Eksamen Felleskurs IKT-støttet læring Individuell delNavn: Trude Myhre Søreide Studentnr: S179669

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

Bruk av digitale medier i barneskolen

InnholdInnledning...............................................................................................................................2

Grunnleggende ferdigheter på barneskolen............................................................................2

Endringer i pedagogisk praksis...............................................................................................3

Fra fortelling til faglitteratur...................................................................................................4

Bruk av digitale medier på barneskolen..................................................................................4

Relasjonsbygging....................................................................................................................5

Oppsummering........................................................................................................................5

Kilder......................................................................................................................................7

1

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

Innledning

Manfred Spitzer uttaler til blant annet dagbladet at man ikke skal utsette barn for digitale

medier før de er 15 år. Han påstår i sin bok “Digital demens” at bruken av medier som tv,

mobiltelfoner og datamaskiner hemmer hjerneutviklingen hos barn og at vi kommer til å se

flere demens tilfeller i framtiden. Videre hevder han at å gi nettbrett til barn ikke kan

stimulere til læring, dette baserer han på at sanseapparatet ikke blir brukt ved aktiviteter der

teknologien er involvert (Silvolla, 2014a). begrepet “digital demens” ble først tatt i bruk av

koreanske leger etter de fikk inn pasienter som klaget på hukommelsestap og mangel på

motivasjon etter å ha sittet timevis foran datamaskinen hver dag (VG, 2014). De norske

hjerneforskerne Anders Martin Fjell og Edvard Moser er skeptisk til uttalelsene til Spitzer.

Fjell uttrykker at vi ikke vet nok om langtidsvirkningene av bruk av digitale medier, men at

ingenting er sunt om man driver med det 14 timer for dagen. Han mener Spitzers uttalelser

vitner om at poengene i boken “Digital demens” må være basert på ev voldsomt overforbruk

(Normannsen, 2014). Lærere melder også at elever ser ut til å bli mer motivert når de får

arbeide med digitale medier (Østerud, 2009). Spitzer uttaler seg også om økningen av

avhengighet skapt av digitale medier og at dette er bekymringsverdig (Silvolla, 2014b). Senter

for IKT i utdanningen er enig i at overdreven bruk ikke er bra, men understreker at mange

voksne ikke klarer å skille hverdagsbruk og skolebruk av IKT for å støtte fag (Ingebretsen,

2014).

Grunnleggende ferdigheter på barneskolen

I grunnskolen i dag er det definert 5 grunnleggende ferdigheter, en av dem er digitale

ferdigheter. Dette er ferdigheter som utgjør forutsetningene for læring i skolen og videre i

samfunnslivet (Utdanningsdirektoratet, 2012). Spitzer mener at barn ikke bør utsettes for

digitale medier før e er 15 år (Silvolla, 2014a). Dette vil innebære at barn skal gå 7 år på

barneskolen uten å bruke digitale verktøy, dette vil i så fall medføre at digitale ferdigheter i

LK06 vil være overflødig som grunnleggende ferdighet da dette ikke vil bli sett på som

ferdigheter som er nødvendige for å ta del i samfunnet da e ikke blir vektlagt før langt ut i

utdanningsløpet. Hjerneforsker Edvard Moser mener på den andre siden at det ikke er negativt

å starte tidlig med opplæring i digitale medier. Kunnskap i dag er ikke lenger å huske og

pugge fakta, men å kunne søke, sortere og skille ut relevant informasjon (Normannsen, 2014).

Digitale ferdigheter er ikke en grunnleggende ferdighet i tradisjonell forstand. Denne

ferdigheten bygger på utvikling av andre ferdigheter som skriving og lesing

2

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

Spitzer uttrykker videre at barn ikke kan lære noe av digitale medier som for eksempel

nettbrett (Silvolla, 2014a), samtidig skriver Spitzer i boken “Digital demens; alt om hvordan

digitale medier skader deg å barna dine” at teknologi ikke er utelukkende dårlig, men at barn

må lære å bruke data på en kritisk måte (Spitzer & Heyerdahl, 2014). Det kan da stilles

spørsmål ved hans uttalelse om at barn ikke skal få tilgang til digitale medier før de er 15 år.

Senter for IKT i utdanningen poengterer også at Spitzers forskning er basert på en

konsumerende bruk av digitale medier og ikke skolens fokus på den produserende siden av

digitale medier der elevene er aktiv i bruken (Carlsen & Zakariassen, 2014).

Endringer i pedagogisk praksis

Digitale medier har også hatt innvirkning på hvordan pedagogiske metoder utøves i skolen i

dag. Skrivemetoden prosessorientert skriving har i stor grad blitt gjort mer gjennomførbar ved

hjelp av digitale verktøy. Elevene skriver i ulike prosesser og får i løpet av skrivingen

tilbakemelding fra lærer eller medelever på utkast og råd om hvordan de kan forbedre teksten

(Senje & Skjong, 2005). Ved hjelp av tekstbehandlere har det blitt enklere for elevene å

revidere egen tekst uten å måtte skrive hele teksten på nytt, de kan fokusere på et område uten

å måtte kopiere det de allerede mestrer. Under mål fra læreplanen i norsk etter 7. trinn heter

det blant annet at elevene skal kunne “gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige

kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger” og “bruke digitale kilder

og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske

virkemidler” (Utdanningsdirektoratet, Udatert). Siden det første målet ikke presiserer sjanger

eller teksttype er det god grunn for å kunne kombinere disse to målene. Skriving av tekster har

også forandret seg med bruk av digitale verktøy, elever som skriver på datamaskin planlegger

i mindre grad skrivingen før de begynner, dette forklares med mulighetene de digitale

verktøyene gir for revisjon kontra bruk av pen og papir. Elevene lærer å strukturere teksten på

en ny måte og tilpasser skrivingen til situasjonen (Åkerfeldt, 2014). De multimodale tekstene

gir rom for en type tekstforståelse (Erstad, 2007). Dette støtter opp om Mosers uttalelser om at

ved å ta i bruk nye medier endres måten vi tenker på og løser oppgaver, kunnskapen har

forandret seg de siste 20-30 årene og det viktigste i dag her ikke å huske store mengder

informasjon, men å skille ut den relevante informasjonen og strukturere de viktigste poengene

(Normannsen, 2014).

3

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

Fra fortelling til faglitteratur

De første skoleårene har et stort fokus på fortellingen, men så kommer et skille der barn skal

tilegne seg fagtermer og lese fagtekster. I denne overgangen oppstår det plutselig et problem

ved at elever ikke forstår, dette gjelder også dem som fungerer godt språklig. Dette kalles

gjerne “the 4th grade slump” (Østerud, 2009). Barn har ikke problemer med å forstå

fortellingen da de i stor grad har vokst opp med den, de spør stadig om foreldre kan fortelle

om noe som har skjedd og forteller også selv på refererende måter ting som har skjedd med

dem (Senje & Skjong, 2005). Det er fagtekstene som er problemet og går utover

leseforståelsen. Det kan derfor tenkes at lærebøkene bør suppleres med andre hjelpemidler og

tekster. Digitale læringsressurser kan vise seg å være et godt supplement. De digitale

læringsressursene har mulighet til å kombinere representasjonsformer som aktiviteter knyttet

mot tema, visuelle effekter og simuleringer av prosesser i tillegg til tekst. Så der læreboken er

statisk kan læringsressursen være dynamisk og er tilpasset slik at den favner en større del av

elevene da det finnes forskjellige måter å lære på. Dette bygger på Jerome Bruners syn på

kunnskapsrepresentasjoner; den enaktive (hvordan man gjør), den ikoniske (danne seg bilder

og visuelle forestillinger) og den symbolske (en språklig koding av erfaringer og kunnskaper)

(Østerud, 2009). Dette vil også være forenelig med prinsippet om tilpasset opplæring da

mange lærere oppgir at det er lettere å variere undervisningen ved bruk av digitale verktøy

(Erstad, 2007).

Bruk av digitale medier på barneskolen

Norsk skole stiller i en særstilling ved at digitale ferdigheter er en del av læreplanen og sett på

som en grunnleggende ferdighet (Krumsvik, 2007). Resultater etter undersøkelsen ICILS

(2013) kommer det frem at norske elever presterer godt over det gjennomsnittlige

internasjonale nivået på den digitale prøven. Innholdet i prøvene harmonerte også i stor grad

med beskrivelsen av den norske grunnleggende ferdigheten digitale ferdigheter. Rapporten

avdekker i tillegg at kun ca. 50 % av norske niendeklassinger bruker digitale verktøy ukentlig

i skolesammenheng (Ottesen, Throndsen, Hatlevik, & Rohatgi, 2014). Bruk av digitale medier

i skolen er stigende ettersom elevene blir eldre, dette er tidligere avdekket i

monitorundersøkelsen (Hatlevik, Egeberg, Guðmundsdóttir, Loftsgarden, & Loi, 2013).

Mediedekningen av Spitzers omtale av digital demens får det til å høres ut som at digitale

medier spiller en stor rolle i elevers skolearbeid fra tidlig alder, men undersøkelser viser altså

at digitale medier i liten grad brukes på barneskolen der det fremdeles er de tradisjonelle

læremidlene som råder. Dette kan også forklare at norske elever presterer vesentlig dårligere

4

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

på områdene digitalkommunikasjon og digital dømmekraft enn de gjør på tekniske ferdigheter

(Ottesen et al., 2014). De tekniske ferdighetene er ferdigheter som kan tilegnes ved

hverdagsbruk, som i stor grad kan relateres til den konsumerende bruken Spitzers forskning

tar utgangspunkt i.

Relasjonsbygging

Noen elever kan oppfatte det som vanskelig å ta opp for eksempel vanskelige saker ansikt til

ansikt med en lærer eller andre elever. Det å ha muligheten til å uttrykke seg gjennom

symboler og bruk av digitale verktøy kan for dem være uvurderlig. Det er forsket på individer

og grupper som kommuniserer over nett der teorier har vært at disse ikke opplever en

personlig kommunikasjon at det blir upersonlig, teknologisk og fjernt, men funn tyder på at

personer som kommuniserer på denne måten ofte opplever dype følelser og personlig

tilknytning til den de kommuniserer med. Kommunikasjonen tilpasses mediet den foregår i

(Soukup, 2000). Slik kan digitale medier være med på at elever som finner det vanskelig å

kommunisere ansikt til ansikt kan få en god relasjon til sin lærer som igjen kan motivere for

skolearbeid. Relasjonen mellom elev og læreren kan være avgjørende for barns læring

(Drugli, Udatert ). Denne type kommunikasjon finner man også i elevenes hverdag utenfor

skolen der de oppdager nye arenaer for vennskap og kan finne andre med samme interesser

gjennom online spill og sosiale nettverk. Dette stiller nye krav til elevenes

kommunikasjonskompetanse og i forhold til nettvett og deling av personlig informasjon

(Erstad, 2007). Dette er områder skolen kan ta tak i for at elevene skal bli trygge brukere av

de digitale mediene. Dette oppnår de gjerne ikke gjennom hverdagsbruken av de digitale

mediene, dette er også et område Spitzer trekker frem der barn må lære å være kritiske til

hvordan de bruker mediene.

Oppsummering

Debatten rundt Spitzers kritikk av digitale medier kan vise seg å være relevant for utvikling av

arbeid med digitale medier i skolesammenheng. kritikken åpner for videre forskning blant

annet på langtidsvirkninger av bruk av digitale medier (Khrono, 2014). Mange lærere har vært

skeptisk til bruk av de digitale mediene i skolen og på hvilken måte disse skal brukes. At det

blir en debatt rundt Spitzers uttalelser kan åpne for nye pedagogiske praksiser i forhold til

bruk av digitale medier.  Senter for IKT i utdanningen setter fokus på å skille mellom bruk av

digitale medier til fritidsbruk og hvordan digitale medier benytte i skolen. Spitzer er også redd

for at barn ikke lærer å bruke teknologien kritisk noe som er fokusområder i læreplanmål og

5

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i LK06. Dette er ferdigheter de i stor grad mangler

ved bruk av teknologi på fritiden, men som skolen kan være delaktig i å forsterke. Dette

kommer også fram i undersøkelser der elever oppgir at de bruker lite tid på data i

undervisningen på skolen. Elevene presterer bedre på tekniske ferdigheter enn digital

dømmekraft i disse undersøkelsene. Dette kan fortelle at debatten rundt hvordan digitale

medier behandles i skolen er relevant.

6

Høst 2014 Felleskurs IKT-støttet læring S179669

Kilder

Carlsen, Marianne Rustad, & Zakariassen, Gaute (2014, 27.10.2014). Hjerneforsker: Nettbruk gjør barna dummere, NRK. Lastet ned fra http://www.nrk.no/kultur/hjerneforsker_-nettbruk-gjor-barna-dummere-1.12008862

Drugli, May Britt. (Udatert ). Relasjon mellom elev og lærer. Lastet ned 10.12, 2014, fra http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Relasjoner-i-skolehverdagen/Relasjoner-mellom-elev-og-larer/

Erstad, Ola. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet – noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91 ER(01).

Hatlevik, Ove Edvard, Egeberg, Gunstein, Guðmundsdóttir, Gréta Björk, Loftsgarden, Marit, & Loi, Massimo. (2013). Monitor skole 2013 - Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen

Ingebretsen, Trond. (2014). Barn og unge mangler digital kompetanse Lastet ned 09.12.2014, 2014, fra http://blogg.iktsenteret.no/content/20140930/barn-og-unge-mangler-digital-kompetanse

Krumsvik, Rune Johan. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforl.

Normannsen, Sølvi Waterloo. (2014, 14.11.2014). Moser tror ikke noe på digital demens-teori, Khrono. Lastet ned fra http://khrono.no/2014/11/digital-demens

Ottesen, Geir, Throndsen, Inger , Hatlevik, Ove, & Rohatgi, Anubha. (2014). Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013

Senje, Tone, & Skjong, Synnøve. (2005). Elevfortellinger: analyse og vurdering. Oslo: Cappelen akademisk forl.

Silvolla, Nils Martin. (2014a, 28.10.2014). Advarer mot «digital demens»: - En hel generasjon er i fare, Dagbladet Lastet ned fra http://www.dagbladet.no/2014/10/27/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229/

Silvolla, Nils Martin. (2014b, 01.11.2014). Nå er mannen bak «Digital demens» i full krangel med norske eksperter, Dagbladet Lastet ned fra http://www.dagbladet.no/2014/10/31/kultur/digital_avhengighet/medier/tv_og_medier/psykologi/36017218/

Soukup, Charles. (2000). Building a theory of multi-media CMC. New Media & Society, 2(4), 407.

Spitzer, Manfred, & Heyerdahl, Christian. (2014). Digital demens: alt om hvordan digitale medier skader deg og barna dine. Oslo: Pantagruel.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.Utdanningsdirektoratet. (Udatert). Læreplan norsk - kompetansemål etter 7. årstrinn Lastet

ned 02.12, 2014, fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal/?arst=372029323&kmsn=461102025

VG. (2014, 15,02.2014). Professor: Barn googler seg til digital demens, VG. Lastet ned fra http://www.vg.no/nyheter/utenriks/helse/professor-barn-googler-seg-til-digital-demens/a/10122289/

Østerud, Svein. (2009). Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk.Åkerfeldt, Anna. (2014). Re-shaping of Writing in the Digital Age - a Study of Pupils’

Writing with Different Resources. Nordic Journal of Digital Literacy(03).

7