D e s e n t r a l i s tsenterungDommens tiDsskrift no 2 - 2 0 1 3

Valkampen nærmar seg med stormskritt og ein kan sjå at dei ulike politiske partia eggar seg opp til kamp. Det er ein kamp om kva retning Noreg skal gå i, det er ein kamp om verdiar. Sjølv om ein kan sjå at det er kaos på høgresida i norsk politikk, så er det viktig å halde fram med det gode arbeidet som me gjer. I denne utgåva av Desentralist kan du lese om Mari Wøien sin tur til Kuala Lumpur for å diskutere sex og politikk, tidlegare leiar Gjermund Haga som stiller seg spørsmål om kvifor Senterpartiet har vore med på den raudgrøne ferda i åtte år og om årets store hending som skal gå føre seg på Sørlandet i august.

De skal òg få lese om det nye Eliteprogrammet som me har starta opp i Senterungdommen og korleis det gjekk då deltakarane skulle prøve seg som debattantar frå andre parti. I tillegg skal de få bli kjend med Senterpartiet sin unge toppkandidat i Aust-Agder, Kåre Gunnar Fløystad, og kva tips han har å kome med til unge politikarspirar som lesarane av Desentralist.

Det har vore ein fin vår og starten på ein forhåpentlegvis fin sumar. Det er i overkant av to månader til valet og det er snart klart for den siste innspurten. Det er som sagt eit verdival og eit retningsval, og alle senterungdomar må gjere sitt beste for å sikre Senterpartiet ein godt val. Men me skal òg sikre Senterungdomen eit godt skuleval, og der har alle ei særskild rolle. Skal me kunne halde fram med den gode politikken for heile Noreg, må me gjere ein innsats. For me vil gjere meir – for heile Noreg. Me har gjort mykje, men det er framleis ein del igjen. Bruk tida fram mot valet på å snakke med venar og kjende om den grøne politikken, så skal ein nok sjå at me gjer det godt i år òg.

følg senterungdomen på facebookSenterungdomen er selvfølgeleg på facebook, og vi håper at du vil følge og like oss. Her finn du mange av våre politiske utspel

og anna oppdateringar frå organisasjonen. Kom gjerne med ris og ros, og hjelp oss med å lage ei enda betre medlemsavis!

2

Ansvarleg redaktør: Willfred NordlundRedaktør og Redaskjonssjef: Marit Nerås KrogsæterRedaksjon: Kristine Graneng, og Petter H. GodliGrafisk formgjevar: Martin Josteinsson MyhrPostadresse: Postboks 1191 Sentrum, 0107 OsloBesøksadresse: Akersgata 35, OsloTelefon: 23 69 01 00 / Faks: 23 69 01 01

Redaktøren seier . . .

InnhaldSex og politikk Side 4

Historisk pust side 5

Sumarjobb i Senterpartiet Side 6

masterchef side 7

grønn front side 8

Det glade Sørlandet Side 10

Rådgjevingstenesta Side 12

Poteter, bønder og ei sint dame Side 14

Ordet er fritt Side 15

Med sikte for Stortinget Side 16

Senterungdom på reisefot Side 18

Eliteskuleringa Side 20

Småting fra organisasjonen Side 22

Siterte sitat Side 23

Generalens hjørne Side 24

Lukke til med valet!

Marit Nerås Krogsæter

Framside: Ordsky fra Senterungdommens Stortingsvalgprogram

senterungdommen kan avgjøre valget!

3

Stortingsvalget 2013 nærmer seg med stormskritt, det er bare få måneder igjen. Slik det ser ut nå kan dette komme til å bli et av historiens mest spennende valg. Et valg som Senterungdommen kan være med å avgjøre! Senterpartiet har et stort potensiale hos de unge velgerne, og det er der vår oppgave ligger. Tidligere har de unge velgerne sviktet Senterpartiet. Derfor tenker jeg at vi nå skal bevise at vi har en politikk også for de yngre generasjonene. Da trenger vi aktive Senterungdommer rundt om i hele landet som kan være talspersoner for vår politikk.

Sommeren og høsten blir viktig ute i hele landet. Det er her vi skal fronte vår politikk på stands, i debatter, når vi snakker med venner og når vi snakker med postmannen eller naboen. Da er det viktig at vi fronter den løsningsorienterte sentrumspolitikken vi står for. Vi må videre ta et oppgjør med de løgnene opposisjonen sprer rundt seg, der de nærmest tegner et bilde av at Norge er et av de verste landene i verden å bo i.

Det samfunnet og den velferdsstaten Senterpartiet har bygd opp over åtte år i regjering, skal vi alle være stolte av. Vi har fått til utrolig mye bra, samtidig skal vi heller ikke være redd for å si at vi enda har mye igjen å arbeide med. Men vis meg den regjeringa, det politiske partiet som går gjennom en stortingsperiode uten å få noe kritikk for den politikken de fører! Samfunnet blir aldri perfekt fordi det er i stadig utvikling, og det dukker opp nye politiske utfordringer hver dag. Disse utfordringene jobber Senterungdommen med å finne løsninger på, å si at de blir løst ved å bare skifte regjering er som å tro på julenissen.

Løsningene fremover blir uansett viktige. Senterungdommen skal fronte ansvarlige og saklige løsninger på de ulike utfordringene. Vi skal fronte de

løsningene som vi mener er best for de fremtidige generasjonene som skal overta styringen av landet.

Senterungdommen sin stemme og synlighet kommer til å bli helt avgjørende for at Senterpartiet skal være i stand til å øke oppslutningen i valget. Vi må derfor være aktivt frempå med vår politiske løsninger for fremtiden.

Skolevalget blir også viktig. Vi har de siste årene ligget så vidt over seks prosent i skolevalgene. Her må vi ha som mål å prøve og vinne flere unge i skoledebattene. Disse debattene er ofte elevene sitt første møte med ungdomspolitikken, da er det viktig å være på hugget.

Senterungdommen skal ta en ledende rolle ved å være saklige, og ved å være det ungdomspartiet som kan både de nasjonale og lokale sakene best. Samtidig skal vi fremføre vårt budskap med en ungdommelig touch for å engasjere elevene.

Jeg har selv høye resultatmål for skolevalget, og jeg håper at du ønsker å være med og bidra, enten som debattant, mentor eller støttekorps. Jeg har troen på at dette kan bli tidenes skolevalg, men det avhenger av at du vil være med og bidra!

Lykke til i valgkampen!

4

Tekst: Mari WøienFoto: Privat

Sex og politikkI løpet av den siste uken i maideltok jeg som representant forsenterungdommen og det sivilesamfunn som én av tre ungdoms-delegater fra norge, på WomenDeliver-konferansen i kuala lumpur,i Malaysia.

Deltakelsen ble muliggjort gjennom et stipend fra Norad og foreningen Sex og Politikk. Utvelgelsen av ungdoms-delegater var mye basert på mulig-heten for videre arbeid med tema-tikken seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) etter konferanse-slutt. Konferansen skulle være en arena for å lære mer, men også for nettverks-bygging. Med over 5000 deltakere og et par hundre stands, var det mer enn nok å oppdage og lære mer om. Det beste minnet fra konferansen er nok alle de flotte menneskene jeg møtte fra over hele verden. Å være omgitt av mennesker som er lidenskapelig opp-tatt av sosial rettferd og likestilling er ikke annet enn fantastisk inspirerende!

Onsdag var den såkalte ‘ungdoms-dagen’ ved den norske standen, der to av tre ungdomsdelegater fikk mulig-heten til å snakke direkte med kron-prinsessen i 3 minutter om våre hjer-tesaker. Å møte Mette Marit var enminneverdig opplevelse og vi skalvære stolte av å ha en kron-prinsesse som er så dedikert og samfunnsengasjert som henne.Jeg snakket på vegne av Senterung-dommen om Norge som rollemodell i samfunnsutvikling, da vi har en unik platform for ungdom til å delta og på-virke samfunnet gjennom blandt annet politiske ungdomspartier. Jeg snakket også om kvinner i arbeid og utdan-ning i lys av SRHR-tematikken, og vår rolle som foregangsnasjon likestillings-debatten. S e n t e r u n g d o m m e n trenger en sterkere stemme og et bed-re språk på SRHR. Vi har et ypperlig ut-gangspunkt til å sette dette på agenda-en på den ungdomspolitiske platt-formen, samt å jobbe aktivt opp mot Senterpartiet. Vi må se SRHR som en del av Senterungdommens politikk, særlig med tanke på våre visjoner om bære-kraftig utvikling både hjemme og uten-lands. Vi har oppnådd mye hjemme, men jeg tror det er viktig å anerkjenne at det er mye vi forstatt må jobbe for.

I tillegg var det morsomtå høre mennesker som Peter Singer, Jeni Klugman, og Lakshmi Puri snakkeom SRHR. Andre prominente gjesterforuten disse var kronprinsesseMary av Danmark, Melinda Ga-tes, Theo Sowa og Hans Rosling.Andre kjente navn er f.eks Chelsea Clin-ton, Barbara Bush og Mandy Moore. De tre siste var litt tilfeldig at jeg fikk høre snakke, da representanten fra Skeiv Ungdom og jeg bare skulle innom et seminar og snike til oss litt buffet mat…

Seminaret som ga mest inn-trykk var ‘Women at the Table:Investing in Women’s Civil and Po-litical Participation’ med kvinne-lige parliamentarikere fra Gha-na, Trinidad og Tobago, Papa New Guinea , Jordan og Kambodsja.

Denne Konferansen overgikk all forventning, og den har gitt meg tilbake mye av troen på menneske-heten og muligheten til å utgjøre en forskjell- uansett hvor liten eller stor stemmen din måtte være. Det var en utrolig givende opplevelse og mulighet jeg fikk gjennom Norad og forening-en Sex og Politikk- en opplevelse jeg vil ta med meg i politisk arbeid nå og i fremtiden. Så, tusen takk til Senter-ungdommen som sa seg villig til å no-minere meg. Jeg er klar for å jobbe videre med SRHR I lang tid framover!

” Senterungdommen trenger en sterkere stemme og et

bredere språk(...) ”Etter å ha fått muligheten til å kom-mentere debatten, ble jeg veldig overrasket da alle plutselig adres-serte det jeg hadde kommentert, og styrte debatten i mitt navn de siste 25 minuttene! Det var utrolig stort!At ei helt vanlig jente fra grassrota i Senterungdommen i Norge kunnesette agendaen i en sånn setting, var mer enn jeg noen gang hadde håpet på.

1978 TIl 1979: BAlAnSEGAnG

Tekst: Gjermund HagaLeiar i Senterungdommen 1978 - 1979

Foto: Senterpartiet

Da eg vart vald til leiar,var tilhøvet mellom parti og ung-domsorganisasjon heller anstrengt.Eg sto politisk fullt ut på ÅsmundBerthelsen-lina. Med det nye sty-ret innsåg at vi måtte gjere nokofor å normalisere tilhøvet, ellesville det bere mot splitting.Dermed vart Senterungdommen meir pragmatisk, vi vona sjølvsagt at det-te ville gje oss betre grunnlag forå påverke partiet. Det viktigastevar at vi avsto frå å snakke veldigmye om den vedtekne partilina,med sonderingar mot Høgre, ogarbeidde dess meir med saker som vi meinte ville definere strate-gien på lengre sikt. Taktikken vår var ikkje særleg vellukka, skjønt at eg trur vi ikkje hadde noko val.

Dette taktiske valet hang samanmed leiarsituasjonen i partiet,som mildt sagt var krevjande.Gunnar Stålsett var vald til leiaråret før (1977) og vi såg på han som vår mann. Men som nyvald leiarmøtte han mykje motstand, hanvar noko av ein framand fuglmellom dei meir tradisjonelleagrarpolitikarane.

Som sentralstyremedlem såg egpå nært hald korleis han vart pres-sa frå fleire sider. Senterungdommenprøvde å gje han støtte. Men det nytta ikkje, og etter kvart mista også vi trua

på Stålsett. Under press gjekk han i den fella å skulle tekkjast alle, han vart ein utspelspolitikar, som også støytte frå seg medspelarar.

Stålsett vart i røynda avsettved ei votering i landsstyret i 1979. Han trekte seg, og opna dermed for det lange regimet til Johan J.Jakobsen frå 1979 – 91. Pragmatika-ren Jakobsen kom til å føre partietinn i koalisjon med Høgre (1983). I ettertid ser vi at Senterungdom-men ved ei meir pragmatisk line var med på å styrkje høgresida i partiet.Sp kom ikkje på offensiven at før EU-striden, Anne Enger Lahnstein, Åslaug Haga og deira raud-grøne line.

Eg er av den meining athøgresonderingane på 70-talet var ei ulukke for partiet; det raud-grø-ne regjeringssamarbeidet burde ha kome 30 år tidlegare. Sjansane til å påverke Arbeidarpartiet var betre den gong enn no. Høgrevinden på 80-talet tok tak i sosialdemokratiet, som med Gro endra seg grunnleggande, vekk frå dei breie alliansar over til det ur-bane og sentralisering. Diverre viserStoltenbergs to regjeringar at Sp har hatt marginal innverknad på deioverordna straumdraga som formarlandet. Det er for meg uskjønleg atpartiet har vore med på denneferda i no 8 år.

Av saker vi arbeidde med,vil eg nemne to. Lokalpolitiskplattform utgjorde ein freistnad påå utvide den ideologiske tenkinga.Vi ville løfte fram at Sp var det ein-aste partiet (kven andre?) som villeha det lokale som utgangspunkt,ein klar føremon i den politiskekampen. Vi følgde opp med Garantert minsteløn som hang saman med detlokalpolitiske. Den radikale tanken erat det behovsprøvde trygdesystemet blir eliminert til fordel for ei statleg minsteløn. Når folk blir sett på som verdfulle sjølv om dei har redusertarbeidsevne, meinte vi dei kunneutgjere ein kjemperessurs for det vi kalla «det lokale livet»- det livet vi lever der vi bur.Vi var slett ikkje dei første somtenkte rundt garantert minsteløn, det fanst folk i mange leire, også i Ap.Men i dag veit vi at den retningkapitalismen har tatt, har lagt daudnytenking omkring arbeidslivet, bort-sett frå det som handlar om åuthole rettane til arbeidsfolk.

Eg er i dag partilaus.

Historisk pust er eispalte der tidlegare leiarar i Senterungdomen skriv om korleis organisasjonen har endra seg frå deira tid til no.

5

6

John André

Hva ser du mest frem til i jobben som valgkamp-sekretær i sommer?

Møte masse interessante mennesker og vinne velgere og medlemmer for Senterpartiet og Senterungdommen!

Hva er dine arbeidsoppgaver?Det vil vel tiden vise. Send meg en utfordring så blir det plutselig en del av arbeidsoppgavene mine!:)

Hvordan skal Senterpartiet vinne valget?Ved å finne våre vinnersaker og profilere dem hardt gjennom hele valgkampen!

Hva er di rolle fram mot valget i september?Engasjert og arbeidsom valgkampsekretær for Senterungdommen!Hva kommer til å bli de viktigste sakene for

Senterungdommen i dette valget? Schengen, EØS, tigging, kommunesammenslåing, landbruk, fornybar energi...

Hva tror du vil bli mandatfordelinga etter valget?Senterpartiet skal ha 19 mandater. En fra hvert fylke. Så får de andre partiene gjøre som de gjør.

Per Martin:

Hvordan skal Senterpartiet vinne valget?

Senterpartiet vinner valget ved at alle vi som er glad i Senterpartiet jobber hardt hver dag for dette målet. Jeg tror det er fort gjort å undervurdere hvor viktig innsatsen til hver og en av oss er. Enten man sitter på partikontoret i Oslo og skriver en melding til norske aviser, eller man møter naboen sin på kaféen på Tynset og forteller henne at Senterpartiet er Norges beste parti, gjør man en viktig innsats.

Når folk spør meg hvorfor Senterpartiet er viktig sier jeg ofte én ting: Se for deg norsk politikk uten Senterpartiet. Da hadde man mistet det ene partiet som alltid kjemper for hele Norge. Det partiet som vil gi folk friheten til å bo og jobbe der de vil, og at vi derfor kjemper høyt og tydelig for norske distrikter. Uten Senterpartiet ville Norge mistet det partiet som sørger for at Nordmenn fortsatt kan spise god, trygg og ren mat som de vet hvor kommer fra. Og ikke minst, uten Senterpartiet så mister Norge det eneste partiet som virkelig tør å kjempe mot byråkratene i Brussel, mot eliten i EU, som har tvangsinnført over 5000 lover i Norge gjennom EØS-avtalen. Senterpartiet er partiet for vanlige mennesker, ikke for en liten elite i Oslo eller Brussel.

Hvordan blir mandatfordelinga etter valget?

Dersom alle vi som er glad i Senterpartiet og Senterungdommen er flinke til å prate, skrive og stå på for Senterpartiet kan vi gjøre et veldig godt valg. Om vi får mange nok til å tenke på kampen for norsk mat, norske distrikter og for norsk selvstendighet får vi garanter mange stemmer! I 2009 fikk vi 11 mandater. Jeg tror i hvert fall vi kan oppnå 15 mandater denne gangen. Da har vi også så godt som sikret en ny rødgrønn regjering.

Det er ikke lenge igjen til det er valg og derfor har Senterungdommen og Senterpartiet ansatt flere folk som skal hjelpe oss frem til valgseier i september. Per Martin Sandtrøen (27) fra Tynset i Hedmark er internasjonal leder i senterungdommen og jobber med en mastergrad i økonomi og administrasjon ved norges Handelshøyskole i Bergen. Petter Haakenstad Godli (24) fra lunner i Oppland meldte seg inn i våren 2011 og er akkurat ferdig utdannet statsviter fra UiO. Begge disse er traineer i Senterpartiet. John Andre Storebø (26) kommer fra Bergen i Hordaland og har vært medlem i Senterungdommen i 2 år. Han studerer ved BI i Oslo og jobber som lærer. Han er ansatt som valgkampsekretær i Senterungdommen.

med sommerjobb i

Petter:

Hva kommer til å bli de viktigste sakenefor Senterungdommen i dette valget?

- På generelt grunnlag å fremheve hvordan Senterungdommen er det ungdomspartiet som har den største innflytelsen på moderpartiets politikk, dette så man blant annet på landsmøtet i vår. Dette viser at Sp tar ungdommen seriøst og at ende flere unge mennesker bør gi sin stemme til nettopp Senterpartiet.

- eksempler på konkrete saksområder jeg tror kommer til å bli viktig:

o Kjempe for fortsatt storstilt satsning på sam- ferdselssektoreno Kjempe for et levedyktig landbruk i hele Norge.o Arbeide for en grønn næringspolitikk som tar hele landet i bruk.o Arbeide for en desentralisert politikk som legger til rette for at samfunnet kan bygges nedenifra, slik at alle mennesker har mulighet til å skape seg en meningsfull tilværelse, samme hvor i landet man ønsker å bo.

Hva tror du vil være mandatfordelingen etter valget?

Over lengre tid har tendensen på målingene vist at det kan gå imot et regjeringsskifte til høsten. Jeg tror likevel det er svært viktig å huske på at den virkelige valgkampen bare så vidt har begynt, og mye kan enda skje. Jeg tror det er fullt mulig å snu tendensen på målingene, slik at det fortsatt kan bli et rød-grønt flertall på Stortinget etter valget med et sterkt Sp. Målet bør være at Sp sin gruppe på Stortinget skal forbli minst like stor som den er i dag, og kanskje til og med øke med et par-tre representanter. Det blir ingen lett jobb, men med hardt arbeid de neste månedene tror jeg det er fullt mulig å oppnå.

Mitt opphold på Masterchef med blant andre Eyvind Hellstrøm som både mentor og dommer har gjort meg mer opptatt av å lage mat selv. Jeg vil derfor dele en av mine oppskrifter med dere der hjemme. Denne retten er fin å servere til en typisk middag med venner, familie eller kanskje på en date. Retten er preget av at vi under oppdraget fra Hellstrøm skulle lage en rett av få råvarer. Det passer bra for en ungdomspolitiker som vanligvis ikke mange fancy kryddersorter, grønnsaker osv. i kjøleskapet til enhver tid. Selvfølgelig er det stekt norsk laks med

hollandaisesaus til.

masterchef!

7

oslobygda

Tekst: Sandra BorchFoto: TV3

Fremgangsmåte:

1. Sett potetene på koking i ca. 30 minutt.2. Pisk ca. 4 eggeplommer til en luftig masse.3. Smelt 400 gram smør – Så heller du den luftige massen med eggeplommer opp i smøret. 4. Smak til med sitron, salt og pepper. Du kan også bruke fløte om du vil tilføre litt ekstra kalorier.5. La sausen stå på lav temperatur mens du begynner å fikse den herlige laksefileten.6. Strø litt salt på hver side av filetene før du legger dem i en fresende panne. 7. Stek filetene noen minutter på hver side til de blir gjennomstekt og får en gylden farge. La filetene ligge i stekepanna på svak varme.8. Kok opp en kjele med vann. La det stormkoke før du legger aspargesene i. La de ligge i det kokende vannet i 3 minutter før du tar kjelen av plata, og tilfør iskaldt vann raskt slik at de beholder den friske grønnfargen.

- Laksefileter- Asparges- Småpoteter- Eggeplommer

- Smør- Sitron- Salt- Pepper

Du trenger:

8

Mars 2013. Vinteren slipper grad-vis taket i jord, luft og kalde kropper. Snøen er sakte, men sikkert, i retrett, og ett og annet mindre iskaldt gufs drar over frosne neser og forteller at våren er i anmarsj. Sammen med fjorårets stauder begynner kreativi-teten og valgkampviljen hos akershus Senterungdom å våkne til liv. Vi ser et avgjørende valg lure i en ikke alt-for fjern framtid. Et valg som trenger en sterk stemme, fra en grønn front.

Den grØnne front

Livet ble, for alvor, blåst inn i Akershus-ungdommen etter en inspirerende helgpå Vårslepp. Med inspirasjon fra vårs-leppets eliteskolering ble det satt igang en planleggingprosess frem motet regionalt valgkampkurs.

Det skulle arrangeres et lav-terskeltilbud for å heve kompetansen hos ungdomspolitikerne våre frem mot skolevalget. Målet var å ruste opp fer-dighetene i debattering, bygge selvtillit rundt egen politikk og fyre oppunder vårt politiske engasjement.

Prosjektet ble kalt Grønn Front.

VEIEn FRAMPlanleggingen startet for fullt i mars. Datoen ble, noe ambisiøst, satt drøye to måneder fram i tid – 10.mai. Det var to hektiske måneder, med mer planlegging og organisering enn noenhadde forestilt seg i forkant.

Men når man løfter sammen kanman flytte fjell. Vestfold og Buskerudble tidlig innlemmet i prosjektet, og bi-dro med stort engasjement. Og samti-dig som 10.mai nærmet seg med storm-skritt, falt mer og mer på plass.

STO TIl FORVEnTnInGEnEForventningen var stor når en brigade av unge Senterpartipolitikere trådte inn på Thon Hotell i Sandvika i Bærum 10. mai.

Fredagen bød på innledere av ypperste slag, og det hele ble spar-ket i gang av sentralstyrets egen PerMartin Sandtrøen. Med velvalgte, klo-ke ord og en hilsen fra sentralstyret satt han en utmerket standard for kvelden.

Videre ventet Erlend Grimstad,førstekandidat fra Akershus, som tok

for seg våre felles hjertesaker- EU og jordvern, til jubel fra salen.

Førstekandidat fra Vestfold,Katrine Kleveland snakket deretter ommat som politisk redskap, og gjorde ossalle stolte over å kunne kalle oss«matpartiet».

Jordbruksavtalen var tidlig i mai et brennaktuelt tema. Vi fikk en grun-dig innføring i både avtalens historie, hvordan avtalen fungerer i praksis, og om utfallet av årets oppgjør fra økono-mistudent og ungdomspolitisk veteran Per Rønning.

goDt lagVi Senterungdommer er som alle vet glad i både skål og dans, og fredag kveld under Grønn Front var intet unntak.

Vi ankom vår private matsal i vår flotteste skrud til en treretters middag. Til tross for at potetene var i overkant langreiste(hele veien fra Frankrike) smakte maten fortreffelig, og kokken fikk ros for blant annet husets hjemme-gravede laks og den møre, norske grisen.

Underholdning skulle det heller ikke stå på. Deep Roots spilte opp til heftig dans, til glede for forsamlingen.Dog til ergrelse for enkelte andre gjester.

PRESSEHÅnDTERInG PÅ HØYT nIVÅTil tross for en sein kveld, for enkelte, på fredag, var det opp tidlig på lørdag morgen. Dagen startet med et kurs i pressehåndtering fra selveste Erlend Fuglum. Pennene skrev så blekket sprutet, og forsamlingen sugde til seg strategier og inside-tips fra Liv Signesegen pressemann. Dette foredragetvar vell verdt å stå opp tidlig for!

til DYstEtter en lunchpause tok vi fatt på hel-gens store utfordring – debattskolerin-gen. Her skulle Akershus-, Vestfold- og Buskerudungdommen få prøve seg praktisk og utfordres i paneldebatt.

Per Rønning var første gruppe-leder, og holdt et inkluderende fore-drag om hvordan skrive og presentereet bra innlegg, på talerstolen eller som åpningsinnlegg i debatt. Deretter delte gruppen seg i to og det praktiske arbei-det begynte.

Disse gruppene ble ledet av Akershus Senterpartis mann i fylkes-styret Morten Vollset og sentralstyre-kjekkas og debattproff Erling Laugsand. Først skulle alle deltagerne skrive og presentere et innlegg. Temaene strakk seg fra EU, via ulv, til romfolk-debatten og videre. Etter hvert innlegg ble det gitt tilbakemeldinger og kommentarer

grØnn front

9

fra gruppa og gruppelederne. Engasje-mentet var til å ta og føle på rundtbordene.

til DeBattTil slutt ventet helgens største utfor-dring. Deltagerne skulle opptre i panel-debatt. Alle fikk utdelt hvert sitt parti, som de skulle representere i debatten.

Etter en kort forberedelse, hvor del-tagerne fikk satt seg inn i sine respek-tive partiers grunnholdninger og hjerte-saker, tok den første gruppen plass veddebattbordet. Ordstyringen var streng, og salen stilte nådeløse spørsmål. Temperaturen ble etterhvert høy da SVs Mari Beitnes og FrPs Martha Tærud gikk hardt mot hardt i en sosialist- vs.

liberalist-debatt.Venstres Erling Laugs-and gikk berserk på veiene av klimaet, mens bruken av høye røster og krasse ord fikk KRFs representant Morten Voll-set til å ta til tårene. SPs Marte Johnsen fikk også anledning til å forklare «elev-ene» hvorfor et nytt kjøpesenter ikke burde plasseres på nabojordet, så litt fornuft var det også oppe i det hele.

Etter denne øvelsen kan vi si én ting sikkert- Grønn Front deltake-re vil ikke sjokkeres i skoledebattene.

VED MÅlSTREKEnHelgen med Grønn Front var uten tvil en stor suksess. Vi fikk nye bekjentska-per på tvers av fylkesgrenser og styre-verv. Vi lærte mye om Senterpartipoli-tikk, vi polerte kløveren vår og ble, om mulig, enda stoltere av partiet vårt. Vi lærte utrolig mye nyttig frem mot valgkampen, skoletorg og debatter.Vi styrket samholdet blant med-lemmene våre. Og vi hadde det fantas-tisk moro.

Akershus fortsetter med Grønn Front som en studiering fremover, «Grønn Front prater-». Her diskuterervi forskjellige temaer på et uoffisielt ogfolkelig plan, og kombinerer politiskarbeid med sosiale aktiviteter.

fra akersHus

Tekst: Martha Tærud,fungerende fylkesleder i Akershus

foto: Privat

10

Etter at debattskoleringen er over den 9.går vi over i sommerleirmodus. Da er vi med på det som skjeri Arendal med alt de har å tilby. Du kan gå inn på hjemme-siden til Arendalsuka på www.arendalsuka.no for å se kva som skjer. Vi kommer også til å tilby et eget opplegg for Senterungdommen, for det er jo tross alt vår sommer-leir og da gjør vi litt som vi selv vil. Vi skal ha opplegget på Hove leir, og for de som ikke vet om Hove og Tromøya, så kan jeg love at det er en svært så hyggelig plass å ha sommerleir på. Bademuligheter er det mye av, mye fint turterreng og plass til en drøss av andre aktiviteter.

Overnatting for både debattskoleringen og sommer-leiren skjer som i fjor med at vi tar med oss telt ellerlavvo og soveposen. Vi har også fått leid en hytte, såvi har et alternativ for de som ikke kan ligge i telt. Men vi ber om at så mange som mulig velger utendørs overnatting, da plassen er noe begrenset innendørs. Transport til Arendal skal vi være med å hjelpe dere med, og det går en egen shuttlebuss mellom Arendal og Hoveleir. Reisekostnader går som vanlig gjennom reiseut-jevningen, så hør med din fylkesleder om hvordan rei-sen skal foregå. Det vil bli en påmelding for debatt-skoleringen og en for sommerleiren. Du kan velge å være med på begge deler, eller en av delene. Jeg hå-per at så mange som mulig blir med på hele opplegget.

Det glade sørlandet

Tekst: Gunnar Kaus - GUK@SP.NO / 92837037foto: Kristine Graneng

I tråd med våre tradisjoner blir det avholdt debatt-skolering og sommerleir også i år. Dette året blir det noeannerledes da vi har bestemt oss for å legge dette til Arendalog Arendalsuka. Vi kjører på med debattskolering for de som vil lære å knuse motstanderne i debatt, eller de som vil blibetre på nettopp dette med å knuse andre i debatt. Den-ne skoleringen foregår frå 8 til 9. august, men vi ønskerat de som er med på denne skoleringen møter opp ons-dag 7. da vi begynner med skoleringen tidlig torsdags morgen. I tillegg er det ungdomspartilederdebatt på kvelden den 7. der man kan se og kanskje lære litt av de andre partiene også. Programmet er enda ikke ferdig-stilt, men vi kan love et varierende og godt program.

Hele den politiske eliten kommer til Arendaldenne uken og det kommer til å bli et heftig opplegg med mange debatter, masse show og spenning. De av oss som var med i fjor kan skrive under på at dette var en fantas-tisk uke, og i år satses det enda sterkere på at Arendalsuka skal bli et arrangement for historiebøkene. Alle de politis-ke partiene har lagt valgkampåpningene sine til Arendal, og det er vel verdt å være med når startskuddet for en av de mest spennende og viktigste valgkampene på lang tid.

Følg med på hjemmesiden vårwww.senterungdommen.no eller på Facebook-siden vår for oppdateringer, og mas på fylkeslederen deres eller meg for mer informasjon. Jeg er tilgjenge-lig store deler av døgnet, så er her det ingen grunn til å nøle med å ta kontakt. Håper å se deg i Arendal!

11

P r o g r a mUnder Arendalsuka vil det vere både debattskulering og sumarleir. Oppmøte er 7.august og skuleringavarer frå 8 til 10.august, medan sumarleiren varer frå 11 til 13.august. Det er mogleg å vere med på beggeto, eller berre ein av desse. Påmeldinga kjem ut på nettsidene til Senterungdomen og er ope til 15.juli.

14.0017.3019.00

22.00-24.00

07.3008.00

09.00-11.00

11.15-13.00

13.0014.00-17.00

17.0017.30-19.00

20.00

07.3008.00

09.00-11.0011.15-13.00

13.0014.00-17.00

17.0017.30-19.00

20.00

09.00-09.1509.15-10.0010.00-11.00

Onsdag 7. august

Offisiell velkomst for ungdomspartiaOpning av meldingsveggUngdomspartileiardebatt

Aftershow

Torsdag 8.august

VekkingFrukost

”The Showman”-Korleis vinne publikum si merksemd

”Ethos, Patos & Logos”-Retorikk og talekunst

Lunsj”Jakten på det perfekte innlegg” Del I

Lett måltid”Min fyrste debatt”

Middag

Fredag 9.august

VekkingFrukost

”Prinsessa som ingen kune målbinde””Jakten på det perfekte innlegg” Del II

Lunsj”Lær deg fienden å kjenne”

Lett måltid”Debatten”

Middag- Avslutning av skoleringen med

utdeling av kursbevis

laurdag 10.august

MorgongymnastikkFrukost

Tur til Arendal

12.00-13.0013.00-14.00

14-19.00

19.00 ->

09.00-09.1509.15-10.0010.00-11.0011.00-12.1512.15-13.0013.00-14.0014.00-16.0016.15-16.3016.30-19.0019.00-20.00

20.00 ->

09.00-09.1509.15-10.0010.00-10.5511.00-12.00

12.00-13.0013.00-14.0014.00-15.30

15.30-17.0017.00-19.00

19.00

09.00 ->

ValkampoppleggLunsj

Fritid i Arendal sentrum med vitjing på båten til Senterpartiet

Fotballturnering og mat

Sundag 11.august

Morgongymnastikk/morgonbadingFrukost

Fornybar energi - ZEROGruppearbeid

Framføring av gruppearbeidLunch

Overrasking!Fruktpause

EnergikampenMiddag

Program kjem seinare

Måndag 12.august

Morgongymnastikk/morgonbadingFrukost

Vest-SaharaNorsk målungdom

– «Med fokus i forhold til språk»Førebuing til kulturkvelden

LunchNorsk målungdom

– sidemålStandkurs

Fritid/siste førebuing til kulturkveldMiddag og kulturkveld

Tysdag 13.august

Frukost, sosialisering og avreise.

Tid KvaTid Kva

12

Senterungdommen har for alvor satt rådgivning på dagsor-den det siste året! Rådgivningstjenesten angår alle som går på skole i Norge, og det får alvorlige konsekvenser når den svik-ter. Det ser vi blant annet på det høye frafallet i den videregå-ende skolen: Blant de som startet i 2007 har kun 54 prosent fullført på normert tid. God rådgivning kan være med på å øke denne andelen, både ved å gi informasjon om hvilke valg og muligheter man har, og ved å gi de som sliter på skolen noen å snakke med. Dette er viktig for å gi elevene et mål å jobbe mot og den motivasjonen og hjelpen de trenger for å nå det!

Mye har blitt gjort for å bedre rådgivningen de årene Senter-partiet har vært i regjering. Vi har fått et eget fag i ungdomssko-len, Utdanningsvalg. Dette faget skal være med på å gi eleve-ne kunnskapen de trenger for å ta de rette valgene. Gjennom Utdanningsvalg får elevene mulighet til å være i praksis både i den videregående skolen og på arbeidsplasser for å prøve ut hva som passer for hver enkelt. I tillegg er søknadsprosessen til videregående inkludert i faget. Det senker terskelen for å be om hjelp i overgangen fra ungdomsskolen til videregående.

I dag har vi en todelt rådgivningstjeneste. I følge opplærings-loven skal rådgivningen være delt inn i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og yrkesdel. Dette er viktig for å gi elevene den rådgivningen de har behov for. Dessverre er det veldig ulik praksis for hvordan dette blir fulgt opp fordi det ikke blir stilt krav til kompetanse på begge områder. Et av regjeringens til-tak har vært å anbefale skoler og ansette rådgivere med bak-grunn fra ”relevante fag” for rådgivning. Senterungdommen mener dette er for vagt; det må stilles klare krav til hvilken kompetanse som kreves. Avdanka lærere eller kommunean-satte skal ikke kunne ta en rådgiverjobb uten å utdanne seg til å bli rådgivere. Vi må få en todeling av rådgivningen også i praksis ved å skjerpe kompetansekravene til rådgiverne!

en rådgivnings

Marit Knutsdatter StrandFylkesleder i Oppland

Faktaboks 1:Opplæringsloven:

§ 9-2:

”Elevane har rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval ogsosiale spørsmål.”

13

tjeneste for alle!

Kristine GranengFylkesleder i Sør-Trøndelag

Faktaboks 3:Kompetansekrav

til rådgivere:

Tidligere var det krav om lærer-utdanning og tre års praksis fra arbeid i skolen. I dag kreves det ikke undervisningskompetanse, men yrkeserfaring og kjennskap fra skolen. Samtidig skal rådgiv-eren ha ”relevant kompetanse”.

Faktaboks 2: Sosialpedagogisk rådgivning– Rådgivning som går på per-sonlige, sosiale og emosjonellevansker. Utdannings- og yrkesrådgivning– Rådgivning som skal hjelpeelevene med å velge rett ut-danningsløp og yrke, og utviklekompetansen til å planleggeutdanningsløpet sitt i et lang-siktig perspektiv.

I tillegg er det nødvendig at rådgiverne ikke bare har kunn-skap, men også tid til elevene. Denne utfordringen kan løses gjennom at det blir satt av tid til en samtale med rådgiver for hver elev i løpet av skoleåret, for å sørge for at tilbudet blir godt nok og at terskelen for å gå til rådgiveren senkes.

Vi i Senterungdommen vil ha en skole som gjør at alle kan få ut sitt eget potensiale og som forbereder elevene på livet etter endt skolegang! Da er det viktig å få på plass en god rådgiv-ningstjeneste. Med Senterpartiet i regjering har vi fått gjort mye allerede, men vi vil gjøre mer for norske skoleelever!

14

Då senterungdomen hadde landsstyremøte i starten av mai, fekk me ei lita utfordring på tampen av ein av møtedagane. Utfordringa var: «Gå ut på karl Johan og spør folk om kva dei tenkjer når dei høyrer Senterpartiet». landsstyredeltakarane tok utfordringa på strak arm og sprang ut gjennom dørene for å ta fatt på oppgåva.

Det må seiast at folk på Karl Johan på ingen måte er representativt for resten av landet, men innspela me fekk var både av litt artig karakter og noko som gav oss grunn til å vere litt uroa. Men med penn og papir la landsstyredeltakarane ut i gata for å samle inn meiningar frå «folk flest». Det fyrste som slo oss var at folk absolutt ikkje har lyst til å stoppe å snakke med folk, spesielt ikkje folk med ein politisk agenda. Det var eit enkelt spørsmål, ein treng ikkje tenkje så mykje og ein brukar heller ikkje lang tid. Likevel var det vanskeleg å få folk i tale.

Karl Johans gate på ein fredagskveld.

I løpet av den halvtimen me var ute på meiningsjakt, møtte me svært få folk som budde i Oslo. Det var helg og turistar frå både utland og innland var i byen (og på Karl Johan) for å oppleve stemninga. Som eit resultat av dette fekk me mellom anna tilbakemeldingar frå utlendingar at Senterpartiet var noko dei assosierte med atomkraft (i Sverige) og «I’m thinking of Finland, because the Santa lives there» (frå ein brite). Mogleg det er min dårlege engelskuttale som gjorde at me fekk det siste svaret, men ein kan aldri vite.

Potet og bønder

Senterpartiet heitte før det skifta namn, Bondepartiet, og det kan ein framleis sjå i dei tilbakemeldingane me fekk. Majoriteten av dei me møtte tenkte på poteter og bønder når dei høyrde ordet Senterpartiet. Til og med vår eigen politiske rådgjevar på Stortinget, Lars Vangen, tenkte på bønder då me møtte han. Dette seier kanskje litt om at me må endre våre eigne haldningar i organisasjonen òg. Vidare fekk me tilbakemeldingar om at Senterpartiet var for det grøne, distrikta og miljøet, og det kan me seie oss ganske nøgde med.

« H u d e r H a g a s o m b l e s å s i n t »

Liv Signe Navarsete og Sandra Borch er personar som folket assosierer med Senterpartiet. I same sleng kan me nemne at folk òg tenkjer på Senterpartiet som eit parti som er styrt av «ei sint dame». I eitt tilfelle møtte me nokon som sa at Senterpartiet var

der «hu Haga ble så sint». Ikkje heilt greitt at ein blandar inn Åslaug Haga i noko ho ikkje har vore med på, men personen som sa dette bør få litt ros for å hugse ein tidlegare partileiar.

famil ie

For me som har studert litt åtferdsteori i statsvitskapen, kan me legge ut i det vide og dei breie om modellar for røysteåtferd. Der kan me mellom anna finne ein modell som seier at foreldra si partipreferanse i stor grad er med på å avgjere kva ungane kjem til å velje. Det er godt mogleg me møtte nokre som eigentleg var senterpartistar ute på gata, for nokre av tilbakemeldingane var at ein tenkte på far sin eller bestefar sin når dei tenkte på Senterpartiet. Om dette var på grunn av eit engasjement i Senterpartiet, eller på grunn av alder, det kan eg diverre ikkje seie noko stort om.

Marit Nerås Krogsæterredaktør og 1.styremedlem

Poteter, bønderog ei sint dame!

foto: Wikipedia

15

Ordet er fritt

tingsmelding nr. 20 “Kvalitet og mangfold i fellesskolen”.Så er det selvsagt bra at Høyre ønsker å gjennomføre for-slagene til den rød-grønne regjeringen om de skulle kommei regjering, men slagordet deres er altså bare ord uteninnhold. Høyres syn på yrkesfagene mangler etter minmening en dimensjon: Elevenes ønske om å kun-ne få en så fleksibel utdanning at videregående opp-læring ikke hindrer dem fra høyere studier seinere.

Elevene har krav på seg til å fullføre videregåendeopplæring sammenhengende i løpet av tre år. Det er ikke lett å vite hva du skal slå inn på når du er 16 år. Å velge “feil” kan bety at du bruker opp retten til videregående skole uten at du får den bakgrunnen du kanskje hadde ønsket deg. Av den grunn er det mange elever som søker Vg3 påbygging som det tredje året etter to år på yrkesfag. Dette fordi det er mange som tenker at de kan ta to år yrkesfag og bygge på med stu-diespesialisering for å få generell studiekompetanse og der-med være kvalifisert for høyere studier. Dessverre viser re-sultatene av å velge denne “tredje veien” at over halvparten som prøver seg, stryker. Det betyr at de har brukt opp ung-domsretten og verken har fagbrev eller studiekompetanse.

TAF (tekniske og allmenne fag) HAF, helse- og allmenne fag kan være en løsning på dette behovet, men dette er et krevende studie fra første år. Å gi rett til påbygging et-ter avlagt fag- eller svennebrev gir elevene imidlertid mu-lighet til å ta fagbrev, gå i lære og deretter finne ut om de har lyst til å ta påbygging. Jeg mener det er en god løsning. Det er en løsning Høyre ikke nevner i programmet sitt.Jeg er vel egentlig ikke overrasket over at det ikke er nye ide-er og heller ikke nye løsninger i Høyres program mht yrkes-fag. Det er ikke yrkesfagene Høyre egentlig er interessert i.

Her er en oversikt over hva de har foreslått i sitt program for de neste fire årene og hva Stortinget skal vedta i juni:

1. Tillate alternative opplæringsløp, som for ek-sempel opplæringsprogrammer i bedrift, og utvi-de praksisbrevordningen. = Dette vedtas i juni2. Styrke muligheten for vekslingsmodell der elevene veksler mellom opplæring i skole og bedrift gjennom hele opplæ-

“nye ideer, bedre løsninger” er Høyres slagord før valg-kampen. Da burde vi finne noe nytt og i alle fall noen andreløsninger for eksempel foryrkesfagene? Det gjør vi ikke.

Faktisk er det slikat det Høyre foreslår i hoved-sak allerede ligger inne i Stor-

ringsløpet = Dette vedtas i juni3. Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev med studiekompetanse, for eksempel tekniske og allmenne fag (TAF) = Dette vedtas i juni4. Gi flere som har tatt fagbrev mulighet til opptak til høyere utdanning basert på fag- og realkompetansen (y-veien)= Dette vedtas i juni5. Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglig utdanningsprogrammer, slik at elevene får en mer relevant yrkesopplæring i disse fagene. = Dette er alle-rede vedtatt og alle fylkeskommuner skal ha utnevnt egne knutepunksskoler som har ansvar for å yrkesrette de ulike fagene. 6. Øke lærlingtilskuddet= Det er Sp enige i, men må vedtas i det enkelte budsjett7. Innføre mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger= Høyre sier ikke hva de mener med «ambisiøse måltall» Sp sier 2 lærlinger pr 1000 innbygger i kommune. I tillegg må de ulike departement nå rapportere om antall læreplasser innenfor sin sektor. Staten har åpenbart mye å gå på for å øke antallet lærlinger. For øvrig har partene i arbeidslivet, gjennom Samfunnskontrakten, forpliktet seg på å øke antal-let lærlinger med 20% innen 20209. Endre privatskoleloven og tillate flere bransjedrevne opp-læringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og stimulere til flere samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen.=Regjeringen har endret privatskoleloven for å legge bedre til rette for opplæring i små- og verneverdige fag. For øvrig skal alle studieprogrammene gjennomgås og det skal innfø-res ulike vekslingsmodeller. Det vedtas i juni.

Tekst&foto: Anne Tingelstad Wøien

Høyre om yrkesfag - ingen nye ideer,ingen nye løsninger

I juni vedtar Stortinget disse endringene ivideregående opplæring:

• elevene som har fag- eller svennebrev skal gis rett til påbygging

• tilbudsstrukturen skal gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet

• gjennomgå tilbudet i små- og verneverdige fag• etablere flere y-veier fra flere fagområder• fag- og timefordelingen i vgo blir veiledende på trinn innenforrammen av totaltimetallet• flere TAF-veier• samle erfaringer og vurdere muligheter for overgang mellom• studieforberedende program til yrkesfaglige program• tidligere og hyppigere vekslingsmodeller• videreføre yrkesretting av fellesfagene • øke antall læreplasser med 20% innen 2015 i samarbeid• med partene• gjennomføre forsøk med alternative Vg3 for elever som ikke• får læreplass• utlyse forskningsprosjekt for å belyse sammenhengen mellom• opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og framtidig• behov for kompetanse i arbeidslivet

16

med sikte på

Han fikk være med foreldrene på formannskapsmøter i arendal fra sidelinjen før han startet på skolen. Han gikk i fakkeltog i Oslo i 1994 og arrangerte et lite nei til EU-tog fra den ene enden av barnehagen til den andre i lag med sin søster. Da han gikk på barneskolen var skolen truet av nedlegging og senterpar-tiet var det partiet som var tyde-ligst på at dette var uaktuelt. Etter noen år med masing på pappaen sin, fikk han lov til å melde seg inn i Senterungdommen. 14 år etter er kåre gunnar fra austre moland klar som toppkandidat i Aust-Agder.

Ung og listetoppDet er en tirsdagskveld, Kåre Gunn-ar er på vei frå Aust-Agder til Akers-hus for å forsvare den nyinnleverte masteroppgaven på Universitetet i Ås. Til tross for at han har skrevet en oppgave om fornybar energi, er det bilen som er Kåre Gunnar sitt trofaste kjøretøy. Det er nettopp i denne bilen og på denne streknin-gen Desentralist var så heldig å få noen ord med denne travle politiker-typen. - Hvordan er det egentlig å være listetopp i en så ung alder? Det er litt rart. Jeg hadde ikke

må prioriteres og andre forpliktelser. Det som er krevende med å være ung er blant annet de økonomiske mulig-hetene. Studiegjeld, lite inntekt og ingen jobb dersom man ikke kommer inn på Stortinget, sier han og legger til at man kommer langt ved å stå opp om morgenen for å drive landet, produsere mat og gjøre gode vedtak.

Den blå murenSenterpartiet har ikke represen-tert Aust-Agder på Stortinget sidenTerje Sandkjær i perioden 1993 til 1997. Dette er på tide å gjøre noe med, mener listetoppen fra Arendal. – Det er svært viktig for oss å bryte gjennom den blå muren og ut til folket i Aust-Agder. Det er litt van-

akkurat ambisjoner om å bli liste-topp, men etter mange opp-fordringer fra lokallag og nomina-sjoner ble det gradvis noe jeg fikk lyst til å gjøre, sier Kåre Gunnar.

Fordeler og ulemperTil tross for sin unge alder er Kåre Gunnar et kjent fjes i Senterung-dommen og ikke minst i Senter-partiet. Han har vært fylkesleder i Aust-Agder, sentralstyremedlem og etter valget i 2011 vart han gruppe-leder i fylkestingsgruppa. Men han kjenner at det er både fordeler og ulemper ved å være ung listetopp. – Fordelen er at man orker mye mer enn de gamle. Jeg trenger færretimer å sove på, har ikke familie som

namn:Kåre Gunnar Fløystad

Alder: 25Yrke: Nyutdanna

Kommer fra: Austre Moland i ArendalEngasjert i Senterung-

dommen siden: 1999Aktuell som:

Stortingstopp for Aust-Agder Senterparti

Sivilstatus: Ugift

17

Stortingetskelig å få folk i fylket til å bry seg om Senterpartiet og Stortinget, for vi får sjelden oppmerksomhet fra Oslo-gryta. Siden vi ikke har noen i Regje-ring eller på Stortinget, kan det være med å påvirke at det er så få som bryr seg om Senterpartiet i stortingsvalg. Dette er noe vi skal få gjort noe med. Det skal i alle fall ikke stå på innsatsen.

Annerledesland i verdenDet er et viktig valg til høsten og det er et viktig veiskille for det norske samfunnet og måten vi lever på. Med den rødgrønne regjeringen har man tatt hele Norge i bruk og det er en linje Kåre Gunnar gjerne vil fortsette med. – Slik jeg ser for meg Norge i fremtiden, så må vi ta hele landet i bruk og holde frem med den stø-dige kursen vi har holdt de siste åtte årene. Et slikt samfunn som vi vil ha, kommer ikke av seg selv. Vi kan ikke ta det som en selvfølge at Norge skal være det beste landet å leve i. Vi er et annerledesland i verden og vi tren-ger et engasjement hos befolkningen som går utenfor eget hus, egen kom-mune og landegrenser. Vi må tørre å ta de tøffe debattene om bruk av offentlige midler og viktige verdivalg.

livet utenfor SenterrørslaMed lang fartstid i ungdomspolitik-ken, har Kåre Gunnar erfart at man ikke må la politikken ta kontroll over livet. – Vi trenger unge politikere, men det haster ikke å bli folkevalgt. Å være med i Senterungdommen er en fantastisk læringsarena, men man må passe seg for at det ikke blir for mye. Jeg blir bekymret dersom en ungdom svarer «vet ikke» på spørs-mål om hva man skulle gjort utenom Senterungdommen. Ungdomspoli-tikk skal være morsomt og man skal ikke være redd for å kaste seg ut i

H u r t i g i n t e r v j u

Blondine eller brunette?- Ja takk, begge deler. Er mest opptatt av det som er på innsiden.

Hund eller katt?- Hund om høsten og katt resten av året. Hunden er med på jakt og katten jaktar mus.

Nordpolen eller Sahara?- Sahara. Der kan man ut-vinne mer solenergi enn det man kan gjøre med vindmøller på Nordpolen.

Snøbrett eller skateboard?- Snøbrett. Da er det mykt å falle.

Fisk eller kjøtt?-Kjøtt

Ryggsekk eller trillekoffert?- Ryggsekk så lenge man er

utenfor asfaltjungelen.

Kyst eller innland?- Begge deler.

Storfe eller småfe?- Storfe. Er så glad i melk.

Ulv eller sau? - Sauer er ålreite dyr.

Hus eller leiligheit?- Satser på stortingsleilighet.

By eller land?- Det er trivelige folk på landet.

den første skoledebatten. Man læ-rer så lenge man lever, og det gjel-der også i Senterungdommen, sier den erfarne politikeren. Han legger til at det er viktig å ha et liv uten-for politikken og at man må ta vare på de vennskapene man får gjen-nom politikken. – Ungdoms-politikere skal ikke bli en egen rase.

når jeg blir stor…Fram til høstens valg kommer Kåre Gunnar til å drive med valgkamp, men hva utfallet blir får vi vente på. Vi spurte om hva Kåre Gunnar skal gjøre når han blir stor og forhåpent-ligvis skal han bli en stolt bonde. – Men først vil jeg gjøre noe annet, pappa skal få lov til å dri-ve så lenge han kan. Jeg er vel ikke stor før om 5-10 år uansett. Jeg er jo akkurat ferdig med en master i fornybar energi og tanken er å job-be noen år innen det feltet først.Men først er det valg og om lukka er med Kåre Gunnar, kan vi kanskje se en arenda-litt på Stortinget for Senterpartiet

18

Senterungdom på reisefot

StorbritanniaDet er snart to år siden jeg flyttet fra Averøy til Aberystwyth, denne litt rare byen på kysten av Wales. Her bor det omtrent 20.000 inn-byggere innenfor bygrensene, der hele 9000 av disse er studenter. universitetet med sin betydelige tilstedeværelse gjør at det blir en institusjon for alle. Kulturarrange-ment, kunstutstillinger, bibliotek, kino og kafeer blir like mye brukt av de lokale som av studentene.

Det er ikke enkelt å komme seg til Wales og Aberystwyth, så når man først er kommet dit, så blir det et lite tiltak å reise til en annen plass. Derfor er det best å vare bli værende i «The Aber bubble». Fra Birmingham er det tre timer med tog. Det er fantastisk å bo i Aberystwyth. Det er et rela-tivt lite sted, men det er noenlunde urbant. Vi har et titalls restauranter hvor man kan få en treretters mid-dag til £20 og en pint koster fra £2.Aberystwyth er faktisk den byen i Storbritannia som har flest puber perinnbygger. Om det er pent vær, kan man sitte på stranden og se på sol-nedgangen, eller gå seg en tur i dewalisiske heiene. Det er en fin plass åstudere.

Jeg studerer internasjonal politikk på universitetet og i tillegg bruker jeg mye av tiden min på Liberal-

demokratene (LibDem). Dei er junior-partner i koalisjonsregjeringen sam-men med de Konservative. Partiet ble til da Soscial Democratic Party (SDP) og The Liberal Party fusjonerte i 1988. Formelt sett står partiet på en sosial-liberal plattform, men individuelle medlem-mer står i utgangs -punktet fritt til å velge sin egen posi-sjon. Et eksempel på dette er Mark Williams som er parlamentsmedlemfor Ceredigion, fylket som Aberyst-wyth hører til, som ser på seg selv som sosialdemokrat, og Nick Clegg som er Storbritannias visestats-minister, som er en klassisk politiker som hører til høyre-sentrum. Her i Caredigion har LibDem parlaments-medlemmet siden dette er et liberalt område. Med noen få avbrudd har

det vært et liberalt parlamentsmed-lem fra Ceredigion. En gang på 1920-tallet var de liberale så sterke at det var et valg med bare liberale kandidater.

Jeg er nå på min andre periode somleder for studentpartiet, en liten gruppepå omtrent ti studenter. Vi møtes en gang i uken for diskusjon og pub. Noen ganger blir det kanskje litt mer pub enn diskusjon. På den mer seriøse siden,så går mye av tiden med til å jobbei det lokale partiet. Det kan være altfra å ringe eller banke på dører for å snakke med velgerne, eller analysere den informasjonen som vi har hentetinn. Det som er ulikt fra Norge er hvorpågående vi er. Et eksempel på detteer at vi har hentet en liste over alle som er ansatt på universitetet. Vi finnerut om de er akademisk personale ellerordinæransatt og hvor de bor.

Tekst og Foto: Haakon Skramstad

” Noen ganger blir det kanskje litt mer pub enn diskusjon. ”

19

Denne informasjonen blir lagret i en database slik at vi kan banke på dø-ren med relevant politikk og infor-masjon når det nærmer seg valget.

En veldig stor del av det å værepolitisk aktiv i Storbritannia er å ringe. Som masete telefonselgere prøver vi å selge medlemskap. I starten pre-senterte jeg meg som «Haakon», men det ble det fort slutt på siden allestusset på navnet eller trodde det var en selger fra India. Nå går jeg bareunder navnet Dave, eller NorwegianDave.

På det lokale partikontoret jobber det omtrent åtte medarbeidere. De fles-te er ansatt av House of Commons.Også her er det veldig ulikt det vikjenner fra Norge. De fleste ansattejobber med «casework» og jobber

Korte fakta:

United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland

Hovedstad: London

Befolkning: 63181775(2011)

Styreform: Konstituelt monarki

Monark: Elizabeth II

Statsminister: David Cameron

nasjonaldag: 16. juni

med det som velgerne har problem med. Dersom det er noen som ikke har fått trygda si, eller er misfornøyd medmobildekningen, så er det deansatte som går i dybden på problemetog arrangerer møter og skriver brev for å finne en løsning. Det lokaleko n t o r e t og parlamentsmedlemmet funge-rer på en måte som en institusjonfor folk med problemer.

Veien videre, er valget i mai 2014.Da er det Europavalg. Alec Daunceyfra Amerystwyth er vår kandidat iWales. Det er svært lite trolig at vi fårinn en LibDem, for Labour er det mest dominante partiet, og de kommer nok til å gjøre det godt gitt den politiskesituasjonen. Plaid Cymru, det walis-

iske nasjonalistpartiet, kommer nokogså til å gjøre et godt valg, menLibDem vil stå på for å gjøre etgodt valg som mulig.

” Nå går jeg bareunder navnet Dave, eller Nor-wegian Dave. ”

Haakon Skramstad er 21 år og kommer fra Averøya i Møre og Romsdal. Han er tidligere sentral-styremedlem i Senterungdom-men og har sittet i fylkesstyret.

20

Med politikken i ryggmargen

Historieforteljing, Senterpartiet sine hovudsaker og debattar var sentrale element helga 21-23.juni då 20 engasjerte ungdomar var samla i oslo for å verte enno betre skulert til valkamp. Det vart ei tøff helg med mange utfordringar, men det samla inntrykket på slutten var at dette vart ei vellukka helg. Fyrste del av ei forhåpentlegvis stor satsing på toppskulering er over, og med dette friskt i minne ser det ut til at dette er noko som kjem til å verte enno betre med åra.

I helga fekk deltakarane på Eliteskuleringa fagleg påfyll, utfordringar og trening i kommunikasjon. Når ein skal gå skuledebattar, så er det mykje som skal samsvare. Ein skal ha eit opningsinnlegg med godt innhald, ein skal ha kontroll over stemma og rørslene sine og ein skal prøve å ta ordet frå dei andre debattantane. Det var eit godt program som vart lagt opp for deltakarane og tilbakemeldingane i ettertid har vore svært positive. «Det har vore knusande og ærlege tilbakemeldingar, men ein må brytast ned før ein kan byggjast opp igjen» vart det mellom anna sagt i løpet av helga.

Ministerbesøk

På fredag formiddag kom deltakarane inn på kontoret i Akersgata og var skikkeleg spente på kva som skulle skje. På forhand hadde dei fått eit program, men det var ikkje alt som dei skulle vite om. Etter litt forseinkingar kom ein lett stressa Olje- og energiminister inn i møtelokalet for å lære vekk litt om Senterpartiet sin miljøpolitikk. Ola Borten Moe hadde òg ei kort innføring i korleis ein skal vere i ein debattsituasjon før han måtte springe vidare til neste møte. Etter Borten Moe kom Marit Arnstad innom skuleringa for å snakke om samferdselspolitikk. Offentleg privat selskap (OPS), ferjefri E39 og lyntog var nokre av sakene som deltakarane ville vite meir om. «Du er ikkje samferdselsminister, du er ungdomspolitikar, så du kan seie at du vil at E39 skal starte nordfrå og ikkje sørfrå.» svarte ministeren på spørsmål om korleis Møre og Romsdal skulle forsvare at E39 ikkje kunne verte bygd før fjordkryssinga over Nordfjorden var klar. Eit viktig poeng å ta med seg vidare.

nådelaus kritikk

Sogn og Fjordane sin store son og tidlegare skuledebattkonge, Erlend Sande, fekk ansvaret for halvparten av skuleringsdeltakarane den fyrste dagen. Dette var den gjengen som hadde vore med ei stund. Opningsinnlegg i skuledebatt var temaet og tilbakemeldingane var nådelause. Var det noko som ikkje var godt nok, så fekk ein høyre det. «Ein skal brytast ned før ein kan byggjast opp igjen» sa

elitesk oleringTekst: Marit KrogsæterFoto: Senterungdomen

21

Sande i etterkant av kurset og han har heilt rett. Ein kan ikkje verte betre utan konstruktiv kritikk. Tilbakemeldingane til deltakarane var mange, men det som utpeika seg mest var at ein hadde politikken i ryggmargen, og det kan ein kome langt med.

Uvanleg

Då laurdagen kom, var det ingen av deltakarane som visste kva som skulle skje delar av dagen. Det hadde ansvarleg for skuleringa, Sandra Borch, greidd å halde for seg sjølv heilt fram til tidspunktet kom. I tre timar skulle deltakarane slå seg laus med kommunikasjon, teater og andre utfordringar. Det vart ein artig seanse. Kristina Hvinden, kommunikatør og skodespelar, tok turen for å ha ei litt annleis økt. Oppgåver som å lage historier med berre eitt ord kvar, skildre eit rom frå ein bryllaupsplanleggar sitt synspunkt og lage ei teikning ut frå skildringar var eit lite utdrag frå det som hende i den økta. Målet var å ha ein alternativ måte å lære kommunikasjon på.

Debatten

Laurdagskveld fekk deltakarane ei utfordring som dei skulle gjennomføre dagen etterpå. Utfordringa gjekk ut på å setje seg inn i politikken til eit anna parti, for å så representere dette partiet i debatt. Nils Ramsøy, nestleiar i Senterungdomen, fekk i oppgåve å representere Høgre i skuledebatt. – Det var interessant, eg fekk eit inntrykk av

korleis dei kjem til å møte oss i valkampen, seier nestleiaren om debattoppgåva. Han tykte òg det var litt godt å delta i ein debatt som opposisjonspolitikar, men nokon planar om å hamne i opposisjon etter valet, har han forhåpentlegvis ikkje. Kristine Graneng, fylkesleiar i Sør-Trøndelag, fekk representere Sosialistisk Venstreparti i debatten, og ho tykte det var ei lærerik oppleving: - Artig å tenke på ein annan måte enn det eg brukar å gjere. Litt artig å lausrive seg frå sin eigen politikk og vere ein annan person.

elitesk olering

22

På flyttefot?Medlemmer som endrer adressei løpet av året, bes endre sin regi-strerte adresse på ”din side” på Senterungdommens intranett,s p u r t . s e n t e r u n g d o m m e n . n oeller ved å sende en e-post til s e n t e r u n g d o m m e n @ s p. n o

Ved å gjøre dette, er du sikret å fåDesentralist, brev og annet frabåde fylkes- og lokallag og sendt dette til der DU bor, til enhver tid!

Vil du ha ditt leserinnlegg i Desentralist?

Send inn til senterungdommen@sp.no

Maks 350 ord. Beste hilsen, redaksjonen.

1061...er antallet betalende medlemmer i vårt medlemsregister pr. 01. 07. 2013. Nå skal vi få alle disse til å betale kontingenten sin, slik at vi blir minst like mange som sammen vinner valget 2013.Igjen sitter det 1093 medlemmer som ikke har betalt. Og det er nå, at du skal gjøre din jobb og spørre om disse har tenkt å betale kontingenten.

@ s e n t e r u n g d o m m e n

www.facebook.com/Senterungdommen

www.senterungdommen.no

s i t e rt es i tat e r

”Får hår i kjeften da! Men det kan jo hend det e godt...” - Stian Aakre som vurderer å spise en kiwi med skallet på

”Vi har mange partier i Vest-Agder: Piratpartiet og litt sånn snacks.” - Eirin Stave Samuelsen om høstens valg.

”Æ vil bare reklamer for at det e veldig fint i Finnmark om høsten.” - Nikolai vil ha hjelp fra sentralt i skolevalget.

”Det var fyll overalt. Vi var over hele linja. Vi satt i gangene, vi satt i sofaene med de gamle damene.” – Syver Zachariassen om Vårslepp.

«Jeg reagerte på det sjøl, og jeg var drita» - Syver Zachariassen om rettningslinjer for rus.

«Det må svi for folk på en eller annen måte» Alexander Fosse Andersen om retningslinjer for rus.

”Det bør være så folkeopplysningiserende som mulig.” – Gunnar Kaus ønsker enklere språk i valgbrosjyre.

”Å ta bilde av seg sjølv og putte dei i ein kalender er noko bestemor har gjort heilt sida ho fekk fotokamera.” - Erlend Herstad om Plussbygda-kalenderen

”Vi tok et utvalg, så vi spurte en del eldre damer.” - Gunnar og Per Martin om spørreundersøkelse

”Eg fekk eit brev på bokmål med eit dikt på nynorsk, så det må vere nokon med god karakter i nynorsk. Også må det vere ei jente.” - Christine Morken om sin hemmelige venn”Det er det ikke!” - Gunnar Kaus avkrefter at han er jente og har god karakter i nynorsk

«Man trenger ikkje se for å snakke. Per Inge (Bjerknes) er et levende eksempel på det» Alexander Fosse Andersen.

«Halvpopulistisk og halvgjennomtenkt, men kanskje positivt» Erlend Herstad om resolusjon om å skaffe egen Europaminister.

«Høgre og Venstre er for, og det er dårlig selskap» Erling Laugsand om Europaministerresolusjonen.

«Ekte geni er aldri kjent i si samtid» Erlend Herstad om Nils Ramsøy sitt forslag om Europaminister.

«Åh, Sandra, liker du også svensker? De kan snakke seg til sengekanten min ass!» Syver Zachariassen til Sandra Borch etter partilederdebatten på TV2.

«Måtte trippelsjekke fem gongar» - Ingvild A. Vik

«Kan du ikkje gi han nummeret mitt etterpå når du er ferdig? – Tone Høiland Ween om Leo Aijik

”Du pip også når det er noe feil” - Nils Ramsøy om Willfred Nordlund

”Yngre bjørnar myrdar meir” - Gunnar Kaus om rovdyrpolitikk

”De er no ingen som er glad i tvang, eller Høgre er vel det” - Kristine Graneng om tvangssammenslåing av kommuner

”14.juni var nesten like historisk som 7.april” - Per Martin om kjønnsnøytral verneplikt og Senterpartiet sitt vedtak på Landsmøtet.

”Ja, da er han jo yngre enn Alexander Fosse Andersen.” – John Andre Storebø”Men dei fleste er jo yngre enn Alexander Fosse Andersen.” – Marit Nerås Krogsæter

”Benytte seg av deg (Tone Høiland Ween) og andre seniorer” - PMS om valkampen i Aust-Agder

”Jeg sitter og gleder meg til neste brann.” Gunnar Kaus om politidistrikt og brannvesenet

”Hva gjør Nils her da?” – Ola Borten Moe om at Nils Ramsøy er en del av eliteskoleringen.

”Du er senterungdom, ikke samferdselsminister, du kan si at du vil starte E39 nordfra” - Marit Arnstad om fjordkryssingstullet i Sogn og Fjordane.

”Ja, han (Ola Borten Moe) va heit” - Syver om at Olje- og energiministeren var svett da han ankom elitekurset.

”Man kan ikke gå fire år på lærerutdanningen for å så finne ut at du ikke liker unger” – Anne Tingelstad Wøien om utdanning for lærere.

”Skuledebattar er mykje krevjande enn Stortinget” - Erling Sande

”Ein kan ikkje drikke seg gjennom sumaren, for å så kome slarvaande til debatt i august” - Erling Sande om å forberede seg til skoledebattene.

”Og når vi snakker om fornybar energi, så tenker jeg eldrepolitikk.” - Gunnar Kaus skifter tema som representant fra Frp.

”Høyere straffer for folk flest” – Syver Zachariassen som representant for Frp i skoledebatt.

”Jeg ble kastet ut i det, men jeg har overlevd” - Mari Beitnes under evalueringen av Eliteskoleringen.

23

Ikke før før vi haddde fått pusten etter vårslepp var det landsmøte i Senterpartiet hvor Senterungdommen vant alle sakene man hadde valgt å kjempe for. Det gikk egentlig i full fart etterpå også og det kjennes ikke ut som flere måneder er gått. Landsstyremøte med heftige diskusjoner og mange saker var det også.

Nå er det full rigging for valgkamp som gjelder og jeg håper du er klar til å bidra litt. For å gjøre alle klar for valgkamp og oppdatert på politisk stoff vil det i nær fremtid

finnes ny nettbutikk for medlemmer og lokallag i Senterungdommen på hjemmesidene og ikke minst oppdatert valgkampfane på intranettet Spurt. Jeg anbealer deg å ta en tur innom! Der vil du finne debattantperm, resolusjoner, utsendte leserbrev, ukens tips og pressemeldinger.

Du trenger medlemsnummeret ditt som står øverst på denne avisen og et passord. Har du aldri logget inn før skriver du medlemsnummeret ditt og trykker glemt passord. Får du ikke noe passord er det fordi du ikke har registrert e-post i medlemsregisteret og da tar du kontakt med kontoret.

24

Returadresse:

P.b. 1191 Sentrum,

0107 Oslo

Kjære støttemedlem eller du som vil bliAlle registrerte støttemedlemmer* sentralt får denne avisen. Den første utgivelsen går til alle de som har vært registrert sammen med faktura for støttemedlemskapet 2013. Vi håper du velger å støtte både senterung-dommen i ditt fylke og sentralt sitt arbeid med å lage enda bedre kurs for alle medlemmene i hele landet. Støttemedlemskap kan tegnes av alle.

Ønsker du som senterungdom å verve støttemedlemmer, ta kon-takt med generalsekretæren som ordner det praktiske. Eventuelt be den ”voksne” å betale inn 350 kroner på konto 2085.07.13015og merk betalingen med navn og helst medlemsnummer i partiet.

* Støttemedlemskap er ikke ordinært medlemskap i Senterungdom-men. Dette er ment for partimedlemmer som ønsker å støtte senter-ungdommens arbeid i fylket og sentralt. Støttemedlemmene mottar be-vis på sitt medlemskap og senterungdommens medlemsavis; Desentralist.

Det skjer ting iSenterungdommen

generalens hjørneWillfred Nordlund / wn@sp.no