det mentale leksikonet - uio.no mentale leksikon(1... · hvordan er leksikon strukturert? . / 0 11...

1

Det mentale leksikonetLING 1105 23. februar 2009Marianne [email protected]

2222 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Hvordan lærer vi oss ord?Hva er et ord?Hvilke ord er lagret i hjernen?Hvordan er lageret organisert?

2


Tilegnelsen De første ordene: 12-15 mnd

100-600 ord: ca 24 mnd

14000 ord: skolestart (6 års-alderen)

Voksne: 50 000 -250 000 ord


Ordtilegnelse: en kjempeoppgave!� finne ordformene (fonologisk) – grensene i talestrømmen?� finne betydning� finne grammatisk kategori (ordklasse)� finne syntaktisk brukssammenheng� finne pragmatisk brukssammenhengSpråklig interaksjon � hypotesetesting mht bl a ordbetydningSpråktilegnelse som et ”biprodukt” av sosial interaksjon

3


Å kunne et ord…I badekaret:Barn (3 år): jeg vil ha /kʉ:t/Mor: vil du ha Knut i badekaret?Barn: nei!ikke /kʉ:t/ men /kʉ:t/!Mor: vil du ha en klut?Barn: ja!Hva er en sjel?

forståelse vs produksjon

intensjonsdybde


Hva er et ord?Leksem vs ordform En liten danser danser mange små danserGrunnform vs avledet formLære – lærer – lærerinneBake – baker - *bakerinneForfatte – forfatter – forfatterinne

4


Fonologisk form/kunnskap: TOT (tip of the tongue) ”ordet sprudler påtungespissen min” (Korea) � første lyd/bokstav hjelper ofte� ofte kunnskap om antall stavelser


Grammatisk informasjon (ordklasse, morfologi, syntaks):Ulike afasiutfall

5


A75:det er … en … jente som som som seier hysj .. og sådetter ... hopper ned … for å hente .. litt mat litt … og der vasker dem … klær… og dem … dem hopper nei dem vasker … p- p- p- som vi gjør vi damene

A64:ikkje braheimedet er ikkje braer det altså … oppe han oppe på på på .. eh .. eh prøv-eh prøve s- på .. eh kva


Semantisk informasjon<hund> /hʉn/’tamt rovdyr i nær slektmed rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter’

betyr

bestemmer/kategoriserer

refererer til

Hva er betydning?kontekstuavhengigsystematisk

6


Beskrivelser av betydningTrekkTrekkTrekkTrekk----teoriteoriteoriteori � betydningsmessig dekomposisjon i nødvendige og tilstrekkelige binære trekk/egenskaper jente, gutt, kvinne, mann: [+/- msk, +/- voksen, +/- maskulin] Hvor går grensene? bolle – vase – skålPrototypePrototypePrototypePrototype----teoriteoriteoriteori � karakteristiske trekk, familielikhet, graderte strukturer i kategorier, uklare grenserPsykologisk plausibilitet?Psykologisk plausibilitet?Psykologisk plausibilitet?Psykologisk plausibilitet?


Ulike semantiske relasjoner (taksonomiske):

synonymi (likhet)antonymi (motsetning)hyponymi (over-/underordning)meronymi (del-/helhet)

7


Pragmatisk informasjonKonnotasjoner (ofte attributive eller funksjonelle)Bruksmønstre � kontekstuelle faktorer (ofte funksjonelle)”En hest svetter, en mann transpirerer og en kvinne gløder”


OrdassosiasjonstesterHva tester vi – semantiske og/eller pragmatiske betydningselementer?

Vårt mini-eksperiment� finner vi taksonomiske, attributive og funksjonelle relasjoner?

8

15151515 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)leseløpepenrødstudentstorknivkaffenål


Det mentale leksikonetHva er lagret?Ordformer?Leksemer?Større enheter (prefabrikerte enheter): idiomer, faste uttrykk, fraser, hele setninger… ?

London-Lund-korpuset (ca 500 000 ord):

59 % av ordene i talespråksdelen inngikk i ”prefabs” (lavt anslag, telte bare idiomer)

80 % av ordene inngikk i ”recurrent wordcombinations”

9


Lagring vs prosessering

minimal, økonomisk lagring + mye prosessering?

maksimal lagring (”dobbeltlagring”) + mindre prosessering?


Hjernen er rask, men…150 ord/minResponser innen ½ sekund eller mindre

Nevronene ”fyrer” ca 200 ganger per sekund, men moderne pc-er er allikevel 1 million ganger så raske

Enormt mange nevroner (1 milliard) som hver har forbindelseslinjer til mellom 1000 og 10000 andre nevroner

10


� stor lagringskapasitet� evne til parallell prosessering� prosesseringssnarveier: prefabrikerte enheter, frekvens, grunn prosessering


Hvordan er leksikon strukturert?Strukturerte nettverkMange og ulike typer forbindelser mellom knutene i nettverketHierarkiske nettverkAktiveringsspredning (spreading activation models)

11


Hierarkiske modellermøbel

skap bord seng stol

over-skap

hjørne-skap

kjøkken-skap


Kognitivt Kognitivt Kognitivt Kognitivt øøøøkonomiskkonomiskkonomiskkonomisk (alle trekk lagres ikke overalt; et underordnet begrep er per definisjon del av et overordnet begrep)Semantiske verifikasjonstester (”Et skap er et møbel”)� jo lengre fra hverandre fra hverandre to begreper er hierarkisk, jo lengre reaksjonstid i verifikasjonstester (category size effect)�jo mer typisk et begrep er, jo kortere reasjonstid (typicalityeffect)Kognitiv økonomi kan ikke redegjøre fullstendig for leksikonstrukturenBasic level terms (basisnivå-begreper)

12


“Kaketyveri”-data4 normalspråklige + 4 afasirammede16 sammensatte substantitiv vs 2 sammensatte substantivkakeboks vs bokskjøkkenvindu vs vinduoppvaskkum vs kumkjøkkenskap, overskap, underskap vs skapkjøkkenbenk vs benk


AktiveringsspredningNettverksstruktur: knutepunkter Nettverksstruktur: knutepunkter Nettverksstruktur: knutepunkter Nettverksstruktur: knutepunkter (leksikonenheter) og forbindelseslinjer forbindelseslinjer forbindelseslinjer forbindelseslinjer (assosiasjoner)rød

kjøretøy

sykebil

brannbil

gul

grønn

frukt

eple

jordbær

rose

prestekrageblomst

flaurødme

hage

13


Bock & Levelts modell (fig. 5.3 s. 117)Aktiveringsspredningsmodell som inkorporerer flere språklige nivåer: semantisk (conceptual level)grammatisk (lemma level) fonologisk (lexeme or sound level)

� kan bedre forklare vansker med tilgang til leksikonenheter


Afasirammet, leter etter ordet ”stol”:hva heter det for noe da? en en en st-en sto-sk-en sko nei nei en en en en en sen-nei ikke en seng ikke en det det det er en s-

14


Eksperimentell studie: preteritumstesten (Ord som ikke vil, kap. 3)Grupper som er undersøkt:– normalsprnormalsprnormalsprnormalsprååååkligekligekligeklige barn (4barn (4barn (4barn (4----, 6, 6, 6, 6---- ogogogog 8888----ååååringer)ringer)ringer)ringer)– barn med spesifikke språkvansker– barn med cri du chat syndrom– normalsprnormalsprnormalsprnormalsprååååkligekligekligeklige voksnevoksnevoksnevoksne (med(med(med(med og uten tidspresstidspresstidspresstidspress)– afasipasienterafasipasienterafasipasienterafasipasienter– alzheimeralzheimeralzheimeralzheimer----pasienterpasienterpasienterpasienter– russere som lærer seg norsk som andrespråk


Norske verb Sterke verb: ingen ending i pret, ofte vokalskifte (ca

4 % av alle bokmålsverbene)

Svake verb: endelse i pretstor klasse (ca 56 %): -et/-aliten klasse (ca 40 %): -te/-de

15


Testen60 verb – alle verbklassene er representert, kontrollert for frekvens og fonologiske egenskaper (verb som rimer på hverandre el har samme vokal i stammen)

Elisitering etter mønster av ”wug”-testen (Berko1958)


Berkos ”wug”-eksperiment (1958)

Here is a wugNow I have another. I have two …..

This gutch has a lot of lerbs on it. It is very ….

16


Her ser du en mann som

løper. Han løper i dag. Han

gjorde akkurat det samme i

går. Hva gjorde han da?

Han …


Tegnfrekvens (token frequency):hvor ofte opptrer akkurat dette ene ordet i språket?

Typefrekvens (type frequency):hvor ofte opptrer denne klassen av ord (f eks sterke verb) i språket?

Sterke verb: lav typefrekvens, men enkelte av dem har høy tegnfrekvens (f eks gå, være)

17


Neste gangLitt mer om preteritumstesten

Hjemmeoppgave: Testdata – BA & LSHvordan henter vi fram ord når vi trenger dem?Hvilke faktorer påvirker framhenting? (aksessering)Hvilke vansker kan oppstå i forhold til ordnivået i språket? Hvilke metoder kan vi bruke for å undersøke/svare på disse (og andre) ”ord”-spørsmål?


LitteraturAitchison, J. 1987: Words in the mind. An introduction to the mental lexicon. BlackwellClark, E. 2003: First language acquisition. Cambridge University PressDąbrowska, E. 2004: Language, mind and brain. Edinburgh University PressRagnarsdóttir, H., H.G. Simonsen & K. Plunkett 1999: The acquisition of past tense morphology in Icelandic and Norwegian children: An experimental study. Journal of Child Language 26, 577—618.

det mentale leksikonet - uio.no mentale leksikon(1... · hvordan er leksikon strukturert? . / 0 11...

Documents