VISJONER FOR OSLOS BYMESSIGHET

TAB/BUK-konferansen

05.11.2015

Ellen de Vibe etatsdirektør

Innhold:

- Om begreper

- Gir Oslos egenskaper og byutviklingspolitikk grunnlag for bymessighet?

- Fysiske rammer for bymessighet

- Bylivets muligheter

OM BEGREPER

Hva er en by?

- Louis Mumford: arena for livets drama

- Jane Jacobs: byen = levende vesen

- Kevin A. Lynch: fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen.

Urbanitet (Wikipedia)

Utrykk for bymessighet. Menneskelig aktivitet styrer graden av urbanitet i et avgrenset område

Urbanitetens 3 elementer:

• Bebyggelsens tetthet

• Flerfunkjonaliteten i området

• Grad av menneskelig aktivitet

- Den fortrolige fremmede

- Uformelt fellesskap

- Estetiserende felleskap

- Tilfeldig samtidighet

Byen: - den fremmedes rom

(John Pløger: Byens språk)

Bymessighet: balansering av behov

Byens fysiske omgivelser/strukturer som sikrer: • bebyggelsens tetthet ( gate- og byromsstruktur,

bebyggelsesstruktur og 3D-form.

• byområder med blandet arealbruk (spekter og omfang)

• OG gir rom for menneskers planlagte og uplanlagte individuelle og kollektive aktiviteter

OSLOS FYSISKE EGENSKAPER

Oslos fysiske egenskaper

Bymessigheten: objekter i landskapet

Foto: Visit Norway

Bymessigheten: glidende overganger

Bymessighet: byaktivitet i «det fri»

Ark: BYM og Kragh & Berglund

Bymessighet med naturen som premiss

Grorudparken Lark: LINK Landskap

OSLOS BYUTVIKLINGSPOLITIKK SOM GRUNNLAG FOR BYMESSIGHET

Kommuneplan: Byutviklingsstrategi 2030

Bymessige, bygde kvaliteter

• Høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner i 1. etasje i sentrale gater/byrom, gode solfylte byrom og integrering av viktige eksisterende stedskvaliteter

• God tilgjengelighet, med prioritering av gang- og sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og tydelig gate- og byromsstruktur, både internt og til tilstøtende områder skal sikres

Bylivsundersøkelsen 2014

Bilfrie byrom 1987 og 2013

Byliv 2014

Byliv 2014

Resultater fra Bylivsundersøkelsen

• Svakt nettverk mellom byrommene/byområdene

• Manglende forbindelse til fjorden og sentrumsnære bydeler

• Mange kafestoler og få benker

• Kafestolene skaper et høyt aktivitetsnivå

• Dårlig tilrettelagt for eldre og barn i sentrum.

Landskap: Legg til rette for fysisk aktivitet i parkene og byrommene – sentrum som rekreativt nærområde

Bevegelse: Legg til rette for tilgjengelighet for fotgjengere Prioriter fotgjengeren i trafikken i sentrum

Byliv : Legg til rette for et mer variert og aktivt byliv, bl.a. flere vinteraktiviteter

Byens rom: Legg til rette for publikumsrettet virksomhet i 1.etasje

Bylivsundersøkelsen; Hvordan oppnå mer byliv i Oslo sentrum

• Felles utviklingsprosjekt bestilt av Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS)

• Oppfølging av Bylivsundersøkelsen i Oslo sentrum 2014 • Visjon videreutvikles fra Kommuneplanens føringer

• Gi overordnede prioriteringer av tiltak i Oslo sentrum innen byutvikling, samferdsel og miljø, kultur og næring

• Dekker sentrum og strøksgatene

Byromsprosjektet: Handlingsprogram for økt byliv

• Gatenettet i Oslo sentrum skal være tilrettelagte for myke trafikanter og kollektivtransport.

• Handel, kultur og serveringskonsepter skal utvikles med basis i ovennevnte forutsetning.

• Arealet i sentrum skal tilrettelegges for varierte opplevelser og bruk

• Gode forbindelser til Havne- promenaden skal etableres

Hovedutfordringer prosjektet skal løse

Hovedutfordringer prosjektet skal løse, forts..

Gater, parker og møteplasser skal

tilrettelegges som møteplasser med

komplementære aktiviteter

Oslo sentrum skal utvikles til et

«utstillingsvindu» for balansert og

smart sentrumsutvikling som er basert

på:

- Innovasjon av handel og kultur

- Partnerskap mellom berørte parter

- Design og arkitektur

- Effektivitet og trivsel

- Trygghet i ulike perspektiver

FYSISKE RAMMER FOR BYMESSIGHET I OSLO

Fysiske rammer for bymessighet

Delområders roller må gi føringer for valg av bymessighet

Differensierte mobilitetsprinsipper

Sambruk som prinsipp i strøksgatene innenfor Ring 1

Differensiert sykkeltilrettelegging

Hovinbyen: delområdenes roller vil påvirke bymessigheten

«Grønne» sentrumsgater fordrer plass

Lark: Lala

Stedsanalyse sluttprodukt

Analysekart Anbefalingskart

Konseptskisse (forslagstiller)

Kartlegging - temakart

Kategorisere reguleringssituasjoner

Plan i sammensatt sone Kontekstuell plan Regularistisk plan

Bebyggelsesstruktur stedsavledet

Stasjonsallmenningen

Lark: SLA

Sikkerhet som mulighet

BYLIVETS MULIGHETER

• Fra permanente aktiviteter…..

Bylivets rolle

….til fleksible anlegg

Bylivets rolle, forts…

Ark: LPO arkitekter/ Arkitekt K. Jensens Tegnestue, ism Dr. Ing. A. Aas Jacobsen AS

Bylivets rolle, forts…

Illustrasjon: LÈVA

Tetthet/flerfunksjonalitet/menneskelig mangfold viktig

Oslos landskapskjennetegn i og utenfor gir premisser

Naturen mer tilstede i byens bymessighet enn i andre

byer

Varierte byidealer med ulike typer bymessighet

Konklusjon om Oslos bymessighet

Illustrasjon: LÈVA

Byens knytepunktstrategi gir nye «landsbyer»

Bymessigheten blir resultat av stedsspesifikke

stedsanalyser

Bysenteret som rekreativt nærområde tilgjengelig for

alle, prioriteres (NB barn og eldre)

Ulike grønne transportgrupper må hensyn ta

delområdenes hovedrolle

Konklusjon for bymessighet fremover, forts..

Grønne gater og klimatilpasning fordrer plass

på gategulvet

Hierarki i gater/byrom viktig for variert bruk

Klare byromsvegger og publikumsrettede

aktiviteter på gateplan viktigere enn

bebyggelsesstruktur og byromstypologi

Illustrasjon: LÈVA

Konklusjon for byliv fremover:

Varige anlegg utformes for fleksibel bruk

Varige arealer for temporære aktiviteter bør

øremerkes

Hel- og halvmidlertidige aktiviteter bør

oppmuntres

Bymessighet vil seire!

Takk for meg!

Foto: Finn Ståle Felberg

Takk for meg!