Erfaringer fra norsk deltakelse i komiteer

15. september 2011

Gisken ThoenStabssjefRegelverksavdelingen i Mattilsynet

Disposisjon

• Kort om Mattilsynet - mål og strategier • Kort om hvordan vi arbeider• Erfaringer fra deltakelse i komiteer

• Oppsummering

Mattilsynets samfunnsoppdrag

Medvirke til et godt regelverk basert på faglige vurderinger i tråd med norske interesser som skal:

• sikre trygg mat, kosmetikk og trygt drikkevann• fremme god helse hos planter, fisk og landdyr• fremme god dyrevelferd og respekt for dyr• fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn• ivareta hensynet til miljøvennlig produksjon

Bakgrunnsinformasjon

• Omfattende regelverk: 5 lover og ca. 350 forskrifter.

• Regelverk på matområdet er i hovedsak EØS-basert.

• Stor møteaktivitet: 200 - 250 møter årlig i Brussel.

• Strategi: Tidlig, tydelig og åpen.

Tre matdepartementer

Mattilsynet

Helse- og omsorgs-departementet (HOD)

Landbruks- og mat-departementet (LMD)

(administrativt ansvarlig) Fiskeri- og kyst-departementet (FKD)

Erfaringer: God forberedelse er viktig - ukentlige koordineringsmøter

• Faste ukentlige koordineringsmøter mellom Mattilsynet, de tre matdepartementene samt matråden og helse- og mattrygghets-råden i Brussel skal sikre god forankring av norske posisjoner og bidra til kunnskapsoverføring mellom de ulike fagområdene som inngår i matproduksjonskjeden fra jord/fjord til bord.

• Kommentert dagsorden for alle møter i EU sendes ut i forkant av koordineringsmøtene med særlig fokus på viktige spørsmål som skal diskuteres arbeidsgruppene.

• Oppmerksomhet på sammenhengen mellom arbeidet i EU og posisjoner og arbeid i andre internasjonale standardsettende organisasjoner på matområdet, særlig Codex Alimentarius, OIE og IPPC.

Erfaringer: Tidlig og god forberedelse er en forutsetning for å kunne medvirke og for å få gjennomslag for norske synspunkter

• Løpende informasjon om at det skal holdes møte og hva møtet skal handle om, finnes på fast plass på Mattilsynets hjemmesider.

• Oppfordring til interessenter om å komme med synspunkter.

• Kontaktinformasjon med telefon og e-postadresse til saksbehandler.

• Egne e-postgrupper på mange ulike fagområder.• Godt samarbeid med tilsynsavdelingen i Mattilsynet.

Erfaringer: ”Timing og fakta”

• Aktiv møtedeltakelse på riktig tid i prosessen er viktig. Vi må kjenne vår besøkelsestid. Fokus på arbeid i arbeidsgruppene – ikke være ”tidstyver” i de faste komiteene.

• Gode faglige argumenter som underbygges av bakgrunnsfakta, for eksempel data fra overvåkingsprogrammer eller faglige risikovurderinger fra VKM, øker sjansen for gjennomslag.

• Samarbeid med EU i aktuelle globale forsamlinger er et viktig inngangspunkt – slik at vi framstår som forutsigbare.

• Utholdenhet er nødvendig. De sakene vi har fått gjennomslag i, har ofte rullet og gått i mange år.

Erfaringer: Personlige forutsetninger er viktige

• Kontinuitet, god faglig kompetanse og lang erfaring fra arbeid i Brussel er vesentlige faktorer.

• Understøtte muntlige innspill med konkrete og konsise skriftlige innspill, gjerne med konkrete forslag til tekster.

• Å fremstå som en som tenker og aktivt vil bidra til å finne gode fellesskapsløsninger, har vist seg å være gunstig for å oppnå gjennomslag i saker hvor norske synspunkter i utgangspunktet divergerer fra andre.

Erfaringer: Nettverksbygging og samarbeid utenfor selve møtet er viktig

• Drahjelp fra andre medlemsland er en åpenbar fordel. Å etablere nettverk for utveksling av synspunkter før og etter møter er viktig. Snakke på gangen, spise lunsj sammen og ta initiativ til å møtes utenfor selve møtet.

• Det øker sjansen for å få gjennomslag dersom vi har orientert andre land om våre synspunkter før møtet.

• Viktig å finne ”betydningsfulle allierte”. Ikke bare land, men også personer som vi vet at det blir lyttet til.

Erfaringer: Stor nytte av våre nasjonale eksperter og av å løfte saker i hierarkiet

• Vi har hatt stor nytte av våre nasjonale eksperter, som bidrar til å holde sakene varme.

• Å løfte sakene opp og å knytte kontakter i hierarkiet har vært nyttig. Helse- og forbrukerkommisærene (DG SANCO) Markos Kyprianou og John Dalli har begge vært på Norgesbesøk.

Erfaringer: På områder der Norge har særlig faglig kompetanse, blir vi oftere lyttet til

Eksempler på enkeltsaker hvor vi har fått gjennomslag:• Bruk av rent sjøvann i fiskeindustrien.• Eksakte hygienekrav til råstoff til fiskeolje.• Unntak fra frysekrav for oppdrettsfisk som spises rå.• Tillatelse til å kreve dokumentasjon for fravær av

salmonellabakterier ved import av kjøtt og egg. • Ulike prosesseringsmetoder for fiskebiprodukter.

Erfaringer: Vanskeligere å få gjennomslag for regeltekniske løsninger

• Det felles regelverket er stort og komplisert.• Vi får mange tilbakemeldinger fra brukerne om at

regelverket er vanskelig å forstå og finne frem i, særlig forordninger er ofte utfordrende.

• Forsøke å skape større oppmerksomhet på dette, slik at regelverket fremstår som lettere forståelig, klarere og mer brukervennlig (lett å finne frem).

• Forsøke å unngå unødvendige byrder for brukerne.• Forsøke å unngå regelverk som det er vanskelig å

føre effektivt tilsyn med at aktørene etterlever.

Oppsummering

• Vi har mye erfaring.

• Fortsatt aktiv deltakelse i Brussel er viktig.

• Vi må bruke erfaringene til å arbeide for et mer brukervennlig og lettere tilgjengelig regelverk!