Språkutvikling,nabospråk og dialekter

Diskuter med sidemannen:

Hvilke av våre nabospråk forstår du best?

Hvorfor tror du det er slik?

Hvorfor er det så stor forskjell på norsk og

samisk?

Hva var språket i Norge under vikingetiden?

Hva tror du vil skje med norsk om 150 år? Vil vi

fortsatt snakke norsk eller har engelsk tatt over?

Språkhistorien – kort fortalt

Språkforskere mener at det finnes rundt

7000 språk i verden. Av disse snakkes litt

over 200 i Europa, over 2000 i Asia.

Samtidig dør det rundt femti språk i året –

nesten ett i uka.

For Europa er indoeuropeiske språk

dominerende, og over 400 språk kan ledes

tilbake til dette språklige utgangspunktet.

Ingen vet akkurat hvordan indoeuropeisk lød, men

språkforskere tror det ble snakket for 6000 år siden.

Norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk tilhører

grenen germansk, og undergrenen nordgermansk.

Språket er i stadig forandring, med små endringer

fra generasjon til generasjon.

Det at folk flyttet, reiste til nye steder og bosatte

seg i ulike deler av Asia og Europa, gjorde at det

opprinnelige indoeuropeiske språket forandret seg.

Framtiden til det norske språket?

https://www.youtube.com/watch?v=eU9Lqc

w2SNs

Hva må til for at det norske språket ikke

skal dø ut?

Tror du framtidsspådommen i videoen er

realistisk?

Engelsk innflytelse Engelsk har i dag stor innflytelse på verdens språk, noe

som er høyst aktuelt også for norsk.

Mengder av engelske låneord i det norske språket:

brownie, makeup, foundation, corner, hamburger,

sagge, jeans, chatte, chille, random, ditche og så videre.

Engelsk påvirker norsk på en mindre direkte måte, ved

at uttrykk oversettes til norsk ord for ord: «This is not

my cup of tea» = «Dette er ikke min favoritt» blir

til «dette er ikke min kopp te» hos mange

språkbrukere (i særlig grad unge).

Hvor kommer ordet fra? Fra hvilke språk tror du disse ordene er lånt:

1. brownie 11. grunder

2. piano 12. teater

3. kjendis 13. buss

4. ski 14. matador

5. imam 15. judo

6. entrecôte 16. karate

7. admiral 17. sjåfør

8. demokrati 18. maskara

9. pizza 19. genser

10. boots 20. video

Nabospråkene våre

Våre nærmeste nabospråk, er dansk, svensk,

islandsk og færøysk. Alle springer de ut fra den

indoeuropeiske grenen, deretter den germanske

og videre ned fra den nordgermanske

språkgrenen.

Samisk tilhører den uralske språkfamilien, som

omfatter om lag 20 språk talt av rundt 25

millioner mennesker i Europa.

Samisk tilhører undergrenen finsk-ugrisk, som

også inkluderer finsk, estisk og ungarsk.

Samisk ble til ved at folkegrupper østfra, via

Russland, befolket Norge for flere tusen år

siden. Disse snakket finsk-ugriske dialekter

som siden ble til samisk.

Forskjellene mellom de uralske språkene er

betydelige, hvor for eksempel finsk og ungarsk

er like forskjellige som norsk og russisk.

Eksempler på to finsk-ugriske språk:

samisk og finsk:

http://tv.nrk.no/serie/oddasat-tv

http://arenan.yle.fi/tv/2401965

Mer om nabospråk - nordgermanske

Norsk, svensk og dansk er ikke bare nabospråk

geografisk, språklig sett kan de nærmest betegnes

som ett skandinavisk språk.

Skriftspråk: Bokmål mest likt dansk, nynorsk mest

likt svensk.

Skrevet islandsk likner fortsatt mye på det norrøne

skriftspråket, mens norsk har forandret seg mye

siden vikingtiden.

Dagens talte dansk beveger seg stadig

lenger bort fra skriftspråket, noe som fører

til språkproblemer også for dansker selv:

https://

www.youtube.com/watch?v=jN16kTUQgNM

Individuell oppgave

Under ser du eksempler på svenske og

danske ord. Hva betyr ordene på norsk?

Svensk: Glasögon, örngott, fönster, stad,

flicka, skratta, tidning, grädde, affär, (sko)klack.

Dansk: Firs, måske, elling – den gremmelige

elling, sæbe, krage, dreng, brusebad, blomme,

ægteskab, ko.

Samisk

http://

www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:

20880

Nasjonaldag i dag (Samefolkets dag), 6. februar.

Tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske

språkfamilien.

Samisk område strekker seg over de nordlige

delene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i

Russland.

Antall samiskspråklige i Norge anslås til ca. 20

000.

Hovedgruppene av samisk i Norge er nordsamisk

(brukes av ca. 90% av dem som bruker samisk til

daglig), lulesamisk og sørsamisk.

Nordsamisk er den varianten som har beveget

seg lengst bort fra det samiske urspråket, blant

annet ved å ha tatt opp i seg en del

skandinaviske låneord.

Forskjellen mellom sørsamisk og

nordsamisk kan sammenliknes med

forskjellen mellom norsk og

nederlandsk.

Det rike dialektlandskapet

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-m

ediadb:19891

Står vi overfor en dialektdød i Norge?

En dialekt = et ensartet talemål

innenfor et geografisk område.

Tett kontakt mellom folk gjør at vi får færre,

men regionale dialekter.

Bydialektene brer seg.

En dialekt kan romme ulike sosiolekter.

Sosiolekt = Variant av den lokale

dialekten, men farges av brukernes

sosiale status, alder, kjønn, utdanning

eller yrke.

Eksempel «pentrønder»,

«Singsakermål».

Dialektinndeling og -trekk

Kjennetegn som skiller dialektene fra hverandre =

målmerker.

Skarre-r: sørlendinger, sørvestlendinger og området

rundt Bergen.

Skarre-r brer seg fordi den er lettere å uttale enn

rulle-r.

Bløte konsonanter: Lydene p, t, k blir til b, d og g.

Utbredt langs kysten fra Arendal til Karmøy og

Haugesund. Kake = kage, Bløt = blød/blaud, løpe

= løbe.

Jamvekt: Eller kløyvd infinitiv, det vil si at

man har to mulige infinitivsendinger. Øvrige

dialekter han kun én infinitivsending.

Trøndersk og østnorsk har to:

Trøndersk: -a/-å (å komma/å kommå) eller

ingen ending: å kast.

Østnorsk: -a/-å (å komma/å kommå) eller –e

(å kaste).

Tjukk l: Trøndersk (til og med Bodø) og Østnorsk har

«tjukk l» i ord som sol, klokke og jul. Ellers i landet har

man såkalt tynn l.

Personlig pronomen: Mange varianter: Vestlandske

dialekter = e(g), æ(g) eller æi(g). Østnorske dialekter

= je, jæ eller jæi.

Palatalisering: Dobbelkonsonantene ll og nn blir

uttalt med j-lyd: mannj, vainnj, «hainnhonj i

bannj». Finnes i trøndersk, nordnorsk og i nordlige

deler av det vestlandske dialektområdet.

Apokope: Endelsene blir borte i slutten av

ord. Kan skje både med substantiv, verb og

adjektiv: å spis, å spring, å kast, ei klåkk, «en

stør (større) mainnj». Utbredt i Trøndelag og

Nordland.

Kilder

https://

www.youtube.com/watch?v=eU9Lqcw2SNs

Uri, H. (2014). Språkmagi. Oslo: Kagge Forlag

AS.

Blichfeldt, K., Heggem, T.G., Larsen, E. (2006).

Kontekst 8-10. Basisbok. Oslo: Gyldendal

Akademisk Forlag.