fagbladet 2007 04 - hel

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 april 2007

Fors

idef

oto:

And

ré P

eder

sen

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

E O

G S

OS

IAL

Frp fisker stemmer 14Fra Belfast til Sandefjord 20

Alvorlig lek med lapper 30Valget sett fra gata i Frankrike 54

>

DELTIDGIR EVIGVAKTKAMP SIDE 8

hel_01 13-04-07 14:59 Side 1

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERPer [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinTitti BrunKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

2 < Fagbladet 4/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Vaktkampen14 Frp fisker stemmer16 Frie barn i Beiarn20 PORTRETTET: Fra Belfast til Sandefjord23 Tariffoppgjøret i gang

27–46 HELSE OG SOSIAL48 FOTOREPORTASJEN: Å feire en revolusjon54 Valget sett fra gata62 Alle vinner på å hjelpe

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Ligg unna e-posten min!46 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Lønnsreduksjon fører til krise64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Danser med bølger

54 >

Mot tidenesboligkriseHelt vanlige franskmenn –familier og enslige, gamle ogunge – blir kastet på gatafordi de ikke klarer å betalehusleia. Samtidig kjemperpolitikerne om å få flytte inn i presidentpalasset.

Kreativ kunnskapBilledkunstneren Solvejg Refslund delte av sin kreativitet

og inspirerte rundt 60 aktivitører på Vestlandet. Hun ga

mange tips til bruk av uortodokse materialer, og selv

bruker hun både servietter og deler av vepsebol i sine

kunstverk.

30 >

Foto: Evind Senneset

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

hel_02 13-04-07 17:58 Side 2

Dei vert ikkje heilt rekna med i arbeidslivet dessekvinnene. Først og fremst er dei mødre, ansvarlege forhus og heim. Dersom familien treng meir pengar, ellerdersom mor tykkjer ho har tid og ork, kan ho få seg eindeltidsjobb. Slik var det i dei fyrste etterkrigsåra, og slikopplever mange det framleis.

Retten til heile stillingar er i ferd med å verte ei av deistore valkampsakene i mange kommunar. No byrjar deikvinnelege tilsette i kommunane å verte lei av føydaletilsettingsvilkår med forunderlege stillingsbrøkar, mangepå under ti prosent. Innan helse- og omsorgstenestene ikommunane er det om lag 200.000 deltidtilsette. Deifleste er kvinner.

Minst 30.000 ynskjer større stil-ling, rett og slett fordi dei flestearbeider mykje meir enn den stil-lingsbrøken dei har. Gjennom einhard kamp om ledige vakter og viljetil å springe på jobb med ein gongdet dukkar opp ei ekstravakt, kan nokre av dei skrapesaman ei full inntekt.

For dei fleste verkar det umogeleg å få ein full fastjobb. Dei kommunale arbeidsgjevarane skuldar på krev-jande turnusordningar, at større stillingar vil koste formykje eller at dei tilsette vil ha det slik.

Deltidskulturen i norske kommunar har vore ein avdei grunnleggjande føresetnadane for at fleire kvinnerhar vorte aktive yrkesdeltakarar dei siste 50 åra. Men nogjer reservearbeidskrafta opprør. No må kommunepoliti-karane ta ansvar for at det framleis er først og fremstkvinner som vert rekne som annanrangs arbeidskraft.Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeiddet er umogeleg å leve av. Ingen har vel høyrt om verfts-arbeidarar, anleggsarbeidarar eller ingeniørar som verttilsette som ekstravakter i 12,5 prosent stilling.

I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartleggjeuønska deltid. Lokalpolitikarane avgjorde at frå no avskulle deltidstilsette stå først i køa når nye stillingsbrøkervart ledige. Utan ekstra kostnadar og utan store vanskarfekk mange større stillingar.

Det sto berre på politisk vilje.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Fagbladet 4/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Reservekvinnene

20 >

Slåssfor andreEddie Whyte, leder avFagforbundet Sandefjord,vet hva trakassering er. I dag slåss han for andre.

Ufrivillig deltidKvinner er mest utsatt for uønsket deltid. Mange må ha flere jobber

for å få økonomien til å gå rundt, og det er vanskelig å planlegge

fritida når man må være klar til å ta på seg de ekstravaktene som

måtte by seg.

8 >

«Det er nesten berre

kvinner som vert bydd

eit fast arbeid det er

umogeleg å leve av.»

Foto: André Pedersen

Foto: Erik M. Sundt

TEMA

fel_03 16-04-07 08:55 Side 3

NYTT

< 6 AV 10 JOBBER DELTID60 prosent av de ansatte innen pleie,omsorg, SFO og renhold i Oslokommune jobber deltid, viser enundersøkelse Fafo har gjort forkommunen.

< VIL LOVFESTE RETT TIL HELTIDKommunalt ansatte som ønsker det,må med loven i hånd kunne kreveheltidsstilling, mener diskrimine-ringsombud Beate Gangås. IfølgeDagsavisen vil hun innføre en ny lovsom gir alle offentlig ansatte krav på heltidsstillinger.

< AUTOMATSTRIDKS-leder Halvdan Skard går hardt utmot kulturminister Trond Giske (Ap)fordi han nekter å la ordførernebestemme om de vil ha pengeauto-mater i kommunene sine.

< DÅRLIG RYKTEEn omdømmeundersøkelse viser at kommunenorge sliter med miljø-profilen. Oslos innbyggere har definitivt minst tro på at kommunentenker på miljøet, tett fulgt av Vestfold og Akershus. Hedmarking-ene derimot, topper statistikken oghar langt større tillit til at kommunenhar en miljøbevissthet, viser undersøkelsen som er utført avSentio Research.

< VERNER VARSLEREVarslere skal ikke etterforskes ellerstraffes, fastslår Steinkjer kommunei sin nye kommunikasjonspolitikk.

Kommunen tar til orde for omfat-tende åpenhet, i reglementet somnylig ble vedtatt i formannskapet. De ansattes ytringsfrihet tilleggesstor vekt. Ansatte oppfordres til å sifra om kritikkverdige forhold, ogkommunen vil ikke etterforske ellerstraffe offentlig varsling, heter det.

< MER ALKOHOLI 2006 ble det registrert omsatt 63,3 millioner liter vin, en økning på 2,3 millioner liter eller 3,7 prosentfra 2005. Omsetningen av øl ogbrennevin økte også, melder Statistisk sentralbyrå. Gjennom-snittlig drakk hver innbygger på 15 årog eldre 6,5 liter ren alkohol i 2006.Det er en økning på 0,09 liter eller1,4 prosent fra 2005.

Ved å lytte til og ta i bruk deansattes erfaring og kompetanse,vil kommunenes tjenester bli bedre, mener staten, KS ogFagforbundet. 29 kommuner er så langt tatt ut som kvalitets-kommuner.

– Jeg er glad for at vi nå harkommet så langt at de førstekommunene er plukket ut og blir innlemmet ikvalitetskommuneprogrammet,sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet.

Davidsen viser til det treårigesamarbeidet mellom staten,arbeidstakerorganisasjonene og KS.De 29 kommunene som nå er valgtut, kommer i tillegg til 12 kommu-ner som har startet arbeidet med åredusere sykefraværet.

Flere underveis– De ansatte i alle landets kommu-ner jobber med kvalitet på tjenes-tene hele tiden, men gjennom kvali-tetskommuneprogrammet får bådede ansatte og de folkevalgte enekstra stimulans til å iverksettekvalitetsforbedrende tiltak, sierDavidsen.

– Det er et mål at langt flerekommuner skal bli med i kvalitets-kommuneprogrammet. Ved å lyttetil og ta i bruk de ansattes erfaringog kompetanse, vil resultatet blibedre arbeidsplasser og bedretjenester, understreker Davidsen.

Hvem er med?De 29 første kvalitetskommuneneer Alta, Brønnøy, Farsund, Fjell,Grue, Halden, Hammerfest, Herøy,Horten, Innherred samkommune,

Lørenskog, Molde, Moss, bydeleneAlna og Bjerke i Oslo, Rana, Ren-dalen, Rissa, Sogndal, Songdalen,Sola, Steinkjer, Sveio, Sørum, Ting-voll, Øksnes, Øyer, Åsnes og Ås.

De 12 kommunene som i januar iår startet prosjektarbeidet med å fåredusert sykefraværet, er Mandal,Nøtterøy, Notodden, Nesodden,Ullensaker, Ringerike, Lillehammer,Nord-Aurdal, Vaksdal, Kristiansund,Tana, og Fredrikstad.

Tekst: VEGARD VELLE

Sett av helgen 22.–24. juni og blimed til idylliske Stavern i Vestfold,oppfordrer Fagforbundetsungdomsutvalg som arrangererSommerkonferansen for rundt 200unge medlemmer fra hele landet.Sommerkonferansen er gratis,inkludert mat og overnatting på

enkeltrom. Reise må du dekke selv,men du kan søke om reisetilskuddfra fagforeningen din.

Ønsker du å lære om dine rettig-heter og plikter i arbeidslivet, hvor-dan unge arbeidstakere kan få detbedre, eller treffe fagforeningsven-ner fra Palestina? Uansett forutset-

ninger er det faglige programmettilpasset ved at man selv velger hvaman deltar på. På kvelden blir detDJ og diverse underholdning.

Les mer påwww.fagforbundet.no/ungdom

KT

SOMMERKONFERANSE

Foto

: Kri

stin

Rød

land

Bui

ck

GODT I GANG: Forbundsleder JanDavidsen og Fagforbundet bidrar aktivtfor at kvaliteten på de kommunaletjeneste skal bli bedre.

Satser friskt påbedre kvalitet

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

fel_04-05 16-04-07 14:01 Side 4


NYTT

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

I de neste to månedene vil Fag-bladet presentere eksempler påfaste deltidsjobber med merkeligestillingsbrøker. Listen vil bli oppda-tert ukentlig på wwwwww..ffaaggbbllaaddeett..nnoo..

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulikearbeidsplasser for å få en lønn åleve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vilvi gjerne snakke med deg!

Flotte premier– Vi ønsker å sette søkelys på det uverdige deltidssystemet som titusener av Fagforbundetsmedlemmer må leve med, sierJohnny Daugstad, redaktør i Fagbla-det.

Han frister med at den som vars-ler om den minste stillingsbrøkenog den som forteller om den mestkreative «deltidskabalen», belønnesmed en flott hengekøye. I tillegg blir

flere innsendere premiert hver uke.

Jobber i fire kommuner– Mange deltidsarbeidende ønskerå utvide stillingsbrøken, men fårikke anledning. Samtidig er detstore problemer med å rekrutterenok folk til pleie- og omsorgsyr-kene. Men det er jo nok av folk somvil jobbe, hvis man bare ønsker å gidem jobb, mener Ann-Mari Wold,leder i forhandlingsenheten iFagforbundet.

Regjeringen lover å opprette10.000 nye stillinger i pleie- ogomsorgssektoren. Samtidig er full-tidsstillinger mangelvare.

Norge ligger på deltidstoppen iEuropa, og det er stort sett kvin-nene som jobber deltid. 73.000 avdem ønsker å jobbe mer, ifølgeStatistisk sentralbyrå.

Selv om forskjellene mellom

kvinner og menn har blitt mindre de siste årene, jobbet flere enn fire av ti av kvinner i arbeids-livet deltid i 2004. Bare Nederlandhar en større andel yrkesaktivekvinner som jobber deltid.

Kontakt ossKontakt oss på [email protected] eller skriv til Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe 23 06 44 68eller 23 06 44 48.

Tekst: EVEN TØMTE

Jakten på de minstedeltidsjobbeneFagbladet vil spore opp Norges minste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? Send inn dine eksempler på rare, triste, uforståelige og ikke minst små stillingsbrøker.

Illus

tras

jon:

Ton

e Li

leng

Medlemsrekord i Fagforbundet Fagforbundet satte 2. april nymedlemsrekord. Med en økning på337 medlemmer totalt i løpet avmars har Fagforbundet nå 291.542medlemmer.

15 fylkeskretser bidro tiløkningen siste måned. Akershus,Østfold og Sør-Trøndelag øktemest. Akershus, Nordland ogØstfold øker mest hittil i år. Det var1676 innmeldinger og 1340 utmel-dinger siste måned. Det ga ennetto økning på 336 medlemmerHittil i år er denne økningen 1336medlemmer. JD

Naboen har låntfor mye...men nordmenn flest vet ikke hvorstor renteoppgang de selv kan tåle,melder Dagens Næringsliv.

Under halvparten av norskehusstander med boliglån harregnet ut hvor stor renteoppgangde vil klare, viser en undersøkelseutført av MMI for Nordea. 67prosent av de spurte tror at «deandre» har lånt for mye.

Et lån på en million kroner koster7200 kroner mer i året når rentengår opp med en prosent. SL

fel_04-05 16-04-07 14:01 Side 5

NYTT

< LEDERLØNNSVEKSTENFORTSETTERTall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)viser at lønnen for toppledere i destørste foretakene økte med over 20prosent eller nesten 300.000 kroner ifjor.

< EUROPEISK KAMPANJEDen europeiske fagbevegelsen, Euro-pean Trade Union Confederation,prøver å samle inn én million under-skrifter til støtte for gode offentligetjenester. Du kan lese mer ellerskrive under på oppropet påwww.petitionpublicservice.eu/

< PILLER OG LEDIGHETDet kan bokstavelig talt være depri-merende ikke å ha fast jobb. Sann-synligheten for at en mann brukerantidepressiva er 1,6 ganger størreom han er langtidsarbeidsløs påtiltak enn om han er fast ansatt. Forkvinner er tallet 1,4. Det går fram aven undersøkelse blant 65.208kommunalt ansatte i Finland.

< AFRIKATUR FÅRFØLGEREn tidligere ordfører i Nittedal harlenge hatt forretningsforbindelsermed sentralrenseanlegget på Rome-rike. Han skal ha brukt 100.000kroner på å sende den korrupsjons-siktede vannverkssjefen på til Sør-Afrika. Nå risikerer eks-ordførerensøksmål, skriver Aftenposten.

< REISER MERNordmenn var på 22 millioner reisermed minst en overnatting i 2006, enøkning på tre prosent fra året før. I2006 hadde vi i alt 5,4 millioner ferie-reiser til utlandet, og om lag 20prosent av disse gikk til Sverige.Danmark var vårt nest største reise-mål med 16 prosent av reisene,mens Spania inntok tredjeplassenmed ni prosent. Forbruket på reisenevar på 101,4 milliarder kroner i 2006,en økning på åtte prosent sammen-liknet med 2005, melder SSB.

< VIL BEGRENSE SYDEN-TURERKlimaproblemene gjør at vi måbegrense våre sydenturer til én gangi året, sier Venstre-leder Lars Spon-heim i et intervju med BergensTidende.

Tømmer Afrika for helsepersonellDe neste årene vil Norge trenge130.000 nye helsearbeidere. Erik Solheim og Bjarne HåkonHanssen vil hente flere henderfra u-land – selv om afrikanskeland er i manko allerede i dag.

Det var i slutten av mars at de toministrene presenterte sitt forslagtil svar på hva Norge kan gjøre medden stadig økende mangelen påhelsepersonell.

Fagforbundets nestleder GerdKristiansen var raskt ute med åkritisere forslaget:

– Import av arbeidskraft fra landsom selv lider under mangel påkompetent personale, bør ikke væreaktuelt for Norge, sier hun.

Også Sykepleierforbundets leder,Bente Slaatten, er opprørt.

– Sykepleiermangelen er global. IEuropa har vi ti ganger så mangesykepleiere som i Afrika, og baresør for Sahara trengs det 600.000sykepleierårsverk for å oppfylletusenårsmålene. Dette dreier segom grunnleggende helsetjenester,som barnedødelighet, tuberkulose,hiv, aids og så videre, fastslo hunoverfor NRK.

Sparer vestlige land for pengerAfrika er det kontinentet som eraller hardest rammet av aidsepide-

mien. At de i tillegg har laveredekning av sykepleiere, hjelpe-pleiere og leger enn alle andrekontinenter, som Slaatten påpeker,forverrer problemet.

Likevel driver vestlige land ogorganisasjoner allerede nå medaggressiv markedsføring og annon-sering for å få flest mulig afrikanereinn i godt betalte jobber i euro-peiske og nordamerikanske helse-foretak.

– USA alene trenger en millionflere sykepleiere, sier professor ihelseøkonomi ved universitetet iWestern Cape i Sør-Afrika, DavidSanders, til Fagbladet.

– De vestlige landene sparer ioverkant av en million kroner påhver helsearbeider de slipper åutdanne selv, men i stedet kanrekruttere fra et fattig land.Lønningene i de vestlige landene erdet mangedobbelte av hva de villefått i hjemlandet, også når manjusterer i forhold til levekostnader.Når helsearbeidere i Afrika i tilleggmøter et helsevesen i krise dersengene fylles opp av hiv- eller aids-syke som ikke mottar noen form forbehandling, blir valget enda lettere,sier David Sanders.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Opphever Scandic-boikottFagforbundet vil normalisereforholdet til Scandic etter at hotell-kjeden har fått nye eiere. Fagfor-bundet har boikottet hotellkjedensiden januar, da en kubansk dele-gasjon ble nektet å bo på Scandic-hotellet Edderkoppen i Oslo.Dette ble bestemt av Scandicsdaværende eier, den amerikanske

hotellkjeden Hilton.I mars ble Scandic kjøpt av

investeringsfondet EQT V.Dermed ble det slutt på hotellkje-dens politikk overfor kubanere, ogFagforbundets arbeidsutvalg harnå vurdert at forbundet igjen kannytte Scandic-hotellene.

VEV

Øksnes er iVesterålenFagbladet beklager manglendegeografikunnskaper. I forrigenummer kom vi i skade for å skrive at Øksnes kommune ligger i Lofoten. Nå er vi gjort utrykkeligoppmerksom på at Øksnes er i Vesterålen.

Beklager. JD

ALLEREDE FOR FÅ: Bare én av fire utdannede zimbabwiske sykepleiere jobber i landets eget helsevesen. Likevel vil norske statsråder hente flere av dem hit til landet.

Illus

tras

jons

foto

: Try

gve

Bøl

stad

/Sa

mfo

to

fel_06-07 16-04-07 15:02 Side 6


Tregt ArbeidstilsynI september i fjor meldte Fag-forbundet Trondheim kommune tilArbeidstilsynet for mulig brudd påarbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynetbeklager lang behandlingstid.

For to år siden innførte kommu-nen ny nattvaktordning på syke-hjemmene, som innebærer færrepleiere på natt og flere må jobbealene. Fagforbundet mener dette eri strid med arbeidsmiljøloven ogønsker å få vite om loven brytes.

– Det er beklagelig og alvorlig atArbeidstilsynet ikke har ressurser til å behandle saken. Ansatte harfunnet eldre med hjertestans ogbrukere som har falt ut av sengennår avdelingene har stått tommefordi pleiere har vært nødt til åforlate avdelingen for å hjelpe til

på en annen avdeling, fortellerhovedtillitsvalgt Per Hjertaas.

Hjertaas er forundret over at detskal gå så lang tid før tilsynet kanbehandle henvendelsen.

– Vi beklager at vi ikke har klart åbehandle denne henvendelsen tidligere. Det er en omfattende saksom vil kreve en del ressurser.Denne kapasiteten har vi dessverreikke hatt til nå. Men jeg vil i løpetav kort tid innkalle Trondheimkommune, hovedverneombud ogFagforbundet til et møte, sier seniorrådgiver Morten Storseth ved Arbeidstilsynet Midt-Norge.Han understreker at det er arbeids-givers plikt å kartlegge arbeids-miljøet.

Tekst: GRETA DALEN

JANS HJØRNE

Regjeringens statusrapport for innsatsen for arbeidslivet er hyggelig lesing for Fagforbundets medlemmer. Det var LOsom startet den lange valgkampen, som resulterte i rødgrønnregjering i 2005. Vi har fått mye igjen for innsatsen. For lønns-mottakerne og innbyggerne har regjeringen levert gode resultater.

Flere av spørsmålene og kravene som LO-medlemmer stiltepartiene, er ifølge statusrapporten fulgt opp. Mye er kjent, sliksom endringene og forbedringene av arbeidsmiljøloven ogsykelønnsordningen og stans i privatiseringen av offentlige

oppgaver som kollektivtrafikk, skole,helse og omsorg. Rapporten viser også at kommunene har fått en vekst isamlede inntekter på ca. 13 milliarderkroner siden 2005.

Kostra-tall for 2006 viser at inntektene harkommet innbyggerne og de ansatte til gode. Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenforhelse- og sosialtjenester. 3350 årsverk er i barnehage og grunn-skole. Tilbakemeldinger fra medlemmer i kommunene under-bygger tallenes tale. Planlagte oppsigelser og andre innspa-ringer ble trukket tilbake etter regjeringsskiftet i 2005. Bedreøkonomiske rammer ga kommunenes ansatte, ledelse og politikere nye muligheter til å konsentrere seg om kvalitet ogtilbud. Denne økte satsingen må nå bli like tydelig for inn-byggerne gjennom bedre tjenester.

I tiden framover mot kommune- og fylkestingsvalget må visørge for å eksponere de resultatene som allerede er oppnådd.Vi må fortsette å jobbe for at andre, viktige krav blir fulgt opp av regjeringen. Jeg tenker først og fremst på å få stoppet denuverdige og utstrakte bruken av deltid og midlertidige stillinger.Vi må få fart i arbeidet med å likestille skiftarbeid i industrienog turnus i helsevesenet. Det er også et stort problem at mangeunge står uten læreplass. Fagforbundet arbeider for at lærlingermå få lovfestet rett til læreplass både i offentlig og privat sektor.

Vi er godt i gang, men den lange valgkampen må fortsettemed minst like stor innsats.

«Det er blitt 8850 flere

årsverk i kommunene.

Av disse er 5500 innenfor

helse- og sosialtjenester.»

Den lange valgkampen

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Endelig seier for TeoLOgene

VANT FRAM: Takket være god hjelp fra Frode Lagset i Fagforbundet TeoLOgene(t.v.) og forbundsadvokat Geir Høin, har Svein Josefsen igjen fått et vikariat i kirken.

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

Oslo bispedømmeråd holdt fastved bestemmelsen om at prestSvein Josefsen hadde et arbeidsfor-hold i Bryn menighet. Josefsen fikkdermed jobb igjen.

– Josefsen har vært igjennom ensvært vanskelig periode. Heldigvishar Oslo bispedømmeråd opptrådtprofesjonelt og viser evne og vilje

til å rydde opp, sier Frode Lagset,leder i Fagforbundet TeoLOgene.

Arbeidsgiver beklager belast-ningen Josefsen har vært utsatt for,og Fagforbundet vil fortsette arbei-det med å rydde opp i den uklarearbeidssituasjonen som pregerDen norske kirke.

SL

fel_06-07 16-04-07 15:02 Side 7


TEMA UØNSKET DELTID

«Å MÅTTE KIVE MED KOLLEGER OM VAKTENE, GJØR SÅ KLART NOE MED ARBEIDSMILJØET.»

MARIT KRISTOFFERSEN, HJELPEPLEIER

KVINNEPROBLEM

15 prosent av dem som jobberdeltid ønsker å arbeide mer,ifølge Statistisk sentralbyrå.Det tilsvarer 97.000 under-sysselsatte deltidsansatte.73.000 av dem er kvinner.

Mer enn fire av ti kvinner iarbeidslivet jobbet deltid i2004. Blant menn var bare énav ti deltidsarbeidende.

I Europa er det bare Neder-land som har høyere andeldeltidsarbeidende kvinner enni Norge.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 8

– Vi får ikke menn til å jobbe her, så lenge debare har deltidsstillinger å tilby!

Trude Wiik Østraat fnyser. Klokka er fire påettermiddagen, og det er tid for kaffe og kakermed beboerne på senil/demensavdelingen påÅse sjukeheim.

Kaffekoppene fylles. Fatene har fått eplekakemed krem. Den lille dagligstua har ingenledige sitteplasser, men få lyder høres, bortsettfra en og annen skje som klirrer mot en glass-bolle.

Østraats stemme bæres godt av beboerneslangsomme stillhet. Man merker det når hunkommer inn døra: Etter 20 år som hjelpepleiervet hun hvor hun skal og hva hun vil.

– Jeg har ikke denne jobben på grunn avlønna, altså, sier hun når hun har satt seg nedetter å ha hilst personlig på hver av beboerne. – Jeg har jo et ønske om å hjelpe og å ta vare påmennesker. Og det sosiale er bra.

Kollegene nikker. – Men det er slitsomt å aldri vite om man vil

klare å tjene nok til å betale regningene sine.

Ikke noe hokuspokusØstraat var ferdig utdannet hjelpepleier i 1991.Siden da har hun vært fast ansatt i Ålesundkommune, i 59 prosent stilling. I tillegg harhun tatt på seg flest mulig ekstravakter for å fåhusholdningsbudsjettet i balanse. Alletrebarnsmødre vet at det kan være en utfor-dring.

Men heldigvis har situasjonen blitt bedre.I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å

kartlegge omfanget av uønsket deltid vedkommunens arbeidsplasser. I kjølvannet avdette bestemte man at fra nå av skulle deltids-ansatte stå først i køen når nye stillingsbrøkerble ledige.

Det var ikke noe hokuspokus. Man brukteikke så mye penger, og tok ikke i bruk såmange andre midler enn faktisk å bruke hoved-tariffavtalens kapittel 1, som fastslår deltids-ansattes fortrinnsrett ved nyansettelser.

I januar i år fikk Østraat tilbud om en 85prosent stilling.

– Nå har jeg bare fire vakter i måneden åslåss for, ler hun.

Vi ringer, du springerTidligere har hun flere ganger måttet jobbemer enn 100 prosent for å få utbetalt det somtilsvarer en full stilling. Men det er likevel ikke

VaktkampenPå Åse sjukeheim i Ålesund jobber det én mann. Han er høyskole-

utdannet sykepleier og har fast, full stilling. Denne historien handler

ikke om ham.Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: ANDRÉ PEDERSEN

UØNSKET DELTID TEMA

Vaktkampen

<

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 9


pengene som oppleves som det viktigste.Hun sukker.– Det verste med å jobbe uønsket deltid,

er at man aldri kan planlegge noe. Hvisnoen ringer og vil ha meg på jobb på kortvarsel, er det bare å slippe det jeg har ihendene, og sørge for å være der. Det erslitsomt. Og frustrerende.

Hverdagen har blitt annerledes etter athun gikk opp i stillingsprosent. Det er blittroligere, litt mindre stressende. Litt mindrekav og slit. Hun håper likevel fortsatt på fullstilling. Og hvis det ikke plutselig dukkeropp noen med lengre ansiennitet, får hunkanskje jobben til en kollega som skal gå av med pensjon om et års tid.

– Jeg er jo uansett avhengig av å jobbefullt for å få det økonomiske til å gå opp.Ikke minst er det viktig for meg å ha enhøyest mulig grunnlønn i tilfelle noe skjer.

Det kan være grunn til bekymring. Flereforskningsrapporter har allerede slått fast atdet er de lavlønte som har størst fare for åbli syke av jobben, og bli uføretrygdet.

Menn?Like mye som heltid og deltid, like myesom høy og lav lønn, handler dette ommenn og kvinner.

– Man får ingen menn til å jobbe i

omsorgsyrker så lenge lønna er så lav, sierØstraats kollega, Marit Kristoffersen.

Nylig opplevde Østraat at hennes 20 årgamle sønn, med tilsvarende lengde påutdanningen som hun selv, gikk rett inn påsamme lønnsnivå som hun har opparbeidetseg gjennom et langt arbeidsliv.

– I tillegg til den lave grunnlønna har viveldig lave kvelds- og helgetillegg sammen-liknet med industrien. Og når ansvaret erså stort? Og når det er klin umulig å få fullstilling? Hva slags mann går med på noesånt?

De to hjelpepleierne mener at kvinnerhar en del å lære av menn.

– Menn er flinkere til å stille krav. Vikvinner får bare dårlig samvittighet, sier de.

Kristoffersen overtok Østraats stilling daØstraat gikk opp til 85 prosent. Kristoffer-sen gikk da fra 50 til 59 prosent – etter merenn 20 år i jobben.

Hun ler mens hun rister på hodet. – Det er jo bedre nå, sier hun. – Jeg

merker det på lønninga.Og ganske sikkert også på pulsen.

Hit og dit, fram og tilbake– Å måtte kive med kolleger om vaktene,gjør noe med arbeidsmiljøet, sier Kristoffer-sen.

– Slik som nå, når det er mange somligger utslått med influensa, er det myesykefravær, og da blir det en del arbeid. Menandre ganger er behovet mindre, så da kandet lett bli litt kiving.

Mens vi snakker, sørger hun for å sitte en


ÅLESUND TAR UTFORDRINGENUønsket deltid i Ålesund kommune er når en medarbeider:• Jobber deltid.• Ønsker lengre avtalt arbeidstid.• Kan ta til i utvidet stillingsomfang på fire ukers varsel.• Aktivt har gjort noe for å få utvidet sitt stillingsomfang.Kommunen har ikke brukt andre ressurser på dette enn åjobbe konkret i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser.Dette medførte blant annet at hver enkelt virksomhetsleder erpålagt til enhver tid å ha oversikt over hvem av de ansatte somønsker høyere stillingsbrøk, og å rapportere til kommunensledelse om hvordan de har tatt i bruk utvidet stillingsomfangnår noe har blitt ledig.

TRØST: Den naturtro katten er koselig, men kan ikkeerstatte en stabil personalsituasjon.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 10

liten stund ved siden av hver og en av bebo-erne. Snakke om himmelen, som nesten erskyfri i dag. Om fjorden som ligger blikk-stille noen hundre meter lenger ned.

Av de 25 personene som er fast ansatt vedavdelingen for senil/demente på Åse sjuke-heim, jobber åtte fulltid. De øvrige 18 harfaste deltidsstillinger. I tillegg har de 16personer som stepper inn som ekstravakternår det er nødvendig.

For avdelingslederen betyr det over 40personer å administrere. 40 personer somhar hver sine behov og ønsker, og ikkeminst hver sin familiesituasjon og lomme-bok.

– Det er nok ingen enkel jobb for av-delingslederne å administrere dette her, sier Østraat. – Det er mange hensyn somskal tas.

Også for de ansatte kan situasjonen bliuforutsigbar. Hver leder har nemlig sittspesifikke system, så når en ny lederkommer inn, kan prioriteringene endres,


UØNSKET DELTID TEMA

JOBBEN PÅ GRUNN

AV LØNNA, ALTSÅ.»

«JEG HAR IKKE DENNE

<

TRUDE WIIK ØSTRAAT, HJELPEPLEIER

Den rødgrønne regjeringen støtter Fagfor-bundets arbeid for retten til heltid for allesom ønsker det – men ansvaret for gjennom-føringen ligger i kommunene.

Senterpartiets parlamentariske lederMagnhild Meltveit Kleppa oppfordrer tilkamp lokalt for å få vekk ufrivillig deltids-arbeid. Under landsmøtet ba hun Senter-

partiets mange lokalpolitikere om å hjelpedem som jobber deltid mot sin vilje.

– De folkevalgte bør rett og slett gå i gang i sin egen kommune, sa hun.

– Ufrivillig deltid er noe Fagforbundetsmedlemmer bør utfordre alle lokalpolitikerepå ved høstens kommunevalg, sier seksjons-leder Kjellfrid T. Blakstad.

En sak for lokalpolitikerne

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 11



og systemet bli litt annerledes enn det manvar vant til. Det kan bli en ekstra belastning.

Under kartleggingen spurte kommunende deltidsansatte om hvorvidt de kunnetenke seg å pendle mellom flere ulikearbeidssteder for å oppnå ønsket stillings-brøk. Mange svarte nei.

– Vi har jo med mennesker å gjøre. Ogspesielt i forhold til de vi jobber med her,mennesker med demens, er det viktig at dehar få personer å forholde seg til i hver-dagen. Og så er det jo en del av livet ditt,nesten som familien din, når du er her såmye, fastslår Trude Wiik Østraat

Men om faste holdepunkter er viktig, erdet fortsatt stas med besøk utenfra. En avbeboerne har lagt sin elsk på fotografen, ogprøver å få ham med ut på golvet for endans. Latteren sitter mer enn løst.

Og når dansen er slutt, skal vi gå. – Ville du anbefalt unge mennesker som skal

velge utdanning, å bli hjelpepleier?– For den som er interessert i mennesker,

er det klart dette er en fin jobb. Men lønns-messig?

Svaret henger i lufta. – Ofte er dagene lange og tøffe. Men du

vet, når du endelig får dem til sengs omkvelden, og de har blitt stelt og er mette, såser de på deg og sier «Det er jo deg, Trude.Deg kjenner jeg». Da er det verdt det.

Ålesund kommune har satt i gang tiltak for atflere deltidsansatte skal få tilbud om høyerestillingsbrøk. Det harlykkes.

Siden arbeidet begynte i2005, har kommunen klartå fylle 20 årsverk gjennom åøke stillingsbrøken tildeltidsansatte som alleredevar i jobb.

– Å få stabil og fornøydarbeidskraft er selvfølgeligviktig for en kommune.Derfor er dette envinn/vinn-situasjon, sierrådmann Ragna Dahl Grøn-nevet i Ålesund.

– Oppmerksomheten iseg selv er viktig. Deansatte må føle at de blirsett, og at de blir verdsatt.

Grønnevet understrekerat uønsket deltid også er etspørsmål om kjønn ogkjønnsroller.

– Det er helt klart at dettehar samfunnsmessigestrukturelle årsaker. En delav årsaken ligger i gamle

kjønnsroller. Men dagensunge har bedre utdanning,og ikke minst større forplik-telser, og da oppstår detogså et større behov forheltidsstillinger, sier hun.

– Vi som sitter i adminis-trasjonen, skal snu påkronene på smartest muligmåte. Og det er smart å gifolk skikkelige arbeidsfor-hold. Derfor må vi se påendringer i samfunnetgenerelt, men også i for-hold til de behovene vi har.

230 ønsket større brøkPersonalsjef i Ålesundkommune, Arne Lerheim,sier til Fagbladet at hanførst og fremst ble gledeligoverrasket over at proble-met viste seg å væremindre enn fryktet. Av 1410deltidsansatte i kommunenper november 2005, svarte230 personer at de ønsket å gå opp i stillingsbrøk.Omtrent halvparten avdisse ønsket å øke stillings-brøken med 50 prosenteller mer i forhold til sin

opprinnelige stilling.– Turnusordningen er en

av hovedårsakene til at deter så mange deltidsstil-linger i helsevesenet, uttalerhan.

– Industriturnusen base-rer seg jo på at alle jobberannenhver helg, og mange ihelsevesenet er skeptiske tilen slik ordning.

Et annet aspekt av del-tidsproblematikken er at detogså fins noen som fore-trekker å basere seg påekstravakter. Dette gjelderikke minst studenter, påpe-ker Lerheim, som vil holdemuligheten åpen for demsom ønsker å ha det sånn.

Men kommunen vil jobbevidere for å minske uønsketdeltid i årene som kommer.

– Vi vil gjerne formidle tilunge at jobber i kommunalsektor er viktige og spen-nende, og at det er etmeningsfylt arbeid, sierGrønnevet.

– Derfor er vi nødt til åfortsette med dette, fastslårhun.

Alle vinnerpå mer heltid

«DE ANSATTE MÅFØLE AT DE BLIR SETT

OG VERDSATT.»RAGNA DAHL GRØNNEVET, RÅDMANN I ÅLESUND KOMMUNE

KABAL: Mange hensyn skal tas når arbeidsukeneplanlegges.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 12


Tar du kaka? Fagbladet vil spore oppNorges minste eller merkeligste stillingsbrøk.Finner vi den på jobben din?

I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillings-brøker. Listen vil også bli oppdatert ukentlig påwww.fagbladet.no.

Ved Fransiskushjelpen i Oslo tilbys enkelte hjelpe-pleiere 99 prosent fast stilling. Men ikke alle er likeheldige. I Kvinnherad kommune jobber en SFO-ansatt i 28,5 prosent fast stilling. Dermed må fembarnsmoraha tre andre jobber – på sykehjem, i barnehage og på sykehus – for å få endene til å møtes.

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulikearbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rareeksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Beste tips belønnes med en flott hengekøye.

Tips ossKontakt oss på [email protected]

eller skriv til Fagbladet,

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

(merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe 23 06 44 68

eller 23 06 44 48.

Fortsettelse følger på www.fagbladet.no

fel_13 11-04-07 21:11 Side 13


– Ap og LO gjorde mye bra før. Skaffetfolk goder. Både lønn og andre ting,sier Arne Snoen.

Han har en lang yrkeskarriere bakseg – ved Akers mekaniske verkstedog seinere som veiarbeider i Oslokommune. Og han har stemt Ap frahan fikk stemmerett for mer enn et halvt århundre siden.

Til høsten svikter Snoen Arbeider-partiet. Eller er det Arbeiderpartietsom har sviktet ham?

– Vi som er pensjonister... vi harblitt litt akterutseilt, mener Snoen,mens det nikkes rundt bordet på Stovner eldresenter.

Snoen bruker gjerne formiddagenepå eldresenteret. Fra middagstallerke-nene på bordene rundt oss lukter detgod norsk mat, servert av flittige frivillige.

Mange har meninger om Frp, menfå vil dele disse med Fagbladet.

Arne Snoen er blant dem somsnuser på Frp. Til høsten vil han gidem sin stemme for første gang.

Fra Einar til SivFør i tida kunne Arbeiderpartiet regnemed stemmene fra kommuneansatteveiarbeidere. Tidligere Ap-statsminis-ter Einar Gerhardsen var jo sjøl veiar-

beider i Oslo. Hva er det som fårmange av Gerhardsens kjernevelgeretil å flokke seg om Siv Jensen? Forfat-ter Magnus Marsdal har det siste åretforsøkt å finne noen svar, og nåpresenterer han dem i den nye bokaFrp-koden.

Marsdal har det siste året reist rundtog snakket med et utall Frp-velgere,ikke bare på Stovner eldresenter. Hanhar truffet mange arbeidere som følerat Ap ikke bryr seg om dem lenger.Marsdal hevder Arbeiderpartiet sjølhar skapt et stort rom for Frp.

– De siste 20–30 åra har det blittøkende forskjeller mellom folk, og de

Frp fisker stemmer• For seniorene på Stovner eldresenter var det bare ett parti: Arbeiderpartiet.

Nå blir Frp stadig mer populær.

• Magnus Marsdal forsøker å finne ut hvorfor så mange stemmer Frp

– og har nå skrevet boka «Frp-koden».

Tekst: FRODE RØNNING Foto: GREG RØDLAND BUICK

fel_14-15 16-04-07 10:25 Side 14

rike har fått mer makt. Høyre trengteikke presse igjennom dette. Arbeider-partiet har sjøl valgt løsninger somhar gitt økende forskjeller, hevderMarsdal. Han viser blant annet tilskattereformer tidlig på 1990-talletsom ga null skatt på aksjeutbytte.

«En av oss»Marsdal har ikke hatt problemer med å finne en rekke LO-organiserteFrp-velgere som hadde stor sans forArbeiderpartiet tidligere – da ledernehadde bakgrunn i arbeiderklassen.

– Ap-topper som Haakon Lie, EinarGerhardsen og Trygve Bratteli komsjøl fra arbeiderklassen, gjennomoppvekst og tilhørighet. Mange kunneidentifisere seg med lederne, ogdermed med partiet, som ble «vårtparti», uttaler Marsdal.

Han bruker en del plass i boka på åfortelle hvordan han mener dagensledelse i Arbeiderpartiet ikke appelle-rer til arbeidervelgere. Marsdal mener

partileder Jens Stoltenbergs jobb somstatsminister fra 2000–2001 illustrererett av Aps hovedproblemer. Den ganghentet Stoltenberg inn en rekke direk-tører og sjefer til statsrådpostene.Nettopp under denne regjeringa bleFrp for første gang landets mest popu-lære parti. Ved valget i 2001 fikk Apbare 24 prosent av stemmene – detdårligste resultatet siden 1920-tallet.

Marsdal minner om hva som varStoltenbergs kampsaker den gang:• Sjukehusreformen, som skapte

usikkerhet blant flere titusen offentligansatte.

• Privatisering av Statoil og Telenor.• Forslag om å kutte i sjukelønna

for ansatte.– Stoltenberg ledet en regjering

som til forveksling liknet på Høyre iden økonomiske politikken, hevderMarsdal.

Og her presenterer Marsdal ett avsine nøkkelpoeng: Han mener Apstoppledelse har blitt mindre interes-sert i å snakke om økonomisk poli-tikk; som fordeling, offentlig velferdog offentlig styring over økonomien.Dermed dreies den politiske debatteni økende grad over på det Marsdalkaller «verdispørsmål»; som miljø-vern, homofiles rettigheter og innvandring.

Marsdal mener Frp vil være sjanseløs om Ap bruker en valgkamptil å mobilisere for en radikal omfor-deling fra rik til fattig.

– Sett fra Frp er politikere som JensStoltenberg og Jonas Gahr Støre detbest tenkelige lederskapet i Arbeider-partiet, mener Marsdal.

Frps svake punkterMarsdal mener det ikke er umulig forvenstresida å ta opp kampen med Frp,og han peker på det han mener erpartiets svake punkter:• Politikken for arbeidslivet.• Distriktspolitikken.• Den økonomiske politikken, som

for eksempel fordeling.– Frp sier at alle skal få skattelette,

men ikke hvem som skal få mest. Isitt forslag til statsbudsjett for 2006ville Frp gitt 1100 kroner i skattelettetil en lavlønnet, mens en som tjenerover en million, ville fått 60.000kroner i skattelette, sier Marsdal.

Og overføringene til distrikts-kommunene ville ikke blitt de sammemed Frp ved roret. Frp vil kutte kraftigi landsbruksstøtta og fjerne Nord-Norge-tilskuddet til kommunene ilandsdelen.

Marsdal hevder Frp er på kollisjons-kurs med folk flest i Norge.

– Fagbevegelsen har et stort flertall i ryggen når den kjemper for felles-skapsløsninger, sier Marsdal, og visertil meningsmålinger fra 2005:• 67 prosent av folket vil satse mer på

offentlig helsevesen og omsorg. Bare 24 prosent ønsker mer private løsninger.

• 79 prosent ønsker mer offentlig utdanning. 12 prosent vil satse påprivat utdanning.– Høyresida vinner ikke nødvendig-

vis på grunn av egen styrke, men fordidet mangler et mobiliserende alterna-tiv, sier Marsdal.

Han tror fagbevegelsen gjør rett i åengasjere seg tungt i valgkampen, ogopptre uavhengig av partiene. I Trond-heim stilte fagbevegelsen krav til allepartiene før valget i 2003. På grunn avdette dreide valget seg om folksarbeidsforhold, offentlig velferd ogbevaring av industrien i Trondheim.

– Da var det ikke moro for Frp,hevder Marsdal.

Resultatet i Trondheim ble en over-legen seier for de rødgrønne partiene.Frp fikk et resultat som lå langt undergjennomsnittet på landsplan.


Foto: Andreas Øverland

«Høyresida

vinner ikke nødvendigvis

på grunn av egen styrke,

men fordi det mangler et

mobiliserende alternativ.»Magnus Marsdal, forfatter

AKTERUTSEILT: Arne Snoen snuserpå Frp. Han likte Ap bedre før.

fel_14-15 16-04-07 10:25 Side 15

Mange småbarnsforeldre krymper

seg over brutte maksprisløfter

og lange barnehagekøer. I Beiarn

feires i stedet gratis barnehage-

plass for alle. At sola er tilbake,

demper ikke stemninga.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Frie bar

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 16


Sola har så vidt krøpet over Høgtind-nakken for å strø litt dust februarlysover Moldjord barnehage. Solfesten erunnagjort for litt siden, og vinter-hverdagene har nesten blitt normale.Men ennå er det småhektiske dagermed tilvenning – for nye barn og nyeansatte.

– Vi har bare hatt gratis plasser i tomåneder. Det ble en voldsom respons,forteller styrer Inger Grethe Johansen.

Krabber oppoverFærre barn på søkelistene hadde førttil at barnehagens ene avdeling påMoldjord var stengt. Og det var stadigusikkerhet rundt personellbehovet.Men i desember 2006 vedtok etenstemmig kommunestyre årets jule-gave fra kommunen. Gratis barne-hageplasser til alle barn.

– Før nyttår hadde vi 22 barn fordeltpå de to avdelingene på Moldjord ogpå Tollå. Nå har vi 34.

Størst økning er det i antall barnunder tre år. I dag kryper og stabbersju nye beiarværinger rundt på gulveti reåpnet småbarnsavdeling. Flerebarn betyr også flere voksne.

– I tillegg har omtrent alle som tid-ligere hadde delte plasser, nå økt tilfull plass. Så økningen er mye størreenn bare i antall barnehoder, presi-serer styrer Johansen.

Absolutt alle over treJohansen som selv flyttet mot strøm-men – fra fylkeshovedstaden Bodø,holder handa over barnehagens av-delinger både i øverbygda og

nerbygda. Mellom avdelingene er dettjue kilometer. Hele dalen er mer ennfire mil lang. Det gjør barnehagen tilen viktig møteplass. Detser foreldrene – og ofrergjerne kontantstøtten.

– Vi måtte ut på bygdaog tigge oss senger. Vi harvært rundt på loft og i kjel-lere for å få tak i dyner ogutstyr. Samtlige av ungenei bygda over tre år er her,nesten alle på full plass.Og vi har fått inn mangenye under tre år. Vi har jolenge hatt kapasitet for fullbarnehagedekning. Nå harvi også fått ungene, fortel-ler førskolelærer Aino Sande.

Fra fjøsstell til barnehageblundPå lune linoleumsgulv løper Linnea påto og et halvt år rundt på sin aller

første barnehagedag. Pappa RuneGuldahl har ingen problemer med åfortelle at det er gratis plass som gjør

at Linnea nå er barne-hagejente.

– Linnea hadde nokbegynt om en stund. Mengratis plass gjør at hun fårbegynne allerede nå. Utgif-ter til barnehage utgjør myei en småbarnsfamiliesøkonomi, konkluderer farGuldahl.

Linnea skal ha sekstiprosent plass, omtrent detsamme som Selma. Hunhar sin andre dag i barne-hagen. Mor Anne-Grete

Sjøgård er svært glad for den uventamuligheten.

– Vi ofrer kontantstøtta. Det erviktig å være sammen med andre barnog voksne – for å utvikle seg sosialt. Vi

arn i Beiarn

TOK UTFORDRINGEN:Styrer Inger GretheJohansen i gratisbarne-hagen.

BRA TILTAK: – En gavepakke,mener RuneGuldahl, far tilLinnea og Anne-Grete Sjøgård,mor til Selma.

<

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 17


– Regnestykket er enkelt. Hver barne-gruppe krever en minimumsbemanning.Vi kunne ikke redusere antall ansatte.Statsstøtten henger sammen med antallhoder, og den plasstørrelsen de har. Flerebarn og fulle plasser gir mer inntekt,forklarer skolesjef Ragnar Olsen i Beiarnkommune.

At mange barn under tre år søkteplass, gjorde regnestykket enda bedre, dadisse betales med et høyere statstilskudd.Dermed blir den reelle kostnaden ikkemer enn rundt 190.000 kroner.

SmåpengerOlsen mener dette er småpenger omman ser den positive gevinsten. At manfaktisk kan utvide med flere ansatte.

– Nå mangler bare en unntaksordningslik at folk kan ha ungene i barnehageuten reduksjon i kontantstøtte, sier Olsenmed ønskestemme.

Forslaget om gratis barnehageplasserhadde modnet i kommunens administra-sjon en stund. Da det ble presentert forden politiske ledelsen, var reaksjoneneoverveldende.

– All honnør til politikerne som turte åtenke litt radikalt. Dette er med på åutvikle bygda som helhet, sier en beskje-den skolesjef om egen rolle i nytenk-ningen.

Fra barn til lærlingOrdfører i Beiarn, Frigg-Ottar Os smilerover honnørordene, og legger til at detteer en del av en utvidet satsing på bygdasarvtakere.

– Vi gjør noen grep for neste genera-sjon beiarværinger. Gratis barnehage skal

være et signal til de unge at vi ønsker åha dem her.

Ordfører Os har personlig hatt hen-vendelser fra folk som er interessert i åflytte hjem igjen, men også fra nye somvurderer å flytte til bygda.

– Vi har vedtatt flere tiltak med klarhenvendelse til de unge. Vi skal foreksempel opprette to nye lærlingplasserhvert år. Det er et høyt tall i forhold tilinnbyggertall. Men vi anser dette somviktig, avslutter ordfører Frigg-Ottar Osfor Beiarn bygdeliste.

SikkerhetsnettSom bygdas helsesøster ser ThereseBrodersen klare samfunnsmessige gevin-ster av full barnehagedekning.

– Det oppstår nettverk mellom devoksne. Småbarnsforeldre får en ny møte-plass, og treffes gjennom barnehagensaktiviteter.

Hun mener barnehagen er avgjørendefor å fange opp ting som noen barn slitermed.

– Finner man etterslep på språk-utvikling først når barnet begynner påskolen, har man allerede tapt tid. Nå vilflere bli oppdaget tidligere, argumentererBrodersen.

Hun har flere ganger rådet foreldre til åsøke barnet sitt i barnehage. Økonomi erimidlertid ofte en bøyg.

– Nå er det veldig greit å foreslå dette.Ungene får sosial stimulering – og for-eldre treffes og kan diskutere oppdra-gelse eller andre utfordringer man måtteha. For de som har små sosiale netteverk,får barnehagen en enorm betydning i såmåte, avslutter Brodersen.

Barnlig innovasjonSkolesjef Ragnar Olsen kan si ja til barnehageplass på timen. Det unike tilbudettil samtlige av kommunens minste koster bare 190.000 kroner i året.

LOKKEMIDDEL: Ordfører Frigg-OttarOs gleder seg til å annonsere ledige

kommunale stillinger – med gratisbarnehageplass som del av annonse-tekstene. Han håper dette kan lokke

flere unge familier til bygda.

bor på gård, og Selma har vært myemed i fjøset. Positivt på sin måte, mennå kan begge voksne ta fjøsstellet utenat vi må veksle på barnepass. Dette erspesielt bra ettersom de fikk åpnetegen småbarnsavdeling. Her er detgod plass og flere unger på sammealder som Selma, forklarer morSjøgård.

Samler bygdaOg styrer Inger Grethe Johansengleder seg med foreldrene.

– Folk ringer og spør om de kan fåplass i morgen. Da er det jo hyggelig åkunne svare «ja – bare kom».

Beiarn barnehage har opplevd storesvingninger. For rundt sju år siden vardet nær 70 unger fordelt på de tobarnehagene. Til og med nabohusetble tatt i bruk. De neste årene mednedgang gjorde at ansatte måtte gå, ogman reduserte til bare én avdeling.Endelig har kurven snudd.

– Det vises kjempegodt på ungeneat de er blitt flere. Det er store avstan-der i bygda. Folk bor på gårder rundtomkring, gjerne langt fra hverandre.Da blir barnehagen en viktig møte-plass i det daglige, avslutter avdelings-leder Aino Sande.

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 18


For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe (serveres dag 2,3 & 5.)

6 dager i hytter nord for StrömstadFor de fleste er Strömstad ellevill harryshopping. Men byen byr på mer: Den er nemlig den mest solrike byen i Sverige! 7 km nord for Strömstad finner dere den vakre Dynekilsviken og hotellet Sil-verhornet. Dere bor i hotellets trivelige hytter. Området gir muligheter for gåturer i skogs- og kyst-områder, samt øyturer til Kosterøyene. Det går ferge til øyene, som er bilfrie.

Gode barnerabatter: 2 barn gratis i foreldrenes seng inntil 1 år. barn inntil 5 år 85% rabatt - 6 år inntil 15 år 65% rabatt i foreldrenes rom Maks. 4 barn pr. rom.

Ankomstdatoer: Juni: 12. 17. 22. 27. / Juli: 2, 7, 12, 17, 22, 27 / Aug.: 1, 6, 11, 16.Ankomst i perioden 07.07. - 15.08 2007 pristillegg kr 200,- per person

2 overnattinger + 2 frokostbuffeer med valgfri ankomst 27.04. - 11.06.2007. Kr 699,- pr. per. i dobr.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.791,-

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer

6 dager på golfhotell i Brundtland/Toftlund, SønderjyllandNeida, det er ikke vår kjære Gro Harlem, som har begynt med nye arbeidsområder… Velkommen til et flunkende nytt golfhotell i danske Brundtland! Her kan dere boltre dere på en 18. hullers in-ternasjonal golfbane, en 9. hullers flott Pay & Playbane, eller få golfundervisning på hotellets golfa-kademi. Det tilbys både individuell undervisning og gruppeundervisning. På Brundtland Golf & Hotel bor dere på moderne rom og kan hver dag glede dere til en deilig, dansk middag/buffé i hotellrestauranten. De shoppingglade og severdighetssøkende er også godt plassert her. Avstander: Den dansk/tyske grense 50 km, Kolding 35 km, Åbenrå ca. 30 km, "Sommerland Syd" i Tinglev 39 km og Billund (flyplass) 60 km.

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 1. 6. 11. 16. 21. 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

6 DAGER FRA

kr 2.449,-pr. person i dobbeltrom

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

6 DAGER


SPAR KR 1.346,-

5 overnattinger • 5 frokoster5 toretters middager/buffeer

6 dagers på hotell i Jægerspris, SjællandNordsjælland byr på gode ferieopplevelser! På det moderne Bautahøj Kursuscenter i Jægerspris bor dere perfekt, både i forhold til natur, spennende København og barnas feriefavoritter! Hotellet ligger ved Isefjorden og har en privat strand! Her er mange aktivitetsmuligheter. Hva med å leie syk-ler og dra på utflukt i naturen? Besøk København (58 km). Her venter shopping på Strøget, stemning i Nyhavn og en morsom dag i det elleville Tivoli. Opplev Københavns severdigheter: Den Lille Havfrue, Livgarden ved Amalienborg-slott , Rundetårn og mye mer.

Gode barnerabatter:2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Juni: 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

Dansk sommeridyll!

6 DAGER


SPAR KR 1791,-

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Brundtland - Golf & shopping!

Strömstad - Solrikt og sjarmerende!

fel_19 12-04-07 18:06 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Jeg prøver åtenke litt

utenom detvanlige sporetog ta folk på

alvor.»

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 20


EDDIE WHYTE er opptatt av å semennesket som individ, ikke baresom et nummer i systemet.

– Før eller siden vinner rettferdig-heten, håper lederen av Fagforbundeti Sandefjord.

– VIL DU VITE NOE, gå på biblio-teket og lån en bok.

Eddie Whyte lyttet til moren ogfulgte rådet. Nå sitter han omkransetav bøker på biblioteket i Sandefjord.Whyte leser alltid, gjerne fire–fembøker på samme tid. Under opp-veksten i Belfast i Irland lærte han atskole og utdanning var viktig.

– Vi klatret over barrikadene for åkomme oss på skolen. Vi måtte ikkegå glipp av en eneste skoledag.

Selv da unge britiske soldater stop-pet ham og den eldre broren, tokskolebøkene og kastet dem i sølepytterog tråkket på dem, plukket brødreneopp bøkene og gikk videre til skolen.Trakassert og ydmyket. Da de komhjem og fortalte historien, var morensråd: – Glem det. Vår dag kommersiden.

20 år i Norge betyr ikke at Whytehar glemt hvor han kommer fra. Han vokste opp i Belfast i en katolskfamilie i et område med flertall av

protestanter. Kampen for å fri landetfra britisk styre preget de nesten 30årene han bodde i Irland.

– WHYTE TRIVES i Sandefjord. Mendet er ikke Belfast.

– Jeg savner å kunne gå ned en gateog se mennesker jeg vokste opp med.

Det handler om minner, felleshistorie og tilhørighet.

NÅR HAN SER TILBAKE, innrøm-mer han at det ikke bare var lett åvokse opp i Belfast, men var det slikFrank McCourt skriver i det for-fatteren karakteriserer som oppvekst-biografien «Engelen på det syvendetrinn»?

– Jeg er så lei den boka! Whyte har snakket med dempet

engasjement fram til nå. Han er trossalt på biblioteket. Men nå hever hanstemmen, virker lettere irritert selvom smilet er på plass.

– Boka er en roman. Den beskriverikke virkeligheten. Det er sant at detvar mye fattigdom og elendighet, mendet samholdet folk hadde – det er détjeg husker best.

– Jeg vokste opp i et lokalsamfunn,der alle var som i en stor familie.Ingen la merke til om det satt flere

rundt middagsbordet enn de somegentlig tilhørte familien. Alle kjentehverandre og tok vare på hverandre.

MINST EN GANG I ÅRET reiser hanog familien til Belfast, men det er ikkeaktuelt å flytte tilbake – nå. Temaethar vært oppe; etter et år, tre, fem, sjuår – til barna kom. Han har to sønner,på 11 og 15.

– Det var ikke i mine tanker at viskulle bli i Norge.

Han fant kjærligheten i London.Hun var norsk. De bodde i London ogen stund i et urolig Belfast, før deflyttet til Oslo i 1987. Hans første jobbvar på Freia. Der lærte han norsk.

I dag snakker han tilnærmetperfekt. Bare et snev av irsk tonefallrøper ham.

– Jeg fikk lov til å jobbe på Freia selvom jeg ikke kunne språket. Det ernemlig mulig å kommunisere likevel.I dag annonseres det etter personersom snakker norsk flytende og be-hersker norsk skriftlig. Det er skjultdiskriminering!

WHYTE ER OPPRINNELIG lærermed språk og politikk som fag, menhan har bare jobbet som lærer i fire år.Han har ikke jobbet så lenge i Irland,

Fra Belfasttil SandefjordHan vet hvordan det er å bli trakassert, undertrykt ogdiskriminert. I dag kjemper han kampen for andre. Tekst: LINE SCHEISTRØEN, LO-Aktuelt Foto: ERIK M. SUNDT

Stilling: Leder iFagforbundet Sandefjord

Aktuell: Oppveksten i Belfast har gitt ham

en god ballast til å kjempe imot

trakassering av andre.

PORTRETTET

Eddie Whyte

<

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 21


men i London med inkludering av ireri lokalsamfunnet, i Italia og i Norge.

– Vi ble oppdratt med én tanke: Du må forlate landet. Det er ingenframtid i Irland. Det var ikke jobb tiloss. Sånn var det den gangen. Det erlitt annerledes nå. Irland går bedreøkonomisk, og myndighetene for-søker å få utflyttede irer til å kommehjem.

Whyte vokste opp i et område avBelfast med 85 prosent arbeidsløshet.Ifølge ham var det en kunstig ledighetsom britiske myndighetene skaptemed vilje. Med en hensikt: Å holdefolk nede. I naboområdet der protes-tanter bodde, var ledigheten tilnærmetnull. Begge foreldrene hadde imidler-tid jobb. Faren jobbet på skipsverftet,men som katolikk fikk han ikke lov tilå bli medlem i fagforeningen.

– Fagforeningene medvirket til avdiskriminering.

DE FØRSTE ÅRENE i Norge jobbetWhyte mye med flyktninger, blantannet som leder av et asylmottak iValdres, så en kort periode som flykt-ningkonsulent i Drammen før han blefast ansatt i Oslo-bydelen Romsås også på Kjelsås/Grefsen. Bildet av Norgesom et klasseløst samfunn forsvant.

Whyte tror han har en annen tilnær-ming til sosialt arbeid enn mangeandre, i og med at han selv er innvan-drer og kommer fra et land i konflikt.

HAN VAR FAGORGANISERTallerede i Irland, og det var en selv-følge å melde seg inn i NorskKommuneforbund da han kom tilNorge.

– Det er snakk om å være med åforme og påvirke din egen framtid,holdninger i LO, samfunnet og lokal-miljøet. Jeg har ikke mye til overs fororganiserte som bare er opptatt av detsom skjer på arbeidsplassen og å fåpenger i lomma. De har glemt hvorforfagbevegelsen ble opprettet.

FAMILIEN FLYTTET til Tønsberg, førSandefjord til nå er siste stopp. Hanble tillitsvalgt på heltid i 2000. Etterflere år som tillitsvalgt lokalt, nest-leder i Tønsberg og med verv i fylke-organisasjonen, følte Whyte seg klar.

– Å bli kjent med norsk fagfore-ningskultur tar litt tid, sier han ogforklarer:

– Den nordiske modellen innebæreren del kompromisser. I kulturen jegkommer fra velges ofte konfronta-sjonslinjen. Det har tatt tid å lære åinngå kompromisser.

HAN TOK EN KORT PAUSE fratillitsvervet i 2005. Om han hadde såmye mer fritid da er heller usikkert,for Whyte engasjerer seg. Men hanbruker gjerne tid sammen medsønnene, løper og ser fotballkamper.Han er medlem av Celtic SupportersClub Norway, og som moderklubbenhar de en sosial profil. I mars skalWhyte sammen med den eldstesønnen til Glasgow og se favorittlagetspille. Og drikke øl på irsk pub. INorge er ikke irske puber irske.

– Men det er ikke slik at alle drikkerøl på puben. Broren min er avholds-mann, men vi går på puben likevel.Det er et sosialt samlingssted.

Nå er han, litt tilfeldig, tilbake somleder av Fagforbundet i Sandefjord.Og synlig i debattene.

At Frps Per Sandberg slippes til iLO-Aktuelts spalter er en demokratiskrett, men for Whyte er det like natur-lig å skrive motinnlegg.

– Om det er artig å skrive innlegg?Ikke veldig. Det er mye jobb. Men jeggjør det når jeg syns det er nødvendig.Det er et viktig verktøy for å få i gangdebatter og profilere saker.

HAN HAR LITEN forståelse for atmedlemmer i fagbevegelsen kan føleseg tiltrukket av Frp.

Når et parti ønsker å ta fra arbei-derne avtaler som allerede er inngått,er det grunn god nok til å holde segunna, mener Whyte. Han er medlemav Arbeiderpartiet. Nylig ble han valgtinn i styret i Sandefjord Ap.

– Det er jo snart lokalvalg, og noemå jeg ha å henge fingrene i…

Som leder av Fagforbundet i Sande-fjord tar han vare på 2200 medlem-mer. Det siste året har det vært spesi-elt ett medlem han har vært opptattav: Sabah Julil Magid, kurderen sommåtte slutte i fast jobb i kommunenfordi han ikke hadde permanentoppholdstillatelse. Nå venter Magid ogWhyte. Blir Magid kastet ut av landet,eller får han bli?

FØR ELLER SENERE vinner rettfer-digheten fram. I denne og andresaker, mener Whyte.

– Tror du på fred i Irland nå?– Ja, selvfølgelig. Det er systemet og

myndighetene som har vært proble-met. Ikke folket.

Da han kom til Norge, ble han over-rasket over nordmenns kunnskapsløs-het om konflikten i Irland. Samtidigoppdaget han at folk visste lite omNorges egen historie fra for eksempel2. verdenskrig.

– Det bekymrer meg. Hvordan skalvi unngå at slike ting skjer igjen hvisvi ikke kjenner historien?

PORTRETTET < Eddie Whyte

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 22


– Vi krever kompensasjon formindrelønnsutvikling i kommunene.Det innebærer at vi må ha bedreøkonomisk uttelling enn i LO/NHO-oppgjøret, sier Jan Davidsen, leder iFagforbundet og forhandlingsleder forLO Kommune.

Allerede i fjor ble det avtalt å gi etlønnstillegg på 7500 kroner fra 1. maii år. Når en plusser på overhenget fra ifjor og forventet lønnsglidning i år,konkluderer KS med at de ansatte ikommuner og fylker er sikret enlønnsvekst på nesten fire prosentallerede. Utdanningsforbundet

bruker litt andre regnestykker ogender opp på 3,75 prosent.

Sakker akterutÅrets oppgjør i privat sektor,LO/NHO-oppgjøret, har en ramme på4,5 prosent. Den såkalte frontfagsmo-dellen innebærer at dette oppgjøretsetter rammen for oppgjøret i offent-lig sektor, så det skulle i utgangspunk-tet være lite igjen å forhandle om.

Men kommunal sektor har sakketakterut i forhold til gjennomsnittliglønn i industrien i NHO-området i desiste tariffoppgjørene. Den siste lønns-statistikken fra Teknisk beregningsut-valg viser at arbeidere og funksjonæ-rer i NHO-området hadde en lønns-vekst på 4,3 prosent i fjor, mensKS-området som helhet hadde envekst på fire prosent.

– Troverdigheten til frontfags-modellen er basert på at lønnsutvik-lingen mellom offentlige og privatsektor harmoniserer noenlunde likt.Det bekymrer at offentlig sektor sitterigjen med et ganske stort etterslep, saDavidsen da han presenterte LOs krav.

Vil ha alt sentraltPå arbeidsgiversiden legger man tilgrunn at rammene fra oppgjøret iprivat sektor skal være retnings-givende for kommuneoppgjøret.Samtidig mener KS at rammen iutgangspunktet er så liten at det vilvære liten vits i å ha lokale forhand-linger.

– Vi kan ikke løse dette i et mellom-oppgjør. Men det er kanskje viktig atvi viser at vi har tatt signalet, og at vigjør det vi kan innenfor de rammenevi har. Offentlig sektor skal ikke værelønnsledende, men avstanden må ikkebli for stor. Vi vil at kommunene skalkunne konkurrere om arbeidskraft påalle nivåer, sier KS’ forhandlingslederPer Kristian Sundnes.

Også Utdanningsforbundet og YS-Kommune vil kompensere for etter-slepet fra tidligere år, og YS krever etsærlig lønnsløft for fagarbeiderne.Akademikerne flesket på sin side tilmed et lønnskrav på 40.000 kroner tillektorene, på toppen av de 7500 somallerede er avtalt.

LO krever en større ramme for lønnsoppgjøret enn oppgjøret i privat

sektor. Fredag 13. april startet lønnsforhandlingene for 360.000 ansatte

i kommunene.Tekst: EVEN TØMTE Foto: HEIDI STEEN

Vil ikke henge etter

< ÅRETS TARIFFOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Her forhandles det normalt kun om lønn.• Forhandlingene i KS-området startet 13. april. 360.000 ansatte i alle kommuner og fylker

utenom Oslo, samt rundt 450 kommunale bedrifter, er omfattet av oppgjøret.• Kommunenes organisasjon KS forhandler med LO Kommune, som Fagforbundet er

tilsluttet, samt Unio, YS-K og Akademikerne-kommune.• Forhandlingsfristen går ut ved midnatt 30. april. Dersom partene ikke blir enige innen

fristen, går oppgjøret til mekling hos Riksmeklingsmannen.• De 40.000 ansatte i Oslo kommune er et eget tariffområde. Her starter forhandlingene

24. april.

KRAVENE KLARE: Forbundsleder JanDavidsen krever at lønnsforskjellene mellomkommunalt og privat ansatte blir mindre.

fel_23 16-04-07 13:21 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<


Spørsmål: Mobbing i arbeids-livet dukker stadig opp somtema i pressen. På jobben minhar vi ikke hatt tilfeller avmobbing, så vidt jeg vet. Somverneombud vil jeg gjerne ha littmer informasjon om mobbingslik at jeg kan oppdage det hvisdet skulle bli aktuelt. Når kan vikalle en «sak» for mobbing ellertrakassering? Hvor stort ermobbeproblemet i det norskearbeidslivet? Hvordan kan viforebygge mobbesaker?

Hilsen verneombud

Svar: Du stiller viktige spørs-mål! I all medieskriving omtemaet kan noen og enhver bliforvirret. Dette er et kompleksttema, og alle mobbesaker erforskjellige. Jeg har biståttbedrifter og enkeltpersoner imange mobbesaker. Sakene harvært svært forskjellige, og dethar løsningene også blitt. Forsk-ning om mobbing/trakasseringhar gitt oss noe mer kunnskapom temaet, men det erbehov for mye merforskning på området.

Det finnes flere defi-nisjoner av mobbing.Arbeidstilsynet brukerdisse kriteriene for åbeskrive mobbing:«Det er mobbing nåren person gjentatteganger og over tidutsettes for negativehandlinger. Det kandreie seg om trakasse-ring, plaging, utfry-sing, sårende erting ogliknende. Det er typisk forsituasjonen at offeret ikke er istand til å forsvare seg. Dersompartene som står mot hverandreer like sterke eller det handlerom enkeltstående episoder, defi-neres det ikke som mobbing.»

Mange arbeidstakere har

sikkert opplevd «negative hand-linger» en eller flere ganger iarbeidslivet, for eksempel å bliutskjelt. Når dette skjer en sjel-den gang, er det en del av livet.Men når handlingen blir syste-matisk og over tid rettes motsamme person, er det mobbing.Toleransegrensen for negativehandlinger er dessuten noksåforskjellig fra person til person.Enkelte mobbesaker er synligefor mange på en arbeidsplass.Andre saker foregår i det skjulte,under fire øyne.

I Norge antar man atomfanget av mobbing omfatteromtrent fem prosent av arbeids-takerne. Dette er ca. 100.000mennesker. I disse sakene, somi mange andre arbeidsmiljøsa-ker, er det opplagt at lederne haret stort ansvar! Lederne må

jobbe aktivt sammen med verne-ombud, tillitsvalgte og de ansattefor å skape en kultur der det ernulltoleranse for mobbing,plaging etc.

Forskning viser at ulike fakto-rer i arbeidsmiljøet har betyd-ning for om det forekommermobbing på en arbeidsplass.Disse faktorene er lederstil hosnærmeste leder, personlighethos offer og mobber og organi-sasjonskulturen. Kombinasjo-nen av en inkompetent ledelseog et dårlig arbeidsmiljø økersjansen for mobbing. Opptaktentil mobbing er ofte uenighet omsaker som fører til personkon-flikter. Dette utløser aggresjon,som igjen fører til mobbing. Tilslutt blir det utstøting frajobben. Mobbing over tid førertil store helsemessige problemerfor mobbeofferet. Psykiskeproblemer som angst og depre-sjoner forekommer hyppig, ognoen tar sitt eget liv.

Du er verneombud og ønskerå forebygge mobbing, kjempe-fint! Det viktigste er å settemobbing og arbeidsmiljø pådagsorden. Mobbing er ikke et

isolert problem på enarbeidsplass, men en konse-

kvens av en kultur. Hvis derebruker litt tid til å jobbe medarbeidsmiljøet, kan dere oppnå

stor gevinst ved å forebyggemange uønskede situa-sjoner og uønskedesaker. Som det heter:«Vi skal forhandle ogstå på krava når detgjelder lønn, menarbeidsmiljøet måvi samarbeideom.»

Lykke til!Gunlaug Strønen

Vil hindre mobbing

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

Spørsmål: Jeg har vært syk-meldt i 50 prosent stilling i ethalvt år og 100 prosent i et år førdet. Dvs. at jeg har vært helt ellerdelvis sykmeldt i 1 1/2 år. Jeghar 100 prosent stilling i en jobbsom innebærer mye statiskarbeid, og etter hvert fikk jeglegeerklæring på at jeg ikke kanha denne typen statisk arbeid pågrunn av betennelse i albue.Dette er begrunnelsen for hvor-for jeg har vært borte så lenge.

Jeg er nå i aktiv sykmelding ogprøver ut hvordan det fungerer åvære tilbake i arbeid igjen.

Jeg er på jobb tre dager i ukennoen timer, men jeg merker atdette arbeidet gjør at mintilstand forverrer seg.

Lederen min ønsker å tilrette-legge andre arbeidsoppgaver formeg, men hun er ikke særliginteressert i at jeg skal få andreoppgaver på annet enn midler-tidig basis. Hun viser til at enpermanent endring i minearbeidsoppgaver kun kan gjøresdersom det blir en ledig stilling.

Jeg er klar til å begynne åjobbe i 50 prosent stilling ellermer, men jeg tør ikke fordi jegikke kan drive med det jeg hargjort før, og jeg syns det er forusikkert for meg at jeg ikke fårandre oppgaver på mer perma-

nent basis. Det er to avdelingersom har arbeid som er relevantfor meg, men lederen min fast-holder at det kun er i den avde-lingen jeg har stillingen min atjeg kan tilbys arbeidsoppgaverfra.

Spørsmålet mitt blir da:Hvilke krav kan jeg stille til atarbeidsgiver tilrettelegger arbei-det for meg? Jeg tenker da påenten andre faste arbeidsopp-gaver i den avdelingen jegjobber i dag eller på den andreavdelingen? Er det kun avde-lingslederen min som bestem-mer her, eller kan jeg gå tilhennes overordnede? Hvilkekrav kan Nav stiller i forhold tiltilrettelegging for meg?

Hilsen Synnøve

Svar: Når ansatte kommer opp i en slik situasjon som du harkommet opp i, så har arbeidsgi-ver en plikt til å forsøke bedrifts-interne tiltak med tilretteleggingetc. Målet er å få den sykmeldtehelt eller delvis tilbake i arbeid.Dersom du er på aktiv syk-melding og blir sittende med dearbeidsoppgavene som gjør degsyk, er forutsetningene for etbedriftsinternt tiltak ikke tilstede. Nav kan kreve at det fore-tas bedriftsinterne tiltak dersom

dette er mulig på dennearbeidsplassen. Så spørsmåleter da om dette vitterlig er muligder du jobber?

Dersom det eksisterer slikeoppgaver som du kan utføre tiltross for din vonde arm, er detetter min mening uvesentlighvilken avdeling dette er på.

Dog er det slik at dersom detvirkelig ikke foreligger perma-nente arbeidsoppgaver ledig, såkan man ikke pålegge arbeids-giver å fabrikkere slike oppgaver.

Forpliktelsene påliggerarbeidsgiver, det vil si arbeids-plassen din som sådan og densom utfører arbeidsgiverfunksjo-nen. Det vil si at forpliktelsenepåligger den øverste ansvarlige

og ikkebare den

nærmestelederen din. På ditt

spørsmål om du kan henvendedeg til andre enn avdelingslede-ren din, så vil jeg nok anbefaledeg å kontakte både tillitsvalgtog hovedverneombudet.Gjennom disse kan det væreaktuelt å vurdere kontakt medleder høyere plassert i bedriftenenn avdelingslederen din.

Du kan også be legen din omhjelp til å forklare situasjonen.

For sikkerhets skyld nevnerjeg også at når du har vært syk-meldt i såpass lang tid og den«aktive sykemeldingen» inne-bærer at du fortsatt må utføredet arbeidet som gjør deg syk,bør det vurderes alternativer tilfortsatt arbeidsforhold. Dersomdet er reelt at det er vanskelig for arbeidsgiver å gjennomførebedriftsintern attføring, vilarbeidsgiver kunne ha sakliggrunn for oppsigelse av arbeids-forholdet. Det vil derfor være etalternativ for deg å søke omfriskmelding til arbeidsformid-lingen.

Folketrygdloven § 8-5 sier atarbeidstakere som av helsemes-sige årsaker ikke er i stand til åutføre sitt nåværende arbeid,

Hva betyr B?Spørsmål: I Fagbladet nr. 12/06har dere et innlegg som forkla-rer bokstavkodene på LOfavør-kortet.

På mitt kort står kodene HBO. Bokstavene H og O stårforklart i bladet (kollektiv hjemog annen obligatorisk gruppe-liv/stønadskasse), men hva stårbokstaven B for?

I tillegg har jeg en reiseforsik-ring som jeg har hatt i mange

år. Den står ikke som en kode påmitt kort. Skal den ikke det, ogkan dere i så fall forklare meghvorfor?

Grete Norheim, Sandnes

Svar: Bokstaven B betyr at duhar Fagforbundets gruppeforsik-ring. Denne forsikringen sikrerdeg og dine økonomisk vedulykke, sykdom og dødsfall. Desom har kollektiv reiseforsikringgjennom sitt fagforbund, fårbokstaven R på kortet. Siden du

ikke har det, betyr det at du harkjøpt forsikringen individuelt.Som LO-medlem kan du kjøpereiseforsikring gjennom LOfa-vør. Prisen er 825 kroner for enhelårs forsikring for hele fami-lien over hele verden. Forsik-ringen omfatter også avbestil-lingsforsikring.

Oversikt over alle kodene påLOfavør-kortet finner du påinternett, www.lofavor.no

Magne Gundersen, Sparebank 1

Kan jeg kreve tilrettelegging?

<

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 25

Kommunen hvor ungdommen erhjemmehørende, institusjonenhan arbeider ved og Bufetat(barne-, ungdoms- og familie-etaten) skyver ansvaret fra seg, og over på den ansatte. Ståle synsdet er helt urimelig at han skal ta regningen for skaden alene.

Institusjonen har bedt Bufetatregion Midt-Norge om en vur-dering av sitt erstatningsansvar.

Fraskriver seg ansvarI svaret legger regionkontoret tilgrunn at når barn bor fast i eninstitusjon, har verken foreldreeller institusjonen et objektivtansvar for barnets skadevoldendehandling.

– Bufetat har mobilisert advo-katene sine for å fortelle at skadener noe som tilhører «dagliglivetsrisiko» og som jeg må ta følgeneav selv, sier Ståle.

Han syns det hadde værtrimelig om kommunen tegnetforsikring for ungdommene.

Avviser erstatningInstitusjonen har sendt saken overtil barnevernstjenesten i Verdalkommune med opplysning om atto av de ansatte har fått påførtskade på bilen sin i arbeidstiden.Men institusjonen har etter regi-onkontorets vurdering ikke erstat-ningsansvar i slike saker.

Kommuneadvokat Jarle Øra iVerdal svarer: Det kan neppe væretvil om at Spillumheimen er en

egen juridisk person som selvavgjør hvordan ting skal fungereog organiseres. Det er ingen somhelst årsakssammenheng mellomdet at Verdal kommune sendte(vedkommende) dit og skadenhan forårsaket. Kravet om erstat-ning avvises.

Bør finne forhandlingsløsningI stedet for å diskutere juss oglovparagrafer, må en her kommefram til en forhandlingsløsning,mener advokat Hans ChristianMonsen i Fagforbundet.

Ifølge skadeloven har barnunder 18 år ansvar. Men det skalekstremt mye til for at de blir ilagt

ansvaret, og hvis de gjør det, harde som regel ikke betalingsevne.

– Dette må tas opp forhand-lingsveien der man finner enløsning mellom tillitsvalgte ogarbeidsgiver. Det blir et naturligforhandlingsspørsmål når ansattemå bruke bil i jobben. Da kan deterfaringsmessig skje skade påbilene, og det blir en kostnad ijobben som det er urimelig at deter den det går ut over som måbære fullt ut, slår han fast.

Monsen er i kontakt medFagforbundets kompetansesenteri Trøndelag for å rådgi videre idenne saken.

Tekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.


Illus

tras

jons

foto

: Tho

rfinn

Bek

kelu

nd/S

amfo

to

URIMELIG: Verken barnevernintustusjonen, kommunen eller Bufetat vil betalefor hærverk på en av de ansattes bil.

Krever erstatning for ramponert bilStåle Nilsen fikk ramponert bilen sin av en ungdompå barnevernsinstitusjonen han arbeider ved. Nå må han kjempe for å få dekket regningen forreparasjonen som kom på vel 11.000 kroner.

men som ellers er arbeidsføre,kan motta sykepenger i en tids-begrenset periode på opptil 12uker. Hensikten med bestem-melsen er at en person sommister sitt tidligere arbeid pågrunn av yrkesuførhet, men somfor øvrig er i stand til å utføreannet inntektsgivende arbeid,skal kunne motta sykepenger itolv uker mens vedkommendesøker nytt arbeid. Vilkåret forrett til sykepenger etter dennebestemmelsen er at arbeidstakerhar meldt seg som arbeidssøkerpå arbeidskontoret og at et evt.arbeidsforhold har opphørt isamsvar med arbeidsmiljølovensbestemmelser. Kravet om atarbeidsforholdet skal væreopphørt i samsvar med arbeids-miljølovens bestemmelser forut-setter at bedriftsintern attføringer forsøkt og at arbeidsforholdeter lovlig avsluttet.

Jeg vil absolutt anbefale deg atdu i første omgang ber om hjelpfra lege, tillitsvalgt og verneom-bud for å se om dere kan oppnåandre resultater enten gjennomavdelingslederen din eller ved åhenvende deg oppover til øversteansvarlige leder. Det er viktig atarbeidsgiver er helt klar over sinforpliktelse om å forsøkebedriftsinterne tiltak og at det ergjort alt som er mulig for å finneut om hvilke muligheter det kanvære for deg i forhold til dette.Mye kan jo tyde på at det ermuligheter andre steder i bedrif-ten, og da er det viktig at du fårgehør for at bedriftsinternt tiltakikke innsnevres til den avde-lingen du jobber i dag.

Dersom dette ikke fører fram,bør du kontakte Nav for vidererådføring.

Thrine Skaga

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 26


Sykehus nær brukerne

En bredt sammensatt arbeids-gruppe har gitt anbefalinger omlokalsykehusenes akuttfunksjoner,og overleverte sin rapport tilhelse- og omsorgsminister SylviaBrustad.

Arbeidsgruppa gir minstestan-darder for tilbudet. Den mener atalle sykehus med akuttfunksjonmå ha døgnberedskap i indre-medisin, samt anestesi. De allerfleste skal ha døgnberedskap ibåde indremedisin og kirurgi.

I rapporten foreslås det imidler-tid at noen sykehus skal kunnekalles «lokalsykehus med tilpas-sede akuttfunksjoner». De skalutføre planlagte operasjoner, men

kan ha redusert akuttberedskap ikirurgi. En håndfull av de 45 syke-husene med akuttfunksjoner harallerede i dag slike løsninger.

DialogI rapporten sies det at framtidigomstilling skal skje gjennom åinkludere alle parter. Det giskonkrete føringer om hvordanansatte, lokalbefolkning og lokal-politikere skal involveres.

Arbeidsgruppa, som har værtledet av adm. dir. Bjørn Eriksteinved Helse Sør, anbefaler også atflere samordnede legevakt/akutt-mottak opprettes, at akuttilbudinnen psykiatrien styrkes ved at de

distriktspsykiatriske sentraene(DPS) får mer ressurser, og åsamlokalisere DPS og lokalsyke-hus.

Ny trendEn av utfordringene for lokal-sykehusene har vært stadig merspesialisering av helsetjenester.Nå er det ifølge rapporten nyetendenser internasjonalt somlegger vekt på brede tilbud nærbrukerne. Også utviklingstrekksom flere kronikere, flere eldre ogmer avansert telemedisin kangjøre lokalsykehusene enda vikti-gere i framtida.

Tekst: ASLE RØNNING

35 < 36 <

Lokalsykehusene er en helt sentral del av norsk helsevesen, slås det fast i en fersk rapport. Rapportengir en oppskrift på hvordan ansatte og lokalbefolkning kan inkluderes i omstillinger.

Dialog, ikkeboksekampDialog om lokalsykehusene –ikke fakkeltog og harde konflik-ter. Det er målet til denrødgrønne regjeringen.

På en konferanse i Oslo nylig arran-gert av Folkebevegelsen for lokal-sykehusene, medga statssekretærWegard Harsvik i Helse- ogomsorgsdepartementet at ikke alleomstillinger i sykehussektoren harvært like gode.

– Man har trampet fram medslagstøvler der man burde gått pågummisåler, sa Harsvik.

På konferansen var det mangegodord til arbeidsgruppa som harskrevet rapport om lokalsykehu-sene. Gunvald Lindseth, regionkon-takt i Nord-Norge for Folkebeve-gelsen for lokalsykehusene, roste tilrapporten, men er skeptisk til ågodta lokalsykehus med redusertakuttberedskap innen kirurgi.

– Vi godtar ingen svekkelse avbasisfunksjonene, sa Lindseth.

Første nestleder i Fagforbundet,Gerd Kristiansen, har sittet i utval-get og mener at utvalgets rapportvil gjøre det vanskeligere å redu-sere akuttilbudet lokalt. Hun pekerpå at forsøkene som er gjort medslike løsninger nå skal evalueres.

– Det blir mye vanskeligere åhoppe på slike forslag om å redu-sere tilbudet til befolkningen, sierKristiansen.

Tekst: ASLE RØNNING

Ti prosent av landets aktivitører møttedansk kollasjkunstner i Bergen og drotilbake til dagsentre og eldresentremed mange nye ideer.

30 <

Lek med lapperEt ambulant ungdomsteam i Mo i Ranarykker ut på kort varsel og hjelperungdommer med rusproblemer videre isystemet.

Hjelp å fåFokus-forfatteren har startet en under-skriftskampanje for at ansatte skalkunne beskytte seg mot arbeidsgiversinnsyn i privat e-post.

Ligg unna

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Foto: Gry J. Johanin

LOKALSYKEHUS: Om-

stilling av lokalsykehus

må skje gjennom dialog

med alle parter, slås det

fast i rapport. Her fra

sykehusaksjonen i Øst-

Finnmark like før jul.

hel_27-29 12-04-07 19:25 Side 27


AKTUELT

112 kommuner er undersøkt iforhold til kapittel 4A i Lov om sosi-ale tjenester hvor bruk av tvang erregulert. Ulovlig bruk av makt erpåvist i hele 85 av kommunenesom ble undersøkt.

– Vi førte tilsyn på samme måte i2005, men kommunene har ikkelært av de avvikene som ble avslørtda, sier en skuffet direktør i Statenshelsetilsyn, Lars E. Hanssen.

– Det er forstemmende å finnede samme lovbruddene motinnbyggerne gang på gang. Spesieltovergrep mot utviklingshemmedesom er en gruppe som ikke selvkjenner sine rettigheter, sier Hans-sen til Fontene.

I 2005 undersøkte Helsetilsynetkommuner som hadde meldt fraom bruk av tvang. I fjor ble det førttilsyn med kommuner som ikkehadde meldt fra om dette.

– Det er mer alvorlig medomfanget av avvik ved tilsynet for2006. Kommunene har skjultlovbruddene, mener helsedirektø-ren.

Odd Mandal i KommunalKompetanse har i lang tid arbeidetmed å utvikle et kurstilbud foransatte i habiliteringstjenesten utei kommunene.

– Mange ansatte vet for lite omnår de kan bruke tvang og hvordande skal bruke det, sier han.

Etter siste tilsynsrapport fradirektoratet, syns han det hastermed skolering. Han håper å haferdig utarbeidet et kursopplegglike over påske for å kunne inviteretil kurs i juni.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Ulovlig tvangKommunal Kompetanse arbeider med å utvikle et kurs om bruk avtvang i forhold til utviklingshemmede. Behovet for økt kunnskap bletydelig gjennom Sosial- og helsedirektoratets siste tilsynsrapport.

Liten vinstDet er knapt lønsamt å gjere sjuke-heimar om til omsorgsbustader.

Få kommunar kan rekne med åhente ut ein stor økonomisk vinstved å drive omsorgsbustader istaden for sjukeheim, les me påheimesida til fylkesmannen i Sognog Fjordane. Sjølv om folketrygdadekkjer utgifter til medisin for deisom bur i sjukeheim, må kommu-nane tilby dei same tenesteneuavhengig av buform.

– At ulike betalingsordningarfører til ulik organisering av tenes-tene, er uheldig. Det er noko depar-tementet bør sjå nærare på, meinerseksjonsleiar Arne Røyrvik hjåFylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Departementet har dessutanpresisert at husstandar medinntekt under to gonger grunnbelø-pet i folketrygda (tilsvarande125.784 kroner) ikkje skal betalemeir enn 150 kroner per månad forheimetenester. I denne summen erogså tryggleiksalarm og matom-bringing inkludert. KES

Kostnadene til drift av eldresen-tre er vesentlig mindre enn tilsykehjemsplasser.

I Oslo får 35.000 brukere eldresen-tertilbud for samme sum somprisen på tre sykehjemsplasser,skriver Anne Cathrine Seland,fagsjef i Nasjonalforeningen forfolkehelsen i en kronikk i Aftenpos-ten i mars.

Eldresentrene gir eldre økt livs-kvalitet og demper presset påomsorgstjenesten for en rimeligpenge. Men dette dreier seg ogsåom mennesker og deres mulighettil å få en god alderdom.

Skal det forebyggende potensia-let i eldresenteret utnyttes fullt ut,kreves en grunnbemanning, skriverSeland. Hun mener daglig lederbør ha helsefaglig bakgrunn. I

tillegg bør oppsøkende eldreveile-der, aktivitør og husholdsstyrervære tilknyttet et eldresenter.

I dag er det ingen statlig politikkfor forebyggende eldrearbeid.Verken i Helse- og omsorgsdepar-tementet eller i Sosial- og helse-direktoratet er det ansatte som erdedikert til å jobbe med forebyg-gende arbeid for eldre. Manglenderetningslinjer fører til store for-

skjeller i eldresentertilbudet, av-hengig av hvor i landet du bor.

Alle eldre, uansett hvor i landetde bor, må få et eldresentertilbud isitt nærmiljø, mener artikkelfor-fatteren. «Stortinget må ta ansvarog lovfeste eldresenteret og detsfaglige innhold. Eldresenteret er etaltfor godt tiltak til å overlates tilden enkelte kommune.»

Tekst: KARIN SVENDSEN

Billig åforebygge

Foto

: Sta

tens

hel

setil

syn

Illus

tras

jons

foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Direktør Lars E. Hanssen i Statenshelsetilsyn.

SykehusetØstfold fjernersekretærer Sykehuset Østfold bør fjerne 50årsverk fra sekretærtjenestene for åspare penger, mener konstituertadministrerende direktør, LeivKvale.

I innstillingen til styret foreslårhan at sykehuset kan spare 20millioner kroner på å kutte i sekre-tærtjenestene, ifølge NRK.

Kuttene rettferdiggjøres medinnføringen av digital talegjenkjen-ning. Det vil si at legenes diktaterautomatisk blir lagret som skrevettekst.

I tillegg foreslår Kvale å reduserebruken av vikarer, midlertidigeansatte og overtid. Planlagt vedlike-hold ved sykehuset utsettes. Totaltskal det spares 50 millioner kroner.

VeV

hel_27-29 12-04-07 19:25 Side 28


AKTUELT

To hjelpepleiere ble tatt ut avpleien og satt til assistentopp-gaver. Kompetansesenteret iStavanger hjalp dem tilbake ijobbene de hadde hatt i flere år.

Den private institusjonen Eikenrehabiliteringssenter i Hægebo-stad kommune i Vest-Agdermente at bare sykepleiere kunnearbeide i pleien, og at det egentligikke var behov for hjelpepleiere ivirksomheten. De to hjelpeplei-erne hadde arbeidet i henholdsvis23 og 13 år i institusjonen oghadde tilleggsutdanning innenrehabilitering.

Fagforbundets kompetanse-senter i Stavanger stevnet sakeninn for tingretten etter noenforhandlingsmøter .

Før saken kom opp, ble kompe-tansesenteret invitert til et forliks-møte. Oppsigelsene ble trukkettilbake, og de to medlemmenefikk tilbake sine arbeidsoppgaverinnenfor pleie og rehabilitering.

De to hjelpepleierne er nåtilbake i pleien og deltar på møteri pleiegruppen på lik linje medsykepleiere og øvrig pleieperso-nell.

Bernht-Harry Eliassen vedkompetansesenteret oppfordrertillitsvalgte andre steder til å værelike oppmerksomme som de varpå Eiken. KES

Hjelpepleieretilbake i pleien

Ung i OsloOslo har fått en ny og stor fag-forening for ansatte i sykehjem-mene.

Den nye fagforeningen i Oslo,Fagforbundet sykehjemsetatensfagforening, er bare to måneder

gammel. Den er allerede en storforening med 2000 medlemmer ogom lag 60 tillitsvalgte. De tillits-valgte var nylig samlet til kurs, derde også møtte Jan Davidsen, lederav Fagforbundet.

Han valgte å snakke om kvalitetpå tjenestene.

– Hva er kvalitet? spurte David-

sen og oppfordret de frammøttetillitsvalgte til å være med på åreise denne diskusjonen påarbeidsplassene sine.

Forbundslederen en mener atden bedrede kommuneøkonomienmå få innvirkning på for eksempelkvaliteten på sykehjemsplassene ilandet, og på arbeidsplassene.

– Vi må kunne legge opp tilgode, trygge arbeidsplasser som ertilrettelagt for folk med annenetnisk bakgrunn, som er yrkes-hemmet på en eller annen måte og som er sånn at folk orker åjobbe der til pensjonsalder. Vi må kunne tilby heltid til de somønsker det, og vi må forme arbeids-livet til det vi vil ha, sier Jan David-sen.

Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN

Pasientene bør få oversikt oversnokerneRegelverket setter klare nokgrenser for snokere som vilskaffe seg innsyn i pasientjour-naler. Datatilsynet vil derfor istedet skremme snokerne ved å la pasienten få innsyn i hvemsom logget seg inn.

– Etter mitt syn er regelverket klartnok, mens oppfølgingen ikkealltid er like god. Det hele dreierseg likevel om bevisstgjøring ogom respekt for andres privatliv.Dessverre må noen fortsatt læredette, sier Georg Apenes, direktøri Datatilsynet.

Datatilsynet foreslår at institu-sjoner som sykehus og bankerskal gi pasienter og kunder til-gang på logger, som viser hvor

ofte og hvem som har gjort opp-slag på egne personopplysninger.

Forslaget kommer etter at Data-tilsynet har avdekket svakheterved institusjonenes kontroll overhvem som har hentet ut person-opplysninger.– Det er vanskelig å si hvor stortomfanget av snoking i personopp-lysninger er. Datatilsynet kan barekonstatere at mulighetene formisbruk definitivt er til stede,

sier Apenes til Helserevyen. Datatilsynet har erfart at det er

vanskelig å avdekke uautoriserteoppslag, og da særlig når detgjelder snoking i opplysninger omnær bekjentskapskrets. Årsaken erat arbeidsgiveren ikke kjenner tilden ansattes familie, venner ogbekjente. Arbeidsgivere vegrer segi tillegg mot å mistenkeliggjøre deansatte.

Tekst: VEGARD VELLE

Alle ansatte på Øyane sykehjemfår opplæring i bruk av hjerte-starter.

Øyane sykehjem i Stavanger harskaffet seg hjertestarter, og alleansatte kan melde seg på kurs for ålære å bruke maskinen. Avdelings-sjukepleier Anne Irene Osmundsenhar selv tatt et 60 timers instruktør-kurs og står for opplæringen lokalt.

– Det ferdes mange gamle påsjukehjemmet, og hjertestarterener kjøpt inn med tanke på besø-kende og pasientene på kortids-

avdelingen og rehabiliteringsav-delingen. Men den kan jo ogsåkomme til nytte for de ansatte, sier Osmundsen.

Hun har til nå holdt kurs for 50av de 90 ansatte. De resterende 40kan også melde seg på kurs utoveråret. Kurset går over fem timerpluss et oppfriskningskurs på tretimer i løpet av de to neste årene.

– Det gir en trygghet at så mangehar lært å bruke hjertestarteren,mener avdelingssjukepleieren.

– De som har tatt kurset, kanogså ha nytte av det privat. Nå fins

det jo hjertestartere både i idretts-haller og kjøpesentre, så det kangodt tenkes at de får bruk forkompetansen også utenfor sjuke-hjemmet. KES

Alle kan hjertestarte

Foto

: Ann

e Ir

ene

Osm

unds

en

hel_27-29 12-04-07 19:25 Side 29


Hun river med seg det hun kommerover av papir og stoffer. Og før hunkaster noe, vurderer hun alltid om deten gang kan komme til nytte. Billed-kunstneren Solvejg Refslund harutviklet sin egen billedteknikk. Nårhun deler sine erfaringer med kurs-deltakere, deler hun også sin kunst-og livsfilosofi med dem.

Teknikken utvides ved bruk av

stadig flere materialer og måter åbenytte dem på. Og filosofien utviklesgjennom reiser og daglige opplevelserav stillheten og storheten i den vest-fynske naturen.

InspirasjonsseminarFagforbundet i Hordaland inviterteSolvejg Refslund til inspirasjonssemi-nar for aktivitører i Bergen i mars. 60

aktivitører, eller ti prosent av helelandets aktivitører, møtte opp og lotseg inspirere.

Store, fargerike og uttrykksfullelappetepper tar pusten fra en skarvetilskuer. Og farger, lim, papir og skrotav ymse slag blir på forunderlig visomskapt til meningsfulle og estetiskekollasjer.

– Dette er virkelig inspirerende.

Billedkunstneren Solvejg Refslund henter inspirasjon fra gamle bøker og brukte

teblader. Nylig delte hun sine kunnskaper med 60 aktivitører fra Vestlandet.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Alvorliglek

medlapper

hel_30-32 11-04-07 21:28 Side 30


Laila Nielsen og Ninni Nilsen fraSandviken dagsenter i Bergen er overseg av begeistring. De synes de harhørt og sett utrolig mye i løpet av detto dager lange seminaret.

De to arbeider med utviklings-hemmede, og er overbevist om at nårde kommer tilbake på jobb, vil debruke mange av Refslunds ideer oglage mange fine bilder sammen medbrukerne.

– Her var det mye å hente. Det ermange hos oss som liker å rive i papir,og nå vet vi at det er viktig når du skallage en kollasj. Vi kan ta bilder av

hverandre, bløtlegge, klippe og lime. Vi kommer også til å be dem tamed gamle bilder og kopiere disse. Da kan kollasjen bli et minnebilde.Eller vi kan lage en slags bildedagbokav ting vi finner.

Aktivitørene fra Sandviken er gladfor at de begge fikk anledning til å tadette kurset.– Det er ikke ofte vi får mulighet til et kurs, men vi insisterte på at dettemåtte vi begge to få med oss. Det gjørdet så mye lettere å sette ideene ut ilivet, synes de.

Reise i tid og romDen danske billedkunstneren dro de60 kursdeltakerne med seg på en reisefra Grønland via Bergen og Danmarktil Italias storbyer i løpet av noentimer.

– Her er en flik av en plakat jeg fantpå en stolpe like ved hotellet i gårkveld. Og her har vi en deilig italienskplakat. Der lar man plakatene hengeså mye lenger.

Og vi vandret fra norrøne guder ognorner til ei kukake på den danskelandevei.

«...og så smider vi lige

hjernen ud!»

Solvejg Refslund minner stadig segselv og tilhørerne om å gi plass forintuisjon og fantasi. Da er det nød-vendig å gi slipp på kontrollen.

– Fantasien har magre kår hos oss.Men intuisjon og fantasi er viktigedrivkrefter i prosessen fram mot etbilde. Og først når vi kutter ut tanken,kan vi arbeide intuitivt. Da er det ogsåmulig å få leken inn i arbeidet. For detskal jo være morsomt å lage en kollasj.

Når den danske billedkunstnerenlager et bilde, arbeider hun lag på lagfor å nå fram til selve historien imaterialet. <

EN GAVE: – En limt serviett gnis utover, ogplutselig har vi et motiv.

hel_30-32 11-04-07 21:28 Side 31


– Jeg bygger opp, eksperimentererog bryter ned igjen inntil jeg nårbildets kjerne og fortelling. Det erdrivkraften i arbeidet mitt. Og det erkollasjens vesen.

For en utenforstående kan bildetallerede tidlig i prosessen fortone segflott og ferdig. Men hun fortsettermed mer farge og flere lag med papireller andre materialer.

– Jeg vet at bildet er ferdig når jegmister den intense kontakten med det.

«Bildet skapes i pausen...»Et bilde skal gjennom mangeomganger med maling, liming ogtørking. Mens det ligger til tørk noentimer eller dager, arbeider kunstner-

sinnet videre. I pausene er det lettereå gi slipp på den intellektuelle kontrol-len. Ubevisstheten får råde, og nestegang hun nærmer seg bildet, ser hundet med et nytt blikk, og veien videregår kanskje i en ny retning.

– Jeg blir ofte overrasket over slutt-resultatet. Jeg begynner kanskje meden hensikt, og tror for eksempel at nåskal jeg lage et blått bilde. Underveismå jeg velge mange ganger. Farge,malingstype og -mengde samt materi-ale. Og fordi jeg kutter ut tankearbei-det og lar intuisjonen styre, blir detnoe helt annet enn jeg tenkte meg.Pausene gir rom for at både bildet ogden historien bildet skal fortelle,modnes.

«Se hva som skjer...»Selv om bildene til Solvejg Refslundkan ta pusten fra de fleste, har hunogså noen råd som er veldig enkle åfølge, og som ufarliggjør det hele. Foreksempel at du begynner med enstrek.

– Du forholder deg til streken. Og såtegner du en strek til. Etter hvert vilmotivet tre fram. Det samme skjer omdu begynner med en leirklumpmellom hendene, eller noen papirres-ter og farger. Motivet vil alltid dukkeopp, og da arbeider du ut fra det ogser hva som skjer.

Ninni Nilsen og Laila Nielsen harfått mange tips for hvordan desammen med sine 30 brukere kan gidet indre og ytre liv et billedmessiguttrykk. Og det formelig klør i fing-rene etter å komme i gang.

– Vi er mye ute på tur i naturen.Heretter skal vi ikke bare ut for å fåfrisk luft og mosjon. Nå skal vi også utfor å finne råmaterialer til bildenevåre. For eksempel rustne saker somkan brukes til å farge stoffer og papir.

– Og så blir det mye humor når vinå skal begynne å samle på gamleteposer, emballasje og vepsebol for ålage kunst av det.

Nilsen og Nielsen er så heldige at dehar en god jordkjeller i det store,gamle huset hvor dagsenteret er loka-lisert.

– Der kan vi rote og søle uten atnoen sjeneres av det. Og vi behøverikke å rydde opp etter oss hver gang vihar vært der heller. Vi kan gjøre somSolvejg og la bildene tørke mens vi tarpause, og så komme tilbake en annendag med ny inspirasjon og nye materi-aler.

Mer informasjon om billedkunstnerenog kursene på www.refslund.dk

FANTASI I FRI FLYT: – Slippkontrollen og la deg rive med iprosessen. Du vil bli overrasketover hvor flotte bilder du lager.Og over hvilke historier deforteller.

LA DEG INSPIRERE– Når vi ser skogen, ser vi trær, men ikke det enkelte tre, sierSolvejg Refslund. Men hun tror vi alle kan omprogrammere oss.– Når vi kutter ut intellektet og slipper fantasien løs, ser vi detal-jene. Noen av dem, som for eksempel et motiv på en serviett,kan vi bruke i bildene. Andre detaljer kan fortelle en historie oggi oss et motiv, sier hun og viser hvordan synet av en sølepytt engang ble til et vakkert bilde.

NYTTIG OG MORSOMTMATERIALE:

• Tykt og tynt papir• Tapetlim• Limlakk• Toalettpapir• Papirhåndklær• Servietter med forskjellig motiv• Boksider• Tegneserier• Plakater• Kopier av personlige bilder• Gamle teposer• En flik av et vepsebol• Fibere fra banantrær

UTSTYR FOR Å LAGE PAPIR

• Ei ramme med netting og ei uten• Balje som er stor nok til ramma• Hurtigmikser eller kjøkkenmaskin• Svamp• Diverse papir

hel_30-32 11-04-07 21:28 Side 32

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse for andresfagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKKer et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSEsetter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERNkommer med innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresi-stente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENEviser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må sesi sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytteav renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORGer en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hvakan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITTer en utfordring til alle som arbeider med barn. Det erfantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNINGfokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommu-nale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.Blir alt så mye enklere?

Yrkesfaglige TEMAHEFTERLEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

www.fagforbundet.noBestill Fagbladets temahefter på:

Gå inn på Nettbutikken.Oppgi antall og om det gjelder klassesett.Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

Fagbladets temahefter ønsker å giutfordringer, kunnskap, innspill til debatt og inspirasjon i en travel yrkeshverdag.

hel_33 12-04-07 18:46 Side 33


– Her er det fantastisk å være. Dette er noe helt annet

enn sykehus, sier 95 år gamle Gerd Wiig. Hun har

fått opphold på en spesialenhet ved Henie Onstad bo

og rehabilitering i hjemkommunen Bærum. Enheten

er et tilbud til utskrivningsklare pasienter ved det

lokale sykehuset.Tekst og foto: ASLE RØNNING

TRENINGSVILLIG: Gerd Wiig vil raskt hjem og fårikke nok av treningen med fysioterapeut Liv Folke-stad.

Bro mellom sykehus og hje

hel_34-36 11-04-07 21:14 Side 34


Hvilke tilbud skal gis til eldre pasien-ter som er utskrivningsklare fra syke-huset, men ikke sterke nok til å greieseg hjemme riktig ennå? I Bærumutenfor Oslo forsøker man å løse dettei et samarbeid mellom lokalsykehusetog kommunehelsetjenesten.

En kommunal spesialenhet ved detkommunale Henie Onstad bo og reha-bilitering på Høvikodden er opprettetfor pasienter som er utskrivningsklarefra Sykehuset Asker og Bærum HF,

men trenger mer oppfølging før dekan reise hjem. Spesialenheten har 16sengeplasser og ble etablert som en avde første av sitt slag her i landet. Snartfeirer den fireårsjubileum.

Vil bli friskGerd Wiig fikk i februar tilbud om etopphold ved spesialenheten etter å havært operert for lårbeinsbrudd. Denspreke 95-åringen har tidligere drevetmed mosjonsgymnastikk og er fortsattsmidig og sterk. Tida går overras-kende fort på Henie Onstad bo ogrehabilitering, og Wiig skryter avtilbudet.

– Det skulle gjerne vært mertrening, sier hun, utålmodig etter å fåtilbake full førlighet etter operasjonen.

En annen av brukerne, Dag Olsen,var innlagt på sykehus med lunge-betennelse, og skal nå komme tilhektene igjen. Olsen var heldig og fikkenerom den første uka på senteret,men må nå flytte inn på dobbeltrom.Det gjør at litt av privatlivet forsvinner,men ellers er han strålende fornøydmed tilbudet.

– Vi trimmer hver dag og har langekorridorer å gå i. Jeg mosjonerer mye,sier den pensjonerte trykkeren på 91år, som mener at det generelt «stellesbra med de eldre» sammenliknet medhva tidligere generasjoner kunneforvente.

Faglig utfordrende– Dette er en spennende og fagligutfordrende arbeidsplass, sier Mari-anne Utheim, hjelpepleier og tillits-valgt for Fagforbundet.

Hun peker på at det er mange ulikepasientgrupper, sammensatte lidelserog mye å lære sammenliknet medandre steder hun har arbeidet tidli-gere. Arbeidet er organisert i tverrfag-lige team. Det er fellestrim og indivi-duell fysioterapi hver ukedag. Spesial-enheten har flere årsverk persengepost enn vanlige sykehjem, ogdet regnes 20 prosent mer i lønnsut-gifter per sengepost.

Samarbeid og tett kontakt mot syke-huset er viktig. Dette skjer på mangemåter, blant annet ved at avdelingenslege arbeider halv tid på senteret og erutleid på halv tid til sykehuset. Deansatte ved senteret får tilbud omfaglig påfyll på sykehuset. Det er ogsåviktig å ha god kontakt med det øvrigekommunale helsetilbudet.

Som en bro– Vi må ha brukerne i sentrum, siertjenesteleder Edith Høgmoen vedHenie Onstad bo og rehabilitering tilFagbladet.

Alle som arbeider ved spesial-enheten, er stolt av å være med på åskape noe nytt. Tjenestelederenmener at dette kan være framtida fornorsk helsevesen.

– Vi er en bro mellom sykehuset oghjemmet, sier Høgmoen, og legger tilat oppgaven er å gjøre veien hjem littlettere.

< SPESIALENHETEN

• Enheten for utskrivingsklare pasienterved Henie Onstad bo og rehabilitering iBærum kommune har 16 senger.

• Totalt var det 198 innleggelser i fjor,med en gjennomsnittlig liggetid 28,6døgn.

• 132 av pasientene i 2006 ble utskrevettil eget hjem, 14 til rehabilitering, 13 tilsykehus og 16 til sykehjem.

• Pasientene kommer både fra kirurgiskog medisinsk avdeling ved sykehuset.Lårbeinsbrudd er en vanlig diagnose.Det samme er sammensatte lidelser ogslag.

• Henie Onstad bo og rehabilitering bleetablert med bidrag i form av donasjonfra Sonja Henie og Niels Onstad.

hjemmet

FØLGES OPP: Det er fellestrimhver dag, i tillegg til individuellfysioterapi.

<

hel_34-36 11-04-07 21:14 Side 35


75 prosent av pasientene kan skri-ves ut til egen bolig, og det menerHøgmoen er et bevis på at intensjo-nene blir oppfylt.

Mål å bli friskHensikten med oppholdet er klar:Brukerne skal bli friske og sterke, ogde skal hjem. Alle skal opp om morge-nen og ta på seg egne klær. Sykepleierog fagkonsulent Anette Linde under-streker at det er viktig at brukerneforstår at de skal bli friske og kommehjem, og ikke ha permanent oppholdved rehabiliteringsavdelingen.

For å understreke at dette ikke er etsykehus, har de ansatte blå – ikkehvite – uniformer. På samme måteklippes armbånd med navnelapper avså snart brukerne er innenfor døra.

I utgangspunktet er det tilbud ommaks tre ukers opphold, men medmulighet for en uke ekstra. Gjennom-snittsalderen på brukerne er 83 år. Desom får nyte godt av tilbudet, plukkesut blant de utskrivingsklare pasien-tene ved sykehuset. Utgangspunktetfor å få plass er at de har potensial forå kunne greie seg i egen bolig.

Kan spareIfølge en rapport fra Sintef Helse fra2005 reduseres kostnadene ved både

sykehus og kommune som følge avetableringen av spesialenheten. Effek-ten er redusert liggetid ved sykehuset,et betydelig mindre forbruk av syke-hjemsplasser og hjemmesykepleier ogfærre re-innleggelser på sykehus.

Tallene er imidlertid belagt medusikkerhet da det er vanskelig åvurdere ulike pasientgrupper opp mothverandre. Sykehuset Asker ogBærum HF bidro i fjor med om lag énmillion kroner i tilskudd til drift avenheten, og det forhandles om åvidereføre ordningen.

Korte avstanderKommunen er så fornøyd at tilbudetnå kan bli utvidet. Kommunalsjef forpleie og omsorg i Bærum kommune,Tage Gam, sier at kommunen vurde-rer å etablere 30 nye plasser forutskrivningsklare pasienter.

– Er det fordi Bærum er en rikkommune man kan lage slike tilbud?

– Nei, man behøver ikke å være rik,samhandling er en vinn-vinn situa-sjon. Vår fordel er den korte geogra-fiske avstanden til sykehuset. Dermedblir alle former for samhandlingmellom kommune og sykehus lettere,sier Gam.

Også i helseforetaket er man sværtgodt fornøyd med ordningen. Kvali-

tetsdirektør Marit Eskeland ved Syke-huset Asker og Bærum HF pekerspesielt på det positive i at så mangeav pasientene greier seg selv hjemme iegen bolig etter endt opphold.

ANSVARLIG: Jorunn Markussen sørger fornæringsrik mat.

HUMØR:Sykepleier TitaBazzazjan tar framgitaren og syngermed Ida MarieHaraldstad ogInger Pedersen.

SamhandlingDet er behov for mer helhetstenkning og økt grad av samhandlingmellom de ulike ledd i helsetjenesten, ifølge blant annet Nasjonalhelseplan som regjeringen la fram i fjor høst.

Samarbeid mellom kommuner og helseforetak om pasienter somer utskrivningsklare fra sykehus, er et eksempel på slik samhandling.

Stor interesse fornye løsningerNye løsninger i skjæringspunktetmellom sykehus og kommunehelse-tjeneste er etterspurt. Det merkerikke minst Søbstad undervisnings-sykehjem i Trondheim som i samar-beid med St. Olavs hospital i 2002etablerte en egen avdeling for pasi-enter som startet med behand-lingen på sykehuset og ble ferdig-behandlet på sykehjemmet.

– Fra hele landet kommer detstadig besøk for å studere hvordanavdelingen fungerer, forteller avde-lingssykepleier Kari Marte Hegdahl.I fjor kom et tilsvarende tilbud iBergen og i Ørland, mens Stjørdaler i ferd med å starte opp.

Det brukes ulike betegnelser: VedSøbstad heter det intermediærenhet. Halvannen-linjetjeneste erogså et begrep som er i bruk.

Etableringene skjer i et samarbeidmellom kommunene og det lokalesykehuset.

hel_34-36 11-04-07 21:14 Side 36


KURS

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider

• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Tilbyr følgende helsefagligeutdanninger deltid over to år:

• Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg og lindrende pleie• Psykisk helsearbeid • Yrkesfaglig veiledning

Oppstart: uke 35 - 2007 under forutsetning avtilstrekkelig antall søkere. Søknadsfrist 20. mai.For søknadsskjema og informasjon ta kontaktmed skolen: [email protected] tlf. 61 14 54 00.

>På nett med Fagbladet www.fagbladet.no

hel_37 12-04-07 20:16 Side 37


STILLINGSMARKEDET

HOS-avdelingen

Enebakk kommune

fran

tz.n

o

Enebakk kommune ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, og har9600 innb.Kommunen er i en spennende og fremtidsrettet utviklingsfase der detsatses på nettbaserte tjenester,offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester.Vi ønsker derfor å knytte til oss medarbeidere med initiativ og gnist, og som serutvikling som noe inspirerende og positivt.Enebakk kommune er en IA virksomhetog har ca 430 årsverk.Mer om kommunen finner du på:www.enebakk.kommune.no

Hjemmetjenesten søker

Hjelpepleier natt• Vi her ledig 3 faste nyopprettede 45 % stillinger som hjelpepleier på natt,

med arbeid hver 4. helg.

Stilling som hjelpepleier på natt er organisert i hjemmetjenesten. Hjelpepleiervil jobbe i nært samarbeid med natt avdelingssykepleier.

Sentrale arbeidsoppgaver• Uttrykning på trygghetsalarmer i samråd med nattavdelingssykepleier• Terminalpleie• Oppfølging av dårlige pasienter i hjemmene• Øvrige oppdrag for brukere i eget hjem

Ønskede kvalifikasjoner:• Interesse for eldreomsorg og opptatt av å gi brukerne gode tjenester• Faglig engasjement, trygghet og selvstendighet• Evne til nytenkning og fleksibilitet• Gode norsk kunnskaper• Personlig egnethet• Førerkort• Hjelpepleier med minimum 2 års relevant erfaring

Vi kan tilby et aktivt og godt arbeidsmiljø med varierte og utfordrendearbeidsoppgaver.Vi har nytt elektronisk dokumentasjonsprogram, Profil.Vistøtter og tilrettelegger for relevant videre-/etterutdanning.Vi har biler til bruk i tjenesten.

Tilsetting skjer på de vilkår som fremgår av gjeldende lover og avtaler.

God pensjonsordning i KLP.

Lønn etter avtale

For nærmere informasjon om stillingen, kontakt Hege Steen Scott på telefon64 99 22 61.

Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester, samt CV,merket 2007/251 sendes innen 3. mai 2007 tilEnebakk kommune, Postmottak, 1912 Enebakk eller e-post:[email protected]

Attester returneres på forespørsel.

Vi har ledige stillinger som:

OFF. GODKJENT HJELPEPLEIER/OMSORGSARBEIDER 50% fast stilling natt• Nordberghjemmet har et godt fagmiljø med tilnærmet alle

stillinger besatt med fagutdannet personale.• Det gis muligheter for kreativitet og nytenkning i et godt

arbeidsmiljø.• Vi kan også tilby leilighet i nær tilknytning til sykehjemmet.

Lønn og ansettelsesvilkår i henhold til tariffavtale på HSH-området.

Tiltredelse etter avtale.

Vi vil også gjerne komme i kontakt med hjelpepleieresom kan ta ekstravakter ved sykehjemmet

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil fungerende fagsjef Else Nysæther Heyning tlf 22 70 12 00

Søknad med CV sendes Nordberghjemmet, Carl Kjelsensv. 23 C, 0860 Oslo

Søknadsfrist: 9. mai 2007.

NORDBERGHJEMMET – nyombygget sykehjemNordberghjemmet er et somatisk sykehjem eiet av enstiftelse tilknyttet Nordberg menighet. I november flyttet viinn i vårt nyoppussede sykehjem med enerom til allebeboerne. Sykehjemmet har 66 beboere og 21 dagsenter-

plasser. Sykehjemmet består av tre avdelinger med 22 beboere i hveravdeling. Avdelingene er inndelt i tre mindre enheter med 7 eller 8 beboerepr. enhet. Nordberghjemmet drives med driftstilskudd fra Oslo kommune.

KAJALUND SYKEHJEMKajalund sykehjem er et lite sykehjem med renommé for god atmosfæreog høy kvalitet. Vi forsøker å gi 30 beboere trivsel gjennom et aktivt, sta-bilt og faglig dyktig personale.

VI SØKER:

OFFENTLIG GODKJENTEHJELPEPLEIERE– 50/75% hver 3. helg– ekstravakterAnsettelse vil skje på de vilkår som til enhver tid framkommer avgjeldende lover, regler og tariffavtaler med HSH.

Har du lyst til å utvikle morgendagens sykehjem, ta kontakt meddaglig leder Geir S. Karlsen, tlf. 22 51 01 55.

Søknad sendes:Kajalund sykehjem, Sollerudvn. 35, 0283 Osloinnen 05.05.07.

Sørkedalsveien 10B. 0369 OSLO

søker hjelpepleiereller person med interesse for data og pasientundesøkelser, dvs. EEG av henviste pasienter.God lønn, også under evt. opplæring. Hyggelig miljø.

Ta kontakt med Anne Wolland, tlf. 23 29 50 12, mobil 92 46 33 78

hel_38-39 12-04-07 18:48 Side 38

Fagforbundene er fornøyd medstyresammensetningen i HelseSør-Øst.

– Vi er svært fornøyd med at vinå har fått på plass et styre medansatterepresentanter, sierforbundsleder Bente G. H. Slaatteni Norsk Sykepleierforbund, nestle-der i Fagforbundet Gerd E. Kristi-ansen og president i Den norskelægeforening, Torunn Janbu.

De ansattes organisasjoner harfem representanter i styret. De femrepresentantene er Lars Eikvar fraOslo (Legeforeningen), Svein Øver-land fra Kristiansand (Fagforbun-det), Helga R. Grinden fra Elverum(Fagforbundet), Kirsten Brubakk fraFredrikstad (Sykepleierforbundet)og Morten Falkenberg fra Nøtterøy(Sykepleierforbundet).

Representantene er oppnevnt avdepartementet og vil være fullver-dige styremedlemmer i det framti-dige styret inntil ansatterepresen-tantene i styret i Helse Sør-Øst ervalgt på vanlig måte.

Når valg har skjedd, senest 1. november i år, trer de utpekterepresentantene ut og gir plass forordinært valgte ansatterepresen-tanter i styret.

De øvrige styremedlemmene iHelse Sør-Øst RHF er styrelederHanne Harlem, nestleder HarryKonterud, , Anne Carine Tanum,Finn Wisløff, Randi Talseth,Andreas Kjær (Sp), Kirsten HuserLeschbrandt (H), Knut Even Lind-sjørn (SV), Tor Ottar Karlsen (Ap),Audun Holsbrekken (KrF) og UnniHanson (Frp). KES

Styret i Helse Sør-Øst

Legedekning i sjukehjemmeneSosial- og helsedirektoratet har nåutarbeidet en veileder for legetje-nestene i kommunale sjukehjem.

Fagmiljøer, pasienter og pårø-rende mener dagens legetjenester isjukehjemmene er utilstrekkeligefor å møte behovene til den enkeltepasient. Helsemyndighetene delerdenne bekymringen.

– Vi tror det er nødvendig åetablere en høy standard på lege-tjenesten for å kunne stå rustet tilden kommende veksten i antalleldre, sier avdelingsdirektør KristinMehre i Sosial- og helsedirektora-tet.

Direktoratet har derfor påoppdrag fra Helse- og omsorgs-

departementet utarbeidet en vei-leder som et planleggings- ogbeslutningsverktøy for kommu-nene. Veilederen er en oppfølgingav Stortingsmelding nr. 25(2005–2006) Mestring, muligheterog mening og dermed en del avOmsorgsplan 2015. Formålet medveilederen er å hjelpe kommunenetil å planlegge, oppnå og vedlike-holde god kvalitet på legetjenester isjukehjemmene, Shdir.

– Utover oppfølging av lovkra-vene står kommunene fritt medhensyn til om de vil følge anbefa-lingene i de enkelte faser av plan-leggingen, understreker Mehre. KES


STILLINGSMARKEDET

Vi søker:1 hjelpepleier/omsorgsarbeider 99% stilling, vikariat, dagtid,turnus med arbeid hver 3. helg. Tiltredelse snarest - til 1/3-08

• Lønn etter avtale.• Det forventes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag.

Hovedoppgaver:Hjelpepleier/omsorgsarbeider jobber i vakter hjemme hos pasientene.Har medansvar for den helhetlige sykepleietjenesten hos pasienten,slik at pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov blirivaretatt.

Ønskede kvalifikasjoner:• God kjennskap og erfaring til kreftpasienter/lindrende behandling• Det legges vekt på personlig egnethet

Vi tilbyr:• Ansvar og utfordringer i et aktivt miljø• Medlemskap i KLP• Veiledning

For nærmere opplysninger kontakt:Øyunn Granerud, leder for pleietjenesten

Søknadsfrist: SnarestSøknad sendes:Fransiskushjelpen v/Øyunn Granerud (pr post eller pr mail.)Enerhaugsgt 4,0651 OsloTlf 22707680Mailadr: [email protected]

FransiskushjelpenStiftelsen Fransiskushjelpen er en diakonal organisasjonknyttet til den katolske kirke. Tjenesten er åpen for alle.Pleietjenesten gir omsorg, pleie og lindrende behandling tilhovedsakelig kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem.Fransiskushjelpen har også besøks- og sorgtjeneste samt etoppsøkende arbeid på gaten.

Nok og rett matMaten skal dekke behov for energiog næring. Men måltidene er også et samlingspunkt som skalfremme trivsel og helse. HeftetNok mat, rett mat og triveligemåltider for eldre sykehjemspasi-enter gir en innføring i hva ansattebør ha kjennskap til for at bebo-erne i sjukehjem skal oppleve å haet godt mattilbud.

Heftet på 80 sider er skrevet avsjukepleier Gerd Sylvi Sellevold ogklinisk ernæringsfysiolog VigdisBrit Skulberg.

Det kan bestilles gratis frawww.shdir.no Det er først ogfremst beregnet på ansatte ialders- og sjukehjem, men er ogsånyttig for de som jobber i hjemme-tjenestene. KES

Hemmelig Iplos-registreringNamsos kommune har drevet Iplos-registrering uten å informere desom registreres, ifølge Namdalsavisa.

– Dette er ikke enestående for Namsos. Vi har hatt massevis avhenvendelser om tilsvarende hendelser i andre kommuner, sier regi-onleder i Norges Handikapforbund Trøndelag, Gunleif Krogstad. KES

Langt igjenRegjeringens mål om at femprosent av alle nyansatte i statenskal være personer med funksjons-nedsettelser, er ikke nådd. Tallenefor de to siste årene er henholdsvis2,4 og 1,2 prosent.

306 personer med nedsatt funk-sjonsevne har ifølge Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet fåtttilsetting i det statlige tariffområdeti den perioden tiltaksplanen harvirket. Trainee-programmet i 2007vil bringe antallet opp i 324.

– Vår erfaring er at det ikke erblitt lettere å få arbeid de sisteårene, til tross for at de siste regje-ringene har uttalt at de satser på åfå flere i arbeid, sier Eilin Reinaas,leder i Norges Handikapforbund,til www.nhf.no. KES

hel_38-39 12-04-07 18:48 Side 39


Flertallet av de som tar fagutdanninginnen pleie- og omsorgsfag er voksne,ofte med lang yrkeserfaring bak seg.En av dem er Margrethe Bergvik iAskim som har hatt en lang vei tilfagbrev i voksen alder, men nå er hunsnart hjelpepleier.

– Det er slitsomt å oppleve at ingentar ansvar. Det er du selv som må ståpå, sier Bergvik

Må satse på voksneIfølge en ny doktorgradsavhandlingom rekruttering og utdanning tilpleie- og omsorgsfagene er bare 20prosent av de ferdig utdannede hjelpe-pleierne og omsorgsarbeiderne ung-dom fra videregående skole. Hoved-tyngden er voksne som tar fagutdan-ning etter flere år som ufaglært.

Forsker Håkon Høst ved Rokkan-senteret i Bergen har skrevet avhand-lingen «Utdanningsreformer som

moderniseringsstrategi. En studie avhjelpepleieryrkets rekruttering ogdannelseshistorie 1960–2006.» Hanmener utdanningspolitikken har værtfeilslått.

– Det er særlig den ensidigesatsingen på å gjøre dette til en ung-domsutdanning som harvist seg å slå helt feil, sierHøst til Fagbladet.

Ifølge Høst har tiårmed utdanningsreformervært innrettet mot å gjørepleie- og omsorgsutdan-ningen mer innrettet motungdom. I sin avhand-ling, som nylig ga hamdoktorgraden ved Univer-sitetet i Bergen, hevderHøst at voksne som tarfagutdanning har blittstadig mer stemoderligbehandlet.

Årsaken mener han er at utdan-ningsløsninger som passer innenforandre yrker, ukritisk har blitt pressetned over pleie- og omsorgsfagene.

Tung vei En av de mange som har startet påfagutdanning som voksen erMargrethe Bergvik i Askim i Østfold.Etter å ha tatt videregående medallmennfaglig studieretning på

Sortland i Vesterålen, flyttet hunsørover og hadde ulike jobber, blantannet i næringsmiddelindustrien. Så begynte hun med helgevakter i en PU-bolig.

– Jeg følte at omsorgsyrket passetmeg veldig godt, forteller den 34 årgamle tobarnsmoren til Fagbladet.

Bergvik ville bli omsorgsarbeider og startet på voksenopplæring medteoridel hos AOF. Etter fullført teori-del i 2002 fikk hun imidlertid storeproblemer med å gå opp som praksis-

kandidat. Ingen hadde noehelhetlig ansvar for utdan-ningen, og fra fylkeskom-munen ble det ifølge Berg-vik gitt lite og sprikendeinformasjon om hva slagstype praksis som krevdes.

Ikke minst var det frus-trerende at det så ut til åvære rom for mye personligskjønn hos saksbehand-lerne.

Lys i tunnelenSom ufaglært stiller mansist i arbeidskøen, og det er

vanskelig å få stor nok stillingsbrøk tilå få tilstrekkelig praksis. Mange ga tilslutt opp.

– Av 11 som fullførte teoridelensammen med meg, er under halvpar-ten i dag ferdig utdannet somomsorgsarbeidere, sier Bergvik.

Løsningen for henne ble å gi opp åbli omsorgsarbeider. I stedet fikk hunen såkalt realkompetansevurderingved den videregående skolen i Askim.

Voksne er viktigste rekrutteringsbase for fagutdanning

i pleie- og omsorgsyrker. Men utdanning av voksne

prioriteres ikke.Tekst og foto: ASLE RØNNING

< UTDANNINGSREFORMER I PLEIE OG OMSORG

1963 Hjelpepleierutdanning etableres med den mektige helse-direktøren Karl Evang i en sentral rolle.1974 Videregående utdanning samles i ett system. 1994 Reform 94. Ungdom prioriteres og får rett til videregåendeutdanning. Omsorgsarbeiderutdanningen kommer.2000 Kompetansereformen. Vurdering av realkompetanse ogfleksible løsninger i voksenopplæring. 2006 Helsefagarbeiderutdanningen kommer.

Fagutdanningmest for de unge

DOKTORGRAD: ForskerHåkon Høst har tattdoktorgraden på rekrut-tering og utdanning innen pleie og omsorg.

hel_40-41 11-04-07 21:16 Side 40


Med sin erfaring manglet det ikke såmye på å kunne bli hjelpepleier. I vår,seks år etter at hun startet, tar hun etnytt teorikurs for å friske opp kunn-skapene.

– Nå er det snart lys i tunnelen,men det har vært slitsomt, sier Berg-vik.

Avhengig av når de endeligeprøvene kan avlegges, regner hunmed å være ferdig utdannet hjelpe-pleier i løpet av våren eller tidlig påhøsten.

«Kvinnekarriere»Bergviks yrkesvalg er ikke uvanlig,bekrefter Håkon Høsts doktorgrads-avhandlingen. I arbeidet inngår enstørre spørreundersøkelse med 600pleie- og omsorgsarbeidere som varnyutdannet i 2002, samt flere hundreintervjuer.

Høst slår fast at pleie- og omsorgs-yrkene passer dårlig inn i utdannings-systemets A4-kategorier der man skalgå direkte fra grunnskole til videre-gående utdanning og så ut i arbeids-livet som 19-åring.

Pleie- og omsorgsyrkene har i stedet«alltid» vært preget av kvinner somvelger sine egne karriereveier, tilpassetsin egen livssituasjon – gjerne i

kombinasjon med ansvar for egnebarn og i ulike deltidsbrøker.

UtestengingMed innføringen av vurdering avrealkompetanse fra 2000 og tilbud om delkurs, skulle man gi et bedretilbud til voksne arbeidstakere. Høstmener imidlertid at dette ikke gir etfullverdig utdanningstilbud, og visertil at mange gjerne vil ha mer teore-tisk utdanning.

Han peker dessuten på at det idagens system ikke ligger noen rettfor voksne til å få utdanning dersomman har en annen videregåendeutdanning fra før.

– De voksne er dels utestengt ogdels overlatt til tilfeldige løsninger,mener Høst.

Trenger livserfaringSamtidig er ikke pleie og omsorgblant de mest populære fagene blantungdom. Margrethe Bergvik menerdette har naturlige forklaringer. Pleie og omsorg er krevende påmange plan og kan ha liten tiltrekningpå unge.

– Jeg hadde ikke vært moden for åjobbe på sykehjem da jeg var 18. Dumå ha litt livserfaring, slår hun fast.

FAGUTDANNING: – Det har værtslitsomt, men nå er det lys i tunnelen,sier Margrethe Bergvik – snart ferdigutdannet hjelpepleier.

– Suksess for voksneSøgaard som arbeider ved Vox –nasjonalt senter for læring i arbeids-livet, avviser kritikken fra forskerHåkon Høst mot dagens utdannings-muligheter for voksne og påpeker atreformen har vært svært populærinnen helse- og sosialfag.

– Mange ser på dette som enmulighet til å ta en utdanning som deikke tok da de var yngre, sier Søgaard.

Hun mener det er bra at erfarnearbeidstakere slipper å sette seg pålærebenken for å lære emner deegentlig kan fra før. Hun avviser atundervisning basert på realkompe-tanse blir tilfeldig eller oppstykket.

Søgaard påpeker at fagprøven ellervitnemålet man avlegger på sluttenav utdanningen er den samme forungdom og voksne. Hun stiller segogså uforstående til kritikken fra Høstom prioritering av ungdomsutdan-ning:

– Man har bare ett utdannings-system, og det skal favne bådeungdom og voksne, påpekerSøgaard.

Hun medgir at det kan væreproblemer med praksisvurderingen i forhold tilpraksiskandidater, slik Bergvikopplevde, og at vurderingene kanvariere fra fylke til fylke. Ideelt settkunne praksiskravene gjerne værtgjort kjent på en bedre måte.

Søgaard mener at studieforbun-dene kunne vært flinkere til å infor-mere, men oppfordrer også interes-serte om å ta kontakt med fylkesopp-læringsnemnda før de begynner påteoridelen.

hel_40-41 11-04-07 21:16 Side 41

hel_42 11-04-07 21:17 Side 42


Ikke godt nok, syntes to initiativrikedamer. Det resulterte i Ambulantungdomsteam i Mo i Rana.

– Ute i distriktene blir de somjobber med ungdommene i detdaglige, ofte alene med avveiningeneom hvilken hjelp de unge trenger.Veien til spesialisthelsetjenestenoppleves som lang og uoversiktlig,sier ruskonsulentene Elisabeth Fager-nes og Ellen Rasmussen Fjelldal. De jobber ved Psykiatrisk Senter i Mo i Rana, og er i en prosjektperiodepå tre år fristilt for å jobbe i Ambulantungdomsteam som skal serve kommunene Rana, Hemnes, Nesnaog Rødøy. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 23 år som har et rusproblem.

Hjelp hjemmeNår et rusproblem avdekkes i hjemkommunen, skal Ambulantungdomsteam komme på kort varsel.De skal være med på vurderings-samtaler sammen med ungdommenog bistå med henvisning videre isystemet. Teamet vil følge opp med utredning og behandling.

– Vi ser at store avstander er med på å gjøre ungdommens situasjonvanskelig. En konsultasjon ved Psykiatrisk senter tar en hel dag forden som må reise fra en liten øykom-mune, og for ungdom med rusproble-mer er gjerne skolefraværet høyt fra før, sier Elisabeth Fagernes ogEllen Rasmussen Fjelldal.

Derfor skal den videre kontakten i størst mulig grad skje på hjemstedet.

Kort varselKontakten skal også skje på ungdom-menes premisser, gjerne via sms.

– Arbeidsmetodene i psykiatrienharmonerer ikke med de unges livsstil. De lever her og nå, og det erfor lenge å vente på behandling når enendelig er blitt motivert for å prøve, ogmange har problemer med å forholdeseg til avtaler, sier Rasmussen Fjelldal.

De som jobber direkte medungdommene, det være seg lærere,skolehelsesøster eller utekontakten,har signalisert at de trenger noen ågjøre vurderingene sammen med, der og da.

– De ønsker at teamet skal kommepå kort varsel for å drøfte situasjonen,ta en prat med ungdommen og lagegode henvisninger til rett instans.

Slik skal førstelinjetjenesten bli bedre ivaretatt. Til beste for rus-belastet ungdom.

En snarvei til hjelpeapparatet

Hun er 17 og fikser ikke livet. Hun ruser seg, sover dårlig og skulker stadig oftere. Når hun endelig tar mot til seg og snakker med skolens helsesøster, får hun vite at en henvisning til BUP har et halvt års behandlingstid. En evighet i et ungt menneskes liv.

Tekst og foto: INGER E. EFTEVAND ORVIN

FOREBYGGER: Elisabeth Fagernes (t.v.) og Ellen Rasmussen Fjelldal jobber som ruskonsulenter i henholdsvis voksen- og ungdomspsykiatrien i Mo i Rana. Nå starter de Ambulant ungdomsteamslik at avstanden til spesialisthelsetjenesten blir kortere for ungdom med rusproblemer.

hel_43 11-04-07 21:29 Side 43


GEIR HORNStyreleder i Den Norske

Dataforeningen

Fokus-forfatteren og har starteten underskriftskampanje somstøtter Fornyings- og adminis-trasjonsdepartementets arbeidmed nytt regelverk som skalhindre arbeidsgivers innsyn iprivat e-post.

FOKUS

< Ligg unnae-posten min!

Norsk arbeidsliv er tuftet på en grunnleggende gjensidig tillit mellom

arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne tilliten brytes om arbeidsgiver skal ha

mulighet til å sjekke de ansattes e-post, og det er viktig at man nå går på

barrikadene for elementære rettigheter i et moderne it-basert samfunn.

ET UTMERKET LOVFORSLAGfra Fornyings- og administra-sjonsdepartementet møter dess-verre motbør hos arbeidsgi-verne. Arbeidsgivere og arbeids-takere er på kollisjonskurs ispørsmålet om hvordan det nyeforslaget til e-postregler skalutformes. Skal arbeidsgiver haen automatisk rett til innsyn,eller skal den ansatte kunnebeskytte sin elektroniskekommunikasjon?

Departementet foreslår athovedregelen skal være atarbeidsgiver ikke lenger harinnsyn i den ansattes e-post.Samtidig ønsker departementetå ta hensyn til at arbeidsgiverkan ha et rettmessig behov forinnsyn, slik at det kan gjøresunntak fra hovedregelen. DerLO er positiv til å begrensearbeidsgiveres mulighet til åovervåke sine ansatte, sier NHOi sitt høringssvar at bedrifteneselv må få mulighet til å utar-beide reglene.

Dette handler om grunn-leggende tillit. Norsk arbeidsliver tuftet på ansvarlighet fra denenkelte og tillit fra bedriftensside til at enhver ansatt vil

forsøke å gjøre det beste forbedriften. I Redningsselskapetble ansattes e-post lest avledelsen og distribuert til uved-kommende. Jeg tror ikkeledelsen var på jakt etter privateytringer, men likevel er detubehagelig å vite at sjefen kanha lest private meddelelser. Detviktigste er dog at ledelsen ikkehadde tillit til de ansatte. Nårman viser det i den grad at maner villig til å bryte seg inn i post-kasser som oppfattes som

private av den enkelte arbeids-taker, blir det ikke da veldiguanstendig å forvente lojalitettilbake?

ARBEIDSGIVERE har nok myeå bekymre seg for, men neppe atarbeidstakere bruker litt bånd-bredde på privat e-post. Industri-spionasje og uærlige medarbei-dere burde være en større fare.

Bedriftsledere bør innse at manaldri kan hindre bevisst under-graving fra uærlige sjeler,uansett hvor mange nye regler viinnfører. Hvorfor skulle man såstoppe ved e-post? Den telefo-nen som står på pulten min eiesog betales da vitterlig av arbeids-giver, så hvorfor ikke avlytte denogså?

De paranoide vil dessverrealltid få rett. De vil alltid selv-godt kunne si: «Hva var det visa?» Den helt sikre pc står fra-

koblet strøm og nett i et nedgra-vet hvelv. Det helt sikre fly stårtomt for passasjerer, personaleog drivstoff trygt plassert påbakken. Likevel har ingen gledeav en så sikker pc eller et så trygtfly. I et forsøk på å utvise politiskhandlekraft har man fåfengtinnført nye, kompliserte sikker-hetsrutiner på flyplassene. Dess-verre fanger ikke disse en eneste

«Den telefonen som står på pulten min

eies og betales da vitterlig av arbeidsgiver,

så hvorfor ikke avlytte den også?»

hel_44-45 30-03-07 10:07 Side 44


FOKUS

terrorist, men forsinker og irri-terer den vanlige påliteligereisende.

Tilsvarende vil man kontrol-lere e-post. Ikke for å overvåkeoss hederlige, men for finne defå. Dette er et farlig og uheldigprinsipp brukt mange gangeropp igjennom historien av staterog styresystemer vi ikke liker åsammenlikne oss med. Over-våker man alle vil man selvsagtkunne fange noen uærlige sjelerog forhindre noen forbrytelser,men man har samtidig hensattoss til et samfunn der privatliver en fiksjon i Nytale.

ETHVERT FUNGERENDE,demokratisk samfunn må derforvære tuftet på gjensidig respektog tillit mellom samfunnetsindivider og organisasjoner. I

økonomisk sammenheng erNorden et paradoks der vi harhøy levestandard, høyt kostnads-nivå og samtidig god konkurran-seevne.

I en nylig utkommet danskbok1 forklares dette med tillitensom er bygget mellom innbyg-geren i våre land gjennomgenerasjoner. Et hardt ervervetfortrinn over tid som så altforlett kan ødelegges.

I et samfunn uten tillit måman være villig til å bære kost-nadene ved kontrollørene. For etlite land som vårt vil dette værekatastrofalt og fundamentalt settdreier ikke denne debatten segom e-post eller arbeidstakeremot arbeidsgivere, men om hvil-ket samfunn vi vil ha. Derfor harjeg gått til det noe uvanlige stegå ta initiativ til en underskrifts-

kampanje2 til støtte for myndig-hetene og lovforslaget. Jeg håperdenne vil vise at vi er mangesom er bekymret og som vil haet arbeidsliv basert på tillit ogrespekt.

JEG FORSØKER å være til-gjengelig for min arbeidsgiverog våre kunder. I de fleste avdøgnets timer. I de fleste avverdens avkroker. Fordi jeg ogsåbruker postkassen min tilprivate formål. Dersom Forny-ings- og administrasjonsdepar-tementet nå lytter til arbeids-giverne og lar dem få fulltinnsyn i ansattes e-postkasser,vil Google få tilgang til all min e-post. Jeg vil oppfordre minekunder og kontakter til å brukedenne adressen fordi jeg ikkeorker mer enn én postkasse. Så

vil jeg lese min arbeidsgiverspostkasse så ofte som jeg henterposten i posthyllen: maksimaltén gang om dagen, engangmellom 08.00 og 16.00, om jeger innom kontoret da.

Hva har man så vunnet?Annet enn en arbeidstaker somføler mistillit fra arbeidsgiver ogbruker fritiden til å lese stillings-annonser? For det må da finnesnoen fornuftige arbeidsgivereder ute som viser tillit til sineansatte ved å fraskrive seg sinlovmessige innsynsrett og somdessuten har bruk for én?

1) Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar LindHaase: Social Kapital – en introduktion.

Hans Reitzels forlag, København. ISBN: 8741250176

2) www2.dnd.no/opprop/index.php?offset=0

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_44-45 30-03-07 10:07 Side 45


Statens helsetilsyn kom i mars i år med avsløringer om at mange

kommuner ikke har fattet vedtak eller sendt melding om tvangs-

bruk i PU-omsorgen til tross for bruk av tvang i tjenestetilbudet.

Det viser at manglende rettssikkerhet for psykisk utviklingshem-

mede fremdeles er et problem.

To av tre kommuner har brukt ulovlig tvang.

I hele 44 av 59 kommuner er det svikt i forhold til regelverket

om begrensning av, og bruk av, tvang. Det er skremmende å se slike

tall svart på hvitt. Og det er trist at norske kommuner ikke har

orden i eget hus, men lar overtramp mot egne innbyggere skje.

Enda en gang blir vi minnet om at det går på rettssikkerheten

løs for de svakeste i samfunnet. Både politikere og ansatte må ta

et ansvar. Det samme må vi som arbeidstakerorganisasjon.

Rapporten viser mangel på

ledelse, kompetanse og organisering

av tjenestene.

Kunnskap og høy grad av bevissthet blant de ansatte er viktig

for at overgrep ikke skal finne sted. Det er viktig med tydelige ledere

som bryr seg, og er villig til å ta ansvar for kvaliteten på tjenestene.

Fagforbundet oppfordrer arbeidsgiverne til å rydde opp i de mange

påleggene som er gitt fra Helsetilsynet. En god arbeidsgiverpolitikk

uten overdreven bruk av deltid og lav grunnbemanning kan være

et første steg i en slik oppryddingsprosess.

Kommunene må innse utfordringene og la ansatte, brukere og

pårørende få komme med sine forslag til hva som bør gjøres og

hvilke tiltak som bør iverksettes. Fagforbundet har tro på de ansatte.

De må verdsettes og gis mulighet til å utvikle seg både faglig

og sosialt.

God resept på god kvalitet er å lytte og lære av de som vet hva

hverdagen inneholder. Det er de som står tjenestemottakeren

nærmest som må få armslag til å yte omsorg og sikre alle et verdig

liv.

La oss lære av feilene, og ikke minst; la oss lære av dem som har

klart å gi et faglig, etisk og juridisk fullverdig tilbud.

Tvangsbruken må ta slutt.

SEKSJONSLEDER

«God resept

på god kvalitet er

å lytte og lære av de

som vet hva hverdagen

inneholder.»

Det må ta slutt

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Sterk vekst i sør– Aldri har så mange strømmet til Fagforbundet i januar og februarsom i 2007. Og som vanlig er detoss her i Vest-Agder som har flestantall innmeldinger i forhold tilmedlemstall, sier en fornøyd fylkes-leder Roy Gyberg.

I alt var det 120 innmeldinger i januar og februar i Fagforbundet

Vest-Agder. Det er 46 flere enn i samme periode i fjor. For landetsom helhet var det i de to førstemånedene i året 3663 innmel-dinger. Det betyr en økning på 552 fra året før.

– Det er igjen grunn til å gratulere og takke alle tillitsvalgteog medlemmer som har gjort dettemulig, sier fylkeslederen i Vest-Agder. KES

Kvalifisering forsosialklienterFagforbundet stiller seg positiv til et forslag fra Arbeids- og inklu-deringsdepartementet om åinnføre et kvalifiseringsprogram for mennesker som ikke har andreinntekter enn sosialhjelp. Siri Bøgh,rådgiver i Seksjon helse og sosial(SHS) understreker at forbundet i utgangspunktet støtter tiltak for åstyrke arbeidslivtilknytningen fordem som står langt fra arbeids-markedet.

– Dette kan være ett av flerevirkemidler for å øke inkludering ogdeltakelse og skape bedre levekår,sier hun.

Bøgh understreker at forslagetkrever høy sosialfaglig kompetanseog god yrkesetisk praksis hosansatte som skal avgjøre om klienter skal få tilbud om å delta i kvalifiseringsprogrammet.

– Vi mener derfor at forslagetom nytt kapittel 5A i sosialtjeneste-loven må suppleres med en bestemmelse som sikrer at alleansatte som blir involvert iordningen, har rett og plikt til nødvendig opplæring. KES

Helsereform på ville veier«Fagforbundet Telemark mener at målet for helsepolitikken er god helse-hjelp til befolkningen. Et system som er innrettet på å tenke produksjon og lønnsomhet, beveger seg derimot vekk fra dette målet,» heter det i en uttalelse fra fylkesårsmøtet.

Fagforbundet i Telemark vil at sykehusene skal inn under politisk styringi de nye regionene. KES

Drillo utfordret i ArendalFagforbundet i Arendal akseptererat ikke alle medlemmer er likeinteressert i faglig politikk og tillits-valgtarbeid. Derfor har de av og tilarrangementer som kan appellerelike mye til de passive medlem-mene som de aktive. Som foreksempel harryturer til Sverige.Annette Dokkedal Venaas foreslo atde også skulle invitere til et møtesom kunne spre glede i en tøff ogtravel omstillingshverdag. Resulta-tet ble en kveld med Egil «Drillo»Olsen og den lokale artisten HaraldDose og hans band.

– Det var en flott kveld for over600 medlemmer i byens nye kultur-hus, og vi har stort sett fått positivetilbakemedlinger, forteller IngerMadsen, opplæringsansvarlig i Fagforbundet Aust-Agder.

– Noen syntes nok det ble littmye fotball og landslagsprat. Drillofortalte blant annet hvor lett det varfor disse enerne å bli kastet ut avlandslaget. Men vi er jo ikke bareenere i arbeidslivet, så akkurat detvar ikke så relevant for oss, sierInger Madsen. KES

hel_46 11-04-07 21:30 Side 46


Ønsker du å bestille en annonse, eller vil du vite mer?Kontakt [email protected] eller Stephen Rossnes på 21 00 56 07

Hvorfor annonsere på Zett.no og i Fagbladet:• Til sammen har Zett.no og Fagbladet over en million lesere• Kombinasjonen nett og print gjør at du treffer både de aktive og passive jobbsøkerne• Du når potensielle jobbsøkere over hele Norge• Du treffer målgruppen din• Din annonse er tilgjengelig for jobbsøkere i 30 dager

og gir deg markedets

beste annonsepakke på stilling ledig

Zett.no og Fagbladet har slått sammen sin satsing på ledige stillinger. Vi tilbyr deg en annonsepakke som gjør at du treffer over en million potensielle jobbsøkere over hele Norge.

For kun kr 7.900,- kommer annonsen din i Fagbladet,Zett.no og fagbladet.no. Ved å kombinere nett og print treffer du både aktive og passive søkere til en meget gunstig pris.

fagbladet.no

– alltid med siste oppdateringer!Pakken inneholder:• Fargeannonse i Fagbladet (1/4 side)• Annonse i 30 dager på www.fagbladet .no• Annonse i 30 dager på www.zett.no• Ingen begrensninger på tekst i internettannonsene• Mail til kandidater som på forhånd har bedt om informasjon om nettopp din type stilling

Pakkepris

kr 7.900,-eks. mva.

Veil. pris 11.900,- eks. mva.

Fagbladet

– leses av «alle» yrkesorganiserte!

zett.no

– Over 10 000 stillinger på nett!

Stilling som rådgiverVed Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stillingsom rådgiver i forhandlingsenheten for snarlig tiltredelse.

Stillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenfor saks-området lønns- og tariffpolitikk.

Oppgavene vil blant annet være:• Deltakelse i forberedelse og gjennomføring av tarifforhand-

linger og andre forhandlinger om medlemmenes lønns- ogarbeidsvilkår

• Oppfølging mot og samarbeid med andre arbeidstakerorga-nisasjoner, sentrale myndigheter, arbeidsgivere og -organi-sasjoner, både i offentlig og privat sektor

• Arbeid med utvikling av forbundets lønns- og tariffpolitikksamt utredningsoppgaver, høringsuttalelser mv. på detlønns- og tariffpolitiske området

• Informasjon og rådgivning til forbundets lokale organisa-sjonsledd i saker vedr. sentrale og lokale forhandlinger, samtå bidra i opplæringsvirksomhet innen feltet

• Tvistesaker• Oppfølging av vedtak i Fagforbundets sentrale organer

Vi søker etter en interessert og selvstendig medarbeider.

Ønskede kvalifikasjoner:• Relevant høyere utdanning som jurist, samfunnsviter e.l. • Erfaring som tillitsvalgt• Gode kunnskaper om offentlig forvaltning og arbeidslivets

organisasjoner • Erfaring fra forhandlinger samt godt kjennskap til tariff-

forhandlingssystemet i privat og offentlig sektor• Erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne• Evne til å arbeide selvstendig• Gode samarbeidsevner

Vi tilbyr godt og til tider hektisk arbeidsmiljø, gode pensjons-og forsikringsordninger, fleksitid og sommertid. For stillingengjelder de lønns- og arbeidsvilkår som følger av inngåtte tariff-avtaler.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilAnn-Mari Wold, tlf. 23 06 45 73, mobil 906 00 727.

Søknadsfrist: 4.mai 2007.Skriftlig søknad vedlagt CV sendes personal- og utviklings-avdelingen, Postboks 7003 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

Fagforbundet erlandets største fag-forbund med rundt

300.000 medlemmer.Fagforbundet organi-

serer arbeidstakere ioffentlige og private

virksomheter.

felHELSE_47 16-04-07 17:33 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to :

RU

NE

ERA

KER

og

teks

t MO

NA

TH

OW

SEN

FIDEL CASTRO, «El jefeMaximo», har vært Cubasubestridte leder i et halvtårhundre. Han har snartoverlevd ti amerikanskepresidenter, en invasjonog flere drapsforsøk.Castro er blitt 80 år ogkjemper atter en gang forlivet. Lillebroren Raul, på74, har midlertidig overtattrollen, men ikke tittelen.

Hele verden følger medfor å se om revolusjonenoverlever Castro, eller omden må revurderes. Mensvi venter, gjenskapes ogregisseres forestilingenom revolusjonen.

>

Å feire en revolusjonPÅ REVOLUSJONSPLASSEN i Santiago de Cuba har tusener samlet seg for å feire 50-års-

dagen for starten på geriljakrigen. Det er mørkt. Solen har ennå ikke stått opp.

Folk ble beordret til å møtes på bestemte steder i nabolaget klokken fire om natten for

å få utdelt små papirflagg og instruksjoner.

Fra høyttalerne spraker melankolske viser av poeten Silvio Rodriguez mens folk kommer

luskende i mørket fra alle retninger. Idet solen endelig klatrer over tretoppene og legger

sine første varme morgenstråler over revolusjonsplassen, spilles «Internasjonalen».


felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 48


>

felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 49


felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 50


Å feire ...

OM NATTEN bærer lyden lett når livet leves tett i tett. Det høres når

hjertet til naboen brister om natta og håpet flyr av gårde. Illojale

vegger røper kranglene og sangene som handler om savn, drømmer,

kjærlighet som er opplevd og mistet, eller aldri funnet.

– Vi blir visst bare poeter, dansere, forfattere, artister og drømmere.

Hva er det med blodet vårt? spør danselærerinnen Yordanka.

>

felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 51


RELIGION OG REVOLUSJON har ikke nødvendigvis vært motsetninger på Cuba.

Det er 10.000 ganger flere likhetstrekk mellom kristendom og kommunisme

enn mellom kristendom og kapitalisme, har Fidel Castro sagt.

Santeria er en afrokubansk religion som handler om hvordan livet skal

leves her og nå. Derfor blir santeria ofte omtalt som en glad religion.

I ly av mørket vil til og med leger oppsøke en santero, som kan vekke

de gamle afrikanske gudene, orishas, som gir beskyttelse og råd. Et løst rykte

blant santeroer forteller at Fidel selv er initiert som santero, men de fleste

rykter på Cuba bør tas med en klype salt.

... en revolusjon

felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 52


felHELSE_48-53 16-04-07 17:34 Side 53

Offisielt er det vår. Men om vi skriverapril, blåser vinden fortsatt kaldtgjennom sentrumsgatene i Paris, ogtemperaturen tillater ikke noen

utskeielser i kles-veien.

For å beskytte dealler fattigste, forbyrden franske loven åsette leieboere pågaten i de kaldestevintermånedene –ubetalt husleie ellerikke. Men altså, nå erdet april. Mens valg-kampen går inn i sinsiste fase, blir folkkastet ut av boligenesine.

– Dere kommer påriktig tidspunkt – nåer vi midt i høyse-songen, ironisererJérôme Brossaud i

organisasjonen CGL (ConfédérationGénérale du Logement). Det er fredagmorgen, og som vanlig tar han imotmennesker som står i fare for å blikastet ut av boligen sin, for å gi demjuridisk rådgivning. Noen ganger erdet sosialkontoret som sender dem

hit. Andre ganger er det rettssystemet. – Det er helt sprøtt, sier han. – Av

og til er det de samme som trekkerdem for retten, som henviser dem tiloss for å få hjelp.

På venteliste i seks årDet er få uker igjen til den første valgrunden, og franske avisspalterfylles med høytsvevende ideer om hvasom må gjøres for å få Frankrike ut avden sosiale og økonomiske blindgatenlandet etter hvert har kjørt seg inn i.Sarkozy snakker om nasjonal iden-titet, ansvar og autoritet. Royal om detsamme – dog i en mykere, rødere –kvinnelig – innpakning.

Men virkeligheten er like nakensom veggene på Brossauds lillekontor. Den første som trenger hjelpden morgenen, er en familiefar. Haner i førtiårene og er pent kledd, med et lite silkeskjerf i halsen. Papirenehans er nøye organisert i mapper i forskjellige farger.

Mannen forteller at han jobber i en restaurant og tjener 1400 euro i måneden. Kona jobber i barnehageog tjener 1100. Sammen har de en datter på seks år. Når alt går påskinner, klarer den lille familien å

betale de 1370 euroene det koster å bo i en toroms leilighet i et av Paris’bedre strøk. Men i fjor sommer var han arbeidsløs i to måneder, ogmed bare én inntekt, var det umuligfor dem å betale husleien. Etter hverthar gjelden steget til 3300 euro, og i morges kom varselet om utkastelse.

– Jeg har bedt foreldrene mine omhjelp, sier mannen, som vil væreanonym. – De gjør så godt de kan.Men de er pensjonister og har ikke så høy inntekt.

Brossaud spør om de har vurdert åflytte til et billigere sted, og mannenbekrefter at de har forsøkt, både viarubrikkannonser og boligformidlings-selskaper.

– Dessverre tjener vi ikke nok til athuseierne vil ha oss.

– Har dere søkt om sosialbolig?Mannen ler. – Vi har søkt hvert år

siden datteren vår ble født. Men hvergang får vi det samme svaret: Vi blirikke prioritert. Andre trenger det merenn oss.

Et spørsmål om tidI løpet av noen morgentimer har sekspersoner oppsøkt Brossaud. De aller


Mens sosialistpartiets Ségolène Royal og høyresidens Nicolas Sarkozy

kjemper om å komme seg inn i det overdådige presidentpalasset, må den

jevne franskmann nøye seg med langt mindre luksuriøse kår.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

FRANKRIKE

«Mange av dem

som blir husløse er

i fast arbeid med

en normal inntekt.»Jérôme Brossaud, jurist og nestleder i CGL, en fransk leietakerforening.

Det umulige regnestykket

PRESIDENTVALGET• Franskmennene skal velge ny president 22. april.

De to av de 12 kandidatene med størst oppslutning i første valgomgang, går videre til avgjørende runde 6. mai.

• Det ser ut til at kampen vil stå mellom sosialist-partiets Segolène Royal, høyrepartiets Nicolas Sarkozyog sentrumskandidaten Francois Bayrou.

• Om Royal blir valgt, blir hun Frankrikes første kvinnelige president.

felHELSE_54-56 16-04-07 17:34 Side 54

fleste kommer fordi de har fått varselom utkastelse: pensjonister, tradisjo-nelle kjernefamilier, eneforsørgere,par eller enslige. Felles for mange avdem er at de er i arbeid – det gjelderogså pensjonisten på 76 år som håperhan snart får plass på aldershjem.

Til sammen behandler Brossaudmellom 500 og 600 saker i året.

– I mange tilfeller er det ikke såmye vi kan gjøre, sier han. – Da gjelder det bare å sørge for at ved-kommende får mest mulig tid på segfør han eller hun havner på gata, slikat vi kan prøve å finne en alternativløsning.

Han legger til at de ikke tar imot såmange flere enn før – kapasiteten erlikevel sprengt – men folk får detgradvis vanskeligere.

I tillegg til å være jurist og nestlederav organisasjonen CGL, sitter Brossaud i en komité som overvåkerboligprisene i Frankrike.

– I 1998 begynte husleiene å gå noenedover, forteller han. – Så for åmotvirke et eventuelt boligkrakk, slut-tet staten rett og slett å bygge sosial-boliger. Og det er dette vi ser resultatetav i dag: at man tok så grusomt feilden gangen.


FRANKRIKE

Koudédia Makadji deler en hybel på femten

kvadratmeter med sin mann og deres to barn.

• kjøkkenet ligger i bakgården

og deles med ti andre familier

• toalettet fins i en nærliggende kafé

• ingen dusj

15m2 4800kr/mnd

<

felHELSE_54-56 16-04-07 17:34 Side 55


Politiske feilgrepBrossaud får støtte av Gérard Laugier,som er boligansvarlig i Frankrikesstørste arbeidstakerorganisasjon, CGT.

– Vi står foran en virkelig tungboligkrise, sier han til Fagbladet.

– Situasjonen kan sammenliknesmed den vi hadde på 1950-tallet, likeetter annen verdenskrig. Forskjellener at da drev man med storstilt bolig-bygging. Det er ikke tilfelle nå.

Laugier sier at en annen av årsakenetil dagens boligkrise ligger i 1970-tallets boligpolitikk. Fra tidligere å hagitt økonomisk støtte til boligbygging,gikk man da over til å gi støtte til hverenkelt leietaker med en månedligsum.

– Så helt plutselig sluttet man åbygge boliger, sier Laugier. – Men dendemografiske utviklingen fortsatte jo.

Han mener at den eneste mulige

løsningen på problemet, vil være åstarte en storstilt boligbygging:120.000 boliger i året, i fem år, noebåde Royal og kommunistpartietsMarie-George Buffet har program-festet. – Men akkurat nå må regjeringen sørge for at folk ikkelenger blir kastet ut av boligene sine,og at alle får tilgang til vann og elektrisitet, fastslår Laugier.

Boligkrisen har blitt et hett tema ivalgkampen, og nasjonalforsamlingenvedtok nylig en lov som skal sikre allerett til bolig: Hvis man står uten bolig,og kan dokumentere at man har gjortså mye man kan for å skaffe seg boligpå egenhånd, kan man saksøkekommunen man bor i. Men Laugierhar ingen tro på at dette vil løse noe,og stiller et retorisk spørsmål:

– Per i dag mangler 900.000 boliger.Hva skal en slik lov gjøre med det?

Fire på femten kvadratI Alfortville, en forstad som ligger like utenfor Paris’ sydlige bygrense,møter vi Koudédia Makadji. Hun deleren hybel på femten kvadratmeter med sin mann og deres to barn. Det spartansk innredete kjøkkenet ligger i bakgården og deles med ti andrefamilier. Toalettet deles med en kafésom ligger i samme bygg, men det fins ingen dusj. Herligheten

koster dem 600 euro i måneden. Mannen jobber heltid som

renholder, og tjener minstelønn – detvil si at han får utbetalt rundt 1000euro, eller vel 8000 kroner, i måneden. Hun er i samme bransje, og med 50 prosent stilling, tjener hun halv-parten så mye som ektemannen.

– Til sammen ville vi jo klart åbetale en litt høyere husleie enn det vi gjør nå, men husvertene vil ikke ha oss, forklarer hun.

– Som regel krever de at leietakerskal tjene tre eller fire gangerhusleien.

Hun trekker på skuldrene. – Så vifår bare vente og se om det dukkeropp noe. Dette er tross alt bedre enn gata.

– Det er i grunnen to problemer som hengersammen: Når folk ikke klarer å finne en aksep-tabel bolig, er det rett og slett fordi prisenebåde for kjøp og leie ikke henger sammenmed lønningene. Lønningene har ikke fulgtden generelle prisøkningen, og i tillegg blirarbeidsmarkedet mer og mer usikkert.

– Vi har alltid hatt fattige arbeidere. Men de siste ti årene har det for det første blitt

veldig mange flere, og deler av middelklassenhar begynt å slite med å få seg jobb og bolig.

– Den sosiale modellen Frankrike innførteetter krigen, lå svært langt fremme, og detoppleves som veldig smertefullt for fransk-menn å bryte med denne modellen. I tillegghar mange store problemer med å forstå poli-tikere som sier at vi ikke lenger har råd til likemye velferd som før. I 1945 var landet ødelagt

av krigen og lå med brukket rygg, men likevelhadde vi penger til å innføre universell helse-forsikring, lovfestet rett til arbeid og i tilleggdrive en storstilt boligbygging.

Cotta mener at dette bare er symptomet på at avstanden mellom folket og eliten etterhvert er blitt altfor stor.

– Til sjuende og sist handler dette om at vibegynner å få et reelt demokratisk problem.

Et demokratisk problem– Er man ikke rik, er det umulig å få seg en bolig, sier Jacques Cotta til Fagbladet. Cotta er journalist i tv-kanalen France 2, og forfatter av boka «7 millioner fattige arbeidere», som kom ut i fjor.

FRANKRIKE

< BOLIGKRISE

• Frankrike mangler 900.000 boliger. • 5,7 millioner franskmenn bor i en bolig

som ikke er tilfredsstillende i forhold tilstandard og/eller størrelse.

• 700.000 er hjemløse. Av disse bor100.000 på gata.

• En av tre hjemløse er i arbeid.• 100.000 personer står på venteliste for å

få tildelt kommunal bolig bare i Paris.Samtidig hevder frivillige organisasjonerat så mye som ti prosent av alle boligerstår tom.

Tall fra CGT og CGL

felHELSE_54-56 16-04-07 17:34 Side 56


DEBATT

< ORGANISASJON

SviktendetillitsvalgtViser til artikkel s. 26 i Fagbladetnr. 3/2007, med overskriften«Føler meg diskriminert».

Det er helt utrolig at en hoved-tillitsvalgt ikke tar sitt verv meralvorlig enn dette. Det er natur-ligvis viktig at medlemmene iforbundet går tjenestevei ogbruker det lokale apparatet iførste omgang.

Hvem er det her som skalinformere hovedtillitsvalgt? Oghvordan?

I forhold til at hovedtillitsvalgtvelger å ikke gi noen som helsttilbakemelding, går jeg ut fra atmedlemmet i så tilfelle kun skri-ver et skriftlig notat til vedkom-mende for å gi denne beskjed.Mange velger å ta på seg verv forforbund uten egentlig å væresærlig engasjert, dvs. de har ikkeden kompetansen de burde for åkunne gjøre en god nok jobb.Dette er noe Fagforbundet burdekunne ta stilling til fordi utfalletda ofte blir slik som i artikkelen.

Hilsen en som har opplevd liknende saker

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lei seg overVallas avgang?Overskrifta talar sitt tydelegespråk om kva dei «på toppen» iFagforbundet meiner om Vallasavgang. At det vert «slege ibordet» med det Fagforbundetmeiner, seier sitt om den foreldahaldninga som strekkjer segsom «fangarmar» langt ut fråLO-høgborga i Oslo, men somikkje må verta teken til inntektfor alle dei tusenvis av medlem-mene som nettopp set sin lit tilFagforbundet når det skullerøyna som verst. Å leggja skuldapå media vert totalt feil, fordenne tragiske farsen haddeikkje vore eit tema, om ikkje

Valla sjølv sytte for at det vartslik.

Som mangeårig medlem er egsvært glad for at dette kom opp idagen. Med det vert det for alvorvist at ord og handling slett ikkjegår «hand i hand». Men dess-verre så er denne typen handte-ring av sine underordna ikkjeeineståande. Vi finn det inn iden minste avkrok, og på alleslags arbeidsplassar. Mange erdei som har måtta forlataarbeidsstaden sin nettopp pgamaktarroganse lengst oppe isystemet på den aktuellearbeidsplass.

Arbeidspresset er i dag stortog tungt – særleg innan pleie ogomsorg. Mange tilsette føler segsmå og tør ikkje ta til motmælenår dei vert regelrett beordra ihytt og vær. Dei må berre lystra.Mangel på folk innan sektorenfår som fylgje at mange vertutbrende og endar opp i sjuke-melding. Fritid vert spolert avredsle for at arbeidsgjevar bråttkan ringe eller sende meldingom at ein må stille på jobb. Deter etter kvart mange som undrarseg på kvar Fagforbundet er idenne samanhang. Når så sjølv-aste «tryggingssjefen» Vallapraktiserar dei same haldning-ane, er det slett ikkje rart atmeinigmann føler endå meirfrustrasjon og redsle for det deiopplever. Valla-farsen viser atmakt kan gå til hovudet på folkom ein ikkje er seg sitt heile ogfulle ansvar bevisst. Ein trengikkje vera LO-leiar for at såskjer!

Ære vere media som fekkdenne ukulturen fram i dagen.Lat oss inderleg håpa at dettemåtte vera eit «skremselsskot»for alle andre leiarar som i detheile har tenkt tanken på åleggja seg på same lina. Om såskulle skje, må vissheita om atFagforbundet er der for deneinskilde liggja trygt forankra ibotn.

Alle som kjenner seg mobba,

trakassert eller på annan måtevert offer for maktarroganse, måreisa seg og stå fram og seieklårt og tydeleg frå om at dettevert ikkje godteke. Dette må deikunna gjera utan trussel omoppseiing eller flytting. Vi er allemenneske som krev respekt forjobben vi utfører. Liten eller storså er vi viktige for at samfunnetskal gå rundt.

Så var og Valla, men dessverrefor henne vart ho offer for eit«sjølvskot» på grunn av atkjensla av makt tok heilt over-hand. Dette kan ikkje medialastast for, det må alle og einkvar innsjå. Om det skal veramogeleg å gå vidare på einkonstruktiv og inkluderandemåte. Å forsvare denne typenhandlingar fell på sin eigenurimelegskap, og er slett ikkjepositiv for alle medlemmar i LO.

Anne-Marit Mehl, Rosendal

< VALLA-/YSSENSAKEN

Samsvarmellom liv og læreViser til leder side 3 og til Janshjørne side 7 i Fagbladet nr3/2007.

Det er godt å se at ansvarligredaktør erkjenner at godt leder-skap og tillit hos medlemmenebetinger samsvar mellom liv oglære.

Verre er det med forbunds-leder Jan Davidsen, som fort-setter med sitt ukritiske forsvarav tidligere LO-leder Gerd LivValla. Han avslutter Jans hjørneslik: «Valla gikk – media vant.Men hvem er de egentlige seier-herrene?»

Medlemmenes mening er:Valla gikk – media gjorde jobbensin.

Seierherrene er LO med allesine medlemmer som betingeret samsvar mellom liv og lære.

Helge Kolstad

< YRKESSTATUS

Renhold påhøgskolenivåRenholdsyrket ligger mitt hjertenær, og jeg ønsker å bidra mednoe for yrkesgruppa.

Det er mange som gjør myebra for renholdere og for åsynliggjøre hvor viktig renholder som funksjon. Fagforbundeter den største og mest synligekraften i arbeidet for at renhol-dere og renholdsyrket skal fåden respekt som fortjent.Høgskolen i Akershus medhusøkonomi og serviceledelsehar kanskje vært, og er mindresynlig, men ikke uvesentlig.

Jeg har vært renholder i flereår, følt uforstand og negativeholdninger fra flere kanter. Menyrkesstoltheten og positivetilbakemeldinger har gitt megstadig større respekt for renholdsom helse- og trivselsfaktor.Interessen for yrket mitt moti-verte meg til å bryte ut av enstabil og trygg arbeidshverdag tilen ukjent tilværelse på skoleben-ken. Mine døtre hadde flyttet ut,og jeg ble ukependler et godtstykke unna alt som var kjent.

Møtet med høgskolen i Akers-hus og alle studentene gjordestort inntrykk den første dagen.Presentasjonen av studiet varoverveldende og viste meg at jegvar på rett plass. Det var uvant å se renhold fra et ledelsesper-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

<

felHELSE_57-59 16-04-07 17:35 Side 57

spektiv, men teori er et godtfundament for å kunne kommevidere for statusheving.

Det er likevel den økonomiskegevinsten som er mest interes-sant for enhver virksomhet, viljeg tro. Studiet gir betydeligkompetanse om besparelser forkommunale og private virksom-heter.

Studiet er treårig og harbachelorgrad. Det inneholdermange emner til nytte forrenholdsyrket. Det bør sies atdet også gagner andre yrkes-områder, men renhold er nåmitt felt.

Emnene eller modulene er:Husøkonomi og serviceledelse.Materialer, drift og vedlikehold,arbeidsmiljø og helse. Regnskapog bedriftsøkonomisk analyse,hygiene, logistikk og økonomiskstyring Administrasjon ogledelse. Tekstiløkonomi, interiørog arealplanlegging. Videre skalvi innom Kvalitet og prosessut-vikling. Kommunikasjon ogledelse, eiendomsservice ogressursforvaltning, innovasjonog prosjektstyring. Til sist for-dyper vi oss i en valgt bachelor-oppgave i husøkonomi ogserviceledelse.

Jeg tør ikke spå hvor jegbefinner meg etter endt utdan-

nelse. Men én ting er sikkert:Jeg vil jobbe for renholdsyrket!

Og – vi trenger flere som viløke kompetansenivået sitt foregenutvikling og yrkesstolthet

Bjørg Qvigstad Engen

< REKRUTTERING

Helsefagarbei-der og stolt av yrket mitt!Vil du bli stolt av yrket ditt?

Å jobbe i helsevesenet er ikkebare å tømme bekken, springemed skittentøy og rydde søppel.De som har en slik holdning tilmitt yrke, er feilinformert.

Jobben min er utfordrende.Jeg er heldig! Jeg får gi omsorg imenneskers hverdag, hjelpedem med det de trenger for åfungere i dagliglivet. Hver gangjeg ser at hjelpen betyr noe, fårjeg noe igjen som viser at jeggjør et meningsfylt arbeid. Jegføler meg bedre når andre hardet bra.

Uansett om jeg jobber 16,9prosent eller 85,73 prosents stil-ling, er arbeidsdagene givendeog utfordrende. Men jeg trengerflere kolleger. Flere som viljobbe sammen med meg. Vi i

Fagforbundet Ungdom jobberfor at unge arbeidstakere skal fådet bedre både under og etterutdanning. Flere i mitt yrke vilgjøre det stabilt og bedre formeg og brukerne.

Vil du ha en jobb som gir degnoe tilbake? Da er helsefagarbei-deren noe jeg vil anbefale. Deter en ny utdanning som byggerpå de tidligere utdanningenehjelpepleier og omsorgsarbeiderog som ivaretar tradisjoner medpleie og omsorg. Jeg oppfordrerdeg til å bli helsefagarbeider, slikat du og jeg kan bli kolleger iframtida.

Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeider og ungdomstillitsvalgt

i Fagforbundet Møre og Romsdal

< HELSE

Bekymret forHelse-NorgeI dag har jeg vært på kurs ikommunikasjon. Jeg reiserhjem med en knute i magen oggråten i halsen. Automatiskbegynner jeg med middagen ognår Tor (min kjære) og jeg setteross til bordet, begynner jeg åfortelle fra kurset. Da kommertårene.

Foredragsholderen satte fin-

geren på noe jeg plutselig forsto.Gjennom min lojalitet tilarbeidsgiver, er jeg i ferd med åmiste meg selv. Lenge har jegfølt frustrasjon, utilfredshet ognedstemthet. For lengst har jeggitt avkall på mine idealer ogverdier.

Over 30 år har jeg jobbet ipleien og vært stolt av mitt yrke.Jeg har aldri angret på valget,men nå kjenner jeg en slagsdepresjon.

Gjennom år med rasjonalise-ring, sparing og effektivisering,opplever jeg at pleien blir meka-nisk. Gjennom vedtak stårkonkrete arbeidsoppgaver somjeg profesjonelt skal utføre.Vedtak som kan måles. Ingenvedtak går på det psykiske,sosiale og åndelige behov.

Ofte ser jeg ensomheten,angsten, sorgen og smerten ipasientens øyne. Og jeg vet medmeg selv, trykker jeg på de retteknappene, vil tiden fly. Konse-kvensen blir at listen blir forlang og jeg klarer ikke dagensgjøremål. Ofte hører jeg: Derehar det så travelt, sett deg nåned. Jeg sitter ytterst på stolen,og i smug (tror jeg), ser jeg påklokken. Eller jeg svarer: Be-klager jeg må videre.

I flere år er det blitt sagt


DEBATT

< TARIFF

UforståeligforskjellSom kommunal feier medsvennebrev er årslønna medfull ansiennitet ca. 270.000kroner. Feiere sørger fortilsyn/inspeksjon i boliger itillegg til feiing av skorsteinerog ildsteder. Vi må såledesholde oss à jour i forhold tillover og forskrifter som errelatert til dette.

Kjøretøyinspektører i Statens

vegvesen med fagbrev sombilmekaniker, lønnes fra280.100 til 356.700 kroner. Deinspiserer kjøretøy i tillegg tilandre oppgaver. Forskjellenmellom feier og kjøretøyinspek-tør er med full ansiennitet forbegge, over 86.000 kroner iåret.

Poenget er at stillingene ersammenlignbare, men lønna erdet skyhøy forskjell på. Bare detat begynnerlønn som kjøretøy-inspektør er 10.000 kronerhøyere enn feier som gårtilsyn/inspeksjon med full ansi-

ennitet, er grunn til å undresover. Og jeg mener ikke atkjøretøyinspektører ikke harfortjent lønna si, men at feiereer urimelig langt etter.

Det er trolig sånn at status-messig så er feier ansett for åvære noe du blir fordi du ikkeduger til annet enn å sopemøkk.

Men faktum er at heller ikkefeiere får tilsendt svennebreveti posten. Og boligbranner erredusert, men trafikkulykker erøkende.

Urettferdig

Illustrasjonsfoto: Kristin Rødland Buick

felHELSE_57-59 16-04-07 17:35 Side 58


DEBATT

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

E-post [email protected] · www.praxis.no

Behagelig og funksjonelt fottøy er en nød-

vendighet når man er på benene en hel

arbeidsdag. I katalogen finner du sko og sandaler for enhver smak. Vi har lagt

vekt på smart fottøy både til jobb og fritid -

uten å gå på kompromis med hverken

komfort, ergonomi eller kvalitet.

Bestill den nye katalogen på telefon57 69 46 00 eller e-post [email protected].

Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen av fottøy og

arbeidsklær på www.praxis.no

TenerifeModell 25020Kvalitet: Skinn med microfiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStørrelse: 36 - 41

kr. 299,- inkl. mva

IbizaModell 24090Kvalitet: PU med nubukkBorrelåslukkingFarge: Grå/lysblå - Grå/navyStørrelse: 36 - 42

kr. 199,-inkl. mva

Crocs Cayman Modell 25050

Farge: Lys grønn - hvit - lys blå -fuchsia - koboltblå

Størrelse: 36 - 46

kr. 399,- inkl. mva

- den originale

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter

Sannsynligvis Norges beste pris på Crocs- den originale selvfølgelig

«Nødvendig helsehjelp har pasi-entene krav på». Da er det stell,mat og medisiner som ramsesopp. Jeg skal ikke være sjele-sørger, terapeut og innledesamtaler av psykisk, sosial ogåndelig karakter. Det skal andreta seg av.

Men hvor mange ganger harjeg ikke stått overfor valget ogvisst at jeg bare har gjort halvejobben min. Dette som førgjorde jobben min meningsfyltog gav meg inspirasjon, er forlengst blitt prioritert vekk.

Foredragsholderen spør, nårjeg sier noe om dette under fore-draget, om vi har et forum hvordette kan tas opp. Ved to med-arbeidersamtaler har jeg påpektbelastningen, om hvor tøft jeg tiltider opplever møtet med pasi-enten og pårørende. I rapport-situasjonen er det verken tideller rom for å snakke om egnefølelser. Her skal det også væreeffektivt, konkret og pasientori-entert. Flere har faglig veiled-ning i små grupper, men tilbu-det gjelder ikke alle. Dette burdevære obligatorisk.

Jeg spør meg selv: Er jeg blittkynisk, hvorfor svikter jeg mineidealer og verdier? Må alt målesi effektivitet og økonomi? Hvorer det blitt av det å behandlehele mennesket? Pasientenburde bli møtt, sett og hørt derog da. Selvsagt er jeg behjelpeligmed å si: Ønsker du å snakkemed noen du har tillit til? Mendette handler om respekt og åvære til stede og møte behovene.

Selv går jeg med en smerte.Hva skal jeg gjøre med dette?Jeg føler meg fanget i et system,som jeg tror gjelder hele Helse-Norge.

Det blir mye snakk om kvalitetog innhold i eldreomsorgen.Skal vi få til dette, må vi priori-tere annerledes. Hva er viktig oghva er mindre viktig? Hvis ikke,er jeg ikke i tvil om at privateaktører blir en større og størrerealitet, der pasientene vil betale

for de behovene de selv define-rer som viktige.

Pasienter som ikke har råd, vilsitte igjen som tapere og få ettilbud som er uverdig for Helse-Norge. Dette kan vi ikke værebekjent av!

Rita Bjørkå Fagermoen, Råde KrF

< POLITIKK

AnsvarsløsepolitikereFor en tid siden var det en delskriverier om åtte stortingspoli-tikere som var i møte i alko-holpåvirket tilstand. Dette var et møte hvor det ble foretattavstemning. Var de da klar overhva de stemte på?

Videre fremgikk det at detselges alkohol i kantinene påStortinget. Er det slike personersom skal styre landet vårt?Folkets krav må bli å forby alko-holsalg (subsidiert?) i dissekantinene. Videre bør folketskrav bli å gi disse personeravskjed på grått papir, og at defratas alle opparbeidede rettig-heter. Selvfølgelig vil det ogsågjelde Siv Jensen som står fremog forsvarer slik oppførsel.

Hva skjer når en ordinærarbeidstaker er beruset i tjenes-ten? Han får sparken.

Leif Tallaksen, Stavanger Pensjonistparti

< POLITIKK

Bevegelse i forfall?Er vi i ferd med å bli en beveg-else i forfall, som ruser oss ivelstand? Har vi det for godt?Det skal en god rygg til for åbære gode dager.

La oss vise ryggrad, ståsammen og slippe å våkne til enblåmandag og lure på hva somhar hendt.

Wenche-Lill Frette, medlem i Fagforbundet og Ap, Sauda

felHELSE_57-59 16-04-07 17:35 Side 59


ERIK S. REINERTSiviløkonom og sosialøkonomtilknyttet Norsk Institutt forStrategiske Studier (NORISS).

Norske politikere og økonomerer i ideologisk uttakt med utvik-lingen. Kronikkforfatterenmener at den rådende økono-miske teori, slik den var på1990-tallet, vil føre til en lønns-reduksjon som truer hele vårtøkonomiske system.

KRONIKK

<

Lønnsreduksjonfører til krise

Billig østeuropeisk arbeidskraft fører til lønnsreduksjoner. Fallende

lønninger vil i neste omgang true økonomien og velferdssystemet. Hva

skjer den dagen norske kommuner importerer estiske brannkonstabler

til 1500 kroner måneden?

I STØYEN av informasjon vidaglig utsettes for stikker det segen sjelden gang ut hendelsersom der og da står fram sombegivenheter der historiske tren-der snur. Bildene i august 1989av ungarske grensesoldater somdemonterte Den kalde krigensgrensegjerder, var et slikt tide-verv. I de siste par månedenehar det skjedd noe jeg personligopplever som et nytt vende-punkt, en slutt på perioden sombegynte for 18 år siden medBerlinmurens fall.

Med på lasset da jernteppetble demontert, fikk vi en ubeha-gelig nisse. Fullstendig ulogiskog helt uten historisk grunnlagdannet resonnementet seg at«siden planøkonomien slo feil,vil markedet, hvis det bare bliroverlatt til seg selv, skape økono-misk harmoni». Nyliberalis-mens tid opprant med troen påat frihandel og «fri flyt» villeskape «faktorprisutjevning», englobal utjevning av prisen påkapital og på arbeidskraft.

I USA SER VI nå tegn til ensnuoperasjon. På et økonomiskplan hevdet sjeføkonomen i en

storbank i en artikkel at globali-seringen ikke hadde vært denvinn-vinn-situasjonen som varblitt lovet, og at dette nå produ-serte reaksjoner verden over. På det politiske plan skjedde detet prinsipielt gjennombrudd. 1. februar i år vedtok det ameri-kanske senatet med 94 mot 3stemmer å øke minstelønnen fra 5,15 dollar per time til 7,25dollar per time. Økonomen Paul Krugman hevder USAsreallønninger toppet seg alleredei 1973, og siden den gang har i

praksis all økonomisk vekst gåtttil andre produksjonsfaktorerenn arbeid.

Den amerikanske økonomenJohn Kenneth Galbraith beskri-ver kapitalismen som et systemder storindustrien først fikk stormarkedsmakt. Denne makten

fikk så sine motstykker i fagfor-eningenes markedsmakt påarbeidsmarkedet og nasjonalsta-tens politiske makt som «over-dommer» mellom de to. SomHenry Ford hadde forstått, blehøye lønninger helt nødvendigfor å skape tilstrekkelig etter-spørsel for næringslivet. Detteforstod ikke 1990-tallets tidsånd,men gjennombruddet i februar iSenatet tyder på at den gamleforståelsen er på vei tilbake iUSA. Et generelt lønnsfall er entrussel for hele systemet.

HER HJEMME henger vi på etvis etter den amerikanske debat-ten. Det virker som om regje-ringen har påtatt seg ansvaretfor å forsvare rådende økono-misk teori slik den var på 1990-tallet. Europa har laget sin egenversjon av globaliseringskrisen.

«Vi må forlange at verdens fattige land

får reise eller gjenreise sitt næringsliv

på samme måte som Norge fikk det med

Marshall-planen for 60 år siden.»

felHELSE_60-61 16-04-07 17:35 Side 60


1990-årenes sjokkte-rapi avindustrialisertenesten alle land i Øst-Europa, og med en nysjokkterapi ble disselandene økonomisk inte-grert med resten avEuropa. Hovedstedene iØst-Europa ser kanskjebedre ut enn før, mensperiferien stadig blirfattigere. Arbeidsinnvan-dring derfra skaper lønnspressnedover i de rike landene.

Mens en vel gjennomførtøkonomisk integrasjon gjør alleparter til vinnere, kan en mis-lykket versjon gjøre alle parterfattigere. Vi kan få pressetlønningene ned her hjemmeuten at vi skaper vekst i detfattige øst. Moldova er et euro-peisk land der en generasjonvokser opp uten foreldrene, menmed besteforeldrene fordi forel-drene er utenlands for å jobbe.

ESTLAND BLIR presentert osssom en enorm økonomisksuksess, men likevel tjente enbrannmann i Estland 1500norske kroner i måneden i 2005.Selv om lønnsnivået ligger pårundt én euro i timen, er mil-lioner av mennesker uten jobb i Øst-Europa. Min frisør her

hjemme sier han må jobbe merhvert år for de samme pengene,og han har nok rett i at folk somtar 100 kroner for en hårklippverken betaler moms eller haren norsk levestandard. Denlokale snekkeren sier at vedlike-holdsarbeid forsvinner til øst-europeere. Vi nyter alle somforbrukere de lavere prisenedette skaper inntil fenomenettreffer oss selv som produsenter– som ansatte eller næringsdri-vende – men vi har alle en plikttil å se at dersom vi akseptererfallende lønninger for andre,uthuler vi hele velferdssystemet.

Er det først for mange arbeids-søkende i Norge, blir arbeids-markedet mer likt et hvilket somhelst annet marked der tilbud ogetterspørsel bestemmer pris. De

selvstendige næringsdrivende– som frisører og snekkere –treffes først, men det skalikke mye fantasi til å regne uthva en norsk kommune kanspare på østeuropeiske brann-menn. Men det vil ta noen år førFinansdepartementets lønnsnivåtrues av billige polske økonomereller stortingspolitikernes avbillige bulgarske politikere.Problemet er også at i teorienskal vi ikke bli fattigere avøkonomisk integrasjon. Derforer det stor ideologisk motstand –spesielt blant mange av demsom sitter tryggest – mot åinnrømme faremomentene.

HALVPARTEN av verdensbefolkning har aldri brukt entelefon og lever på under to

dollar dagen. De ertre milliarder. Viløser ingentingved å gjøre oss

selv fattigereved å ta inn så

mange av demhit at våre

egnelønningerfaller. Ettermitt syn

krever situasjonen at vi forsvarernorsk lønnsnivå, samtidig somvi forlanger at verdens fattigeland får reise eller gjenreise sittnæringsliv på samme måte somNorge fikk det med Marshall-planen for 60 år siden. Verktøyetvi selv brukte under gjenreis-ningsprosjektet er nå forbudtgjennom WTO-avtalen, ogNorge må engasjere seg interna-sjonalt for å gjøre det lovligigjen. Egentlig står valgetmellom å utjevne fire millionermennesker nedover eller åutjevne tre milliarder mennes-ker oppover

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

KRONIKK

felHELSE_60-61 16-04-07 17:36 Side 61


– Hvis vi skal kunne skape trygghetfor våre barn og barnebarn, må vidrive solidaritets- og utviklingsarbeid i Afrika og i resten av den fattigeverden. Blant et vell av andre godegrunner for å drive solidaritetsarbeidstår våre egne interesser. Vi vil aldrikunne stanse de enorme forflyt-ningene av mennesker fra ekstremnød til rikere deler av verden uten ågjøre noe med fattigdommen. Vi vilaldri få bukt med livstruende epide-mier uten å gjøre noe med vilkårene

for at slike epidemier bryter ut. Fordet er vel ingen som for alvor tror atslike epidemier først bryter ut i Norgeeller Danmark? Det er vår plikt å taansvar for utviklingen i verden.Utviklingsminister Erik Solheimsmiler, nesten litt brydd, over sitt egetengasjement. – Vel, der fikk dudagens appell, ler han.

Besøkte Angola– Angola er et merkelig land. Det erfylt av de største paradokser som fins.

Det er et rikt land, men målt etter alle sosiale målestokker er Angola helt på bunnen. De kommer dårligere utenn for eksempel Burundi, som er etav verdens fattigste land. Det finsknapt noe land der flere mangler lese-og skriveferdigheter, korrupsjonen erskyhøy, det mangler mat og grunn-leggende behov for det store flertalletav befolkningen.

Det sier ganske mye at det nettopper i Angola det bryter ut kolera somsprer seg gjennom forurenset vann.De elendige sanitærforholdene i slum-men utenfor hovedstaden Luanda ogandre store byer gir grobunn fordenne dødelige sykdommen.

SamfunnsansvarNorge har et utstrakt økonomisksamarbeid med Angola. Det er detlandet i Afrika som Norge handlermest med. Norge tar ut store verdier i form av olje og gass. I tillegg er storenorske virksomheter som Aker Kværner og Hydro aluminium i ferdmed å bygge opp store virksomheter i landet.

– Norske bedrifter i Angola bør værede beste på å utvikle gode relasjonertil fagbevegelsen. Vi må være fore-gangsbedrifter på miljø, ha null-toleranse på korrupsjon og reinvesteredeler av overskuddet i fastlandsindus-tri. Et slikt eksempel er Hydro alumi-nium som skal bygge et stor alumini-umsverk i Angola. Vi kan ikke bare ta ut verdier, men vi må reinvestere

Alle vinner på å h– Jeg kaller denne typen solidaritetsarbeid opplyst egeninteresse.

Ved å hjelpe andre hjelper vi oss selv. Ordene tilhører utviklingsminister

Erik Solheim, som nylig har vært i Angola. Tekst: GEIRMUND JOR Foto: ERIK M. SUNDT

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

felHELSE_62-63 16-04-07 17:36 Side 62

og dermed bidra til at landet utviklerseg. Offentlig sektor er veldig svak iAngola. Gjennom «Olje for utvikling»forsøker vi å hjelpe myndighetene i Angola med å etablere lov- og regel-verk og bygge opp offentlige institu-sjoner som kan forvalte vann ogenergi, fiskeri, petroleum og olje, sierutviklingsministeren.

– Oljeindustrien skaper forholdsvisfå arbeidsplasser, derfor legger vi vektpå at norske bedrifter i Angola skalkjøpe lokale produkter og gi tilbud omjobbtrening til lokalbefolkningen slikat de kan skaffe seg tryggere og bedrejobber.

Erik Solheim sa til landsstyret iFagforbundet at han ville vurdere åbruke sin eiermakt i de norske selskapene i Angola dersom de ikketok samfunnsansvar og holdt en høyetisk standard. – Vi forutsetter at de er sitt ansvar bevisst. Det er ikke noesom tyder på at de norske virksom-hetene ikke er foregangsbedrifter på

dette området, men vi følger med, sier han.

Positiv– Det er veldig bra at fagbevegelsenengasjerer seg i slike prosjekter somFagforbundet gjør gjennom arbeidetmed barnebyen i Huambo. Det sivilesamfunnet er sårbart, og det erenorme mangler på blant annet skolerog lærere, sier Solheim.

– Dette var jo i sin tid noe av grunnlaget for dannelsen av fagbeve-gelsen. Ved å hjelpe andre, hjelper vioss selv. Dette er kjernen i solidaritets-begrepet og en viktig verdi. Det erviktig at ikkestatlige organisasjonersom for eksempel Fagforbundet deltaraktivt i utviklingsarbeidet. Det ango-lanske LO, UNTA-CS, er forstsattveldig svakt, men kan bli en viktigfaktor i arbeidet med å bygge en fredelig og demokratisk utvikling, sier utviklingsminister Erik Solheimtil Fagbladet.

å hjelpe

«Angola er et rikt land, men det fins

knapt noe land der flere mangler lese- og skrive-

ferdigheter, korrupsjonen er skyhøy, det mangler mat

og grunnleggende behov for det store flertallet

av befolkningen.»Erik Solheim, utviklings-minister

felHELSE_62-63 16-04-07 17:36 Side 63

Heider til jubilantarFagforbundet Austrheim og Fedje heidra årets jubilantar på årsmøtet i januar. Jubilantane har vore 40 år i LO eller 25 år i forbundet.

Dei som var til stades står her med rose, diplom og nål saman med gjenvalgt leiar i avd 585 Janina Vågheim Fenne.


OSS

Jobber for livet– Det første jeg gjør når jegkommer på jobb, er å si go’morntil kollegene. Jeg erikke så snakkesaligpå morgenkvisten,så jeg logger meg pådatamaskinen og gåri gang med å jobbestraks, sier AsbjørgB. Hammer, somarbeider i regnskaps-avdelingen ved Ullevål Universi-tetssykehus i Oslo.

Tempoet er høyt. Mange tingskal skje fort. De blir stadigavbrutt av telefoner og folk somkommer innom.

Dagen er i stor grad styrt avnår ting skal være klart, med fris-ter både for bankoverføringer ograpporteringsfrister.

– Jeg trives med det jeg gjør.

Regnskapsresultatet speiler syke-husets virksomhet, og gir viktig

styringsinforma-sjon til avdeling-ene.

– Selv omarbeidsdagen ofteer intens, blir jegsjelden stresset.Stress opplever jegi en tvangssitua-

sjon der jeg ikke kan takle oppga-ver. Travelhet er ikke farlig. Det eren hverdagslig ting. Jeg synes deter synd at ordet stress ofte like-stilles med travelhet. Ordetstress blir brukt for mye.

Kollegene her har stort sett en hyggelig tone seg i mellom.Lydhøre ledere som samarbeidergodt har mye å si, mener første-konsulenten. Det skaper en god

stemning. Når det haster sommest, er det ikke uvanlig at noegår galt. Da er det gjerne saftiggalgenhumor som får ting til å gårundt.

– Jeg syns det er fint å jobbe på sykehus. Arbeidet har et godtformål, vi jobber alle for livet.Ullevål er en stor og spennendearbeidsplass. Utenfor uler sirenene fra sykebiler som farterinn og ut. Noen meter fra konto-ret mitt lander ambulanseheli-koptrene. Jeg liker å føle detpulserende sykehuslivet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

< ARBEIDSGLEDE

Asbjørg B. HammerFørstekonsulent iregnskapsavdelingenved Ullevål Universi-tetssykehus i OsloLikestilling i øst

Fagforbundet Østfold arrangertelikestillingskonferanse med del-takere fra Akershus, Hedmark,Buskerud, Vestfold og Østfold.Temaer på konferansen var KLPpensjon/attføring, deltidsarbeid, 6-timersdagen, vold og trakas-sering.

Handlingsplaner i forhold til like-stillingsarbeidet i de forskjelligefylkene ble også gjennomgått.

Tekst: Aud Thorvaldsen

Studietur til LyonKjøkkensjef Gunnvor A. Sunde ved Gloppen Sjukeheim tok medseg lærlingane Ingunn ThusethGustavsen og Marita KleppenesSårheim til den franske byen Lyon –der kokke-guruen Paul Bocuse drivrestaurant og er opphav til ein kokkekonkurranse som blir arrangert anna kvart år.

I ei lita veke besøkte dei tre

matinteresserte fleire restauranter,den kjempestore mat-og utstyrs-messa i forbindelse med kokke-konkurransen, som ein egentlegmå ha mange dagar for å komerundt heile.

Dei tre har spart sidan i sommarfor å få råd til gourmetturen, somga oss mange flotte opplevingar.Dei to lærlingane fekk litt penge-støtte av Fagforbundet Gloppen.

Tekst: Gunnvor A. Sunde

Medlemstur til NansetI desember deltok en gjeng med staute karer – vakt-mestere og håndverkere –fra Seksjon samferdsel ogteknisk i Aust-Agder på en fagdag til Nanset dør-og vindusfabrikk utenforLarvik. Etter en fin motta-kelse og briefing, fikk vi se produksjonen avdører, fra begynnelsen til ferdig produkt.

Deltakerne fikk demonstrert brannglassets virkning. Vi hadde mangespørsmål og fikk god forklaring fra Trond Kåstad som var hentet fra Bergenfor å innlede om dette temaet. Alle deltakerne var enig om at det haddevært en lærerik og fin tur. Tekst: Jens Arild Kjempekjenn

felHELSE_64-65 16-04-07 17:37 Side 64


– Uten mat fungerer man ikke,sier Odny Karin Hagen mens hunåpner en matboks de fleste villemisunt henne. På dagens menystår hjemmebakte rundstykkermed pepperskinke, ost, isberg-salat og majones, samt enaniskringle – også den hjemme-bakt – til dessert.

På fem av ukens sju dagersørger Odny Karin for hjemme-bakt brød til familien på fem.

Med flere års bake-erfaring, er hun ikkelenger avhengig avoppskrifter, menbaker «på slump»med det hun finner iskapet – rug, havre-gryn, kulturmelk, olivenolje ogsirup. Fordi hun har en sønn medcøliaki, lager hun i tillegg gluten-fritt spesialbrød.

– Men i helgene slapper jeg av,

og da nøyer vi ossmed butikkbrød.

Når man går iturnus, kan det værevanskelig å overholdemåltidsrutinene. Daer det viktig å ha noe

å glede seg til! – Det viktigste erjo å bli mett, men jeg setter prispå et godt måltid, sier hun, oglegger til at hun prøver å spisesammen med noen. Mat smaker

bedre i godt selskap, syns hun.Av og til varierer hun med

middagsrester eller salat – foreksempel med skalldyr og krepse-haler. Men det hjemmebaktebrødet er alltid med på lasset.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Hjemmebakt på hverdager< MATPAUSE

Odny Karin HagenHjelpepleier vedbarneavdelinga påÅlesund sykehus.

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Lyser i mørketFagforbundet avd.135 Tvedestrandfikk et godt forslag fra et av våremedlemmer om å gi en refleksvestmed logo til alle medlemmene. Vitok kontakt med Trygg trafikk i Aust-Agder og presenterte ideen vår. Desyntes dette var et godt tiltak ogsponset oss med 4000 kroner ogskaffet oss gode vester til en greipris. De ordnet også med trykk.Trygg trafikk på brystet og «Fagforbundet tar vare på oss» påryggen. Vi hadde stand på Stranna-senteret hvor vi serverte vafler ogkaffe til alle som kom innom, sam-tidig som vi delte ut vester og dennye informasjonsbrosjyren omforsikring og medlemsfordeler.

Merkefest i vestFagforbundet Herøy avd 571 haddeårsmøte der det vart overrektmerke og diplom til trufastemedlemmar. Frå venstre: EdithDjupvik, Palma Garvik, Åse Kval-sund, Anna Igesund, Laila Johan-sen og leiar Ada Fjørtoft Kleppe.

Tekst: Ada Fjørtoft Kleppe

Heder og ære43 medlemmer deltok på årsmøteti Fagforbundet Region Tønsberg.Det var bevertning og merkeutde-ling etter at årsmøtet var hevet.

Merete Dahl, fylkesleder Fagfor-

bundet Vestfold, Elen M. Stetzer,opplæringsansvarlig FagforbundetVestfold og Mette Henriksen Aas,seksjonsleder, Seksjon kirke, kulturog oppvekst sentralt fikk Fagforbun-dets gullmerke.

Tekst: Rune Mathiassen

Følgende ble hedret for 25 års medlemskap: f.v. Britt Winnem, Thor Nordskog,Svanhild Grifftun, Tove Fløgum, Sissel Brit Eliassen.

Fra venstre leder Irene Strandene, Åse Helene Eriksen som kom med forslaget og HTV Anna Hagane.

40 år i LOHelga Nygård i Nord-Fronorganiserte seg i NorskKommunefor-bund i 1966, og der har hunvært siden.Hun ble med

over da Fagforbundet ble stiftet i2003, og da Fagforbundet Nord-Fronhadde sitt årsmøte i januar, ble hunhedret med nål og diplom for 40 årsmedlemskap.

Ingeborg B Nordli

felHELSE_64-65 16-04-07 17:37 Side 65


«Familien er en domstol som alltid holder åpent.» MALCOLM DE CHAZAL

Advare Ving

Gyselig

Brott Følsom

Mynt fork.

Løsen

Kjøre- tøy Blåse

Behol- der

Hus- geråd

Nedkom-me

Pike navn

Konkur-ranse

Mild

Munter Berge

Pike navn Råskap

Pike navn

Til- slag

Krav- stor

Fristed

Anfall

Måle- enhet

Fisk

Land Pike

Avkledd

God- kjenne

Fokk

Patte- dyr

Rokke

Dervær-ende

Person.pron.

Retning

Tall Ofre

Norge

Fri for

Krypinn

Utglid-ning

Trist Årtusen

Jord- lapp

Stilart

For- verring

Mann By i USA

Fugl Over- hode Fugl

Ess

Pike navn

Enhet Pike navn

Kry

Gutte navn

Plante-del

Grunn- stoff

Kamme

Ernære Avtrede

Laste

Beglo Byge

Tilstå Polit.- parti Bekreft

-else

Levere

Vent

Publi- sitet

Bort

Titte- skap Drikk

Fluor

Oksy- gen

Hermod© 10411-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bernt Nyheim9046 Oteren

Eva Svensson4014 Stavanger

Turid Olsen3970 Langesund

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

P FI N N V E N D I N G L

F L E R E A L E I N ED R S Y N E S E IS V E I V G R I PF Ø L Ø S Ø R E E

V A S E M I L I T A N TF R E L S E R D M M D I E

R E R E L L A H E T E NL I T E N G I M I R E I N L A V

G D B Y G G E G R U N N S AG J E S T P Å R E S K A N S E

E D I L T E R U T E Y T R ES N I T T E D T R V A T T

T A T T I B R U K E G N E TB H E T I S K V R Ø V L D

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1

Foto

: col

ourb

ox.c

om

felHELSE_66 16-04-07 17:45 Side 66

TEGNESERIE PETIT

Hakkekyllinger


Her er hakkenytt fra Youngstorget!I pels har vi hakkekyllingen Gerd-

Liv forkledd som katt. Hun er riktig-nok ingen pusekatt, men har striedekkhår og tåler det meste. Men ettsted går grensen. Hun er blitt hakketpå så ettertrykkelig hardt og lenge avBernt Hakkesprett i VG.

Og hvis han blir beskyldt for å hakkeså hardt at de andre hakkekyllingeneikke tåler det, så ha’kke han noe meddet. Han bare gjør jobben sin.

For det er visstnok sånn at hakkekyl-lingen Gerd-Liv har gått så opp i rollensom katt at hun har frest og hvest tilIngunn Hakkefurt. Det ha’kke Ingunngodt av. Hun følte seg så hakket på athun ikke greide å hakke tilbake selv,derfor gikk hun til Bernt Hakkesprettog fikk han til å hakke på Gerd-Liv istedet.

Bernt ha’kke noe med det, menhakker i vei likevel. For hvis det ikke ernoen å hakke på, ha’kke avisa noe åfylle spaltene med. Og hvis ikke avisahar noe å fylle spaltene med, ha’kkeBernt Hakkesprett eller hakkeskri-verne hans noen jobb. Sånn er det.

Andre ville også være med å hakke.Noen var enig med Ingunn og Bernt,andre var hakkende uenige. Noenbeskyldte Ingunn Hakkefurt for åvære en konspirasjonskylling medlånte fjær, andre mente Gerd Livhadde vært på det hakket at hun haddehakket på andre i mange år allerede.

Til slutt fikk Kjell Hakketrost sattned en hakkekommisjon som skullesamle all hakkingen i en rapport somJan Hakkespurv skulle lage. Hankonkluderte med at Gerd Liv haddevært hakkende sint – i strid medhakkemiljølovens bestemmelser. Tilslutt orket ikke Gerd Liv mer og sa ather ha’kke jeg noe mer å gjøre. Jegsyns ikke jeg har oppført meg såhakkende galt, men det er best at jeggår.

Hvem som har hakket mest påhvem, er ikke så godt å vite. Og mora-len i denne historien?

Ha’kke peiling!Tekst: PER FLAKSTAD

felHELSE_67 16-04-07 17:46 Side 67


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

felHELSE_68 16-04-07 17:46 Side 68

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


felHELSE_69 16-04-07 17:47 Side 69

JOB

BLI

V

«Som det meste her i verden kan padling

være farlig hvis vi ikke tar forholdsregler.

Du må vite hva du driver med.»

felHELSE_70 16-04-07 17:48 Side 70


Alder: 45 år

Yrke: Røykdykker og

redningsdykker

Jobbsted: Briskeby

brannstasjon i Oslo

Fritid:

Elvepadler

JOBBLIV

Lars Fossum

– Det handler om å mestre noe,oppleve spenning, adrenalinkick,forteller Lars Fossum, med høy røstfor å høres gjennom det nummendebruset fra Lundstadfossen.

Overkroppen hans stikker opp fra en kort, liten plastbåt. Han sjekkerat alt er på plass og at utstyret sittersom det skal. Så skyver han fra,kanoen rutsjer ned en jordskrent og ender med et plask i Randselva.

Langs bredden ligger bare noen få snøflekker igjen. Det er mars, ogvannet skummer hvitt. Elva rennerraskt, selv om snøsmeltinga lengeroppe fremdeles ikke er skikkelig i gang.

Den lille kanoen danser på toppenav bølgene. Padlerens armmusklerspenner seg, og et langt øyeblikk er det som kanoen står stille der det skummer som verst i den strie strømmen. Med ett ligger Fossum

sidelengs i vannet mens han fossernedover elva. Vannet brøler, kanoensbuk vender seg mot vårsola. Såvrenger padleren seg opp av vannetigjen med et glis.

Det er den første padleturen i år,men langt fra den siste. 31 års padlinger ikke til for å mette den tidligereformannen for Oslo-padlerne, selv omtiden da han konkurrerte på europeisktoppnivå er over. Nå driver hanfirmaet Hode over vann og instruerernye generasjoner padlere ved siden avjobben i Oslo Brann- og redningsetat.

– Padling blir mer og mer vanlig.Folk søker mer spenning, i takt medat hverdagen blir tryggere på allemulige områder, forteller han.

– Er padling utrygt?– Padling er ikke farlig. Eller, som

det meste her i verden kan det værefarlig hvis vi ikke tar forholdsregler.Du må vite hva du driver med. Likevel

er det nok farligere å kjøre bil til elvader du skal padle, svarer Fossum.

Fossum foretrekker kano framforkajakk. Det regnes som såpass sært athan er kjent som «kano-Lars» blantandre padlere. I kano sitter hanhøyere og mer ustabilt. Med ei åremed enkelt blad i stedet for dobbelt,har han mindre støtte enn i en kajakk.Det er vanskeligere. Men også mergøy.

– Man må surfe på bølgene, utnyttevannets bevegelser. Jeg bruker dennekunnskapen på jobben, der jeg haransvar for opplæring av rednings-dykkere i elveredning. Det er ikke såuvanlig at biler kjører ut i elver eller atfolk faller i vannet, forteller Fossum.

Tekst: EVEN TØMTE

Foto: JUNE WITZØE

Danser med bølgerLars Fossum trives best i det våte element.

hel_71 12-04-07 18:24 Side 71

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

SVARSENDING 11860090 OSLO

DIN KUPONG!

Borddekking til alle anledninger

FRANKERESIKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!

NFB060K002

Dekk bordetmed vakreBlåklokke!

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første koppesett i den vakre servise Blåklokke for kun 0,- (verdi 498,-). Deretter får jeg ett nytt koppesett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle de 12 koppesettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får det nydelige etasjekakefatettilsammen med mitt tredje koppesett, helt uten ekstra kostnad (verdi 1145,-).

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Blåklokke og kun én bestilling per husholdning.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

✗

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Dekk bordet med Blåklokke – et herlig kaffeservise somgir borddekningen din det lille ekstra. Blåklokke er produsert i førsteklasses feltspatsporselen, har håndmalt dekor og gullkant i 24 karat gull.Vi kjøper inn direkte, uten mellomledd, slik at du kan kjøpe Blåklokke til en uslåelig lav pris.

0,-0,-*

0,-0,-

Koppesett pluss asjett og premie kan nå bli ditt for

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fraPresentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

✿ Full bytte-/returrett i30 dager.

✿ Ny vare hvisnoe er i stykker ved leveransen.

✿ Helt kostnadsfritt!✿ Du har minst 5 års

garanti etter kjøp.

QUALITY

PORCELAIN

GARANTIBEVIS

KOPPESETT PLUSSASJETT VERDI 498,-PremieETASJEKAKEFAT VERDI 1145,-

TOTAL VERDI 1643,-DU BETALER 0,-

når du svarer innen

7 dager!

Blir ditt for 0,-

Benytt fordelene med å bestille per telefon eller post, enkelt og bekvemt! Akkurat nå får du også et fantastisketasjekakefat helt gratis dersom du bestiller innen 7 dager. Gå ikke glipp av denne sjansen!

Ring vår kundetjeneste – vårt kyndigeog trivelige personale ser frem til å hjelpe nettopp deg!

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

*Pluss porto

*

Dusparer

1643,-!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 4/07

hel_72 30-03-07 10:02 Side 72

fagbladet 2007 04 - hel

Documents