etikk for økonomifag til isuu

7

Innhold

kapittel 1 etikk, økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Nettverk og nettverksteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Instrumentelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Nettverksperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Mekanisk eller organisk virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Mekanisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Organisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Et globalt, frivillig nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Økonomi som moralvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Samspillet mellom økonomi, natur, individ og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . 33Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

0000 Primus League Alpha.book Page 7 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

© Gyldendal Norsk Forlag 2013

innhold

8

kapittel 2 teorier om etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Etisk egoisme versus utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Kritikk av konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Handling ut fra andre motiver enn maksimal nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Den naturalistiske feilslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Hvem skal trekkes inn i nyttevurderingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Vanskelig å måle nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Diskontering av fremtidig nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Prioritere nytte fremfor andre verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Immanuel Kant og det kategoriske imperativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51Kritikk av pliktetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Forutsetter vilje til fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Moralnormer bestemmes av det enkelte individ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Lite konkrete normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Normkonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Kan føre til uønskede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Er basert på et antroposentrisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Dygdsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Kritikk av dygdsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Dialogetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Sterke og svake vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Dialogetikk i praksis – Diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Kritikk av diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Analyseverktøy basert på nytteetikk og pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Eksempler på pliktetisk analyse innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . 63Konsekvensetisk analyse av problemstillinger

innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68


Foreløpig utgave


innhold

9

kapittel 3 etikk og menneskesyn i økonomisk teori . . . . . 70

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Klassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Etisk egoisme og den usynlige hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72John Stuart Mill og «The economic man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Konsekvensetikk og klassisk økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Den marginalistiske revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Alfred Marshall og «The Social Man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Utilitarisme og neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77Økologisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Dygdsetikk og det økologiske menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Kretsløpsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Fra lineære til sirkulære verdikjeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Fra konkurranse til samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84Fra verdimonisme til verdipluralisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85Grunnleggende endringer fremfor symptombehandling . . . . . . . . . . . . . . . 87Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

kapittel 4 globalisering, multinasjonale bedrifter og globalt ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

Hva er globalisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93Drivkrefter bak globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Frihandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Multinasjonale selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Globale prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Verdenserklæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Spesialkonvensjoner – frihet eller tvang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Brundtland-rapporten – bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

Svak og sterk bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Hva er et bærekraftig samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Frivillige nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Agenda 21 og partnerskapsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111


Foreløpig utgave


innhold

10

kapittel 5 bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Hva betyr det å ta samfunnsansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114ISO og samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116Samfunnsansvar og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118The Shareholder Perspective – Milton Friedman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120Stakeholder-teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123To perspektiver på bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124Ansvarspyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

Økonomisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Juridisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Etisk ansvar (forventet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Filantropisk ansvar (ønskelig) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Den tredelte bunnlinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129Drivkrefter bak samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

1. Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1322. Åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1323. Etisk atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1324. Respekt for interessentenes interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1335. Respekt for rettssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1336. Respekt for internasjonale atferdsnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1337. Respekt for menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133

Rolle/ansvarsmatrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Samfunnsansvar og strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136


Foreløpig utgave


innhold

11

kapittel 6 bedrifters miljøansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Miljøledelse – samspillet mellom økonomi og natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Hvorfor miljøledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140Juridisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Politisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Økonomisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Det lovpålagte miljøarbeidet i bedriftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144Miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

Hva er et miljøledelsessystem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Eksempler på miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147EMAS – Eco-Management and Audit Scheme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Miljøfyrtårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Miljømerking av produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Miljø i bygg og anleggssektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152Eksempler på produktmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

EPD – miljødeklarasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153Svanemerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154Ø-merket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Rapportering og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Klimakvoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157Mer om ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

ISO 14 001 Miljøstyringssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158ISO 14 004 Miljøstyringssystemer – Generelle retningslinjer

om prinsipper, systemer og understøttende teknikker . . . . . . . . . . . . 159ISO 14 040 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – prinsipper og rammeverk . . 159ISO 14 044 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – krav og retningslinjer . . 159ISO 14 063 Miljøstyring – Miljøkommunikasjon –

retningslinjer og eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160ISO 19 011 Retningslinjer for revisjon av systemer for kvalitets-

og/eller miljøstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162


Foreløpig utgave


innhold

12

kapittel 7 verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Ledelse, etikk og samfunnsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167Ledelse og bærekraftige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173Ledelse og utilsiktede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176Ledelse og verdikonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178Ledelse og autentisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181Nettverksteori og dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Dialogfilosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185Dialogiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187Kafédialog som ledelsesverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

kapittel 8 oppsummering med blikk for etiske utfordringer i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200Tre hovedutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202Fra kvantitativ vekst til kvalitativ utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205Konsekvenser for ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218


Foreløpig utgave


113

[start kap]

kapittel 5

Bedriftens samfunnsansvar

InnledningI dette kapitlet skal vi ta for oss begreper og prinsipper med relevans for sam-

funnsansvar og diskutere hvordan de kan omsettes til praktisk handling.

Målet er å utvikle kunnskap om hvordan bedriftene kan ta hensyn til samfun-

nets interesser i vid betydning. Det vil si at bedriftene også skal bidra til en

bærekraftig utvikling i naturen. Det å ta hensyn til det samfunnet bedriften

virker i, og til innvirkningen på miljøet, vil i økende grad bli en viktig del av

bedriftslederes hverdag. Dette er delvis en refleksjon over den økende erkjen-

nelsen av behovet for å sikre sunne økosystemer, sosial likhet og god organi-

sasjonsstyring. På lang sikt vil graden av suksess i næringslivet avhenge av at

bedriftene tar hensyn til de lokale, regionale og globale økosystemene.

I dette kapitlet blir følgende temaer behandlet:

Samfunnsansvar

Stakeholder-teori

Ansvarspyramiden

Den tredelte bunnlinjen

Samfunnsansvar og strategi


Foreløpig utgave


kapittel 5

114

Interessen for bedriftenes samfunnsansvar er økende. Det er det flere

årsaker til. Kunnskap om hvordan ulike aktiviteter påvirker omgivelsene, er

én forklaring. En annen forklaring er at økt tilgang på informasjon om

bedriftenes handlemåter både i Norge og i utlandet har ført til hyppigere

omtale av negative hendelser i media. En tredje forklaring er at aktørene på

markedet, for eksempel leverandører, kunder, långivere og konkurrenter,

vektlegger samfunnsansvar mer enn tidligere.

Selv om det er stor variasjon i hvordan samfunnsansvar blir praktisert, er

det i dag en klar tendens til at bedrifter, offentlige etater og organisasjoner blir

stadig mer bevisst behovet for og fordelene ved samfunnsansvarlig ledelse. Det

er derfor viktig å gi begrepet samfunnsansvar et så konkret og meningsfullt

innhold at det uten for store problemer kan omsettes i praktisk handling.

Hva betyr det å ta samfunnsansvar?Innledningsvis kan vi si at samfunnsansvar innebærer at bedriftenes strategi

og praktiske handlinger tar hensyn til hva som er lønnsomt, hva som tjener

samfunnets interesser, og hva som bidrar til bærekraftige økosystemer.

Bedriftens samfunnsansvar er den norske betegnelsen for det engelske

begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Bedriftens samfunnsansvar

kan defineres som bedriftens sosiale og miljømessige ansvar. Praktisering av

CSR i den daglige virksomheten er frivillig, men alle bedrifter er pliktige til å

overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer i.


Foreløpig utgave


http://no.wikipedia.org/wiki/Norge

http://no.wikipedia.org/wiki/Lover

bedriftens samfunnsansvar

115

Det finnes imidlertid ingen allment akseptert definisjon av hva CSR inne-

bærer. Følgende beskrivelser eller argumenter går igjen i de ulike definisjo-

nene av bedriftens samfunnsansvar:

Bedriften har et ansvar som går ut over å tjene penger på produksjon og

salg av varer og tjenester.

Bedriften har ansvar for å bidra til å løse samfunnsrelaterte problemer,

spesielt de som bedriften har vært med på å forårsake.

Bedriftens ansvarsområde overskrider eiernes interesser.

Bedrifter har innvirkning på mer enn rene markedstransaksjoner.

Bedriften er forankret i verdier som overskrider rene økonomiske vurde-

ringer.

Spørsmål til ettertankeGi eksempler på bedrifter som tar samfunnsansvar gjennom forbe-

dring av produkt- eller tjenestetilbudet.

Gi eksempler på bedrifter som bruker en del av overskuddet til gode

formål.

Hvilken type tiltak mener du er viktigst?


Foreløpig utgave


kapittel 5

116

Figur 5.1 Eksempler på definisjoner av CSR

ISO og samfunnsansvarISO er en verdensomspennende sertifiseringsorganisasjon som har utgitt en

rekke standarder som er vel definert og internasjonalt akseptert som kvalitets-

sikringsstandarder. I Norge er det Norsk Standardiseringsforbund som ivare-

tar rettighetene til ISO. I 2010 kom det en ISO standard (NS-26 000: 2010)

Kotler and Lee (2005, p.3)

Corporate social responsibility is a commitment to improve community wellbeing through discretionary business practices and contributions of corporate resources.

(Harvard Kennedy School of Government)

We define corporate social responsibility strategically. CSR encompasses not only what companies do with their profits, but also how they make them. It goes beyond philanthropy and compliance and addresses how companies manage their economic, social, and environmental impacts, as well as their relationships in all key spheres of influence: the workplace, the marketplace, the supply chain, the community, and the public policy realm.

(Business for Social Responsibility)

Operating a business in a manner that meets or exceeds the ethical, legal, commercial, and public expectations that society has of business.

Wikipedia CSR is a concept whereby organizations consider the interests of society by taking responsibility for the impact of their activities on customers, suppliers, employees, shareholders, communities and other stakeholders, as well as the environment. This obligation is seen to extend beyond the statutory obligation to comply with legislation and sees organizations voluntarily taking further steps to improve the quality of life for employees and their families as well as for the local community and society at large.

(Hohnen and Potts, 2007)

CSR should be seen as the way that firms – working with those most affected by their decisions (often called "stakeholder") – can develop innovative and economically viable products, processes and services within core business processes, resulting in improved environmental protection and social conditions.

Working definition, ISO 26000 Working Group on Social Responsibi-lity, Sydney, February 2007 (Hohnen and Potts, 2007)

Social responsibility (is the) responsibility of an organisation for the impacts of its decisions and activities on society and the environment through transparent and ethical behaviour that is consistent with sustainable development, and the welfare of society; takes into account the expectations of stakeholder; is in compliance with applicable law and consistent with international norms of behaviour; and is integrated throughout the organisation.

Angelidis and Ibrahim (1993) in Brønn 2001

Corporate social actions whose purpose is to satisfy social needs.

DEFINITIONS OF CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR)

0000 Primus League Alpha.book 6 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave



117

som gir veiledning i hvordan samfunnsansvar kan implementeres i bedrifter

og organisasjoner.

Veiledningen definerer samfunnsansvar som noe mer enn det å sikre lønn-

som drift og det å gi penger til gode formål (filantropi). Formålet er å hjelpe

bedrifter og organisasjoner til å gå lenger enn loven krever i arbeidet med å

bidra til bærekraftig utvikling.

Samfunnsansvar blir av ISO definert som det ansvar en organisasjon har

for innvirkningen av dens beslutninger og aktiviteter (produkter, tjenester og

prosesser) på samfunn og miljø, og som utøves ved å utvise åpen og etisk

atferd som

bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse og velferd i samfunnet,

tar hensyn til forventningene fra interessenter,

er i samsvar med gjeldende lov og forenelig med internasjonale atferds-

normer, og

er integrert i hele organisasjonen og praktiseres i organisasjonens alle

forhold som organisasjonen utøver innenfor sin innflytelsessfære (NS-

ISO 26 000, s. 4).

For å unngå at samfunnsansvar ikke bare blir tomme ord på bedriftenes

hjemmesider, må bedriftene i tillegg til kunnskap ha vilje til å implementere

samfunns- og miljømessige forhold i strategiske planer og daglige beslutninger

og handlinger. Økt fokus på samfunnsansvar fører til at bedriftene i tillegg til

å kjenne til hvilke lover som gjelder på ulike områder og i forskjellige land,

også må skaffe seg oversikt over hvilke etiske normer og verdier som er

International Organization for Standardization (ISO) er en inter-

nasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor

en rekke områder. «ISO» kommer fra det greske ordet for «lik» og er

ikke et akronym for organisasjonens navn.


Foreløpig utgave


http://no.wikipedia.org/wiki/Standard



http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k

http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k

http://no.wikipedia.org/wiki/Akronym

kapittel 5

118

sentrale i de markedene de operer i. Samfunnsansvar forutsetter dermed økt

bevissthet om både juridiske og etiske rammebetingelser for bedriftens funk-

sjon og rolle i samfunnet.

Samfunnsansvar og bærekraftSamfunnsansvar og ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling blir ofte brukt

synonymt, det vil si at det i liten grad blir presisert hva som skiller disse to

begrepene fra hverandre. Bærekraftig utvikling betyr et krav om at nåtidens

behov må tilfredsstilles innenfor økologiske rammebetingelser som sikrer at

fremtidige generasjoner ikke får redusert sine muligheter til å få oppfylt sine

behov. Vi kan dermed konstatere at bærekraftig utvikling har tre gjensidig

avhengige dimensjoner: økologi, samfunn og økonomi. For å løse fattigdoms-

krisen må økonomisk utvikling baseres på sosial rettferdighet og økologiske

rammebetingelser.

Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvarFør vi går videre, slår vi fast en nærmest selvsagt oppdagelse. Alle bedrifter,

store og små, er avhengige av input fra samfunnet i form av kapital og

arbeidskraft samtidig som bedriftene påvirker omgivelsene gjennom de

varene og tjenestene de produserer og tilbyr på markedet. Bedriftene er også

avhengige av tilførsler av ressurser hentet fra naturen. Gjennom de enkelte

stadiene i verdikjeden skapes det avfall og restprodukter som tilbakeføres til

naturen, ofte i form av forurensning. På denne måten påvirker privat og

offentlig næringsliv både natur og samfunn. På grunn av økende internasjonal

handel er virkningene ikke avgrenset til den regionen bedriften er plassert i,

andre regioner i fjerntliggende land blir også berørt. Det er ikke uvanlig at

bedrifter i Norge får råvarer og halvfabrikata fra land i Afrika eller Asia.


Foreløpig utgave



119

I konfeksjonsbransjen er det for eksempel vanlig at deler av produksjonen

plasseres i land der kostnadsnivået er mye lavere enn hos oss. Et annet eksempel

er at kraftfôr til landbruket importeres fra land i Sør-Amerika. Produkter som

er produsert i Norge, selges også over et stort internasjonalt marked. Vi kan

dermed slå fast at norske bedrifter er blitt en integrert del av en globalisert

økonomi. Denne utviklingen har både positive og negative sider. Når marke-

dene blir større, øker også mulighetene for økt omsetning og fortjeneste, og

samtidig skapes det verdifulle arbeidsplasser i lokalsamfunn der norske

bedrift etablerer seg i utlandet. Dersom arbeiderne tilbys lave lønninger og

helseskadelige arbeidsforhold, kan det også ha negative bivirkninger. Dersom

produksjonen flyttes til land uten strenge miljøkrav, kan resultatet bli økt

negativ innvirkning på miljøet.

Den økte interessen for problemstillinger i tilknytning til bedriftens sosiale

ansvar (CSR) kan forstås som en reaksjon mot at bedriftene ensidig prioriterer

aksjeeiernes lønnsomhetskrav foran miljø- og samfunnsansvar.

Temaer som menneskerettigheter, miljø, forbrukervern og bekjempelse av

korrupsjon og bestikkelser er fokusområder for mange bedrifter i dag. For

mange bedrifter er det å vise samfunnsansvar et virkemiddel til å styrke sin

posisjon på markedet, men det handler også om mer enn å bygge bedriftens

omdømme overfor kunder, leverandører og egne ansatte. Samfunnsansvar

kan være noe som ligger til grunn for bedriftens grunnleggende visjoner og

strategier og er uttrykk for dens ansvar som samfunnsaktør. Vi kan dermed si

at lover og regler, endringer i markedets holdninger og økt fokus på etiske

verdier til sammen har ført til økt fokus på bedriftens samfunnsansvar.

Spørsmål til ettertankePå hvilken måte kan bedrifter som flytter produksjonen til lavkostland

med svake miljøkrav, ta samfunnsansvar?


Foreløpig utgave


kapittel 5

120

Figur 5.2 Ulike perspektiver på samfunnsansvar

Hva samfunnsansvar betyr, endrer seg i takt med forventningene i et sam-

funn i en bestemt tidsperiode. Et mulig svar er at bedriften tar ansvar gjen-

nom å maksimere overskuddet. På den måten bidrar den til samfunnet med

arbeidsplasser, skattepenger, varer og tjenester. Et annet svar er at sam-

funnsansvar først og fremst er knyttet til filantropiske aktiviteter. Det vil si å

bruke en del av overskuddet til å støtte opp om samfunnsnyttige tiltak som vel-

dedige organisasjoner, lokale kulturtiltak og idrettslag.

The Shareholder Perspective – Milton Friedman

Det verken er eller kan være forskjell mellom det å drive en lønnsom bedriftog det å drive sosialt ansvarlig, fordi sosialt ansvar innebærer å sørge for høyestmulig profitt.

Milton Friedman

Milton Friedman var talsmann for at bedriftenes viktigste oppgave var å sikre

eierne maksimal avkastning på investert kapital. Friedman hevdet i sin

berømte artikkel fra 1970 at bedriftenes eneste samfunnsansvar var å sørge

for aksjeeiernes interesser. Slagordet var: The business of business is business.

Friedman var med andre ord en viktig representant for ny-klassisk økonomi,

som vi omtalte i kapittel 3.

Bedriftenssamfunnsansvar

Markedetspreferanser

Etiskbegrunnelse

Lover ogregler


Foreløpig utgave



121

Bedriftenes samfunnsansvar blir da å øke profitten (shareholder value),

dette vil så igjen bli det beste for samfunnet helhetlig sett. Bedriftsledere

i aksjeselskaper og lignende selskaper som gir gaver til gode formål, visse

sponsorater som ikke kan begrunnes ut fra en økonomisk profittmålsetting,

bør kunne forklare hvorfor ledelsen skal bestemme dette og ikke

aksjonærene (eierne av bedriften). Det vil si at man ikke kan gi bort andres

penger sånn uten videre.

Friedmans syn forutsetter at profittmotivet (mest mulig utbytte til eierne) er

det viktigste insentivet for å oppnå en høyest mulig effektivitet. Med økono-

misk lønnsomhet forstår vi den positive forskjellen mellom inntekter og

kostnader. Salgsprisen på et produkt må over tid være høyere enn de samlede

produksjonskostnadene.

I ettertid har mange stilt spørsmål ved hvilke betingelser som må være til

stede for at økonomisk lønnsomhet skal bidra positivt til oppnåelse av priori-

terte målsettinger av individuell og samfunnsmessig karakter. Problemene

oppstår når de økonomiske målene overskygger alle andre hensyn. Friedman

har også selv modifisert sitatet ovenfor ved å komme med en tilføyelse som

innebærer at bedriftene er nødt til å underordne seg gjeldende lover og de

etiske normene som gjelder i samfunnet. Konklusjonen må bli at økonomiske

lønnsomhetsbetraktninger må ses i sammenheng med andre verdier og mål-

settinger dersom det samlede resultatet skal være til det beste for bedrift,

individ, samfunn og natur. Det finnes mange gode grunner til at det verken

eksisterer en entydig eller nødvendig sammenheng mellom det som gir den

Milton Friedman (1912–2006) var en amerikansk økonom. Han er

kjent for å være en sterk tilhenger av en fri markedsøkonomi. Fried-

man argumenterte for større frihet for enkeltmennesket. Han mente

at myndighetene i alle vestlige land, også USA, dominerer det økono-

miske livet for mye.


Foreløpig utgave


http://no.wikipedia.org/wiki/31._juli

http://no.wikipedia.org/wiki/31._juli

kapittel 5

122

høyeste profitten for den enkelte aktør, og det som bidrar til de beste felles-

skapsløsningene. Det er heller ikke gitt at det som er lønnsomt på kort sikt, vil

tjene de langsiktige interessene.

Stakeholder-teoriStakeholder-teori er motpolen til shareholder-teori. Edward Freeman intro-

duserte begrepet stakeholder i boken Strategic Management – A Stakeholders

Approach i 1984. I motsetning til Friedman mener Freeman at bedriftens

oppgaver i samfunnet overskrider kortsiktige lønnsomhetsmål. For å sikre at

beslutninger ivaretar bedriftens utvidede ansvar mente Freeman at alle

bedrifter bør ha en klar idé om hvilke samfunnsoppgaver den skal prioritere.

Det utvidede ansvaret forutsetter at beslutningstakerne ser forretnings-

strategi, bedriftenes miljø- og samfunnsansvar i sammenheng. For å få oversikt

over de sammenhengene bedriften står i, mente Freeman at en «stakeholder»-

tilnærming var mer egnet enn en ensidig vektlegging av avkastningen av

investert kapital til bedriftens «shareholders». Det engelske begrepet «stake-

holders» blir på norsk oversatt til «interessenter». Ifølge Freeman omfatter

bedriftens interessenter aktører innenfor økonomi, samfunn og natur. Free-

man definerer en interessent som en aktør eller gruppe av aktører som kan

påvirke bedriftens måloppnåelse, eller som er blitt påvirket av bedriftens

virksomhet i vid betydning.

I motsetning til Friedmans ensidige fokus på profittmaksimering utvider

Freeman bedriftens ansvarsområde til å gjelde alle interessentene. Dette med-

Spørsmål til ettertankeHvilke fordeler og ulemper tror du en overgang til stakeholderteori

kan få for en bedrift?


Foreløpig utgave



123

fører blant annet at bedriften må kartlegge de viktigste interessentene og

systematisk gå gjennom hvordan virksomhetens målsettinger og handlings-

planer berører de enkelte aktørene. Deretter blir det utviklet handlingsplaner

som ivaretar interessene til de berørte partene. Av definisjonen fremgår det at

interessentene er gjensidig avhengige av hverandre. For å sikre optimal infor-

masjonsflyt er det viktig å etablere velfungerende kommunikasjonskanaler

mellom de viktigste aktørgruppene.

Figur 5.3 Stakeholdermodell (Freeman 1984)

Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlagI 1992 lanserte den tyske økonomen Waldemar Hopfenbeck en teori som

representerte et dramatisk brudd med etablert bedriftsøkonomi og Milton

Friedmans syn. Hopfenbeck mente at bedrifter har et samfunnsansvar som

går ut over det å tjene mest mulig penger. I likhet med Freeman argumen-

terte han for at bedriftene er ansvarlige overfor alle interessentgruppene,

ikke bare eierne.

Firm

Civil society

Employees

Customers

CompetitorsGovernment

Shareholders

Suppliers


Foreløpig utgave


kapittel 5

124

For å fange opp disse sammenhengene mente Hopfenbeck at bedrifter må

studeres som en integrert del i et større sosialt og økologisk nettverk. På

denne måten kan alle bedriftens problemstillinger vurderes ut fra flere pers-

pektiver. Det vil si at det ofte er nødvendig å knytte sammen økonomisk,

teknologisk, naturvitenskapelig og humanistisk kunnskap for å utarbeide

helhetlige og langsiktige løsninger.

For at markedsøkonomien skal fungere, er det viktig at alle aktørene kan

stole på hverandre. Vektlegging av etiske prinsipper som medansvar og

respekt for naturens egenverdi står sentralt i Hopfenbecks argumentasjon.

Du skal alltid handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenelige

med fortsettelsen av sivilisert menneskelig liv på jorden. Det vil si at miljø- og

samfunnsansvar bør være integrert i bedriftenes verdigrunnlag og ikke bare et

middel for å oppnå økt konkurransekraft.

To perspektiver på bedriftens samfunnsansvarDet finnes flere tilnærminger til hvordan bedriften skal håndtere det utvidede

ansvarsområdet i praktisk handling. I det følgende skal vi se nærmere på to av

de mest innflytelsesrike bidragene innenfor CSR. Carrolls ansvarspyramide er

brukt som referanse i utallige bedriftsrapporter om hvordan de håndterer

miljø- og samfunnsutfordringene i praksis. Elkingtons utvidelse av bedriftens

bunnlinje til en «tripple bottom line», som omfatter mennesker og miljø i til-

Waldemar Hopfenbeck (1944–) er professor i markedsføring i

München. Han var en av de første bedriftsøkonomene i Europa som

utarbeidet en helhetlig teori for miljø- og samfunnsansvarlig markeds-

føringsledelse. Teorien bygger på et holistisk vitenskapssyn der tverr-

faglig samarbeid står sentralt. Han argumenterer også for at plan- og

markedsøkonomi ikke er egnet til å løse dagens komplekse utfordringer,

det er behov for et tredje alternativ basert på partnerskapsavtaler.


Foreløpig utgave



125

legg til økonomisk lønnsomhet, er blitt et innarbeidet begrep i både teori og

praksis. Vi skal se nærmere på hva de to synene på samfunnsansvar innebærer.

AnsvarspyramidenDen amerikanske økonomen Archie Carroll mente at bedriftenes ansvarsom-

råde i tillegg til økonomi omfattet juss, etikk og filantropi. Selv om de fire ver-

didimensjonene er uløselig forbundet med hverandre, oppstår det ofte sterke

spenninger mellom dem. En viktig utfordring for lederne er å finne løsninger

som balanserer forholdet mellom de ulike verdiene.

Figur 5.4 Ansvarspyramiden (Carroll 1991: 42)

Archie B. Carroll (1941–) har doktorgrad i bedriftsledelse fra Florida

State University. Han har hatt en fremtredende rolle i arbeidet med å

innføre etikk og samfunnsansvar som temaer i økonomistudiene ved

handelshøgskoler og universiteter over hele verden. Carroll er spesielt

kjent for banebrytende bidrag innenfor ansvarshierarkiet, interessent-

teori og moralsk ledelse.

Økonomisk ansvar

Juridisk ansvar

Etisk ansvar

Filantropiskansvar


Foreløpig utgave


kapittel 5

126

Økonomisk ansvar (påkrevet)Bedriftenes grunnleggende samfunnsansvar er ifølge Carroll å bidra til at til-

gjengelige ressurser blir utnyttet mest mulig effektivt. Han hevder at bedrifter,

i et historisk perspektiv, ble etablert for å sørge for en best mulig forvaltning

av de tilgjengelige ressursene. I de senere år må fornuftig ressursforvaltning

skje innenfor rammebetingelser gitt av økonomisk lønnsomhet, juridiske

bestemmelser og gyldige etiske normer.

Juridisk ansvar (påkrevet)Juridisk ansvar innebærer at bedriftene er forpliktet til å følge lover og regler

som er vedtatt av myndighetene. Alle bedrifter må, ifølge Carroll, overholde

samfunnets vedtatte lover og reguleringer. Begrunnelsen er at myndighetene

definerer spilleregler som sørger for at fellesskapets interesser blir ivaretatt,

noe som ikke vil skje dersom de økonomiske aktørene kun handler ut fra

kortsiktige lønnsomhetsbetraktninger. Bedriftene har ikke bare ansvar for å

sikre effektiv ressursutnyttelse gjennom profitabel drift. De har også ansvar

for å overholde juridiske lover og bestemmelser. Den sosiale kontrakten

mellom bedrifter og samfunnet innebærer at bedriftene forutsettes å handle

innenfor de juridiske rammene.

Etisk ansvar (forventet)Etisk ansvarlighet innebærer at bedriftene bør gjøre mer enn det loven krever.

De bør i tillegg følge samfunnets aksepterte etiske normer og verdier. En årsak

til at etiske verdier og normer i et samfunn ofte avviker fra juridiske lover og

regler, er at etiske endringer i en kultur som regel går foran og ligger til grunn

for justeringer av de juridiske bestemmelsene. De etiske normene i et sam-

funn skiller seg i tillegg fra de juridiske lovene fordi de ofte gjelder forhold

som det verken er mulig eller ønskelig å regulere juridisk. Dette gjelder for

eksempel den etiske normen om at aktørene i markedet bør opptre på en slik

måte at den gjensidige tilliten ikke forvitrer. Som andre eksempler nevner

Carroll (1991) at forskjellige frivillige organisasjoner som arbeider med


Foreløpig utgave



127

miljø, menneskerettigheter og forbrukerspørsmål, medvirker til å endre

holdningene i samfunnet. I neste omgang kan resultatet bli at lovverket

endres i samme retning.

Carroll påpeker at det går et viktig skille mellom det å kjenne til etiske

normer og verdier og det å praktisere dem. Han argumenterer for at etisk

ansvarlige bedriftsledere forener de to tilnærmingene gjennom å praktisere

Aristoteles’ dygdsetikk. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å velge

handlinger som øker den totale nytten (konsekvensetikk), eller følge gyldige

etiske prinsipper (pliktetikk), det er i tillegg nødvendig å utvikle lederens

moralske karakteregenskaper.

Selv om økonomisk og juridisk ansvarlighet ofte bygger på etiske begrunnel-

ser, vil etiske verdier i mange situasjoner overskride de handlingsnormene som

følger av disse formelle kravene. Carroll hevder at etisk ansvarlighet omfatter

normer og verdier som forbrukere, ansatte, eiere, konkurrenter og samfunnet

generelt oppfatter som rimelige og rettferdige. Det vil med andre ord si at når

bedriftene opptrer etisk riktig, vil de også oppnå legitimitet på markedet.

Det er viktig å poengtere at bedriftene ikke er etisk ansvarlige for å løse alle

typer sosiale problemer. De er først og fremst ansvarlige for å løse problemer

de selv har vært med på å skape, og de er ansvarlige for å hjelpe til med å løse

sosiale og samfunnsmessige problemer som skyldes virksomheten i vid

betydning. Ut fra denne formuleringen kan vi slutte at bedriftene er forpliktet

til å være oppmerksomme på eventuelle negative bivirkninger av virksom-

heten. I tillegg til miljøproblemer kan det også oppstå negative samfunns-

messige virkninger. Det etiske kravet viser til at bedriftene er moralsk forpliktet

til å bidra til å løse de problemene de har vært med på å skape. Dette blir ofte

betegnet som prinsippet om at «forurenser betaler».

Filantropisk ansvar (ønskelig)På det høyeste nivået plasserer Carroll filantropisk ansvar, som innebærer at

bedriftene oppfordres til å bruke en del av overskuddet til å finansiere positive

samfunnsprosjekter. Filantropisk ansvar kan for eksempel være å støtte

kulturelle eller sosiale formål. Ved å etterleve moralske standarder og proaktivt


Foreløpig utgave


kapittel 5

128

støtte opp om samfunnsnyttige prosjekter skaper bedriftene positive rela-

sjoner til omgivelsene. Ideen bak kan være at det filantropiske engasjementet

i det lange løp vil styrke bedriftens omdømme og dermed konkurransekraft.

Selv om det kan oppstå både positive og negative samfunnsvirkninger av

økonomisk virksomhet på de tre foregående nivåene i ansvarshierarkiet, er

det filantropiske (uegennyttige) nivået av særlig stor betydning. Ut fra det vi

har sagt foran, er en bærekraftig økonomi avhengig av et konstruktivt sam-

spill med både naturen og kulturen. For å sikre kulturen livskraft og vitalitet

kreves det tilførsler av økonomiske midler. Filantropisk støtte til kulturlivet er

dermed et viktig bidrag til å sikre utviklingen av en fri kultur. Vi oppfatter

filantropiske overføringer til kulturlivet som vesensforskjellig fra både velde-

dighet og sponsorvirksomhet. En bedrift som er seg bevisst sitt filantropiske

ansvar, er ikke bare opptatt av å etterleve samfunnets økonomiske, juridiske

og etiske krav. Den er i tillegg innstilt på å bidra aktivt til en positiv kulturell

utvikling. Carroll hevder for eksempel at

… philanthropy includes business contributions of financial resources or exe-cutive time, such as contributions to the arts, education, or the community.

Carroll 1991: 42

Skillelinjen mellom filantropisk og etisk ansvar kan dermed sies å være at

The former are not expected in an ethical or moral sense. Communities desirefirms to contribute their money, facilities, and employee time to humanita-rian programs and purposes, but they do not regard the firms as unethical ifthey do not provide the desired level.

Carroll 1991: 42

Det er derfor av avgjørende betydning at de midlene som overføres fra

næringslivet til kulturen, blir gitt i form av gaver som ikke er beheftet med

noen form for betingelser.

De må i ordets egentlige betydning være hva vi vil kalle gave – for alt annet vilberøve […] kulturlivet dets raison d’être, dets selvstendighet og frihet.

Hegge 1988: 227


Foreløpig utgave



129

Det filantropiske nivået i ansvarspyramiden fokuserer dermed på output-

forbindelsen mellom økonomi og kultur. Dersom det filantropiske nivået

mangler, vil kulturens vitalitet og livskraft være totalt avhengig av offentlige

støttetiltak. Tendensen til at det offentlige i økende grad også er begynt å stille

krav om økonomisk avkastning av sine overføringer til kulturelle institusjoner,

gjør problemstillingen særlig alvorlig.

Den tredelte bunnlinjeDen engelske økonomen John Elkington utviklet og lanserte begrepet den

tredelte bunnlinje (the triple bottom line) på midten av 1990-tallet. Den

tredelte bunnlinje påpeker at bedriftenes ansvar ikke bare er knyttet til

økonomiske verdier, de har også ansvar for å bidra til en bærekraftig natur og

sosial rettferdighet. Elkington bygger sin forståelse av sammenhengen

mellom næringsliv og samfunn på et nettverksperspektiv. Dette kommer

tydelig frem gjennom påpekningen av at økonomiske, økologiske og sosiale

utfordringer bare kan løses gjennom dialogbasert samspill mellom aktørene

på markedet (jf. diskursetikk). At bunnlinjen er tredelt, innebærer at bedrif-

tene rapporterer om økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold.

De tre ansvarsområdene skal støtte opp under de visjoner og verdier som

bedriften legger til grunn for sin virksomhet. Hvilke og hvor mange parame-

tere innenfor hvert område som rapporteres, avhenger av bransje, interessen-

tenes ønsker og virksomhetens ambisjoner.

John Elkington (1949–) er kjent for å ha introdusert begrepet

«The triple bottom line» (den tredelte bunnlinje) innenfor forskning

og næringsliv. Den tredelte bunnlinje viser til sammenhengen mellom

økonomisk velstand, økologisk kvalitet og sosial rettferdighet.


Foreløpig utgave


kapittel 5

130

Figur 5.5 Den tredelte bunnlinje

Den tredelte bunnlinje gjelder på alle nivåer i økonomien. På samfunns-

økonomisk nivå bør den tredelte bunnlinje ligge til grunn for politiske ved-

tak, på bedriftsøkonomisk nivå bør aktørene innarbeide den tredelte bunn-

linjen i alle sine strategier og handlinger. Det er også viktig at forbrukerne

vektlegger miljø- og samfunnsansvar på lik linje med økonomiske kriterier

når de foretar innkjøp. Tanken bak denne tilnærmingen er at enhver endring

starter med den enkelte aktør (individ eller bedrift). Hver enkelt aktør er

dermed medansvarlig for å initiere en miljø- og samfunnsansvarlig utvikling.

Elkington mener at miljø- og samfunnsansvarlig forbruk er et viktig bidrag

i arbeidet med å løse mange av de utfordringene dagens samfunn står overfor.

Han gir anbefalinger om hvilke hensyn forbrukerne bør ta innenfor en rekke

produktområder som biler, klær, mat, hage, energi, reiser, leketøy og gaver.

Generelt gjelder det at produktene ikke må være skadelige verken for mennes-

ker eller dyr. De må heller ikke på noe stadium i livsløpet (produksjon, distri-

busjon, forbruk eller gjenvinning) være til skade for miljøet. Det innebærer

blant annet at produktene ikke må forbruke store mengder energi og råvarer,

skape mye avfall, påføre dyr (unødige) lidelser eller gjøre bruk av ressurser

som er til skade for truede økosystemer, plante- eller dyrearter. Han påpeker

også at forbrukerne bør velge produkter som kan brukes om igjen, eller gjen-

vinnes. Selv om Elkington mener at forbrukerne er medansvarlige for å redusere

den totale miljøbelastningen, er han også tydelig på at mange miljøproblemer

Spørsmål til ettertankeHvis du sammenligner forbrukernes samfunnsansvar med bedriftenes

samfunnsansvar, hva er likt, og hva er forskjellig?

Økonomi Samfunn Miljø


Foreløpig utgave



131

er for komplekse til å løses gjennom ansvarlige forbrukervalg alene. Nærings-

livet spiller derfor en hovedrolle i arbeidet med å bidra til endring.

Drivkrefter bak samfunnsansvarElkington nevner en rekke utviklingstrekk som virker gjensidig forsterkende

på hverandre.

For det første vil konkurranse, i overensstemmelse med nettverksteori, endres

fra ensidig å fokusere på produkter og markeder til å bli mer orientert mot utvik-

ling av velfungerende samarbeidende nettverk. Det vil si at verdier som sosial

rettferdighet, medansvar og tillit kommer til å øke i betydning. For det andre

fører utvikling av åpnere informasjonssystemer til at alle interessentene (kunder,

leverandører, miljøorganisasjoner, banker, lokalsamfunn mfl.) får mer inn-

flytelse i beslutningsprosessene. For det tredje utvides produktansvaret til å

omfatte hele kretsløpet. Det vil blant annet innebære at det vil bli satset mer på

å utvikle teknologi som søker å forbedre miljøvirkningene av de produktene

som tilbys på markedet, fra vugge til vugge. Målet er å redusere produktenes

totale miljømessige, sosiale og økonomiske kostnader. For det fjerde utvider

bedriftene perspektivet fra kun å vektlegge aksjeeiernes interesser til i økende

grad å trekke inn hensynet til alle interessentene. Resultatet er at markedsaktø-

rene etter hvert vil oppleve hverandre som gjensidig avhengige partnere, i stedet

for autonome konkurrenter. Elkington lanserer begrepet co-opetition for å vise at

bedriftene i økende grad må forberede seg på: «to listen to customers, work with

suppliers, create teams, establish strategic partnerships – even with competitors».

Økonomiens kortsiktige tidsbegrep er det femte området der Elkington påpeker

at det skjer store endringer. Fra ensidig å fokusere på kortsiktig lønnsomhet blir

langsiktige virkninger på økonomi, natur og samfunn mer sentrale målsettinger

for utvikling. Den siste endringstendensen Elkington nevner, er at bedrifts-

ledelse i fremtiden vil bli mer åpen for diversitet og mangfold. For å knytte ster-

kere forbindelser mellom aktørene er det nødvendig å utvikle arenaer for

«multi-way, active dialogue» mellom alle interessentgruppene.


Foreløpig utgave


kapittel 5

132

Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipperSom en foreløpig oppsummering av hovedinnholdet i denne gjennomgangen

av bedriftens samfunnsansvar tar vi med de syv prinsippene som er nevnt i

ISO 26 000 – Veiledning om samfunnsansvar. De syv prinsippene er generelle

og må derfor presiseres og konkretiseres i den enkelte bedrift før de kan prak-

tiseres innenfor konkrete sammenhenger. Målet er at implementeringen av

prinsippene skal bidra til positiv samfunnsutvikling og bærekraftig utvikling,

lokalt, nasjonalt og globalt.

1. AnsvarlighetEn organisasjon bør stå til ansvar for innvirkningen av organisasjonens

beslutninger og aktiviteter på samfunnet, økonomien og miljøet. Den er også

ansvarlig for å ta forholdsregler som forebygger gjentakelse av utilsiktede og

uforutsette negative innvirkninger.

2. ÅpenhetEn organisasjon bør være åpen for innsyn i sine beslutninger og aktiviteter

som har innvirkning på samfunnet og miljøet. Prinsippet om åpenhet krever

ikke at beskyttet informasjon skal offentliggjøres.

3. Etisk atferdEn organisasjons atferd bør baseres på verdiene ærlighet, likeverd og integri-

tet. Disse verdiene innebærer omsorg for mennesker, dyr og miljø. Verdiene

forplikter organisasjonen til å sette innvirkningen av organisasjonens aktivi-

teter og beslutninger på dagsorden. Den enkelte organisasjon bør identifisere

og konkretisere egne kjerneverdier og prinsipper for etisk atferd.


Foreløpig utgave



133

4. Respekt for interessentenes interesserEn organisasjon bør respektere, ta hensyn til og reagere på sine interes-

senters interesser. Det innebærer at organisasjonen må undersøke hvilken

forbindelse det er mellom interessentenes interesser og generelle forvent-

ninger i samfunnet.

5. Respekt for rettssamfunnetEn organisasjon bør akseptere at respekt for rettssamfunnet er et ufravikelig

krav. Det innebærer at en bør sørge for å ha oversikt over gjeldende lover og

forskrifter og sikre at organisasjonens forhold og aktiviteter er i samsvar med

gjeldende rett.

6. Respekt for internasjonale atferdsnormerEn organisasjon bør overholde internasjonale atferdsnormer og samtidig

fastholde prinsippet om å respektere rettssamfunnet. I land der lovverket

eller gjennomføringen av dette er i konflikt med internasjonale atferds-

normer, bør en organisasjon strebe etter å overholde normene så langt det

er mulig. En organisasjon bør unngå å bli medskyldig i en annen organi-

sasjons aktiviteter når disse ikke er forenelige med internasjonale atferds-

normer.

7. Respekt for menneskerettigheterEn organisasjon bør overholde menneskerettighetene og anerkjenne både

deres betydning og allmenne gyldighet, det vil si at de gjelder udelt i alle land,

kulturer og situasjoner.


Foreløpig utgave


kapittel 5

134

Rolle/ansvarsmatrisenFor å gjøre beslutningssituasjonen mer oversiktlig konstruerte Carroll en

interessent/ansvarsmatrise der interessentgrupper ses i sammenheng med de

fire områdene i ansvarspyramiden. Ifølge Carroll vil det å utarbeide matrisen

i seg selv medvirke til å øke beslutningstakernes etiske bevissthet (moralske

karakter) slik at evnen til å gjenkjenne, analysere og trekke helhetlige verdi-

baserte konklusjoner utvikles.

Ansvarsområder

Figur 5.6 Rolle/Ansvarsmatrise

Samfunnsansvar og strategiUt fra denne inndelingen skisserer Carroll fire alternative ledelsesstrategier.

1. Reaktiv: Bedriften fraskriver seg ansvar utover det økonomiske. Lover og

regler blir oppfattet som hindringer som skaper vanskeligheter for bedrif-

tene. Derfor bør statlige reguleringer i størst mulig grad fjernes. Denne

holdningen preger liberalistiske økonomer som for eksempel Milton

Friedman. Som vi har vært inne på tidligere, mente han at bedriften kun

skal tenke profittmaksimering.

2. Forsvar: Lederne er ikke bevisst at deres handlinger har etiske dimensjoner

som kan påvirke andre aktører. De mener prinsipielt at etikk og økonomi

ikke har noe med hverandre å gjøre. Bedriften innrømmer likevel (mot-

strebende) at den bør ta ansvar for å unngå å skade eget omdømme.

Økonomisk Juridisk Etisk Filantropisk

Rol

ler

Eiere

Kunder

Ansatte

Lokalsamfunn

Konkurrenter

Leverandører


Foreløpig utgave



135

3. Konstruktiv: Bedriften aksepterer etisk ansvar, og følger gyldige verdier

og normer. Lederne erkjenner at de har et moralsk ansvar overfor alle

interessentene.

4. Proaktiv: Bedriften tar egne initiativ, og forsøker å strekke seg lenger enn

forventet i det å utøve samfunnsansvar.

Det innebærer at økonomien ikke må legge beslag på så store deler av kulturen at

kulturens vitalitet og livskraft undermineres. Vitalitet og livskraft skal forstås som

… a nonphysical entity, force, or field, that must be added to the laws ofphysics and chemistry to understand life.

Capra 1997: 25

Med andre ord kan vi si at den kulturelle bærekraften blir truet dersom øko-

nomiens verdier og styringsprinsipper forvandler for store deler av kulturen

til økonomiske ressurser. Et konstruktivt samspill mellom økonomi og kultur

forutsetter at kulturen verken blir overskygget eller dominert av økonomiske

verdier og modeller. Som vi har nevnt tidligere, ville en utvikling der kulturen

hadde erobret det økonomiske systemet, vært like problematisk. Dette skjer i

land der dogmatiske ideer og ideologier av ulike varianter dominerer totalt.

AvslutningI løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i samfunnet som har

ført til at miljø- og samfunnsansvar er blitt stadig viktigere innenfor økonomi

og næringsliv, lokalt, regionalt og globalt. En økende forståelse for at utfor-

dringer og muligheter henger sammen, har ført til økt fokus på markedet

som et integrert nettverk av aktører. Innenfor bedriftsøkonomi har denne

endringen ført til at interessent inngår som en forutsetning i fagområder som

markedsføring, strategisk planlegging og organisasjon.

Gjennom bidrag fra forskere i Europa og USA har interessentteorien blitt

videreutviklet til å omfatte ulike aktørgrupper (økonomi, natur og samfunn), og

til å gjelde ulike ansvarsområder (økonomi, juss og etikk). Utfordringen for

morgendagens økonomer er å se sammenhengene mellom de ulike perspekti-

vene og til å kunne handle ut fra en integrert forståelse av disse sammenhengene.


Foreløpig utgave


kapittel 5

136

I det neste kapitlet skal vi gå nærmere inn på bedrifters miljøansvar.

Oppgaver:

1. Gjør rede for hvilket ansvar det er rimelig å tillegge bedrifter med

hensyn til miljø og samfunn.

2. Gjør rede for og diskuter sammenhengen mellom nivåene i Carrolls

ansvarshierarki.

3. Er det riktig å hevde at filantropisk ansvar skiller seg fra de øvrige

ansvarsområdene?

4. Den tredelte bunnlinje innebærer at beslutninger skal bygge på

verdier knyttet til økonomi, natur og samfunn. Hvordan kan de tre

faktorene bli tatt hensyn til i praktiske beslutninger?

EksempelAvfallshåndtering – Fokus på bunnlinjen eller det ytre miljø?

Av Runa Opdal Kerr, juridisk direktør i Norsk Gjenvinning Norge AS

Avfallshåndtering er en økende virksomhet, til dels med mulighet for stor for-tjeneste. Samtidig kan det være kostnadskrevende å håndtere avfallet på enforsvarlig måte. Et ønske om å tjene mest mulig og om å bevare arbeidsplasserkan friste mindre ansvarlige aktører til å nedprioritere miljøtiltak. Samtidigkan oppdagelsesrisikoen være liten […]

Rt. 2004: 1645 Aluscandommen

Nedenfor følger et eksempel på en situasjon som kan oppstå. Det understre-

kes at dette er et tenkt eksempel som forfatteren ikke har belegg for i virkelig-

heten. Eksemplet er også forenklet noe, slik at ikke alle detaljer fremkommer.

Imidlertid ligger forholdene i Norge i dag til rette for at det kan skje.

Årlig benyttes store mengder kjemikalier i større og mindre virksomheter.

Kjemikalier som senere blir avfall – farlig avfall. Norsk lovgivning har strenge

krav til hvordan dette avfallet skal håndteres slik at det ikke skader mennesker,

dyr eller ytre miljø. Den som har brukt kjemikaliene i sin virksomhet (avfalls-

besitter), er forpliktet til å levere avfallet til en avfallsaktør som har tillatelse fra

myndighetene til å håndtere det på en forsvarlig måte. Avfallsbesitter skal fylle ut


Foreløpig utgave


etikk for økonomifag til isuu

Documents