fagbladet 2008 01 - hel

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2008

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N H

EL

SE

OG

SO

SIA

L

Offentlig uføre taper 14Tre argumenter for høyere skatt 47

Velger å tenke kreativt 30Historisk deltidsseier 62

>

NARKOMANEPÅ ANBUD

SIDE 8

hel_01 11-01-08 09:47 Side 1

2 < Fagbladet 1/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Rusomsorg14 Offentlig uføre taper16 Lov til å jobbe20 PORTRETTET: Rivjern fra Ryfylke

27–46 HELSE OG SOSIAL47 Tre argumenter for høyere skatt48 FOTOREPORTASJEN: Klipp fra verden54 Stolte, staute og spanske62 Historisk deltidsseier

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Hjertelag og dørkskrubb46 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Havkraft bygger bærekraftig industri64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Til å spise opp

54 >

Forbilde overlandegrenseneKvinnekollektivet OleaCosméticos i Andalusia gir inspi-rasjon til fagforeninger, studenterog arbeidsgivere langt utenforSpanias grenser.

Månedlige kompistreffDe ansatte ved Songdalstunet undervisningssykehjem

har sørget for økt velvære og livsglede for beboerne

gjennom en rekke prosjekter. Gjennom kompistreff og

ressursgrupper arbeider de for å øke egen kompetanse

og løfte hverandre faglig.

36 >

Illustrasjon: Eva Kylland

Foto

: Arn

e B

jørn

dal

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

hel_02 11-01-08 12:16 Side 2

I Helse Sør-Aust er det i dag 25 institusjonar som haravtale om rusbehandling. No er i alt 37 institusjonarmed i anbodskampen. Samstundes har staten dei sistefire åra også lagt ut 400 plassar i barnevernet på anbod.

I begge høve er det to kriterium som vert lagt tilgrunn: pris og kvalitet. Det er ikkje sjølvsagt at det erkvaliteten som vert mest vektlagd.

Ein føresetnad for kvalitet i dei tenestene som inne-held behandling og omsorg, er kunnskap. Det krevdeling av kunnskap, systematisk erfaringsutveksling og openheit kring resultat av forsking. Det vert det slutt

på. Det er ikkje lov for tilbydarane å snakke saman eller samarbeide.Dette forbodet mot å utveksle «for-retningshemmeligheter» i barnevernog rusomsorg raserer eit naudsyntsamarbeid og øydelegg utviklinga av tenestekvaliteten. I staden måbehandlingsinstitusjonane tynekvarandre både på pris og kvalitet.Det er anten vinn eller forsvinn.

Dei svakaste og mest sårbare i samfunnet er gjort tilhandelsvare. Det skal framleis vere konkurranse omoppdraga i barnevernet. Det same gjeld Helse Sør-Aust,som turar fram med anbodspraksisen sin utan at helse-departementet grip inn.

All røynsle tyder på at dei tiltaka som lukkast i barne-vern og rusomsorg, er tidkrevjande. Men det blir vel fordyrt? Gjennomsnittleg behandlingstid for rusavhengigepå Tyrili er eit og eit halvt år. Helse Sør-Aust meiner at ni månader i snitt er nok. Etter til dømes 20 år medrusmisbruk er det vel ingen som trur at pasienten vertkvitt misbruket etter ni månader, i alle fall ikkje dersomdette nedkorta tilbodet også skal ha eit billegare behand-lingsopplegg.

I iveren etter å spare pengar må krava til kvalitetseinkast og resultatet kan verte dramatisk. Mislukkabehandlingsopplegg aukar dei menneskelege lidinganeog påfører samfunnet store kostnadar.

Den raudgrøne regjeringa er ikkje truverdig når dei erimot konkurranseutsetting av gamle og sjuke, samstun-des som dei overlet born og rusmisbrukarar til mark-nadskreftene.

Fagbladet 1/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

20 >

MagnhildMeltveit KleppaAndre politikere og mediafolk karakteriserer kommunalministeren fraSenterpartiet som solid, pålitelig ogkvassere enn hun kan gi inntrykk av.

Lang vei for å bli rusfriMorten er i ferd med å få et verdig liv. Etter mange års rusmisbruk

får han god hjelp på Tyrilikollektivet. Nå vil Helse Sør-Øst kutte

i langtidstilbudet for rusmisbrukere og innføre anbudsrunder.

Morten ville ikke klart seg som rusfri etter bare ni måneders

behandling slik helseforetaket ønsker.8 >

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

Foto

: Eri

k M

. Sun

dt

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Anbod på bornog rusmisbrukarar

«Dei svakasteog mest sårbare vert

handelsvare.»

fel_03 14-01-08 12:40 Side 3

NYTT


Arbeidsretten har i en enstem-mig dom gitt Fagforbundetmedhold i at ledere i brann- ogredningstjenesten skal liggeminst 8000 kroner over dem deer satt til å lede.

Den konkrete saken gjelder Hadselkommune, der Fagforbundetsmedlem Bjørn Pettersen lederbranntjenesten som er organisertsom deltidskorps.

Dommen slår fast at sentralforbundsvis særavtale (SFS 2404for Brann- og redningstjenesten)skal gjelde for leder av deltids-brannkorps, også når vedkom-mende har en annen hovedstilling i kommunen, uten lederoppgaver.

Arbeidsretten finner at BjørnPettersen må anses som en ledersom omfattes av særavtalen pkt.4.1 i situasjoner hvor han utøversin funksjon som brannmester. Det gjelder når han utøver konkretledelse overfor annen person ibrannkorpset, når han i egenskapav brannmester leder øvelser, ogunder utrykninger er han å ansesom skadestedsleder.

Dommen slår også fast atHadsel kommune har tariffmessig

plikt til å foreta etterbetaling tilBjørn Pettersen for sin ledelses-funksjon som brannmester.

Prinsippsak– Denne dommen slår fast at duikke trenger ha budsjett- og perso-nalansvar for å bli omfattet avbestemmelsene om avlønning somleder, slik KS har hevdet, sier råd-giver Unni Rasmussen i Fagfor-bundets forhandlingsenhet.

Hun framholder at hovedtariff-avtalen i kommunesektoren gene-relt har en bestemmelse om at

ledere skal lønnes høyere enn demde leder, men uten at det er angittbeløp.

I brannavtalen ble det avgjort inemnd allerede 2004/2005 atledere i brann- og redningstjenesteskal lønnes minst 8000 kroner overdem de er satt til å lede.

– Selv om dommen fra Hadselkommune omhandler leder i etdeltidsbrannkorps, er prinsippetoverførbart også til saker vi har omheltidsbrannkorps, sier Unni Ras-mussen til Fagbladet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Seier i Arbeidsrettenom brannlederlønn

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

LEDERLØNN: Arbeidsretten har slått fast at også leder av deltidsbrannkorps skallønnes som ledere selv om de har en annen hovedstilling uten lederoppgaver.

< FLERE UFØRETRYGDETE

Det er ikke lenger stigmatise-rende å være uføretrygdet. Det ermedvirkende til at antall uføre-trygdede øker, sier forskningssjefSvenn-Åge Dahl i Samfunns- ognæringslivsforskning (SNF) tilnettstedet forskning.no.

< MER FOR DE FATTIGE

Regjeringen kan ikke se velgernei øynene foran stortingsvalget i2009 uten å ha gjort mer for åinnfri sitt løfte om å avskaffefattigdom, sier leder i Fagfor-bundet, Jan Davidsen i et inter-vju med Avisenes Nyhetsbyrå(ANB).

< ENKLERE FORUTLENDINGER

Fra 1. januar kan alle utlendingerfra EØS-området som er omfat-tet av overgangsreglene kommeraskere i jobb i Norge. Det krevesbare at de har levert søknad omoppholdstillatelse til politiet.

< UENDRET SYKEFRAVÆR

Det totale fraværet (egenmeldtpluss legemeldt) var på 6,8prosent i 3. kvartal 2007. Det eruendret fra 3. kvartal 2006. Detlegemeldte sykefraværet gikk nedmed 0,5 prosent fra 3. kvartal2006 til 3. kvartal 2007, og er nåpå seks prosent.

< ØKER SOSIALSATSENE

Arbeids- og inkluderingsdepar-tementet melder at de har justertopp de veiledende satsene forsosialhjelp med 2,5 prosent. Foren enslig betyr det en oppjuste-ring fra 4600 til 4720 kroner imåneden.

< YORKSHIRESKOLEN

Yorkshireskolen er et tilbud tiltillitsvalgte, fortrinnsvis på lokaltnivå, som opplever et behov for å kunne forstå og gjøre segforstått på engelsk. I år holdesdet to kurs i periodene 5.– 8.oktober og 26. oktober–8. november.

Arbeidsinnvandring og fødsels-overskudd gir Kommune-Norge400 millioner kroner i uforutsetteekstrakostnader.

Rett før jul la Statistisk sentralbyråfram prognoser som viser atbefolkningen vokser raskere enntidligere antatt. Dermed vokserogså kommunenes utgifter. Befolk-ningen her i landet har økt med55.700 personer i løpet av 2007 –

15.000 flere enn tidligere antatt. KS anslår at kommunene får

rundt to milliarder kroner imerkostnader fra 2007 til 2008 somfølge av befolkningsendringen.Dette er nær 400 millioner mer ennhva Teknisk beregningsutvalg ansloi april i fjor, og som er lagt til grunnved Stortingets behandling avstatsbudsjettet for 2008.

Sammen med renteøkninger,økte pensjonskostnader, lønns- og

prisvekst er befolkningsøkningenmed på å trekke dette i retning av strammere rammer for kommu-nene.

Det bodde 4.736.900 personer i Norge ved årsskiftet. En tredel av befolkningsveksten skyldesfødselsoverskudd, mens to tredelerskriver seg fra innvandring, særligfra de nye EU-landene i Øst-Europa.

Tekst: EVEN TØMTE

Befolkningsvekst gir kostnadssmell

fel_04-05 14-01-08 10:39 Side 4


NYTT

Fagbladet inviterer leserne til fotokonkurranse

Fra sommeren skal lønnsnivåetfor ambulansesjåfører i privateNHO-bedrifter harmoniseresmed lønnen til sykehusenesambulansepersonell.

Dette er resultatet etter sentraleforhandlinger mellom partene etteralt oppstyret i Midt-Norge i fjorhøst, der ambulansesjåførene iNamsos Trafikkselskap og Inntrøn-delag Ambulanse AS etter hvert fikken lønn tilsvarende de sykehusan-satte.

– Vi har tidligere arbeidet for ågjøre NHO-tariffen til en minste-lønnsavtale, slik at ambulansebe-driftene lokalt kunne løfte de ansat-tes lønn opp til nivået med de syke-husansattes Spekteravtale for årekruttere og holde på sine ansatte.Dette har NHO hele tiden avvist,sier spesialrådgiver i Fagforbundet,Klemet Rønning-Aaby.

– Resultatet i Midt-Norge eregentlig tariffstridig, og viste medall tydelighet at arbeidsgiversiden

hadde en stivbent strategi som ikkefungerte. Derfor var det mulig åkomme i mål med noe nytt ogbedre, fortsetter han.

Fagforbundet og LO er blitt lovetat ambulansesjåførene i privateNHO-bedrifter skal sikres sammelønn som i Spekter Helses overens-komster fra 1. juli.

– Ambulansetjenesten er blitt

profesjonalisert de siste årene, ogdette krever bedre kvalifisert perso-nell. Nå får vi også et harmonisertlønnsnivå som samsvarer bedremed de kvalifikasjonene somtrengs. Vi er svært godt fornøydmed resultatet, dette har vi kjempetfor i mange år, sier KlemetRønning-Aaby.

Tekst: PER FLAKSTAD

SAMME LØNN: Fra sommeren harmoniseres lønnsnivået mellom offentlige ogprivatansatte ambulansesjåfører

Enige om ambulanselønn

Illus

tras

jons

foto

: Stig

Tro

nvol

d/Sa

mfo

to

<

Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefonfor å kunne svare på et spørsmål? En engasjert diskusjon påpauserommet? En skikkelig fin dag! Fagforbundet eropptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Fagforbundetsmedlemmer er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.

Nå gir vi deg en utfordring: Fotografer kvaliteten, og sendden til oss! Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på dinarbeidsplass – gjerne med glimt i øyet.

Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert.

Send bildene på epost [email protected] som MMS til 959 69 714.

Et bilde av kvalitet

Pasientombudfor kommunaletjenesterRegjeringen foreslår å utvidepasientombudsordningen tilogså å gjelde kommunalehelse- og sosialtjenester.

I praksis betyr det at bådebrukere og pårørende som foreksempel ikke er fornøyd medtilbudet fra et kommunaltsykehjem eller andre tjenesterkan klage til et ombud i stedetfor til kommunens admini-strasjon, fylkeslegen ellerHelsetilsynet.

– Dette er helt i tråd medhva Fagforbundet uttalte dasaken var ute til høring, sierFagforbundets leder forSeksjon helse og sosial, Kjell-frid T. Blakstad.

Hun mener dette også kanbidra til en generell heving avkvaliteten på de kommunaletilbudene, noe som er en viktigbieffekt av forslaget. PF

Alle foto: Per Flakstad

fel_04-05 14-01-08 10:39 Side 5

NYTT

< MATEMATIKK FOR TOÅRINGER

Kunnskapsdepartementet senderi disse dager ut et temahefte ommatematikk (antall, rom ogform) til alle landets barnehager.Hensikten er at personalet skalfå inspirasjon i arbeidet medulike temaer knyttet til barne-hagens innhold og oppgaver.

< OPPFORDRET TIL Å SLUTTE

17 prosent av de sysselsatte –eller 1 av 6 – har opplevd at enkollega over 50 år har blittoppfordret til å slutte. Og an-delen øker med alderen: Mens ti prosent av arbeidstakerneunder 30 har opplevd dette, økerandelen til 20 prosent for perso-ner som selv er over 50 år.

< LAV PRISVEKST

Konsumprisindeksen (KPI) stegmed 0,8 prosent fra 2006 til2007. Den lave årsvekstenskyldtes i hovedsak prisfall påelektrisitet, klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, melderStatistisk sentralbyrå.

< WWW.FINANS-PORTALEN.NO

Finansportalen er Norges offisi-elle veileder til bank, sparing ogforsikring. Den nye portalen skalfungere som en uavhengig infor-masjonskanal, rettet mot privat-kunder.

Den vil inneholde sammen-likninger av priser på lån, vilkår i forsikring og fakta om spare-produkter.

< FLERE TAR BUSSEN

Nærmere 900.000 kjørte medGlommaringen i fjor. Tall fraØstfold Kollektivtrafikk tyder påat stadig flere østfoldinger larbilen stå og i stedet benytter segav busstilbudet i fylket. Ettermange års negativ utvikling ikollektivtrafikken, var det enoppgang i fjor, melder NRK.


Fagbladet vil bare komme ut medåtte nummer i 2008, mot tidli-gere 11 nummer årlig. Landssty-ret vedtok i desember å redusereantall utgivelser av bladet for åfrigjøre ressurser til nye informa-sjonsprodukter fra forbundet.

I 2008 vil Fagbladet komme ut medfem nummer i løpet av vårhalvåretog tre nummer i løpet av høsten.Forbundet vil også vurdere en

eventuell overføring av midlene tilyrkesfaglige temahefter fra Fag-bladet til informasjonsavdelinga.

Fagforbundet setter også ned et utvalg som skal se på virksom-heten i Fagbladets redaksjon oginformasjonsavdelinga, med siktepå økt «samspill og samarbeid»mellom de to avdelingene. Utvalgetskal jobbe langs disse hovedlin-jene:• Ytterligere koordinering av

stoffvalg.• Ytterligere koordinering av

ressursbruk og kompetanse.• Flere samarbeidsprodukter/nye

produkter.Forbundsstyret legger til grunn

at dette skal gjennomføres innen-for Fagbladets formålsparagraf og redaktørplakaten, og på en slikmåte at journalistene kan væretilknyttet Norsk Journalistlag.

Journalistklubben i Fagbladet harpå sin side påpekt at koordineringav blant annet stoffvalg mellomredaksjonen og informasjons-avdelinga vil være i strid med dealminnelige presseetiske retnings-linjer andre norske fagblader jobberetter.

Utvalget som skal se på Fag-bladet og informasjonsvirksom-heten kommer med sin innstillinginnen 1. mars.

Tekst: FRODE RØNNING

Kutter iFagbladet

Ingen stillinger under 40 prosent,likestilling av skift og turnus ogstatlig pott til kvinneyrker. Det erSiri Jensen og Kvinner på tvers’oppskrift på hvordan likelønnskal oppnås.

Innen første mars skal Likelønns-kommisjonen, under ledelse avAnne Enger, levere sin rapport omarbeidet for likelønn. I midten avjanuar la Kvinner på tvers-nettver-ket fram sine forslag.

– Det finnes mange tall omlønnsforskjeller. Det som mangler,er handling. Vi mener forslagene

våre kan gjennomføres raskt, oglanserer dem som et program forde første hundre dagene av ensatsing. Mener man alvor, må mangjøre noe som monner, sier Jensen.

Tre kravJensen er koordinator for Kvinnerpå tvers og er medlem av Fagfor-bundet. Hun overrakte følgendekrav til kommisjonen:• Likestilling av turnus og skift nå,uten flere utretninger.• Regjeringen må sette av pengerallerede ved årets tariffoppgjør sompartene kan disponere, og følge

opp hvert år til likelønn er opp-nådd.• Lovfestet rett til heltidsarbeid.Styrke deltidsansattes fortrinnsrettetter arbeidsmiljøloven. Ingen stil-linger må utlyses under 40 prosent.

Ikke bare tariffoppgjørSiri Jensen framholder at regjer-ingen må gå inn med ekstra pengertil kvinnedominerte yrker for at detskal bli fart i likelønn.

– Det ikke er mulig å rette oppskjevhetene i vanlige tariffoppgjørfordi rammene er for små. Dennepotten må derfor komme som ettillegg til tariffoppgjøret.

– Og det må skje gjennomkollektive avtaler – ikke på individ-nivå, som oftest favoriserer menn.

AmbisjonerLikelønnskommisjonens leder vil tamed seg innspillene videre.

Kommisjonen har som ambisjonå komme med konkrete forslag tilregjeringen om å få ned den storeforskjellen i timelønn mellomkvinner og menn, som i dag liggerpå gjennomsnittlig 85 prosent.

Tekst: MONICA SCHANCHEog EVEN TØMTE

INNSPILL: Siri Jensen (t.h.) fra Kvinner på tvers overrekker sine likelønnskrav tilLikelønnskommisjonens leder Anne Enger.

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Tre krav for likelønn

fel_06-07 14-01-08 12:36 Side 6

JANS HJØRNE

Det store diskusjonstemaet i starten av det nye året har værtskatt. Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman satte det hele igang med et utspill før jul. I en kronikk i Dagens Næringslivtok han oppsiktsvekkende til orde for økt skatt for å få inn nokpenger til å finansiere gode, offentlige tjenester.

Fagforbundet er også opptatt av at det finnes nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. En måte å fåinn mer penger på, er å øke skattene. Men vi skal selvfølgeligikke betale mer skatt enn nødvendig.

Det er ikke noe mål å øke skatten i seg selv, men at det finnes nok penger. Debatten handler ikke bare om økt skatteller ikke i 2009, men om de langsiktige utfordringene som

også klimatrusselen reiser. Vi må sørgefor at de med mest penger er de sombidrar mest til felleskassa, og da må viha en solidarisk og progressiv skatt.

Skattene skal brukes til omfordeling,og de lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes.

Hovedgrunnen til at vi tar opp temaet skatt nå, er at det er gått vel to år siden den rødgrønne regjeringen ble valgt, og vi ser at det er et sprik mellom valgløfter og den reelle situa-sjonen.

Vi vet at ting tar tid. Vi vet at Rom ikke ble bygd på en dag,men innbyggerne må se at det går rette veien i god tid før deskal gå til valgurnene igjen. Regjeringen må holde de løftene de ble valgt på; en forsterket innsats for velferd og felles-skapsløsninger. I lys av dette er det naturlig å ta skattedebat-ten.

Vi står foran et hovedtariffoppgjør. Mange av Fagforbundetsmedlemmer har så lav inntekt, selv med ti års ansiennitet ogfull jobb, at de ikke får lån til egen bolig. For denne gruppa skal man verken øke skatten eller inndra kjøpekraft. Tvertimot skal vi fortsette kampen for at disse arbeidstakerne skalfå en rettferdig lønn, en lønn å leve av. Mange mener atøkonomien nå er så god at vi har råd til et godt lønnsoppgjør.

Vår oppgave er å sørge for at dette også skal gjelde arbeids-takere i offentlig sektor.

«De lavlønte skal

skjermes dersom

skattenivået økes.»

Skatt etter evne

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Under Valla-saken ble det avdek-ket et behov for rask informa-sjonsflyt til de tillitsvalgte. Resul-tatet er Oss tillitsvalgte.

– De tillitsvalgte i forbundet varusikre på Fagforbundets offisiellesyn, og de hadde behov for raskorientering i Valla-saken, fortellerGeirmund Jor, spesialrådgiver iinformasjonsavdelingen i for-bundet.

Jor er en av de tre som skal fylle de 16 årlige papirutgavene ogetter hvert fortløpende på nett.Tillitsvalgtbladet og nettstedet skalformidle nyheter, politikk, kunn-skap, debatt og meninger til Fag-forbundets tillitsvalgte.

Nyheter og sladder– Vi har tre veldig spennendenyhetssaker nå i den første utga-ven. Arbeidsmiljøloven skal stram-mes inn. Det er for mange fritak.Norske næringslivstopper er påkollisjonskurs med Høyre ogønsker økt makt til kommunene ogbedre utbygde velferdstilbud. Dess-uten har vi en sak om en barneha-

geansatt som ble skadet og er 100prosent ufør. Men barnehagenhadde glemt å betale for de ansat-tes forsikring. Nå er ingen villig til åbetale, forteller Jor.

I tillegg skal tillitsvalgtbladetinneholde aktuelle vedtak, tariff-stoff og arbeidsrettslig stoff. Enfaglig kokebok av skolerende art ogsladderspalte blir det også.

Viktigste informasjonskanalTillitsvalgtbladet skal følge Fagfor-bundets grunnholdninger, politiskeståsted samt forbundets prinsipp-og handlingsprogram. Det skalvære Fagforbundets viktigste infor-masjonskanal mellom forbundetsentralt og de tillitsvalgte. Det skalformidle hvilke ressurser somfinnes i tillitsvalgapparatet.

– Nå er vi klare for start. Førstenummer kommer i postkassene 4. februar. Nummer to kommersammen med Fagbladet to ukersenere, sier Jor.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ny og bedreinformasjon

Statens pensjonsfond har trukketseg ut av et sørkoreansk, et britiskog et amerikansk selskap. De treselskapene Hanwha Corporation,Serco Group Plc og GenCorp Incproduserer komponenter tilhenholdsvis klasevåpen og kjerne-våpen, ifølge Etikkrådet.

Finansdepartementet har til nå

utelukket 25 av de 7000 selskapenefondet har plassert penger i. Grun-nen til at man har trukket seg ut avdisse selskapene er at de harprodusert komponenter til kjerne-våpen eller klasevåpen, at de harforårsaket alvorlig miljøskade ellerat de har bidratt til brudd påmenneskerettighetene. SHC

Ny medlemsrekord2007 har vært et godt år for Fagforbundet. Flere tusen nye medlemmer harkommet til, og antallet medlemmer er nå oppe i 295.679. Det er en økningpå 326 siste måned.

For et år siden var medlemstallet 291.059. At mer enn 4500 flere harkommet til, betyr at Fagforbundet har satt ny medlemsrekord. Antall yrkes-aktive er 192.765. SL


Kutter ut våpenprodusenter

fel_06-07 14-01-08 12:36 Side 7

Han ville ut i verden. Langt ut. Så samtidig som MortenBasenau tok yrkesutdannelse som styrmann, begyntehan med amfetamin og hasj.

Var det da rusproblemet begynte? Eller var det da hanbegynte å røyke som tiåring, da han begynte å drikke som tolvåring, eller da han prøvde hasj og amfetamin i fjortenårsalderen? Eller var den virkelige starten da


TEMA RUSOMSORG

– Det finnes ingen lettvinte løsninger.Det finnes ingen snarveier, sier MortenBasenau. Han vet hva han snakker om.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT

Morten trenger tid på å fjerne srusmisbruk. Helse Sør-Øst

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 8

rusbruket eskalerte og ble hans heltidsgeskjeft etter etsamlivsbrudd da han var i begynnelsen av tjueåra?

Full av penger, full av amfetaminOmtrent femten år etter at han mistet sin førstefødte avsyne, kjørte Morten rundt på Hadeland i en stjålet bil. Hanventet på å bli innkalt til soning av en lengre straff.

Lommene var fulle av penger, bilen full av amfetamin. For en misbruker skulle dette være et av de gode øyeblik-kene i tilværelsen.

– Alt dreide seg om å skaffe penger, og om å skaffe dop,sier Morten.

Den dagen på Hadeland hadde han begge deler. Menlykkefølelsen som aldri kom, fikk ham til å forstå at han


RUSOMSORG TEMA

e seg fra 20år med dagligt vil ha kortere behandling.

>

PÅ TYRILI ER GJENNOMSNITTLIGBEHANDLINGSTID 1 1/2 ÅR. HELSE SØR-ØST VIL HA DEN NED TIL NI MÅNEDER.

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 9


TEMA RUSOMSORG

hadde havnet på helt feil hylle her i livet. – Jeg følte meg ensom. Jeg var langt nede i kjelleren,

og ønsket bare at jeg skulle bli stoppet og innkalt med engang.

SjokketDet ble han ikke. Morten måtte vente enda noen måneder.Men Morten hadde bestemt seg og brukte den tiden på åsamle motivasjon.

– Jeg så på fengselet som en mulighet for en ny start, sier han. Han ble tidlig oppmerksom på programmetStifinner'n, som er et avrusningsprogram for innsatte inorske fengsler. Det tok bare to uker fra han fikk vite omprogrammet, til han var i gang. Det ble et sjokk.

– Man mister mye etter 20 år i misbruk, forklarer han. – Det blir jo en livsstil, helt på siden av det som er vanlig,

men som er veldig vanskelig å endre. Det ville vært myeenklere å bare fortsette å ruse seg.

Bare det å lande skikkelig fra rusen tok ham anslagsvisfire eller fem måneder.

EndevendtPå Stifinner'n ble Mortens verden snudd opp ned. De fasteholdepunktene – rusen og jaget etter den – var borte. Betyd-ningen av å oppføre seg skikkelig, være høflig, var med etten helt annen enn tidligere.

– Jeg trodde jeg oppførte meg bra, og kunne ikke skjønnehvorfor de maste sånn, sier han nå.

Etter en stund ble han tilbakeført til fengselet for å fåanledning til å tenke over ting.

– Da skjønte jeg det. Måten jeg snakket til folk på, hvor-dan jeg manipulerte – isolert sett var det ikke noe problem,men det gjorde det veldig vanskelig i forhold til andre.

«DET VILLE VÆRTMYE ENKLERE Å BARE FORTSETTE Å RUSE SEG.»

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 10


RUSOMSORG TEMA

Til sammen ble Morten værende i ni måneder på Sti-finner'n.

– De som er utålmodige klarer seg ikke så lenge, sierhan, og legger til med ettertrykk: – Men det finnes ingenlettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier.

Samme dag som Morten ble løslatt fra fengselet, flyttethan inn i Tyrilikollektivet på Kampen i Oslo. Det er snart etår siden. Ifølge Helse Sør-Øst skulle han vært frisk forlenge siden.

Rett til behandlingDa rusreformen ble gjennomført i 2003, ble de rusavhen-gige flyttet fra kommunenes sosialtjenester til spesialist-helsetjenesten i de regionale helseforetakene. Tilhengerneav reformen understreket det gode i at rusmisbrukerneheretter var å betrakte som pasienter med rettigheter. Menhvilke rettigheter?

Mange av de treårige kontraktene helseforetakene harmed tilbyderne, er nå i ferd med å gå ut, og anbudene lysesut på nytt. I den forbindelse har Helse Sør-Øst bestemt seg

– Det handler om å komme tettpå. Da kan man ikke telle timer,sier Ulf Jansen, leder i Tyrilistif-telsen.

– Vi vil gi folk tid, og tid til å tørre ågå nye runder. Sånn er vi mennes-ker: Vi trenger å bli sett, hørt ogverdsatt. Da trenger vi rammer somgjør det mulig, sier Ulf Jansen tilFagbladet. Han er leder i Tyrilistif-telsen, og har vært med sidenoppstarten for snart 30 år siden.

– Mellommenneskelige forhold,sier han, og lar journalisten tyggepå ordet før han fortsetter:

– Det er det man kommer hitmed. All behandling handler omdet.

– Klarer man ikke å skapemenneskemøter, ender vi somensomme og forpinte sjeler. Ingenutvikler seg i en negativ kultur.

Derfor reagerer han også sterktpå at de ulike behandlingstilbudenenå skal konkurrere med hverandreom å gi det beste tilbudet til lavestmulig pris.

PremissleverandørFor tiden jobber Jansen med an-budet til Helse Sør-Øst.

– Fordi de er de største opp-dragsgiverne, setter de premisserfor hvordan vi skal jobbe. De leggerføringene, og hvis vi ikke følger dem, er vi ute. I en sliksituasjon er det vanskelig å sam-arbeide, både med dem og medandre som jobber innen rusfeltet.Vi lever av å gjøre hverandre gode

og å utveksle erfaringer. Nå vil allkunnskapen hver av oss sitter innemed bli omgjort til forretnings-hemmeligheter.

Er et år nok?Jansen stiller seg uforstående tilenkelte av kravspesifikasjonene.Helseforetaket ønsker blant annet åredusere antall plasser til langtids-behandling slik at flere skal fåkomme til korttidsbehandling. Med

korttidsbehandling mener helse-foretaket behandling som strekkerseg inntil seks måneder, mens lang-tidsbehandlingen skal strekke segopp til et år. Stikk i strid medJansens erfaringer.

Han forteller at mange har behovfor behandling og oppfølging overmye lengre tidsperioder. På Tyrili erfor eksempel gjennomsnittligbehandlingstid et og et halvt år.

– Presset i forhold til køene harblitt mye større etter rusreformenfordi pasientene nå har lovfestetrett til behandling. Dette løser manved å tilby kortere og mer standar-disert behandling.>

Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen.

Vil ikke telle timerKritisererhelseforetaketsanbudspraksisFlere politikere gikk tidlig i januar ut i media medkritikk av Helse Sør-Østsanbudspraksis. SVs helse-politiske talsmann var enav dem.

– Det er ulogisk åarbeide mot anbud i eldre-omsorgen samtidig somdet pågår anbudskonkur-ranser på de områdeneder folk er mest utsatt ogdårligst til å ivareta segselv; innen barnevern ogrusomsorg, uttalte han tilAftenposten.

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 11


TEMA RUSOMSORG

for å endre flere av forutsetningene for at tilbyderne skal fåanbudet. Blant annet skriver de i kravspesifikasjonene at devil «omprioritere midler fra langstidsdøgnbehandling tilkorttidsdøgnbehandling». Færre pasienter skal være i insti-tusjon, mens flere skal få poliklinisk behandling, foreksempel ved jevnlige besøk hos lege/behandler, eller vedandre dagtilbud. Institusjonene har heller ikke lenger retttil å reservere seg mot utdeling av medisiner foreskrevet avlege.

Tydelige behandlingsmålI en e-postutveksling med Fagbladet skriver Helse Sør-Østsviseadministrerende direktør, Mari Trommald, at pasientenikke skal måtte avbryte en behandling han eller hun nytergodt av. Hun understreker derimot at pasient og behandlerskal sette tydelige behandlingsmål, og at dette skal evalue-res individuelt etter et år.

Når Fagbladet spør hvordan dette skal settes i verk i prak-sis, får vi følgende svar: «Vi kjøper en bestemt kapasitet iform av et visst antall plasser over et definert tidsrom. Eneventuell forlengelse av et pasientopphold vil derfor ikkeutløse en diskusjon om ekstrabetaling, men i praksis si atinstitusjonen ikke kan benytte plassen til inntak av en nypasient fra ventelista.»

Både Morten Basenau og enhetsleder for Tyrili Kampen,Anita Holmestad, er kritisk til at behandlingsmålene skaldefineres i så sterk grad.

Sosialøkonom Hans Olav Melberg sier tilFagbladet at det er vanskelig å få en fullsten-dig oversikt over hva rusmisbruk kostersamfunnet. Men noen indikatorer kan være tilhjelp.

30 prosent av innsatte i norske fengsler hardommer knyttet til brudd på narkotikalovgiv-ningen. Dette utgjør en kostnad på over enmilliard kroner, ifølge Melberg. Her er ikke desom begår lovbrudd for å finansiere rusmis-bruk tatt med i beregningen. Det totale talleter derfor sannsynligvis langt høyere.

I gjennomsnitt mottar en rusmisbruker

rundt 50.000 kroner i året i sosialhjelp. Dennekostnaden kan imidlertid bli høyere når enperson blir frisk, fordi hun da kan få rett til for

eksempel arbeidslivstiltak, som også er kost-bare.

I sitt arbeid med doktorgraden omkost/nytteanalyser i rusomsorgen, intervjuetMelberg flere virksomhetsledere.

– For dem er anbudsprosessene problema-tiske, fordi det gir dem en veldig kort tidshori-sont å jobbe opp mot. Vi skal huske på at islike institusjoner er tre eller fire år også korttid.

Melberg fremhever også at anbudsproses-sene i seg selv er kostbare, og mener at detmå tas med i betraktningen.

Problematisk kost/nytteanalyse

Sosialøkonom Hans Olav Melberg.

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 12


RUSOMSORG TEMA

Helse Sør-Øst baserer sine kravspesifikasjoner på et fagliggrunnlag som kan være util-strekkelig.

– Å bruke såpass mye plass påsåkalte randomiserte studier, er engrov forenkling av virkeligheten,sier Edle Ravndal, forsker vedStatens institutt for rusmiddel-forskning (Sirius), og dessutenprofessor ved seksjon for kliniskerusmiddelproblemer ved Univer-sitetet i Oslo.

NMU-rapporten fra 2003, somHelse Sør-Øst baserer seg på i sinekravspesifikasjoner, er en såkaltkunnskapsoppsummering. Herforsøker man å gjøre opp status forden tilgjengelige forskningen pårusfeltet, for dermed å gi en peke-pinn på hvilke metoder som viserseg mest effektive i behandlings-øyemed. I rapportens første delsettes det blant annet opp ethierarki over hvor stor vekt de ulikeforskningsmetodene skal tillegges.Her står randomiserte kontrollerteforsøk oppført som nummer en.

Behandling i tomrom?Ravndal har tidligere skrevet tokritiske artikler som tar for segproblemene som oppstår når manpå en ubalansert måte forsøker åtrekke naturvitenskapelig metodeinn på det sosialfaglige feltet.

I januar 2007 skrev hun i tids-skriftet Utposten: «Metodikken iRTC (randomiserte kontrollerteforsøk) er opprinnelig laget for

klinisk laboratorieforskning basertpå naturvitenskapelig teori.»

I en artikkel i NAT, publisert i2006, skriver hun at man fra flerestudier har lært at «behandling avrusproblemer ikke foregår i ettomrom, hvor kun enkle terapeu-tiske intervensjoner spiller en rolle,men i et komplekst samspillmellom mange ulike faktorer bådei og utenfor selve behandlingen».

– Generell trendSosialøkonom Hans Olav Melbergoppfatter at vektleggingen avnaturvitenskapelige metoder er eteksempel på en generell trend i detmedisinske fagfeltet.

– Man vil helst bruke randomi-serte eksperimenter så mye sommulig. Hadde det vært mulig, villedet også vært det beste, men ipraksis fungerer det ikke alltid.Blant annet viser det seg at rundt30 prosent av rusmisbrukerne ikkeønsker å være med på denne typenforsøk, noe som gjør forsøkenesrepresentativitet tvilsomme.

– Man merker det på en pasient som nærmer seg grensafor tidsrammen som er bestemt. Han får lyst til å hoppeover etapper, og blir utålmodig i arbeidet, sier Holmestad.

Hun er frustrert over det hun opplever som mangel påen felles forståelse mellom behandlere og oppdragsgivere.

– Det forventes at det skal være en strømlinjeforma veg,men det er det jo ikke. Ofte er det kronglete, og det vet ikkeoppdragsgiverne nok om. Man går ikke fra A til Å heltautomatisk, sier hun.

– Om det var slik, hadde vi jo hatt en fasit, skyter Morteninn.

Nye opplevelserDet har tatt tid, men han begynner å føle seg trygg nå.Tilhørigheten og fellesskapet kollektivet har gitt ham, harhatt stor betydning.

– Man får relasjoner som er bygd på andre verdier ennpå utsida.

I en alder av 38 år har Morten nettopp begynt å føle segnær rusfrie mennesker.

– Jeg har oppdaga sider ved meg selv som ikke er spise-lige, sier han.

Det er likevel ikke mange måneder til Morten skalbegynne å forberede seg til et liv utenfor kollektivet. Hanskal skape seg en helt ny tilværelse – denne gangen utenrus.

– Strukturen de har mast så mye med her inne, skal jegklare helt på egen hånd. Men å få seg et liknende nettverkpå utsida, det er ikke gjort på en dag.

Han er litt usikker. Om noen måneder skal han kanskjevære i en egen leilighet.

– Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Men jeg har jo ensikkerhetslinje her, sier han.

Ville være tryggÅ gjenoppta kontakt med familien er en del av behand-lingen. Det var ingen enkel sak for Morten, som fortsatthar begge foreldrene sine – og en datter på to og et halvt år.

– Jeg ville ikke gjøre det før jeg var trygg på at jeg skulleklare det. Når jeg ser at det går den rette vegen, føles detkjempebra.

Sønnen på 18 har han ikke hatt kontakt med på veldiglenge, men Morten forsøker ikke å ha dårlig samvittighetfor det som har skjedd i fortiden.

– Alle som bryr seg synes jeg gjør det kjempebra. Jegføler jeg har kommet et godt stykke, men det er mangeutfordringer igjen før jeg kan si med hånda på hjertet at jegstår stødig. Ferdig blir man aldri, man er nødt til å holdefokus hele tida. Men avstanden i tid hjelper.

RANDOMISERTE KONTROLLERTE FORSØK

To grupper sammenliknes, eneksperiment- og en kontrollgruppe.Gruppene skal være tilfeldigsammensatt (randomisert).Kontrollgruppen får ikke behand-ling, eller eventuelt placebo, somskal være terapeutisk troverdig.Klienten bør bare ha en lidelse somintervensjonen er rettet mot.

Kilde: Edle Ravndal

Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt forrusmiddelforskning.

– Grov forenkling

fel_08-13 10-01-08 16:00 Side 13


Kjell Johansen ble uføretrygdet foromkring to år siden. Da hadde hanjobbet et halvt år lenger enn legensanbefaling. Han hadde ikke tenkt såmye over hvordan det skulle bliøkonomisk, men brukte tommelfing-erreglen om at han ville få 66 prosentav sluttlønna.

– Jeg tenkte bare at jeg får noe såntsom 66 prosent av lønna og så littmindre skatt, og da skal jeg vel greiedet. Nå er jeg redd for framtida, fortel-ler Johansen.

Grunnen er de nye endringene iuførestønaden som ligger til behand-ling i Stortinget.

Endrer livsbetingelseneFagforbundet reagerer kraftig på deforeslåtte endringene. Offentligansatte har i all tarifftid godtatt en

lavere lønnsvekst for å beholde enbruttoordning som sikrer 66 prosentav sluttlønn hvis du blir ufør. Det eren regel som alle ansatte i offentligsektor har stolt på dersom helsa svik-ter.

Den nye NOU 2007:4 Ny uføre-stønad og ny alderspensjon til uførerokker kraftig ved denne grunnreglen.Dersom forslaget blir vedtatt, rammesalle uføre som har vært ansatt ikommune eller stat eller har offentligtjenestepensjon – både nåværende ogkommende uføre.

Rammer barnaJohansen og hans ni år gamle sønn vilfå drøyt 1000 kroner mindre i måne-den å rutte med.

– Det verste er at det vil gå ut overfritidsaktiviteter og ta bort overskud-

det jeg ville gitt yngstegutten, slik jegkunne gi mine nå voksne barn, sierJohansen. Han er skremt og skuffetover forslaget. Og han var uforberedtpå at dette kunne skje.

– Det gjør det veldig uforutsigbartnår så store endringer skal gjelde ogsåfor dem som allerede er uføre. Ikke atdet hadde forandret så mye, man kanikke trylle når helsa svikter, sukkerhan.

Store tapForslaget gir med den ene handa ogtar med den andre. Ytelsenjusteres opp, forderetter å blispist opp avøkt skatt. Tankener at uføre skal skattespå lik linje med yrkes-aktive. For å veie opp for tap avdagens lave trygdeskatt, skal inntek-ten (folketrygden) før skatt justeresnoe opp. Tanken er at sluttsummenblir noenlunde lik dagens uførepen-sjon.

Men for de som allerede er sikret eninntekt på 66 prosent, blir det bareskatteøkning. Resultatet for 40prosent av uførepensjonistene blir enkraftig nedgang i inntekt. Over130.000 uførepensjonister fra offentligsektor vil tape 10–20.000 kroner hvertår.

Kjell Johansen vil tape 15.000 kroner i året dersom forslaget til uførestønad blir

vedtatt. Forslaget rammer de med offentlig tjenestepensjon hardt.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Ny stønad og ny alderspensjon til uføreI NOU 2007:4 foreslås det å beskatteuførestønad på samme måte somarbeidsinntekt.

For å få inntekten omtrent lik dagensnivå og kompensere for den økte skat-ten, skal stønaden via Folketrygdenøkes til 64–66 prosent av arbeidsinn-tekten før uførheten.

Men alle de som mottar offentlig

pensjon mister den økte stønaden,samtidig som de får økt skatt. Resulta-tet er et inntektstap på 10–20.000kroner hvert eneste år.

Dette rammer både dagens ogkommende uføre som mottar enoffentlig pensjon (KLP/Statenspensjonskasse o.l.).

Mange uføre taper

fel_14_15 14-01-08 13:02 Side 14


Gjennomført for noenDenne ordningen ble allerede innførti 2004 for alle med tidsavgrensetuførepensjon. Dette har skjedd utenstore protester. Sannsynligvis forditapet av inntekt blir usynlig når detskjer via skattesedelen – akkurat iovergangen fra arbeidsinntekt tilpensjon. Hadde dette skjedd medvanlige pensjonister, hadde det blitt etramaskrik.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen,reagerer kraftig på dette og har bedtregjeringen om å rydde opp i de uver-dige konsekvensene av det nye forslaget – så raskt som overhodet mulig.

Ingen løfter– Jeg kan ikke komme med konkreteløfter eller løsninger, men vi serproblemene og skjønner godt atFagforbundet har tatt opp dissekonsekvensene.

Det sier statssekretær Jan-Erik Støstad iArbeids- og inkluderingsdepartementet(AID) i en kommentar til forslaget til nyberegning av uførestønaden. Han påpe-ker at LOs høringssvar er et viktig innspillnår regjeringen skal konkludere. AID tarsikte på å legge fram saken om ny uføre-pensjon for Stortinget våren 2009.

Svekker bruttopensjonsordningen– Vi vil behandle innsigelsene samvit-tighetsfullt før vi legger saken fram forStortinget. Vi er klar over at det angårsvært mange mennesker, sier Støstad.Behandlingen av uførepensjon vil skjeparallelt med den videre behandlingenav pensjonsreformen.

Støstad vil ikke spekulere i om forsla-get er med på å svekke bruttoord-ningen, og indirekte er et innspill for åtvinge fram en nettopensjonsordning.

– Vi mener vi trygt kan holde oss tildet som står i rapporten, de begrun-nelser og konsekvenser som gis der,samt høringssvarene når vi nå gårgjennom saken, sier han.

RAMMER HARDT: Kjell Johansen måstramme inn enda mer dersom det nyeforslaget til uførestønad vedtas.

fel_14_15 14-01-08 13:02 Side 15


Etter mange vonde år har livet snuddfor Bente Gjærdingen Hemmingby(44). Hun hadde aldri drømt om athun skulle ende i retten da hun som20-åring gikk til sin første arbeidsdagpå Aker sykehus.

Nå – over 20 år senere – har hunvunnet saken mot sin arbeidsgiver. I slutten av november falt den

gledelige dommen. Oppsigelsen erugyldig fordi arbeidsgivers utreding av Hemmingbys arbeidsevne varmangelfull.

Og tre dager før jul fikk hunverdens beste julegave; en spennendestilling med varierte arbeidsoppgaver.

– Den er midt i blinken for meg.Det er helt uvirkelig. Jeg er så glad.

Jeg gleder meg til å gå på en normaljobb og leve en normal hverdag. Jeghåper de blir fornøyd med meg. 2008skal bli et godt år, jubler Bente.

Gode og vonde årHemmingby har i årevis kjempet enutmattende kamp for å få fortsette åarbeide på Aker sykehus. Historien

Oppsigelsen er dømt ugyldig. Nå har hun fått drømmejobben. Snakk om vendepunkt.

– Men jeg syns fortsatt det er uforståelig at det skal være nødvendig å holde på så

lenge og så hardt for å få lov til å jobbe.Tekst og foto: TITTI BRUN

ANGRER IKKE: Det er viktig å si ifra nå. Arbeidslivet blir jo ikke bedre; menneskene blir borte oppi det å tjene penger, sier Bente GjærdingenHemmingby.

fel_16-18 14-01-08 14:25 Side 16


begynner i 1983. Da begynte hun som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun i 1987 omplassert til barnehagen ogfast ansatt som assistent samme år.Der stortrivdes hun i åtte år, og hunfikk etter hvert sitt første barn.

Men etter fødselspermisjonen i1995 ble livet vanskeligere. Årenefram til våren 2000 hadde hun myefravær knyttet til ryggproblemer, endødfødsel, en spontanabort og til etkronisk sykt barn. Etter at hun komtilbake i jobb ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette sombarnehageassistent.

Jeg vil og kan jobbeBente ønsket seg over i kontorfagligestillinger. Som IA-bedrift har Akersykehus en særskilt plikt til å tilrette-legge arbeid, men de få tiltakenearbeidsgiver satte i gang tok litehensyn til Hemmingbys særskiltebehov.

– Hvorfor ga du deg ikke og uføretryg-det deg?

– Jeg vil jobbe. Jeg er for ung. Jeg vilgjøre noe meningsfullt. Jeg er jo glad iå jobbe og glad i mennesker.

Dessuten føltes det urettferdig. – Det kan jo ikke bare være plass til

A4-folk og de som makter å yte 110prosent hele tiden. Livet er jo ikkesånn, mener Bente. Hun ble sta og tokopp kampen. Heldigvis hadde hunfantastisk støtte fra ektemann, familieog venner.

Tøft i rettenBente skjønner at folk gir opp under-veis. Hun ble sliten og lei av å måttekjempe i så mange år, uten å viteutfallet.

– Det er ingen ulempe å ha myegodt humør. For ting tar tid. Det harvært mange møter og mye rart sommå svelges. Det er slitsomt å leve sålenge med så mye usikkerhet. Jeg bleveldig bevisst på små gleder. Og bådenatur og musikk er balsam.

Bente var lykkelig for at hun haddetillitsvalgte, rådgivere og advokatermed seg. De forberedte henne på atrettsforhandlingene ville bli tøffe. De

advarte om at alt hun ville få høre iretten hadde hun hørt før – men at detville bli tøft å få alt på en gang.

– Jeg trodde og håpte hele tiden atdet skulle bli en løsning uten rettssak,men sånn gikk det ikke. Jeg var forbe-redt på at jeg ville bli framstilt verstmulig. Heldigvis vet jeg godt hvem jeger og hva jeg står for. Dessuten har jegvært gjennom noen vonde opplevelsersom også har gitt styrke.

– Da jeg sto i vitneboksen, var jeghelt rolig, sier Bente og legger til; jeger litt stolt av å ha stått løpet ut.

Ny begynnelse– Det eneste jeg angrer på er at jegikke ringte fagforeninga tidligere, istedet for å slåss alene.

Saken tok mange år, først i mai2006 fikk hun varsel om oppsigelse.Da ringte hun fortvilet til fagfor-eningen og ba om hjelp.

– Det er dumt å gå alene på møtermed arbeidsgiver. Man trenger profe-sjonell hjelp fra noen som kan rettig-heter og ser muligheter, påpekerBente.

Når enden er god, blir mange tingbedre. Bente er begynt i ny jobb. Ogdet skal personalavdelingen på Akerha; når de først hadde en dom motseg, så forholdt de seg til den på engod måte.

Bente Hemmingby gleder seg somet barn til å ta fatt på en ny hverdag.

Bare synd man må kjempe så hardtog lenge.

«I øyeblikk man føler seg udugelig,hjelper det med galgenhumor.»

Bente Gjærdingen Hemmingby

<

fel_16-18 14-01-08 14:25 Side 17


Dommen er knusende. Aker Universitets-sykehus HFs oppsigelse av Bente Gjær-dingen Hemmingby er ugyldig. I tillegg tilå dekke hennes saksomkostninger, måsykehuset også betale erstatning for å hautsatt henne for en personlig belasting utover det vanlige.

– Vi er utrolig glad for denne dommen.Den vil skape hevd for likende saker. Dener viktig fordi arbeidsgiver får listet oppsine plikter. Dommen er klinkende klar;det nytter ikke bare å late som man harprøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alter-nativt arbeid, fastslår Per Kristian Nyhus,tillitsvalgt i Fagforbundet Aker Univer-sitetssykehus.

ArbeidsførHemmingby ble sagt opp i mai 2006.Arbeidsgiver påsto at hun hadde nedsattfunksjonsevne på grunn av rygg- ognakkeproblemer og at tilrettelegging avarbeid var umulig. Hennes arbeidsevne erunderveis i prosessen utredet via Nav og

med visse tilpasninger anslått til 100prosent.

Nå slår dommen fast at uten enforsvarlig utredning av arbeidsevnen kanikke arbeidsgiver gjøre en reell vurdering iforhold til omplassering: «Aker har ikke itilstrekkelig grad ført bevis for at det erforetatt en tilstrekklig vurdering avHemmingbys arbeidsevne.»

Gå aldri aleneNyhus var den som tok telefonen daHemmingby i mai 2005, fortvilet ringteog ba om hjelp fra den lokale fagfor-eningen. Da hadde hun til fått varsel omoppsigelse, og på grunn av 17.-maihelghadde hun bare et par dager til å søkehjelp før møtet med arbeidsgiver. Sidenden gang har Nyhus møtt sammen medhenne på alle møter, både hos arbeids-giver, i rettsmeklingen og i Oslo tingrett.

– Det er veldig viktig ikke å møte alenepå slike saker. Begge parter trenger vitner,og det er viktig at de skriftlige referatene

blir korrekte, sier Nyhus. Underveis bleogså Fagforbundets kompetansesenterfor Østlandet og LO-advokat koplet inn.Disse tre har stått sammen medHemmingby i de to og et halvt årenesaken har tatt for å få en endelig dom.Aker Universitetssykehus har bestemt segfor ikke å anke.

Personlig belastningDette er en av svært få dommer i forholdtil arbeidsmiljøloven og IA-avtalens kravtil arbeidsgiver om å tilretteleggearbeidet. Disse sakene trekker ofte ut og er svært belastende for de ansatte, og det er få som orker å kjøre dem helt tildoms.

– Vi trodde aldri at det skulle gå sålangt, men når vi måtte og når vi vant, såer denne dommen et gode for andreansatte som kommer i en så vanskeligsituasjon. Denne saken vil kanskje giandre mot og styrke til å stå på for å fåbruke sin arbeidsevne, påpeker Nyhus.

Inkluderende arbeidsliv er ikke «på lissom».Retten har slått dundrende fast at forsvarligutredning av arbeidsevne må gjøres, føroppsigelse kan vurderes.

Akersykehusdømt

«Du blirveldig reddfor å virke

vrang.»Bente Gjærdingen Hemmingby

fel_16-18 14-01-08 14:25 Side 18


Bestill næringsdrikker og kosttillegg sammen med din vanlige matgrossistordre!TINE har nå salgsansvaret på alle Novartis-produktene og kan bestilles gjennom din grossist.

Spørsmål om Novartis produktene?Ring 23 05 20 17(kl. 0800-1600)

-en del av Nestlé

fel_19 08-01-08 17:25 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

fel_20-22 07-01-08 19:37 Side 20


– DET VAR … Ja, koss var det, då?Ehh…

Kommunal- og regionalministerMagnhild Meltveit Kleppa er ikke densom leter etter ordene. Ikke leggerhun inn lange pauser i timeplanen,heller. Hun har 30 års fartstid franorsk partipolitikk, og er kjent for åforberede seg godt til møter medjournalister, etter sigende med ferdigeformuleringer.

Men nå nøler hun. Denne desem-bermorgenen har hun delt ut mat-pakker, kringler og kaffe til bosteds-løse og rusmisbrukere hos Frelses-armeen – i to og en halv time. Før huntar imot til intervju på sitt statsråds-kontor, må Kleppa «ordne seg litt» i timinutter: Møtet har nok gjortinntrykk.

– Men det var oppløftende, jeg må sidet. Frelsesarmeen gjør en fantastiskjobb. Og møtet understreket at folksom sliter har ulike behov: Noen skal ibehandling, andre har vært der. Menfor å si det med store bokstaver: Hvisikke folk har et trygt sted å bo, et hjemå organisere livet sitt ut fra, kanBjarne Håkon Hanssen rope til han

blir blå om kvalifiseringsstøtte, sierKleppa, og ler høyt og hjertelig av sinegen vittighet.

Før hun legger til at hun selvsagtstøtter regjeringskollegaens tiltak for åfå sosialhjelpsmottakere ut i arbeid.

– Men det passer ikke for alle.

STATSRÅDEN BURDE vite nok bådeom hverdagen i norske kommuner ogfattigdomsbekjempelse. Hun har 20år bak seg som lærer, og startet sinpolitiske karriere i husmorlaget påHjelmeland i Ryfylke, der hun jobbetaktivt for kommunens første barne-hage.

Så fulgte verv på rekke og rad: Plass i kommunestyre og fylkestingfor Senterpartiet og leder for helse- og sosialstyret i kommunen. Kleppahar vært nestleder i partiet, ledet kommunalkomiteen på Stortinget ifire år, og som statsråd i Bondevik 1-regjeringen la hun fram ei ut-jamningsmelding som satte søkelyspå de økende sosiale forskjellene iNorge.

– Anne Enger Lahnstein, som harvært et politisk forbilde for meg,

mente at de beste løsningene forlandet ligger i skjæringspunktetmellom sentrum og venstre. Det erjeg veldig enig i.

I så fall burde samarbeidet mellomFagforbundet og Senterpartiet passehenne godt?

– Ja, vi har flere felles tilnærminger;satsingen på fellesskapet og godeoffentlige tilbud i kommunene. Dess-uten tror jeg at Kvalitetskommune-programmet blir en viktig fellesarenader politikere, ansatte og arbeidsgiverekan utvikle gode kommunale tjenes-ter, sier Kleppa.

Selv er hun vant til å finne politiskekompromisser. Hun har fulgt Senter-partiet fra borgerlig støtteparti, viasentrumsregjering til dagensrødgrønne koalisjon, og hun var ennøkkelperson i Soria-Moria-forhand-lingene. «Solid», «pålitelig» og «kvas-sere enn hun kan gi inntrykk av» erkarakteristikker som går igjen blantkolleger og mediefolk.

Som rikspolitiker har hun engasjertseg i alt fra asylbarn, lokalsjukehus ogungdomsboliger til målsak og motvold mot kvinner.

Rivjern fra RyfylkeDet er ikke så rart at mannen til Magnhild Meltveit Kleppa har blitt flink til å stelle heime. Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

Alder: 49 årStilling: Kommunal- og

regionalministerAktuell: Ny statsråd for

Senterpartiets hjertesaker.Har også fått Terra-saken

på sitt bord.

PORTRETTET

Magnhild Meltveit Kleppa

<

fel_20-22 07-01-08 19:37 Side 21


MEN MAGNHILD Meltveit Kleppahar fått erfare at pendlertilværelsenmellom Oslo og Hjelmeland har sinpris.

– Pendling er det beste og verstemed livet som politiker. I Oslo har jegfrihet til å konsentrere meg ompolitikken. Men det har vært en aha-opplevelse at folk hjemme ikke alltidregner med meg lenger; som nårvenninner føler de ikke kan bry megmed å reise fra Oslo for å komme i 50-årsdag.

Samtidig setter hun pris på å ha enbase utenfor Oslo med kort vei bådetil fjellet, sjøen og slekt og venner. Ogrøper at det er mannen som for detmeste steller hjemme.

– Han har blitt en habil kokk. Sjølnøyer jeg meg med å bake grove brød,ler Kleppa.

Mange mener hun har sikret segdrømmeposisjonen for en Sp-politi-ker. Som kommunalminister kanKleppa forvalte en av partiets hjerte-saker i regjeringen: Kommuneøkono-mien. Samtidig har hun rukket å fåkritikk blant annet fra KS, som mente2008-statsbudsjettet ga kommunenefor lite frie midler.

– Det er åpenbart at mange kom-muner har store utfordringer, de fårmerke lønns- og prisveksten. Vi vilvære opptatt av fortsatt vekst i de frieinntektene, lover Kleppa, som åpner

for å øke utjevningen mellom fattigeog rike kommuner.

– Ja, det mener jeg det er rom for.Sørheimutvalget skal følges opp; dehar foreslått endringer i utjevningenav inntektene. Til våren skal vi foreslået helhetlig inntektssystem. Da skal viogså oppjustere kostnadsnøklene, hvadet koster for kommunene å gi tilbudtil ulike grupper, 6-åringer, gamle somtrenger pleie, og så videre.

– Bør de rødgrønne før neste valg

revurdere løftet om ikke å øke skatte-nivået?

Magnhild Meltveit Kleppa smilerbak brilleglassene.

– Jeg har mine tanker om det. Ja-a,det har jeg. Men det er ikke tida for åutbrodere det nå.

Kleppa har aldri lagt skjul på sittkristne livssyn, ei heller sin skepsis tilregjeringens forslag om å gi homofilerett til å gifte seg. I november blestatsrådens syn slått stort opp i VG,som også kunne opplyse at Kleppaseneste sønn er homofil.

– Jeg registrerer med glede at

norske media, med noen få unntak,respekterer forskjellen mellom megsom offentlig person og spørsmål somgjelder min families private sfære, sierKleppa, og bedyrer at hun ikke harkonkludert endelig om saken.

VÅRE TILMÅLTE tre kvarter nærmerseg slutten. Neste post på statsråds-programmet er et møte med Lands-laget for lokalaviser. De står på gangenog tripper, for først må Kleppa snakkeferdig om en annen av høstens for-sideoppslag: Terra-skandalen. Somkjent har flere norske kommuner sattmillioner av kroner på spill i detamerikanske kredittmarkedet gjen-nom selskapet Terra Securities.Kleppa innrømmer at hun ble over-rasket av sakens omfang.

– Ja, fordi det dreier seg om så storebeløp og så høy risiko. Det under-streker alvoret og ansvaret i det å værefolkevalgt lokalt. Jeg sitter fremdeles

med en uro i meg, jeg, for at det kanvære flere kommuner og aktørerblandet inn.

I mediene har Kleppa sagt fra atstaten ikke vil dekke kommunenestapte investeringer. Men et sted gårgrensa også for hva hun vil akseptereav konsekvenser:

– Hvis en kommune på varig basisikke kan oppfylle sine lovpålagteoppgaver innen eldreomsorg, skole og sosialhjelp, når vi terskelen for åkunne sette en kommune underadministrasjon. Men der er vi ikkeennå.

PORTRETTET < Magnhild Meltveit Kleppa

«Jeg er veldig enig i at de beste løsningene

for landet ligger i skjæringspunktet mellom

sentrum og venstre.»

fel_20-22 07-01-08 19:37 Side 22


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

http://www.fagbladet.no

fel_23 14-01-08 12:42 Side 23


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

renholderne. Jeg syns det er littrart at ikke hun som sjefbestemmer dette. Hva sier lovenom å få tilbake samme arbeids-plassen og på samme sted?Pedersen, Kirkenes

SVAR: Jeg forstår det slik at dinkone arbeider som renholder ikommunen. Når en medarbei-der kommer tilbake fra en syke-melding, så skal hun i utgangs-punktet tilbake til den stillingenhun kom fra. En sykemeldinggir ikke arbeidsgiver større ellermindre anledning til å flytte påfolk. Spørsmålet om arbeidsgi-ver kan flytte på arbeidstakeren,beror på en tolking av din konesarbeidsavtale. Dersom arbeids-avtalen spesifikt sier at hun skaljobbe på sykehjem x, så måarbeidsgiver følge visse prosedy-rer for å flytte henne til syke-hjem y. Dersom sykehjemmetligger kun en kilometer lenger

unna, og arbeidsgiver kan pekepå fornuftige driftsmessigegrunner, så vil de nok kunneflytte henne dersom de følger deaktuelle reglene.

Mer vanlig er det imidlertid atarbeidsavtaler inneholderbestemmelser der en er ansattsom renholder i kommunensom sådan. Da kan arbeidsgiversom hovedregel anvendearbeidsstokken på den måtensom er best for virksomheten,og den ansatte må som regelakseptere dette. Dersom dinkone skal kunne motsette segdette, må det bero på helt spesi-elle omstendigheter.

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Jeg mistet bril-lene mine i gata under en ferie-tur i slutten av september, og detene brilleglasset måtte skiftes.Regningen kom på 1200 kroner.Dekkes dette av reiseforsik-ringen, og hva må jeg gjøre for åmelde skaden?

Medlem

SVAR: LOfavør reiseforsikringdekker denne typen skader medinntil 2500 kroner. Dersom duhar en standard reiseforsikringtrekkes det fra en egenandel på1000 kr. Du slipper egenandeldersom du og/eller din ektefellehar topp reiseforsikringgjennom LOfavør du og din

ektefelle har standard reisefor-sikring gjennom LOfavør.Ta vare på kvitteringen og ringSpareBank 1 Skadeforsikring påtelefon 02300, så hjelper vi degmed skademeldingen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

Briller som går i stykker på reise

SPØRSMÅL: Min kone harjobbet som renholder i Sør-Varanger kommune i sju–åtte år.Hun har vært sykmeldt enstund, men skal nå begynne åjobbe igjen. Da hun blesykmeldt, jobbet hun somrenholder på et sykehjem iKirkenes og var meget godt likt.Spørsmålet er om hun kan fåsamme jobb tilbake når hunbegynner å jobbe igjen, eller kande flytte henne over på et annetsykehjem som ligger en kilome-ter lenger unna? Hun har snak-ket med sjefen for renholderne,men fikk som svar at det ikkevar hun som bestemte, men athun måtte snakke med en av

Hvor skal hun jobbe?

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

fel_24-26 14-01-08 13:00 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt påkjøkkenet i et kommunalt syke-hjem. Jeg har vært der imange år. Først som kjøk-kenassistent og derettersom kokke. Jeg tokfagbrev i voksen alder.For tre år siden skullejeg løfte en tung kjele(ca. 10–12 kg) fra en pallog opp på en benk. Dagenetter fikk jeg store ryggsmer-ter, gikk til lege og blederetter sykmeldt i fleremåneder på grunn av enpåvist prolaps i ryggen.Hendelsen ble den gangikke meldt som yrkesskade.Noen har fortalt meg at dethadde vært lurt. Skulle skadenha vært meldt, og hvilke rettig-heter hadde jeg så hatt?

Lise

SVAR: Når det på enarbeidsplass skjer en skadeeller ulykke som medførermedisinsk behandling ellerfravær, skal skaden/ulykkenalltid meldes til Nav. Dette for å sikre den skadedes rettigheteretter folketrygdlovens bestem-melser angående yrkesskade.

(Det er et eget meldeskjema.NAV 13-07.05.) Særbestem-melsene ved yrkesskade går utpå at man får dekket utgiftergjennom trygden til behandlingav selve skaden, utgifter til fysi-kalsk behandling som skyldes

skaden eller ande utgifter somfølge av skaden. Eventuell

uførepensjon for yrkesskadeer også høyere ennvanlig uførepensjon.

Det er Nav somavgjør om

skaden/ulykkengodkjennes som yrkes-

skade. Det er ikke sikkert dinskade hadde blitt godkjent

som yrkesskade av Nav.Det skal være en plutselig

og uventet ytre påkjen-ning eller belastning somligger utenfor rammen aven ordinær arbeidspresta-sjon. En kink eller forstrek-

ning under bæring ellerløfting i sin alminnelighet

godkjennes ikke medmindre det har skjeddnoe ulykkesartet. Foreksempel hvis dusklir under løftet og

plutselig får en kink iryggen, kan det hende skadenblir godkjent. Men hvis du«bare» løfter som vanlig og fårvondt i etterkant, blir skadenikke godkjent.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

SPØRSMÅL: Jeg har enleilighet som jeg ønsker åselge til min sønn. Er detnoen regler for hvor mye jegmå selge den for, og kan dettefå skattemessige følger formeg eller min sønn?

Vennlig hilsen Kirsti

SVAR: Dersom sønnen dinskal kjøpe leiligheten ogunngå såkalt arveavgift, måleiligheten selges til markeds

pris. Det betyr at prisen måligge opp mot det du ville fåttfor leiligheten dersom duhadde solgt den på markedet.Snakk med en eiendoms-mekler der du bor for å få enverdivurdering av leiligheten.Dette er som regel gratis.

Du kan også velge å selge tilen lavere pris, men da regnesforskjellen som arv. Sønnendin kan motta 250.000 kroneri arv uten at han må betale

ekstra skatt. Det betyr at du kanselge leiligheten for 250.000kroner under markedsprisuten at likningen hansendres. Uansett hvilken prisdu velger, kan det være lurt åsnakke med ditt lokalelikningskontor slik at du ikkefår noen overraskelser i etter-kant.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

Melding om yrkesskadeSPØRSMÅL: For tiden er detveldig mye å gjøre på jobben.Samtidig har jeg mye å gjøreprivat med mann som jobber påsjøen, og dermed er jeg aleneom omsorgen for barna overlengre tidsrom. Dessuten skal viflytte til annen bolig.

Er jeg pålagt å arbeide overtid?Kan jeg selv bestemme om jeg vilha overtiden utbetalt eller om jegvil ta den ut som avspasering?

Hilde, Tromsø

SVAR: Spørsmålet om du kanpålegges å arbeide overtid, erikke helt enkelt å besvare kort.Jeg tar utgangspunkt i arbeids-miljølovens regler om rett til åpålegge arbeidstakerne overtids-arbeid. Det er mulig at det eksis-terer avvikende regler på dinarbeidsplass som er tatt inn itariffavtale, arbeidsavtale eller iet reglement, men i de allerfleste arbeidsforhold er detlovens bestemmelser som gjel-der på dette området.

Egentlig er det langt snevreregrenser for anledningen til åpålegge overtidsarbeid enn detmange er klar over. Loven erbygget opp slik at arbeidsgiverkan pålegge overtidsarbeid kun ide situasjoner som er omhandleti arbeidsmiljøloven paragraf 10-6. Det er her et krav om at over-tidsarbeidet har sammenhengmed «et særlig og tidsavgrensetbehov» hos arbeidsgiver. I detteligger flere krav, men generelt erdet i alle fall slik at overtidsarbei-det må relatere seg til en situa-sjon som arbeidsgiver ikkekunne forutse – og det må på eteller annet vis skille seg fra detsom er ordinært i virksomheten.

Dersom dette vilkåret eroppfylt, blir det neste spørsmåletom du likevel kan motsette degovertidsarbeid. Om dette har <

Salg av leilighet og arveavgift

Pålagt overtid?

fel_24-26 14-01-08 13:00 Side 25


Kan kommunen ta hensyn tilinnbyggernes frykt for sladderfra hjemmetjenesten og lapleietrengende selv bestemmehvem de vil ha i hus?

Fra en liten kommune på Vestlan-det har Bjørg prøvd å få barnebar-net sitt til å ta seg av det stellethun har behov for. Men kommu-nen har imidlertid sagt nei til åutbetale omsorgslønn fordi han ernær pårørende. Hun lurer på omkommunen med dette følgerregelverket.

Avhengig av hjelpBakgrunnen for Bjørgs behov forhjelp er at hun for en tid tilbakebrakk lårhalsen. På grunn avdiverse forhold ble sykehusopp-holdet svært langt, og hun harvært på flere ukers rehabilitering.Siden bruddet ble mye merkomplisert enn hun i utgangs-punktet trodde og hun fikk en delfølgesykdommer i kjølvannet av etlangt sykehusopphold er hunavhengig av hjelp i hjemmet.

Bjørg er svært skeptisk til å hahjemmetjenesten og hjemme-sykepleien i kommunen hvor hunbor. Hun mener selv at alle kjen-ner alle, og hun vil ikke at det skalslarves om hvordan det ser ut hoshenne.

Faglig forsvarligAvdeling omsorg og tannhelse iSosial- og helsedirektoratetunderstreker at de ikke kan gå inni enkeltsaker, men uttaler seg kungenerelt om de spørsmåleneBjørg reiser.

Hovedformålet med omsorgs-lønnsordningen er å bidra til best

mulig omsorg for dem somtrenger hjelp i dagliglivet, og ågjøre det mulig for privateomsorgsytere å fortsetteomsorgsarbeidet. Ordningen gjel-der både gifte og andre frivilligeomsorgsytere uten omsorgspliktog foreldre som har omsorgspliktfor sine mindreårige barn.

– Kommunen må sikre at det gisforsvarlig omsorg der det gisomsorgslønn. Det kan ofte væreaktuelt å gi omsorgslønn i kombi-nasjon med andre tjenester, menerSosial- og helsedirektoratet.

Kommunen bestemmer timetall– Dersom det innvilges omsorgs-lønn, skal det fastsettes en time-lønn som utgjør timelønnen til

hjemmehjelpere. Kommunen kanselv avgjøre hvor mange timer detskal gis omsorgslønn for etter enindividuell vurdering, forklaresdet.

Dersom det gis hjelpestønadetter folketrygdloven, kankommunen ta hensyn til dette vedutmålingen av omsorgslønn.

– Ingen har et rettskrav på å fåutbetalt omsorgslønn av kommu-nen. Dersom man får avslag påomsorgslønn og/eller utmåling avomsorgslønnen, kan dette påkla-ges til Fylkesmannen som kunkan endre kommunens vedtakdersom det utviste skjønn er åanse som «åpenbart urimelig»,sier rådgiveren.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Hvem kan pleie?loven en bestemmelse i § 10-6(10) som sier følgende:

«Arbeidstaker har rett til å blifritatt fra å utføre arbeid utoveravtalt arbeidstid når vedkom-mende av helsemessige ellervektige sosiale grunner ber omdet. Arbeidsgiver plikter ogsåellers å frita arbeidstaker somber om det når arbeidet utenskade kan utsettes eller utføresav andre.»

Det er vanskelig konkret åavgjøre når du faller innenforeller utenfor denne bestem-melsen, men årsaker som dupeker på, med omsorgsoppgaverog utearbeidende mann, er tilfel-ler som er aktuelle. Flyttinglikeså, men det er grenser forhvor lenge en er «i en flyttepro-sess».

Likevel er det mitt skjønn atarbeidsgiver skal strekke seglangt for å unngå å pålegge degovertidsoppgaver i perioder duer alene om omsorgen for barn.Mer presist er det vanskelig åangi grensene. Det kommer istor grad an på konkrete forholdogså hos din arbeidsgiver.

Når det gjelder ditt siste spørs-mål – om du kan kreve over-tiden tatt ut i avspasering – såavgjøres dette av den tariffavta-len eller arbeidsavtalen som gjel-der i ditt arbeidsforhold. Du vilalltid kunne be om overtidenutbetalt, spørsmålet er om duhar rett til å kreve avspasering.Da det ikke foreligger noeninformasjon om hva slags lokaleog/eller sentrale overenskomstersom gjelder i ditt ansettelsesfor-hold, er dette vanskelig å svarepå. Her ber jeg deg ta kontaktmed din tillitsvalgt.

Lykke til med å få tiden til åstrekke til!

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

OMSORG: Kommunene avgjør om slektninger skal innvilges omsorgslønn.

fel_24-26 14-01-08 13:00 Side 26


Fagforbundets tillitsvalgte iHelse Sør-Øst raser over atsykehusene må betale i dyredommer til Sykehuspartnersamtidig som de er pålagt åspare til beinet.

– Dette vil på flere områder føre tilen rasering av tilbudet til pasien-tene og en forringet kvalitet påpasientbehandling, utviklingsar-beid og forskning ved foretakene,sier hovedtillitsvalgt Pål Berdahlved Radium- og Rikshospitalet tilFagbladet.

Alle sykehus i Helse Sør-Østskal nå tvinges til å kjøpe tjenesteri selskapet Sykehuspartner. Det

ble vedtatt på styremøtet i novem-ber. Fagforbundets konserntillits-valgt Svein Øverland prøvde å fåsaken utsatt fordi den ikke vargodt nok utredet. Det ble ikke tatthensyn til. Under avstemningenvar Øverland den eneste somstemte imot.

Nå er det sykehusene i helse-regionen som må slite med øktekostnader, i en situasjon der de erpålagt å spare en milliard.

En undersøkelse fra Ernst &Young som Nationen har omtalt,viser at tjenestene er blitt svin-dyre, samtidig som kompetansenog tilgjengelighet ikke er god nok.

De økte utgiftene ved over-

gangen til sykehuspartner for Riks-hospitalet har vært 15 millionerkroner. På styremøtet 13. desem-ber forlate Sykehuspartner ti mil-lioner kroner i tillegg for sinetjenester, uten at de yter noe mer.Dette skjer i en situasjon der deter snakk om å legge ned viktigetilbud for blant annet kreft- oghjertepasientene.

– Ti millioner høres ikke mye ut,men i den situasjonen vi er i, medstore nedskjæringer, er det mangeav klinikkene som har god bruk fordisse pengene, sier Pål Berdahl,som har stemt imot å vedtabudsjettet for 2008.

Tekst: MONICA SCHANCHE

40 < 44 <

Følger oppløfteneMulighetene virker ofte større føret valg enn etterpå. – Derfor erdet viktig å minne politikerne omvalgløftene, mener Vidar Stang.

Fagforbundet Telemark stilte tikonkrete spørsmål til alle partiene i fylket foran høstens kommune- og fylkestingsvalg. Blant temaenevar om de ville øke antall lære-plasser, hvordan de skulle økerekrutteringen til pleie- ogomsorgssektoren, hvordan de villesikre kvaliteten på tjenestene, oghva de ville gjøre for å få bukt meduønsket deltid blant helsefag-arbeiderne.

– Ap, SV og Sp svarte etter våroppfatning tilfredsstillende. Men vi kjenner jo politikerne. De harutrolig mye penger og fantasi førvalget. Men etter valget må desette tæring etter næring, sier lederi Fagforbundet Telemark VidarStang.

Fagforbundet inviterte derforfylkeslederne i de tre partiene til etmøte i november for å diskutereoppfølging av valgløftene. SV og Ap møtte.

– De lovte å følge opp med sinelokalpartier. Men vi kan ikke slå osstil tåls med det. Vi vil derfor invi-tere til nytt møte første kvartal i årfor å se om løftene gjenspeiles ibudsjettene i kommunene ogfylket, sier Stang.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Lærerne ved Croftholmen ser mulighe-tene som ligger i prosjekt til fordypningog har utviklet en bedre praksis forelevene.

30 <

Nye utfordringerI Bergen har de innført nordsjøturnusfor de ansatte ved et bofellesskap. Dethadde ikke gått uten et tett og godtsamarbeid.

LangturnusSykefraværet blant helsearbeidere blirikke lavere ved å be dem ta seg tid til åtrimme i arbeidstida når de fra før eraltfor få folk.

Trim erstatter ikke folk

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Foto: Morten Hansen

Motstand motSykehuspartner

REDD RASERING:HovedtillitsvalgtPål Berdahl.

hel_27-29 10-01-08 16:52 Side 27


AKTUELT

Unge ambassadører for helsefag-arbeiderfaget møter lyttende oginteresserte elever.

30 patruljer reiser denne vinterenrundt og besøker 10. klasser ogVG1 Helse og sosial for å økekunnskapen om og interessen forhelsefagarbeiderfaget. Nedre Tele-mark har to rekrutteringspatruljersom hver består av tre unge hjelpe-pleiere og omsorgsarbeidere.

Stort behovHovedbudskapet til rekrutterings-patruljen er at vi trenger flere helse-fagarbeidere og at hverdagen ervariert for dem som er så heldige åfå arbeide med mennesker.

Elevene ved Siljan ungdoms-skole vet at en hjelpepleier elleromsorgsarbeider kan arbeide påsjukehjem.

– Men helsefagarbeideren kanogså få jobb mange andre steder,forteller Corina Aasen som selvarbeider i et bokollektiv for ungevoksne med utviklingshemning.Også Marianne Prebe Gundersen,som arbeider ved Klosterskogen

vekst- og ressurssenter, en kortids-og avlastningsavdeling, og JuneTeigen Løberg, hjelpepleier i hjem-metjenesten, er eksempler på denfaglig spennvidden.

DeltidRekrutteringspatruljen legger ikkeskjul på at det er et problem å fåheltidsstillinger som helsefagarbei-

der. De tre har selv mellom 65 og75 prosent stilling, men haddeforetrukket 100 prosent.

– En fordel i rekrutteringsarbei-det er at både Skien og Porsgrunnhar tradisjon på å opprette mangelæreplasser, sier Tove Strandbakke,leder i Fagforbundet Seksjon helseog sosial i Telemark. Hun opplyserat også Kragerø nå har lovet å satse

på økt rekruttering og oppretteflere læreplasser for elever somvelger helsefag.

Seksjonslederen mener ogsåinnsatsen til Aksjon Helsefag-arbeider og Okos i fylket samt detgode samarbeidet de har medkommunene, bidrar til økt rekrut-tering.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Rekrutterer helsefagarbeidere

UNGE AMBASSADØRER: – Når elevene etter en time kan fortelle at de har fått et mer positivt syn på faget, er det en bekref-telse på at det nytter, mener Marianne Prebe Gundersen, June Teigen Løberg og Corina Aasen.

Barna blir kasteballer når Bufetatkjører ensidig på pris.

– Når man hele tiden må kon-kurrere på pris, kan man spørreseg hva det går på bekostning av,sier hovedtillitsvalgt BjørnWilhelm Hermansen.

I fjor ble det kjøpt privatebarnevernsplasser for 1,4 milliar-der kroner. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) blir beskyldt for å kjøre tøffe anbuds-runder der pris blir overordnetkvalitet, skriver Aftenposten.

– Det skal være 50/50 vekting

mellom pris og kvalitet, menerfaringene fra forhandlingene erfokus på pris, pris og pris, siergeneralsekretær Hedda Ibsen i Organisasjonen for PrivateBarnevernstiltak til avisen.

– Hvis man skal vurdere detteut fra barnets beste, er kontinu-itet og forutsigbarhet noe av detviktigste. Det er noe myndig-hetene burde legge mer vekt påenn EØS-reglene, sier BjørnWilhelm Hermansen, Fagforbun-dets hovedtillitsvalgte i Bufetat,til Fagbladet. MoS

– Billig eldreforlik– Regjeringens eldreforlik innehol-der konkrete og gode tiltak som vilbidra til å forbedre eldreomsorgen.Men det er ikke noe stort eldreløft.Det trengs mer penger og flere folkfor å løse de største utfordringene,mener Kjellfrid Blakstad, leder forSeksjon helse og sosial i Fagfor-bundet.

Regjeringen har inngått et forlikmed Venstre og KrF om innhold og kvalitet i eldreomsorgen.

– De ansatte er nøkkelen tilverdighet og kvalitet i eldreom-sorgen. Våre krav er faste heltids-stillinger, flere ansatte og bedrelønn for å øke rekrutteringen, slårKjellfrid Blakstad fast. NFH

Brustad stoppernedleggingHelse- og omsorgsminister SylviaBrustad har satt en foreløpig stop-per for planene om å legge nedsengeposten i Florø.

Brustad har i et brev til HelseVest bedt om en utredning avnærsjukehusprosjektet før det kanbli aktuelt å legge ned sengepos-ten, melder bladet Firda.

Avviklingen av sengeposten iFlorø skulle gi Helse Førde engevinst på sju millioner kroner. Tilsammen må helseforetaket spareinn 80 millioner kroner for å kunnegå i balanse. KAS

Barn på anbud

Foto

: Dag

Nor

dsve

en

hel_27-29 10-01-08 16:52 Side 28


AKTUELT

Demensplanen skal følges oppved undervisningssykehjem-mene. Tre sykehjem er utpektsom demensfyrtårn.

Sosial- og helsedirektoratet ønskerkompetanseheving på sjukehjem-mene for å følge opp Demenspla-nen. Kroken sykehjem i Tromsø,Abildsø bo- og rehabiliteringssen-ter i Oslo og Songdalstunet i Vest-Agder er alle invitert til å blidemensfyrtårn.

– Vi har vært i møte med Sosial-og helsedirektoratet og blitt enigeom fordeling av oppgaver, sierSissel Skoghaug, daglig leder vedKroken sykehjem i Tromsø.

Skoghaug og hennes sam-arbeidspartnere ved sykehjemmet,Høgskolen i Tromsø, UNN HF og

Universitetet i Tromsø vil få ansvarfor å utvikle modeller for å økekompetansen og bedre opplæ-ringen blant alle yrkesgrupper avansatte.

Abildsø skal samle og videreut-vikle kunnskap om miljøterapi ogmiljøbehandling i forhold til perso-

ner med demens, mens Under-visningshjemmet i Songdalen skalundersøke hvordan sjukehjem-mene kan bedre arbeidet i forholdtil pårørende og utvikle gode dag-tilbud. I tillegg skal sykehjemmenei samråd med Nasjonalt kompe-tansesenter for demens og Sosial-og helsedirektoratet ha en fellesstrategi for å nå de overordnendemålene i Demensplanen 2015.

Prosjektet har fått tildelt midlerfor opprettelse av lokale ressurs-grupper ved de tre undervisnings-sjukehjemmene. I tillegg skal deansette en koordinator ved hvertsjukehjem som skal koordinereoppgavene og være et bindeledd tildirektoratet og Kompetansesen-teret.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

UTVIDET ANSVAR: Daglig leder SisselSkoghaug ved Kroken sykehjem.

Tre demensfyrtårn

– Akkurat nå eksploderer det,utbryter Mai Liss Sivertsen,daglig leder ved Stokka syke-hjem i Stavanger. Midt underforberedelsene til åpningen avundervisningssykehjemmet fårhun melding om at Lions iStavanger har gitt 40.000 kroner

til sjukehjemmets spa-rom.Nå kan hun og medarbeiderne

se fram til prosjektmidler frafylkesmannen, kommunen,departementet og direktoratet.

– Mitt høyeste ønske er atStokka skal framstå som etressurssenter for kompetanse og

forskning, og at prosjektene påvårt og andre sjukehjem skal giresultater på alle sjukehjemmenei Stavanger kommuner. Og dethar jeg tro på, understrekerSivertsen.

Hun står bak et pionerarbeid iforhold til rusmisbrukere ved athun tok initiativ til å opprettelandets første sjukehjemsavde-ling for mennesker med ruspro-blemer. Og i september blir en nyintermediær avdeling åpnet. Menå bli undervisningssykehjem erogså et gjennombrudd.

– Dette har jeg jobbet for i åtteår, og nå er jeg litt stolt, sier hun.

Hovedundervisningssykehjem-met i Helse Vest er Løvåsen syke-hjem i Bergen. I tillegg til Stokkaer Førde Helsetun i Sogn og Fjor-dane og Bjørgene omsorgssenteri Haugesund satellitter underLøvåsen.


Trenger flere ieldreomsorgenEldreomsorgen her i landet trenger60.000 flere ansatte og to milliarderkroner mer i året for å møte eldre-bølgen de neste 20 årene.

Det er prisen for å gjennomføreeldreforliket som nylig ble inngått iStortinget, ifølge beregninger fra KS,Kommunesektorens interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon. I forliketble regjeringspartiene enige medKristelig Folkeparti og Venstre om åløfte kvaliteten i eldreomsorgen.

– Problemet er at det ikke liggerén krone i vedtaket. Det er liteforpliktende. Vi har konkretiserthva dette betyr. Når tallene kom-mer på bordet, blir det ganskeoverveldende, sier Bjørn Gud-bjørgsrud i KS til Dagsavisen.

Regjeringen anslår i omsorgs-meldingen at Norge trenger 60.000nye sykehjemsplasser og omsorgs-boliger de neste tjue årene, nestenen dobling fra i dag. KS mener dettrengs minst én ansatt for hver avde pleietrengende.

Kommunale pleie- og omsorgs-tjenester koster i dag rundt 55milliarder kroner i året. KAS

Ny satellittDet skjer mye på Stokka. Sjukehjemmet har landets enesteavdeling for rusmisbrukere, snart åpner de intermediær avdeling,og i desember markerte de at sjukehjemmet er blitt undervisnings-sykehjem for Stavanger.

PIONER: May Liss Sivertsen,daglig leder ved Stokka sykehjem.

Må skjerpematserveringenAlle sjukehus og institusjoner måumiddelbart sjekke rutinene formatservering etter listeriadødsfal-lene på Rikshospitalet, melderHelserevyen.

Det går fram av et brev helse- ogomsorgsminister Sylvia Brustad(Ap) sendte til alle helseforetakenei desember.

«Sykdomsutbruddet forårsaketav listeria-bakterien har vist at deter behov for å gjennomgå rutinerfor matservering ved helseinstitu-sjoner/sykehus med hensyn tilmatsortiment, håndtering og serve-ring av mat,» heter det i Brustadsbrev til helseforetakene. KAS

Foto: Håkon Wold

hel_27-29 10-01-08 16:52 Side 29


De kommer opp skolebakken i bilerog små busser. 25 elever står og venterog tar imot like mange gjester. Det erbeboere på sjukehjemmet og andrebrukere fra Langesund sone som i dagkommer på besøk til Croftholmenvideregående skole utenfor Stathelle iTelemark. Elevene på VG1 helse- ogsosialfag har valgt Trivsel for eldre somprosjekt til fordypning, og dagensbesøk er en del av prosjektet.

Alle elevene følger en gjest hverover gårdsplassen og opp trappene tildet som kanskje er landets mest idyl-liske skole. I peisestua like innenfor

vindfanget danner stolene en hesteskomed bålet på peisen som midtpunkt.Rolf Enger, norsklærer ved skolen,ønsker velkommen når alle er vel plas-sert, og gjester og vertskap har fåttanledning til å hilse på hverandre.Enger gir en oversikt over skolens ogbygningens historie. De fleste hartrolig hørt om denne herskapsboligensom har stått her siden 1895, men allehar neppe vært her før.

TverrfagligProsjekt til fordypning på Crofthol-men innebærer både samarbeid

mellom skole og lokalsamfunn, ogsamarbeid mellom helse og sosial ogandre linjer på skolen.

Mens norsklæreren har holdt fore-drag og noen av elevene har under-holdt, har elevene fra kokke- og servi-tørlinja laget i stand varm lunsj ogdekket bord til godt over 50 mennes-ker.

Så når gjester og elever beveger segfra peisestua og inn i spisesalen, kande sette seg til nydelig dekkete bord og nyte duften fra kjøkkenet. Herfrakommer åtte servitører med to storehvite tallerkener hver. Etter at hoved-

De velger å tenke kre aLærerne ved Croftholmen videregående skole har valgt å bruke prosjekt til fordypning

til å arbeide tverrfaglig og å gi elevene en gnist for faget.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN

hel_30-32 02-01-08 09:15 Side 30


retten er fortært, tar Jonathan AndrèTare Segovia fram gitaren og KajaOlsen Albrigtsen synger.

Rådgiver Gunn Turid Aakre, somogså er lærer på VG1 helse og sosial,synes de er heldige som har slike loka-liteter å invitere til.

– Det er også en stor fordel for oss å ha andre linjer ved skolen. Det girmange muligheter for å samarbeideom ulike prosjekter.

Nye muligheterAakre og de andre lærerne ved skolenhar bestemt seg for å tre ut av gamlemønstre og tenke kreativt for å brukede nye mulighetene Kunnskapsløftetog prosjekt til fordypning gir.

– Vi har valgt å hente ut det positiveved Kunnskapsløftet og gjøre det vikan for at prosjekt til fordypning skal

gi elevene gode erfaringer og øktbevissthet. Det krever at vi er villig tilå endre oss og se de nye mulighetenevi har fått gjennom reformen. Og desom er med i prosjekt til fordypning,er villig til det, sier hun.

Heller ikke på Croftholmen gikkinnføringen av Kunnskapsløftet heltknirkefritt.

– Vi må nok innrømme at det ikkefungerte så kjempebra i fjor. Førsteåret var det mange som sleit med åsette seg inn i den nye tenkningen. Ogdet er jo lett å ha fokus på de endrin-gene en ikke synes er så bra. Men nåer vi alle innstilt på å bygge noe nytt,og alt blir jo mer morsomt når manser etter muligheter og tenker kreativt.

Bedre praksisRådgiveren mener også fagutdan-ninga ved den videregående skolen girmuligheter for mer og bedre praksisnå enn før reformen.

– Med en skoledag i uka til prosjekttil fordypning får elevene prøvd seg idet virkelige liv, mener hun.

Det gjorde elevene også før, menifølge rådgiveren som både er sjuke-pleier og pedagog, kunne praksisen på

helse og sosial i blant bli litt overvel-dende.

– Det hendte vi fant elevene våregråtende inne på bøttekottet. De varvettskremt. Personalet ved for eksem-pel sjukehjemmet ville gi dem eninteressant utfordring og overlotkanskje de mest krevende beboerne tilde unge elevene.

– Med et prosjekt som dette, blirelevene kjent med menneskene somtrenger hjelp fra helsetjenestene. Vifokuserer på hele mennesket og ikkebare på det brukerne ikke klarer. Deter det viktig for å oss å få elevene medpå. Og da er slike dager som dettesvært viktige.

RefleksjonProsjekt til fordypning innebærerbåde at elevene er ute i kommunen, atskolen inviterer fagfolk til å presenteresine yrker, og at elevene møterbrukere på skolen. Etter en dag medbesøk av brukere reflekterer lærere ogelever sammen både skriftlig ogmuntlig. Opplegget blir justert etteren evaluering før neste prosjektdag.

– Da vi gikk gjennom den førstedagen vi tok imot brukere, så vi at vihadde oppnådd mye av det vi ønsket,nemlig å bygge bro mellom skolen ogsamfunnet, og mellom unge oggamle. Fra elevene fikk vi reaksjonersom «Nå er jeg ikke lenger så redd forå bli gammel, for jeg ser jo at det gåran å leve». En annen skrev: «Jeg vissteikke at de kunne le.» Og så var detnoen som syntes det var flott å se atogså eldre kunne kle seg i rosa. Forikke å snakke om kjøre bil. Eller brukerullestol og likevel kunne snakke.

– Slike reaksjoner forteller mye omavstanden mellom eldre menneskerog resten av samfunnet. Og det er jo

VELKOMMEN: De framtidige helsefag-arbeiderne morer seg sammen medgjestene på Croftholmen videregående.

STORT SPEKTER: – Utdanningen som helse-fagarbeider gir mange muligheter framover,mener rådgiver GunnTurid Aakre. <

e ativt

hel_30-32 02-01-08 09:15 Side 31


kjempeflott at vi med våre prosjekterkan bidra til å redusere skillet mellomelevene på helse og sosial ogbrukerne.

God rådgivningGunn Turid Aakre vil gjerne få flestmulig elever til å tenne på helse- ogsosialfaget. Og da er det viktig å hamed seg rådgiverne på ungdoms-skolene. Hun betrakter det lokaleveilederutvalget som samler alle vei-lederne fra ungdomsskolene og devideregående skolene i Grenlands-området, som et nyttig verktøy for åbedre rådgivningen i ungdomsskolen.

– Rådgiverne på ungdomsskolenevet etter hvert mer og mer om helse-og sosialfag, men det kan alltid blibedre. Vi kan ikke forvente at de vetlike mye om alle yrker. Da er det sværtviktig å ha et felles forum hvor vi kanorientere hverandre, og hvor vi fravideregående kan orientere om hvilketilbud vi har. Jeg synes også det er fintom elevene på ungdomsskolen kan blikjent med vårt fag gjennom program-fag til valg.

Aakre mener god rådgivning i for-

hold til helse- og sosialfag legger vektpå de mange mulighetene dennefagutdanninga gir.

– Folk flest har en forestilling om athelsefagarbeideren skal arbeide påsjukehjem. Og at der går det i stell ogbleieskift. Men dette er jo bare ett avpasientens basale behov. Helsefag-arbeidere arbeider jo også med ulikedagtilbud, og behovet innen psykiatrier økende. En del arbeider med barn,funksjonshemmede og utviklings-hemmede. Og de som arbeider innenhjemmetjenesten, møter jo hele spek-teret av mennesker som har behov foren eller annen form for hjelp.

Aakre understreker at også arbeidetinnen eldreomsorgen er svært variert.

– I tillegg til vask og stell er detviktig at vi bidrar til at eldre mennes-ker får dekket sosiale og psykologiskebehov, at de får komme ut og opplevenatur, musikk og møte unge mennes-ker.

Hode, hjerte og henderCroftholmen har i dag 85 elever påVG1 helse og sosial. 40 av disse harvalgt helsefagarbeiderlinja, og Aakre

håper at mellom 30 og 35 av disse gårvidere på VG2 helsefagarbeider.

– Utdanninga gir en ballast medkommunikasjon, refleksjon, omsorg,respekt og empati. Dette er viktigkunnskap for alle uansett hva vi velgerå arbeide med seinere i livet.

På spørsmål om hva slags egenska-per elevene bør ha for at de skal rådesnettopp til helse og sosial, svarerrådgiveren at det nok er en fordel atde unge har et ryddig forhold tilrusmidler, at de har evne til omsorgog til å ta vare på seg selv og andremennesker.

– Men jeg er overbevist om at detligger mange gode egenskaper i allemennesker, og at de fleste har mulig-heter til å utvikle seg til gode omsorgs-personer. Skolen skal hente fram detbeste i elevene, men det er ingen selv-følge at eleven blir en god omsorgs-person av å gå her.

– Mange har en oppfatning av atprogramfaget helse- og sosialfag er enpraktisk linje med lite teori. Dette erfeilinformasjon, vi trenger fagligoppegående elever.

STILIG: Stig Magnus Skaugård (t.v.), Tom Aron Bryngård, Ann-Kristin Broke-land (bak) og de øvrige servitørelevene sørger for levering med stil.

MANGE MUNNER: Lise Charlotte Andersen, Ole Kristian Gundersen og de andre kokkeele-vene har det hektisk på kjøkkenet før 25 gjester og like mange elever skal ha formiddagsmat.

«Vi trenger mennesker som tenker med hodet, føler med hjertet

sitt og som vil jobbe med hendene.» GUNN TURID AAKRE

hel_30-32 02-01-08 09:15 Side 32


Både små deltidsstillinger og høytsykefravær kan det gjøres noe med.Bente Braateng, mener leder ved avde-ling II på Namsos sykehjem, ogLisbeth Wold, nestleder i administra-sjonen.

DeltidsprosjektetDet hele startet med et sykefraværs-prosjekt for fire–fem år siden. Detteresulterte i at sykehjemmet i 2004

økte grunnbemanningen med en 50prosent stilling i et år.

– Allerede da merket vi at sykefra-været sank, forteller Bente Braateng.

I januar 2005 ble de ansattes deltids-prosent kartlagt, hvilken deltidspro-sent de ønsket, og om de kunne tenkeseg å arbeide mer i helgene.

– Da «Deltidsprosjektet» startet ijanuar 2006, ble grunnbemanningenøkt med 1,4 stilling. Det var ingennyansettelser, men de som ville fikkhøyere stilling under forutsetning avat de jobbet fire–fem helger mer i året.Tidligere jobbet de fire av tolv helger iturnusen, nå er det fem av tolv, fortel-ler Braateng.

De som vil kan jobbe heltidsdager istedet for sekstimersvaktene de haddefør. De kan altså jobbe mer, uten åmåtte jobbe flere dager. Antall helge-stillinger under 40 prosent er redusertfra 12 til 6. Ingen av de seks gjenvæ-rende deltidsstillingene er uønska, oger hovedsaklig besatt av studenter.

Sykefraværet– Vi har lavest sykefravær på helesykehjemmet, sier Braateng fornøyd.

– I fjor var syke-fraværet på bareseks prosent, ogingenting skyldtesjobben.

– Vi kan faktisk få mer fri av å jobbei større stilling. Vi slipper å ta ekstra-vakter for å få en stor nok stilling til åleve av. Det blir mer forutsigbart, og vikan bestemme over egen fritid. Detøker trivselen, mener Braateng.

Også beboerne er fornøyde.– Nå vet de hvem som er på jobb, og

når. Også for dem blir dagen merforutsigbar, sier Braateng.

KostnaderDe årlige økte kostnadene er ikke påmer enn rundt kr 150.000 kroner,ifølge Lisbeth Wold.

Årsaken er at den økte grunnbe-manningen på 1,4 stilling delvis erfinansiert av avdelingens budsjett tilsyke- og helgefravær. Men når grunn-bemanningen erhøyere, blirbehovet for åleie inn dyrtekstrapersonellmindre.

Avdeling II på Namsos

sykehjem har ryddet opp i

deltidskabalen. Resultatet

er redusert sykefravær og

økt trivsel.

Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD

Vellykket deltidsprosjekt

BEDRE FOR ALLE:Humøret er påtopp på avdelingII. Bodil Sandforbereder matser-veringen menssykepleiestudentGro Bjørnsen sertil en beboer.

hel_33 07-01-08 19:49 Side 33


Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Kosthold og livsstil• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

• Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Praktisk lederutdanningBachelor: Husøkonomi og serviceledelse

Lyst på en spennende og variert karriere som leder?

Med Bachelor i Husøkonomi og serviceledelse, har du mange mulige arbeidsplasser: boligplattformer i Nordsjøen passasjerskip norske virksomheter i utlandet helsesektoren offentlige institusjoner hoteller serviceforetak store bedrifter i Norge.

Kjøkkensjef i magen?Bachelor: Kostøkonomi, ernæring og ledelse

Med bachelor i Kostøkonomi, ernæring og ledelse, kan du ha lederansvar i storhusholdninger og institusjoner. Dette omfatter faglig ansvar på avdelingsnivå for måltid og kosthold, kvalitetssikring og ernæringsmessige forhold, økonomi og personal.

Noen typiske arbeidsplasser: helsesektoren Forsvaret catering kantiner offshore hotell- og restaurantbransjen.

Ta en lederutdanning hos oss!

Les om studiet på www.hiak.no/hus Les om studiet på www.hiak.no/kost

EUs arbeid med et helsedirek-tiv er utsatt til våren 2008, ettermye motstand.

– For oss som jobber for bedrekvalitet, og mot mer markeds-tenkning er dette en seier, sierleder i Fagforbundet Seksjonhelse og sosial, Kjellfrid Blakstad

Formålet med direktivet er åskape et indre marked for helse,

og innføre fritt sykehusvalginnenfor EU.

– Spørsmålet er om det blir etfritt sykehusvalg eller fri syke-hustvang. Hvis en operasjon erbilligst i Slovenia – blir vårt reellevalg å gjøre operasjonen der imorgen, eller på lokalsykehusetom to og et halvt år? spør hun.

– Helse var opprinnelig en delav tjenestedirektivet, men ble tatt

ut som en del av et kompromissmellom den kristelig-demokra-tiske og sosialdemokratiskegruppa i EU-parlamentet. NFH

KURS

Helsedirektivet utsatt

Kjellfrid Blakstad

Krever lang-siktig planFagforbundet krever en langsiktigplan for bruk av institusjoner ioffentlig regi.

– Hvis målet er å trappe nedbruken av private aktører, må ikkestaten bygge ned sitt eget tilbud.

Fagforbundet er også opptatt avat det ved vold mot ansatte i barnevernet opprettes en egensakkyndig nemnd i tilfeller deransatte blir beskyldt for seksuelleovergrep. MoS

hel_34-35 10-01-08 16:55 Side 34


3-årig yrkesfaglærerutdanning

Et yrke for framtidaVelg utdanning innen opplæring og undervisning.Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Resp

ons

rekl

ameb

yrå

Utdanningen kvali�serer for spennende jobber:� Yrkesfaglærer i videregående skole� Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen� Opplæringsjobber innen næringslivet� Medarbeider på opplæringskontor

Flere ben å stå påTar du denne utdanningen, fårdu dobbel yrkeskompetanse.Det gir deg flere valgmuligheter,flere kombinasjonsmuligheter ogstørre trygghet med tanke påframtida.

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæringblir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør dusatse på yrkesfaglærerutdanning.

Studer hjemmefraStudiet er basert på samlinger iTrondheim. Storparten av praksisenkan tas på ditt hjemsted forutsatt atdet kan skaffes praksisplasser.

Tett samarbeid med skoler og bedrifterNTNU og HiST inngår partnerskap medskoler, bedrifter og virksomheter for å sikreat utdanningen blir praksisnær og relevantfor videregående skole og for bedrifter.

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOROPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende.Minimum to års relevant yrkespraksis.Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

MERK! SØKNADSFRIST 1. MARSfor søkere uten generell studiekompetanse

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2008 TEKNIKK- OG INDUSTRIELL PRODUKSJON | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no

Dersom vikarpoolene skal bidratil bedre kvalitet, må grunnbe-manningen økes slik at en ikkefor stor del av de ansatte blirvikarer.

Trondheim kommune startet medvikarpool i 2004. Ordningen skulleløse to problemer: For det førstesikre at institusjonene alltid haddetilgang på kvalifisert personale.Mange kvinner som jobbet tvungendeltid, skulle dessuten få den stil-lingsbrøken de ønsket.

– Vi har vært veldig for en utvik-ling av vikarpool, sier Inger Tyvold,tillitsvalgt for Seksjon helse ogsosial i Trondheim kommune og enav pådriverne for ordningen.

– Den umiddelbare fordelen forde ansatte er at de selv får velgehvor stor stillingsbrøk de vil ha.Innleiesystemet er blitt mer ryddig,

og vi får en bedre utnyttelse avfagpersoner.

For mange er vikarerUlempen er at dette er så effektivtfor arbeidsgiveren at det nesten tarover for vanlige ansettelser. Nåutgjør vikarformidlingen nær halv-parten av arbeidsstokken. – Altformye, mener Tyvold.

– Nå må vi se på grunnbeman-ningen. Slett ikke alle ønsker åjobbe i en vikartjeneste som inne-bærer at man har flere forskjelligearbeidssteder.

– En undersøkelse kommunenhar gjennomført, viser at en stordel av de som ønsker en størrestillingsbrøk, helst vil være påsamme enhet. Hvis vi vil ha bedrekvalitet i tjenestene, er dette noe vimå ta hensyn til, mener tillitsvalgtInger Tyvold.

Faste arbeidstiderAnsatte i vikarpoolen går inn ien vanlig turnus med fastearbeidstider. Den enesteforskjellen er at arbeids-stedene kan variere frauke til uke, eller fradag til dag. Hvisden ansatte ikkehar noenoppdrag iden avtaltearbeids-tiden,møterman somvanlig til jobb på vikarformidlingeni påvente av oppdrag.

I prinsippet kan de ansatte blisendt til en hvilken som helst virk-somhet i byen, men kommunenjobber nå med å få til bydelsvikar-ordning slik at den enkeltes virk-

somhetsområde blir mer begren-set. Som kompensasjon for ulem-pen skifte av arbeidssted gir, tjenerde ansatte her 20.000 kroner merper år når de jobber full tid.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Vikarpool, et tveegget sverd

hel_34-35 10-01-08 16:55 Side 35

Et veksthus med friske blomsterdanner rammen rundt inngangspar-tiet til Songdalstunet. Frivillige harbygd gjerde rundt den lille oasen, og

aktivitøren holder blomsterkassene istand sammen med frivillige ogbrukere av dagsenteret. Veksthuset girmulighet for et snev av naturopple-

velse året rundt også for beboere somer avhengig av rullator eller rullestol.

– Her var det før bare en utriveligparkeringsplass, forteller Janne Slotte,hjelpepleier og hovedtillitsvalgt iSongdalen kommune.

Inngangspartiet er bare en avkontrastene mellom før og nå påSongdalstunet. I løpet av det sistetiåret er bygningsmassen modernisertog bedre tilpasset brukernes behov.


Ved Songdalstunet arbeider de ansatte kontinuerlig med

å skaffe seg ny kunnskap. I ressursgrupper og på måned-

lige kompistreff deler de ny innsikt med hverandre.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

MUSIKK I HVERDAGEN: Ulla Kristoffersen og Gitarsøs-trene, her representert ved Karen Pettersen og JorunnAndersen, sørger for hyppige sangstunder.

Kompiser byggerkompetanse

hel_36-39 07-01-08 19:51 Side 36

Både før og etter at omsorgssenteret i2005 fikk status som hovedundervis-ningssykehjem for Helseregion Sør,har ledelse og ansatte gjennomført enrekke prosjekter for å heve kvalitetenpå tjenestene.

RessursgrupperDe ansatte ved Songdalstunet hardannet ressursgrupper ut fra inter-esse.

– Gruppene arbeider med tema somdeltakerne brenner for, og det ergjennomført prosjekter innenformange ulike felt. Vi har blant annetressursgrupper på tannhelse, kultur,estetikk, velvære, terminal pleie ogdemens, forteller Slotte.

De fleste ressursgruppene består avfire til seks ansatte. Hjelpepleier ogplasstillitsvalgt Kirsten Try Gumpen erleder av ressursgruppa for tannstell,og har fått opplæring av tannpleier.Siden har hun videreformidlet sine

kunnskaper til de øvrige pleierne ogsørget for at alle de 19 langtidsbebo-erne har hvert sitt tannkort og får stelttennene både morgen og kveld.

– I 2005 og 2006 ble det satt av enliten pott med såkalte frie midler.Ressursgruppene kunne søke påpenger herfra for å gjennomføre småprosjekter som kom brukerne til gode.Gjennomførte prosjekter har blantannet vært gitarkurs, erindringsrom,velvære på hjul og musikkprosjekt.

KompistreffSiste onsdag i måneden møtes deansatte til kompistreff hvor de oppda-terer hverandre. Det var blant annetpå et av kompistreffene Kirsten Try

Gumpen underviste sine kolleger, ogde fikk oppdatert rutinene på tann-stell.

– Både ressursgruppene og kompis-treffene bidrar til å heve kompetansenvår og forbedre tjenestene, menerJanne Slotte.

– Sykepleiere, faglærte og assisten-ter er med i ressursgruppene og påkompistreffene. Alle får samme tilbudom å delta i prosjekter, og ufaglærteblir også stimulert til å ta en utdan-ning. På kompistreffene er det hjelpe-pleiere og sykepleiere som underviserkollegene. De fleste gruer seg påforhånd, men alle vokser på å stå framog formidle det de selv kan og brennerfor, sier Slotte.

Velvære Inne på et av rommene på langtidsav-delingen får Evelyn nyte godt av arbei-det til ressursgruppa for velvære. Hjel-pepleierne Berit Hauger og UnniRypås har hentet inn tralla medsminke- og hudpleieprodukter. Plei-erne gir en enkel manikyr og vaskerog ruller håret.

– Nå skal vi klippe og file neglene.Etterpå skal vi legge en dagkrem iansiktet, forteller de to pleierne.

– Mange av de kvinnelige beboernehar aldri brukt sminke, så vi er veldigforsiktig med det. Men en diskretleppestift gjør seg når leppene medalderen blekner. Neglelakk i dusefarger er også populært selv ommange av damene aldri før har bruktdet, sier Hauger og Rypås.

Enkelte av beboerne er helt ned i


<

< UNDERVISNINGSSYKEHJEM

Sosial- og helsedirektoratet godkjennerhovedundervisningssykehjemmene.. Allehelseregioner har ett hovedundervis-ningssykehjem. Helse Nord har to, dadet er opprettet et eget i Karasjok somhar særskilt fokus på den samiske befolk-ningen. I tillegg har følgende sykehjemstatus som hovedundervisningssyke-hjem:

• Kroken sykehjem i Tromsø• Songdalstunet i Songdalen, Vest-Agder• Søbstad sykehjem i Trondheim• Løvåsen sykehjem i Bergen• Abildsø bo- og rehabiliteringssenter

i Oslo

En viktig oppgave til et hovedundervis-ningssykehjem er å bidra til å opprettesatellittundervisningssykehjem i de andrefylkene i helseregionen.

GRUER SEG: – Alle gruer seg littnår de skal under-vise kollegene,men det går greit,og vi vokser pådet, sier tillitsvalgtJanne Slotte.

hel_36-39 07-01-08 19:51 Side 37

60-årsalderen. De har gjerne et annetforhold til sminke enn de eldre.

– Alle ser velstelte ut, og familiensynes det er koselig å se at de er steltsånn som de var da de kunne klareseg selv.

GitarsøstreneFra fellesstua høres tonene til Blott endag. Avdelingsleder Ulla Kristoffersenhar satt seg ved pianoet, og JorunnAndresen har tatt fram gitaren. Et parandre pleiere og noen av beboernesitter med sangheftet og prøver åfinne og følge salmeteksten.

– Vi forsøker å ta musikk inn i dendaglige driften, forklarer avdelings-lederen.

– Nær 100 ansatte, både faglærte ogufaglærte, deltok på kulturarbeider-

skolen da Kirkens Bymisjon holdt etto dagers kurs høsten 2006 for ansatteved helse- og omsorgstjenestene iSongdalen kommune, forteller UllaKristoffersen.

Et definitivt vellykket prosjekt var dafem pleiere fikk 5000 kroner til dispo-sisjon for å lære å spille gitar.

– Vi var alle nokså grønne, menpengene holdt til 12 dobbelttimer meden musikklærer. Og siden har Gitar-søstrene spilt og underholdt både tilhverdag og fest, forteller Karen Petter-sen.

– Det er egentlig ikke nødvendigmed mer enn fem–seks sanger. Hvisvi skal synge lenger, er det bare åbegynne forfra.

Eldre og småbarn i samsangDet fins etter hvert mye dokumenta-sjon på at musikk kan bidra til øktlivskvalitet hos eldre. Mange har ogsåsett at besøk av små barn gjør storlykke hos den eldre generasjon. Entverrfaglig prosjektgruppe ved under-visningssykehjemmet forsøkte åkombinere disse to suksessfaktorenegjennom samarbeid med en lokalbarnehage.

– 20 barn i femårsalderen og likemange hjemmeboende eldre ikommunen kom sammen en gang imåneden, forteller fagutviklingskon-sulent Ellen Nordvang.

Musikken var en viktig del av møtetmellom barna og de gamle, og en avungene døpte sykehjemmet om tilSangtunet. Etter at prosjektet bleavsluttet, er sangstundene forankretsom en fast aktivitet ved Songdal-stunet.

– De eldre brukerne har samlet innpenger fra næringsdrivende i kom-munen slik at barnehagen fortsatt harpenger til å frakte ungene i buss til

Songdalstunet en gang i måneden,forteller Aud Urdal som har ansvaretfor organiseringen, og som leder defleste samlingene.

Utdanning og lønnUndervisningssykehjemmet bidrar tilkompetanseutvikling i regionen ved åtilby ansatte fra omkringliggendekommuner deltakelse på ulike fagligetiltak. For eksempel følger 70 ansatteEldreomsorgens ABC, en tverrfagligetterutdanning med fokus på demens.

I 2001–2003 ble det med støtte fraFylkesmannen gjennomført en videre-utdanning i rehabilitering på høg-skolenivå, hvor om lag 20 ansattedeltok. Nå er 23 hjelpepleiere,omsorgsarbeidere og aktivitører fra niforskjellige kommuner i gang medtilsvarende videreutdanning påfagskolenivå.

For å få godkjent videreutdan-ningen, kreves ti ukers praksis. Deansatte får ikke permisjon med lønn.

– Ti uker uten lønn er vanskelig formange. Dette er et svakt punkt,medgir Margun Øhrn, helse- ogomsorgssjef i Songdalen kommune.

Ansvaret for å skaffe praksisplassligger på hver enkelt elev, menarbeidsgiver er som regel behjelpelig.Hvis to bytter arbeidsplass, får deheller ikke lønn i praksisperioden. Enmulighet er å ta praksisperioden påegen arbeidsplass.

– Hvis elevene ser behov forendring på egen arbeidsplass ut fraden nye lærdommen de tilegner seg iforbindelse med videreutdanningen,kan de bruke praksisperioden sin til åbedre tjenestene på eget arbeidssted. I så fall får de lønn, opplyser Øhrn.

Deltakerne betaler også skole-bøkene selv, men medlemmer avFagforbundet kan få dekket halvparten


«Både ressursgruppene og kompistreffene

bidrar til å heve kompetansen vår og forbedre tjenestene,

mener Janne Slotte.»

Støtte fradirektoratetUndervisningssykehjemmene mottarmidler fra Sosial- og helsedirektoratet(Shdir) til drift av undervisningssyke-hjemmet og til å opprette satellitt-undervisningssykehjem i de andrefylkene i helseregionen. De søker ommidler til prosjekter, kurs og videre-utdanninger blant annet hos Shdir, KSog fylkesmannen.

Shdir har hovedansvaret for utvik-lingsarbeidet ved hovedundervis-ningssykehjemmene. Direktoratetdekker derfor lønnsutgifter til en delfagstillinger selv om disse er ansattlokalt. De dekker også utgiftene tilfire årlige temadager og kurs. Mensykehjemmene som deltar med sineansatte, får ikke penger til vikarer ogdrift.

hel_36-39 07-01-08 19:51 Side 38


av utgiftene til materiell gjennomforbundet.

– Og vi ønsker jo også at videreut-danning skal gi fordeler i lønnsfor-handlinger, sier helse- og sosialsjefen.

Kultur for å støtteVidereutdanning, prosjekter og nett-verksarbeid krever ressurser som ikke

alltid blir erstattet av vikarer.– Vi har kultur for å avlaste og støtte

hverandre når det trengs. Vi er blittganske kreative og løsningsorienterte,og da er det mye som går, sier JanneSlotte.

Som eksempel på evnen til å semuligheter, nevner hun pleieren somen dag med redusert bemanning, gjorde

bruk av beboernes egne ressurser.– En av dem er glad i å lese, og hun

leste høyt for de andre. Resultatet bleat pleieren som hadde hatt ansvaretfor litt for mange beboere, kunne gåhjem med en følelse av å ha gjort engod jobb.

Og tenk, en vandrer satt stille i tokapitler.

VELVÆRE: – Vi stel-ler hud, hår ognegler, fortellerBerit Hauger ogUnni Rypås. Evelynønsker å få smurtansikt og hender.

Alle hovedundervisningssykehjemsamarbeider med et universitet elleren høgskole. Songdalstunet samarbei-der med fakultetene for helse- ogidrettsfag, kultur og ikt ved Universite-tet i Agder. For at flest mulig sykehjemskal nyte godt av ny kunnskap og nykompetanse, koordinerer hovedunder-visningssykehjemmet arbeidet i flerenettverk:

Interkommunalt samarbeid: Songdal-

stunet samarbeider med en del andrekommuner i Agder for å utvikle syke-hjemmene i alle kommuner. Mangetiltak omfatter alle kommunene i agder-fylkene som Songdalstunet har avtalemed.

Referansegruppe: Hovedundervis-ningssykehjemmet administrerer ogsåen referansegruppe på enhetsledernivåhvor alle kommunene er representert.

Kompetansenettverk: Fagutviklerne

i den enkelte kommune danner nett-verk, hvor medlemmene melder innbehov og ønsker for temadager somhovedundervisningssykehjemmetarrangerer.

Fagnettverk: Songdalstunet koordi-nerer videre arbeidet i kompetanse-nettverk innen avgrensede fagfelt, somfor eksempel nettverk for lindrendebehandling i regionen.

Kompetanseheving

hel_36-39 07-01-08 19:51 Side 39


Erfaringene med innføring av nord-sjøturnus ved Mildevegen bofelles-skap i Bergen er så entydig positive atordningen sannsynligvis er kommetfor å bli. Nordsjøturnus betyr sjulange dager på jobb og deretter treuker fri – slik nordsjøarbeidere ipetroleumsindustrien er vant til. Bådefor beboerne, de ansatte og ledelsenhar ordningen gitt en rekke fordeler.

– Det kan være tøft å gå sju dagermed en arbeidsdag på 14 timer, mensamtidig er det herlig med all fritiden.Alle ansatte er godt fornøyd medordningen, og ikke minst gir denbeboerne en helt annen kontinuitet.De slipper å forholde seg til nye ansik-ter hele tiden, forteller Fagforbunds-tillitsvalgt og miljøarbeider Solveig E.Tefre ved Mildevegen bofellesskap.

Før opplevde de utviklingshemmedebeboerne mange vakter som kom oggikk i løpet av en dag. Nå er det desamme menneskene som er på jobbtidlig om morgenen til sent på kveld,sju dager i strekk. Beboerne kjennerseg tryggere, og tvangsbruken er redu-

sert. Samtidig opplever foresatte oghjelpeverger ordningen som positiv.Også for de pårørende betyr ordingenfærre personer å forholde seg til.

Positivt for alle– Bakgrunnen for prøveordningensom ble iverksatt for tre år siden, erflerfoldig. For det første hadde vi etrekrutteringsproblem fordi bofelles-skapet ligger ytterst i Bergenkommune. Vi rekrutterer ofte studen-ter i småstillinger, men de vil helstarbeide i bynære områder, forklarerBeate Kristin Lilleheil, leder vedMildevegen bofellesskap.

Lilleheil legger til at bofellesskapettidligere hadde utstrakt bruk av over-tid, men at overtidsutbetalingene nåer redusert med over 80 prosent. Itillegg er Mildevegen bofellesskap enkompetanseenhet som krever ekstramye av de ansatte. Tidligere var detmange skade- og sykemeldinger. Syke-fraværet er redusert fra ni prosent i2002 til 4,6 prosent i 2006.

– Administrativt har det blitt mye

lettere å drive etter at nordsjøturnusenble innført, særlig i forhold til ferie-avvikling og korttidsfravær. Turnusenkrever to og en halv stilling mer ennordinær arbeidsordning. Men visparer seks helgestillinger, og i dag eralle stillinger i prinsippet heltidsstil-linger. Videre har vi fått til en to til én-bemanning, noe som gir mulighetertil å ta pauser.

– Beboerne er blitt roligere, og defår en mer forutsigbar hverdag. Det eren stor fordel at hverdagen nå merkan styres etter beboernes behov, sierLilleheil.

UtfordringerSelv om alle involverte er sværtfornøyd med innføringen av nordsjø-turnusen, er det også noen ulemper.De ansatte er borte i tre uker avgangen, noe som Lilleheil sammen-likner med å få ansatte tilbake fra ferie

I Bergen har ansatte ved Mildevegen bofellesskap jobbet

i nordsjøturnus i tre år. Ordningen har gitt økt trivsel

blant beboerne og drastisk redusert sykefraværet blant

de ansatte.Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

Vellykketnordsjøturnus

hel_40-42 08-01-08 17:23 Side 40


hver fjerde uke. Det går ut over infor-masjonsflyten og progresjonen, og deansatte går glipp av mye i den dagligeutviklingen. Derfor har behovet forskriftliggjøring økt. Samtidig har det åvære primærkontakt blitt en utfor-

dring etter at den nye turnusen bleinnført.

– Den røde tråden kan forsvinnenoe. Derfor har vi blant annet innførten møtedag hver femte uke for grup-pene. Det dreier seg om informasjons-

flyt, og etter hvert som vi blir bedre,vil ting løse seg opp.

Opplæring er også en utfordring. Påden annen side har Mildevegen ingenturnover. Og når nye stillinger lysesut, er det mange søkere.

– Totalvurderingen er positiv, slårBeate Kristin Lilleheil fast.

Solveig Tefre erkjenner at de somjobber i nordsjøturnus melder seg utav livet den uka de er på arbeid, menhun sier likevel at det har gått veldiggreit å tilpasse seg ordningen. Detkom imidlertid som et sjokk da deansatte første gang ble innkalt påtilkallevakt. Seks av friukene i løpet avet år må de ansatte være tilgjengeligsom tilkallevakt, som en følge av atturnusen gir et underskudd på 203arbeidstimer i løpet av et år. Tilkalle-vakten brukes blant annet til å dekkeopp sykefravær.

– Til å begynne med var det en loja-

MANNSYRKER: Ansatte i Nordsjøen har alltid jobbet langturnus.

POSITIVE: Tillits-valgt Solveig E.Tefre (t.v.) og lederBeate Kristin Lille-heil diskutererordningen mednordsjøturnus vedMildevegen bofel-lesskap.

<

hel_40-42 08-01-08 17:23 Side 41

litet blant de ansatte; man skulle ikkevære syk for å forhindre at tilkalle-vakten måtte innkalles. I dag har vi etavslappet forhold til det, og har til-passet oss mentalt på at vi må steppeinn hvis det blir nødvendig, forklarerTefre.

Samarbeid– Det å jobbe 14 timer sju dager istrekk, klart at vi kjenner det. De sistedagene er tyngst, og det tar tre–fire

dager å komme seg igjen etter enarbeidsuke. Men alle synes likevel atdet er en veldig positiv ordning, og detvar jubel blant de ansatte da vi fikk tilå innføre turnusen.

Både Solveig Tefre og Beate KristinLilleheil anbefaler andre institusjonerå vurdere ordningen. Forutsetningenmå imidlertid være en god dialogmellom ansatte og ledelse i heleprosessen. Lilleheil legger til at detogså er avhengig av en skikkelig

bemanning. Og hun vil ikke anbefaleat man går ut over en 13 timersarbeidsdag, det skaper rett og slett for store utfordringer i forhold tilArbeidstilsynet.

– Jeg vil understreke hvor viktig deter å få til en slik ordning i samarbeidmed de ansatte. Her ved Mildevegenbofellesskap har de ansatte vært medfra dag én, og det har vært en forut-setning for suksessen med turnusen,sier Beate Kristin Lilleheil.


– Fagforbundet har i utgangspunktet vært skeptisk til å innføre nordsjøturnus i helse-vesenet, sier hovedtillitsvalg Sickan Borge Bersaas i byrådavdeling helse og omsorg iBergen. Innvendingene går hovedsakelig på det som kan ses på som et ugunstigarbeidsmiljø. I forhold til Mildevegen bofellesskap har det vært en kontinuerlig dialogmellom alle involverte parter, noe som har vært en forutsetning for at ordningen i dethele tatt har kommet på plass

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av ordningen, og ikke minst har det vært enomfattende evaluering der alle har fått uttalt seg. Det har ikke kommet noen negativetilbakemeldinger, forteller Sickan Borge Bersaas, som dermed heller ikke ser noengrunn til ikke å gi sin tilslutning til den nye turnusen.

Bersaas understreker imidlertid at dette ikke skal være regelen. Dette er noe som enmå se på i hvert enkel tilfelle, og nordsjøturnus skal bare vurderes i spesielle forhold ognår dette kommer brukerne og de ansatte til gode.

– De ansatte ved Mildevegen bofellesskap ønsker ordningen, og da synes jeg det ergreit. Vi er tross alt i 2008 og må være innstilt på å se på alternative arbeidstidsord-ninger. Vi må være åpne og positive til nye løsninger, sier Bersaas, som kan opplyse atFagforbundet i Hordaland har vært i flere samtaler om bruk av 13 timers vakter ogsåkalt langturnus.

Må ikke bli regelen

< TURNUS

• Mildevegen bofellesskap har 16 stil-linger i nordsjøturnus.

• Turnusen krever to og en halv stillingmer enn ordinær arbeidsordning.

• Nordsjøturnusen gir én arbeidsuke medsju sammenhengende arbeidsdager ogderetter tre uker fri.

• Opprinnelig var arbeidsdagen på 14,5timer, men dette er redusert til 14 timer.

• Hver 8. uke i friukene må de ansattevære tilgjengelig for tilkallevakt. Deansatte kan tilkalles med inntil 203timer i året.

• I 2006 ble 92 prosent av tilkalletidenbenyttet.

• Ferien avvikles i friukene, og turnusengår uavhengig av årets helligdager.

• Overtidsbruken er redusert med 80prosent.

• Sykefraværet er redusert fra 9 prosent i2002 til 4,6 prosent i 2006.

• Snittalderen for dem som går i nordsjø-turnusen er 39,8 år.

• Ordningen videreføres ved Mildevegenbofellesskap med ett år av gangen.

hel_40-42 08-01-08 17:23 Side 42


Cathinka Guldberg-senteret er et verdibasert sykehjem som kombinerer omsorg og medisinsk behandling for eldre. Det er viktig for oss å bidra til et meningsfylt liv for våre pasienter, og til utfordrende og utviklede oppgaver for våre medarbeidere. Cathinka Guldberg-senteret eies av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Vi kan tilby:- Mange dyktige kolleger- Fagutvikling og deltagelse i forskningsprosjekt- Nye og flotte lokaler sentralt i Oslo- Ferieleilighet i Spania og gratis treningstilbud- Mulighet for leilighet på området- Lønn etter avtale

Nærmere informasjon v/ oversykepleier Nina Martinussen, telefon 23 40 50 00.

Søknaden sendes innen 14 dager etter utlysning til Cathinka Guldberg-senteret, Lovisenberg, 7b, 0456 Oslo, eller via mail til [email protected].

Se også www.cathinka.no

Nå søker vi:

2 hjelpepleiere / omsorgsarbeidere 50 % natt

http://www.fagbladet.no

STILLINGSMARKEDET

– De mest sårbare unge må ikkebli kasteballer som følge avstatens ønske om å sparepenger, oppfordret Fagforbun-dets ledelse i et møte med barne-og likestillingsministeren.

Den 13. desember tok Fagforbun-det opp den uheldige utviklingenmed anbud i barnevernet. Norgebrukte 1,4 milliarder kroner til kjøpav institusjonsplasser fra privatetilbydere og ideelle organisasjoner ibarnevernet i 2007. Praksisen sålangt har vært anbud.

I møte med likestillingsministe-ren stilte Fagforbundet medforbundsleder Jan Davidsen,seksjonsleder Kjellfrid Blakstad,regiontillitsvalgt i Bufetat BjørnWilhelm Hermansen og presse- ogsamfunnskontakt Siri Baastad.

Krav om forutsigbarhetDelegasjonen påpekte at anbuds-praksisen fører til stor usikkerhetfor de ideelle og offentlige institu-sjonene, men først og fremst forbarna og ungdommene som harsine hjem der.

– Disse unge menneskene, somhører til de mest sårbare gruppenei vårt samfunn, har krav på en langt

mer forutsigbar behandling framyndighetenes side. De må ikke blikasteballer som følge av statensbestrebelser på å spare penger.

Ingen markedsplassI et notat til barne- og likestillings-ministeren peker Fagforbundet påat hensynet til EØS-avtalen harvært begrunnelsen for å settebarnevern på anbud.

– Nå tar professor Hans PetterGraver, ekspert i Europarett, tilorde for at barnevern ikke er etmarked, men en del av den statligemyndighetsutøvelsen.

Forbundet er enig med Gravernår han understreker at barnevernpå anbud er et politisk valg.

– Derfor er det svært positivt atbarne- og likestillingsministerManuela Ramin-Osmundsen harbedt sine juridiske ekspertervurdere forholdet til EØS-avtalenpå nytt. Vi støtter statsråden nårhun vil inngå mer langsiktigekontrakter. Dette vil bidra til størrestabilitet og forutsigbarhet i barne-vernet. Vi håper også at anbudspo-litikken nå vil forsvinne, understre-ker Fagforbundet i sitt notat tilstatsråden.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

UVERDIG: Fagforbundet ber barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen om å fjerne anbudsrunder i barnevernet.

Nei til anbudi barnevernet

hel_43 10-01-08 17:00 Side 43


JACK WANGFylkesleder i Fagforbundet

Vestfold

Fokus-forfatteren kritisererhelseministerens trimprosjektved sykehusene. Det er etfåfengt tiltak mot sykefraværetnår problemet er mangel påressurser og for lite folk.

FOKUS

< Hjertelag og dørkskrubbDET ER IKKE det at jeg vil gjøremeg vittig på andres bekostning,eller vitse med det som ikke børvitses med. Og det er ikke det atjeg ikke alarmeres av sånt somer alarmerende heller, langtderifra. At sykefraværet i helse-foretakene er alarmerende, erdet ingen tvil om, fordi sympto-mene nå peker i retning detfatale. Men jeg reagerer på medi-sinen, det må jeg si. Den er fore-skrevet av selveste helseministe-ren, og består av en dose daglig,moderat fysisk aktivitet som skalbringe sunnhet tilbake til virk-somhetene. Det er nemligrapportert om muskel- og skje-lettlidelser, må vite, og derfor harministeren sørget for tre millio-ner, øremerket en helserøkt somskal få 10.000 ansatte til å stå ijobb.

Strekk og bøy i arbeidstidenhar sykdomsforebyggendeeffekt, det vet vi, og ryggvè ogannen styggedom er ikke etansvar for arbeidsgiver alene,men en personlig utfordringsom den enkelte må ta på alvor.Derfor skal ingen ansattekomme rekende med huff og aui musklene heretter, uten å blistilt ettertrykkelig til veggs, forhar vedkommende trent? Og harhan deltatt i avdelingens obliga-toriske mosjonsrøkt, som det erlagt opp til i arbeidstiden til ogmed, for å gjøre ansatte i stand

til å utholde maset? Konfrontertmed et slikt tankegods kan jegikke hjelpe for at hodet fylles avbilder, og best er kanskje det avskipperen, han som midt i stor-men beordrer dørken skrubbet,fordi en skrubbet dørk er enpryd for ethvert skip, om detsynker aldri så mye.

MEN BEVARE MEG VEL, strekkog bøy er fine greier, det er detingen tvil om. Prosjektet hardessuten støtte i de ansattesorganisasjoner, hvilket er selv-sagt, fordi det dreier seg om etgodt arbeidsmiljø, eller et dårliget. Og da er organisasjonene

selvfølgelig sjakk matt, for hvemvil ikke ha et godt arbeidsmiljø?Likevel slår det meg at når omlag en tredel av sykefraværet ihelseforetakene skyldes forholdved arbeidet, så er akilleshælenikke akilleshælen, men det vi littpompøst omtaler som hjerte-laget. Eller stress og psykiskeplager, som det heter i håndter-bart språk. Uansett snakker viom størrelser så svære at de ikkeforeskrives som medisin, fordiomsorg og medmenneskelighet

ikke måles i milligram, men i tidog rom for omtanke.

En ting er at sykehusene ikkehar rom for den fysiske helserøk-ten, det er alvorlig nok, men nåromsorgen rasjonaliseres bortforsvinner sykehusets bærendeidé, som rett og slett har medlivet selv å gjøre, fra forløsningtil død i verdighet. Forsvinnerdette perspektivet, forsvinner ivirkeligheten alt. Kari hjelpe-pleier kan derfor utholde littvondt i ryggen, eller vondt iarmene eller føttene hvis hun vetat hun har gjort gangs arbeid idag, og stort sett fått tid til dethun ville. Men hun kan ikke

utholde at Hansen ikke fikk stel-let, eller at Jensen ikke fikksmertelindring, eller at Olsenikke fikk mat i tide, eller densamtalen han ba om, som hunhadde lovet, men som det ikkeble tid til fordi det kom noe iveien, dessverre, slik det alltidgjør, på vakt etter vakt etter vakt.Det er dette hun ikke klarer,fordi fortvilelsen over ikke åstrekke til er mer enn etmenneske kan bære.

Karis smerteterskel påvirkes

Fysisk aktivitet og bøy og tøy i arbeidstiden er et av helseministerens tiltak

for å redusere sykefraværet ved sykehusene. Men dersom det er riktig at

sykefraværet skyldes for lite folk til å gi nødvendig helsehjelp, blir det vel

bare verre?

«Omsorg og medmenneskelighet

måles ikke i milligram, men i tid og rom

for omtanke.»

hel_44-45 07-01-08 19:53 Side 44


FOKUS

ikke først og fremst av det hungjør, men av alt det hun ikke fikkgjort, fordi alt i dette arbeidetdrar i samme utmattenderetning. Derfor kaller trim iarbeidstiden på resignert smilhos henne, som vet hvor skoentrykker, fordi hun har den på.For sko og trette føtter, det vetKari alt om. Derfor vet hun ogsåat hun ikke uten videre kankippe dem av seg for å trimme,for jobben må gjøres, og da fårdet heller være med strekk ogbøy og tøy. Det er ikke det at

trim er galt, det er det at detbærer galt av sted å hengi seg tildet naive. Eller dørkskrubb nårskipet synker, om du vil.

FAKTUM ER at styrketrening ogstrekk dumper på prioriterings-listas ti på topp når Hansen måha stell og Jensen smertelin-dring og Olsen maten han ikkefikk i går, enda Kari løp det hunkunne. Dessuten er det dennesamtalen han har bedt om, somkanskje vil dreie seg om redsel,eller kanskje om operasjonen

som venter, eller om pårørendesom har sviktet, eller om medisi-nenes bivirkninger og faren forå dø under narkose. Men detkan også hende han vil snakkeom skjermbrettet, dette han eranbrakt bak, på gangen i et syke-hus med avdelinger som stårtomme. Eller om venteliste-garantien, som ble sprengt ogdobbeltsprengt i hans tilfelle,fordi sykdommen er kronisk ogkostnadskrevende og derfor sådårlig butikk at andre kom først.Eller han vil snakke om mange-

len på sykepleiere, eller om støt-tepersonell som ikke er der.

MEN MEST SANNSYNLIG vilhan snakke om middagen, denhan ikke fikk i går, fordi Kariikke rakk. Sånt kan ikke hjerte-laget se bort fra, og derforkommer hun til å skippe trim-men og løpe etter serverings-brettet, mens hun håper helse-ministeren kan komme medpåfunn som er mer enn naivdørkskrubb. Spørsmålet er omhun må håpe lenge.

Illus

tras

jons

foto

: Elin

Bon

dlid

hel_44-45 07-01-08 19:53 Side 45

I 1938 kom Gabriel Scotts «De vergeløse». Det er historien ombarna som ble «satt bort» på Flugum gård. Scott skrev sjøl tilsin forlegger Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag at «Denindeholder (i romanform) en voldsom anklage mot samfundetog alle de medskyldige, som sitter med hændene i fanget ogtier».

Boka skapte bruduljer. Selv om tidene med fysisk mishand-ling, slavearbeid og utbytting som boka beskriver er forbi, erdet ingen grunn til å slutte å la seg opprøre over behandlingenav barnehjemsbarn i Norge.

Det er få ting som opprører meg mer enn når penger og

byråkrati går foran hensynet tilungene våre. I dette tilfellet deungene som har det aller tøffeste

utgangspunktet. Disse ungene har blitt forlatt, sviktet og kanallerede fortelle nok hjerteskjærende historier for en livstid.

Barnehjemsbarna trenger langsiktig hjelp og stabilerelasjoner. De trenger all den tid, omsorg og penger stor-samfunnet kan kaste etter dem. Isteden blir institusjonene derde bor satt ut på anbud. De blir kasteballer i et system somsetter pris over trygghet, langsiktighet og innhold. Barnabetaler prisen for at vi skal slippe billigere unna.

Politikerne skylder anbudspraksisen på EØS-avtalen. Detkan de ikke lenger. Professor Hans Petter Graver slår fast atbarnevern ikke er tjenester slik begrepet forstås i EØS-avtalen.Dermed trengs det ikke anbudsrunder.

Den rødgrønne regjeringa har gått høyt på banen mot privat-isering. Her har den muligheten til å vise at den mener alvor.Sett foten ned, ta ansvaret og si: Barnehjemsplasser er etoffentlig ansvar, de skal ikke privatiseres – de skal ikke ut påanbud.

SEKSJONSLEDER

«Barnehjemsplasser

er et offentlig

ansvar, de skal

ikke privatiseres

– de skal ikke

ut på anbud.»

De vergeløse

KJELLFRID T. BLAKSTAD

PlogspissSom del av en stor organisasjons-og evalueringsprosess i Fagforbun-det skal det gjennomføres etunderprosjekt med plogspissyrker i alle seksjoner. Hver seksjon skalvelge to yrkesgrupper, en fra videre-gående nivå og en yrkesgruppemed høgskoleutdanning. Seksjonhelse og sosial (SHS) har valgt åfokusere på helsefagarbeidere ogsjukepleiere. Førstnevnte yrkes-gruppe omfatter også hjelpepleiereog omsorgsarbeidere.

Målene med underprosjektet er åsikre at det yrkesfaglige arbeidetgjennom seksjonene får forståelseog gis status i fagforeningene slikat seksjonsarbeidet blir styrket påalle nivåer.

En suksess i forhold til de valgteyrkene vil gi inspirasjon for viderearbeid med andre yrker.

Seksjonen vil gi yrkesfagligetilbud i form av kurs, fagdager ogmateriell beregnet spesielt på disseto yrkesgruppene.

Underprosjektet skal vare fram tilsommeren 2009. KES

Sosial- og helsedirektoratet (Shdir)ynskjer eittårig utdanning påhøgskolenivå for ambulanseperso-nell. Utdanninga bør vere formali-sert og studiepoenggjevande,meiner direktoratet.

Kjellfrid T. Blakstad, leiar i Fagfor-bundet Seksjon helse og sosial, erglad for vedtaket.

– Formalisering og kvalitetssik-ring av utdanning er viktig innanhelsetenestene. Vi ynskjer at ambu-lansepersonell skal sikrast vidareut-danning i samsvar med dei kravatenestene stiller, seier ho i einkommentar til høyringsnotatet fråShdir. HA

SHS har takket ja til å delta i referansegruppa for eldreprosjektetImprovement of Life Quality for Elderly Minorities within health,nursing and care in Europe. Studieforbundet Folkeuniversitetet og stif-telsen Mangfold i Arbeidslivet vil utarbeide kursmoduler for elever ivideregående skole, fagskole og internopplæring av ansatte i pleie- ogomsorgstjenesten med utdanning på videregående skoles nivå innenhelse og ernæring.

Målet med prosjektet er å øke kompetansen blant ansatte i helse-og omsorgssektoren i forhold til å gi god pleie til eldre med minori-tetsbakgrunn.

Petter Johansen, leder i Faggruppe 1 for ernæringsfagarbeidere iFagforbundet, vil representere SHS i referansegruppa for prosjektet.Referansegruppa vil også ha representanter fra utdanningsmiljøet ogfra noen sjukehjem. KES

Høgskole for ambulansepersonell

God pleie til eldremed minoritetsbakgrunn

LandskonferanseLandskonferanse i Seksjon helse og sosial (SHS) finner sted fra 6. til8. oktober 2009 på Gardermoen. De andre seksjonene avholder sinelandskonferanser samtidig samme sted. Deler av programmet kanvære felles etter nærmere avtale mellom seksjonene. SHS-styret vilsenere fastsette programmet for landskonferansen. KES


hel_46 10-01-08 17:01 Side 46

Regjeringens løfte om ikke å øke skat-tene har blitt kritisert før, men sjeldenav en høyremann. «Det er på tide at vislutter å virre og tar stilling til realite-ten. Ønsker vi bedre offentlige tjenes-ter, eller gjør vi det ikke?» spurteøkonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman i DagensNæringsliv før jul. «Hvis vi gjør det,må vi godta høyere skatter i en ellerannen form. Vil vi ikke det, må visenke ambisjonsnivået når det gjelderskoler, eldreomsorg, veier og alt detandre vi har latt stat og kommune taansvaret for; så enkelt er det.»

Fagforbundets leder Jan Davidsenfulgte opp med å oppfordre derødgrønne partiene til å gå til valgmed løfter om høyere skatteøkningerog bedre velferd. Han lanserte sam-tidig flere konkrete forslag:• Innføring av en egen skatt på aksje-handel. Dette er innført i Storbritan-nia, med en sats på 0,5 prosent.• Tak på rentefradraget. Dette vil dempepresset i bygge- og anleggsbransjen, etpress som gjør at offentlige byggepro-sjekter blir utsatt, og blir dyrere.• Fjerning av skjermingsfradraget,som gjør at deler av utbytter fra aksje-selskaper kan tas ut skattefritt. Derikeste tjener stort på dette fradraget.

De borgerlige brummer. Derødgrønne er uenige seg imellom.

Davidsen har fått støtte fra mangeforbundsledere i LO, men ikke Felles-forbundet.

Hvorfor skal vi betale mer skatt nårstaten allerede ikke klarer å bruke opppengene sine? Her er tre argumenter:

1. Mangel på folkProblemet for offentlig sektor er ikkebare mangel på penger, men mangelpå folk. Mange flere eldre gjør at beho-vet for arbeidskraft øker dramatisk iårene som kommer. Samtidig er detgrunn til å tro at nye generasjonereldre kommer til å etterspørre enhøyere standard på tjenestene.

Med samme standard og hvistjenestene fortsatt skal produseres ikommunesektoren, vil befolkningsen-dringene alene kreve en økning ikommunal arbeidsinnsats på 200.000årsverk fram mot 2060, ifølge Statis-tisk sentralbyrå.

Norman igjen: «Så lenge vi harknapphet på folk, er det bare gjennomhøyere skatter at vi kan løse det offent-lige fattigdomsproblemet.»

2. SkjevfordelingSamfunnet er rikt, men vi bruker enstadig mindre del av rikdommen påoffentlig velferd. Veksten i det offent-lige forbruket har vært lavere enn iprivat forbruk hvert år med rødgrønn

regjering, i likhet med under deforrige regjeringene. Fra 1992 til 2006har offentlig sektors andel av verdi-skapningen sunket fra 54 til drøye 40prosent.

3. BærekraftDe årvisse skildringene av julehande-len, som setter stadig nye rekorder, erblitt et rituale på linje med adventslysog juletregang. I 2007 julehandlet vifor 13,4 milliarder, nesten åtte prosentmer enn året før. Samtidig har hverenkelt av oss det siste tiåret gått fra åkaste 274 til 414 kilo avfall i året, ogøkosystemet knaker i sammenføy-ningene.

Og den økonomiske veksten fortset-ter. Større flatskjerm-tv eller godeskoler for barna våre? Vi står overforet verdivalg.


ØKT SKATT: Tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman ogforbundsleder JanDavidsen.

Foto

: Sca

npix

og

Per

Flak

stad

Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten

renner over av penger?

Tekst: EVEN TØMTE

Tre argumenter for høyere skatt

felHEL_47 14-01-08 13:43 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENTe

kst:

SAN

DR

A L

ILLE

BØ

Mange blir frisører fordiyrket har vært i familien igenerasjoner, andre harmåttet bane veg for segselv. Men de aller flesteblir værende i jobben fordiden alltid tilbyr mulighetentil å skape noe nytt. Idenne kreativitetendannes det unike rom formøte mellom mennesker.Som Eileen Kantor iToronto sa det: «Det er enkunst. Men ikke bare minkunst. Det er kunst enannen person bærer medseg hver dag.»

>

klipp fra verden

En vellykket time i frisørstolen er en pause fra vår egen gråhet. Det internasjonalenettverket av fotojournalister har sendt sine medlemmer ut i sine respektive land påoppdrag fra Fagbladet for å få vite litt mer om frisørenes hverdag, og hva sommotiverer dem i jobben. Resultatet viser at om hårlokkene faller på et støvete fortau i New Delhi eller nypussede gulvfliser i Colorado, er frisørens mål alltid det samme: Å få kunden til å føle seg litt vakrere, og kanskje spisse leppene foran speilet før hunigjen går ut i verden.

1


Foto: Greg Rødland Buick

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 48


1. Liv Krogh Hjort (18) er frisørlærling og har jobbet ett år i en salong i Gamlebyen i Oslo. 2. Calcutta, India: Rameshwar Sharma (36) arvet farens jobb for 17 år siden. 3. New Delhi, India: Jon Michel (22) ble frisør på oppfordring fra en venn. 4. Boulder, Colorado, USA: Eileen Kantor (26) tjener 600 $ per dag i trendy Pompadours hairstudio. 5. New Delhi, India: Ratan Thakurs (52) fortaussalong åpner hver morgen klokken 07.

3

2

4 5

Foto: Arijit Sen

Foto: Benoît Marquet Foto: Jonathan Castner Foto: Jonathan Castner

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 49


6. Hainan, Kina: Ke (42) tjener 0,5 $ per klipp og 0,4 $ per barbering. 7. Toronto, Canada: Chanel Croker (24) skulle ønske hun hadde helseforsikring. 8. Washington, D.C.,USA: Nurney Mason (77) snakker om sport og religion med kundene. 9. Prilep, Makedonia: De fleste av Ile Tutundioskis (73) faste kunder er døde. 10. Guayaquil, Ecuador:Jose Luis Zaens jobber i hip hip-salong. 11. London, UK: Sherene Hill (32) hater at kunder skifter mening midt i en klipp. 12. Vigo, Spania: Frisørsalongen Ebannie ligger i etkjøpesenter nær sentrum. 13. Washington D.C., USA: Malik Arnett (11) får en helt spesiell frisyre av Jesse James. 14. Paganica, Italia: Augusto Rossi (100) ble frisør i 1914.

4

6 7 8

9 10 11

12 13 14

Foto: Huang Mingfang

Foto: Tomislav Georgiev

Foto: Delmi Alvarez Foto: Alexey Tolchinsky Foto: Danilo Balducci

Foto: Daniel Patino Flor Foto: Robert Lindstrom

Foto: Aaron Vincent Elkaim Foto: Alexey Tolchinsky

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 50


15. Yogyakarta, Indonesia: Tarko (84) liker å gjørefolk penere. 16. Northamptonshire, UK: GiuseppeFanniello (59) setter pris på en prat. 17. Nicosia,Kypros: Stelios Kallis (83) jobber elleve timer hverdag.

15 17

16

Foto: Oscar Pardomuan Siagian

Foto: John Robertson

Foto: Stefanos Kouratzis

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 51


18. Paramaribo, Surinam: En fisker forbereder kameraten på kveldens stevnemøte. 19. Paris, Frankrike: Alexandre (33) mener frisøryrket burde ha høyere status. 20. Marracuene, Mozambique: Clemencia Antonio Djindje (29) har en datter på 14 år. 21. Katmandu, Nepal: Arjun Thakur Hajam jobber 14-timersdag sju dager i uka. 22. London, UK: Kai (30) synes det forretningsmessige bremser kreativiteten.

18

20 21 22

19Foto: Ertugrul Kilic

Foto: Carlos Litulo Foto: Morten Svenningsen Foto: Armando Ribeiro

Foto: Helen Margaret Giovanello

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 52


23. Maputo, Mozambique:Moudlane (5) er litt reddbarbermaskinen. 24. London, Canada:Patrick «Frenchy» (33) erkjent for intrikat design.25. Bangkok, Thailand:Wijitra (38) synes ikkefagorganisering ernødvendig.

23

24 25Foto: Mark Spowart Foto: Mark Spowart

Foto: Michael Barrientos

felHEL_48-53 14-01-08 13:42 Side 53

– Om vi ville gjort dette igjen? Si, ja!Men vi ante ingenting om hvor tøftdette skulle bli. Vi var husmødre,nesten uten utdanning og liten erfa-ring fra arbeidslivet. Alt måtte læresfra bunnen av; ledelse, datasystemer,kjemi og økonomi, forteller MariNieves Cordero og Isabel Lopez. De erto av de fem kvinnene bak det lille,men suksessfulle selskapet.

Olea er den latinske betegnelsen foroliven, og det er dette kvinnekollekti-vet handler om: Å bruke olivenoljensom basis for en rekke velduftende,kosmetiske kremer, hånd- og dusj-såper, sjampo, parfymer og massasje-olje. Også mandelolje og eteriske oljerfra timian, rosmarin, sitron og laven-del blir brukt i ulike kombinasjoner. Isum er dette blitt en serie kosmetiske

produkter som nå er i ferd med å slåigjennom i Spania.

– Lukt på denne, sier Isabel ogholder fram en flaske med flytendedusjsåpe. Det lukter natur, oliven ogurter i en behagelig og avbalansertblanding.

Oliven, oliven…I den lille hvitmalte puebloen Pegala-jar i det andalusiske innlandet noenmil nord for Granada, har det meste iuminnelige tider handlet omoliven og olivenolje-

produksjon. Nesten så langt øyet kanse dekker oliventrær dalsidene. Områ-det står for halvparten av hele denspanske olivenoljeproduksjonen. Herer det glohett om sommeren og kaldtog av og til snø om vinteren. Ideelt forolivenproduksjon, men ikke for særligmye annet.

Det ensidige jordbruket betyr at denviktigste tiden på året alltid har værtukene fra desember til ut i februar. Daplukker alle oliven. I generasjonersikret inntektene fra denne produksjo-nen familiene fram til neste sesong.Slo avlingene feil, ble det mindre åleve av for alle.

Fem driftige jenter fra landsbyen,alle født på 1960-tallet, ville bryte ut avde gamle tradisjonene, skape alterna-tive arbeidsplasser og sikre mer forut-sigbare inntekter for seg og sine.


KVINNEKOLLEKTIVET OLEA

De ville skape arbeidsplasser for kvinner og en bedre framtid for seg og sine

barn. Etter 16 års slit har kvinnekollektivet Olea Cosméticos vakt oppsikt. Nå står

spanske kvinner i kø for å lære om svette, tårer og suksess. Tekst og foto: ARNE BJØRNDAL

spanskeStolte, staute og

FORELESERE: Fagforeninger, studenter,arbeidsgivere og organisasjoner får høre ometablering av arbeidsplasser for kvinner, ombyråkrati og utfordringer – i fra Mari Nievesog Isabel.

felHEL_54-56 14-01-08 13:41 Side 54


Startet kvinnegruppe– Egentlig visste vi ikke hvor vi ville davi kom sammen første gang. Vi villebare diskutere mulighetene for å gjørenoe mer enn å stelle hus, passe barnog plukke oliven tre måneder hvert år,forteller Mari.

For Pegalajars 3000 innbyggere,som for folk flest i Spania, har oliven-olje en viktig rolle i kostholdet. Den erhovedingrediensen i den såkalte«Middelhavsdietten» som får æren forat folk her har god helse og leverlenge.

– Vi ville pønske ut ideer til hvordanoliven og olivenolje kunne brukes tilmer enn mat. I Pegalajar har oliven-olje alltid også blitt brukt som etlegende middel blant annet mot tørrhud, livløst hår og brannskader.Sammen med en økologisk overbevis-ning var dette det egentlige utgangs-punktet for kvinnegruppen vår, sierMari Nieves.

Kvinnene søkte kommunen om littpenger for å gå kurs og lære hvilkemåter olivenoljen kunne utnyttes på.De fikk ja. Deretter startet de opp etlite selskap og begynte en svært enkelproduksjonen av såpe basert påolivenolje. Så reiste de rundt påmesser og solgte produktene, sam-tidig som de gikk flere kurs ombedriftsetablering, selskapsformer,databehandling, osv.

Slik holdt de fem kvinnene på i

noen år. Så gikk det litt i stå, for entenmåtte de satse skikkelig på noe merog større – eller gi opp. Slik det nå var,kom bare såpeproduksjonen og allemessereisene på toppen av alle deandre oppgavene i hjemmet. Ikke gadet særlige inntekter heller.

Holdt fast på ideenMen overbevisningen om at de var pårett spor, avgjorde. De finslipte ideen:Å lage en serie kosmetiske produkterframstilt av olivenolje, urter og plantersom finnes i området rundt lands-byen. Bare rene og naturlige ingredi-enser skulle brukes, og produksjonenskulle skje på miljøvennlig og hånd-verksmessig vis.

Av kommunen fikk de leie detgamle slakteriet for en rimelig penge.De vasket, satte det i stand og malte.

– Vi visste godt hvordan vi skullelage såpe av olivenoljen, men vi anteingenting om hvilke strenge krav som <

ØKOLOGISK:Kvinnene på Oleabruker olivenoljeog urter somnaturlig finnes iområdet til å lagesåpe, sjampo,kremer og oljer.

LEVEBRØD: Ti tusenvis av oliventrær pregerlandskapet så langt øyet kan se.

felHEL_54-56 14-01-08 13:41 Side 55


myndighetene satte til hygiene oginnredning av lokalene. Fordi vi nå laopp til en mye større produksjon, varregleverket mye strengere. Vi måttegjennom en ny papirmølle og samti-dig finne fram til fagfolk på området,forteller Isabel.

Denne gangen var det en kjemipro-fessor ved universitetet i Jaén somreddet jentene. Å ansette en kjemikeri heltidsstilling ville blitt for dyrt. Mengjennom et tettere samarbeid meduniversitetet, ble professoren deresansvarlige for all kvalitetssikring avråvarer og ferdige produkter.

Lånte over pipaSnart viste det gamle slakteriet seg åvære lite hensiktsmessig og for trangttil den stadig økende produksjonen.Det var på tide å skaffe nye og størrelokaler. Med et godt rykte, godeprodukter og en klar forretningsidé,trodde jentene at veien til bankenskulle bli en ren parademarsj. Men nei.

Riktignok fikk de penger av denandalusiske selvstyreregjeringen til åkjøpe en datamaskin. Gjennom EUsstøtteprogram Leader+, et programsom gir støtte til nye prosjekter ogarbeidsplasser, særlig for kvinner, fikkde en god slump penger til innkjøp avnye installasjoner. Men resten avutgiftene – over 60 prosent – måttedekkes inn med lån.

Møtet med banken ble en nedtur.Som sikkerhet for lånet på 250.000euro (drøyt to millioner norske

kroner) måtte de stille sikkerhet i husog eiendommer til en samlet verdi påflerfoldige ganger lånebeløpet. Jentenemåtte tynt be foreldre, besteforeldre,slekt og venner på alle kanter om åstille eiendommer og hus i pant for åfå nok sikkerhet for lånet.

– Vi følte at vi som forretnings-kvinner var mindre verdt enn mennmed liknende eller svakere prosjekter.Vi måtte til og med ta med våre ekte-menn på møtene i banken!

Men finansieringen falt på plass, ogfor vel et år siden ble den nye fabrik-ken høytidelig åpnet av den spanskelandbruksministeren.

– Det er første gang landsbyen harhatt besøk av en statsråd, sier Mari,synlig stolt.

Stolte prisvinnereDe siste fem årene har Olea Cosméti-cos utvidet produktspekteret ogproduksjonen. I dag tilbyr de velduf-tende såpe, sjampo, hud- og fuktig-hetskremer, oljer for massasje ogparfyme, alt basert på naturligeprodukter, uten kunstige tilsettings-stoffer og under streng kvalitetskon-troll.

Både for kvaliteten på produkteneog for den innsatsen som damene iPegalajar i en årrekke har gjort fornæringsutvikling og arbeidsplasser,har de høstet en rekke priser både iSpania og i EU. De er flittige gjen-gangere i tv-studioene, høyt skattedeforelesere på universiteter, i fagfor-

eninger og blant arbeidsgiverfor-eninger over hele Spania. Det er kvin-nene ikke lite stolte av:

– Med vår bakgrunn har det ikkealltid vært lett for oss å føle osshjemme i slike sammenhenger. Vi harslitt med mindreverdighetskomplek-ser, forklarer Mari og Isabel. Men sågikk det etter hvert opp for dem at dehadde noe som menn ikke kunnestille opp med:

– Vi snakker ut fra erfaring, på etfolkelig språk og rett fra hjertet.Derfor får vi også god kontakt medtilhørerne, sier Mari og forteller atlokale og regionale myndighetergjerne inviterer dem til arrangemen-ter som knytter seg til kvinner ogarbeidsliv.

Flere utfordringerEnnå er ikke Olea Cosméticos noenøkonomisk gullgruve for kvinnene. Desliter med å finansiere nyinvesteringerog betale ned høye lån på den nyefabrikken. Neste store mål for kvin-nene er å få på plass et skikkelig distri-busjonssystem både i Spania, i EU ogtil andre land som ønsker produktene.Det er i dag for eksempel ikke mulig åkjøpe Olea-produktene i Norge.

På toppen av fabrikken har de femkvinnene innredet en møtesal medover 100 sitteplasser. Her holder dejevnlig kurs og seminar for kvinnersom vil lære om bedriftsetablering ogproduksjon. Og svært mange kvinnerkommer til Pegalajar for å høre omkvinnenes suksesshistorie og bli inspi-rert til egen innsats.

Men selv om nye utfordringerventer, har ikke de fem kvinnene iPegalajar tenkt å gi seg. For som Mariog Isabel sier: – Det er herlig å få tilting!

DRIFITIGE: Sånnser det ut når defem grunnleggerneav Olea Cosméticosarbeider.

Vil du vite mer om kvinnene i Pegalajarog om Olea Cosméticos? Sjekk hjemme-siden: www.oleacosmeticos.com

felHEL_54-56 14-01-08 13:41 Side 56


DEBATT

< PENSJONSREFORMEN

Hvem kan jegstole på?Pensjonsreformen er en stor ogvanskelig sak. Mange detaljersom vanlige mennesker knaptkan sette seg inn i. Ekspertenestrides. Politikerne prater ogforklarer. Vi andre, vi som skalleve (eller dø) av resultatet haretter min mening nesten ikkemulighet til å se og forstå hvasom kommer til å skje.

Derfor spør jeg enkelt og greit:Hvem kan jeg stole på?

Selv er jeg ufør. Det har jegvært i noe over to år. Har ikke pånoen måte en dårlig pensjon,som del av kommunalepensjonsordninger. Sånn settkommer jeg til å klare meg. Menjeg er altså usikker på hvordandet hele vil slå ut for mittvedkommende. Det samme trorjeg mange andre også lurer på,uansett hvor de nå eller senerefår sin pensjon fra.

Selv har jeg hørt statsministe-ren si omtrent som så; ingenskal tape på den nye ordningen.Eventuelle endringer eller juste-ringer vil ikke slå inn for de som

har pensjon nå eller som er fødtfør et visst årstall. Selv er jeg nå63, og skulle da være sikker nok.

Noe av det samme har andrepolitikere sagt.

Senere har jeg hørt ekspertersom sier at det er bare tull.

De forslag som foreligger vilslå negativt ut også for sånnesom meg.

Som medlem av både Ap ogLO, sjekket jeg hva LOs repre-sentant i pensjonsutvalget haddesagt og ment. Han er på linjemed statsministeren i all hoved-sak. I mitt eget fagforbundmener ekspertene at LOs manntar feil.

Så tenkte jeg når mulighetenbød seg at jeg skulle høre på enekspert fra en annen organisa-sjon jeg er medlem av; NorskPensjonistforbund. Derfordeltok jeg i desember på et møtehvor det forbundets ekspertorienterte. Han var helt klar.Slike som jeg vil relativt fort gåinn i tapernes rekker med detsom er lagt inn i pensjonsrefor-men.

Det vil si det som både Ap ogLO sier at jeg ikke skal tape på.

Så nå sitter jeg her da ogtenker: Hva er sannheten i det

budskapet mine egne politikerehar kommet med? Har politi-kerne rett? Har LO rett? Harmitt fagforbunds ekspert rett?Har Norsk Pensjonistforbundsekspert rett?

Kan noen hjelpe meg meddette, hadde det vært fint.

Ser gjerne en debatt om dettemed deltakelse fra det jeg vilkalle kunnskapsmiljøene!

I den forbindelse hadde detogså vært bra om noen journa-lister hadde fått mulighet til åsette seg godt inn i dette temaet.Det gjelder jo mange lesere,lyttere og seere. Ja, også journa-listene selv etter hvert vil jeg troog håpe.

Kjell Johansen, Oslo Øst

< ORGANISASJON

Nærvær ognyttig fagligpåfyll En honnør til dere i Fagforbun-det Aust-Agder, Seksjon kontorog administrasjon.

Som sekretær, ansatt i Grim-stad kommune, og som fornøydmedlem – føler jeg virkelig at jeg

får noe igjen for medlemskapet.Ofte blir det fokusert på at

man må være organisert iforbindelse med hjelp og støtte ien vanskelig arbeidssituasjonved for eksempel omorganise-ring, ansettelser, forsikring etc.

Men i vår seksjon er det ogsåen betydelig aktiv ledelse – enledelse som fokuserer på detfaglige påfyll – noe vi har og harhatt stor glede og nytte av. Derehar virkelig bevist at Fagforbun-det ikke bare er «en kontingent»for eventuell problemløsning.

Jeg og mange av oss andre harmed glede fått være med påinnholdsrike og lærerike kursgjennom dere – og kursene ergratis! Også gjennom lokalfor-eningen her i Grimstad er detstadig sosiale og innholdsrikearrangementer som gjør atnærvær til Fagforbundet blirstrekt.

Dette er god reklame forFagforbundet og deres tillits-valgte – og det skal bli en fryd åverve flere medlemmer.

En stor takk til dere –seksjonsleder i Aust-Agder ogalle i lokalforeningen i Grimstadkommune!

Bente Kristofersen, fornøyd medlem

< HELTID/DELTID

Heltid MÅ bli en rettighet! En av de store utfordringene,spesielt innenfor offentligsektor, er deltidsproblematikken.Altfor mange, og blant disse istor grad kvinner og ungdom, eransatt i små stillinger.

Hvem kan leve av, etablere segmed hus og hjem eller fø enfamilie på en 13,85 prosenthelgestilling? Det er ingen rett-ferdighet i at store grupper avarbeidstakere skal måtte gå på«tå hev» overfor arbeidsgivermens de venter og håper på å fåflest mulig ekstravakter for å spepå husholdningen, eller livsopp-

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

<

felHEL_57-59 14-01-08 13:40 Side 57


DEBATT

holdet. Det igjen skaper litenforutsigbarhet og mangel påtrygghet for den enkelte. Fagfor-bundet Telemark krever derforat kommunene er sitt ansvarbevisst i denne sammenheng ogtar grep om problemet.

En måte å komme dette tillivs, er å få på plass 6-timersda-gen og øke grunnbemanningen.Dette vil føre til at deltidsansattekan få økt stillingene sine. Detvil skape mindre press på alle-rede tungt belastede yrkesgrup-per, og som en konsekvens avdette vil sykefraværet synke.

I tillegg vil det føre til at flere,spesielt kvinner, vil kommebedre ut lønnsmessig i forholdtil pensjon.

Regjeringa har lovet heltids-stillinger og har sagt at lokalpoli-tikerne skal få dette på plass. Nåmå politikerne i kommunenebevilge lønnsmidler i budsjet-tene for 2008 for å komme i målmed et viktig kvinnekrav. Alter-native arbeidstidsordninger måblitt satt på dagsorden!

Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark

< PENSJON

Utfordring forforbundetFagforbundet har svært mye ågripe tak i – for eksempelminstepensjoner, gravferdshjelpog skattlegging av pensjonister(særfradrag, minstefradrag,egenandeler).

Dette er velkjente forhold somburde rettes på, men det somopprører meg mest er historienom pensjonsreformen 2010.

Dagens folketrygd trådte ikraft i 1967, og pensjonisteneskulle få en trygd å leve av. Denskulle bl.a. reguleres/justeresopp i takt med pris og lønns-utvikling i samfunnet. Arbeids-takerne betalte inn til Folke-trygdfondet, og etter hvert bledet bygget opp et stort fond somdessverre ble brukt opp til

diverse andre formål, og pensjo-nene ble underregulert frem til idag. I stedet for å rette oppdenne underregulering forslåesnå nye regler slik at underegu-leringen kan fortsette på «lovlig»måte iflg. regelverket.

Det er nemlig funnet en nymåte å regulere pensjonene påsom benevnes indeksering,og den virker slik av vi alders-pensjonister får regulert pensjo-nen med halvparten av pris- og lønnsvekst. Dersom dinpensjon i dag er 160.000 kroner,betyr dette et tap på 3664 kronerførste år. Alle alderspensjonistervil etter som tiden går bliminstepensjonister eller garanti-pensjonister som det nå benev-nes, men det er verst for de somallerede er pensjonister eller

nærmer seg pensjonsalderen.

Yngre arbeidtakere har anled-ning å planlegge fremtiden vedfor eksempel å kjøpe seg privatepensjonsordninger, og de allerfleste vil også bli omfattet avpensjonsordninger i ansettelses-forhold, noe som ikke er muligfor de som allerede er alders-pensjonister.

Vi vil derfor på det sterkesteoppfordre Fagforbundet sentralttil å gripe fatt i denne urettfer-digheten som indekseringenskaper for alle alderspensjonis-tene.

Ivar Weibust, pensjonisttillitsvalgt og Liv Sissel Eikrem, leder avd. 214.

< ARBEIDSMILJØLOVEN

En sovende lov?Hvor dårlig må et arbeidsmiljøvære før det rammes av arbeids-miljøloven? Har lovens inten-sjon om å sikre et godt psykoso-sialt miljø noen betydning? Hvaskal til for at en fagforening skalkunne bruke loven for å hjelpeen utsatt arbeidstaker?

Hvilke skadevirkninger hardet om maktforholdet mellomarbeidsgiver og arbeidstakere erkommet ut av balanse? Kan detfor eksempel skje omsorgssvikt ihelsesektoren fordi det er forvanskelig for den ansatte å nåfram med kritikk?

Jeg er en psykiatrisk hjelpe-

pleier som nå er uføretrygdet pågrunn av sykdom jeg selv menerklart har sammenheng med atarbeidsgiveren min ikke tokhensyn til gjentatte påpekningerav kritikkverdige forhold. Legenmin støtter mitt syn. Fagfor-bundets kompetansesentervurderer nå hva de kan gjøremed det krav om kompensasjonfor tapte inntekter og andreulemper som arbeidsgiversforsømmelser og motarbeidinghar påført meg. Kravet er blanktavslått av ledelsen ved Akeruniversitetssykehus.

Jeg har erfaringer fra psykia-trien også som tidligere pasient,dessuten fra somatisk sykehusog sykehjem, men det kan virkesom om velbegrunnedemeninger ikke er nok når dekommer fra en hjelpepleier.

I flere år hadde jeg ansvar forsåkalte ferdigbehandlede pasien-ter i bofellesskap. Disse trengertrygge rammer og forutsigbar-het, og jeg måtte kjempe for åbeholde et anstendig omsorgs-nivå og hindre at beboerne bleoffer for skiftende administra-tive vedtak og strid om hvemsom skulle ha ansvaret for dem– kommunen eller bydelene.

Bosenteret der jeg sto for dendaglige drift, var underlagtDistriktspsykiatrisk senter. Deter synd å si at senteret ga meggod oppbacking. Jeg prøvde å

< UTTALELSE

Skepsis til indekseringFagforbundets pensjonister i Telemark har drøf-tet innholdet i den foreslåtte pensjonsreformen.Vi sluttet oss i hovedsak til innholdet i refor-men, men hadde merknader til følgende:• AFP-ordningen må opprettholdes og viderefø-

res ved innføring av ny pensjonsordning.Retten til arbeid er til liten nytte for dem somer utslitt og ikke orker å stå i arbeid lenger.

• Pensjonene er i reformen foreslått regulert vedsåkalt indeksering. Vi er meget skeptiske til

dette, idet vi frykter at denne måten å regulerepensjonen på kan føre til at pensjonsutbeta-lingen og justering av disse kan sakke akterut.Dette i forhold til lønnsutbetalingen i den yrke-saktive delen av befolkningen.

• Vi forutsetter for øvrig at Norsk Pensjonistfor-bund (NPF) fortsatt blir den ansvarligeforhandlingspart når pensjonsutbetalingenskal endres eller pensjonsvilkår for øvrig erunder endring. NPF er den samlende organisa-sjon som på alle områder skal ivareta pensjo-nistenes kår og rettigheter.For styret i Pensjonistutvalget Telemark Finn Bærland og Jon Åse

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

felHEL_57-59 14-01-08 13:40 Side 58


DEBATT

skrive mine rapporter og brev påen utrangert datamaskin og enskriver som virket delvis, før denbrøt helt sammen. Nytt utstyrfikk jeg ikke. Intranettilknyt-ning, så jeg kunne nyte godt avinformasjonssystemet bedriftenhadde opprettet, var utelukket.

Dette er bare et par løsrevne,men representative eksempler.Brev til ledelsen som påpekteuholdbare forhold, som ogsåbeboerne led under, ble sjeldenbesvart og aldri fulgt opp på enmåte som løste problemene.

Jeg har hørt at man på andrearbeidsplasser følger opp sineansatte, gir veiledning ogkanskje ros etter traumatiskeopplevelser som at en beboerknuser vinduer og inventar såman må rykke ut midt på natta,eller at vannledningene springerlekk på nyttårsaften så manpådrar seg urinveisinfeksjon avstrabasene, eller man må få dørabrutt opp til en beboer som manfinner død i leiligheten. Noenledere hopper i slike tilfellerover det man har gjort riktig, forå slå ned på det man har gjortgalt, hvis de da ikke signalisererhvilken betydning den ansattehar, ved å forbigå det hele iknusende taushet.

Andre steder går visstnok ogsåinvitasjonene om å delta på jule-bord til alle medarbeidere. Menfravær av et godt psykososialtmiljø er neppe nok til å påbe-rope seg brudd på arbeidsmilj-øloven, heller ikke langvarigpsykisk mobbing; domstolenreagerer visstnok først nårmobbingen blir fysisk.

I brevet der arbeidsgiverenavslår mine krav, står det: «Viviser til ditt krav om økonomiskkompensasjon for påståttkritikkverdige handlinger ogunnlatelser fra arbeidsgiversside under ditt ansettelsesfor-hold. Vi har gjort visse under-søkelser i anledning dinepåstander. Ditt krav synes ihovedsak å springe ut av din

uenighet over tid om flere orga-nisatoriske, budsjettmessige ogdriftsmessige forhold i den aktu-elle organisatoriske enheten. Vikan ikke se at det er grunnlagfor noen kritikk mot arbeidsgi-ver i den anledning. Vi menerogså å ha håndtert ditt sykefra-vær på korrekt måte.»

En noe merkelig oppsumme-ring av den korrespondanse ogde journaler jeg sitter inne med,og av det faktum at det så å siikke ble stilt vikarer under minelange sykefravær og ferier. Påskjemaet med blant annet spørs-mål om hvorfor den ansatte ikkeble fulgt opp under sin sykeperi-ode, i henhold til reglene ominkluderende arbeidsliv, gårsvaret «Ikke aktuelt» igjen somstandardformulering.

Brevet fra direktøren er selv-sagt heller ikke noe særlig tilsluttattest. Jeg lever lenge på dentakknemlighet jeg har fått framine egentlige oppdragsgivere,beboerne, men det er likevelvanskelig å leve med en slikavslutning på en lang yrkes-karriere der jeg har investert såmye av meg selv.

Sykehuset påpeker også at jeghar hatt konflikter med flere avmine medarbeidere, og uten ågå inn på årsakene til dissehevdes det at jeg selv har ansva-ret eller skylden for konfliktene.Enkelt og greit – og ganske injurierende. Det er nettopp år-sakene til konflikt jeg om og omigjen har prøvd å få arbeidsgive-ren til å interessere seg for, menfor døve ører og sjelden medsvar på brev som er sendt.

Økonomisk kompensasjon erikke mitt hovedanliggende. Jegønsker å sette søkelys på etproblem som rammer mangeflere som blir utsatt for arro-gante arbeidsgivere i et mer ogmer umenneskeliggjort yrkesliv.

Jeg mener å ha vist at jeg kansamarbeide når jeg opplever etminimum av gjensidig respekt.Hadde jeg vært invitert til en

samtale der man kunne se hver-andre i øynene, og der det blelyttet – begge veier – ville detkanskje ikke vært påkrevd medet brev av den typen som ersitert ovenfor. Evnen til konflikt-løsning er en god målestokk påhva slags ledere det er på enarbeidsplass. Noen steder finnerman dessverre ikke denne evnenverken på mellomledernivå ellerpå toppen.

Men for å ha evne til å bedrearbeidsmiljøet må man kanskjeha vilje til det. Det forutsetterogså vilje til å vise medarbeid-erne respekt – respekt for deerfaringer de har og det engasje-ment de viser, og ikke bare forderes stilling og rang i systemet.

(Innlegget er forkortet. Red.)Bjørn Haug

< ORGANISASJON

UrettferdigkontingentI forbindelse med at forening-ene nylig mottok rundskriv ommaksimums- og minimumskon-tingent for 2008, kom jeg til åtenke på det for mange ukjentebegrep OUO-kontingent. Dennekontingenten finansierer bl.a.Fagforbundets utmerkede ut-danningsstipend. Alle medlem-mer betaler et fastbeløp, uav-hengig av inntekt for KollektivHjem, Fagforbundets stønads-kasse og OUO-kontingent på til

sammen 97 kroner i måneden.OUO-kontingenten utgjør avdette 21 kroner.

252 kroner i året er ikke allverden, men prinsippet somligger i OUO-kontingenten ermerkverdig. De med lavestinntekt får den høyeste konting-enten i forhold til inntekta. Detmå være bedre å justere denprosentvise kontingenten foralle med for eksempel 0,05 %. til 1,5 % av brutto lønn.

Saken blir ikke bedre av at deter et tak på den prosentvisekontingenten for høgtlønntemedlemmer i Fagforbundet. De som tjener over 28.083,40 imåneden, betaler maks 407kroner per måned. Maksimalkontingent for de forholdsvishøytlønnte i vårt forbund er 504kroner i måneden. Denne øvregrensa skal riktignok justeresnoe opp 1. mars i 2008. Vi prak-tiserer alså den merkverdighet at en assistent i halv stilling medmåndeslønn på ca. 11.000betaler ca. 256 kroner eller 2,33prosent av lønna i kontingentinkludert forsikringer, mens enmed årslønn på 450.000 betaler 504 kroner per måned eller ca1,35 prosent av månedslønna i kontingent inkludert forsik-ringer og OUO-kontingent.

Er dette kontingentsystemeten «arbeidsulykke» fra landsmø-tet, eller er det et uttrykk for enbevisst politikk? Helge G. Galtrud, Fagforbundet Lillehammer

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

felHEL_57-59 14-01-08 13:40 Side 59


JON BINGEN

Direktør i Noriss, Norsk Insti-

tutt for Strategiske Studier

Tar til orde for å satse på stor-skala havkraftanlegg som vilprodusere mye energi uten åforurense.

KRONIKK

<

Havkraft byggerbærekraftig industri

Dersom utvinning av olje og gass knyttes sammen med utbygging av

fornybar energi, kan det legge grunnlag for en bred industrialisering av

Nord-Norge. Fagforbundet støtter en virksomhet som vil utvikle lands-

delen til en dynamisk og bærekraftig industriregion.

REGJERINGEN Stoltenbergerklærte ved sin tiltredelse nord-områdene som regjeringensspesielle satsingsområde. Likeetter fulgte åpning av Barentsha-vet for utnyttelse av olje og gass.Olje og gass er viktig, men aleneingen strategisk nordområdesat-sing. Det er mye penger å tjenefor oljeselskap og for staten,men lite blir igjen i landsdelenom det ikke skjer noe mer. Mendet kan skje mye mer og utenoljeindustriens enorme ogløpende subsidier.

Knytter vi utvinning av olje oggass sammen med utbygging avfornybar energi, som storskalahavbasert kraftproduksjon,legger vi et varig og bærekraftiggrunnlag for en bred industriali-sering av Nord-Norge. Det sikrerverdiskapning, sysselsetting ogbosetting i landsdelen for langtid. Fagforbundet har over årstøttet en virksomhet som skalsikre at Nord-Norge blir Europasmest dynamiske og bærekraftigeindustriregion.

MANGE FRYKTER for klimaut-viklingen. Hvor mange gangerhar vi ikke hørt at isbreer og

polisen smelter? Alle vet at dettedelvis skyldes vårt enormeforbruk av olje og gass og storeCO2-utslipp i atmosfæren. Langtfærre er informert om stridenrundt verdens oljereserver. Er vii ferd med å gå tom for olje?Bare i Norge har produksjonenfalt med 28 prosent. Samtidigdobles jevnlig forbruket avenergi. Vi finner ikke på langtnær nok ny olje til å dekkeproduksjon og forbruk, og endamindre den allmenne økningeni energiforbruket.

Verdensøkonomien må hamer, ikke bare olje og mer gass,men energi generelt. Av hensyntil klima og forurensning børmest mulig av energien viforbruker snarest mulig kommefra ikkeforurensende og forny-bare kilder. De finner vi flest avpå havet. Klarer vi å få energi utav vinden som blåser over hav-

strekningene, ut av temperatur-forskjellen dypene i mellom, avbølger og havstrømmer, lar ener-giproblemene seg kanskje løse.

Fallende olje- og gassproduk-sjon og økende kunnskap omforurensning og klima har øktinnsatsen i forskning og indus-tri for å finne teknologier forstorskala havbasert kraftproduk-sjon. I USA hevder forskere atstorskala havbasert vindkraftalene kan gi dobbelt så myeelektrisk kraft som produksjo-nen på land uten noen form for

rensing eller utslipp av noe slag.Vinden er gratis, og vindkrafts-produksjonen er forurensnings-fri.

Nå satses det stort i det eneeuropeiske landet etter detandre. I Storbritannia vil man«omringe» de britiske øyer medstore havmølleparker som skalsikre forsyningen av ren elek-

«En park flytende møller ute i havet

kan produsere like mye kraft som alle

kraftverkene i Norge til sammen.»

felHEL_60-61 14-01-08 13:39 Side 60


KRONIKK

trisk kraft til landet. De førsteog enkleste møllene til havsstår allerede ved munningenav Themsen. I Nordsjøenutenfor Tyskland er man igang med å bygge et kjempe-anlegg som står mye lenger tilhavs. I Østersjøen planleggerDanmark, Sverige og Tysklandå bygge en omfattende infra-struktur som skal få med segvindkraften fra Gotland til detsydfynske øhav. Det er imidler-tid i Nordsjøen og Norske-havet at havmøllene virkeligvil komme til sin rett.

LANGT TIL HAVS kanmøllene bli store og mangenok til å kunne produsereenorme mengder ren, for-nybar kraft. En park flytendemøller ute i havet kan produ-sere like mye kraft som allekraftverkene i Norge tilsammen. I Nordsjøen vil detteavstedkomme store mengderkraft til de store byene på land,som Hamburg, Bremen,Amsterdam og Rotterdam. I Nord-Norge kan storskalahavbasert kraft danne grunn-laget for en omfattende utvik-ling av bærekraftig industri ilandsdelen.

70 prosent av Norges hav-domene ligger utenfor Nord-Norge. Vindforholdene erstabile. Havet vil kunne produ-sere enorme mengder ren kraft.Den kraften kan vi umiddelbartbruke til å produsere olje oggass på kontinentalsokkelen,men uten utslipp av CO2. I dag

er olje- og gassproduksjonenNorges største miljøsynder idobbel forstand. Store mengderelektrisitet må til for å få oljenog gassen opp av bakken, frakteti land og raffinert. Det meste avdenne produksjonskraften lages

av gassdrevne dampkraftverk.De forurenser enormt. Deretterbruker vi oljen som bensin. Dablir det enda flere utslipp.

Dersom vi bygger ut storskalahavkraftanlegg sammen medolje- og gassutvinningen, kan vi

unngå gasskraftverkene og få enCO2-fri produksjon. Det vilspare skattebetalerne for dyrerenseutgifter eller kvotekjøp.Selskapene får mer gass de kanselge og kundene mer å kjøpe.Havkraftanleggene vil lage myemer strøm enn den som trengstil oljeproduksjonen. Over-skuddskraften bringer vi til landsammen med naturgassen. Derblir de råstoff og energikilde foren ny og ren kraftkrevendeindustri.

VINDKRAFT OG VANNKRAFTutfyller hverandre. Når detblåser mye, kan vi spare påvannet i magasinene, ogomvendt. I perioder med storkraftproduksjon kan vi lagre deni ekstra store mengder smelte-verksprodukt. Eller vi kanprodusere ren kraft for eksportog erstatte mange av dagensgass eller kullfyrte dampkraft-verk. Professor Robert Nilsenved NTNU i Trondheim sier atNorge står foran en tredje ener-giæra. Vannkraften var den

første. Oljen og gassen ble denandre. Storskala havbasertkraft blir den tredje.Norge vil forbli en energi-

nasjon også i det 21.århundret. I den nye, tredjeenergiæra kan vi heldigvisprodusere energien uten å skademiljø eller ødelegge klimaet.

En storstilt satsing på havba-sert vindkraft og en ny industri-bygging i nord vil være en strate-gisk nordområdesatsing somvirkelig monner.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

felHEL_60-61 14-01-08 13:39 Side 61


– Det prikket i hele kroppen da jegfikk vite dette. Ble helt ... jippi! utbrøthjelpepleier Margrete Osa Hausnesoverfor Bergens Tidende like etter atdommen falt.

Tingretten var enig med kvinnene i at Granvin kommune hadde bruttarbeidsmiljøloven ettersom behovet

for vikarer på sykehjemmet var såstort at det ikke lenger kan kallesekstraordinært. Granvin kommunehar bestemt seg for ikke å ankedommen.

– En fornuftig avgjørelse, sier RogerHeimli, leder i Fagforbundet Horda-land på fylkeslagets nettside.

– Med det fokus det er på deltids-problematikken, ville det sett merkeligut å anke en så prinsipiell avgjørelse.Vi er glad på våre medlemmers vegnesom har tatt belastningen i dennesaken, sier Heimli i en kommentar tilkommunens avgjørelse.

– KjempegjennombruddGerd Kristiansen omtaler dommen iHardanger tingrett som et kjempe-gjennombrudd.

– Vi har mange som kan nyte godtav denne dommen, så nå er det bare åbrette opp ermene, sier Kristiansen.

Hun mener det er nødvendig meden ny «ryddeaksjon» for å bli kvitt

Historisk deltidsseier De fire kvinnene som gikk til sak mot kommunen for å

få fulle, faste stillinger, vant fram i Hardanger tingrett.

– Et kjempegjennombrudd, sier Fagforbundets nestleder

Gerd Kristiansen

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

felHEL_62-63 14-01-08 13:38 Side 62


småstillingene som florerer i landetskommuner.

– Vi har hatt ryddeaksjon tidligere,men saker har aldri før blitt prøvd iretten. At denne dommen kom i enliten kommune viserprinsippene med endastørre tydelighet. Mankan ikke basere seg på åbruke deltidsansatte, selvom man er en litenkommune, uttaler hun.

– Som forventetFagforbundets advokatKjetil Edvardsen repre-senterte de fire kvinnenei Granvin. Han erfornøyd med utfallet avdommen, og sier at denstort sett var som forventet.

Retten vedtok at tre av kvinneneskal anses som fast ansatt i 100prosent stilling fra 1. januar 2005. Enfjerde kvinne skal anses som fastansatt i 75 prosent stilling.

Fagforbundets advokat hadde ogsåpå vegne av kvinnene framsatt kravom erstatning for tapt arbeidsinntekt

for de fire, men dette ble ikke etter-kommet av retten.

– Erstatningen er ikke det viktigste.Det viktigste er at disse kvinnene harfått fast full stilling slik de har krav på.

Denne dommen er enviktig stemme i debattenom uønsket deltid, uttalerhan.

HK gratulererPeggy Hessen Følsvik, 2. nestleder i Handel ogKontor (HK), er sværtfornøyd.

– Dette er strålende,sier hun til Fagbladet.Følsvik kjenner selv situa-sjonen godt fra luftfarts-bransjen.

– Da jeg var klubbleder, hadde viflere saker med kvinner som blegående i småstillinger. Men fordi detsom regel ble løst fra sak til sak nårdet ble litt press på arbeidsgiver, komdet aldri noen dom. For gruppenesom Handel og Kontor representerer,er det et problem at vi ikke har noendommer som skaper presedens.

KS har de senere årene hatt flere kampan-jer for å avskaffe uønsket deltid i kommu-nene.

– Dette gjør vi ut fra en kvalitetstanke-gang. Hvis vi får flere på heltid, vil vi værebedre i stand til å utnytte kompetansen,sier Bente Stenberg-Nilsen, fagsjef i avde-ling for arbeidsgiverutvikling og omstilling.

– En skikkelig dialog mellom arbeidsta-kere og arbeidsgivere vil være et godtutgangspunkt, uttaler hun.

Stenberg-Nilsen ser ingen umiddelbarmotsetning mellom det å ha kampanjermot uønsket deltid samtidig som de stil-ler med advokatbistand til en kommunesom er i retten nettopp på grunn av brukav småstillinger og vikarbruk. Hun forkla-rer at KS-advokatene er organisert som eteget advokatkontor, og bistår medlem-mene i den grad de ønsker det. Det erderfor ikke KS' oppgave å ta stilling tilinnholdet i hver enkelt sak.

Dobbeltkommunikasjon?Forhandlingsenheten iFagforbundet har lagetheftet Retten til deltid –praktiske virkemidler.Heftet er spesielt bereg-net på tillitsvalgte, oginneholder tips omhvordan man kan gåfram for å få bukt meduønsket deltid. Heftet blir sendt tilfagforeninger, hovedtillitsvalgte,kompetansesentre og fylkesstyrene.

Flere hefter kan bestilles på[email protected]. Enpdf-fil av heftet kan lastes ned frafagforbundet.no.

Fagbladet sender meddenne utgaven ut ettemahefte med under-tittelen «Det er muligå bli kvitt uønsketdeltid». I dette heftethar vi fått med ossforsker Nina Amblefra Arbeidsfors-kningsinstituttet, en av landetsfremste eksperter på deltidsarbeid.Amble har undersøkt tiltak motuønsket deltid i tre norske kom-muner, og bringer kunnskapsrike oginspirerende analyser av hva somskal til for å få bukt med problemet.

Fagbladets journalister har reistrundt i landet for å finne godeeksempler på at det er mulig å gjørenoe, og bringer fyldige reportasjerfra vellykkede deltidsprosjekter.

Flere eksemplarer av temaheftetkan bestilles fra nettbutikken påwww.fagforbundet.no

GLADE: Tillitsvalgt ved Granvin sjukeheim,Ingrid Sæbø (t.v.) med tre av kvinnene som vantfram i Hardanger tingrett: Sissel Varberg, IngerHagatun og Margrete Osa Haugsnes.

FORNØYD: Fagforbundetsadvokat Kjetil Edvardsen.

Kampen for heltid

Oppskriftshefte

felHEL_62-63 14-01-08 13:38 Side 63


Vivi Bakken jobbet i barnevernetda hun fikk tips om at det var enledig stilling ved Strax-huset.Hun søkte, og har aldri angret,til tross for at hun stort sett«jobber som søren», skal vi trohenne selv. Og det skal vi jo:Som husets enestepersonalkonsulenti en struktur medførti ansatte, er dethennes oppgave ålage arbeidsavtalerog regne ansien-nitet, holde oversikt over fravær,sykemeldinger og ferie, i tilleggtil å holde oppsyn med posten,arkivet, dørtelefonen og sentral-bordet. Puh.

Den dagen Fagbladet erinnom, er det for sikkerhetsskyld ekstra travelt.

– Vi har besøk på huset, ogjeg holder på å forberede etinnlegg jeg skal holde på enfagdag. Dessuten har vi hattflust med telefoner i dag, sierhun i en nesten unnskyldendetone, og legger raskt til:

– Jeg liker alt med dennejobben.

Strax-huset er et lavterskeltil-bud for rusmisbrukere. Hit kande komme for å få seg enmatbit, noen timer søvn, reneklær og sprøyter, eller bare en

prat og litt kaffe.Bakken er ikke aktivi brukernes hverdagtil vanlig, men littkontakt blir det.

– Det hender at vifår inn personer som

har tatt overdose. Da står vi ogholder pusten. Klart det går innpåoss på en spesiell måte, sier hun.

Til gjengjeld opplever hun ofteå få koselige telefoner frabrukere eller pårørende.

– Noen ringer bare for å si atdet er bra at Strax-huset er til,smiler hun. – Det er annerledesher enn andre steder. Men sånner det bare, det er noe man tarmed seg. Vi har en positivarbeidsplass tross at det skjertriste ting rundt oss.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Hektisk, fint og trist

< ARBEIDSGLEDE

OSS

VIVI BAKKENPersonalkonsulent vedStrax-huset i Bergen.

Jubilanter på Stovner i Oslo blefeiret med kaffe og kaker på Øvrefossum gård. FagforeningslederUnni B. Moe delte ut diplomer iglass og ramme og 25-årsnåler. Detvar også en stor glede å ha en

40-årsjubilant blant oss, gullnål fraLO, diplom og blomster ble over-rakt. De som ikke kunne være medpå tilstelningen har fått diplom ognål på annen måte.

Tekst og foto Unni B. Moe

Markering på Stovner

25-ÅRSJUBILANTENE: Benthe Horn, Solfrid Holmsen, Berta Bråten, Johanne Wolf,Randi Brandzæg. Berit Narten, Magnhild Berg, Gunnhild Bakk, Bjørg Syvertsen, BentheNordli, Magnhild Teigplassen, Laila Langeid Pedersen, Bente Buttenberg, SynnøveEltoft, Bjørn Eltoft, Bjørn Holm, Anne Fossum Berntsen og 40-årsjubilant Gerd Austad.

Fagforbundet Flekkefjord, Seksjonsamferdsel og teknisk, har arran-gert et tretimers kurs i førstehjelpfor sine medlemmer. I 2006 ble detinnført nye retningslinjer forutøvelse av hjerte–lunge-redning.Kursleder var Petter Tagholdt,seksjonsmedlem, vaktmester,ambulansesjåfør og kommunensførstehjelpsinstruktør.

Hele 26 fornøyde kursdeltakerefikk etter kurset overrakt kursbevis,og Petter Tagholdt fikk blomstersom takk for et flott og ikke minstnyttig kurs.

Det viser seg at når tilbudet erinteressant nok, går det fint an å fåmedlemmene ut av godstolen. Eteksempel å følge for andre seksjoner.

Tekst: Turid Urdal

Førstehjelpskurs

Pensjonistbesøk i FagforbundetFagforbundet Sandefjord har en svært aktiv pensjonistgruppe medmånedlige møter. Av og til drar de på tur, og i november tok de tureninnom Fagforbundets lokaler i Oslo, der de fikk omvisning og et møtemed Jan Davidsen. Etterpå ble det middag og revy, før det bar hjem-over igjen etter en opplevelsesrik dag.

felHEL_64-65 14-01-08 13:37 Side 64


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

De er engasjerte og snakker som regel fagunder lunsjen.

– Matpausen er betalt, så vi spiser alltidsammen på avdelingen. Og herhar vi det så bra at ingen beklagerseg over at vi ikke kan gå ut for åinnta måltidene, sier hjelpepleierVenche Skifeld ved lindrendeavdeling på Bakkane bo- ogservicesenter. Hun forteller at detlett blir til at pleierne diskutererbrukernes og pårørendes behov.

– Men hvis noen tar fram avisa eller melderseg ut på annen måte, skifter vi tema. For vihar andre rom for faglige samtaler.

Sammenliknet med andre avdelinger både ikommune- og spesialisthelsetjenesten har de

ansatte på lindrende avdeling både romsligbemanning og høy kompetanse. Det gjenspei-ler seg i lavt sjukefravær.

Det er klart vi er utsatt forsterke psykiske påkjenninger. Daer det godt at vi har et godt støtte-apparat i hverandre. Vi har ogsåsamarbeid med palliativt team påsjukehuset, vi har lege og prestknyttet til avdelingen, og pleierneher får ekstern veiledning en ganghver annen uke.

Frokost og middag spiser pleierne sammenmed beboerne.

– Måltidene varierer veldig alt etter hvemsom er inne og hvordan formen er. Av og tilsitter ansatte og brukere sammen og spiser,

andre ganger spiser vi en til en. De spiserforresten ikke så mye da, men vi prøver åskape en hyggelig stund med levende lys oggod tid til å samtale.


< MIN MATPAUSE

VENCHE SKIFELDHjelpepleier påLindrende avdeling vedBakkane bo- og service-senter, Skien kommune

Jubilanterved St. Olav

Lett å snakke fag

HYGGE OG HUMOR: Pleierne og beboerne pålindrende enhet har stor evne til både å le og skapegod atmosfære.

Foto

: Dag

Nor

dsve

en

Fagforbundet ved St. Olavs Hospi-tal i Trondheim har hedret medlem-mer med utdeling av jubileums-merker. Markeringen fant sted vedNova kurs- og konferansesenter.

Foto

: Joh

n O

lav

Ber

dahl

MerkefestFagforbundet Eid har hattmerkefest der Anne JohanneBotten fekk gullmerke for 20 årsom tillitsvald, både som leiarog for andre verv i styret.

Desse fekk 25-årsmerket:(framme frå venstre) Anne LiseDahlgren, Norunn Dahlgren ogAnne Johanne Botn (gullmerke).Bak frå venstre: Ruth Bjørhovdeog Birgit Lyng.

Marit Rindal, Ruth Nordnesog Anne Lise Lefdalsnes varikkje til stades. Johanne Ilje ogOlga Pavolova sto for vakkersong og musikk. Kvelden vartleia av leiar/hovudtillitsvaldMarit Lefdal.

Tekst: Haldis L Nesbakk

Fagforbundet Alstahaug ogLeirfjord hadde i april jubi-leumsfest for medlemmer med40 års medlemskap i LO og 25års medlemskap i Fagforbun-det.

Evy Anne Hjartland, Hilde-gunn Vinje, Mary Johansen,Turid Mathisen, EldbjørgAndersen, Norvald Marthinsen,Solveig Sletten, Arna Langøy,Arve Håkonsen, Liv Lie,SolveigAngel, Marit Nygård, AstridBreivik, Brit Andersen, MariePettersen, Evy Andersen, VigdisSund og Anny Jensen i stolenforan.

Tekst: Elsa Solvang

Jubileumsfest

felHEL_64-65 14-01-08 13:37 Side 65


«Den altfor ivrige og den altfor trege kommer begge for sent.» WILLIAM SHAKESPEARE

Diri- gent

Vent

Grus

Dyk- tighet

Feiging

Skur

Endeløs

Fisk Musikk-verk

Gutte navn

Bildel Anfall

Over- komme

Klar

Vinner Bry segom

Frukt

Sikker-het

Gråte

Værbitt

Asjett

Styrke

Rope Egenart

Brenne Avkjølt

Litt

Klok

Himling

Fyldig

Ikke

Organi-sasjon

Gjøre klar

Fordi Anfall

Rydde

1000

Frost

Djerv

For- bruker

Vinglet

Muntlig

Rasende

Slik- keri

Nedbør Mis- handle

Etter- som

Krøtter

Stykke

Hunn- dyr

Gjen- klang

Drikk Knall Avmålt

Løpe

Lauv- tre

Norsk elv

Plante

Hus- dyret

Havn

Person.pron.

Artik- kel

Bar- barisk

Nynorskpron.

Båt

Lever

Publi- sitet

Polit.- parti

Nynorskpron.

Drikk

Utløp

Nitro- gen

Bekk

Hermod© 14211-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Annema Herfindal5707 Evanger

Ingrid Dahl6070 Tjørvåg

Torleif Imsland4027 Stavanger

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F S KO L A E V E R E S T

T R E K K F U G L E N EM I L R E D I DL E I D E R V I E RO S M Ø R T O R AF E T D R O O R

F R E M S K A F F E R E V O R Ø SE L M E R F B I A K V ED K A L L E S F A N T A S I

B E I S K B A K E T R I O K RG N I E R T E T V E K S L EJ P U R P U R F E M T I F Ø

H Ø F L I G R E M A L I K R U MR E I P N A R R E R I T R Å LE I N E R M E R E G N E D L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 10

felHEL_66 14-01-08 13:36 Side 66

Idet jeg hører føtter, størrelse 30, tasseover parketten, merker jeg at jeg er,eller rettere sagt var, i ferd med åsovne. Det jeg trodde var tanker, viserseg å ha vært drømmer, nå selvfølgeligborte, for jeg tenker jo, altså er jeg,våken. Med ett: veldig våken.

Den varme kroppen krøller seg førsttett inntil meg, som for å sjekke at hanhar kommet til riktig sted, hvorpå hanlanger ut et realt slag som treffer megubarmhjertig rett over neseryggen.

Riktignok ga jeg samtykke til atsmåen skulle begynne på svømme-trening, men er det virkelig normalt å kunne crawle før småskolen?

Her er frasparket hardt, kontant ogikke minst effektivt. Han setter beggeføttene midt i magen min, tar han taki pute og dyne og kaster dem og segselv over til den andre siden av senga.Svusj.

Nå snorker han, og jeg fryser.Forsiktig forsøker jeg å lirke til meg enbit av dyna, og kniper i sammeslengen guttungen over nesa for å fåen ende på saginga. Suksess!

Fornøyd snur jeg meg mot veggen,og lirker meg til rette på min senge-halvdel – som i realiteten bare er kvart.Jeg lukker øynene, og...

Hark!Han er fem, og nå hoster han verre

enn en ti ganger så gammel storrøy-ker. Sympatien min svinner fort. Formellom hostekulene, skjærer hantenner. Jeg banner utmattet inn idynefliken min.

Etter intens rådslagning med megselv, bestemmer jeg meg for å bæreham tilbake til barnerommet. Detkritiske momentet er at dette helstskal gjøres uten at han våkner. Menhurra – jeg lykkes!

Ifølge klokkeradioen min nyter jegderetter en hel dyne i en hel time.

Så: tass, tass, tass, host, host. Gniss,gniss. Au!

Hvem sa at alenemødre er desperateetter å finne noen å dele seng med?Ikke denne damen!

Sandra Lillebø

TEGNESERIE PETIT

Nattestøy


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

felHEL_67 14-01-08 13:35 Side 67


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 31. JAN 18. FEB

NR. 3 28. FEB 17. MAR

NR. 4 30. APR 19. MAI

NR. 5 29. MAI 16. JUNI

NR. 6 14. AUG 1. SEPT

felHEL_68 14-01-08 13:34 Side 68

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


felHEL_69 14-01-08 13:33 Side 69

«Jeg holder på så lenge jegfinner noe nytt i det. Og dafinner jeg på en ny hobby.»

JOB

BLI

V

felHEL_70 14-01-08 13:33 Side 70


Ikke alle bydelsutvalg har en like søtsekretær som St. Hanshaugen i Oslo.Da de borgelige vant valget, var kakenblå, pyntet med roser i forvirrendeforskjellige farger. Og da ni bydels-medlemmer ble stemt ut, sørget alle ifellesskap over kaken, som var deko-rert med ni tårer. Og før jul serverteKristin kake formet som en budsjett-bok.

– Kakebladgullet er det eneste gulletbydelen noen gang får se, sier hunlakonisk.

Sånt morer Kristin seg med. – De er valiumet mitt, disse hobby-

ene mine. Da slapper jeg av. Jeg haralltid likt å fingerpusle.

Hun er utdannet kokk, og jobbetmange år på storkjøkken. Men da detble lagt ned, ble hun omplassert tilsekretær for bydelsutvalget. Hun stor-trives med jobben, selv om det av ogtil er vanskelig å tie når hun syns

forsamlingen er fullstendig påvillspor. Da kunne hun noktenke seg å bruke kjevla pånoen og enhver. Hun er trossalt også tillitsvalgt i Fagforbun-dets lokalforening. Men forelø-pig har hun bare kommentert poli-tikken med spiselige argumenter. Ogblåveisene skal spises fort – for denlilla fargen er en av de fargestoffenesom blekner raskest.

Det hele begynte med et nettklikk i2000. Da søsteren giftet seg i USA,tipset hun Kristin om en overfestligside med kakepynt. Kristin ble hektaumiddelbart, og reiste direkte på etdobbeltkurs i bryllupskakebygging.Etter hvert er det blitt kurs både iroser og brudepar.

– Bukser er vanskelig i så tynn deig,de bør helst ha press og henge godt påhoftene. Sagging er umulig.

Det er ikke småtterier av underlige

kunnskaper hun har opparbeidet seg.Deigen bestiller hun fra den andresiden av kloden. Den er en brasilianskstatshemmelighet; lekker og tynn, ogtørker veeeldig seint. Stoffet tylosekjøper hun i kilobokser på nett. Detville vært billigere å hente den selv iNederland.

– Men jeg er livredd for å frakte 20kilo hvitt pulver gjennom tollen iNorge!

Yrke: Sekretær Jobbsted: Bydelsutvalget

St.Hanshaugen i OsloHobby: Amerikansk

kakepynting

JOBBLIV

Kristin Kaus

Til å spise oppKristin Kaus serverer hjemmeskapt kake med mening tilbydelsutvalget. Det var stor stas for politikerne å spisede andres partilogoer.Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

hel_71 02-01-08 09:42 Side 71

Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv ene-rett og kan derfor kun kjøpesfra Presentex. Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt ernøye kvalitetskontrollertog merket med Presentex kvalitetsemblem.

garantibevis

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

*PLUSPORTO

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken(verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 11860090 OSLO

Påskekupong!

NFB065M003

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

ASJETT OG MIDDAGS-TALLERKEN 249,-Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK

140 x250 cm 649,-Premie 2VAKKER GRATENGFORM 949,-TOTAL VERDI: 1847,-DU BETALER 0,-*

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

ASJETT 21 CM

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

:tfirksrednU:rn .flT

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!0,-0,-

Møt våren med skjønne Påskefryd!Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servisePåskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynterhjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammenmed barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dukede bordet.Med Påskefryd duker du et varmt og innbydende påskebord somønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

PÅSKEFRYD BESTÅR AV6 VIDUNDERLIGE PÅSKEMOTIV!

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

0,-0,-*En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Svarinnen 7dager!

Du sparer

1847,-! *PLUSS PORTO

*PLUSSPORTO

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års garanti etter kjøp.Presentex

Borddekking til alle anledninger

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

hel_72 08-01-08 17:27 Side 72

fagbladet 2008 01 - hel

Documents