme lokalsamfunnet sitt slik de ønsker. Det er ikke noe mål at det skal se likedan ut i hver ei bygd, tettsted eller by. Vi skal ha lokalsamfunn som ser forskjellig ut, og som fungerer for-skjellig. Det viktige er at det er de som bor i dette lokalsamfunnet, som er med på å bestemme hvordan de vil ha det. For å oppnå dette, er vi avhengige av at forvaltningsnivåene nærmest innbyggerne har økonomisk handle-frihet som gjør dem i stand til å bygge gode lokalsamfunn.

Landsstyremedlem

SIGNHILD STAVE SAMUELSEN

sss@senterpartiet.no

Fotos: Håvar Emdal.

8

STEM GRØN LISTE!”Når andre lister krangler om prinsipper,

er grøn liste opptatt av resultater.

Vi tror at studentene er best tjent med det.”

1.kandidat Lene Fløysand, Juss.

Fleire lesesalsplasser og grupperom på UiB

Bedre rådgivingstjenesten på fakultetene.Øke lån og stipend til 100 000 i året.

Kulturløft til Hulen og Kvarteret.Flere studentboliger til bergen.

Pensjonspoeng for studenter.Øke stipendandelen til 50%.

Stem GRØN LISTE istudentrådsvalget27. oktober - 3. november.

Bak listen og den pollitiske plattformen står Bergen

Senterstud, og andre engasjerte studenter.

Bergen Senterstud stilte i høst for fjerde gang liste til Studentråds-valget ved Universitetet i Bergen. Listens navn er Grøn Liste, og består av medlemmer fra Bergen Senter-stud som studerer ved Universitetet i Bergen. Grøn liste fikk 11 % av stemmene. Dette ga 2 representan-ter i Studentrådet ved Universitetet i Bergen, og like mange represent-anter i Velferdstinget i Bergen (Det øverste studentorganet til Student-samskipnaden i Bergen, SiB).

Etter harde forhandlinger og påføl-gende konstituerende valgmøter i både Studentrådet og Velferdstinget, er Grøn liste og Bergen Senterstud svært fornøyd med resultatet av po-sisjonsfordelingene. Dette har hoved-saklig skjedd gjennom et rød-grønt samarbeid med Radikal liste, Sosialde-mokratene og Miljølisten.

Karen Golmen (Grøn Liste og Bergen Senterstud) ble valgt som fagpolitiskansvarlig i arbeidsutvalget til NSU-Ber-gen (Norsk Studentunion Bergen).

Ar-beidsutvalget til NSU-Bergen består av fire per-soner, som jobber fulltid med student-politikk.

Karen blir da den fjerde i rekka fra Ber-gen Senterstud på fire år som jobber iNSU-Bergen. Hun avløser da senterstu-dentene Lene Fløysand som har sittet iarbeidsutvalget dette året, Marit Jacobsen i 2005 og Geir Pollestad som var leder i 2004.

Olav Nordli ble valgt til styret i Stu-dentsamskipnaden i Bergen (SiB) for 2007 og 2008. Fra før sitter Marit Jacobsen i styret til Studentsamskip-naden i Bergen (SiB) til ut 2007. Begge studerer ved UiB. Styret til student-samskipnaden i Bergen består av 10 personer, hvorav 5 studenter. Dette betyr at Bergen Senterstud det neste året vil ha 40 % av studentrepresen-tasjonen i SiB, og de eneste student-representantene fra UiB da de andre studentene i styret er fra Norges

Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen.

”Vi er veldig fornøyde med uttellingen vi har fått etter dette valget” sierleder av Bergen Senterstud og forhan-dlingsleder, Marit Jacobsen. ”Dette viser at selv om Bergen Senterstud er en relativt liten organisasjon med omtrent 40 medlemmer, har vi svært dyktige og folkelige kandidater, som har god evne tilsamarbeid.”

Bergen Senterstud

MARIT JACOBSEN

Bergen Senterstud holder stand!

Skrytelista etter at Senter-partiet kom i regjering i fjor høst er lang. En har fått gjennomslag for mange og viktige senterpartisaker, for eksempel innen kommunalsek-toren og samferdsel. Men hvor har det blitt av Senterpartiets skole- og utdanningspolitikk? Har en overlatt ansvaret for denne delen av poli-tikken til de andre partiene i den Rød-grønne regjeringa? Vi tok opp jakten.

Slår en opp i Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2005-2009, finner en et 11 sider langt kapittel om utdanning og forskning. En har her en framtidsrettet og helhetlig politikk på både grunns-kole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning. Vi konkluderer med at det i alle fall ikke skal stå på intensjonene fra partiets side, og leter videre.Vi finner så fram de Rød-grønne partienes regjeringsplattform fra Soria Moria. Også her er en klar og tydelig på viktigheten av både grun-nopplæring og høyere utdanning. Men hva har egentlig skjedd i fram-legg til statsbudsjett for 2007? Her er en langt fra å nå målene en satte seg i Soria Moria-erklæringen. Det er foreløpig verken bevilget midler til verken frukt og grønt i skolen eller en studiefinansieringsordning for høyere utdanning som gjør det mulig å være fulltidsstudent. Men noen lyspunkter er det også i årets statsbudsjett. Det blir en del gratis læremidler for elever i videregående skoler. Jakten fortsetter. Og vi tenker: Hvem er vel mer opptatt av utdanning enn våre unge stortingsrepresentan-ter? De som selv satt på skolebenken for ikke lenge siden.

Vi slår først av en prat med Erling Sande, 28 år og Senter-partiets representant på Stortinget for Sogn og Fjordane. For inntil tre år siden studerte han ved Universitetet i Bergen, hvor han oppnådde graden cand.mag. i Sam-funnsgeografi. Erling er svært klar på at Soria Moria står fast, og at det vi har fått inn der kommer til å realiseres. Han forklarer videre at han generelt sett er godt fornøyd med framlegget til neste års statsbudsjett men det kan alltids bli bedre. Kunnskapssektoren har fått seg et løft med gratis læremidler til elever i videregående skoler og økte bevilgninger til studieforbunda. Erling avslutter med et betryggende ”Vi er på saka - vi skal nå måla i Soria Moria!”. Neste mann på lista er tidligere leder av Senterungdommen og stort-ingsrepresentant, Trygve Magnus Slagsvold Vedum. Trygve ”er ikke helt sikker på hva han er utdanna som”, som han sier, men har bachelor i et eller annet med kultur og sam-funnsfag! Og ikke minst et år med realfag. Trygve sier at siden det er SV som har statsråden her er det de som blir mest synlig på dette området. Dette er dumt siden Senterpartiet har en bra skole - og utdanningspolitikk. Utfordringen ligger i markeds-føringen av politikken vår.

Når det gjelder regjeringens prioriteringer i årets statsbudsjett er Trygve svært fornøyd med den ordningen som kommer med gratis skolemateriale. Dette er en ordning i god Senterpartiånd! Trygve innser at prioriteringene i årets budsjett har gått ut over høyere utdanning, men håper og tror at dette er et område

det satses på til neste år. ”Alle er enig i at det er viktig å ha et høyt nivå på utdanning og forsking”.

Det ser altså ut som Senterpar-tiet har overlatt mye av ansvaret for skole- og utdanningspolitikk til SV og Kunnskapsdepartementet. Men det må vel gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Hva nytter det om det blir flere barnehageplasser, om en sam-tidig skal nedprioritere framtidens høyere utdanning og forskning? Å ikke gi mer penger til universiteter og høgskoler i seg selv er en sak, men når en fra statens side ikke kan tilby en bedre ordning med lån og litt stipend til de som tar høyere utdanning, opphever en på mange måter prinsip-pet om lik rett til utdanning.

Jakten er foreløpig over. Vi har på mange måter funnet senterpartiets utdanningspolitikk, men vi må alle bli bedre til å markedsføre den. Norge trenger kunnskapsfortrinn i framtida, og forhåpentligvis blir utdanning sn-art prioritert. (og husk: Senterungdom-men ser dere)

”Vett treng den som skal fare vidt; mangt er eigna heime. Den som veit for lite, blir uthengt i lag med smarte. ”(Håvamål)

9

Jakten på Senterpartiets

utdanningspolitikk

Gravande journalistar

LENE FLØYSAND & MARIT JACOBSEN

10

Din mann på Tinget!Siden midten av november har Jo-hannes Rindal (22) vært den yngste i Senterpartiets stortingsgruppe. Han kom inn på Stortinget i en av de aller mest hektiske periodene, men skremt? Nei, det er han ikke.

Da Opplands stortingsrepresentant Inger Enger plutselig ble sykemeldt, måtte Johannes Rindal steppe inn som vararepresentant. Studiene måtte settes på vent for en stund, for man kan ikke bare utebli fra Tinget når Statsbudsjettet skal legges fram, må vite… - Det er klart det var krevende å komme inn akkurat da jeg kom inn, men det har vært svært lærerikt og interessant, så jeg skal ikke akkurat klage, smiler unggutten fra Dovreskogen.

Helt ukjent er stortingskorridorene ikke, for han har møtt som vararepresentant også en gang tidligere, men da bare i en uke, og med et ganske annet sakskart. Likevel var han glad han kjente rutinene

på Løvebakken før han ble kasta inn i statsbudsjettet i denne runden, for ellers kunne det blitt ganske vanskelig: - Du kan si det sånn; jeg har hatt en ganske så bratt læringskurve, men den kunne blitt atskillig brattere om jeg bare hadde blitt kasta uti det nå, uten å ha vært inne her før!

Han debuterte fra Stortingets talerstol under Finansdebatten, der han snakket om verdien av studieforbundene (inn-legget kan du lese på www.senter-ungdommen.no). Men den største utfor-dringen kom da han ble saksordfører for en sak i ”sin” komite, Kirke-, Utdannings-, og Forsknings-komiteen. I statsbuds-jettet er det ikke lagt inn penger til å opprettholde en skole for norske barn i Mali, og komiteen har behandla denne saken spesielt. Det var opprinnelig Inger Enger som var saksordfører, men job-ben tilfalt Johannes i hennes fravær. Som saksordfører ble Johannes et ynda intervjuobjekt for en av de mellom-store dagsavisene, som gjerne ville stille ham

til veggs for å ville sende misjonærbarn hjem til Norge. (Noe verken Johannes eller Senterpartiet har som intensjon.)

Å være stortingsrepresentant er hektisk, men artig, skal vi tro Johannes. Og det er ikke ham imot å tilbringe mer tid på Løvebakken. –Dette har gitt mersmak!

…og dersom noen skulle bekymre seg over studieprogresjonen til statsviten-skapsstudenten, så kan det meldes om at det å kalles inn til Stortinget var en gyldig nok grunn for Universitetet i Oslo til at eksamenene kunne utsettes. For tross alt har han drevet med i praksis det han ellers bare skulle kunne i teorien.

Siden midten av november harJohannes Rindal (22) vært den yngste i Senterpartiets stortingsgruppe.

På Tinget:

SIGNHILD STAVE SAMUELSEN

sss@senterpartiet.no

Foto: Håvar Emdal.

11

Olje og

Energi

tema:

Foto på land: Håvar Emdal.

Tilfeldig Kraftstasjon på Austlandet

12

Ein dag i Departementet

Med olje og energi som tema for denne Desentralist-utgåva var det heilt naturleg for redaksjonen å byrja på toppen. Redaktør Håvar Kristian Emdal inviterte difor seg sjølv til å følgje olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) ein dag på jobben.

Odd Roger bur i vekene i ei leilegheit på Gimle i Frogner bydel i Oslo. Gimle er eit fint strok med tenesteleilegheiter, og i oppgangen til Odd Roger var det fleire namn frå regjeringsapparatet å dra kjensel på. Eg vart møtt utanfor, og fekk kome opp ein snarvisitt før arbeidsdagen til statsråden begynte for alvor. Dette var ein onsdag, som er den store møtedagen i veka. Då er det par-timøte, spørjetime, møte i departe-mentet og i Stortinget, og Odd Roger hadde difor ein travel og mangfaldig dag framom seg. Ein minister er ikkje berre departementssjef, han er også ansvarleg ovanfor Stortinget og ein tillitsvald for partiet sitt.

PARTIET 06.45. Arbeidsdagen til olje- og energiministeren startar med ein gjennomgang av dagens me-diebilete slik det er tilgjengeleg via Aftenposten og fjernsynet heime i leilegheita, før Odd Roger vert henta av ein stor, svart, eksklusiv BMW X5, og kjørt til partikontoret for ons-dagsmøte med sentraladministras-jonen i Senterpartiet, strotingsgrup-pa og regjeringsapparatet. Sjåføren

og Odd Roger pratar litt om laust og fast, og vi er i Akersgata på eit augne-blink. Vi entrar heisen saman med partiets nestleiar Lars Peder Brekk, og ser at parlamentarisk leiar Magnhild Meltveit Kleppa er på veg inn. 08.00. Eg er med på møtestart på dette såkalla onsdagsmøtet, der Åslaug er møteleiar, og Erlend møter for Senterungdommen. Det første som vert gjennomgått er dagsor-den og dagens relevante nyhende. Åslaug strålar som alltid, og det er god stemning og open dialog. Unge Emdal vert likevel høfleg og bestemt vist på gangen, og rekk å studere livet på Senterungdomskontoret som er vegg i vegg med møteromet. Org.sek. Berit dukkar opp, og straks etter kjem general Hilde og begynner sine daglege gjeremål. Etter ein time er ”toppmøtet” slutt og alle går kvar til sitt, om det er departement eller Storting.

DEPARTEMENTET 09.00. Odd Roger og eg entrar Olje- og Energidepartementet og blir presentert for statssekretær Anita, politisk rådgjevar Anne, departementsråd Elisabeth og sekretær Anne-Grete. 09.05. Det første som skal gjerast er eit telefonintervju med ein journalist frå Vi i villa, Odd Roger svarar på spørsmål på ein måte som ikkje gir rom for tvil om verken kompetanse, engasje-ment eller kunnskapar. Spørsmål om straumprisar, pelletsomnar og vind-kraft blir handterte på strak arm. 09.30. Etterpå går Odd Roger i eit møte med Varmeprodusentenes foreining. Eg nyttar høvet til å spørje ut sekretæren Anne-Grete, som styrer dagen hans, om korleis han er å arbeide for. Det er berre godord å

hente: Odd Roger er roleg og avba-lansert, og bestandig blid. -Han er ein kjekk kar, seier Anne-Grete. -Han kjenner miljøet og har vore både minister og stortings-representant før. Dette er ei viktig erfaring, for ein statsrådsjobb i dette departe-mentet inneber alt frå å svara på enkle spørsmål frå blad som Vi i villa, via møte med ulike enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter som vil fremja saka si, til internasjonale forhandlingar. Kort sagt er departe-mentets oppgave å syte for at alle prosessar og avgjerdsler innanfor fagfeltet er i tråd med Regjeringas politikk. At det er mykje politisk makt knytt til tunge økonomiske og poli-tiske interesser samla på statsråds-kontoret blir streka under av dei 10 centimeter tjukke, skotsikre vindauga. 09.45. Frå varmeprodusent-møtet hastar Odd Roger vidare til eit internmøte med embetsverket og den politiske leiinga, for å førebu ein stortingsproposisjon om NOx. Min-isteren høyrer på eigne ekspertar i departementet, og gjennomgår dei forskjellige problemstillingane. 10.00. Eit kvarter seinare er vi i eit møte med fylkesordførar i Sogn og Fjordane, Nils R. Sandal (Sp), som er her for å drive lobbyverksemd for tilgang til gassrøyr av rett storleik, diskutere overføringsliner og ein vin-dkraftsøknad. Klokka har såvidt runda 11 når vi set nasen mot Stortinget og spørjetimen.

STORTINGET… OG ODD ROGER PRIVAT 11.10. Andøyværingen Odd Roger kom inn på Stortinget som ein av tre senterpartistar frå Nordland valkrins ved suksessvalet i 1993. No, 14 år seinare, er han på hels med

JOURNALIST

HÅVAR KRISTIAN EMDAL

he@senterpartiet.no

Fotos: Håvar Emdal.

13

nesten alle han treffer i Stortinget. Dei fleste vert som likeverdige kolleg-er etter ei stund, og topppolitikarar er i utgangspunktet veldig sosiale dyr. Det merkjast i Stortingsres-tauranten, der det vert tid til litt mat før Odd Roger skal svara på spørsmål. Stortingsrestauranten er ikkje så luk-suriøs som ein kanskje skulle tru. Her er faste partibord, men også mykje blanding på tvers av par-tia, og mange representantar møter besøkjande frå valkrinsen eller andre stader. Eit sikkert val her er å sette seg i sentrum av rommet. I spørjetimen er spørsmåla sendt inn på førehand, og Odd Roger har ferdige skriftlege svar som skal lesast opp. Så er det to replikkar frå spørsmålsstillar og to svar på desse frå ministeren. I dag er det Venstre og Frp som stiller spørsmål. Odd Roger har god oversikt og pratar med over-tyding om kva regjeringa gjer og kva planar som vert arbeidt med. Godt nøgde går vi tilbake til restauranten. Ein journalist frå Nationen deler bord med oss til å byrja med, og seinare vert Odd Roger kapra av ein frå Aftenposten, som prøver å få avkrefta eller stadfesta ulike rykte. Her har media god tilgang til top-politikarane, og mange bakgrunns-samatalar vert førde her. I denne type intervjusituasjon er Odd Roger ein god og røynd politikar, og kan både gje ein uttaling til trykk, og vera fri nok til å stole på journalisten til å tiltru han bakgrunnsinformasjon. Mens vi ventar på møtet i den såkalla storfraksjonen, som består av miljø-, olje- og energipolitikarane til regjeringspartia, kjem det fram at olje- og energiministeren både er fan av Madrugada og Johnny Cash. Det kjem og fram at han var med å gje støtte til Madrugada når dei spelte på Rock mot rus på Andøya, før dei flytta til Oslo og slo gjennom. I januar 2007 var Odd Roger jamvel gjest i NRK P1-programmet Øde øy, og deira serie ”Kjente person-er velger musikk de ikke kunne klart seg uten”. Han høyrer til generasjonen som vart presentert for Cash på vinyl, men er og av dei som nyttar iPod ofte. Om ikkje lenge går turen til India

på tenestereise, då er det viktig med iPod som reisekamerat.

”Det er eit paradoks at alle vil ha meir og rimeleg kraft men ingen vil ha det i sitt lokalmiljø.”

STORFRAKSJONEN OG GRUPPA 13.00. Klokka har blitt 13 når den såkalla storfraksjonen, møtest i Arbeidarpartiet sitt grupperom. Her er både SVs Heidi Sørensen, Senter-partiets mann i olje- og energikomi-teen, tidlegare senterungdom Ola Borten Moe (30) frå Sør-Trøndelag, og miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV). Denne typen møte, utanfor salen, er det svært mange av i Stortinget. Dei vert haldne i høgt tempo. På møtet kjem ein likevel ikkje igjennom heile saklista, og det vert avtalt ny tid om kvelden. Dirring frå lydlause mobilar høyrest med jamne og tette mellomrom. Her er det og eit vel-dig kunnskapsfokus, der saker blir diskutert med mykje kunnskap bak kvart utsegn. For å skolere seg i saker og avgje eit so godt standpunkt som mogleg vert det planlagd eit seminar, der dei kan gå meir i djupna og såleis verta betre førebudde. Olje- og ener-giministeren har likevel svært mykje av denne typen kunnskap inne frå før. 14.00. Turen går vidare til eit føredrag der også Næringsfraksjonen er med. Staden er Arbeidarpartiets grupperom. Sjølv her, i løvas hole, blir eg stendig svært imponert over dei gode leiareigenskapane og store fag-kunnskapane Odd Roger har, og over kor sjølvsikker og likevel audmjuk han er. 15.00. Men utan mat og drikke dug ikkje helten (det rimar ikkje på nynorsk, men er like sant for det!), så etter fraksjonsmøtet blir det steikt uer med potet og smør i ei kantine ein annan stad i Stortinget. Her får energiministeren energipå-fyll til gruppemøtet, der alle sentrale Sp-folk på Storting og i regjering og frå partiapparatet tek del i minst to timar kvar onsdag.

15.15. Her, ved starten av gruppemøtet, endar Desentralists dag medolje- og energiministeren. Sjølv skal han vidare på fleire møte denne dagen, og halde fram det raud-grøne arbeidet med å gjere Noreg og verda til ein litt betre stad, dag for dag.

Foto

: Håvar E

mdal.

1. VINDMØLLER: Er det under utvikling ein heilskapleg plan for kysten vår?

-Miljøverndepartementet har nå på høring utkast til retningslinjer for fylkesvise planer for vindmøller. Disse vil ligge til grunn når Norges Vassdrags- og energidirektorat (som ligger under Olje- og energidepartementet) skal behandle konsesjoner. Uansett planer er det kons-esjonsbehandlingen som gir utfallet.

2. STRAUMKRISA I MIDT-NOREG: Kvifor kan ein ikkje ha gassdrivne kompres-sorar på Ormen Lange for å sende gassen til England, i staden for å tømme Midt-Noreg for straum?

-En kan gjerne ha gassdrevne kompressorer eller gasskraftverk på Ormen Lange-anlegget på Aukra. Det er bare sånn at konsesjonen som ble gitt til bygging av Ormen-Lange-anlegget ble gitt til Hydro uten å pålegge dem å bygge egen kraftforsyning. Stortinget la altså til grunn at det skulle være nok strøm i Midt-Norge til å sende gassen til Storbritannia uten at det ble bygget ny kraft. En kan gjerne diskutere hvor framstynt dette var, men situasjonen er i alle fall den at det kan bli svært krevende strømsituasjon i området når Ormen Lange starter opp. Etter at jeg ble minister har jeg arbeidet med denne saken kontinuerlig. Statnett har bla meldt nye linjer inn til området for å kunne eksportere strøm inn til området, NVE er bedt om å prioritere konsesjoner på bygging av ny vann og vind-kraft i området, og ENOVA bidrar også gjen-nom energisparetiltak og tilskuddsor-dninger rettet mot mer bruk av fjern-varme.

De mobile reservekraftan-leggene som Statnett nå har bestilt, skal være en forsikringsordning for befolkningen og kun brukes i en svært anstrengt kraftsituasjon. Uansett hvor mye jeg kunne ønsket meg det, ville det vært umulig for meg å få til store volum av enten vindkraft, vannkraft, biokraft eller gasskraft på plass til oktober 2007 i løpet av ett år. Prosjekter skal konses-jonsbehandles, investorene skal vurdere om de vil investere, og folk som blir berørte skal høres. Uansett vil dette være den desidert viktigste saken for meg også i året som kommer, og jeg er optimistisk mht å finne gode, langsiktige løsninger .

3. PRIVAT ENERGIBRUK: Kva med å gje skattelette, til dømes 1/3 av prisen på ve-domnen i skattefrådrag? I Oslo er store mengder av svevestøvet skapt av fyring i gamle vedomnar. Her har byråden gitt støtte til utskifting. Kva med resten av landet?

-Kommuner og fylkeskommuner eier halvparten av alle energiverk her i landet. Det er ingen ting i veien for at slike tilskudd kan gis lokalt slik som Oslo og Bergen gjør. Som du selv sier så er utskifting til rentbrennende ovner i hovedsak et klimatiltak. Tilskuddsord-ningen i høst var rettet mot husholdnin-gene for å redusere energibruken.

4. TOPRIS PÅ STRAUM: Forklar korleis og kvifor eit toprissystem på kraft er ein god idé, og korleis skal ein hindre at dette slår urettferdig ut?

-Toveiskommunikasjon på strøm der du kan følge med på eget strømforbruk er

en god ide. Noen lokale energiverk har allerede installert dette hos sine kunder.

5. LÅGENERGIBUSTADER: Folk ynskjer ofte ikkje å bruke litt ekstra i dag for å spare meir i morgån, er det aktuelt med støtte til lågenergibustader? Kan bankane oppfordrast til å ta dette med i låneutrekninga ved å vise til mindre energibehov i framtida, og då frigjering av kapital til å betene lån?

-Det er sikkert mye banker og de fleste kan gjøre for å redusere en-ergibruken og bli mer bevisste. Det vil bli energimerking av hus om ikke så lenge. Vi arbeider med det nå sammen med noen andre dep. Det betyr at du når du skal bygge eller kjøpe deg hus vil det huset bruker av en-ergi synliggjøres. Det er viktig slik at en for eksempel kan legge inn fyringsutgifter i beregningene når en skal kjøpe seg hus.

14

Olje- og energidepartementet ble opprettet i 1978, men i 1992 sam-menslått med Næringsdepartementet. Fra 1997 ble fagområdet igjen skilt ut fra Næringsdepartementet, og Olje- og energidepartementet gjenoppretta. Den første olje- og energiministeren var seinere kringkastingssjef Bjartmar Gjerde (A), som satt fra 1978 til 1980. Sp hadde statsråden fra 1989 til 1990, med Eivind Kristofer Reiten. Statsminister Jens Stoltenberg (A) hadde som nærings- og ener-giminister ansvaret for fagområdet 1993-1996.

Olje- og energidepartementet har et mangfoldig arbeidsområde som lig-ger midt i spennet mellom miljøvern og utnyttelse av naturressurser. Odd Roger Enoksen (Sp) er som olje- og energiminister representant for den tredje største olje- og gasseksportøren i verden. Energi er en av de viktigste sikkerhetspolitiske sakene på den internasjonale agendaen for tiden, og dette gir Sp stor innflytelse på et sentralt område for Norge.

Sist vår kom forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Troms og Nordland på plass, nesten ein blåkopi av Sp-programmet. I høst ble framtidsprosjektet Mongstad, gasskraft med rensing, utforma av Regjeringa sammen med Statoil.

Med den tidligere Sp-lederen i statsrådstolen har Norge fått det største løftet for fornybar energistøtte noen sinne. Et fond på 20 milliarder kroner ikke småtterier, og betyr 1,6 milliarder å bruke hvert år på fornybar energi. Det er historisk. Med dette fondet på plass skjer det nå mye på småkraft og bioenergi. Eksempelvis skal Eidsiva Energi på Østlandet nå investere mellom tre og fire milliarder kroner i bioenergiprosjekter som fører til økt tilgang på fjernvarme og biokraft.

Statssekretær

Anita Utseth

Politisk rådgiver

Anne Tingelstad Wøien

Foto: Britt K Andersen

Foto: Britt K Andersen

Rapport

Sameksistens mellom fiskerinæringen ogoljevirksomheten i området Lofoten -Barentshavet innenfor rammen av enbærekraftig utvikling

Rapport fra arbeidsgruppeApril 2006

Olje- og energiminister

Odd Roger Enoksen

Foto: Britt K Andersen

1. VINDMØLLER: Er det under utvikling ein heilskapleg plan for kysten vår?

-Miljøverndepartementet har nå på høring utkast til retningslinjer for fylkesvise planer for vindmøller. Disse vil ligge til grunn når Norges Vassdrags- og energidirektorat (som ligger under Olje- og energidepartementet) skal behandle konsesjoner. Uansett planer er det kons-esjonsbehandlingen som gir utfallet.

2. STRAUMKRISA I MIDT-NOREG: Kvifor kan ein ikkje ha gassdrivne kompres-sorar på Ormen Lange for å sende gassen til England, i staden for å tømme Midt-Noreg for straum?

-En kan gjerne ha gassdrevne kompressorer eller gasskraftverk på Ormen Lange-anlegget på Aukra. Det er bare sånn at konsesjonen som ble gitt til bygging av Ormen-Lange-anlegget ble gitt til Hydro uten å pålegge dem å bygge egen kraftforsyning. Stortinget la altså til grunn at det skulle være nok strøm i Midt-Norge til å sende gassen til Storbritannia uten at det ble bygget ny kraft. En kan gjerne diskutere hvor framstynt dette var, men situasjonen er i alle fall den at det kan bli svært krevende strømsituasjon i området når Ormen Lange starter opp. Etter at jeg ble minister har jeg arbeidet med denne saken kontinuerlig. Statnett har bla meldt nye linjer inn til området for å kunne eksportere strøm inn til området, NVE er bedt om å prioritere konsesjoner på bygging av ny vann og vind-kraft i området, og ENOVA bidrar også gjen-nom energisparetiltak og tilskuddsor-dninger rettet mot mer bruk av fjern-varme.

De mobile reservekraftan-leggene som Statnett nå har bestilt, skal være en forsikringsordning for befolkningen og kun brukes i en svært anstrengt kraftsituasjon. Uansett hvor mye jeg kunne ønsket meg det, ville det vært umulig for meg å få til store volum av enten vindkraft, vannkraft, biokraft eller gasskraft på plass til oktober 2007 i løpet av ett år. Prosjekter skal konses-jonsbehandles, investorene skal vurdere om de vil investere, og folk som blir berørte skal høres. Uansett vil dette være den desidert viktigste saken for meg også i året som kommer, og jeg er optimistisk mht å finne gode, langsiktige løsninger .

3. PRIVAT ENERGIBRUK: Kva med å gje skattelette, til dømes 1/3 av prisen på ve-domnen i skattefrådrag? I Oslo er store mengder av svevestøvet skapt av fyring i gamle vedomnar. Her har byråden gitt støtte til utskifting. Kva med resten av landet?

-Kommuner og fylkeskommuner eier halvparten av alle energiverk her i landet. Det er ingen ting i veien for at slike tilskudd kan gis lokalt slik som Oslo og Bergen gjør. Som du selv sier så er utskifting til rentbrennende ovner i hovedsak et klimatiltak. Tilskuddsord-ningen i høst var rettet mot husholdnin-gene for å redusere energibruken.

4. TOPRIS PÅ STRAUM: Forklar korleis og kvifor eit toprissystem på kraft er ein god idé, og korleis skal ein hindre at dette slår urettferdig ut?

-Toveiskommunikasjon på strøm der du kan følge med på eget strømforbruk er

en god ide. Noen lokale energiverk har allerede installert dette hos sine kunder.

5. LÅGENERGIBUSTADER: Folk ynskjer ofte ikkje å bruke litt ekstra i dag for å spare meir i morgån, er det aktuelt med støtte til lågenergibustader? Kan bankane oppfordrast til å ta dette med i låneutrekninga ved å vise til mindre energibehov i framtida, og då frigjering av kapital til å betene lån?

-Det er sikkert mye banker og de fleste kan gjøre for å redusere en-ergibruken og bli mer bevisste. Det vil bli energimerking av hus om ikke så lenge. Vi arbeider med det nå sammen med noen andre dep. Det betyr at du når du skal bygge eller kjøpe deg hus vil det huset bruker av en-ergi synliggjøres. Det er viktig slik at en for eksempel kan legge inn fyringsutgifter i beregningene når en skal kjøpe seg hus.

15

Vi spør, og

Odd Roger svarer

Foto: Håvar Emdal.

Den snille supermakta?

16

EU viser militære musklar:

Ja-sida meiner EU fortener Nobels fredpris. Nei-sida trur det er gode grun-nar til å vera på vakt når ei økonomisk kjempe viser militære musklar. Marianne Granheim Trøyflat har sett nærare på argumenta frå unionstilhengarane.

”EU er eit fredsprosjekt” Land som handlar mykje med kvarandre går sjeldan til krig, og EU er derfor ein garanti for fred i Europa, hevdar ja-sida. Det rimar dårleg med at EU faktisk er i ferd med å ruste opp, og brukar store ressursar på militære færemål. Fredsarbeid handlar først og fremst om å førebyggje krig. Krig oppstår der folk svelt, er undertrykte, og ikkje har tilgang på grunnleggjande gode som helsestell og utdanning. Dette er tilfelle for mange hundre millionar menneske i verda. Når EU dumpar landsbruksprodukta sine i fattige land, er resultatet at dei lokale bøndene blir utkonkurrerte. Slik bidreg

Unionen til ytterlegare fattigdom og uro i staden for fred og utvikling.

”EU-styrkene kan brukast til humanitære føremål” EU-landa har no ein felles hær med tilhøyrande fly og farty. Ja-sida hevdar dei kan brukast til fredsarbeid i ulike delar av verda. Statutta seier at dei kan rykkje ut til kvar som helst i verda på kort tid, men nem-ner ikkje noko om FN-mandat eller sikring av andre interesser enn EUs eign. Joschka Fischer, tidlegare tysk utanriksminister, har uttrykt det slik: -Vi europeere må styrke den militære kraften vår for å bli tatt på alvor i verdenspolitikken. Dette var også signala som kom frå EU-hald då Senterungdommen var på studietur i Brüssel i 2004. Sidan den tid har utviklinga snarare akselrert. Forslaget til EU-grunnlov har ei rad føresegner om militarisering, mel-lom anna vert alle medlemsstatane pålagde

å ruste opp. Dét er eit underleg kriterium for å vera ein god fredspriskandidat. ”EU kan bli ei motvekt til USA” Sidan desse to opptrer likt og med dei same interessene i dei fleste internasjonale fora, er det vanskeleg å sjå fast innhald i denne typen utsegner frå ja-sida. Det som er riktig, er at ein ikkje kan lite på USA i alle tillfelle med akutt behov for militær hjelp frå verdssa-mfunnet. Derfor har vi FN. Det er FN som må gjennomgå endringar for å bli meir effektive i fredsarbeid og humanitært arbeid i verda. Her har korkje EU eller USA innteke noko som minnar om ei pådrivarrolle.

”Noreg må bidra til europeisk forsvarssamarbeid” Da Noreg bestemte seg for å stille 150 soldatar til disposisjon til EU frå

2008 heitte statsråden Kristin Krohn Devold, var medlem av Høgre og sterk EU-tilheng-jar. Etter alt å døme, var denne militære lovnaden berre eitt av mange forsøk på å knytte oss nærare EU, slik at det ein dag ville bli lettare å melde oss endeleg inn. Senter-partiet og SV røysta mot avgjerda i Stortin-get. Senterpartiet meiner NATO-medlems-skapen og FN skal vera grunnplankane i norsk tryggleikspolitikk, og dette er slege fast i Soria Moria-erklæringa. Sidan vi er eit lite land, har vi ei eigainteresse av at inter-nasjonale rettsreglar blir følgde, og at det ikkje er den sterkastes rett som vinn fram. Dersom eit pressa forsvar skal avstå styrkar til EU, som i prinsippet kan setjast inn kor som helst i verda utan FN-mandat, vil dette både bidra til å svekkja FN som det einaste globalt aksepterte forumet, og til å svekkja Noregs evne til å stille opp for FN.

Fotograf: Pål Sandnes

EU Fakta

EU består av 25 land, med tilsaman 456 millionar innbyggjarar og eit brutto nasjona-lprodukt på 13 310 milliardar dollar (2005).

Gjennom Maastricht-traktaten av 1992 vart Felles utanriks- og tryggleikspolitikk (FUSP) ein del av EU-samarbeidet. I artikkjel I-41.1 i forslaget til EU-grunnlov viser ein til at militære EU-operasjonar skal skje i ”samsvar med prinsippa i FN-pakta”, men det er ikkje noko spesifikt krav om FN-mandat.

I artikkel I-41.3 i forslaget til EU-grunnlov pålegg ein medlemsstatane å gradvis betre den militære kapasiteten sin.

EU har 60 000 soldatar til rådevelde. Hæren skal kunne setjast inn kvar som helst i verda i løpet av 60 dagar, og operas-jonane kan vare i opptil eitt år.

I 2004 vedtok EU å opprette 13 mindre kampgrupper. Kvar av gruppene skulle vera på 1500 soldatar, og ha ei utrykkingstid på på 15 dagar. I 2005 inngjekk Sverige, Finland, Estland og Noreg avtale om å opprette ei nordisk kampgruppe.

Meir informasjon om EU og militarisering finst på

o www.umeu.no o www.neitileu.no o www.europaveien.no

17

Ja-sida meiner EU fortener Nobels fredpris. Nei-sida trur det er gode grun-nar til å vera på vakt når ei økonomisk kjempe viser militære musklar. Marianne Granheim Trøyflat har sett nærare på argumenta frå unionstilhengarane.

”EU er eit fredsprosjekt” Land som handlar mykje med kvarandre går sjeldan til krig, og EU er derfor ein garanti for fred i Europa, hevdar ja-sida. Det rimar dårleg med at EU faktisk er i ferd med å ruste opp, og brukar store ressursar på militære færemål. Fredsarbeid handlar først og fremst om å førebyggje krig. Krig oppstår der folk svelt, er undertrykte, og ikkje har tilgang på grunnleggjande gode som helsestell og utdanning. Dette er tilfelle for mange hundre millionar menneske i verda. Når EU dumpar landsbruksprodukta sine i fattige land, er resultatet at dei lokale bøndene blir utkonkurrerte. Slik bidreg

Unionen til ytterlegare fattigdom og uro i staden for fred og utvikling.

”EU-styrkene kan brukast til humanitære føremål” EU-landa har no ein felles hær med tilhøyrande fly og farty. Ja-sida hevdar dei kan brukast til fredsarbeid i ulike delar av verda. Statutta seier at dei kan rykkje ut til kvar som helst i verda på kort tid, men nem-ner ikkje noko om FN-mandat eller sikring av andre interesser enn EUs eign. Joschka Fischer, tidlegare tysk utanriksminister, har uttrykt det slik: -Vi europeere må styrke den militære kraften vår for å bli tatt på alvor i verdenspolitikken. Dette var også signala som kom frå EU-hald då Senterungdommen var på studietur i Brüssel i 2004. Sidan den tid har utviklinga snarare akselrert. Forslaget til EU-grunnlov har ei rad føresegner om militarisering, mel-lom anna vert alle medlemsstatane pålagde

å ruste opp. Dét er eit underleg kriterium for å vera ein god fredspriskandidat. ”EU kan bli ei motvekt til USA” Sidan desse to opptrer likt og med dei same interessene i dei fleste internasjonale fora, er det vanskeleg å sjå fast innhald i denne typen utsegner frå ja-sida. Det som er riktig, er at ein ikkje kan lite på USA i alle tillfelle med akutt behov for militær hjelp frå verdssa-mfunnet. Derfor har vi FN. Det er FN som må gjennomgå endringar for å bli meir effektive i fredsarbeid og humanitært arbeid i verda. Her har korkje EU eller USA innteke noko som minnar om ei pådrivarrolle.

”Noreg må bidra til europeisk forsvarssamarbeid” Da Noreg bestemte seg for å stille 150 soldatar til disposisjon til EU frå

2008 heitte statsråden Kristin Krohn Devold, var medlem av Høgre og sterk EU-tilheng-jar. Etter alt å døme, var denne militære lovnaden berre eitt av mange forsøk på å knytte oss nærare EU, slik at det ein dag ville bli lettare å melde oss endeleg inn. Senter-partiet og SV røysta mot avgjerda i Stortin-get. Senterpartiet meiner NATO-medlems-skapen og FN skal vera grunnplankane i norsk tryggleikspolitikk, og dette er slege fast i Soria Moria-erklæringa. Sidan vi er eit lite land, har vi ei eigainteresse av at inter-nasjonale rettsreglar blir følgde, og at det ikkje er den sterkastes rett som vinn fram. Dersom eit pressa forsvar skal avstå styrkar til EU, som i prinsippet kan setjast inn kor som helst i verda utan FN-mandat, vil dette både bidra til å svekkja FN som det einaste globalt aksepterte forumet, og til å svekkja Noregs evne til å stille opp for FN.

Fotograf: Pål Sandnes

EU Fakta

EU består av 25 land, med tilsaman 456 millionar innbyggjarar og eit brutto nasjona-lprodukt på 13 310 milliardar dollar (2005).

Gjennom Maastricht-traktaten av 1992 vart Felles utanriks- og tryggleikspolitikk (FUSP) ein del av EU-samarbeidet. I artikkjel I-41.1 i forslaget til EU-grunnlov viser ein til at militære EU-operasjonar skal skje i ”samsvar med prinsippa i FN-pakta”, men det er ikkje noko spesifikt krav om FN-mandat.

I artikkel I-41.3 i forslaget til EU-grunnlov pålegg ein medlemsstatane å gradvis betre den militære kapasiteten sin.

EU har 60 000 soldatar til rådevelde. Hæren skal kunne setjast inn kvar som helst i verda i løpet av 60 dagar, og operas-jonane kan vare i opptil eitt år.

I 2004 vedtok EU å opprette 13 mindre kampgrupper. Kvar av gruppene skulle vera på 1500 soldatar, og ha ei utrykkingstid på på 15 dagar. I 2005 inngjekk Sverige, Finland, Estland og Noreg avtale om å opprette ei nordisk kampgruppe.

Meir informasjon om EU og militarisering finst på

o www.umeu.no o www.neitileu.no o www.europaveien.no

Sentralstyremedlem i Um EU og fylkestingskandidat i Oppland (Sp)

marianne.gt@gmail.com

MARIANNE GRANHEIM TRØYFLAT

Debatt:

Verneplikt for framtiden!

18

Foto: Håvar Emdal

Foto: Håvar Emdal

Senterungdommen har tradis-jonelt sett vært en forkjemper for verne-plikten, og det kommer vi også til å være i framtiden. Forsvaret får med verneplik-ten det styrkebehovet det trenger for å utdanne soldater og befal, og har i dag soldater og befal fra alle samfunnslag og klasser.

Det har de siste årene vært gjen-nomført flere statushevende tiltak. Dimmepengene har økt og dagpengene følger lønnsveksten i samfunnet. Problemet er likevel at dagens vernep-liktsordning ikke fungerer. Tall fra Tillits-mannsordningen i forsvaret viser at bare omlag 33 % av alle 19 år gamle menn gjennomfører førstegangstjenesten fullt ut, og gjennomføringsprosenten er synkende. Derfor mener mange at dagens ordning er urettferdig.

Når det gjelder hvor mange som skal gjennomføre førstegangstjenesten, mener jeg forsvarets behov må være det viktigste. Tidligere var det flere soldater inne, enn forsvaret hadde behov for. På den måten oppsto de beryktede ”leirsoldatene”. Den gruppen er nå på vei ut av forsvaret. Og det er bra. Norge trenger motiverte soldater som får en relevant militærfaglig utdannelse, ikke billig arbeidskraft som klipper plenen.

Det har vært diskutert flere alternativer til dagens ordning på 12-måneders førstegangstjeneste. Danmark har et system på firemåneders førstegang-stjeneste. Dette fungerer ikke tilfreds-stillende i Danmark, og de er på vei over mot et profesjonelt forsvar. I tillegg er en firemånedsløsning lite heldig for de solda-tene som ikke velger å fortsette i forsvaret. Jeg mener forsvaret må tilpasse seg inntak til høyskoler og universiteter best mulig.

Jeg spør; ønsker man at før-stegangstjenesten skal være en rekrutter-ings- og seleksjonsarena for videre tjeneste i profesjonelle avdelinger, eller ønsker man at førstegangstjenesten i seg selv skal ha en egen verdi. Det er også et hensyn å ta. Ved en kortere førstegangstjeneste er det mer naturlig at førstegangstjenesten blir en rekrutteringsplattform for avdelinger som Telemarks Bataljonen. Ved en lengre tjeneste sikrer man at førstegangstjenesten i seg selv har en verdi. Det kan man i dag se ved at de fleste soldatene som tjenestegjør i Afghanistan kommer rett fra førstegang-stjenesten. Så hvilken løsning skal Senterungdommen gå for?

Generalmajor Mood uttalte i Dagsavisen at han ønsket toårig verneplikt i enkelte avdelinger. Dette var et meget spennende utspill, og en av mange gode løsninger. Man sikrer da at de avdelinger

som opererer med mye teknisk utstyr, får bedre nytte av de soldatene de lærer opp. Det er mulig med seks måneders verneplikt, men får man den kvaliteten på utdannelsen man trenger da? Mange avdelinger kan kanskje klare seg med et halvt år, mens andre trenger to år. Skal vi ha forskjellig lengde på verneplikten, avhengig av hvilke avdeling man havner i? Dette syntes jeg er en meget spennende tanke! Hvis noe slikt innføres, vil det blant annet kreve forandringer i belønnings-systemene for å ikke skape urettferdighet med tanke på lengden av førstegangs-tjenesten.

Vi er, og har alltid vært det politiske ungdomspartiet som har hatt stort fokus på forsvaret, og nå har vi virkelig mulighet til å påvirke hvordan framtidas verneplikt blir. Håper gjør dere opp noen tanker om den, jeg ser fram til gode diskusjoner på dette og andre tema i landsstyret.

leder Buskerud Senterungdom

MARTIN FRAGELL mf@senterpartiet.no

Fotograf: Pål Sandnes

19

Vindmølledebatt:

Vindmøller – estetikk eller miljø?

Debatten om vindmøller blåser hardt over deler av Norge. Det er igangsatt 14 vindmøllean-legg i landet, mens ytterligere 15 konsesjoner er gitt, og ytterligere 35 har søkt. Smøla kommune står for over halvparten av dagens vindkraftproduksjon. Mens etablering av nye vindmølleparker på Vestlandet fører til folkeaksjoner og demonstrasjoner, møtte befolkningen i Lebesby i Finnmark opp for å hilse vindmøllene velkommen da Gartefjellet vindmøllepark ble åpna 10. oktober 2006. Desentralist har sett nærmere på argumenter for og imot vindmøller.

Argumenter mot:

Norge har ansvar for spesielle arter og landsskapstyper i Europeisk sammenheng, for eksempel havørn og kystlyngheier. Vindmøllepark-er har ført til at flere havørn har blitt drept.

Vindmølleparkene skaper uryddighet i kulturlandska-pet

Ødelegger/reduserer nytten av populære friluftsom-råder

Stadig flere vindmøller langs kysten kan være ødeleggende for turismen

Vindmølleparkene kommer i konflikt med reindrift, spesielt enkelte steder i Finnmark

Vindmøllene lager støy

Økt energiproduksjon i Norge blir en ytterligere hvile-pute når det kommer til sparing av energi

Kilder:Norges Vassdrag og Energidirektorat

NaturvernforbundetRenate Gustad

•

•

•

•

•

•

•

Argumenter for:

Miljøvennlig måte å produsere energi på

Øker produksjonen av energi i Norge, spesielt viktig for kraftunderskuddet i Midt-Norge

Flere steder i Norge har en ideell kombi-nasjon av mye vind, stor gruntvannsom-råder og god linjekapasitet ut til om-råden; dette er ofte unikt i europeisk sammenheng.

Skaffer inntekter til kommunene som vindmølleparken etableres i

Vindmøllene kan bygges i god avstand til bebyggelse

Teknologi som bidrar til større utnyttelse per mølle blir stadig bedre

•

•

•

•

•

•

Foto: Håvar Emdal.

20

Godt sagt i grøne stunder

SJÅFØR, JO HELLER -Eg var sjåfør.. Nei, sjåfølt! Nei, kva heiter det?ForkjøltLene Fløysand.

NÅR EN PEPPEKAKEBAKER… -Eg skulle lage sjokoladekake, og tok oppi rømme eller noko sånt..Tone Ravnås mens ho forklarerer at ho ikkje er spesielt flink til å lage mat, men ikkje heilt har skjønt kvifor.

STRATEGEN I - Viss eg først skal i Se og Hør, så skal det vere på bakgrunn av ei skandale!Lene Fløysand etter å ha blitt tilbudt å bli tatt bilde av i Se og Hør saman med ein palle jule-brus, etter å ha starta folkeaks-jonen for å beholde julebrusen til Lærum.

”JEG REISER ALENE” -Ka gjør dåkke her?Lene Fløysand til Kåre Gunnar Fløystad og Christina Ramsøy ved bagasjebåndet på Garder-moen. Det var jo godt ho fekk svar, for då hugsa ho å hente kofferten sin…

HER BLI’ DET LIV… GERD LIV! -Æ æ heilt heilt sikkår på at Gerd Liv æ mod statskirka. Å så har ho tenkt mæ sæ sjøl: åssen ska vi få fålk t å bli mod? Jo, ved at æ æ for!Signhild Stave Samuelsen om LO sin statskyrkjestrategi.

GJØKALVEN -Syns det er litt vanskelig å bruke det apparatet på samme måte som for eksempel Christina, som er fõra opp av de omtrent!Kåre Gunnar Fløystad om regjeringsappraratets forhold til Christina Ramsøy.

BUSTADKRISA - Skal Ivar bo hos meg?- Har ikke hørt noe…- Da skal han vel det!Samtale mellom Erlend Fuglum og Hilde Grønhovd

KVALITETSKRITERIA - En dyktig kar! Æ huske itj om vi va mot’n i Nord-Trøndelag, men han e i alle fall flink no!Erlend om ein kis i NHO Reiseliv, som var organisatorisk nestleder i Seneterungdommen ein gong i tida.

SA NOKON BONDEPARTI? -Det blir som å mjølke kua: åssen skal ho stim-uleres rett!Kåre Gunnar om fyl-keslaga.

ORGANISASJONS-ANALYSEN -Nå er vi ute i dårlig tid igjen. Som vanlig når vi er halvveis uti møtet og jeg er møteleder..Erlend

STRATEGEN II -Kva med å plassere ut pappmenn i dress…?Erlend-Stakkars Tor Erik!Lene

JE BLIR SÅFULL AV HU-MOR OG ’N FAR… -Da kjæmm vi i Dachsrevyen om vi innføre båndforbud… hmmm.. d e langt på dan!Erlend – langt på dagen…

SENTERKULTUREN -Vi har et positivt syn på alt som er harry!Erlend (i en debatt om råning)-Kyss en råner på en Erlend-but-ton!Lene

JA VEL, NEI -Statsråden har sagt at han skal komme tilbake til saken i revidert. Det vil altså si at han ikke kommer tilbake til saken i revidert..Johannes Rindal

ORDNUNG MUß SEIN! -Vi tar det i den rekkefølgen æ tilfeldigvis har stifta det i hop i!Erlend forklarer kvifor han vel som han vel.

STRATEGEN III -Folk må jo i lengsten tru vi e seriøs!Lars Rottem Krangnes ber Oslo Senterungdom om å oppføre seg på julebordet sitt – i alle fallførste timen.

UFF...Søstra mi er lobotomert! Ho er gift med en som stemmer FrP!Anonym, Oslo

ALDERSTILLEGG? -Å gammel æ æ?Signhild Stave Samuelsen er visst ikkje heilt med. -Vi må legge fra og trekke til!Signhild Stave Samuelsen har skjønt det.

ANALYSEN II -De er ute på eit jorde i en traktor eller har utenomekteskapelige affærer. Alexander Fosse Andersen prøver å forklare hvorfor det er vanskelig å få fatt i lokallagsled-erne i Akershus.

STATSKYRKJETILHENGAREN -Julaftengudstenesta gjekk unna på 28 minutt!Lars Rottem Krangnes om effek-tiviteten i Den Norske Kyrkja.

STUDIERINGEN -Vi kan starte ei radikal kirkeg-ruppe!Benedikte Pryneid Hansen om kva som må gjerast om det oppstår eit skilje mellom stat og kyrkje og kyrkja blir meir konservativ. -Og veit du kva vi kunne kalt oss? Røde Kors!Lars Rottem Krangnes er heilt med.

DET SOM KAN KRYPE OG GÅ -Viss det krype ting på meg med meir enn to bein, så sei ifrå!Lene Fløysand

FRAMANDARBEIDARANE -På Hitra har vi no importert ar-beidarar i lange tider! Dei har alle vore henta frå Selmer.Lars Rottem Krangnes om farene ved importert arbeidskraft.

Med opning for mistolkingar...

Fotos: Håvar Emdal.

Hiiavata, Pingvinenes skrekk !

Bonderomantikk anyone??

21

Godt sagt i grøne stunder

STAFETTEN -Eg skal gå frå hotellrom til hotell-rom i Sveits!Idunn Østrem prøver å si at Sen-terungdommen ikke skal være i samme rommet heile tida under studieturen.

AHA! -Du kan bli stortingsrepresentant sjøl om du stotrer, svimler og må på do hver gang du skal si noe!Trygve avmystifiserer jobben sin.

UTDANNINGSSAMFUNNET -Man må ikke bli leder i Senter-ungdommen når en er 23, da ryker master’n. Trygve om å være halvstudert røver.

VALFRIDOMEN -Ser på det som et valg mellom pest og koléa eller hva det nå heter.. Korea?Tone Ravnås

KULTUR- Trond Giske kan kjøre litt solo, og Torbjørn Jagland er det ingen som har kontroll på..Erlend om Aps strategi, der alle utspill er tima og tilrettelagt.

MØTELEIAREN-Nå er vi ute i dårlig tid igjen. Som vanlig når vi er halvveis uti møtet og jeg er møteleder..Erlend

RAKETTEN- Sikte du mot stjernan, så kanskje du treffe tretoppan!Erlend

SØRLANDSKE ANER- Æ vil gjerne jobbe sammen me Signhild, får da kan æ disse en Kristiansander!Kåre Gunnar om kva region han skal vere kontakt for.

RESIRKULERING-I forbindelse med Rusken-aks-jonen håper vi de stikker innom partikontoret til FrP og henter med seg materiell..Erlend

LEIARENÆ har itj skifta kjønn i løpe av natta!(latter)A aill toillat ting man kan si frå ein talerstol….Erlend Fuglum, som framleis er mann.

TALARENOj, det va visst en knapp her!Signhild Stave Samuelsen etter å ha opna landsmøteinnlegget ved å skru av mikrofonen.

POLITIKERENAlt jeg sier er sant!Trygve

VIRUS ?!?PCen min har parkert tøfla for godt!Torbjørn Kornstad

PEPPESE vil ha tøysepizza!Håvar Emdal bestiller italian style...

DOH!-Signhild fikler med Medlems-bladet vårt…Torbjørn-Signhild fikler med mye rart, ho!Alexander prøver å drive vranglære, eller no...

MØLLEREN-Fisken blir kanskje skummet?Alexander Fosse Andersen prøver å komme på hvorfor det er problematisk med vindmøller til havs.

LEIF VIDAR?Denne diskusjonen her er som ei stekt pølse – slapp og utbrent!Berit Ellingvåg lettere oppgitt over kraftdiskusjonen i lands-styret.

MØLLEREN IIFøler denne diskusjonen her blir litt ja takk vindkraft, nei takk vindmøller!Bengt-Magne Luneng oppsum-merer energidiskusjonen på landssstyremøtet.

PEPPES IIÆsj!!Liv R. om mat generelt og donut spesielt.

KVEN?Hadde eg vore ein normal person hadde eg ikkje vist kven Ingrid Kristiansen varLars Erik Stuberg

GJER PORTEN HØG , ELLER?Krf eller drugs-rart begge deler!Ole Kristian

STEMNINGSRAPPORTEN16. okt. 2006 - Idun tegna nisse, feira bursdag og svindla peppes for gratis is på bursdagsvis -Ein vanleg bytur med andre ord....Håvar Emdal

EUROPA- Da skulle jeg hatt ei god dødslivsforsikring!Johannes Rindal om forutsetnin-gen for å skulle kjøre bil i Milano.

BILLille lynet er kastrert!Torunn Kallum etter at den gan-ske utdaterte bilen hennar blei kondemnert.

LIVSVISDOMSkeikampen? Eg trodde alltid det var en fotballkamp før..Else Marie Rødby lærer...

Dersom du Ikkje gjer som eg seier...

22

Foto: Håvar Emdal

Foto: Håvar Emdal

Grønt reisemål:

Smått er flott – i Europa!

Tre staute senterpartistar kjende utferdstrongen kalle den vakre sumaren 2006. Det første dei tenkte på var sjølvsagt tog, som dei jernbanefreakane dei var, men då den yngste kom på den geniale ideen å gjere The Liliput Monarchy Tour Europe 2006, fann dei ut at her var bilen tingen!

Som tenkt så gjort! Ei god veke seinare (med senterpartistisk sumarleir som passande opplading) var den innleigde vesle, store Renault-en lasta og klar for det vesle Eu-ropa! Og 20 timar seinare (slå den! Autobahn er gøy!) var vi i det lova land: LIECHTENSTEIN, vår vesle EFTA-fetter midt i Europa!

HOS FYRST HANS-ADAM Oben am jungen Rhein, lehnet sich Liechtenstein an Alpen höhn! syng liechten-steinarane, på melodien vi kjenner frå Gud sign vår Konge god. Det var eit sterkt møte med den første lilleputt på turen. I hovudstaden Va-duz og i nabobyen Schaan (den største byen) var det mellom staselege rikmannshus små beiteflekkar med vakre, velstelte geiter og kyr som vandra lukkelege rundt i EFTAs hjarte. By og land, hand i hand, eller kva? Slike syn varma oss rural-urbane karar frå nord! Aldri hadde vi sett eit så velstelt og harmonisk land. Det var nesten litt skummelt, det såg ikkje ut til å finnast eit einaste problem i det vesle fyrstedømet der high-tech-indus-tri og dei rikaste av dei rike lever i største harmoni med fjellbønder som samvitsfullt slår dei stupbratte fjellsidene til siste kvadratmeter, med hjelp av tohjulstraktorar og god, gamal-dags handrive. Og då vi etter ein sightseeing i dei bergtakande liechtensteinske alpar fann oss vel til rettes på ein restaurantbalkong i fjel-landsbyen Triesenberg, der det til alt overmål var byfestival den kvelden, då vi såg sola gå ned over Sveits på andre sida av Rhinen langt der nede, då vi drakk liechtensteinsk vin frå dei fyrstelege vinmarkene og åt liechtensteinsk gemsekjøt, då var livet godt å leve. Midt i Europa, utanfor Unionen!

VIA SVEITS OG UNIONEN Dagen etter gjekk ferda vidare mot den franske rivieraen. På turen fekk vi med oss noko så eksotisk som sveitsisk palmesus! Alle

bør prøve opplevinga det er å vera i ein mel-lomstor italienskspråkleg, sveitsisk by der alt det beste frå Italia er med, og ingenting av det dårlege. Palmane suser på promenaden ved den vakre Locarno-sjøen, og båtar med sveit-siske flagg duvar forbi. Slike inntrykk varmar Sveits-entusiastar. For to av dei reisande var det eit hjarteleg gjensyn med landet frå studi-eturen. Etter ei heller ugjestmild overnatting i EU (Milano med drosjestreik, hetebølgje og japanaroverfløymd herberge), og nokre timar langs den italienske og franske riviera, dukka det brått opp ein kjend bysilhuett nedanfor klippene. Ein ny lilleputt var klar til å ta i mot bønda i frå nord: Monaco!

HOS FYRST ALBERT Vi snirkla oss nedover tronge gater og stadig var det berre franske flagg å sjå, kor lite kunne eigentleg dette landet vera? Så, brått var vi der, like ovanfor Casino Monte Carlo med fontena og flaggoppsatsen utanfor, stod det eit enkelt skilt: Principauté de Mo-naco. Då var vi altså framme! Vi hadde ho-tell nesten vegg i vegg med Casino, vi krongla oss fram gjennom smale, Rolls-Royce - og Bentley-spekka gater og kom oss fram til inn-gangen der pikkoloar stod klare til å geleide dette uortodokse reisefølgjet og deira køyrety vel i hamn. Og for ei hamn! Queen size beds, balkong rett ned i det azurblå Middelhavet, luksusmiddag på taket om kvelden, rusletur langs nokre av Europas flottaste strender om kvelden, der Sting tilfeldigvis hadde konsert mens vi vassa i det varme vatnet, morgonbad – og soling på taket neste morgon, frukost servert på balkongen etter svømmeturen, fyrstelig stemning på fyrsten si klippe og maritim polarforbrødring mellom Monaco og Noreg i det verdkjende oseonografiske museum, der det tilfeldigvis var ei svær utstill-ing om fyrstane Albert I og IIs ekspedisjonar til Svalbard. Så rart det enn kan høyrast ut, er Monaco ein av pionéernasjonane på polareks-pedisjonar, takka vere fyrst Albert I, fyrst Albert IIs tippoldefar, som i si tid hadde mange ekspe-disjonar, blant anna til Svalbard. Monaco burde bli ein EFTA-kamerat, det var det liten tvil om i reisefølget!

HOS STORHERTUG HENRI Eit land som definitivt aldri blir ein EFTA-kamerat er den siste lilleputt på turen, nemleg Luxembourg! Dette er det vesle landet som var med å starte heile EU-historia og framleis ligg store delar av EUs administrasjon i Luxembourg. Kanhende er EU vegen å gå for nokon, men ikkje for alle. Luxembourg har funne seg til rette i krysningspunktet mellom Belgia, Nederland, Frankrike og Tyskland og ser ut til å trivast som plomma i egget! Reisefølgjet kom til EUs kjerneom-råde tidleg ettermiddag etter ein lang og trøyttande nattleg køyretur gjennom Frankrike frå sør til nord, etter å ha gjort unna Nice og Cannes på vegen frå Monaco. Utpå kvelden vakna vi til liv og fann tonen med Luxembourg By! Høgdepunkt var vandringa i Petrusse-dalen, eit stort skog-park-område under byen, fordi sjølve byen er bygd på klipper saman-bundne av vakre bruer som går over dei små elvedalane. Ein frisk regnskur bløytte opp sumar-duftene og den milde, fuktige lufta med skum-ring og flomlyste steinbruer gjorde stemninga nærast trolsk. Då vi steig opp att til sivilisas-jonen, kunne vi ikkje unngå å vite at det var semifinale i fotball-VM, til alt overmål mellom franskmenn og portugisarar, som nettopp er dei to største folkgruppene i Luxembourg (pussig nok), bortsett frå luxembourgarane sjølve. Frå å vera ein nesten folketom og stille by der alle utanom oss fotballuinteresserte nordbuarar sat inne og såg på tv, eksploderte byen i jublande folkemengder og ikkje minst bilar! Fløytande bilar med fyrverkeri og franske og portugisiske flagg! Dei fleste portugisarane (dei tapte ja) var med på festen og vi stilte oss opp langs den breie boulevarden og vinka til alle som køyrde forbi og fotograferte flittig, og vi fekk valdsam respons tilbake, det var som vi blei sugd med i den luxembourgske smelt-edigelen. Men vi reiste likevel heim til Noreg og EFTA og drøymte om liechtensteinske alpar med sjølvråderett.

Oslo Senterungdom

LARS ERIK STUBERGlarserik_stuberg@hotmail.com

Fotos: Håvar Emdal.

God bok

23

Bokpresentør

HÅVAR KRISTIAN EMDALhe@senterpartiet.no

Grønt reisemål:

Smått er flott – i Europa!

I kvart nr av Desentralist ynskjer eg å presentere noko som ligg nært opptil senterungdommens politiske plattform, og no er turen komen tilinternasjonal literatur om mat, kapitalisme og klima

Fast food Nation - 2002

I denne historien om burgeren og dens artsfrender i og utenfor kost-sirkelen tar Erik Schlosser oss med til 1950-tallets California. Han forteller om hurtigmatens globale triumf de påfølgende tiåra. Blant ingrediensene er lab-besøk der forskere gjenskaper lukt og smak av det mulige og umulige, intervjuer med underbetalte arbeidere og dokumentasjon av hovrdan hurtigmatindustrien forandrer kosthold, økonomi, arbeidsliv og kultur. Er du hva du spiser?

No Logo -2002

En ny generasjon kritiske forbrukere er i ferd med å utfordre kommersial-ismen med dens egne våpen. Journalist og mediakritiker Naomi Klein har fulgt i den anti-kommersialistiske aksjonismens fotspor, og viser hvorfor og hvordan det hensynsløse forbrukspresset skal stanses. Boka avdekker sviket mot informasjonsalderens sentrale løfter: valg, interaktivitet og økt frihet. Den er både kulturell analyse, politisk manifest, sosiologisk avhandling og designhistorie. Naomi Kleins bok er blitt karakterisert som en anti-globaliseringsbibel og en aktivistbibel, og påstandene er kanskje ikke grunnløse. Men mest av alt er boka det felles referansepunkt som man sammen kan starte fra i diskusjonene og debattene rundt globali-seringen. No logo er kanskje ikke den beste innen feltet, men det spiller liten rolle - den danner en felles referanseramme som åpner debatten for nye meningsfeller og meningsmotstandere. Et nødvendig kjøp med andre ord.

Værmakerne -2006

Værmakerne er populærvitenskap på sitt aller beste. Sindig og etter-rettelig gjør Tim Flannery rede for klimaets historie. Det avdekkes hvor-dan klimaet har forandret seg på naturlig vis, ikke minst imidlertid hvor-dan menneskeheten nå påviselig selv på ukontrollert vis kontrollerer klimaforandringen: Den globale oppvarming er menneskeskapt, den akselerer, og den vil forårsake katastrofer, hvis vi da ikke reverserer den. Den kan vi lykkes med, men kun dersom vi tar konsekvensene av at kli-maendringen er den største utfordring menneskeheten har stått overfor noensinne.

Alle bøkene kan skaffes på biblioteket eller Tronsmo bokhandel i Oslowww.tronsmo.no

Bli

kjent

med

Thomas!

Foto: Håvar Emdal

Thomas Haug (19) fra Koppang i Hedmark tar over som organisasjonssekretær i Senterungdommen etter Berit Johanne Ellingvåg, som gikk av ved årsskiftet. Desentralist møtte Thomas noen uker før han gikk på som ansatt I landets råeste ungdomsorganisasjon.

-Er du glad nå? Ja, jeg er ferdig med eksamen og skal hjem til Koppang og mor og far. I tillegg har jeg mange ting å glede meg til framover; jobbopplæring og en ny og spennende jobb.

-Hva nå? Har du flytta til Oslo? Ja, jeg har bodd på Ullevål et halvt år, men fun-net ny og større leilighet på Ryen, der jeg flytter inn i februar.

-Hva tenker du om det du har begitt deg ut på? He, he! Jeg gleder meg først og fremst, og gruer meg ikke særlig mye. Men, jeg tror det kommer til å bli hektisk og mye å gjøre, samtidig som det blir morsom og utfordrende.

-Hva gleder du deg til? Jeg gleder meg til møtene og det å treffe folk, bli kjent med nye folk og de jeg skal jobbe sammen med. Også blir det artig med presentasjonsrunde på Stortinget.

-Hva tror du blir vanskelig? Den første tida blir det nok mye nytt, men samti-dig gøy. Jeg er nok litt sjenert, så det blir ikke så enkelt å treffe så mange nye med det første, men etter et par uker klarer jeg ikke holde kjeft uansett. Minglinga blir nok ei utfordring bare i begynnelsen.

-Hva har du drevet med før? Jeg fullførte allmennfag nå i vår, og har jobbet en del i sportsbutikk, med kart og oppmåling på teknisk avdeling i kommunen, og som gartner på Stor-Elvdal Museum. Forøvrig spøker det der, så det var jo litt spennende.

-Hvilke små eller store ambisjoner har du i livet? Jeg sikter mot å bli politimann og kjøre fort. Også drømmer jeg om reise.

-Hva brenner du for? I dag har barn og ungdom alt for lite innflytelse i skolen, spesielt grunnskolen. Jeg ønsker at de som er der og som skolen er laget for i større grad skal få være med å bestemme hvordan skolen skal være. Jeg er også opptatt av gode ungdom-stilbud

-Hva syns du er lite spenstig og veldig spen-stig? Ungdomspolitikk er spenstig, bingo er mindre spenstig, og Siv Jensen finnes ikke spenstig.

-Hva er det morsomste du vet? Klatre og le sammen med venner.

-Klassikeren: Hvor ville du dratt på ferie, og hvem og hva ville du helst tatt med deg dit? Til Australia, også ville jeg tatt med Mari og laptopen.

-Har du noen slektninger som har gård? (Dette kommer mange i og alle utenfor partiet til å lure på.) Ja, min fars onkel har gård. Men jeg har verken melka eller kjørt traktor.

-Hva driver du med på fritida? Spiller data og surfer på internett, lærer meg pc rett og slett. Jeg iker å gå tur og er nok et friluftsmenneske, leser bøker og er sammen med venner.

Favoritter og antifavoritter?-Musikk: Live / CD’en mamma hører på -Film: Fritt vilt / Family Stone -Sted og tid: Koppang på sommeren / Hytta på vinteren (da jeg var yngre) -Politiker: Trygve Slagsvold Vedum / Siv Jensen -Mat: Taco / Grøt

Senterungdommens organisasjonssekretær: THOMAS HAUG e-post: th@senterpartiet.no post: Senterungdommen,Postboks 1191 Sentrum, 0107 Oslo

besøk: Akersgata 35, 0158 Oslo telefon: 23690130 eller 47650006

Intervjuar

HÅVAR EMDALhe@senterpartiet.no

Følg med på www.senterungdommen.no for ferske nyheter!