DIALEKTER (TALEMÅL)Forenkla og supplert utgave av kapittel 5 i Signatur 3

Forenkla=hovedlinjer

Tove Janne Blom

Innhold

I. «Så de trur at de snakka bokmål forda de kjem frå Drammen, og at eg snakka dialekt forda at eg e stril?»

II. Begrepsavklaring

III. Dialektområdene

IV. Målmerker

Snaruatta?

• Skranpåsa? • Fnisa• Tapræåblima• Mæsjmæsjefæra? • Næreværsjtjaørt• Møtræpøsban• Flåne pumparia • Bøkkejirei

• Frikkerea? • Jakkesetnpåråda• Skruværmut? • Dæveldevel

Talemål – begrepsavklaring• Dialekter (geolekt)

• Sosiolekter (tradisjonelt sosio-økonomisk status)

• Etnolekt (preg av opprinnelig språk)

• Multietnolekt (bevisst blanding av flere språk, f.eks. kebabnorsk. Blir ofte brukt som identitetsmarkør.)

Fire store dialektområder

Målmerker

Avslører hvor folk er i fra. Vi går gjennom disse:

1. Tonegang

2. Tjukk l

3. Palatalisering

4. Ikkje/ikke

5. Skarre-r

6. Apokope

7. Infinitivsending

8. Personlig pronomen

9. Bløte konsonanter

Målmerkene 1-5• Målmerker 1 fra ndla.no

1. Tonegang (trykk og ordmelodi)Inndeles grovt slik:

Lavtonemål: Østlandet og Trøndelag

Høytonemål: Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge

Eksempel: lyset – (å) lyse. Ordmelodien hjelper oss å forstå hva du prøver å si.

Hovedregel trykkplassering: første stavelse i et ord. Unntak for fremmedord/låneord sammenfaller med høytonemål (+ Osloområdet), (banan, bensin, stasjon)

Østlendinger og trøndere bryr seg ikke. ;-) (banan, bensin, stasjon)

2. Tjukk lDen tjukke l-en er en retrofleks: bord, jord, Ola, folk

Ved siden av tjukk l fins det også andre retroflekser: r+s:    Lars, bursdag

r+t:     port, kart

r+d:    ferdig, gardin

r+l:     perle, dårlig

r+n:    jern, garn 

tjukk l+t:    gult, malt 

(samme utbredelse som tjukk-l, men gjelder i tillegg hele Nord-Norge (ikke l+t i Troms og Finnmark))

3. Palatalisering

Konsonant blir uttalt med j-farge• «en mainn med hainnhuinn i bainn»• mannj, ballj, reddj, stuttj

4. Ikkje-ikke • ikkje – Troms, Nordland,

Vestlandet og Sørlandet (- Kristiansand)

• ikke – Sør-Østlandet, Finnmark(+ deler av Bergen)

• ente-inte – sør i Østfold

• itte – Mjøsa og flatbygdene på Østlandet

• itj – Trøndelag og Nord-Møre

5. Skarre-r

Målmerkene 6-9• Målmerker 2 fra ndla.no

6. Apokope

Apokope – man kutter endinger i slutten av orda:

å spell, å søng, "E sku' te Fausk' o' kjøp' kak' førr ei kron» (Trøndelag og Nordland)

7. Infinitivsending

Infinitivsending• a-mål: å kasta, å vera (Vestlandet fra Sogn til Lista i Vest-Agder)• e-mål: å kaste, å være (Sørlandet, Nord-Vestlandet, Finnmark og

Troms, Bergen)• kløyvd infinitiv: å værra, å sparke

(Østlandet)• apokope: å hopp, å kast (Nordland)• apokope med kløyvd infinitiv:

å værra, å levva, å skriv, å finn (Trøndelag)

8. Personlig pronomen

• je, jæi (østlandsområdet, deler av Bergen)

• i (Molde, Romsdal)• e, eg, æ, æg («resten»)

9. Bløte konsonanter

Fra Arendal til Karmøy • p,t og k blir til b,d,og g etter vokal

• ei blødkage, ei gade, ei pibe

Kilder

Signatur 3, studiebokaNDLA, om dialekterKartene er hentet fra NDLA og forlaget eBok:

Samfunnslære: http://files.itslearning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4801_dialektkart.html