Helga Odden Reksnes, kommunikasjonssjef, Animalia
24. mai 2013
Veterinære Fagdager 2013
Hvordan snakke om risiko
uten å skape frykt?
Forvirring
2
Disposisjon
3
• Kommunikasjon om risiko
• Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp
• Risiko og uro
• God risikokommunikasjon
• Tre historier
Kommunikasjon om risiko
4
• Kommunikasjon - av lat. «communicare» – å gjøre felles
• Risiko - av it. «rischio» - uvisst utfall, fare for tap, usikkert
eller uberegnelig utfall av et tiltak.
Risikokommunikasjon handler om å gjøre usikkerhet felles,
forståelig og håndterlig.
Kommunikasjonsprosessen
5
Kanal Innkoding
Budskap
Avkoding hos mottaker
Innkoding Kanal
Avkoding hos sender
Budskap
Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp
6
«Mattilsynet skal benytte risikoanalyse som metode ved
utvikling av regelverk og valg av tiltak som skal sikre
helsemessig trygg mat og trygt drikkevann, fremme god
helse hos planter, fisk og landdyr og god dyrevelferd, samt
ivareta miljøvennlig produksjon. Metoden kan også brukes
ved behov for vitenskapelig vurdering av effekten av
risikoreduserende og helsefremmende tiltak».
www.mattilsynet.no
Risikoanalysen
7
En prosess som består av tre sammenhengende deler;
• Risikovurdering (vitenskapelig, uavhengig)
• Risikohåndtering (strategisk avveiing og valg av tiltak)
• Risikokommunikasjon
Interaktiv utveksling gjennom hele risikoanalyseprosessen av opplysninger og synspunkter om farer og risikoer, risikotilknyttede faktorer samt risikooppfatninger, mellom dem som er ansvarlig for risikovurderingen og risikohåndteringen, forbrukere, fôr- og næringsmiddelforetak, universitetsmiljøer og andre berørte parter, herunder en forklaring av resultatene av risikovurderingen og grunnlaget for avgjørelser om risikohåndtering.
www.vkm.no
Hvorfor risikokommunikasjon?
8
• Bidra til at risiko blir håndtert på «riktig» nivå.
• Skape tillit og god samhandling mellom alle involverte i
risikobildet.
• Forebygge kriser som kan oppstå på grunn av dårlig
håndtering av reell og opplevd risiko.
• Skape bedre oppslutning om, og med det bedre
effektivitet og effekt av risikohåndteringen gjennom god
involvering og interaksjon med interessentene.
9
Procedural circular model for risk analysis
(inspired by Schramm/Osgood)
Om risiko og uro
10
sannsynlighet x konsekvens
reell risiko vs opplevd risiko/uro
sannsynlighet x konsekvens
+
uro
Folks uro knyttet til risiko varierer og
påvirkes av:
11
• demografiske forhold
• kulturelle forhold
• årsak og konsekvens
• følelse av kontroll
• manglende kunnskap, grad av usikkerhet
• i hvilken grad man selv er involvert
• kvaliteten på prosessen og tilliten til aktørene
Fire faser for god risikokommunikasjon
12
1. Analyse
2. Kunnskapsinnhenting
3. Skape arena
4. Realisering
Risikohistoriene
13
• Dyrehelsen - klarer vi å utrydde ondartet fotråte?
• Folkehelsen - hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert
antibiotikaresistens?
• Dyrevelferden - er dyrevelferden i norsk
husdyrproduksjon tilfredsstillende?
14
Historie 1
Ondartet fotråte
15
• Aktører/Interessenter
• Utfordringer
• God risikokommunikasjon?
(Bilde?)
1880 1940 2008 2009 2013
Aktører/interessenter
16
Aktører/interessenter
17
Bonde Bonde
Veterinær Veterinær
NVH NVH
VI VI
Andre fagmiljø Andre fagmiljø
Mattilsynet Mattilsynet
LMD LMD
Animalia Animalia
SLF/Omsetningsrådet SLF/Omsetningsrådet
Verdikjedeutvalg Verdikjedeutvalg
NSG NSG
Næringen, andre Næring, andre
Forsikringsselskap Forsikringsselskap
Utfordringer
18
• Manglende kunnskap om norske forhold
• Ikke nok kunnskap om betydningen av virulens og ikke
gode nok tester for å skille virulente og lavvirulente
bakterier
• Uoversiktlig situasjon krever omfattende tiltak
• Forskjellige holdninger og grad av uro i ulike regioner
• Støy
• Økonomi
• Nok informasjon – dialog for å sikre oppslutning
God risikokommunikasjon?
19
Analyse og kartlegging
Kunnskapsinnhenting
Skape kommunikasjonsarenaer
Realiseringsfasen
Klarer vi å utrydde ondartet
fotråte?
20
Historie 2 – dyreassosiert
antibiotikaresistens
Dyreassosiert antibiotikaresistens
21
• Aktører/Interessenter
• Utfordringer
• God risikokommunikasjon?
1928 1970-årene
2011 2012 2013 2000 1940-årene
2005 - 2007
Aktører/interessenter
22
LMD
HOD
Stortinget
EU
Politikk
Forvaltning
Berørte
Interessenter
Fagmiljøer
Mattilsynet
Helse-direktoratet
Legemiddel- verket
EU
FHI
VI
Animalia
NVH media
bønder røktere
veterinærer
bondefamilier
EFSA kjøttbransjen
folk flest
turister
WHO
FAO
DAAR
næringsmiddel-industrien
Forbruker- rådet
VKM
sykehus syke
kjæledyr
husdyr
SD
JD
UD
helsetjenesten
Utfordringer
23
• Økende problem i hele verden
• Lav frekvens i Norge, men økende
• Vanskelig å begrense spredning
• Vanskelig å formidle faglige nyanser
• Kompleks sannsynlighetsberegning + stor konsekvens +
stigende uro
God risikokommunikasjon?
24
+ Analyse og kartlegging
+ Kunnskapsinnhenting
+ Skape kommunikasjonsarenaer
? Realiseringsfasen
Hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert
antibiotikaresistens?
25
Tema 3 - dyrevelferd
Dyrevelferd
26
• Aktører/Interessenter
• Utfordringer
• God risikokommunikasjon?
1935 2010 2013 1929 1965 1977
Aktører/interessenter
27
Utfordringer
28
• Målet er uklart og interessentene er uenige om hva
målet er.
• Kommunikasjonsprosessen mangler også retning og
formål. Det handler først og fremst om å få rett,
overbevise motparten – ikke om kompromisser – selv
om konpromisser faktisk kan bety reell forbedring for
dyrene.
• Et felles «dyrevelferdsspråk» mangler.
• Uklar risiko – høy uro – mye støy.
God risikokommunikasjon
29
÷ Analyse og kartlegging
÷ Kunnskapsinnhenting
÷ Skape kommunikasjonsarenaer
÷ Realiseringsfasen
Er dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon tilfredsstillende?
Oppsummering
30
• Risikokommunikasjon er en avansert samhandlingsøvelse som involverer mange aktører med ulike ståsteder, faglig innsikt og engasjement.
• Risikokommunikasjon forutsetter gjensidig tillit og respekt for roller.
• God risikokommunikasjon handler om kompetent ledelse og sunn organisasjonskultur.
• Risikokommunikasjon lønner seg, både i forhold til kostnadseffektivitet, måloppnåelse og omdømmebygging, men tar tid og krever trening.
• God risikokommunikasjon er avgjørende for å skape tillit til forvaltning, næring og fagmiljøer hos forbrukere/opinionen.
Konklusjon
31
Skal vi klare å kommunisere risiko uten å skape frykt må vi
legge vekt på:
Kompetanse i risikokommunikasjon
Kunnskap både om reell risiko og folks uro
Åpenhet rundt prosessen
Rettferdighet i forhold til de som rammes
Empati i kommunikasjonsprosessen
Kommunikasjon om risiko
32
2008 2013
Du kan påvirke
prosessen og
budskapet!