DesentralistSenterungdommens tidsskrift - nr. 1/2009

Gambia:”It’s nice to be nice, you know”.

2

Midt i dette krisetidsmaset og miljøutfordringane er det nokre veldig jordnære ting ein kan gjere, ein kan oppnå mange gode effektar om ein gjer ei nødven-dig oppgradering av eldre hus. Ein kan tenker betre isolering, utskifting av dører, vindu og gjerne tak. Dette vil spare masse energi og folk vil få eit langt betre bomiljø. Den varmen vi nå bruker til å varme opp for kråkene, kan utnyttes på annen måte. I kom-binasjon med eit godt ventilasjonsanlegg og eventu-elt ei enkel varmepumpe kan ein kutte store deler av oppvarmingskostnadane.Spart strøm kan eksporterast - og det gir inntekter og det vil føre til reduserte CO2-utslepp. I Sverige har ein innført skattefrådrag for dei som gjennomfører slike tiltak. Dette burde bli en god ordning også i Noreg.Men det er viktig å ha tunga rett i munnen. Dersom ei slik ordning skulle gjelde også luksusinvesteringar i en bustad, vil det sjølvsagt bli vanskeleg å forsvare.Ungdom er dei første som merkar det i boligmarke-det når bankane strammar inn på pengesekken, og vi i senterungdommen er nøgde med at forslaget vårt om å auke bsu grensa har blitt innført, men i tillegg til bustadsparing med skattefrådrag, er det og viktig å hindre at det blir stopp i nybygginga,og tilhørande stigning i prisane grunna lite tilgjengelege bustader her bør husbanken kome inn og spele ei meir aktiv rolle i å tilby startlån

RedaktørHÅVAR KRISTIAN EMDAL

Innhald

DESENTRALIST

Framhald av Ungt Sentrum

Nummer 1/20097. årgang

Ansvarleg redaktør: Siv Sætran

Redaktør, fotograf, grafisk formgjevar: Håvar Kristian Emdal

I redaksjonen: Håvard GrastveitKaur Grønlien

Redaksjonen takkar alle bidragsyerar

Redaksjonen avslutta 9. Mars 2009.

SEND INN BIDRAG, ROS OG TIPS TIL NESTE UTGÅVE!

Postadresse: SenterungdommenPostboks 1191 Sentrum0107 OSLO Besøksadresse: Akersgata 35 (Egertorget), Oslo. Telefon: 23 69 01 00 Faks: 23 69 01 01 Epost: desentralist@sp.no

he@sp.no

03 Leiarteigar

04 Gambia

06 sentrumsrus

08 Palestina

10 Finanskrisa

12 Stortingsbesøk

14 NCF

16 Erling

18 Skolering

20 vårslepp

22 Grått hår

Foto: Håvar Emdal.

3

Det er 187 dager igjen til valget, og de aller fleste er godt i gang med valgforberedelser. Senterpartiet er i gang med en omfattende skolering for toppkandidater og ungdomskandidater, vi skal ha tidenes valgskolering på vårslepp og sentralstyret er godt i gang med oppfyllelse av valgkamp-planen. Vi må utnytte hver dag fram mot 14.september til å vise folk hvorfor det er avgjørende viktig at vi får et sterkt senterparti i den neste rød - grønne regjeringen.

Vi er godt i rute, men det er viktig at vi alle holder trykket oppe. Vi må være gode i oppvarmingsfasen, men ikke ha brukt alle kreftene før vi er i gang med innspurten. Det er mange måneder igjen, og vi vil få mange opp-turer og nedturer før folket skal avlegge sin stemme i september.

De andre partiene ruster også opp til kamp, vi ser det skrives om kommu-nesammenslåinger, snikislamisering, Senterpartiet som distriktsfiendtlig, og partiene fra Bondevik regjeringen kritiserer oss for manglende satsing på samferdsel, som om de helt har glemt sin egen periode i regjering da det skjedde rent lite både på vei og jernbane. Vi må huske på at det er ingen andre enn oss selv som vil skryte av det vi gjør. Vi må ikke gå med på oppo-sisjonens retorikk, vi må fortsatt være rake i ryggen og med trygghet fortelle folk at Senterpartiet hver dag tar hele landet i bruk.

Landsmøte i Senterparitet nærmer seg med stormskritt. Her skal partipro-grammet vedtas og veien fram mot valget legges. Her er det viktig at Senterungdommen er aktive og tar en aktiv rolle i utformingen. Partipro-grammet vil være en veiviser for våre folk på stortinget i neste periode, og programmet vil legge føringer for hva det skal forhandles om før vi går på en ny regjeringsperiode. Jeg håper alle fylkeslagene benytter seg av denne muligheten, og at vi har aktive senterungdommer i alle delegasjonene.

Lykke tilmed videre valgkampforberedelser, og utnytt tiden fram mot sep-tember!

Vi vinnj valge!

Dagene flyr av gårdeJeg synes ikke det er lenge sia det var jul, og nå er vi allerede i mars. Det skjer jo noe hele tiden, og det er vel ikke rart at tiden flyr når alle helger er belagt med enten skoleringsamlinger, toppmøte i ncf, landstyre eller sentral-styremøter og ukedagene stort sett går med til planlegging av det neste som skjer. Det er til tider krevende å henge med, men du verden så artig vi har det

Det nærmer seg vårens vakreste og mest lærerike eventyr – nemlig vårslepp. Årets store happening foruten landsmøtet der 150 glade, optimis-tiske og lærevillige Senterungdommer møtes. Kursopplegget blir litt som før og det blir selvfølgelig noe nytt. Kursene er nivådelt og de tradisjonelle som ny i senterungdommen, EØS og skole beholdes mens de røde kursa blir mye mer krevende og er for de mest erfarne medlemmene som skal gå i debat-ter til høsten.

Foruten vårslepp kommer landsmøtet i Senterpartiet, landstyre og sentral-styremøte, oppfølgingstur til Tanzania, vi skal ansette valgkampmedarbeider og kontigentinnkrevning også i mars. Med andre ord, vi har nok å henge fingra i, og spennende og lærerike dager foran oss.

Vi prates på vårslepp folkens!

Hør! Ledelsen taler

cr@sp.no ss@sp.no

Foto: T. Haug

Gambia er den minste staten på det afrikanske kontinentet, Gambia er et fattig land, dårlig demokrati, dob-beltmoral og en del korrupsjon, men humøret menneskene har, kan ingen ta fra dem. Gambias nasjonale motto er ”Progress, Peace and Prosperity”, folkets slagord hører du uansett hvor du går; ”It’s nice to be nice, you know”.

Uavhengighetsdagen og åpenhetVi var så heldige å være i Gambia på deres nasjonaldag 18.Februar. I år var det 44 år siden Gambia ble uavhen-gig fra britisk kolonistyre. Vi tilbrakte dagen med 100 000 gambiere på en stadion i Serrekunda, Gambias største by. Her gikk militæret, garden, bran-nmenner, politimenner og skoleelever i parade foran oss. Mye liv, dans og musikk i enkelte grupper og intet i andre. Tenkemåten i Gambia er full-stendig annerledes fra norsk kultur og norsk tankegang. Det er fullsten-dig ulovlig med homofili, da blir du drept. Og det er heller ikke lov å være transvestitt, men i toget hadde flere menn kledd seg ut som damer. Denne ”åpenheten” merket vi til flere ganger. Nesten uansett hva det var vi spurte om, kunne de snakke om det selv om det var ulovlig å praktisere det.

“The poorer you are, the happier you get” Dette sa “sjåføren vår” Baboucarr når vi snakket om utbredelse av fattigdom-men i landet. Den vanlige mannen i Gambia er ikke rik. Det er mange som ikke vet hva de vil spise ved neste måltid og om det i det hele tatt vil bli noen flere måltider den dagen. Arbeidsmarkedet er også veldig ustabilt. Du er heldig hvis du har jobb enkelte deler av året. I regntida er det lavsesong, det er lite turister og mange går arbeidsledige, i tillegg er det mye regn som fører til sykdommer som bla Malaria. Men, uansett hvor dårlig det står til med folk, er gambi-erne flinke til å dele! Du deler lønnen din med familien du bor med, og kan-skje sender du penger til dine foreldre eller søsken hvis du ikke bor med de. Vi fikk invitasjon fra Sonko, politiman-nen fra Barra om å være med han og se hjemmet hans. Gambierne er veldig opptatt av å vise fram hjemmet sitt. Selv om dette var en av de ” litt bedre” situerte familiene, med TV og kon-tantkort på elektrisitet (!) var delingen også god her. Sonko hadde kjøpt inn brus til oss gjestene. Det var ikke sær-lig moro å stå å drikke en brus hver, mens 20 unger stod å så på oss. Siden vi var gjester, så ville de ikke at vi skulle gi til de. Men, Sonko hadde også

kjøpt et par brus som ungene kunne dele på. Da satt de på rad og rekke og delte broderlig seg i mellom.

De som jobbet på hotellet vårt tjente ca 50 dalasi pr dag, dette tilsier 14,7 norske kroner. Ris er essensielt for gambianerne og en pakke med ris på 50 kg kostet 235 kroner. Denne pakka holdt noen dager, men med flere koner og mange barn er ikke dette ekstremt billig. Bensinprisen kostet for øvrig 10 norske kroner pr liter! I forhold til norske priser, er jo dette rett og slett latterlig.

Dobbeltmoral og korrupt regimeGambia har valg, om de er frie eller ikke er et annet spørsmål. Presiden-tenYahya Jammeh tok over landet i 1994, i et militærkupp, siden har han sittet med makta. Det eksisterer flere partier i Gambia idag, det ble tillatt i 1996, men Jammehs parti har flertall. Tidligere skrev jeg at gambierne var åpne om nesten alt. Alt utenom politisk styresett. De vi ble ble best kjent med begynte å fortelle oss litt likevel. En av de første som begynte å snakke var en av de som viste oss litt rundt. Etter å ha snakket litt, spurte jeg om

Gambia - Smilets land

4

hvem som styrte landet. Det er militært regime sa han, - men det er hysjhysj. En annen vi ble kjent med var borg-ermester i et område av Gambia, han hadde blitt arrestert fordi han ønsket å stille til valg som president, og en 25 årig ferdigutdannet jurist fikk ikke jobb. Media blir styrt av styresmaktene. Han visste godt at hvis han skrev noe kritisk om landet ble han drept.

Mange steder stod det tomme ”spøkelseshus”, som tidligere hadde vært restauranter og utesteder, driv-erne/eierne av disse stedene hadde kommet i konflikt med styresmaktene og måtte dermed legge ned drifta.

Dobbeltmoral er et av elementene som kjennetegner korrupsjon, det merket vi ganske mye til i Gambia. Presidenten har skrevet under en internasjonal avtale som tilsier at omskjæring av jenter er ulovlig. Men alle imamene i landet gikk mot han. Omskjæring er derfor ulovlig på papiret, men mange gjør det for det.

Det var også ulovlig å bruke narkotika der, en av kveldene vi var ute på byen med noen lokale gambiere dro vi på et reggae-sted fordi vi ville høre litt god musikk og fordi vi tidligere hadde blitt anbefalt dette stedet. De gambierne vi dro med mente dette var et ganske

”røft” utested og ville egentlig ikke ta oss dit. Utestedet lå på stranda og var dèn ”marihuana-bula”, alle stod å røyka åpenlyst, mens musikken gikk av og på og folk gikk på toalett uten inngangs-dør.

Politimannen Sonko tok oss med til stadioen i Serrekunda på nasjonalda-gen. For turister er det grønne taxier som gjelder, men siden Sonko var med ville han ordne billigst mulig taxi for oss. De gule lokale taxiene fikk ikke lov å kjøre ned til hotellet vi bodde på, der-for måtte vi gå opp til hovedveien. Her lå også politistasjonen, som vi tok en tur innom først. Deretter skulle Sonko ordne skyss, men det var lettere sagt enn gjort. Det var noen grønne turist-taxier som stod oppe ved hovedveien og når Sonko begynte å forhandle med pris på de lokale gule taxiene ble det problemer. Og krangelen varte og rakk, og avsluttet nesten med vold. – Dette var altså rett foran politistasjonen, og Sonko – politimannen var innblandet. Dette viste hvor lite respekt politiet fak-tisk hadde der nede, de klarte ikke en gang å ordne opp en liten krangel om hvem som skulle kjøre turistene til Ser-rekunda. Dessuten var det lite materiell på politistasjonene, de hadde omtrent ingenting. De ble til og med glad for de pennene vi ga de. Militærbasen derim-ot, det var ulovlig å gå inn og ta bilder

av fasaden utenfor. Men standarden på denne basen og politistasjonen var det helt klart forskjell på.

Selv om det er tilnærmet diktatur i Gambia, gjør likevel presidenten også gode ting. Gambia ser ikke ut! – Det er søppel overalt og rensligheten er ikke akkurat noe å skryte av. Lørdagen før vi skulle dra hadde Presidenten ar-rangert nasjonal vaskedag. Ingen biler (utenom utrykkningsbiler) hadde lov til å kjøre i hele Gambia mellom 09.00 og 13.00. Da skulle alle rydde og vaske i gatene. Dessuten har Presidenten satt av penger slik at alle jenter som ønsker å gå på universitetet får dette gratis. Det skal sies at det er veldig dyrt å gå på skole i Gambia, men hvis man først har råd til å ta grunnskole er det gratis for høyere utdanning for jenter. – Men kanskje det fungerer som et godt lok-kemiddel for at foreldrene ikke skal bortprioritere jentenes utdanning.

Gambia er et spennende land, hvor du kan oppleve mye forskjellig. Men det man får mest ut av å besøke dette landet, er nye perspektiver etter å møte mange herlige mennesker.

Sentralstyret

ADA EVJU ave@sp.no

Gambia - Smilets land

5

Vi opplever en stadig økende og mer synlig rusproblematikk. Senterungdommen tar problematik-ken på alvor! Landsstyret behandlet 16. januar en omfattende resolusjon med forslag til helt konkrete tiltak for å løse situasjonen. Statssekretær Dagfinn Sundsbø i helse- og om-sorgsdepartementet holdt en fen-gende innledning om temaet.

Politisk tema i fylkeslaga

Politisk tema i januar var net-topp rus. Fylkeslaga hadde derfor i forkant av landsstyremøtet fått et fyldig diskusjonsnotat med fakta. På den måten hadde alle muligheter til å dis-kutere saken lokalt, samt fronte sitt syn i media. All honnør til politisk utvalg og politisk nestleder for en flott jobb med å berike oss med kunnskap om emnet.

Rusa situasjon

Regjeringen la fram en opptrap-pingsplan i 2007, men det er fortsatt en lang vei å gå. Mange lever i dag et liv der det viktigste er de daglige dosene av livsfarlige narkotiske stoffer. Mye av problematikken er dessverre skjult, så det er vanskelig for menigmann å få oversikt over det totale bildet. Kun top-pen av isfjellet ses ved plata i Oslo. Flere unge blir også lokket inn i et for mange spennende rusmiljø, som utvikler seg til en farlig livsstil. Senterungdommens landsstyre mener det må satses mer på forebygging, behandling og oppfølging av alle typer rusmisbruk. Samtidig er det viktig å skille disse i debatten.

Enkeltmennesket i fokus

Landsstyret sier i sin resolus-jon at enkeltmenneskets verdighet skal være i fokus. De tyngste rusmis-brukerne har også rett til et verdig liv.

Misbrukerne må gis verdighet ved å tas på alvor. Mange mangler grunn-leggende menneskelige behov som omsorg, samtalepartnere og tilhørighet i et sosialt nettverk, mens andre trenger behandlingsplass. Det trengs flere gode lavterskeltilbud. Landsstyret sa tydelig ifra at legesituasjonen for rusmisbruk-erne må styrkes. Leger spiller en viktig rolle i forhold til henvisning til riktige behandlingsinstitusjoner, samt vaksin-ering og annen medisinsk oppfølging. Fellesnevneren for rusmisbrukere er dårlig helse.

Private og offentlige behandlingsin-stitusjoner

Senterungdommen slår fast at rusbehandling skal være et offentlig ansvar. Likevel er landsstyret positive til private klinikker. Det viktigste er at alle behandlingsinstitusjoner underleg-ges streng kontroll. Det kan være en fordel i et bredt spekter av tilbud som

Sentrumsrus

6

Opptrapping-splanen: Lagt fram av regjeringen 2007. Beskriver tiltak innen forebygging, behandling og rehabiliter-ing, i tillegg til satsing på forskning og kompetanse. Opptrappingsperioden er 2006–2010.

Alkohol: Debutal-deren er om lag 14, 5 år for øl og 15 år for vin og brenn-evin. Alkoholforbruket i Norge er økende, selv om vi fortsatt ligger lavt i euro-peisk sammenheng.

Illegale rusmid-ler. Cannabis er det mest brukte rusmiddelet. Bruk av ecstasy er redusert, mens bruk av amfetamin fortsatt er forholdsvis høyt. Sniffestoffer (lim og løsemi-dler) brukes mer enn både amfetamin og ecstasy. Narkotikamisbruket i Norge er lavt i europeisk sammen-heng, mens antall injiser-ende misbrukere er relativt høyt, anslagsvis 8 200–12 500.

LAR: Legemiddelas-sistert rehabilitering – LAR – ble først et landsomfat-tende tilbud i Norge i 1998, selv om det lenge hadde vært utprøvet og funnet nyttig i andre land.

Narkotikarelaterte dødsfall: Antall narkotikar-elaterte dødsfall (over-dosedødsfall) har sunket kraftig fra 2001 til 2007 (fra 338 til 244), men det er fort-satt høyt, og det er til dels store variasjoner fra ett år til et annet. Gjennomsnittet for EU-landene er 18,3 overdosedødsfall pr million innbyggere, tallet i Norge er 48,1.

kan tilpasses behovene til den enkelte misbruker. Videre må flyten mellom kort- og langtidsbehandling være god.

Etterbehandling viktig

Tiden etter behandling er som oftest veldig vanskelig, og alt for mange havner dessverre tilbake i rusmiljøet. Dette fordi det sosiale nettverket ofte er nærmest ikke-eksisterende og det å leve et normalt liv med faste gjøremål oppleves svært krevende. Det er derfor viktig å gi de som har klart å bli rusfrie en god etterbehandling. Det være seg jobbtrening, bolig og sosialt nettverk.

Konkrete tiltak

Etter en grundig diskusjon og behan-dling vedtok landsstyret en resolusjon med helt konkrete tiltak:

Stille seg positive til en utredning av bruk av heroin i legemiddalassistert rehabilitering (LAR)

Øke grensen ved opphold på kort-tidsbehandlingsplasser til ett år.

Opprette flere kort- og langtidsbe-handlingsplasser.

Fortsette å ha ordninger som sprøyterom.

Økt fokus på forebyggende arbeid i skolen og i kommunene.

Opprettholde dagens aldersgrenser for kjøp av alkohol.

Kommunene selv skal bestemme skjenke tider.

Opprette boligtilbud for rusavhen-gige som kommer ut fra behan-dling.

Sentrumsrus

Org.Nest

MORTEN VOLLSETmv@sp.no

7

Palestina Situasjonen i Midt-Austen er framleis spent. Nyhendebileta frå Gaza har gitt oss ei endelaus rek-kje av blod og tragediar. Men det ligg meir bak. Overgrepa mot det palestinske folket starta for alvor i 1948.

27.desember 2008 gjekk Israel til væpna åtak på Gaza-stripa. Gaza ut-gjer saman med Vestbreidda og Aust-Jerusalem dei palestinske landom-råda. Etter ein kort, men intensiv krig, er øydeleggingane enorme og dei menneskelege tapa betydelege. Palestinske myndigheiter melder om 1205 drepne, av desse 410 barn. 5300 skal vera såra. Israel har 13 drepne, av desse 3 sivile.

BlokadenOpptakta til krigshandlingane har langsamt spissa seg til. I 2005 vart dei siste israelske busetjarane trekte ut frå Gaza, men Israel beheld likevel kontroll med grensene. I januar 2006 vann Hamas det palestinske valet, og fekk fleirtalet av setene i parlamentet. Hamas står på både USA, EU og Israel sine lister over terrororganisasjonar. Sjølvmordsbombingaksjonar og rakettåtak mot Israel er medverkande årsaker til dette.

Israel har gradvis trappa opp ei blokade av Gaza-stripa. Ved å stenge grenseovergangar har ein effektivt sytt for alvorleg mangel både på mat, vatn og medisinar. I byrjinga av 2008 trygla FN Israel om å opne grensene, og åtvara om ei humanitær

katastrofe. 1,5 millionar menneske har i fleire år levd innesperra på eit lite geografisk område, omtrent på storleik med Hamar kommune. Israel sine svar på kritikken har vore at det er Hamas sjølv som påfører sin eigen folkesetnad desse lidingane gjennom rakettåtak på sivile israelske mål. Av folkesetnaden i Gaza er halvparten under 18 år.

BrurerovetMen vi må lenger tilbake i tid. For å forstå den palestinske frustrasjonen er året 1948 er avgjerande.Året før hadde FN vedteke ei deling-splan for det som tidlegare hadde vore eit britisk mandatområde. Sidan 1920-talet hadde det skjedd ei mas-siv tilflytting av jødar på grunn av antisemittisme i Europa og medvitne mobiliseringsstrategiar frå sionistiske organisasjonar. I 1947 var 33 prosent av folkesetnaden jødar. 30 år tidle-gare var det tilsvarande talet berre 7 prosent. Landet hadde fram til da, i all hovudsak vore busett av palestinarar. Eller som utsendingane frå Verdas Sionistorganisasjon til si forskrekking uttrykte det da dei tidleg på 1900-ta-let undersøkte tilhøva for tilflytting: «Brura er opptatt».

I 1948 vart staten Israel oppretta. Palestinarane vart tildelt under halv-parten av det tidlegare mandatområ-det trass i at dei utgjorde to tredelar av folkesetnaden. Få dagar etter den offisielle etableringa av Israel gjekk dei omkringliggjande arabarstatane til krig. Israel viste seg å vera militær

overlegen og la under seg ytterlegare landområde.

Før og under krigshandlingane vart til saman 750000 palestinarar drivne på flukt av israelske militære styrkar. 34 massakrar er dokumentert, den mest kjente i Deir Yassin. Det store fleirtalet av flyktningane har aldri fått vende tilbake. I lov om tilbakevending frå 1950 står det at alle jødar i verda har rett til å innvandre til Israel og autom-atisk vil få statsborgarskap. Menneske som hadde søkt tilflukt i eit land som var imot opprettinga av staten Israel ville ikkje få israelsk statsborgarskap. Mellom 2700 og 5000 flyktningar vart frå 1949 til 1956 drepne i forsøk på å ta seg over grensene til Israel. Fråflytta tomme landsbyar vart øydelagde.

OkkupasjonenI 1967 gjekk Israel til krig mot Egypt, Syria og Jordan. Desse kamphandlin-gane blir refererte til som seksdagar-skrigen. Israel sette i gang okkupasjon av Gaza-stripa og Vestbreidda, og israelske innbyggjarar vart flytta inn i områda. Genevekonvensjonen, som omhandlar internasjonal rett i krig, forbyr okkupasjonsmakta å flytte eigen folkesetnad inn i okkupert land. Israel har dermed kontinuerleg brote folkeretten over 40 år. Israel har sjølv underskrive Genevekonvensjonen.

I 2002 starta Israel bygginga av ein mur på Vestbreidda. Muren er i dag over 700 kilometer lang. Israelske lei-arar hevdar muren er bygd for å verne folkesetnaden deira mot palestinske

8

Palestinaåtak, men delar av muren er bygd langt inne på Vestbreidda. Muren gjer eit normalt næringsliv umuleg, og set liv og helse for innbyggjarane i fare. FN sin internasjonale domstol i Haag har slått fast at muren er i strid med mennesker-ettane. Det føregår mellom anna brot på retten til å bevege seg fritt, retten til å ha eigedom og mat og retten til ein viss levestandard.

Det norske ansvaretAlle som har underskrive Genevekon-vensjonen pliktar å vera med å sørgje for at han blir overhalde. Noreg har altså eit ansvar for å medverke til at ok-kupasjonen i Midt-Austen opphøyrer. Det rår ulike meiningar om korleis ein skal utøve dette ansvaret. Mange har teke til orde for økonomisk boikott, men norske regjeringar har til no stilt seg heilt avvisande til dette. Ein ønskjer å fokusere på dialog, og det blir peikt på at Hamas med sine sjølvmords- og rakettåtak er ei form for terrorverksemd som ikkje kan aksepterast. Når ein snakkar om effekten av dialog, blir det ofte vist til Oslo-avtalane frå 1993 og 1995. Noreg var her ein aktiv tilretteleggjar. Avtalane innebar at partane anerkjente kvarandre, at pal-estinarane skulle få indre sjølvstyre og at ein gradvis skulle opprette ein eigen palestinsk stat i tråd med FN-vedtak. For desse prosessane mottok partane i konflikten i 1994 Nobels fredspris.

Men osloprosessane har så langt ikkje nådd fram. Dette har gitt fornya styrke til kravet om økonomisk boikott og

bruk av internasjonale pressmiddel mot Israel. Israel sitt eige statistiske sentralbyrå melder at underskotet på handelsbalansen i 2007 var på heile 10 milliardar dollar. Økonomien vil dermed vera sårbar for internasjonale sanksjonar.

Det norske oljefondet hadde i 2007 over 204 millionar kroner investert i israelske statsobligasjonar. I tillegg kjem investeringane gjort i private føretak, og samla har oljefondet over 1,5 milliardar kroner i israelske aksjar og obligasjonar. Oljefondet er inne i selskap som mellom anna kutta elektrisitetstilførsel under blokaden av Gaza, og som byggjer trikk for å styrke infrastrukturen til dei ulovlege busetja-rane i aust-Jerusalem.

DebattenDet norske oljefondet er betydeleg, men ein norsk boikott vil neppe åleine få slutt på okkupasjonen og skape fred. Ein svært viktig aktør i dette biletet er USA. Sidan 1985 har USA gitt 3 milliard-ar dollar i året i overføringar til Israel, og president Barack Obama har gitt klare signal om at stønaden vil halde fram. Han har ved fleire høve omtala Israel som ein «alliert» i Midt-Austen og gjort det klart at dei militære og økonomiske bidraga vil halde fram.

Utanriksminister Jonas Gahr Støre har tidlegare demonstert ein god og uformell tone mellom seg sjølv og den amerikanske kollegaen under Bush-administrasjonen, Condoleezza Rice. Voneleg vil han også koma inn i

varmen hos Hillary Clinton og dermed kunne gi USA nokre klare signal. Noreg kan ikkje skulde USA for at norsk press på Israel ikkje er større, men kan iallfall nytte den diplomatiske dialogen til å seia ifrå på arenaer der det verkeleg kan nytte. Ikkje minst må den norske dialogen i og mellom politiske miljø gå vidare. Debatten om internasjonale sanksjonar mot Israel kan ikkje sovne inn kvar gong media vender seg vekk frå kamphandlingane.

Kjelder til informasjon om konflikten:FN:http://www.ochaopt.org/

Norsk utenrikspolitisk institutt:http://www.nupi.no/content/view/full/4811

Norske solidaritetsorganisasjonar for palestinarane:http://www.palestinakomiteen.no/http://www.palestina.no/

Israel-venleg nettside:http://www.miff.no/ Israelsk statistisk sentralbyrå:http://www1.cbs.gov.il

Deir Yassin-massakren:http://www.deiryassin.org/

mgt@sp.no

internasjonal leiar

MARIANNE TRØYFLAT

9

Finanskrisa og Senterpartiet

Den som har følgt med på nyheitene det siste halvåret har nok fått med seg at verdas finans-marked er inne i ein vanskeleg situasjon, me er inne i den sokalla finanskrisa. Sjølv om Noreg er svært godt økonomisk stilt, har dette påverka også oss. Arbe-idsløysa stig kraftig og mange som har spart pengar i akjser eller fond har tapt mykje. At arbe-idsløysa stig rammar ofte fortast ungdommar, då dei gjerne har vore ansatt i kort tid og har liten ansennietet innad i verksemdene. I tillegg vil nyutdanna utan rel-evant arbeidserfaring slita med å få jobb.

Debatten rasar i dei økonomiske

miljøa om kva årsakene til krisa er. Dei aller fleste er likevel samde om at det var ei spekulasjons-boble som sprakk og at nedturen starta i USA. Høgresida meiner det er for mykje og feil statleg styring som var årsaka til bobla, venstresida meiner det er for lite statleg styring og for stor grå-digheit som er årsaka. Det er difor også stor usemje om kva grep ein skal gjera på lang sikt for å hindra framtidige kriser. Enkelte vil ha ein større regulering av børsane og mindre aksjespekulering, medan andre vil ha enno mindre innblanding frå statlege styres-makter.

I mange vestlege land som har

blitt ramma av denne krisa har staten lagt fram ulike redning-spakker for å stimulera økono-mien. Sjølv i USA, der statleg innblanding i økonomien er blitt sett på som eit onde, har staten brukt mykje pengar for å redda ulike verksemder og næringar. Slike redningspakker har også den norske staten lansert .Banknæringa er kanskje den næringa som har fått størst fokus den siste tida. Grunna usikkerhet i det interne bankmarkedet har bankane fått mindre pengar å låna ut. Dei har difor blitt mykje meir restriktive til kven dei låner ut pengar til. Dette har ført til store problem både for folk som vil kjøpe bustad og verksemder

10

Finanskrisa og Senterpartiet

som vil investera. Enkelte bran-sjar har tapt ekstra mykje på dei lågare investeringane. Regjeringa har vore oppteken av at tiltaka som blir gjort ikkje fører til ei større rente og ei av dei viktigaste tiltaka for å få fart på økonomien har vore å få styringsrenta til Norges Bank kraftig ned.

I slutten av januar av januar kom den mykje omtalte «krisepakka». Målet med denne var å stimulera næringar som ofte er svært ut-satte i nedgangstider, til dømes byggebransjen. Pakka besto difor stort sett av eingangstiltak som fort kan gjennomførast på kort sikt. Denne hadde Senterpartiet i stor grad satt sitt preg på og cirka

70% av midlane som blei løyva kom frå Senterpartiets statsrå-dar. Dette fortel nok at Senter-partiet styrer dei departementa der slike tiltak enkelt kan setjast inn, men det fortel ikkje minst at Senterpartiet har gjort ein veldig god jobb med å setja sitt preg på krisepakka.

Sjølv om denne nedturen fører til mange utfordringar, har Senter-ungdommen vore oppteken av at krisa også kan brukast til noko positivt. Grunna den sterke økon-omiske veksten til Noreg dei siste åra før var faren for høg inflas-jon, vekst i prisnivå, stor. Auka investeringar, til døm’es innanfor samferdselssektoren, kunne fort

ha auka inflasjonen ytterligare. Den økonomiske nedturen me no er inne i gjer at det blir større rom for investeringar utan at dette går utover inflasjonen. Krisepakka har satt fart i enkelte viktige prosjekt og Senterungdommen vonar dette er berre starten på ein periode med store og viktige investeringar for framtida. Til dømes har samferdselssektoren gjennom mange år blitt nedpri-oritert og krisepakka som blei lansert i januar viser at denne sektoren kan få mykje meir midlar tilført i tida framover.

Sentralstyret

ANDERS LINGAali@sp.no

11

Torsdag 5. februar dro ni glade senterungdommer fra Bus-kerud til hovedstaden, for å få en innføring i feilslått økonomistyr-ing som resulterte i finanskrise, bli bedre kjent med Stortinget, og dets fasiliteter.

Som seg hør og bør, benyttet vi tog for å komme inn til sentrum.Det hele startet med en invitasjon fra Buskerud Senterpartis storting-srepresentant Per Olaf Lundteigen,

hvor han ba oss ta med alle senter-ungdommer fra fylket som var inter-essert i et nærmere innblikk, bok-stavelig talt, i selve Stortinget, og hva de forskjellige oppgavene der inne går ut på, inkludert sin egen. Etter en sviktende invitasjon, som resulterte i en hektisk mobili-sering over telefon siste kvelden, ble vi til slutt en gjeng på ni stykker. Besøket startet med et len-gre måltid i en av stortingets tre kantiner, som for øvrig ironisk nok

er landets mest subsidierte kantine. Her snakker vi BILLIG mat. Gode og mette startet vi på omvisningen rundt i bygget, og vi sørget for å holde oss godt samlet, siden ingen av oss senterungdom-mer var særlig interessert i å gå oss vill i det som minnet mest om en uendelig labyrint. Da vi omsider kom til senter-partifløyen, hvor bl.a. Per Olaf har kontor, fikk vi hvert vårt eksemplar av boken Annerledeslandet – som

Buskerud Senterungdom på stortingsbesøk

12

ikke er seg selv nok, ei bok skrevet av Anne K. Grimsrud og Per Olaf, og som Per Olaf valgte å ta imot hele restopplaget av, fremfor honorar. Godt plassert i sofaen på kaf-ferommet, tok Per Olaf for seg det som var tema for kvelden, nemlig Finanskrisa. Her ble det snakk om alt i fra tømmerpriser til boliglån og styring av et lands økonomi. Per Olaf var tydelig i sitt syn på hvilke tiltak som bør iverksettes for å dempe de verste

konsekvensene. Etter et langt og spen-nende innlegg, oppdaget vi at vi kun hadde en halvtime på oss for å få sett Stortingssalen, og vi hastet videre i korridorene. Vel fremme fikk vi en kort gjennomgang i hvordan høringsrundene foregår, og hvilke retningslinjer som gjelder for den som har ordet. Til slutt stilte vi opp foran bil-det av de berømte Eidsvollgutta, for å forevige besøket. Så var stunden

kommet for å bryte opp, og vi takket Per Olaf så mye for omvisningen, før vi travet av gårde til toget.

Buskerud Senterungdom på stortingsbesøk

Buskerud SUL

ELIN BERGERUD

13

NCF Toppmøte 2009Vilhelmina 12.2 – 15.2

Tredje helga i februar, samlet medlemsorganisasjonene i NCF seg til toppmøte. Årets store begivenhet ble holdt i Vilhelmina, en liten by i Nord-Sverige. De fleste av delegatene møttes allerede på Arlanda, der Ida Jansson fra CUF holdt orden i trop-pene. Deretter fortsatte reisen videre, med et lite propellfly til de nord sven-ske skoger og Vilhelmina.

Destinasjon Vilhelmina Da vi ankom Vilhelmina ble vi møtt av medlemmer fra det lokale senterpartiet som kjørte oss den siste biten av reisen til sentrum. Da vi ankom hotellet i Vilhelmina der vi skulle være, fikk noen litt tid til å pakke ut, mens styret hadde styresmøtet. Etter styremøte ventet en overraskelse oss: Vi ble ført til kirken, og utenfor det stod lokale partifolk, Maria Kristofferson og Sara Nordman å servert oss blåbær suppe og reinsdyr “sandwicher”.

Så var det tid for konkurranse. Vi hadde et “skettlappsrace”, et kap-pløp på rompeakebrett som vi i Norge ville sagt. Løpet ble vunnet av det finske laget, med de svenske talende finnene på andre plass. Resten av landene ble vurdert som like dårlige, og den konklusjonen var det norske laget rimelig fornøyd med siden man ikke kunne legge skjul på at man hav-net på desidert siste plass i løpet. Et-ter middag på hotellet, var det tid for å bli enda bedre kjent med hverandre og Vilhelmina. Dette skjedde i hotel-lets jacuzzi. Vi ble vist en turist film, og etterpå hørte vi på svenske sanger fra Musikkfestivalen 2006 som for øvrig satte standarden for resten av helga.

Seminarer Neste dag da det offisielle programmet startet, og det var tid for seminarer og politiske verksteder. Det første seminaret var en presen-tasjon av Patrick Persson av prosjektet “Inlandsmässan”, og aktivitetene den

hadde skapt i Vilhelmina. Målet for Inlandsmässan er å holde regionen aktivt og trekke til seg turister. Aktiv-itetene og arrangementene er viktige i for befolkningen i Vilhelmina, men det er fortsatt store utfordringer i å lokke flere turister dit.

Så var det tid for et seminar i regi av en lokal entreprenør, Sara Norman. Sammen med sine tre søsken, driver hun Hotell Wilhelmina. Vi lært litt om hvordan det er å drive og utvikle en virksomhet i et lite befolket område som dette. Hotellet har gjort det godt, og det har vokst i antall sengeplasser de siste årene. Dette er hovedsakelig på grunn av at selskapet tilpasser seg hva kunder vil ha, og man markedsfører seg godt over internett. Nøkkelen er å være effektiv, og at man samarbeider med det lokale næringsliv for å lykkes sam-men.

14

NCF Toppmøte 2009Vilhelmina 12.2 – 15.2

Etterpå var det endelig et seminar om biodrivstoff og produk-sjon av det i den nordlige delen av Sverige. Det ble holdt av Camilla Doppson. Hovedinnholdet i fore-draget var hvordan biodrivstoff, for eksempel bioetanol laget av trær, er en miljøvennlig energikilde. Det er en stor mulighet for distriktene til å skape nye arbeidsplasser, og å gjøre regionen uavhengig av fossile bren-sler.

Selv om seminarene var inter-essante, var den viktigste delen av da-gen det som kom tilslutt. Da var det tid for gruppearbeide og diskusjoner om hvordan vi kan gjøre politikk ut fra hva det vi hadde lært. En gruppe skulle lage en oppsummering fra seminarene, mens de to andre grup-pene hadde mer generelle diskus-joner og workshops som resulterte i nye resolusjoner. Resultatet fra alle tre grupper ble presentert i plenum.

Toppmøtet Lørdag kom, og den offisielle toppmøtet startet. En av de største debattene på møtet var om hvordan man skulle gjøre vedtak og hvilke politiske saker man skal diskutere i NCF. De første fire av resolusjonene passerte uten diskusjon. Men så ble det klart at det var betydelig uenighet om vedtak om oljeboring i Barent-shavet havet og nordisk forsvars - samarbeid. Også en resolusjon om nordisk turisme ble returnert til den norske delegasjonen for bearbeidelse. Den siste resolusjonen, om ny bilpoli-tikk i Norden, ble vedtatt uten diskus-jon.

Konsensusprinsippet for fall? Etter dette var det tid for ekstraordinært repskap. Dette utløste mye diskusjon fordi organisasjonene hadde ulike syn på prosessene i fork-ant av dette ekstraordinære repska-pet. Resultatet av diskusjonen ble at hele debatten om vedtekstendringer

ble utsatt til det kommende repskap på Island. Dette ble også det store temaet på kulturkvelden litt senere, der de ulike delegasjonene tydelig markerte sitt syn på hva som hadde skjedd tidligere på dagen. Den norske delegasjonen hadde fremføring av konsensussangen som for øvrig re-sulterte i en fin fjerde (og som vanlig), siste plass i konkurransen.

På søndag var det satt av mer tid til gruppediskusjoner om hvordan de ulike medlemsorganisasjonene kan lære av hverandre. Først hadde hver organisasjon en liten presentas-jon av hva som hadde skjedd i det siste, og så ble man plassert i grupper for å finne ut hva man kunne lære av hverandre. Dagen ble avsluttet med ulike avspenningsøvelser som for øvrig var en prøvelse i seg sjøl, en høytidlig avslutning av toppmøtet og pakking og hjemreise.

Gen.sek

SIV SÆTRANsiv@sp.no

15

EU-kampen tidlig på 90-tal-let vekket et engasjement i Erling Sande. Og det er et engasjement han fortsatt har.

Erling Sande er innpisker denne onsdagen i desember, når han skal intervjues av Desentralist. Ute er det mørkt, for det er nemlig ikke innenfor rammen av vanlig arbeidstid vi møter stortingsrepresentanten fra Sogn og Fjordane.

Erling er født 8. november i 1978 i Davik i Bremanger kommune. Etter videregående gikk han ett år på Nordhordland folkehøyskole på reise-

livslinja, deretter tjenestegjorde han i Forsvaret i Lødingen i Nordland før han slo seg til i Bergen. Der studerte han samfunnsgeografi, politikk og historie i 4 år.

Den politiske historien starter tidlig på 90-tallet. Det er EU-kamp. EU-kampen vekker et engasje-ment i Erling Sande og den politiske interessen begynner å komme. - Men hva var så spesielt med Senterpartiet? - Senterpartiet klarte å bevisstgjøre folk om hvor viktig det er at makten skal sitte lavt og ikke hos toppfolk i Brüssel.

Så kommer det som kunne

vært skjebnesvangert for Erling og for Senterpartiet. Han melder seg på kurs i AUF. Men kurset blir avlyst og han ringer Senterungdommen. Det er noen folk takker for det den dag i dag! Så får engasjementet noe å bryne seg på. Første verv i Senterungdommen er styremedlem i Gloppen Senterungdom, deretter nestleder i Sogn og Fjordane og så som 2. vara i Senterungdommens sentralstyre.

Til Oslo og Stortinget kom han i 2003. Først som rådgiver for Rune Skjælaaen i kirke- og utdanning, deret-ter som medieansvarlig, og til slutt som rådgiver for Magnhild Meltveit Kleppa

16

Bli kjent med

Erling Sande!

i kommunal- og regionalkomiteen. Og siden den gang har det bodd litt av Magnhild i han. Han gjør nemlig en fantastisk tolkning av Senterpartiets kommunal- og regionalminister.

Så startet nominasjonsproses-sen til stortingsvalget i 2005 i hjem-fylket Sogn og Fjordane og Erling ble plassert på 2. plass, bak nåværende samferdselsminister og leder i Senter-partiet Liv Signe Navarsete. Navarsete får plass i regjering og Erling rykker opp som fast stortingsrepresentant. Nå har han vært representant i 3 år og 48 dager, først som medlem i Familie- og kulturkomiteen og deretter i Miljø- og

energikomiteen.

- Hva skal til for å bli storting-srepresentant for Senterpartiet? Hvis du er engasjert, dyktig, fyller de vervene du har og har et mål med det du gjør så vil du før eller senere bli oppdaget av noen sier Erling.

Den onsdagen vi møter Erling er det travelt. Han må være i nærheten av stortingssalen fordi han har ansvar for at alle representantene er på plass når det kreves. Vi mistenker at han er litt trøtt siden han kontinuerlig gnir seg i øynene. Er du trøtt Erling? spør vi, også kommer lista med ting han har gjort

i dag og det gir oss et kort innblikk i hvordan en hektisk hverdag er for en stortingsrepresentant. Oppe klokke 06.00 for å stryke skjorta han skulle ha på seg, så måtte han skrive innlegg til debattene han skulle delta i og deret-ter gikk det i møter og debatter hele da-gen. Med andre ord, en givende, lærerik og spennende jobb på mange måter.

Org.sek

THOMAS HAUGth@sp.no

17

Skolering – nøkkelen til suksess!

Senterungdommen har bestemt seg: Vi skal være best skolering til valg-kampen 2009. Så langt er vi i rute, og har planene klare framover.

AmbisiøstEn ambisiøs valgkampplan fastslår at Senterungdommen skal legge opp til et omfattende skoleringsopplegg, der vi skal komme tidlig i gang, tenke helhet og bli stadig spissere utover året. Alle arrangement skal valgrettes, og skolering vil bli en viktig del av dette. I tillegg vil alle medlemmer få mulighet til individuelle skoleringsopplegg, som

også kan brukes på regionale kurs og fylkesskoleringer.

SkoleringspakkerSkoleringspakker skal legges ut jevnlig utover våren. Dette er pakker som gir en kort innføring på ulike tema, samt konkrete og valgretta oppgaver der man bruker det man har lært. Skoler-ingspakke om Senterungdommens politikk ligger allerede ute på Spurt, og snart kommer det skoleringspakker om ideologi og SPs politikk. Skoleringspak-kene er laget slik at de kan brukes både av enkeltmedlemmer og i grupper på

kurs og samlinger.

Politisk TemaMålet med politiske tema er å skolere organisasjonen på utvalgte politiske områder, og samtidig skape debatt og sette dagsorden. Det blir lagt opp til 1-2 politiske tema hver måned fram til valget. Målet er at lokal- og fylkeslag skal følge opp temaet lokalt, med åpne møter, uttalelser, aksjoner og andre medieretta opplegg. Diskusjons- og faktanotat på tema legges ut på Spurt hver måned.

18

Skolering – nøkkelen til suksess!

LandsstyretFylkeslederne spiller en nøkkelrolle i valgkampen. Sammen med ungdom-skandidat er det de som driver valg-kampen ute i fylkene. Senterungdom-men gjennomfører derfor debatt- og medietrening på landsstyremøtene dette arbeidsåret, for å bygge selvsikre og motiverte fylkesledere som kan gjøre en best mulig jobb i valgkampen.

ValgskoleringSenterungdommens store årlige sam-ling – Vårslepp – er i år svært valgretta. Samtidig som tilbudet til nye medlem-

mer er ivaretatt gjennom grunnkurs og kurs på ulike politiske tema, er skolering på retorikk, debatt og me-dia vektlagt. De som skal være aktive i valgkampen får bryne seg på vanskel-ige journalister, krevende debatter og hvordan man bygger opp og selger inn et budskap. Vårsleppet blir sammen med valgskoleringa 7. – 9. august de 2 sentrale kursene der målet er et helhet-lig skoleringstilbud der alle får større utfordringer underveis i kursopplegget. Vårsleppet blir første skoleår, regionalt kurs og fylkesskoleringer påbygning, augustsamlinga blir tentamen og valg-

kampen blir eksamen.

InnsatsValgkampen krever mye av oss alle. Det blir travelt og utfordrende, men med skolerte og motiverte medlemmer er Senterungdommen godt rustet til å bidra til et godt valgresultat for Senter-partiet. Stå på!

jr@sp.no

Politisk nestleder

JOHANNES RINDAL

19

VårsleppVårens vakreste eventyr nærmer seg, og nei vi prater ikke om selvangi-velsen eller årsavgiften men om Vårslepp. 14 september tikker stadig nærmere, og vi står foran kanskje den lengste og tøffeste valgkampen noensinne. Senterungdommen skal i tiden fremover jobbe sammen med Senterpartiet for å nå målet om fort-satt regjeringsdeltagelse og få størst mulig oppslutning og stortingskan-didater. Det er ingen tvil om at det partiet som innen valgdagen har det tydeligste budskapet på saker og de dyktigste politikerne får flest stem-mer. Derfor har vi i Senterungdom-men en jobb å gjøre frem til da.

Klar for valgkamp?Vårslepp har dette året et klart val-gkamppreg. Senterungdommens medlemmer skal være best mulig trente både når det gjelder media og skoledebatter, og på å snakke om vår politikk. Samtidig som flere av kursene vil bli litt mer krevende enn tidligere år, bevarer man fortsatt de

tradisjonelle kursbolkene om EØS og skole, eller kursbolkene for deg som er helt ny i senterungdommen. Man har tidligere år hatt stor suksess med å nivådele kursene slik at du som medlem melder deg på det kurset du har mest mulig utbytte av og det er en tradisjon vi ønsker å videreføre på årets vårslepp.

Senterungdommen 60 år14. mars er det 60 år siden Senter-ungdommen ble stiftet. Jevnt og trutt gjennom året skal Senterungdom-men markere sitt jubileum, og på vårslepp vil denne feiringa begynne. På lørdagen under vårslepp markerer vi at Senterungdommen er 60 år med god mat og en skikkelig fest, temaet for kvelden vil være galla så alle oppfordres til å leite fram dressen eller ballkjolen.

mars på Klækken Hotell, Hønefoss

lørdag 14. mars og under helga vil markeringen av dette starte.

-ere år, grønne for deg som er ny i senterungdommen, gule for deg som har vært litt aktiv og vil lære mer, og røde for deg som er erfaren i Senterungdom-men

organiserer i fylkene men det settes opp fellesbusser fra bussterminalen og Gardermoen

20

Vårslepp

21

Billett merket: Grå i håret

Eg er fylkessekretær i Hordaland Senterparti, og elskar jobben min. Politikk er så fantastisk kjekt, og eg står midt opp i det kvar einaste dag. Men i jobben min som fylkessekretær står eg også over for mange utfordrin-gar. Lokallag som ikkje gjer det dei skal, styrer som kranglar, leiarar som ikkje svarar, senterungdommar som ikkje tek ansvar, kopimaskiner som ikkje virkar og menn med grått hår som ser heilt like ut. Det siste punktet er sjølvsagt sagt i beste formeining og på ingen måte verken dømmande eller stigmatiserande, men det er jammen mange av dei. Dei finnest i store, små, runde, rette, hårete og skalla versjonar, men har du møtt nok av slike vert det heile eit voldsomt virrvarr av grått hår og old spice. Det er mange fleire gråhåra menn enn senterungdommar. Eg har ingenting i mot gråhåra menn, og dei slut-tar aldri og overraske med i positiv retning. Slik eg ser det, er det berre eit problem med dei og det er at dei ikkje lever evig. Når dei vi har no er borte, kven skal då vere dei gråhåra

mennene i partiet vårt. Eg er bekym-ra. Senterungdommen med sine ca 1000 medlemmar er ikkje nok til å ta over for skaren av gråhåra menn som ein dag ikkje er blant oss meir. Ein Senterparti ordførar med grått hår spurte ein ung og framadstor-mande Frp-ordførar i Hordaland kvi-for han var ordførar for FrP. Ettersom dei var einige i dei fleste saker burde jo han og vere Senterpartist. ”Dei spurde meg fyrst”, svara han. FrP har i dag ein oppslutting på ? %, senter-partiet ligg tett under ?%, FpU har ? medlemmar, Senterungdommen har nesten 1000. Så kva er det vi gjer feil og kva er det dei gjer rett. Vi veit jo at politikken vår er så mykje betre enn deira. Det er noko som skurrar, og vi må takke oss sjølve. Vi er ikkje frimodige nok! Vi må spørje fyrst. Har dei fyrst vorte små mørkeblå soldatar, bevæpna med kondomar, lighterar og drops er det håplaust. Vi har ein politikk vi kan vere stolte av. Eit parti som står for eit samfunn der makta skal ligge med grasrota, der det kvar og ein meiner tel . Vi kan skryte av at

norske kommunar aldri før har hatt meir pengar som igjen fører til betre velferd, betre skular, vatn i badebas-seng, grøne lunger, betre kulturtilbod, ballbingar, fleire ungdomsklubbar og eg sluttar der, men lista er eviglang. Er vi flinke og spreie denne bodskapen kan Frp berre rope om billigare sprit, farlege innvandrarar og oljeboring i Lofoten akkurat så høgt dei vil!

Vi treng ein heil generasjon med nye gråhåra menn som kan ta over for dei som ein dag skal forlate oss, og vi har ein jobb å gjere. Så her kjem ei lita oppmoding frå ein skarve fyl-kessekretær og sentralstyremedlem til alle dykk som ein dag skal verte ein gråhåra mann. Gå ut og spør. Vi skal ”fange” dei fyrst å gjere dei grøne og deilige! For koffor sveve i det blå, når du kan elske i det grøne?:)

Sentralstyret

REBECCA RIISErr@sp.no

22