fagbladet 2008 03 - hel

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2008

Hundreåring fratatt nattevakt 14Robotene kommer! 16

Lindring med lyd og bilde 28Ikke bare paroler 48 >

OFRERIKKE AFP

SIDE 8

Fors

idef

oto:

Ben

teB

jerc

ke<

SE

KS

JO

NH

EL

SE

OG

SO

SIA

L

hel_01:Fagbladet 07-03-08 08:20 Side 1

2 < Fagbladet 3/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Tariffoppgjøret8 Gir ikke slipp på AFP10 – Retten til heltid viktigst12 Nei til dyrere pensjon

14 Hundreåring fratatt nattevakt16 Robotene kommer!20 PORTRETTET: Tida det tar

27–46 HELSE OG SOSIAL48 FOTOREPORTASJEN: Ikke bare paroler54 Den store vandringen62 – Et klokt valg for framtida

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt46 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Den som intet våger...64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Sprenger rammer

54 >

Fra øst til vestHåndverkere og kremmere fratidligere sovjetstater drar vest-over på jakt etter bedre betaltejobber. I verste fall hindrermangelen på kvalifisert arbeids-kraft vekst i landene de forlater.

Kunnskap gir ansvarVed Kroken undersvisningssykehjem i Tromsø er de

ansatte oppslukt av å lære mer om demens. Læringen er

medarbeiderstyrt, og med mer kunnskap får de ansatte

også større ansvar. Som undervisningssykehjem har de

dessuten et spesielt ansvar for å utvikle og spre fagkunn-

skap om demens.42 >

Foto: Sidsel Hjelme

Foto:MaritBendz

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Sakene til alvorleg sjuke og uføre vert ikkje handsama påNav-kontora innan rimeleg tid. Dermed står dei på barbakke utan inntekt når sjukmeldingstida er omme.Mykje av årsaka skuldast at dei tilsette er overarbeidde.Saksmengda veks dei over hovudet, samstundes som deisit midt oppe i den største omstillingsprosessen i offent-leg verksemd vi har hatt her i landet. Meir enn 15.000tilsette skal organiserast inn i nye oppgåver og nye ruti-nar saman med nye kollegaer, på heilt nye kontor ogheilt nye sjefar.Sivilombodet har no kome med kraftig kritikk av Nav

for slett handsaming av brukarar ogtenestemottakarar. Verst går det utover kronisk sjuke med krevjandesomatiske lidingar, funksjonshemmaog dei som slit psykiske.Dei tilsette må tole kritikk for at

dei ikkje møter brukarane på ein«verdig måte». Dei har ikkje naudsynt kompetanse, ogdei meistrar ikkje det tverrfaglege samarbeidet. Mangeav klagarane har sikkert rett. I møte med Nav er detmange som kjenner seg umenneskeleggjorde, mistenkteog handsama med manglande respekt.Samstundes er det slik at stor arbeidsmengde, ulike

lønssystem, ulike kulturar, ulik fagleg ståstad og ulikemåtar å arbeide på har gjort kulturbygginga vanskeleg.Næringslivet kan ikkje vitne om særleg mange vel-

lukka fusjonar, men har mange gode røynsler om kvasom kan verte mislukka.Dei tilsette sine organisasjonar åtvare mot at mang-

lande kultursmelting og dårleg kommunikasjon kunnelage store vanskar for heile Nav-reforma. Difor bad deiom meir pengar til omstillingsprosessen. Det ville ikkjeBjarne Håkon Hanssen gje, og no er det krise.Politikarane og leiinga i Nav må definere realistiske

mål for dei tilsette og få på plass dei naudsynte ressur-sane til gjennomføringa. I tillegg må det gjennomførastei truverdig kulturbygging og utvikling av det tverrfag-lege samarbeidet.Alternativet er at heile Nav bryt saman.

Fagbladet 3/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«I møte med Nav er det

mange som kjenner seg

mistenkte og handsama

med manglande respekt.»

Tragiskamatørskap

20 >

Torbjørn LøkkenDen tidligere verdensmesteren vetdet tar tid å bli rusfri, og han tarderfor kraftig til motmæle mot demsom ønsker å konkurranseutsetteog kutte ned på behandlingstida irusomsorgen.

AFP-oppgjøretOslo Sporveiers Arbeiderforening er klare til å kjempe for AFP. – Jeg

er villig til å streike for å beholde dagens AFP-ordning. På kollegaene

mine ser jeg at armer og skuldre ryker på grunn av slitasjeskader.

Da må man ha muligheten til å kunne gå av ved fylte 62 år, sier

mekaniker Erik Dahl som er avbildet på forsida. 8 >

Foto: Greg Rødland Buick

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

Foto: Bente Bjercke

TEMA

fel_03:Fagbladet 10-03-08 13:27 Side 3

NYTT

< SIT-DOWN GAARBEIDSAVTALE

13 latviere har fått arbeidsavtaleetter en sit-down i slutten avfebruar og hjelp fra OsloBygningsarbeiderforening. Dehar blitt presset av arbeidsgivertil å jobbe som enkeltmanns-foretak.

< STEMMERETTFOR 16-ÅRINGER?

AUF mener det er fint atkommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa vurderer å la16-åringer få stemmerett vedkommunevalg, ifølge nestlederEskil Pedersen.

< LO-KONFERANSEOM SAMFERDSEL

Statsrådene Liv Signe Navar-sete og Helga Pedersen innledernår LO inviterer til samferdsels-politisk konferanse tirsdag22. april.

< MEDLEMMERSTRØMMER TIL

Fagforbundet har aldri hatt såmange innmeldinger i februarmåned tidligere. Det er nå296.822 medlemmer totalt,hvorav 193.307 yrkesaktive.Begge tall er ny rekord.

< ETISK ARBEIDSLIV

Arbeidstilsynet iverksetter enkampanje mot sosial dumpingfor å skape et mer etisk arbeids-liv. Blant tiltakene er informasjonfor å skape holdninger somforebygger at utenlandskarbeidskraft får vilkår som stridermot kjørereglene i det norskearbeidslivet.

< IKKE REGIONER

Regjeringen ønsker ikke å gåvidere med planene om å laregioner erstatte dagens fylker.– Jeg ser ikke grunnlag for åtegne noe nytt norgeskart, uttalerkommunal- og regionalministerMagnhild Meltveit Kleppa tilNTB.


– Det er en skam at arbeidsgiverAre Løken, som hvert år stappertre millioner kroner i egenlomme, ikke kan unne de ansatteen skikkelig tariffavtale, sier LO-leder Rolf Bersås i Stavanger.

Pasientmedarbeiderne ved Sent-rum Røntgeninstitutt er i skrivendestund inne i sin tredje streikeukefor å få ordnede lønns- og arbeids-forhold med AFP.

– Her opplever vi at kolleger blirsatt til streikebryterarbeid. Ledelsenflyr til og med inn folk fra Oslo forå utføre streikerammet arbeid, opp-lyser Dagrunn Løvik, tillitsvalgt forde 25 fagforbundsmedlemmenesom er tatt ut i streik i Stavanger,Bergen og Trondheim.

Bred støtteHun framholder at de streikendemøter et vell av sympati fra forbi-passerende, fra folk som jobber ibygget og ikke minst fra fagorgani-serte i byen.Dagrunn Løvik og ivrige streike-

vakter er glad for fanemarkeringen3. mars til støtte for kravet omtariffavtale, at politikerne engasje-rer seg og for humorist Per IngeTorkildsen som tok arbeidsgiver påkornet: – Are Løken tilhører enutdøende rase, og passer påmuseum sammen med dinosau-

rene som ikke klarte å tilpasse seg.I vår tid er tariffavtale en selvføl-gelig rettighet! Stå på. Dette skal vivinne! sa Torkildsen til rungendeapplaus.

HusavtaleArbeidsgiver Are Løken forsvarerseg med at Røntgeninstituttet haren lokal tariffavtale som er bedreenn en tariffavtale med AFP. Dettilbakeviser de streikende pasient-medarbeiderne.

– Selv med bonus har vi liggetunder minstelønn. Vi vil heller hamedbestemmelsesrett og tariffav-

tale med garantert lønn, i stedet foren usikker bonus der arbeidsgivertrekker i bonusen ved sykefravær,sier Dagrunn Løvik til Fagbladet.

Støtten vokserEL & IT Forbundet nekter å repa-rere heis og elektrisk anlegg påSentrum Røntgeninstitutt så lengedet pågår en lovlig streikFagforbundets fylkesforening i

Rogaland oppfordrer alle til å visesolidaritet og ikke bruke SentrumRøntgeninstitutt så lenge streikenpågår.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Streik ved Sentrum røntgen

Ta bilder med mobilkameraeller vanlig digitalt kamera ogvinn et gavekort på en reisetil 5000 kroner.

Et vennlig smil? En god samtale?En ekstrarunde slik at folk ikkesklir på islagte fortau? En uventetvaffelplate? En ekstra telefon forå kunne svare på et spørsmål?En engasjert tverrfaglig disku-

sjon? En skikkelig fin dag påjobb?Fagforbundet er opptatt av å

fremme kvalitet i tjenestene. Duer med på å skape denne kvali-teten – hver dag.Fotografer kvaliteten. Det

beste bildet vinner en reise til5000 kroner og de nest bestevinner flakslodd.Send bildene på e-post til

[email protected] MMS til mobil 905 49 278.

Vinn reise i vår fotokonkurranse

AVTALE: – Selv med bonus ligger vi under minstelønn, forteller tillitsvalgt DagrunnLøvik (t.v.) og kolleger ved Sentrum røntgen.

Foto:Renatha

Bjørgo

fel_04-05:Fagbladet 10-03-08 13:30 Side 4

Siden desember i fjor har totillitsvalgte vært med i Ballangenkommunes lederforum.

– Vi får innflytelse, og får kommemed våre innspill på et tidligstadium. Vi er likeverdige partnere ilederforumet, forteller hovedtillits-valgt i Ballangen, Jorunn Bakke.Hun er hjelpepleier, men 55

prosent frikjøpt som tillitsvalgt.I forumet sitter to kommunal-

ledere, rådmannen, en utreder ogto hovedtillitsvalgte – én fra Fag-forbundet og en fra Utdannings-forbundet.

Unik medbestemmelse– Dette har vært lovpålagt i 30 åri aksjeselskapene. At forbundeneutgjør en tredel av lederutvalget,tror vi kan bedre samarbeids-

klimaet og bygge gode arbeidsvil-kår i kommunen, forteller rådmannSvenn Ole Wiik.Bakke er enig, og slår fast at

ordningen er unik.– Foreløpig er jo dette ganske

nytt. Men vi opplever på ingen måteå være gisler og alibi for rådmannenog kommunens avgjørelser.

Med i ansettelserNår lederforumet møtes, er detmed sakskart, avstemmingsmyn-dighet og protokoller. Forumetfungerer også som ansettelsesråd ikommunen. På denne måten er deto største fagforeningene direkteinvolvert i ansettelsene som gjøresi Ballangen kommune.– Dette er en ny tidsregning.

Organisasjonene har tidligere slittmed å bli hørt. Nå sitter vi rundt

samme bord og bruker vår medbe-stemmelsesrett – med beslutnings-myndighet, avslutter hovedtillits-valgt Bakke.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

NYTT


Vårens tariffoppgjør er i gang.5. mars utvekslet LO-leder RoarFlåthen og NHOs Finn Bergesenjr. håndtrykket som markererstartskuddet.

– For oss er heving av lavlønte, like-lønn og AFP de viktigste kravene,sier Fagforbundets leder Jan David-sen til Fagbladet.De forbundsvise

tilpasnings-forhandlingene skjer slagi slag i mars. Fagforbun-dets medlemmer somer omfattet av NHO-oppgjøret, er hovedsake-lig pleie- og omsorgsper-sonell i private sykehjem,ambulansesjåfører, fri-sører, Oslo Vei, e-verk ogtransportsektoren.

– Medlemmene på disse om-rådene er stort sett lavlønte.Økonomien i oppgjøret er derforviktig. Sentrale elementer i vårekrav er heving av lavlønn og like-lønn, understreker Jan Davidsen.

– Regjeringen må trå tilForbundslederen er også opptatt

av å komme i mål medavtalefestet pensjon(AFP).

– Den rødgrønneregjeringen bør legge denødvendige midler påbordet for at vi skalkomme i havn med AFPog unngå streik, sierforbundsleder Jan David-sen.7. mars overleverte

Fagforbundet sine krav

for NHO Service (tidligere SBL)som omfatter ansatte i pleie ogomsorg i private sykehjem. Forprivate ambulanser vil Fagfor-bundet be om at forhandlingeneutsettes og harmoneres med for-handlingene mellom LO Stat ogSpekter som starter 4. april.Mandag 10. mars ble kravene

for ansatte i e-verkene overlevert.Og tirsdag 11. mars startetforhandlingene om Transport-avtalen og Nettbussavtalen.

KS og SpekterDen 7. april starter det store tariff-oppgjøret for flertallet av Fagfor-bundets medlemmer i kommune-sektoren. Kravene er ikke tallfestetennå. Kravene vil avhenge av resul-tatet i NHO-oppgjøret . Sammedag overleveres kravene til arbeids-givermotparten Spekter for deansatte i helseforetakene. Dette erde såkalte A-delsforhandlingene,som omfatter de generelle kravene.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

STARTSKUDDET: Vårens tariffoppgjør er i gang. LO-leder Roar Flåthen overleverteLOs krav til NHO-sjef Finn Bergesen jr. mandag 5. mars. Kommunesektoren starterforhandlingene 7. april.

UNGDOMSKURSFagforbundet N-Trøndelag, S-Trøn-delag og Møre og Romsdal invite-rer til GRATIS ungdomskurs med

Tema: «ARBEIDERHISTORIE»v/Ommund Stokka

Rica Hell Hotell, Stjørdal7.–9. mai 2008

For informasjon kontakt:[email protected]

Fagforbundet med i lederforum

Kjemper for AFPog lavlønnsprofil

KAMPKLAR: Fag-forbundsleder JanDavidsen er forhand-lingsleder for LO ikommunesektoren.

Domkantoranker domKirkelig Fellersråd i Trondheimanker dommen i saken mellomdomkantor Oddbjørn Sæbø ogarbeidsgiver. I januar vant sakenom sin stilling i Nidarosdomen.Trondheim tingrett ga hammedhold i at en tvangsflytting til enannen kirke var en degradering.Fagforbundsadvokat og prosess-

fullmektig Geir Høin er forundretover anken.

– Det er ingen feil ved dommen.Å be om fire–fem dager til behand-ling i lagmannsretten er unødven-dig sløsing med kirkens midler, ogdette er trist for Sæbø. Jeg vurdereren midlertidig forføyning om athan skal få komme tilbake til Nida-rosdomen mens saken verserer irettsystemet, sier Geir Høin tilFagbladet. MoS



NYTT

< SER PÅ REVISJONEN

Kommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa (Sp) vil settesøkelyset på virkningene avBondeviks-regjeringens privatise-ring av kommunerevisjonen i2004, skriver NTB. Hun minnerom at de rød-grønne partienegikk mot endringene.

< HELSE VESTS TUR

Som siste helseregion i Norgefår Helse Vest videreutdanningfor ambulansepersonell.– Vi skal samarbeide med

Helse Bergen og Høgskolen iLillehammer (HiL) som harutviklet studiet i samarbeid medulike akuttmedisinske miljøer iNorge, sier May Aasebø Haukenved Betanien diakonalehøgskole.

< NÅR IKKEBARNEHAGEMÅL

Mange av landets kommunerklarer ikke å nå målet om fullbarnehagedekning i 2008.Blant kommunene som svikter

småbarnsforeldrene og regje-ringens fagre løfter, er Oslo,Bærum, Bergen, Ålesund,Skedsmo, Halden, Karmøy ogSøgne.

< AVLYSERKRAFTKRISE

Statnett tror ikke lenger på etkraftunderskudd her i landet.Klimaendringer gir mer regn ogmildere klima – noe som betyrstørre produksjon og mindrebehov for strøm.

< PROBLEMER I NAV

Midtveis i reformperiodenknaker Nav-byggverket isammenføyningene. Entusiasmeog begeistring er i ferd med å bliavløst av frustrasjon og stress.En fredag i februar ble fireansatte ved Nav-kontoret påFrogner i Oslo sykmeldt pågrunn av jobben, skriver Aktuell.

Fagbladet kommer ikke ut mednoen utgave i april. Nestenummer kommer rundt 19. mai.Bagrunnen for dette er at lands-styret i Fagforbundet i desembervedtok å kutte antall utgivelser avFagbladet fra 11 til 8. Deinnsparte midlene skal flyttes fraproduksjon av Fagbladet til infor-masjonsprodukter. Så langt er

det heller ikke planlagt noen nyetemahefter for 2008.Fagforbundets ledelse utreder i

samråd med klubbene framtidafor Fagbladet og de yrkesfagligetemaheftene. Målet var å væreferdig til 1. mars, men fristen erutsatt flere ganger – og ventes nåetter påske.Planen for resten av 2008 er én

utgivelse imai og éni juni. Tilhøsten kommer dettre nummer, mot normalt fem.Redaksjonen vil trolig kunne

informere om framtida forFagbladet og temaheftene i vårtmai-nummer.

Tekst: FRODE RØNNING

Neste nummer kommer i mai

Etter ni år i Norge satset Hawreog Bilal på ei framtid her. Nå blirde to tromsøværingene medkurdisk bakgrunn kastet ut avlandet.

I april 2006 kunne en stolt HawreMohammed Ali åpne døren til sitteget skredderverksted midt i Stor-gata i Tromsø. Passet var stempletmed lovlig oppholds- og arbeidstil-latelse, og framtida så lys ut forkurderen fra Nord-Irak som harvært i Norge siden 1999.

Uten jobbTromsøværingene strømmet til, ogHawre fikset det meste, enten detvar kjoler som var blitt for trangeeller bukser som var for lange.Nå er de glade dagene over for

Tromsø-skredderen. Før jul fikk hanbrev fra Utlendingsdirektoratet(UDI) som hadde funnet ut atoppholdstillatelsen fra 2005 varinnvilget på feilaktig grunnlag.Dermed ligger det an til at Hawremå forlate både skredderverkstedetog landet.Bilal Gahni Mohammad er i

samme situasjon som Hawre. Hanjobbet som bussjåfør da brevet fraUDI kom, og måtte slutte på dagenetter at arbeidsgiver fikk telefon frapolitiet. At Tromsø trenger bussjå-

fører betyr ingenting i dennesammenheng.

StøttegruppeFagforbundet i Tromsø har etablerten støttegruppe for Hawre og Bilal.– Slik kan man ikke behandle

mennesker er som har vært ni år iNorge, og som har hatt bådeoppholds- og arbeidstillatelse iorden, sier talsmann for støtte-gruppa, Helge Hole.Støttegruppa har sendt brev til

både integreringsminister BjarneHåkon Hanssen og en rekke stor-

tingsrepresentanter der de krever enny og mer human flyktningpolitikk.

BekymretHawre Mohammed Ali er dyptbekymret for framtida, og ber poli-tikerne om også å bruke hjertet nårde vurderer asylsaker:– Jeg har ikke lovlig opphold i

Norge, men hvor skal jeg reise –jeg har ikke lenger noe hjemland.Ingen kan sendes til Irak slik situa-sjonen er der.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Støttegruppe for kurdere

SLUTTSØM: At de er velintegrerte, snakker norsk og har jobb betyr ingenting.Ifølge UDI må Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammadut av landet.

Informasjon til lesere og annonsører:



JANS HJØRNE

AFP-diskusjonen og det forestående lønnsoppgjøret har pregetsamfunnsdebatten de siste ukene. I tida framover blir detneppe mindre. Mange hevder at det ligger an til å bli detvanskeligste oppgjøret på de siste par tiårene, og det er jeg ikkeuenig i.

Utfordringene er mange. Vi har AFP-kravet, og vi har forvent-ninger om god lønnsmessig uttelling for mange yrkesgrupper.Særlig har lavlønte og ansatte i offentlig sektor et rimelig kravom å komme opp på nivå med ansatte i privat sektor. Vi loverfull innsats for at alle medlemmene skal få et godt oppgjør og etskikkelig lønnsløft.

Selv om vi står midt oppe i tariffoppgjøret, vil jeg framheveen sak som ikke handler om tariffoppgjør, men som fortjener

oppmerksomhet. Nok en gang gjelderdet tilbudet til eldre, pleietrengendemennesker.

Forbundsstyret vedtok i februar at Fagforbundetskal yte økonomisk støtte til prosjektet En verdig alderdom – enlivsgaranti, som ledes av professor og overlege Stein Husebøved Bergen Røde Kors sykehjem.

Da Husebø la fram prosjektet for forbundsstyret, hevdet hanat den største sosialpolitiske utfordringen i Norge og Europa dekommende tiår er å sikre de svake og omsorgstrengende enverdig alderdom.

For å bidra til at vi i Norge kan møte utfordringen best mulig,skal prosjektet etablere et internasjonalt senter i Bergen forforskning og kompetanseutvikling som sikrer de gamle godomsorg. Senteret skal bidra til at alle gamle i sin siste livsfaseblir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og nødvendigkompetanse, uansett alder, diagnose eller oppholdssted.Informasjon, utdanning og opplæring av helsepersonell,pårørende og pasienter, inngår også i prosjektet.

Prosjektet griper inn i et av hovedmålene til forbundet; åsørge for et offentlig tilbud av god kvalitet til eldre mennesker.Opplæring og utdanning er en viktig del av prosjektet.Vi ser fram til samarbeidet som vi håper skal gi uttelling i formav økt kompetanse og en verdig alderdom for de eldre.

Utfordringer

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

4. april underskrives avtalen somgjør Rana til modellkommune.Kommunestyret i Rana vedtok atde ville forsøke å få modellkommu-nestatus allerede på slutten av2006.– Prosessen har trekt litt ut, men

nå er brikkene på plass, sier

Oddvar Øverbømoen i Fagforbun-dets omstillingsenhet.Når avtalen underskrives, forplik-

ter kommunen seg til å leggetrepartssamarbeidet til grunn foralle omstillingsprosjekter. I førsteomgang vil avtalen løpe i tre år.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

«Den største sosial-

politiske utfordringen er

å sikre de svake og

omsorgstrengende en

verdig alderdom.»

VIDERE: Mange medlemmer er med på et utdanningsprosjekt i offentlig saks-behandling som gir totalt 30 studiepoeng. Rådgiver Kirsten Ramberg Øystad harfått mange gode tilbakemeldinger.

Rana blir modellkommune

Mer videreutdanningI fjor startet et utdanningspro-sjekt i offentlig saksbehandling.Den første modulen ble endundrende suksess. Nå er nestemodul i gang, og til høstenbegynner den tredje.

I fjor kunne mellom 30 og 40 avFagforbundets medlemmer ta envidereutdanning i prosjektledelsesom ga ti studiepoeng. Nå er de igang med neste modul som erjuss. Til høsten starter siste modulsom handler om etikk og kommu-nikasjon.De som fullfører alle tre modu-

lene får totalt 30 studiepoeng.– De som begynte på første

modul i fjor, får fortrinn til restenav prosjektet. Men hver modul kanleses for seg, og vi fyller opp mednye interesserte hvis det er ledigeplasser, sier Kirsten RambergØystad i Kommunal Kompetanse.Hun er rådgiver med hovedansvarfor åpne høgskolestudier.

Prosjektet er et samarbeidmellom Kommunal Kompetanse.Høgskolen i Bodø og Fagforbun-det. Hver modul er et deltidsstu-dium som går over et halvt år. Detkreves generell studiekompetanseeller realkompetanse for å delta.Tilbudet er landsomfattende, og treklasser studerer parallelt i Tromsø,Bergen og Oslo.Hver modul koster 10.000

kroner, og Fagforbundet harstipendordning som dekker halv-parten av utgiftene i de tilfellenehvor arbeidsgiver ikke betaler alt.– Vi har fått mange gode tilbake-

meldinger fra dem som begynte ifjor. Deltakerne har også levertflotte resultater, og det viser seg atmange bare trenger et lite puff for åkomme i gang med videre utdan-ning. Jeg håper et prosjekt somdette er et slikt puff, sier RambergØystad.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD



TEMA TARIFFOPPGJØRET

I verkstedhallen på Ryen drarmedlemmene i Oslo Sporveiers Arbei-derforening, OSA, frem storsleggaforan årets lønnsforhandlinger.– Vi må forsvare dagens AFP-

ordning med alle midler, sier plasstil-litsvalgt Per Martinsen (59).– På vår arbeidsplass har vi folk som

sliter seg fram til de er 62 år gamle,slik at de kan gå av med verdighet istedet for å leve på uføretrygd.Arbeidsforholdene er knallharde. Åmekke store t-banevogner i årevis

sliter ut både skuldre, armerog nakker, sier Martinsen.– Det verste er den

livsvarige avkortinga vi får,og at vi ikke kan tjene opppensjonspoeng fra vi er 62

år til vi blir 67 år gamle hvis vi går avmed AFP i den nye ordningen.Han har stor støtte i Fagforbundet.

Det er et massivt krav fra fylkenestariffkonferanser at dagens AFP måbeholdes – og mange ønsker til ogmed å forbedre den.Martinsen er klar:– Bruker vi alle midler, stopper

Oslo, sier han.

Tøft oppgjørDet er tid for tariffoppgjør igjen. Det eringen overraskelse hvis forhandling-ene vil pågå både dag og natt mot slut-ten. Og nå er de snart på tv-skjermenigjen, bildene vi kjenner så godt:Forhandlingsledere med slitne drag iansiktet, meklingsmenn som harmåttet løsne på slipset i kampens hete,og journalister med røde øyne etter atnatten har blitt tilbrakt på en benk i enkorridor.Vil de seg selv vondt?– Det er mye som er vanskelig å

skjønne i tariffoppgjøret. Men det erlett å se at det er vi lavlønte som blirigjen hele tida, sier Torill Gjerstad.Hun har fagbrev som renholder, og eransatt i full stilling ved Lillehammersykehjem. Som en av ti renholdereved sykehjemmet, merker hun godt

konsekvensene av at denne yrkesgrup-pen henger etter lønnsmessig.– Det er så å si umulig å få tak i

vikarer, og det går ut over oss som er

her fra før. Hvis vi skal få flere til å tadenne jobben, er lønna nødt til å bliløftet flere hakk, fastslår hun.Hjemme diskuteres tariffoppgjøret

ofte.– Mannen min har litt bedre greie

på dette. Men jeg vet at pengene måpå bordet. Nå stiller jeg meg snart påmjølkerampa og roper på mer lønn,sier hun engasjert.

– Håper jeg får så jeg klarer megEn av diskusjonene som har vært høytoppe de siste ukene, er hvor myefagbevegelsen skal fire på lønnskra-vene for å beholde AFP-ordningen.– Hva er viktigst: høyere lønn eller

gode pensjonsordninger?

Fagforbundets medlemmer i verkstedhallen hos Oslo Sporveier og på Lillehammer

sykehjem er enige: De vil bevare dagens AFP-ordning – fordi de trenger den.

Tekst: SANDRA LILLEBØ og BENTE BJERCKE Foto: BENTE BJERCKE og GREG RØDLAND BUICK

«Nå stiller jeg megsnart på mjølkerampaog roper på mer lønn.»

Torill Gjerstad, renholder

Gir ikkeslipp på

AFP



TARIFFOPPGJØRET TEMA

>

KAMPVILLIG:Klubbformann PerMartinsen og deandre medlem-mene i OsloSporveiers Arbei-derforening ervillige til å streikefor å beholdedagens AFP-ordning.




– Jeg vet ikke helt. Det jeg vet, er atjeg ikke orker å jobbe lenger enn tiljeg er 62 år. Så håper jeg å få enpensjon så jeg klarer meg. Vi kan jofor Guds skyld ikke få det dårligere.– Vi har jo allerede betalt for AFP-

ordningen i tidligere oppgjør. Detteblir en ren forsvarskamp, skyter HelgeGaltrud inn i et forsøk på å beroligeGjerstad. Galtrud er leder for Fagfor-bundet i Lillehammer og sitter i styretfor Aksjon forsvar AFP.Under tariffkonferansen for

Hedmark og Oppland i november ifjor, var han på talerstolen et utallganger for å få inn store og småendringer i forslagene som skulleoversendes Fagforbundet sentralt.– Hvor mange ganger sto du egent-

lig bak mikrofonen?– Nei, det husker jeg ikke. Men det

var en del. Og resultatet ble jo bra,konstaterer han.– Men hva er så viktig med alle

disse detaljene?– Vi tillitsvalgte har vært veldig

opptatt av å få de helt rette formule-ringene. Det viser seg at detaljene kan

ha stor betydning for det endeligeresultatet, sier Galtrud, og viser til eteksempel angående det nye tidligpen-sjonssystemet. Regjeringen sier at alleskal få tidligpensjon, men utelater ånevne at inntektskravene i realitetengjør at færre vil ha rett til AFP. Og sliker regnestykket:– Forslaget var at

man skulle ha tjent4,3 ganger folketryg-dens grunnbeløp i 40år for å kunne gå avved fylte 62 år. Når vivet at grunnbeløpeter på 66.812 kroner,vil det si at man måtjene 287.000 kroner– i 40 år – for i dethele tatt å kunnebenytte seg av denneordningen. Dettetallet er høyere enn grunnlønna til enfagarbeider i det offentlige!

– Vi må kunne merVi må altså bak tallene for å finne denoppsiktsvekkende virkeligheten: Med

en slik ordning vil mange av Fagfor-bundets medlemmer – trolig også Gjer-stad – stå uten rett til tidligpensjon.– At selv de som har tatt fagbrev og

jobber full tid ikke vil tjene nok til åbenytte seg av AFP, dét skjønner folk,og det gjør dem rystet, sier Galtrud.Den mangeårige bystyrerepresen-

tanten for RV vet at det er nødvendig åkunne sakene godt når man skalutfordre de som sitter over ham imakthierarkiet.– Hvis du ikke gjør det, er du dømt

til å tape. De som har makt trengerikke argumenter. Hvis du ikke harmakt, må du derimot kunne mer ennde andre.– Hvorfor kan vi ikke bare stole på

Jens Stoltenberg når han sier at vi skalha en tidligpensjonsordning som erminst like god som i dag?Galtrud ler.– Det er mye som blir sagt av politi-

kere som ikke holdes. Det er vi mangesom vet. Men når enminister sier atordningen skal være«minst like god», må vivære i stand til åplukke det fra hveran-dre. Medlemmenestoler på at vi kan gjøreregnestykkene.– Skjønner du at det

kan bli oppfattet somflisespikkeri?– Ja, jeg skjønner

det.Gjerstad sier hun vil

stå på krava. At hun er klar til streikom nødvendig. Men forhåpningene erikke de største.– Jeg tror egentlig ikke vi får så mye

mer. Aller mest ønsker jeg at vi skal fåflere vikarer.

• altomafp.no LO-fagbladenes felles portal for stoff om AFP • Lo.no • forsvarafp.no Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne• pensjonsreform.no Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP

«De som harmakt trenger ikkeargumenter.»

Helge Galtrud, leder, Fagforbundet Lillehammer

VANSKELIG:Hjelpepleier GunnElisabeth Voldenstoler på at de tillits-valgte gjør jobbensin. VernepleierAnne-Lise Engettar det som detkommer.

Les mer om AFP:




Svend Jørgen Martinsen (28) forstår atAFP er viktig, men for den ungekokken ligger tidligpensjon så langtfram i tid at problemstillingen ikkehar truffet ham med full tyngde ennå.– Jeg er mest opptatt av hva jeg kan

få i lommeboka nå. Jeg har akkuratkjøpt hus og trenger pengene i dag,ikke om 30 år, sier Martinsen.– Samtidig forstår jeg at AFP er

viktig for fagbevegelsen, og jeg jobberjo på samme sted som folk som virke-lig har behov for et slikt tilbud. Derformener jeg Fagforbundet må bruke tidog krefter på å informere spesielt deunge medlemmene om betydningenav AFP, slik at de forstår hvorforforbundet prioriterer som det gjør,sier Martinsen.

Rett til heltidSpesialhjelpepleier Marianne Hartløf-sen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørn-dal (45) håper på et oppgjør der noe avforskjellen mellom offentlig og privatsektor kan jevnes ut. Men de vet ikkeom de tør håpe på et resultat opp motseks prosent. >

– Rettentil heltidviktigst– Selv med gode oppgjør bak oss, har vi sakket etter

privat sektor. Det håper vi endrer seg med dette oppgjø-

ret. Men penger er ikke alt. Retten til heltid må tariff-

festes, mener Marianne Hartløfsen og Hanne Bjørndal.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

TIL Å LEVE AV: Det erviktig å ha en lønnsom det er mulig åforsørge seg på,mener MarianneHartløfsen, SvendJørgen Martinsen ogHanne Bjørndal.


– Uansett ligger vi såpass lavt at viblir tapere med prosentvise tillegg,sier de.– Penger er dessuten ikke alt. Hvis

det er én sak som er viktig under åretsforhandlinger, så er det retten tilheltid. Den må tariffestes i detteoppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noemed lønnsforskjellene mellom kvinne-og mannsdominerte yrker, og det vilbidra vesentlig til at kvinner i helsesek-toren får muligheter til en lønn de kanforsørge seg på, mener de.– Deltidsstillingene kom på en tid

da samfunnet så annerledes ut enn idag. Den gangen var det vanskelig å fåbarnehageplass, og SFO var ikkeoppfunnet ennå. Behovene for å jobbedeltid er ikke lenger de samme, og deter det på tide at både offentlige ogprivate arbeidsgivere tar inn over seg,mener Hartløfsen, som har en 75prosent stilling og Bjørndal, som haren 85 prosent stilling.Begge mener også at det er på tide å

gjøre noe med tilleggene for ubekvemarbeidstid for dem som jobber i pleie-og omsorgssektoren. Slik situasjonener nå, er det vanskelig å fylle oppekstravaktene på kvelder og helgerfordi den ekstra betalingen ikke står iforhold til innsatsen.

– Bedre for fagarbeidereAlle tre jobber på Solborg bo- og akti-vitetssenter i Ski kommune i Akers-hus. Mange av dem som jobber herhar gjort det i 20–30 år.– Det viser vel at pleie- og omsorgs-

sektoren har trivelige arbeidsoppga-ver som vi ansatte opplever sommeningsfylte, sier alle tre.– Selv trives vi godt med arbeidet,

men betingelsene er så dårlige at detteikke er noe yrke vi vil anbefale tilandre, sier Hartløfsen og Bjørndal.Med bedre betingelser mener dederimot at yrket er noe mange ville hafunnet seg godt til rette i.

Bedre lønn, høyere ulempetillegg,rett til heltid og karrieremuligheter iform av lønnsmessig uttelling forvidereutdanning, er det som skal til,mener de. Det ville hevet statusen oggjort sektoren mer attraktiv.Svend Jørgen Martinsen er også

opptatt av at det skal lønne seg å ta enfagutdanning. Som kokk har han toårs skole og to års læretid. Etter ti år iyrket vil han tjene 15.000 mer enn enassistent, og den forskjellen er forliten, mener han.– Jeg synes alle bør oppfordres til å

ta en utdanning og få et fagbrev, blant

annet ved å bruke lønnssystemetsom en ekstra motivasjon og gulrot.Slik lønnssystemet er nå, synes jegikke jeg har fått den uttellingen jegfortjener etter fire års utdanning, sierhan.

Vil ikke stigmatiseresLikelønnskommisjonen har foreslåtten pott på tre milliarder kroner for åheve lønnsnivået i kvinnedominerteyrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» erogså et forslag som har vært lansert.Hanne Bjørndal og Marianne Hartløf-sen mener problemstillingen erviktig, men de er redd for å bli stig-matisert som en gruppe som ikke kansnakke for seg selv.– Kanskje det finnes andre mulig-

heter også, mener de.– En løsning kan være å jobbe aktivt

for å heve alle som jobber med eksem-pelvis pleie og omsorg. Selv om en ogannen mann vil bli med på lasset, vildet absolutt monne på likelønnsstatis-tikken, mener Svend Jørgen Martin-sen.– Et godt tiltak kan jo være å fjerne

forskjellen mellom skift og turnus,sier han. – Selv rakettforskere må joslite med å skjønne hvorfor de skal haforskjellig lønn.



Tariffoppgjøret2008:

• 5. mars startet det første tariffoppgjøret iprivat sektor. Dette kalles frontfagene.Siste frist for å bli enige i frontfagene er2. april. Da vil vi vite om det ligger et

resultat på bordet eller om det blir streik.• 7. april starter forhandlingene i de tostore tariffavtalene for Fagforbundetsmedlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli

enig i KS-sektoren er 30. april.• Det blir som regel brudd i KS-området,og da sendes oppgjøret til mekling.Meklinga finner sted i midten av mai.

«Slik lønnssystemet ernå, synes jeg ikke jeghar fått den uttellingenjeg fortjener etter fireårs utdanning.»

Svend Jørgen Martinsen, kokk

Illus

tras

jons

foto

:Ilja

Hen

del,

Scan

pix




I åra som kommer skal folketrygdengradvis redusere sine ytelser. Dette vilsvekke økonomien i de offentligetjenestepensjonene, med mindre detblir tatt nye grep.Fagforbundet spurte derfor tariff-

konferansene i fylkene om det er aktu-elt å la arbeidstakerne betale mer enndagens to prosent av lønna for å sikreat tjenestepensjonene ikke blir dårli-gere. Ti av Fagforbundets tariffkonfe-ranser avviser økt innbetaling, mensfire er villig til å betale mer undervisse forutsetninger. Vest-Agder kanfor eksempel være åpen for å disku-tere økt egenandel for ansatte hvis dedeltidsansatte får bedre pensjonsord-ninger.De siste fire fylkene i KS-området

har ikke svart på spørsmålet, mensOslo har sin egen tariffavtale.

Ikke ferdig i årFolketrygden vil fra 2010 bli endretslik at folk må jobbe lenger for å fåden samme pensjonen som før –eventuelt kan de ta til takke medlavere pensjon. Stortinget har bedt omat de offentlige pensjonene endres slik

at også offentlig ansatte må velgemellom å jobbe lenger eller få mindrepensjon.Årets tariffoppgjør er siste hoved-

oppgjør før pensjonsreformen trer ikraft i 2010. Men Jan Helge Gulbrand-sen i Fagforbundets arbeidsutvalg serikke for seg endringer i tjenestepen-sjonen i år.

– Å forhandle tjenestepensjoner erikke aktuelt i dette oppgjøret, sier han.Han ønsker først å se den framti-

dige folketrygden og AFP-ordningenfør han går inn i forhandlinger omden offentlige tjenestepensjonen.– Mest sannsynlig blir det forhand-

linger om tjenestepensjonene vedmellomoppgjøret neste år, uttalerGulbrandsen, som får støtte fraFagforbundets viktigste motpart – KS:– Vi har foreslått for partene at

tjenestepensjonene ikke skal forhand-

les i år, men at det skal gjøres i 2009,sier forhandlingssjef Per KristianSundnes i KS.

Mulige modellerFagforbundet må ta stilling til enrekke spørsmål når tjenestepensjo-nene skal endres.En mulighet er å øke de ansattes

egenbetaling fra dagens to prosent avlønna til tre prosent. Dette har et fler-tall av fylkeslagene sagt nei til.Tilbakemeldingene fra fylkene i dette

spørsmålet er delte, sier Gulbrandsen,og minner samtidig om at kostnadenetil ordningen øker på grunn av lavrente og stor reallønnsvekst.En annen varm potet er spørsmålet

om folk skal måtte jobbe lenger for åbeholde samme pensjon hvis leve-alderen øker – såkalt levealders-justering.– Vi ser på mulighetene – blant

annet om en ikke trenger å ta så storthensyn til dette prinsippet. Kanskjekan tjenestepensjonen brukes til ådempe virkningen av levealders-justering?Gulbrandsen stiller seg undrende til

at det er så sterkt press på arbeidslinjafra politisk hold.– Hvis arbeidslinja skal gjennom-

føres i så stor grad, må det samtidigvære et arbeidsliv som gjør det muligfor folk å stå lenge i arbeid, sierGulbrandsen.

Nei tildyrerepensjonSkal medlemmene betale mer enn to prosent av lønna

for å beholde tjenestepensjonen? Et stort flertall av

tariffkonferansene i fylkene svarer klart nei.Tekst: FRODE RØNNING

«Å forhandle tjeneste-pensjoner er ikke aktuelti dette oppgjøret.»

Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg

LEVELIGARBEIDSLIV: JanHelge Gulbrand-sen i Fagforbun-dets arbeidsutvalgkrever et mer leve-lig arbeidsliv hvisden reellepensjonsalderenskal økes.

Illus

tras

jons

foto

:Ilja

Hen

del,

Scan

pix



Bare en av beboerne på Nygårdsjøeneldresenter i Nordland er under nittiår. Ingeborg Eilertsen fylte nylighundre. Fortsatt uten nattevakt – påtredje året.

– Det føles ikke helt trygt. I minalder har jeg ikke tid til å vente påneste valg eller neste budsjett, slår100-åringen lakonisk fast.

Uten nattesøvnSønnen Harald Eilertsen innrømmerat det ikke føles særlig godt å vite at

moren er uten tilsyn på nettene.– De har jo et fantastisk personale

her. Men ingen har det godt med densituasjonen vi nå har, verken jeg, moreller de ansatte som låser døra når degår om ettermiddagen, og ikke vet hvasom venter dem når de kommer påjobb neste morgen.

Harald Eilertsen sitter i fellesstuasammen med Sølvi Dahle. Hennesfar, Arvid Pettersen, bor på senteret.Daglig leder ved eldresenteret, HerdisJohansen, nikker bekreftende etter

hvert som frustrasjon, argumenter ogforskjellige episoder blir referert isamtalen. For bare noen netter sidenfalt Sølvis far om, og ble liggende pågulvet. Han kom til seg selv, menvalgte ikke å trykke på alarmen.

– Han ville ikke plage noen, forkla-rer datteren.

Bekymret for ansatteDe to pårørende og lederen for eldre-

Ni beboere på Nygårdsjøen eldresenter har de to siste

årene ikke hatt bemanning på nettene. Om det oppstår

en nødssituasjon, er det bygdas drosjesjåfør som

kommer til unnsetning.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

< NYGÅRDSJØEN ELDRESENTER

• I Gildeskål kommune. Plass til11 beboere.• Ubemannet mellom 21.30 og 08.00.• Hjemmetjenesten kommer innom hverdag, og ved ekstra behov.• På få år har helseog sosialtjenesteni Gildeskål kommune økt fra 30 til 50prosent av kommunens budsjett.

Hundreåring fratatt



senteret forteller om flere episoder derfolk har ramlet om. Alarmen går påsykehjemmet, som igjen varslerdrosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36kilometer unna.

– Men hvilken medisinsk vurde-ringsevne har drosjesjåførene? Skal debare hjelpe beboeren opp i senga, ellerskal de bestille medisinsk hjelp? spørSølvi.

Harald Eilertsen mener situasjonenantakelig er verst for de ansatte.

– At dere kommer på morgenen ogikke vet hva dere møter – om folk hardødd i løpet av natta. Eller om de harrotet seg ut, og vandrer tynnkleddrundt i området.

Helseløst medisinsk ansvarLeder Herdis Johansen forteller at nårbeboere er syke, er det mulig å få innen nattevakt.

– Det har også hendt at det har værtså kraftig uvær at hun som jobbet omkvelden ikke ønsket å forlate bebo-erne, men valgte å ligge over i stedet.

– Men hvem er det som skal

vurdere om folk er så syke at detrenger noen til å være her om natta,er det doktoren, de som jobber her,eller drosjesjåføren, undrer HaraldEilertsen.

Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernesredningsmann om de trenger hjelp i senenattetimer.

– Jeg mangler medisinsk kompetanse,beklager drosjeeieren som har hatt alarmbe-redskap for kommunen siden 1993.Drosjene blir oppringt når alarmen går fraen beboer ved eldresenteret. Den som er påvakt drar ut for å sjekke hva som egentlighar skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagtopp avtalen for et år siden, men så langt hardet ikke kommet på plass noen annenordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke utnår det er behov.– Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha,

rett og slett. Denne jobben burde kompe-tente personer utføre – gjennom enkommunal vaktordning, argumentererEilertsen.I utgangspunktet hadde Eilertsen bare

ansvaret for innbyggere som bodde hjemmei sin egen bolig, men som av ulike årsakerhadde trygghetsalarm. Da nattevaktsord-ningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjer-net, innlemmet kommunen også alarmeneved senteret i alarmberedskapen. En atskil-lig eldre, og mer redusert gruppe personer,kom dermed under Eilertsens vern.– En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke

opplært til å ta slike avgjørelser. Det kanvære svært årsaker til at alarmen går. Jeg har

møtt pasienter med diabetes som harføling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, ogforsøkt å få i vedkommende mat for åkomme til hektene.

nattevakt

Både rådmann Øystein Johansen og ordførerWalter Pedersen skjønner at de eldre føler usik-kerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effektopp mot kostnadene.– Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig –

og det er det, fastslår rådmann Johansen.Kommunen har to eldresentra og fast natte-

vakt i turnus på begge vil koste én millionkroner årlig.Ordførereren viser til at kommunens fag-

personer på helseog sosialsaker aldri harsignalisert bekymringer.

– Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nyttsykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøeneldresenteret var midlertidig, og skulle avviklesnår det nye sykehjemmet var ferdig. Det som erkinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste,så er føles det alltid urettferdig når man tar bortdet som er innarbeidet, forteller Pedersen.Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrø-

pelig at han eller hun trenger døgnkontinuerligtilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet.– Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir

seg selv at mer enn ett døgnbemannet syke-hjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart,sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune.

Garantert forsvarlig

Taksameterhjelp til sengs

ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fyltenylig 100 år. Om nettene er hun overlatttil seg selv. Sønnen Harald Eilertsenhåper politikerne tar til vettet.



For ikke lenge siden skapte BjarneHåkon Hanssen og Erik Solheim storoppstandelse da de gikk ut i mediamed et forslag om å importere100.000 helsearbeidere fra utviklings-land de neste årene. Bakgrunnen varden virkeligheten mange kommune-ansatte etter hvert kjenner så altforgodt: mangelen på hender, spesielt ieldreomsorgen.Debatten som har rast i etterkant, erikke unik for Norge. Et av de landenesom vil merke eldrebølgen mest, erJapan. Her regner man med at detbare vil være igjen to lønnsmottakeretil å betjene tre pensjonister i så nærframtid som 2050.Fordi de i tillegg har en svært strenginnvandringsregulering, satser japa-nerne stort på roboter som framtidigarbeidskraft. Washington Post skrev ijanuar at de nyeste modellene fraToyota er ment å skulle brukes i eldre-omsorgen, og er blant annet program-mert til å kunne mate eldre med skje– eller å tilkalle pleierne hvis enperson ikke vil ta medisinen sin.

Gir roboter omsorg?Er dette løsningen på eldrebølgen somer i ferd med å skylle inn over landet?Og vil i tilfelle renholderne, pleieassis-tentene og portørene bli overflødige?Leder i Fagforbundets Seksjon helseog sosial, Kjellfrid Blakstad, er skep-tisk. Hun mener at sektorer someldreomsorg både nå og i framtida

først og fremst har behov for mennes-ker som kan yte omsorg, og trekker etskarpt skille mellom enkelte meka-niske oppgaver man trygt kan overlatetil maskiner, og mennesker som skalforholde seg til pleietrengende.– Tekniske hjelpemidler kan gjørehverdagen enklere, men omsorg kanikke erstattes av en maskin.

– Kan ikke teknologien være med påå gi omsorgsyrkene høyere status?– Jeg håper virkelig ikke at vikommer dit at det er teknologien somskal høyne statusen til de som jobbermed mennesker. Mange av klagene framisfornøyde pasienter handler ommangel på nærhet og omsorg.

KS’ kindereggKommunenes interesseorganisasjonKS og arbeidsgiverorganisasjonenNHO er derimot blant dem som hartro på den nye teknologien. De har

nylig startet en utredning som skalkartlegge hvordan avansert robot- ogsensorteknologi skal kunne brukes iframtidas eldreomsorg.6. februar uttalte seniorrådgi-ver i KS, Åshild Willersrud,til Kommunal Rapport atden nye teknologien ikkebare skal redusere beho-vet for arbeidskraft, menogså gjøre eldre merselvhjulpne. Ifølgeavisen ønsker Willers-rud seg teknologi somgjør at den menneske-lige arbeidskraften kanbrukes på det som erviktigst, samtidigsom de eldre skalkunne bli merselvhjulpnehjemme.Forhåpentligskal dette ogsåskape nye verdieri næringslivet,håper KS-rådgiveren.Blakstad vedgår atnoe av dette kan værefornuftig.– Men vi må forholdeoss til denne teknologienslik at den ikke overtar,presiserer hun.– Vil vi en dag oppleveat det er roboter som tril-ler oss inn på

Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke

besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov?

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Robotene kommer!

<

Foto:H

onda

MULTITALENT: Hondas robot Asimo kanservere kaffe, gå i trapper og spille fotball.



«Omsorg kan ikke erstattes

av en maskin.»Kjellfrid Blakstad,

leder Seksjon helse og sosial



operasjonsstua, og at det er robotersom opererer oss før andre robotertriller oss ut igjen? Et slikt scenariovirker skremmende på meg, sier Blak-stad.

Erstatter portørerDen ser ikke akkurat menneskelig ut,roboten som allerede har vært i bruk iflere år ved St. Olavs Hospital i Trond-heim. Som del av det nye storsykehu-sets transportavdeling tar den seg avforsyning av forbruksvarer og tøy tilrundt halvparten av avdelingene. Nårhele sykehuset er ferdigstilt, vil robo-ten kunne virke ved hele sykehuset,forteller prosjekttillitsvalgt SigmundEidem ved St. Olavs Hospital HF.– Dette er arbeid som tidligere ble

utført av portører, meddeler han.Ingen har foreløpig blitt sagt oppsom følge av robotens inntreden.– Det er mye turnover blant portø-rene våre, derfor har det heller ikkevært nødvendig å si opp personell.Men vi merker at behovet for å få innny arbeidskraft oppstår sjeldnere ennfør, vedgår han.

– En god MercedesFor ledelsen ved sykehuset er detutvilsomt en fordel at portør-robotenkan arbeide 24 timer i døgnet åretgjennom. Men gratis er det ikke.– Den koster jo det samme som en

god Mercedes, humrer Eidem, oglegger til at roboten ikke har vært idrift lenge nok til at man ser holdbar-heten i de eventuelle innsparingene.Dessuten har sykehusets tekniskeavdeling blitt nødt til å tilegne segkunnskap om dens ulike funksjoner.Fagforbundets mann mener at detlikevel ikke kan være tvil om at moti-vasjonen for anskaffelsen var økono-misk.– På papiret viser det helt klart at detblir billigere, blant annet fordi detøvrige personellet sparer en del tid.Per i dag er det kanskje snakk om aten pleier på en avdeling sparer dagligen halv time, og det er ikke nok til atvi ser umiddelbare resultater. Men detvil muligens endre seg når den kanfungere på sykehuset som helhet,funderer han.– Tror du roboter kan løse behovetfor arbeidskraft i framtida?– Arbeidskraftbehovet går i bølger.Men vallerede nå renholdsavdelingaog til dels transportsektoren proble-mer med å rekruttere. Og tallene somviser bemanningsproblemene vedsykehjemmene i Trondheim er direkteskremmende, så kanskje blir vi nødttil å automatisere mer. Om vi da ikkeoppfordrer folk i større grad til å ta deutdanningene det er behov for. Menom det vil fungere, gjenstår å se,mener Sigmund Eidem.

Det er vanskelig å forestille segdet vi ikke kjenner til. Min farhar fortalt meg om de tankenehan gjorde seg som liten: Er detvirkelig mulig å finne opp mernå? Er det fortsatt mulig åbygge maskiner eller å utvikleteknologi som kan gjøre ting viikke tror kan gjøres på noenandre måter enn ved hjelp avmenneskelige hender og hoder?Blant oppfinnelsene som ervokst fram siden min far satt ogundret seg et sted på Nordvest-landet på slutten av 1950-tallet,finner vi mobiltelefonen, pc-en,oppvaskmaskinen og el-bilen.Ingen av disse objektene fårnoen nordmann, heller ikkemin far, til å heve øyebrynenedet minste i dag.Teknologien og menneskenehar en særdeles god evne til åtilpasse seg hverandre, rett ogslett fordi teknologien lages avmennesker som bestemmerhvordan de nye oppfinnelseneskal kunne brukes. Noen filoso-fer mener teknologien er enslags forlengelse av menneske-heten, og at våre tekniskeduppeditter er med på åforsterke menneskets særegneplass i naturen.Når ryggmargsrefleksen fåross til å bakke ut i møte medteknologien, hva er vi egentligredde for? Robotene eller ossselv?


Møtemeddet ukjente?

FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mangemenneskelige trekk, roboten som benyttes tiltransport ved St. Olavs hospital i Trondheim.Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjortav portører av kjøtt og blod.

• Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer,er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge.

• Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet robotersom kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbiulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan ogsåmate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin.

• Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvask-maskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år.

• Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe,gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen nårbatteriene blir svake. Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no.

Foto: Helsebygg Midt-Norge

Dette kan robotene gjøre



5 overnattinger + 5 frokoster + 5 middager

6 dager på Norlandia Årjäng Hotel i ÅrjängI hjertet av idylliske Värmland, nær grensen til Norge, ligger Årjäng. Her bor dere på det helt nye Norlandia Årjäng Hotell, midt i byens sentrum. Med en populær 6 baners bowlinghall på hotellet og kommunens svømmehall like i nærheten, har dere den beste forutsetningen for et aktivt ferieopphold. Besøk gjerne Årjängs travbane, eller mor dere på byens gokartbane. Avstander: Oslo 120 km og Karlstad 100 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn 25% rabatt inntil 15 år. Maks 1 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 14. 19. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.• Aug.: 3. 8. 13. 18. 23.

Sommerferie i svenske Värmland

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer

6 dager på Comwell Rebild Bakker i SkørpingHimmerland er et av Danmarks vakreste områder! På 4-stjerners Comwell Rebild Bakker bor dere blant koselige små hus, flotte gods og herregårder. Øster Hurups barnevennlige strender ligger 30 min kjø-retur fra hotellet. Aalborg (30 km) frister med shopping, severdigheter og vertshusgate. Besøk Fårup Sommerland (67 km) og Tivoliland (30 km). Gode golfbaner nær hotellet.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks 2 barn per rom.

Ankomst: Mandag i perioden 09.06. - 16.08.2008.

En ekte dansk perle!

kr 1.999,-per person i dobbeltrom

Spar kr 1.449,-

Den Gamle By - Foto. John Sommer

Fårup Sommerland

Foto

:Ter

jeR

akke

/NTR

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeerGratis barneklubb 26. juni - 4. august

6 dager på Comwell Middelfart4-stjerners Comwell Middelfart, utenfor Middelfart, har store komfortable rom og er et familievennlig alternativ. Området byr på badeliv, severdigheter og shopping. Her er dessuten barneklubb, svømme-basseng og mye moro for barna. Besøk Odense (45 km), Egeskov Slot (71 km) og Legoland® (57 km).

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i egen seng. Maks 2 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 21. 26. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. • Aug.: 5. 10.

Sommerferie på danske Fyn

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.


Spar kr 1.488,-


DTF travel hjelper deg med bestil ling av både

oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Egeskov Slot - Foto: Bob Krist

Mulighet for 3 dager med halvpensjon

- ring for mer informasjon!


PO

RTR

ETTE

T

«Å kutte i behandlingstida er en hån motdem som jobber i rusomsorgen.»



DET ER som om anledningen ogutsikten taler for seg sjøl:En solbrun og veltrent Torbjørn

Løkken tar imot oss på familiegårdenpå Biri i Oppland. Fra stuevinduet kanen se Mjøsbrua trone i gråværet. ForLøkken er på trygg grunn nå, etter enlang reise som rusmisbruker.Etter å ha blitt både norges- og

verdensmester i kombinert, la hanskiene på hylla i 1990 og ble sjuke-pleier. Etter hvert begynte han åmisbruke alkohol, medikamenter ognarkotika i store mengder. Til slutt, inovember 2006, fikk en nedkjørtTorbjørn Løkken rehabiliteringsplasspå institusjonen Renåvangen iHedmark.– Jeg måtte ta et standpunkt, jeg var

så langt nede at jeg kanskje ikke villeha overlevd ellers. Og jeg har jo myeå leve for: tre barn, en gammel mor,familie og venner.Rett før jul flyttet han hjem igjen til

Biri. Men selv om Løkken har lykkes iå bli rusfri, har han ikke hvilt på laur-bærene. I fjor høst fortalte han histo-rien sin til Dagbladet. Og da helse-

foretaket Helse Sør-Øst rundt års-skiftet la rusomsorgen i regionen utpå anbud, gikk han hardt ut motavgjørelsen i en aviskronikk.

FOR ER DET noe Torbjørn Løkkenhar lært, er det at det tar tid og attertid å bli rusfri.– Rusmisbrukere må ha tid og ro til

å bearbeide fortida, til å planlegge eiframtid i arbeid eller utdanning, tilå endre tankegangen sin, lære segrespekt og ærlighet overfor andre ogseg sjøl – en hel masse!Sjøl var Løkken sikker på å lykkes.

Han har aldri vært del av et miljø avrusmisbrukere, og har vært heldigmed solid støtte fra venner og familie.Men mange andre bryter medbehandlingen eller får tilbakefall –spesielt er start- og sluttfasen sårbar.– I starten er du så nervøs, så angst-

full og abstinent, alt er kaos. Det tartid å venne seg til et liv som rusfri.Og når en skal tilbake til samfunnet,flytter mange til et nytt sted for å blikvitt det gamle rusmiljøet. Det er ogsåsårbart, en kan havne tilbake i et

destruktivt miljø. Derfor er den tidabrukerne får til å velge rett selvenøkkelen til å lykkes, sier Løkken.Det å konkurranseutsette rusom-

sorgen truer nettopp denne tida,mener han. Blant annet for å sparepenger vil Helse Sør-Øst nemlig haflere rusmisbrukere over i kortvarigebehandlingsformer, ned mot seksmåneder. Det har Torbjørn Løkkenliten tro på. Han lar napoleonskakahvile og bruker begge hendene nårhan snakker.– Det er en hån mot misbrukerne,

deres barn og dem som jobber i rus-omsorgen, og arrogant mot pårørendesom ber på sine knær om behandlingav sine nærmeste. Jeg skjønner ikkehvordan helsemyndighetene kan sitteog se på at det blir innført et heltannet system enn i andre helseregio-ner. Skal ikke alle få samme tilbud,enten de bor i en fjordarm på Vest-landet eller i Oslo?

SOM KOMBINERTUTØVER varTorbjørn Løkken vant til å sette segkrevende mål. Han var bedre til å gå

Tida det tarHan var en racer i skisporet, men har også levd mange år med rusmisbruk.

Nå tar Torbjørn Løkken til motmæle mot tidstyveriet i rusomsorgen.Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

Alder: 44Stilling: Skitrener

Aktuell: Tidligere kombinert-verdensmester og eksrus-misbruker som kritiserer

bruk av konkurranseutsettingi rusomsorgen.

PORTRETTET

Torbjørn Løkken

<



på ski enn til å hoppe, og hadde ofteflere minutter å ta igjen i skisporet.Etter år med rusmisbruk og behand-ling vet han også at ikke alt kan måleseller forutsis. Før han kom til Renå-vangen, hadde han mislyktes i å blirusfri flere ganger.– Jeg kan bare snakke for meg sjøl,

og for meg fungerte det ikke fordi jegikke fikk nok tid. På Renåvangenklarte jeg det etter ett år. Men ingenvisste da hvor lang tid det ville ta, og ihvert fall ikke Helse Sør-Øst! Mangebruker betraktelig mer tid enn meg;ett år er ikke mye.Derfor er fleksibilitet så viktig, og

derfor er fasttømrede krav til målopp-nåelse i rusomsorgen så fåfengt,mener Løkken.– Alle er så opptatt av å måle ting.

Jeg har sågar hørt at man snakker ompasientene som kunder!Ettertrykket får det nesten til å riste

i kaketallerkene Torbjørn Løkken harfått i NM-premie; huden strammerseg litt i de solbrune tinningene.– Det vitner om en blårussmenta-

litet jeg ikke har så mye til overs fori denne sammenhengen. At vi skalvære effektive og kritisk vurderekvaliteten på den behandlinga somtilbys, forstår jo alle. Men om det tarfem eller femten måneder å bli rusfri,det har Helse Sør-Øst ingenting med.

TORBJØRN LØKKEN sier han gjerneskulle ha hatt en prat med helseminis-ter Sylvia Brustad om saken.

– Men sett at du var henne; hun må joforholde seg til et underskudd i sykehus-

sektoren på mangemilliarder kroner?– Underskudd? I

forhold til hvilketmål? Hvis du haddeet rusproblem, ogjeg hadde et ansvarfor din helse…Løkken peker på

Fagbladets fotograf.– Da er det jo

helsegevinsten, atdu blir frisk, jeg ville vært ute etter. Oghvis det krever et bestemt tiltak, børjeg gi deg det tiltaket, eller ta det bortog håpe på det beste? Hva kosterkriminaliteten samfunnet; den hengerjo ofte sammen med rus. Eller hvahvis jeg sklir utpå igjen nå? Hvisbarna mine får problemer, fordi pappadriver med rus? Den kostnaden må iså fall også beregnes inn, i mange årframover – helt til jeg dauer!

FRA STABEN på Renåvangen harTorbjørn Løkken fått ros for å væreraus og gi av seg sjøl til de han harrundt seg. Det er lett å få øye på karis-maen hans også ved stuebordet påBiri: Løkken har store kunnskaper ombehandlingstilbud og modeller,snakker om å tenke logisk og leggekunnskap til grunn for politikken.Lener seg over bordet, fanger en innmed blikket, gestikulerer.– Jeg kjenner at jeg blir provosert.

Jeg har følt på kroppen hvor mye detkoster å bli frisk av en sånn sjukdom.Men jeg synes de som leser dette,medlemmene i Fagforbundet, også

skal si mer i fra, få folk på banen idebatten!Foreløpig tar han små steg, og har

nok med deltidsjobben som skitrenerog et foredrag i ny og ne.– Så skal jeg trene litt sjøl, og nyte

livet. Ta det litt lugnt.Men han har vurdert å finne andre

kanaler for engasjementet. Avisskrive-riene har gitt mersmak, og han hartilbud om å skrive mer. Et tema somopptar ham, er samfunnets syn pårusmisbrukere.– Ryggplager, hjertesjukdom og

kreft er veldig konkret, mens rusmis-bruk handler mer om det mentale.Samtidig er misbrukerne utsatt formange fordommer, og møter ofte en«ta deg sammen da»-mentalitet. En avgrunnene til at jeg sto fram, var at jegville vise at rusmisbruk kan rammeflere enn dem som ligger på gata.

– Tror du folk flest ser på rusmisbruksom en sjukdom?– Nei, ikke sant? Men det er jo det

det er, akkurat det kan du skrive:Rusmisbruk er en progressiv, dødeligsjukdom.

«Rusmisbruk er en progressiv,

dødelig sjukdom.»


Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • DiettDet er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

http://www.fagbladet.no




SPØRSMÅL: Jeg er hjemme ifødselspermisjon og ønsker å taulønnet permisjon en periodeetter at den lønnede permisjo-nen går ut. Er dette noe jeg harkrav på, og i så tilfelle hvor lenge?I tillegg vurderer jeg å gå over

i redusert stilling. Kan jeg medsmå barn kreve dette hvisarbeidsgiver skulle stille segnegativ? Er det bare muligheterfor dette i en tidsavgrenset peri-ode?

Hilsen Lena

SVAR: Ifølge arbeidsmiljølo-vens (AML) § 12-5 om foreldre-permisjon, har hver av forel-drene rett til permisjon i 12måneder ut over permisjonensom berettiger stønad etterfolketrygdloven og/eller arbeids-avtalen.Denne må tas ut i forleng-

elsen av permisjonen det førsteåret etter fødsel. Dersom dere

(foreldrene og arbeidsgiver) haravtalt delvis permisjon etter aml§ 12-6, gjelder i utgangspunktetikke denne rettigheten. Delvispermisjon er en avtale mellomforeldre og arbeidsgiver omredusert uttak av permisjoninnenfor en tidsramme på tre år.Dersom du er alene om

omsorgen for barnet, har du retttil to års permisjon i medhold avbestemmelsens andre setning.Så vidt jeg vet, gis det somhovedregel ingen stønader forpermisjoner ut over det førsteåret. Det må undersøkes konkretpå den enkelte arbeidsplass omtariffavtaler/særavtaler/personal-politiske retningslinjer girpermisjonsrettigheter også utover dette. Det er ikke så vanlig.Det foreligger alltid en mulig-

het til å søke om velferdspermi-sjon ut over det som fremkom-mer av lov- og avtaleverk, menarbeidsgiver vil da i utgangs-

punktet kunne avslå permisjons-søknaden med mindre det fore-ligger helt spesielle forhold.Når det gjelder dine rettighe-

ter til å jobbe i redusert stilling,fremkommer dette av AML § 10-2 (4), der det heter at arbeidsta-ker som av helsemessige, sosialeeller andre vektige velferdsgrun-ner har behov for å få redusertsin arbeidstid, har rett til dettedersom arbeidstidsreduksjonenkan gjennomføres uten vesentligulempe for virksomheten. Nåravtalt periode med redusertarbeidstid er over, har arbeids-taker rett til å gå tilbake til tidli-gere arbeidstid. I denne perio-den vil du da motta tilsvarenderedusert lønn.Denne bestemmelsen er

spesielt rettet inn mot blantannet småbarnsforeldre. Detinnebærer at du regelmessig vilfå innvilget en slik søknad, medmindre dette innebærer en

SPØRSMÅL: Jeg er medlem iFagforbundet, og har kollektivhjemforsikring gjennom LO-favør. Jeg har vært uheldig ogmistet min bærbare pc i gulvetslik at den ble ødelagt. Er detnoen mulighet for å få dekketdette gjennom hjemforsik-ringen?

Hilsen LO-medlem

SVAR: Denne typen skaderdekkes av din kollektive hjem-forsikring. Når det gjelder pc ogannet datautstyr er det imidler-tid slik at du får utbetalt det pc-en er verdt i dag. Dersom din pcer mer enn ett år gammel,gjøres det et såkalt «aldersfra-drag». Dette innebærer at utsty-rets verdi antas å synke med 20

prosent per påbe-gynt år fra og medutstyret er ett årgammelt. Jeg illus-trerer ved hjelp av eteksempel:La oss si at du

kjøpte din pc ijanuar 2005og at denkoster15.000.Sidenpc-ener treårgammel,gis det aldersfradrag for to år,dvs. 40 prosent eller 6000kroner. Det er også en egenan-del på 3000 kroner, så i dette

eksem-pelet ville

du fått utbetalt6000 kroner som

erstatning for skaden.Dersom det er flere

LO-medlemmer i husstan-den som har kollektiv hjem-

forsikring, slipper du egenande-len, og vil følgelig få tilbake 9000kroner. Ta kontakt med Spare-Bank 1 Skadeforsikring på tele-fon 02300 for mer informasjon.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Redusert stilling

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

Ødelagt PC

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helseog miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<



SPØRSMÅL: Jeg har imange år vært plaget medryggen. Jeg har gått til fysi-kalsk behandling, jeg er flinktil å trene, men ryggen gjørstadig vondt. Jeg arbeidersom assistent i en barnehage.Hvilke krav har jeg på å få

tilrettelagt arbeid med deryggplagene jeg har?

SVAR:Her kommer arbeids-miljølovens § 4-6 inn: Særligom tilrettelegging for arbeidsta-kere med redusert arbeidsevne.Arbeidsgiver har plikt til å «sålangt det er mulig, iverksettenødvendige tiltak for at arbeids-taker skal kunne beholde ellerfå passende arbeid».Når den nedsatte funk-

sjonsevnen har sin årsak iarbeidssituasjonen, hararbeidsgiver en utstrakt tilret-teleggingsplikt.Men «så langt det er

mulig» tolkes ut ifra bedrif-tens muligheter. Detforlanges mer av en storbedrift enn av en liten.Arbeidsgiver skal ivareta allesine ansatte, og jeg antar atdu ikke kan forlange å blifritatt for tunge tak over tidhvis det går ut over kollega-ene dine. Men har en fysio-eller ergoterapeut vurdertarbeidsplassen og arbeids-oppgavene dine? Kanskjenoen utenfra med kompe-tanse på det området kanforeslå noen gode løsningersom kan avlaste deg?Les mer om særlig tilrette-

legging i arbeidsmiljøloven§4-6 på www.arbeidstilsynet.noog om arbeidsplassvurderingved fysio- og ergoterapeut påwww.nav.no

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut,spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

Krav om tilrettelagt arbeid

SPØRSMÅL: Nyttårsaften blejeg pålagt å jobbe en kveldsvakt,det vil si fra klokken 15.00.Ellers jobber jeg 100 prosent.Jeg lurer på hvilke tillegg jeg

har krav på for denne overtid-svakten. Skulle jeg få 100 prosentsom overtid + 133 prosent somhelligdagstillegg, eller bare en avdem. I så fall hvilken?Det er et kjent problem at vi i

helsevesenet mangler folk. Dethender at fast ansatte pålegges åjobbe. Hvor lang tid i forveienkan en arbeidsgiver pålegge folkå ta ekstravakter?Jeg vil også vite om ansatte

som går i vikariat kan pålegges åjobbe? Hvem skal pålegges først,de som går i fulle stillinger ellerde som går i reduserte stillinger?

En som prøver å finne ut av ting og tang

SVAR: For deg som jobber fullstilling vil en ekstravakt utløseovertidsbetaling. Ekstravaktenpå nyttårsaften skal godtgjøresmed 13311//33 prosent etter klokka12.00. Det kan ikke betales fleretillegg for sammenfallende tids-rom, du vil derfor få grunnlønnpluss overtidstillegg på 133 11//33

prosent. Når det gjelder bruken av over-

tidsarbeid, setter arbeidsmiljølo-ven klare begrensninger for dette(§ 10-6), i tariffavtalen (§ 6.2) heterdet også at overtidsarbeid skalinnskrenkes mest mulig.Arbeidsmiljøloven tillater ikkeovertid og merarbeid medmindre det foreligger et særligtidsavgrenset behov for det. Gene-relt er det slik at overtidsarbeidmå kunne relateres til en situa-

sjon som arbeidsgiver ikke kunneforutse. Overtid kan derfor ikkebrukes som en fast ordning.Med utgangspunkt i lov og

tariffavtale vil behov for ekstraarbeidskraft som følge av fraværhos andre arbeidstakere kunneanses som et særlig behov.Begrepet særlig og tidsavgrensetbehov vil også omfatte ekstraarbeidskraftbehov som følge avuforutsette begivenheter elleruventet arbeidspress. Bruk av overtid og merarbeid i

helsesektoren vil i mange tilfel-ler være i strid med lovens vilkårdersom det for eksempel er«huller i turnus» pga. utilstrek-kelig bemanning. Turnusplanenskal være satt opp slik at det ikkeer behov for verken merarbeideller overtid.

Når det gjelder ditt spørsmålom hvor lang tid i forveienarbeidsgiver kan pålegge ekstra-vakt, finnes det ikke regler fordette. Det samme gjelder hvemsom kan pålegges å jobbe ekstranår det ikke medfører overtid. Det er innenfor arbeidsgivers

styringsrett å lede og fordelearbeidet. Det finnes derimot enbestemmelse i arbeidsmiljø -loven (§ 10-6) om fritak fra åutføre arbeid ut over avtaltarbeidstid. Fritak gjelder i tilfel-ler hvor vedkommende arbeids-taker av helsemessige ellervektige sosiale grunner ber omdet, eller når arbeidet uten skadekan utsettes eller utføres avandre.

Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

vesentlig ulempe for virksomhe-ten. Dette siste kravet innebærerat virksomheten må peke på enulempe av ikke ubetydelig vektfor å nekte deg slik permisjon.

Ved tvist om dette, kan sakenfremmes for en tvisteløsnings-nemnd.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling, Fagforbundet

Overtid og ekstra ekstravakter



Hvilke vilkår og rettigheter gjelderved virksomhetsoverdragelse? Hvaskjer med ekstragodene? Hva ersedvanerett, rettighet og hva er etfrynsegode?

I 2004 ble seksjon for pasientreiser,tidligere kalt kjørekontoret, overførtfra fylkestrygdekontoret til helse-foretakene, samtidig som helse-foretakene overtok ansvaret for allsyketransport. Alle ansatte skulleoverføres til helseforetaket med devilkår og rettigheter de hadde påfylkestrygdekontoret.

Dilemma– Etter fire år begynner diskusjo-nen. Skal bare rettighetene, menikke ekstragodene som fantes påfylkestrygdekontoret overføres,spør noen medlemmer fra HelseSør-Øst. På fylkestrygdekontoret var det

stengt julaften og nyttårsaften,uten at de ansatte måtte avspasereeller ta en feriedag for dette. Nå,etter fire år med samme praksisenunder helseforetaket, får de ansattebeskjed om at neste julaften ognyttårsaften skal de jobbe fram til12.00. – Vi har i tillegg mistet fleksitids-

ordning, vi må betale for parkeringog det er snakk om at vi skal misteden betalte spisepausen hvor vi måvære tilgjengelige.Kan den nye arbeidsgiveren gjøre

dette? Hvor lenge gjelder «sammevilkår/rettigheter» og er detforskjell på dem? Er rettigheteneufravikelige?

Ulike rettigheter på samme sted– Virksomhetsoverdragelser førerofte til at ansatte på samme stedhar ulike rettigheter. Hensikten

med lovbestemmelsene om virk-somhetsoverdragelser er å sikre aten overdragelse bare skal betyskifte av arbeidsgiver i arbeidsfor-holdet, mens rett og plikt i forhol-det mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker ellers ligger fast, sierHans Christian Monsen i juridiskavdeling i Fagforbundet. Hvis fri med lønn på jul- og nytt-

årsaften faktisk var en rettighet forde ansatte, er denne rettigheten ibehold. Forutsatt at de ansatte ikkefraskrev seg rettigheten etter over-dragelsen.– Men ut ifra beskrivelsen er det

nærliggende å tro at fri på dissedagene ikke var en rettighet for deansatte, men kun en administrativtbesluttet ordning. Monsen sier at slike ordninger i

utgangspunktet kan trekkes tilbakeav arbeidsgiver ved ny administra-tiv beslutning. Hvis ordningen var

forankret som en rettighet i enprotokoll/særavtale med tillit-svalgte, vil den ha «fulgt med pålasset» ved overdragelsen etter §73 B nr. 2, som en rettighet ettertariffavtale.

Minimumsrettighet Individuelle rettigheter etter tidli-gere arbeidsgivers tariffavtaleromdannes ved overdragelsen tilarbeidsavtalevilkår.– Det vil si at de blir uskrevne

vilkår i arbeidsavtalen, men det kankreves at arbeidsavtalen med nyarbeidsgiver skal nevne slike vilkårfra tidligere arbeidsgivers tariffavta-ler. Det vil neppe være noenmotstrid mellom en rett etterarbeidsavtalen til fri med lønn jul-og nyttårsaften og helseforetaketstariffavtaler. Monsen forklarer at det i tariffav-

talen med Spekter Helse (område

10) heter i III. pkt. 3.2 tredje avsnittat arbeidstakere med ordinærdagarbeidstid slutter arbeidet, utentrekk i lønn, kl. 12.00 blant annetjul- og nyttårsaften. – Fri med lønn fra kl. 12.00 disse

dagene må her leses som en mini-mumsrettighet, sier Monsen.

Sedvane – Nok en mulighet er at fri medlønn jul- og nyttårsaften har blitt ensedvane. Vilkårene for sedvane-rettsdannelse er at ordningen harvirket over lang tid, kanskje 15–20år. Etter hvert har dette blitt oppfat-tet som en rettighet og ikke bare etfrynsegode både av arbeidstakerneog arbeidsgiver. Er det blitt ensedvanerett, vil rettigheten beståogså etter en virksomhetsoverdra-gelse, sier Monsen.Monsen sier videre at de samme

synspunktene gjør seg gjeldendefor de øvrige godene i form av flek-sitid, fri parkering og betalt spise-pause. Slike ordninger vil ofte væreadministrative ordninger og ikkerettigheter, men det må undersø-kes særskilt for hvert gode hvilketgrunnlag de bygger på. – Spisepause er dessuten både

lov- og tariffregulert, og vil derforvære en sak for seg, men også pådette punkt må det først undersø-kes hva grunnlaget for ordningener. Hvis ordningene er å betraktesom rettigheter, og dermed er ibehold også etter overdragelsen, vildet være som rettigheter for denenkelte, med unntak for sedvane-rettsalternativet. – En konsekvens av dette er at

nyansatte ikke vil få de sammerettigheter hvis ikke arbeidsgiver girdem det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det.Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Samme vilkår og rettigheter?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FRI ELLER JOBB: Arbeidstakere kan ha avtale med arbeidsgiver om fri på nyttårs -aften uten å måtte bruke av feriefritida.



Inspirasjonfra KSPå nettsidene til KS finner du inspi-rasjonsartikler om prosjekt tilfordypning. Her ligger blant anneten artikkel om Stavanger Universi-tetssykehus som tar imot 25 eleveri vår, og elever fra Bodø videregå-ende som er utplassert ved Nord-landssykehuset. Les mer påwww.ks.no KES

Tas godt imot i TromsøI august ønskes 24 nye helse-faglærlinger velkommen tilUniversitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Nyutdannedeveiledere skal sørge for atlærlingene får maksimal uttel-ling fra første dag.

– Dette er virkelig en solskinns-historie i en hverdag somellers er preget av tøffenedskjæringer, sierhovedtillitsvalgt for Fagforbun-det på UNN, Lill-Vera Pedersen.Hun har vært med gjennom heleprosessen med å tilrettelegge forbåde lærlingplasser og veilederut-danning på UNN.

I begynnelsen av februar varveilederne som skal ta imotlærlingene samlet til den første avtre samlinger. De som ønsker detkan også ta en eksamen som gir tistudiepoeng og muligheter forpåbygging i høgskolesystemet.

Målet med veilederutdanningener å bevisstgjøre og utvikle hjelpe-pleierne som nå skal inn i en nyrolle.

– Hjelpepleierne sitter med myekompetanse som de ikke tenkerover i det daglige. Det blir som åkjøre bil, du tenker ikke over hvor-for du skifter gir, du bare gjør det.

Når vi skal fungere som vei-ledere for lærlingene, er det viktigå være bevisst sin egen kompe-tanse, hvorfor gjør vi det vi gjør.

Hjelpepleierne står høyt i kurs

ved UNN i Tromsø, forteller Lill-Vera Pedersen.

– Både leger og sykepleiere serat vi har bruk for denne kompe-tansen, og 70 av sykehusets hjel-pepleiere er over 60 år, så vi harvirkelig et rekrutteringsbehov.

Dette er også noe av bakgrun-nen for at UNN er aktivt ute iskolen og informerer. Hjelpeplei-erne Silje Bithammer og Lill-VigdisThomassen fra UNN er med på

veilederopplæringen, og de sitterogså i en ressursgruppe som i dekommende ukene skal ut iTromsø-skolene og informere.

– Vi har mye å friste ungdom-men med: Lønn under utdan-ningen, masse ulike muligheterfor jobb og videreutdanning, ogikke minst et givende yrke, sier deto ambassadørene for det nyehelsearbeiderfaget.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

30 < 58 <

Nav har storeutfordringerNav mangler mye kompetanse nårdet gjelder funksjonshemmedebrukere. Sivilombudsmannenreiser flere kritiske spørsmål tilsaksbehandlinga overfor dennegruppa, skriver Helserevyen.

Nav får kritikk for mangelfullinformasjon om rettigheter.Ombudsmannen synes også det erproblematisk at Navs leger over-prøver pasientens fastlege ogspesialist.

Ifølge ombudsmannen opplevermange brukere søkersituasjonensom ydmykende på grunn av ned-latende holdning fra saksbehandler.Det blir derfor vanskelig å gi klartuttrykk for behov. Dårlig kommuni-kasjon gjør det vanskelig å ta imotinformasjon og veiledning.

Ivaretakelsen av informasjons-og veiledningsplikten vil ifølge sivil-ombudsmannen være en storutfordring i Nav i tida framover. KES

Bakkane bo- og servicesenter tar også ibruk sanseopplevelser for å gjøre tilvæ-relsen mer lystbetont for ikke-kurativepasienter.

28 <

Trenger lindringSanserom kan stryke kommunikasjo-nen. Brukere med autistiske trekk harspesielt stor nytte av denne formen formiljøterapi.

Kontakt gjennom sanseneFire fagforeninger i Trondheim har gåttsammen i Fagforbundet Trondheim.Med 6700 medlemmer blir de forbun-dets største.

Fire ble én

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

AMBASSADØRER: Hjelpepleierne Lill-Vigdis Thomassen (t.v.) og Silje Bitham-mer skal sammen med hovedtillitsvalgt Lill-Vera Pedersen sørge for å gjørehelsefagarbeideryrket attraktivt for Tromsø-ungdommen.



Innenfor døra til lindrende avdelingfølger du en tjue meter lang korridormed dører inn til vaktrom, pasient-rom og samtalerom før kjøkken ogmøterom. På veien passerer du fireholdeplasser, alle med sitteplass til topå venstre side. På høyre side erveggen delvis dekket av store foto-grafier.

Innendørs natursti– Her kan pasientene vandre fram ogtilbake, alene eller sammen mednoen. Eller de kan sitte ned og nyteutsikten, forteller Venche Skifjeld,hjelpepleier på lindrende avdeling vedBakkane bo- og servicesenter i Skien.

Skifjeld setter seg selv ned på en avbenkene og lar blikket hvile på foto-

grafiet som går fra vegg til tak påandre siden av korridoren. Illusjonenav å befinne seg i skogen på bildetforsterkes av fuglesang fra høytalereunder benken.

Et annen stopp gir utsikt til en tuli-panhage, mens du på den tredje kansitte og se på et akvarium eller en peis,begge på en stor fjernsynsskjerm.

Noen dager er kroppen full av smerte, eller formen er for dårlig til å bevege seg ut.

Da er det mulig å finne glede og avkobling gjennom sanseinntrykk på avdelingen.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN

med lyd og bildeLindring

hel_28-29:Fagbladet 05-03-08 13:40 Side 28


Fjerde stopp er en trebenk malt isterk blåfarge. Herfra har du utsikt tilAdriaterhavet og øyer med typiskgresk bebyggelse og koloritt. Lyden avbølgeskvulp bekrefter inntrykket av atdu nå befinner deg langt, langt borte.

God bemanningSkifjeld kan fortelle om en palliativavdeling som er godt bemanna og istand til å etterkomme pasientenesønsker. Sju sjukepleiere og femhjelpepleiere er ansatt ved avdelingenmed åtte sengeplasser.

– Dagsformen varierer sterkt, såvi kan ikke planlegge utflukter ogaktiviteter i lang tid framover. Hvisen pasient en dag er i form og ønskeren tur ut, tar vi det på sparket. Takketvære god bemanning er det mulig.

Skifjeld forteller at hun selv og en avkollegaene nok har opplevd sin finestetur med en terminal pasient.

– En ung kvinne hadde vært innlagti flere måneder før hun kom til oss.Vi spurte om hun hadde noen ønskervi kunne oppfylle. «Ja, jeg vil gjerneut i frisk luft,» svarte hun. Vi kjørteut senga og fikk oss en fantastisk tursammen med henne som lo høyt dahun for første gang på måneder kjenteden svale lufta mot huden. Det bleden største turopplevelsen noen gangbåde for henne og oss som var med.

Høyt nivåDet medisinske nivået er høyt, og av-delingen regnes som intermediær. Ikkealle pasientene er terminale, men dekan ikke lenger ha håp om å bli friske.Mange av pasientene ville hatt storesmerter uten lindrende behandling.

De ansatte på en intermediær avde-ling har en del etterutdanning nettoppfor å være kvalifisert for å arbeide medikke-kurative pasienter. Ved sjukdomblant personalet er det derfor ikke sålett å ta inn vikarer.

– De fleste synes nok vi har velmye teknisk utstyr. Vi som er pleiereher, har stillinger på mellom 85 og100 prosent, og dekker uansett oppfor hverandre ved sjukdom. I tilleggkommer noen mindre helgestillinger.Disse er også viktige brikker på av-delingen, og tar en del ekstravakter,forteller Skifjeld.

Lindrende avdeling har en fast legehalvannen dag i uka, og han kantilkalles ved behov.

En dag i uka deltar presten på tverr-faglig møte i avdelingen sammen medbestillerenheten, palliativ avdeling frasjukehuset, fysioterapeut og stabenved lindrende enhet. I tillegg kommerhan fast to timer i uka og når han blirtilkalt ved behov.

Helt i tetSjukepleier Unni Sivertsen er enigmed Venche Skifjeld i at lindrendeavdeling ved Bakkane ligger helt ifront hva angår lindrende behandling.En viktig grunn er at alle ansatte fårekstern veiledning hver fjortende dag.

– Det er spesielt for Skien og Tele-mark at vi har et stort nettverk innen-for palliasjon, sier Sivertsen.

Lindrende avdeling på Bakkane haret nært samarbeid med palliativ avde-ling på sjukehuset. Og Skien sykehushar over flere år bygd opp et sterktfaglig miljø.

– Palliasjon, som blant annetmedfører mye ubekvem arbeidstid,har ellers ikke høy status blant leger.På tross av det har noen ildsjeler klartå bygge opp en kjernegruppe vedsjukehuset, sier Skifjeld.

Helsepersonell fra Skien holderderfor kurs i palliasjon for helseper-sonell fra resten av landet, og bådesjukehuset og Bakkane tar imotmange leger, sjukepleiere og hjelpe-pleiere som hospitanter.

Hyppig refleksjonArbeidet ved lindrende avdeling ermindre fysisk belastende enn ved foreksempel et sjukehjem. Men deansatte er utsatt for mange og storepsykiske påkjenninger i møte bådemed alvorlig sjuke mennesker i allealdre og deres pårørende.

– Her på avdelingen har vi rom forrefleksjon, sier Skifjeld.

Sivertsen legger til at sjukepleierneogså er med i ei nettverksgruppe forkreftkontaktene i kommunen.

– Vi er 17 kreftsjukepleiere totalt ogmøtes en gang i måneden for åutveksle erfaringer, dele gode og be-arbeide vonde opplevelser.

VARIERT TUR: – Pasienter, pårørende og pleierekan få en variert tur i den lange korridoren vår,mener Venche Skifjeld.



Varme, varmende toner stiger opp ikroppen og i rommet. Hun ligger ivannsenga og kjenner på den duvendevarmen og den rolige musikken.Vannsenga med innebygde høytta-

lere er plassert i et helt hvitt rom med

rødt lys. Gunn Helen Henriksen er enav sju brukere ved Nodeland aktivitets-senter. Hun lar seg ikke be to gangernår hun får en mulighet til å legge segned i vannsenga. Varmen, mykhetenog musikken får snart følge av duftenav oljer, og hun kan bare ta imot ognyte.Det hvite rommet er ett av flere

sanserom. Hvert rom har sin farge,sin musikk og sin rolle.

Får kontaktAktivitetssenteret i Songdalenkommune i Vest-Agder er en del avHovedundervisningssykehjemmet forHelseregion Sør. For sju år siden flyttade inn i nye, romslige lokaler. Dahadde de ansatte vært på studietur tilSilkeborg i Danmark for å lære merom bruken av sanserom. Ved inn-flytting i nytt bygg var det en selvfølgeat nå skulle også brukerne av habili-teringstjenesten i Songdalen få sanse-rom.– Noen av brukerne våre har autis-

tiske trekk, noen har angst, noen harmye muskelsmerter og enkelte er

taktilsky, sier omsorgsarbeider AudHalland.– Bruk av sanserommene kan

hjelpe dem til å slappe av, bli tryggereog mer åpne, forteller hun.– Etter ei stund i vannsenga med

Anders Roggs musikk, Lyden av lys,som er komponert nettopp for avslap-ning, hender det vi får bedre kontaktmed dem som vi har vanskelig for ånå fram til. Det skjer ikke alltid, menvi ser at det gjør godt. Det er veldigmorsomt når vi lykkes, synes Halland.

TrygghetOmsorgsarbeideren forklarer athensikten med sanserom nettopp er atbrukeren skal bli trygg og avslappaslik at det blir lettere å få kontakt ogkommunisere med dem.Hvert sanserom har sin farge for å

stimulere ulike sanser. Boblebadetstår i et rent, rolig rom i blått og hvitt.Rommet med massasjestolen er blåttog beroligende, mens ballbadet ergrønt og stimulerende.Hele aktivitetssenteret er også

utstyrt med høyttalere i taket. Hjelp-

Gode sanseopplevelser er

fremfor alt godt. Nettopp

derfor kan farger, lyder og

dufter være helsebring-

ende.Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: EVA KYLLAND

DYP AVSLAPNING: Gunn Helen Henriksentar imot sanseinntrykk fra selve rommet,høyttalere i madrassen og fra duftmaskinen.

Nyttignytelse



erne kan velge hvor musikken skalhøres. Pop og rock brukes lite, men avog til i ballbadet, mens mer meditativmusikk benyttes i det hvite rommetmed vannseng og i det blå medmassasjestol.

MassasjeBritt Olsen er egentlig opptatt avfotoalbumet sitt. Hun sitter og kikkerpå og mimrer over bildene fra enfelles fest for brukerne av habilite-ringstjenesten i Songdalen og nabo-kommunen Søgne. Men når AudHalland spør om hun har lyst på littmassasje, er hun ikke vanskelig å be.Halland var for noen år siden med

i et prosjekt i regi av undervisnings-sykehjemmet. Hildegunn Sønning,universitetslektor ved det som dengang het Høgskolen i Agder, ledet etundervisningsprosjekt hvor åtteansatte ved aktivitetssenteret ogsjukehjemmet ble kurset i berørings-massasje. Beboere og brukere vedsjukehjemmet og aktivitetssenterethar siden fått tilbud om en halvtimesmassasje i ny og ne.

– Berøring frigjør endorfiner, ogfungerer både beroligende, muskel-avslappende og smertelindrende,forteller Halland.– Vi bruker også eteriske oljer. De

kan ha forskjellig effekt. Her brukesmest lavendelolje, da denne er av-slappende.Duftmaskinen som blir brukt til å

spre duften av eteriske oljer i det hviterommet med vannseng, kan flyttes ogbenyttes sammen med massasjestoleni det blå rommet. Nå er det Britt Olsensom får ta imot og nyte.

Hver sin musikksmakPå Nodeland aktivitetssenter harmusikken mange bruksområder. Sliksynssansen fanger stemninger ifarger, formidler hørselen stemningerfra musikken til hele kroppen. I dethvite og det blå rommet brukesmusikken til å skape avslappendestemninger, mens musikk blir brukttil å øke kreativiteten eller aktiviteteni det grønne rommet med baller.– Men det kan også være bra å

slappe av i ballbadet. Alle ballene gir

et jevnt trykk på kroppen, sierHalland.De fleste har jo også sin individuelle

musikksmak, og det varierer hvilkenmusikk som skaper de gode opple-velsene. En annen omsorgsarbeiderher, Bente Hellerud, har derfor tatt etkurs hos Audun Myskja for å kunnekartlegge musikksmaken til hverenkelt.– Siden ikke alle brukerne med

utviklingshemning har verbalt språk,eller kan si hva de liker, spilte hun ensnutt av ulike former for musikk ogobserverte reaksjonene til hver enkelt,forteller Aud Halland. Siden fikk allebrukerne hver sin mappe med sinmusikk.

BARE Å NYTE: Aud Halland masserer ryggentil Britt Olsen. – Det er avslappende og smerte-lindrende, og berøringen gir en helt spesiellkontakt, sier omsorgsarbeideren.



– Det er mange pasienter som hardårlig matlyst, så maten må være fris-tende, fastslår Brita Finseth, prisbe-lønna kokk ved sykehuset i Namsos.Det er nesten så en ønsker seg sånn

akkurat passe syk til å bli innlagt herfor en stakket stund. For her er detlangt mellom de slappe fiskebollene,eller de grå kjøttkakene. Helse Midt-Norge har ry på seg for å serverelandets beste institusjonsmat – iallfallom vi legger siste års lag-NM for insti-tusjonskokker til grunn. Brita Finsethog en kollega kom tilbake til jobb etteret hektisk, krevende og spennendenorgesmesterskap, smykka med gull-medaljer, heder og ære. Da hadde deservert NM-menyen til juryens udis-kutable tilfredshet: Frokost, lunsj,middag og dessert til en 80-årsdag, tilen pris av 52 kroner kuverten.– Det var artig, det, så klart, men

viktigst er den jobben vi gjør for våreegne pasienter til hverdags, sier Brita.

Sparer ikke på konfektenBrita Finseth har alltid vært interes-sert i matlaging. Hun tok fagbrevetsom kokk ved nå forlengst nedlagteCentral Hotell i Namsos, og var der i

åtte år før hun kom til det store, lysekjøkkenet i byens sykehus for noen årsiden. Hun viser tydelig at hun er gladi jobben sin, og geleider meg gjennomdet delikate kjøkkenet der det på denene sida hakkes en gedigen porsjonkjøttdeig til morradagens lasagne, påden andre lages fromasj til neste dagsdessert helt fra grunnen. Ingen hel-og halvfabrikata her i gården, nei!

– Mange pasienter må være herlenge, og da er det viktig at de følerseg litt hjemme. De fortjener at matensmaker hjemmelaga, vi driver ikkemed juks, smiler Brita.Hver dag lager hun og kollegene

mat til 150 pasienter, samt like mangeansatte som spiser i kantina. Og sjølom økonomistyringa i Helse Midt-Norge er stram og streng, går det,ifølge Brita Finseth, ikke ut overkvaliteten på maten.

– Sjøl om det er travle dager og vimerker det om kolleger er sjuke ogaltså ikke på jobb, så er kjøkkensjefenvår veldig klar på at det ikke skalspares på maten. Den skal være deli-kat og næringsrik, punktum.

Byens beste bakerPå samlebåndet foran oss passerersitronskiver dandert med cherrytoma-ter og dill, hakka, marinert tomat,rødløk og persille i små skåler – somtilbehør til dagens middag: seifiletmed løk og løksjy, poteter og brokkoli.Dagens andre alternativ er innher-redssodd, anerkjent festmat fra områ-dene sør for Namsos.– Pasientene får alltid velge mellom

to retter, for eksempel kjøtt eller fisk.Og vil de ha noe helt annet enn detsom står på dagens meny, strekker vioss langt for å tilfredsstille dem, fortel-ler Brita.Rundt henne bakes fettreduserte

fyrstekaker, dia-kaffebrød og krumkaker.– Vi er faktisk ganske stolte over at

vi lager all maten fra grunnen av – sådet er smått med tilsettingsstofferher... Til jul bakte vi masse småkaker,lagde juleøl og kjøttpålegg. Sjokolade-

Skal det være hjortemedaljong med sjampinjongsaus, tyttebær,

fløtegratinerte poteter, brokkoli og gulrot – eller kanskje rømmesurra

laksefilet med grønn salat i jomfruolje og urter?

Tekst: MAGNHILD ØWRE Foto: BJØRN TORE NESS

– Mat skal spisesmed øynene

«De fortjener at maten

smaker hjemmelaga, vi

driver ikke med juks.»Brita Finseth, kokk

<


HELDIGEPASIENTER:NorgesmesterBrita Finsethlegger sjela seg iat maten både skalsmake godt og segod ut.




puddingen vi serverer til dessert i dag,er også «heim-gjort». Det eneste vikjøper ferdig, er brød. Men det bestil-ler vi fra byens eget hjemmebakeri,som lager både saltfritt og glutenfritt.Rundt oss gjøres grove baguetter

med ost, skinke og grønnsaker klaretil kvelds. På veggen henger ukasmeny, godt egna til å få det til å rykke ismaksløkene: Kyllingwok – kveitemed sandefjordsmør, agurksalat,gulrot og brokkoli – storferagu mederter og gulrot...– Menyen bestemmer vi sammen

med kjøkkensjefen, og den er klar forseks uker framover i tid, sier Brita, ogauser opp en porsjon semulegryns-graut, helt utenom dagsmenyen:– Den er til en kar med dårlig matlyst.Han har bedt spesielt om dette.

Helse i hver bitBrita Finseth og kollegene har etmeget bevisst forhold til maten deserverer.– Spesielt på et sykehus er det viktig

med næringsrik, sunn mat som sergod ut. Den må friste. Mange hermangler appetitt og har kvalme. Foross på kjøkkenet er det et mål å fådem til å spise. Da er det ikke nok atmaten er god – den må se god ut også.Vi spiser jo med øynene før vi spisermed munnen, ikke sant?Men Brita går altså heller ikke av

vegen for å imøtekomme pasientenesegne ønsker:– Noen barn ber om fiskeboller,

pølser, pizza... Litt eldre pasienterønsker seg skikkelig husmannskost.Vi gjør så godt vi kan, men gir jo ikkeetter for spekesild-krav fra nyoperertemagesårpasienter, da, ler hun.– Men poenget er at får de den matende vil ha, kan en i utgangspunktetdårlig dag være redda!Et sykehus med et mat-motto som

kunne vært «helse i hver bit», leggerstor vekt på frukt og grønt. Til lunsjener det alltid frisk frukt, og det er alltidet variert utvalg grønnsaker, rå ogkokte.– Vi tenker bevisst på friske farger.

Og mens pasienter med appetitten iorden kan smøre brødskivene sinesjøl, så er det vi som gjør det for pasi-enter med dårlig matlyst – nettopp

fordi vi da kan pynte brødskivene oggjøre dem lekre og fristende.– Hva slags tilbakemeldinger får

dere?– Itj for å skryt’, men vi får faktisk

veldig mye skryt. Takkekort og blom-ster fra pasienter og pårørende.

Fornøyde pasienter– Vil du forresten smake brownies-kaka vi vant NM med? spør Brita, ogsvinser av gårde mot kjølerommet –mens jeg for min del tar en avstikkertil et tilfeldig valgt rom på pasient-hotellet. Der sitter Rune Pettersen ogOle Kristian Hegle i hver si seng og ersåre fornøyd med dagens middag:– Maten her er helt fenomenal,

skulle tru vi var på restaurant! Så myesom vi får, og så fint som de pynter!Det er tydelig at de har omtanke for

oss. Vi veit jo at de har det travelt, ogdet er rørende at de tar seg tid til ågjøre maten så lekker, proklamererRune. Ole Kristian humrer: – Menhvis målet er å få oss fortere heim,spørs det om strategien er så bra. Jegkan godt tenke meg å bli litt lenger,jeg...På kontoret til Brita Finseth henger

NM-diplomet fra Ålesund i glass ogramme. Sjøl er hun allerede i fullgang med å utvikle neste NM-meny,klar til konkurranse i september, hvishun går til finalen. Ingredienser,næringsinnhold, fettprosent, kreati-vitet og framgangsmåte blir avgjø-rende. Hun har en gullmedalje åforsvare, og sølv fra året før. Året førdet igjen, var hun med som reserve,«lurkikka og lærte», som hun sier.På snippen av skrivebordet serverer

hun meg desserten som smelta NM-juryens hjerter: Brownies med eple-og sjokoladebiter, og honning- ogsitronfromasj med bringebærsaus ogingefærglaserte molter. Britaforsvinner igjen – hun har glemt noe– og kommer tilbake med ei pottesitronmelisse.– Sånn, sier hun og danderer tre

små blad på asjetten, sånn blir en goddessert enda bedre!Kunstverket hilser forførerisk på

smaksløker som motstandsløst fallerned på kne, før den langsomt smelterpå tunga og smektende glir nedgjennom halsen og legger seg sommild balsam i magen. Jeg kan ikkeannet enn takke for maten.

«Itj for å skryt’,

men vi får faktisk veldig

mye skryt.»Brita Finseth, kokk



Videreutdanningens mål

Studiets tre hovedtemaer

Studiets varighet, omfang og nivå

§i

Målgruppe

Opptakskrav

Søknadsfrist :

Oppstart:

Studiested og kontakt

?

Videreutdanning

Barnevern i et minoritetsperspektivPå oppdrag fra Barne- og likestillings departementet har Høgskolene i Lillehammer, Finnmark, Oslo og Telemark utviklet en videreutdanning for økt �erkulturell kompetanse i barnevernet.

KURS



KURS

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial og Kommunal Kompetanse inviterer til kurs

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 31. mars kl. 09.00-15.30.Foreleser: Chanette Roihjert, Helsepedagog og den eneste i Norgesom er godkjent for å utdanne berøringspedagoger i Taktil stimulering.

Teoretisk del Hvordan nærme seg. Huden som organ og sanse -organ. Kjenselreseptorene. Forskning omkring effekter av berøring.Informasjon om berøringsmetoden Taktil stimulering.

Praktisk del Hvordan nærme seg. Praktiske øvelser i å bruke berøring.

Kurset er for deg som ønsker å få økt forståelse for betydningen av bevisst berøring i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsarbeid. Beho-vet for berøring øker ved sykdom, skader og funksjons hemminger.Den er en viktig støtte i den palliative pleien, i rehabilitering, ved

innlæring og brukes også for stressreduksjon, for friskvern og ibedriftshelse tjenesten.

Etter kurset kan man evt videreutdanne seg til berøringspedagog i metoden «Taktil berøring»Pris: Kr 1350,-Målgruppe: Alle yrkesgrupper som arbeider for personer med psykiskutviklingshemming. Hjelpeverger, foreldre og støttekontakter er ogsåhjertelig velkommen.Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/Sigurd Inge Vardøy KKPåmelding: [email protected] Telefon: 417 89 500Påmeldingsfrist: 17. mars

� Berøring. Å stimulere den taktile sansen

� Bli tryggere i møte med aldringsprosessenhos psykisk utviklingshemmede

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 23. mai kl. 09.00-15.30Foreleser: Ivar Mæhle overlege Barne og ungdomspsykiatrisk vedHaukeland universitetssykehus.Han har allsidig og tverrfaglig erfa-ring med utviklingshemming, autisme og hjerneskader fra praksisinnen nevrologi, psykiatri, allmennlege og habiliteringsvirksomheten. Helseproblem hos utviklingshemmede differensialdiagnose.Tema: Er det bare spesiell atferd eller er det sykdom eller hva kan detvære? Epilepsi, syndrom med spesiell atferd, diagnoseverktøy,psykiske lidelser hos utviklingshemmede.Kurset gir grunnleggende kunnskap om helseproblemer, epilepsi,syndrom, psykisk lidelser og utfordrende adferd hos spesielt utvik-lingshemmede, diagnostikk, og behandling.

Kurset inneholder også konkrete beskrivelser av og fremgangsmåterfor å fange opp og analysere helseproblemproblem, finne ut hva somer hva når symptom og mulige diagnoser filtrer seg inn i hverandrePris: Kr 1450,-Målgruppe: Alle yrkesgrupper, vernepleiere, hjelpepleiere, aktivitører,miljøarbeidere mf. som arbeider for personer med psykisk utviklings-hemming. Hjelpeverge, foreldre og støttekontakter er også hjerteligvelkommen.Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/ Sigurd Inge Vardøy KKPåmelding: [email protected] Telefon: 417 89 500Påmeldingsfrist: 5.mai

� Helse hos personer med utviklingshemming

Målgruppe for alle kurs arrangert av Kommunal Kompetanse og Fagforbundet er: Alle yrkesgrupper, vernepleiere,hjelpepleiere, aktivitører, miljøarbeidere mf. som arbeider for personer med psykisk utviklingshemming. Hjelpeverge,foreldre og støttekontakter er også hjertelig velkommen.

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 11. april kl. 09.00-15.30Foreleser: Knut Ove Solberg, sjefpsykolog ved Voksenhabilitering ved Ullevål universitetssykehus. Tema: Atferdsmessige og psykologiske symptom ved demens hospersoner med utviklingshemming. Utagerende atferd, depresjon.Hvilke tegn skal du se etter når du er usikker på om det er begynnende demens? Diagnostisering. Dokumentasjon og regi -strering. Gode verktøy for å hjelpe personen til en bedre hverdag.Planlegging, struktur og fleksibilitet i miljøarbeidet. Er tilbudet forvåre brukere stimulerende nok for å ivareta mestring, verdighet ogdeltakelse i hverdagen? Blir alle sett som enkeltindivid i en travel

hverdag? Går du fra jobben med en god følelse? Kommunikasjon ogflerfaglig samarbeid.Pris: kr 1450,- Målgruppe: Alle yrkesgrupper som arbeider for personer med psykiskutviklingshemming. Hjelpeverger, foreldre og støttekontakter er ogsåhjertelig velkommen.Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad SHS/Sigurd Inge Vardøy KKPåmelding: [email protected] Telefon: 417 89 500Påmeldingsfrist: 25. mars



KURS

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial inviterer til kurs

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen 29. april kl. 10.00-16.00Foreleser: Billedkunstner og pedagog Bente RustenPraktisk vising av teknikker i ulike materiell, tekstil, stofftrykk, papir,collage. Lysbilder fra utstilling Bente Rusten hadde sommeren 07 iKvinnherad.

Pris: kr 370,- medlem/kr 800,- ikke medlem Kursansvarlig: Gry Nævdal BolstadPåmelding: Fagforbundet Hordaland 555 94 840/555 94 830Epost: [email protected]åmeldingsfrist: 11. april

Tid og sted: Hotell Augustin, Bergen, 4. april kl. 10.00-16.00 Foreleser: Cand. philol. Astrid Voll StoraasTema: Psykososialt arbeidsmiljø og mellommenneskelig samhand-ling. Organisasjonskulturens innhold og nivåer. Verdier, holdninger og tradisjoner i organisasjonen. Positive og negative bedriftskulturer.Gode og dårlige gruppekulturer, relasjoner og relasjonell atferd.Pris: kr 370,- medlem/kr 800,- ikke medlem

Målgruppe: Medarbeidere og mellomledere i alle typer organisasjoner.Kursansvarlig: Gry Nævdal BolstadPåmelding: Fagforbundet Hordaland 555 94 840/555 94 830 Epost: [email protected]åmeldingsfrist: 26. mars

� Den gode organisasjonskultur og samarbeidsmiljø

� Ny inspirasjonskonferanse for aktivitører og andre som jobber med aktivisering

3-årig yrkesfaglærerutdanning

Et yrke for framtidaVelg utdanning innen opplæring og undervisning.Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Resp

ons

rekl

ameb

yrå

Utdanningen kvali�serer for spennende jobber:� Yrkesfaglærer i videregående skole� Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen� Opplæringsjobber innen næringslivet� Medarbeider på opplæringskontor

Flere ben å stå påTar du denne utdanningen, fårdu dobbel yrkeskompetanse.Det gir deg flere valgmuligheter,flere kombinasjonsmuligheter ogstørre trygghet med tanke påframtida.

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæringblir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør dusatse på yrkesfaglærerutdanning.

Studer hjemmefraStudiet er basert på samlinger iTrondheim. Storparten av praksisenkan tas på ditt hjemsted forutsatt atdet kan skaffes praksisplasser.

Tett samarbeid med skoler og bedrifterNTNU og HiST inngår partnerskap medskoler, bedrifter og virksomheter for å sikreat utdanningen blir praksisnær og relevantfor videregående skole og for bedrifter.

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOROPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende.Minimum to års relevant yrkespraksis.Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

MERK! SØKNADSFRIST 15. APRILfor søkere med generell studiekompetanse

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2008 TEKNIKK- OG INDUSTRIELL PRODUKSJON | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no



– Vi var ikke så godt forberedt på å taimot en lærling. Men da det blebestemt at vår avdeling skulle få enlærling i helsefag, var det bare å snuseg rundt. Og det ble faktisk veldigpositivt for avdelingen, sier May Kris-tin Lønseth, avdelingssykepleier ogfagansvarlig på medisinsk avdeling,hematologisk seksjon ved Haukelandi Bergen.

Interessant og nyttigJohn Helge Engan hadde mange årbak seg i et bofellesskap for mennes-ker med utviklingshemning da hanfikk tilbud om å ta fagutdanning somhelsefagarbeider. I læretida var han tremåneder på hematologen. Også haner fornøyd med den perioden han fikkvære, lære og arbeide på sykehus-avdelingen.– Det var en spennende og interes-

sant praksistid. Jeg lærte mye her somsikkert kan komme til nytte uansetthvor jeg skal arbeide senere, sierEngan, som synes han var heldig somkom akkurat hit.

– Både instruktør og fagansvarlig såmeg, og jeg fikk veldig god opplæring.Og så er jeg jo blitt en racer på å resenger og stelle sengeliggende, smilerhan.

Første helsefagarbeidereBergen ligger helt i tet når det gjelderå utdanne helsefagarbeidere. 12 avkommunens assistenter blir landetsførste helsefagarbeidere. De ermellom 30 og 60 år, og har alle minstfem års yrkespraksis. Siden begyn-nelsen av 2006 har de deltatt i et pilot-prosjekt for utdanning av helsefag-arbeidere med praksis både frakommunens pleie- og omsorgssektorog spesialisthelsetjenenesten.– Vi ventet og ventet på at noe skulle

skje med utdanningen, sier TorunnAsk, prosjektleder ved HR-seksjonen(Human Resources) i Bergenkommune.Siden de håpet og regnet med at

en ny utdanning skulle erstatte de togamle utdanningsløpene, var de igang med å utvikle et lokalt tilbud

allerede mens kompetanseplattfor-men var under arbeid.– Da vi tok utgangspunkt i kompe-

tanseplattformen, og ikke hadde noenlæreplan å forholde oss til, måtte visnu oss rundt hver gang det komendringer i plattformen og etter hverti læreplanen, forteller Ask.

Kvalitetsprosjekt– For meg har det vært et kvalitetspro-sjekt å arbeide med det første kullet på12 voksne mennesker i to år. Vi hartråkket opp løypa for de framtidigelærlingene i helsearbeiderfaget.Høsten 2007 startet ytterligere 25unge lærlinger på samme løpet, og franeste høst blir det mange flere, ferske

Arena forlæring

Haukeland Universitetssykehus har allerede hatt 12

lærlinger i helsefag. Erfaringene er så positive at Helse

Bergen heretter vil ta inn 30 lærlinger i året.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET



og unge lærlinger, som skal ut i prak-sis, sier Ask.Bergen kommune har som mål at

de deretter til enhver tid vil ha 250lærlinger i helsearbeiderfaget ute ilærebedrifter.– Da holder det ikke å samarbeide

med bare ett sykehus, selv om Hauke-land vil ta imot 30 nye lærlinger i året.Vi håper derfor å få avtaler også medOlavviken, Haraldsplass og andresykehjem med høyere medisinsk nivåenn det som er vanlig på sykehjem.

Trengs på sykehusetProsjektleder syntes det var viktig ålegge inn sykehuspraksis i utdan-ningsløpet for helsefagarbeidere.

– De skal jo etter hvert erstatte hjel-pepleierne, så de trengs i spesialist-helsetjenesten også i framtida. Menuten praksis herfra tør de ikke søkeseg hit, mener Torunn Ask.Det ideelle læreløpet for framtidas

lærlinger i helsearbeiderfaget vil forhenne være ett år i kommunen, seksmåneder i sykehus og de siste seksmånedene enten i kommunen eller påsykehus.

Fikk prøve segFor å få opprettet læreplasser i spesia-listhelsetjenesten for de 12 førstelærlingene i helsearbeiderfaget, gikkHR-seksjonen i dialog med blantannet Helse Bergen.

– Haukeland er vant til å adminis-trere lærlinger, for de har jo hatt bådekontor- og kjøkkenlærlinger i mangeår. Men avdelingene hadde bareerfaring med sykepleierstudenter oghjelpepleierelever– Kommunen på sin side har lang

erfaring med blant annet lærlinger iomsorgsfag. Vi foreslo derfor, og fikkgjennomslag for, at vi sammen medsykehuset kunne øve oss på å halærlinger innen helsefag.– På den måten fikk sykehuset føle

hvordan lærlingordningen fungerte påegen arbeidsplass før de bestemte segfor om de ville bli med videre, sierAsk.

Nye instruktørerLærebedrifter må selv stille medinstruktører og ta ansvar for atlærlingene får den kompetansen somlæreplanen krever. Bergen kommune

SPENNENDE: – Vi var spent på å få en lærlingpå avdelingen. Det var en positiv erfaring, ogvi kan godt tenke oss at lærlingene er her merenn tre måneder, sier May Kristin Lønseth.

GOD KJEMI: – Et godt og tillitsfullt forholdmellom instruktør og lærling har mye å si forat veiledningen skal fungere, mener WencheRauø og John Helge Engan.

<


tilbød sykehuset å sørge for opplæringav instruktører i forbindelse medpilotprosjektet.Wenche Rauø er hjelpepleier på

hematologen med lang erfaring somveileder for hjelpepleierelever, og huntakket ja til å ta opplæring sominstruktør for helsefagarbeidere.– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til,

så det var litt skremmende, sier hun.– Men det gikk bra. Vi kom godt

overens, og John Helge fikk plukkavekk noen av unotene mine, ler hunog kikker bort på lærlingen for å seom han er enig.

God kjemi– God kjemi mellom instruktør oglærling er en forutsetning for at detskal fungere, mener Torunn Ask.Hun trekker fram en annen

suksessfaktor ved de instruktørenesom nå blir rekruttert.– Tidligere har veilederne i mange

sykehus vært sykepleiere. Men de erofte usikre på hvilket nivå de skallegge veiledningen, og er redd for å

kreve for mye. Det er derfor en fordelat lærlingen får instruktører medomtrent samme utdanning. En hjelpe-pleier vet bedre hva som kreves av enhelsefagarbeider enn andre gjør.May Kristin Lønseth synes det er

mange fordeler med å ha en lærlingpå avdelingen sammenliknet med enelev.– Det var greit at du var her så

lenge, og at du fulgte turnusen.Studenter og elever er mye mer borte.John Helge gikk på topp sammenmed Wenche. Han gikk hennes vakter,og det ble intensiv veiledning. Somfagansvarlig så jeg jo at han etter hvertkunne arbeide selvstendig.

GevinstTorunn Ask er rask til å ta tak i nettoppdette at en lærling etter en viss tid bi-drar til økt grunnbemanning, og der-med er en stor fordel for avdelingen.– Ifølge opplæringsloven skal halv-

parten av læretida være opplæring.Den resterende halvparten skal brukestil verdiskapning.

De nikker alle når hun sier at tremåneder i sykehus ikke er nok.– Med tanke på verdiskapning, bør

nok en lærling være her lenger. Devoksne elevene som har deltatt ipilotprosjektet, kom fort inn i stell ogpleie. Men vi må regne med at deyngre lærlingene bruker litt lenger tid.

TilbakeNoen av de tolv ferske helsefagarbei-derne i Bergen har i løpet av læretidafunnet ut at de vil skifte arbeidsplass.Jon Helge Engan er derimot innstiltpå å fortsette i bofellesskapet.– Jeg syntes det var godt å komme

tilbake etter ni måneder på sykehjem,ni måneder i hjemmetjenesten og tremåneder på sykehuset, sier han.De tolv lærlingene vil ta fagbrevet så

snart kriteriene for fagbrevet kommeri løpet av våren. Og innen høsten harde også tatt instruktørkurs med vei-ledningspedagogikk slik at de er klartil å ta imot de første ordinærelærlingene i helsearbeiderfaget.


Det er langt mer krevende for en lærebe-drift å ha en lærling enn en elev i praksis.– Når elever er ute i praksis, er det

skolen som administrerer ordningen.Lærerne kommer ut på arbeidsplassen oghar ansvar for å legge til rette for at elevenlærer det han eller hun skal. Det er ogsåskolen som lager prøver og systemer for ådokumentere alt som foregår, sier TorunnAsk, prosjektleder ved HR-seksjonen

(Human Resources) i Bergen kommune.– En bedrift som tar inn lærlinger, har

derimot hovedansvaret for opplæringen.De skal stille med instruktører selv, og demå også dokumentere at lærlingen har lærtdet som kreves for å ta fagbrevet.HR-seksjonen i Bergen kommune har

utarbeidet et verktøy for lærebedrifter. Deter en opplæringsbok som deles ut til hverenkelt lærling og alle lærebedriftene somtar inn lærlinger i helsearbeiderfaget. Former informasjon om opplæringsboken, kandu sende en e-post til Torunn Ask,[email protected]

Nye og større krav

VERKTØY: – Vi har brukt læreplanen og lagetoppgaver ut fra de kravene som blir stilt tillærlingene, forteller Torunn Ask.

«En hjelpepleier vet bedre hva som kreves av

en helsefagarbeider enn andre gjør.»Torunn Ask



BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR

ww

w.o

ne-s

top.

noFo

to:R

unar

Nes

/Grø

nlig

rupp

en

Grip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagskolen

Fagskolen i Gjøvik, telefon 61 14 54 00 Fagskolen i Oslo, telefon 23 46 41 00Fagskolen Telemark, telefon 35 56 93 50Fagskolen Tinius Olsen, telefon 32 86 76 00Fagskolen i Vestfold, telefon 33 07 90 00Østfold Fagskole, telefon 69 97 33 00 Sjekk hvilke linjer den enkelte fagskolen har på:

Fagskoleutdanning i helseog sosialfag er en spennende, meningsfull og utviklendeutdanning som gir mange karrieremuligheter videre. Utdanningen har somoverordnet mål å utdanne høyt reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. HELTID, DELTID OG NETTSTØTTET UTDANNING

Vil du bli

helsefagarbeider?Med praksis og nettstudier kan du bli helsefagarbeider via NKS. Kurset tar deg gjennom pensum ved hjelp av bøker, veiledningstekster, videoer og øvingsoppgaver.

Du kan velge mellom psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle er off. godkjente som fagskoleutdanninger av NOKUT.

Er du hjelpepleier med ønskeom en spesialisering?

Nyhet

www.nks.no

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

KURS

Tilbyr følgende helsefagligeutdanninger deltid over to år:• Psykisk helsearbeid• Kreftomsorg og lindrende pleie• Eldreomsorg• Demens og alderspsykiatri• Barsel- og barnepleie• Miljøarbeid innen rus• Helseadm. og pasientrettede IKT-systemer• Yrkesfaglig veiledning

Oppstart: Uke 35 – 2008 under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere.

Søknadsfrist 20. mai 2008

For søknadsskjema og informasjon ta kontakt medskolen:[email protected] eller tlf. 61 14 54 00



Som undervisningssykehjem harKroken sykehjem et spesielt ansvar forå utvikle og spre fagkunnskap. Nøkke-len til å lykkes ligger på mange måterhos de ansatte, framholder enhets-leder på Kroken, Sissel Skoghaug.– Vi skal være en lærende organisa-

sjon. Da må også den enkelte med-

arbeider få ansvar. Læringen må væremedarbeiderstyrt både for å få oppinitiativet og få til bedre læring, sierSkoghaug.– Samtidig må vi som ledere legge

til rette for læring, supplerer fag-utviklingssykepleier Toril B. Mobak-ken:

– Det er alfa og omega at avdelings-lederne er interessert i sine medarbei-dere og i å høre på deres ideer. Da fårvi læring som tar utgangspunkt i deutfordringene de ansatte møter i hver-dagen.

Nytt perspektiv på jobbenKirsten Nilsen og hjelpepleierkollegaElse Andreassen har begge værtbevisst på å skaffe seg videreutdan-ning for å styrke sin kompetanse.Dette har de gjort både gjennomeksterne videreutdanninger og korterekurs.Mens Kirsten har vært på Universi-

Entusiasme for utvi– Jeg vil lære mer om demente, sier Kirsten Nilsen (49).

Hun er ikke alene. På Kroken sykehjem i Tromsø er de

ansatte konstant sultne på ny kunnskap.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN



tetssykehuset for å lære om demens-utredning, har Else blant annet tattkurs i terapeutisk mestring av vold ogutfordrende atferd hos eldre. De tohjelpepleierne opplever at de får etannet perspektiv på hverdagen når dekommer bort fra avdelingen:– Når vi kan mer, ser vi mennes-

kene vi jobber med på en annen måte,og får flere knagger å henge demens-sykdommen på, sier Kirsten Nilsen.– Når det oppstår situasjoner på

jobben, kan jeg gå tilbake og tenkegjennom dette i lys av det jeg lest omeller lært på kurs. På den måten blirjeg også tryggere i jobben.

Frie midler til fagI tillegg til kurs og utdanningeksternt, har Kirsten Nilsen og ElseAndreassen også deltatt i fellesprosjekter på avdelingen. En del avdisse har vært finansiert av «Friemidler», en pott på 200.000 kronersom hvert år deles ut tillokale fagprosjekter bådepå Kroken og andre syke-hjem i regionen.– Frie midler er genialt,

sier enhetsleder SisselSkoghaug. – Siden oppstar-ten i 2000 har vi hatt oppmot 100 ulike prosjekter,og vi ser at ideen nå harspredd seg til andre steder ilandet. Dette er noe allekommuner burde ha.

– Hva er nøkkelen til at det harlykkes?– At de ansatte får jobbe og prøve ut

noe de brenner for. Og fordi de serresultatene raskt. I tillegg har vi lavterskel på både søknader og rapport.Vi har ingen vitenskapelige krav. Herfår man bruke sitt eget språk, sierSkoghaug.Frie midler åpner for å tenke nytt

innenfor eksisterende rammer:– Fins det ressurspersoner og noen

med ideer og som kan drive prosjektetfram, da er det meste mulig, sier TorilB. Mobakken.

Ringer og vårkonferanseAt man lykkes i det små kan ha storeringvirkninger, framholder SisselSkoghaug.– Hvert år arrangerer vi en vårkon-

feranse der mange av prosjektene somer finansiert av frie midler, presente-res.Mange opplever at prosjektene er

små og lokale når de holder på meddem, men når de får presentertprosjektet foran nesten 200 mennes-ker, får det en annen dimensjon.De får positive tilbakemeldinger, og

ser at prosjektet absolutt ikke var lite.Det var stort!

ProsjekttenkningLederne på Kroken jobberaktivt med å få prosjekt-tenkningen inn på allenivåer i undervisningssyke-hjemmet. Og det nyttertydeligvis:– Fire av de fem avdeling-

ene på Kroken er involvert iulike nasjonale prosjekter,sier Sissel Skoghaug.

– Blir ikke de ansatte slitne og lei av åjobbe i prosjekt?– Tvert imot. Folk føler seg heldige

som får være med, sier enhetslederen

vikling

• Skal være sete for fagutvikling og kliniskforskning knyttet til metoder for å bedrepleien, omsorgen og behandlingen avpasienter og øke opplevelsen av livskva-litet, trygghet og verdighet blant eldremennesker.

• Hver helseregion har ett undervisnings-sykehjem, og målet er at hvert av dissefår såkalte «satellittundervisningssyke-hjem» i alle fylker i regionen. Dettemålet er nesten nådd.

• Hovedmålene er å bedre kvaliteten isykehjemstjenesten og øke status oganseelse for faget geriatri.

• Mer informasjon påwww.undervisningssykehjem.no

< UNDERVISNINGSSYKEHJEM

Utviklingssykepleier TorilB. Mobakken

<

KNAGGER FOR KUNNSKAP: – Kunnskap girmeg flere knagger å henge demenssykdommenpå. Uten kunnskap stagnerer vi, sier hjelpepleierKirsten Nilsen.



som tror prosjekttenkning også kanbidra til å gjøre sykehjem til en merattraktiv arbeidsplass.– Omdømmebygging betyr så mye.

Jeg tror prosjekttenkning kan bidra tilå endre holdningen hos mange om atsykehjem er den siste plass på jordman vil jobbe.I stedet vil de få øynene opp for at

det er her det skjer.

Kunnskap gir mening– Mer kunnskap om demente gjør atman ser den demente som en helperson, og kan møte dem der de er,framholder lederne på Kroken. De tohjelpepleierne er helt på linje:– Hvis vi ikke tar videreutdanning

og kurs, stagnerer vi. Og i tillegg tilprosjektene har vi tilbud om fagdager,foredrag og videokonferanser. På etundervisningssykehjem får du ikkeanledning til å lene deg tilbake, sierKirsten Nilsen.– Jobben får en dypere mening når

vi kan mer om demens. Jo mer kunn-skap du har, jo mer interessant blirdet å jobbe, sier Else Andreassen.Hun opplever at økt kompetanse ogsågir større motivasjon og glød for å gåløs på nye utfordringer.– Det å tørre å ta skole og å stå fram

med det man har lært, gjør meg mersikker på min fagkompetanse. Detteer også med på å bringe impulser

tilbake til avdelingen fordi vi kan sprekunnskapen ved å fortelle de andreom hva vi har lært.

Kvalitetsutvikling kosterKroken har vært bevisst på å brukemulighetene som ligger i Kompetan-seløftet.– Vi har flere som har tatt høgsko-

leutdanning og fått permisjon medlønn, og de siste hjelpeplei-erne er under utdanningnå. Jeg føler virkelig at vi erpå tilbudssida, sier enhets-lederen.Å legge til rette for skik-

kelig finansiering er enforutsetning, sier Toril B.Mobakken. – Kvalitetsutvik-ling koster, understrekerhun.– For eksempel er det en

utfordring å nå alle som sitter i brøk-stillinger når det gjelder kompetan-seutvikling. Vi må ha muligheter til åkjøpe folk fri i arbeidstida for at vi skalnå alle.

– Samtidig må vi sørge for å legge tilrette for læring i praksisfeltet, foreksempel gjennom fagteam i avde-lingen, sier Sissel Skoghaug.

Behov for merDet siste året har innføring av elektro-nisk pasientjournal tatt mye av opp-læringsressursene på Kroken.– Når flere i personalet aldri har tatt

i et tastatur, må vi legge detopp slik at vi kan møte denenkelte, sier Toril B.Mobakken.Men selv om lederne på

Kroken er godt fornøydmed hva de får til, er deogså kritiske til priorite-ringene i sykehjemssekto-ren:– Det er altfor lite fokus

på fag- og kompetanseut-vikling i sykehjemmene. For eksem-pel har vi på et sykehjem med 75 pasi-enter en halv stilling til fagutvikling. Ipsykiatrien har de en fagutviklings-stilling for hver 10. pasient.

FRIE MIDLER VED KROKEN

• Skal gi støtte til fagprosjekt i praksis og tar utgangs-punkt i den lærende organisasjon.

• Små lokale prosjekt prioriteres framfor store prosjekt.• En faglig veileder må være tilknyttet prosjektet.• Eksempler på prosjekter finansiert av frie midler:

Minnealbum, Som fisken i vannet, Hund som medar-beider i sykehjem, Bukta SPA, Opplæring mer enn ord,Brukermedvirkning, Fellesskapet i hagen, Ro, ro tilfiskeskjær.

Enhetsleder på Kroken,Sissel Skoghaug.

ANNET PERSPEKTIV: Kurs og videreutdanning gir nye perspektiver på hverdagen i avdelingen. Jomer kunnskap du har, jo mer interessant blir det å jobbe, sier hjelpepleier Else Andreassen.



Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Kosthold og livsstil• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

• Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KURS

I fjor ville ledelsen ved Akers-hus universitetssykehus kutteantall hjelpepleiere, og de nyehelsefagarbeidernes stillingvar høyst usikker. Nå er situa-sjonen en helt annen.

Elna Knutsen, tillitsvalgt for Fag-forbundet på A-hus, vil likevelikke kalle endringene i helsefore-taket en snuoperasjon.– I fjor var ikke ledelsen spesi-

elt positiv til disse yrkesgrup-pene. Hvordan dette vil lande,vet jeg ikke noe om, sier hun.

Litt dumtKnutsen forteller at det var på enkonferanse i april i fjor at direk-tøren ved sykehuset, ErikNormann, ordla seg «litt dumt»i forhold til hvordan hjelpeplei-erne og helsefagarbeiderneskulle ivaretas. Derfor engasjertehun seg for å få ledelsen til åforstå at de fortsatt må ha sinplass i foretaket.I begynnelsen av november i

fjor hadde Fagforbundet, Syke-pleierforbundet og sykehus-

ledelsen tre møter, hvor funk-sjonsfordelingen på det nyesykehuset ble tatt opp. Knutsenmener disse møtene burde blittavholdt tidligere.– Da ville vi unngått en del av

den brannslukkingen vi harholdt på med, uttaler hun.I forbindelse med byggingen

av det nye sykehuset har detvært et mål at kompetansen skalvære svært høy.– Når vi har stilt spørsmål om

hjelpepleiere og helsefagarbei-dere til ledelsen, har de alltidsnakket om hvor høy fagkompe-tanse dette nye sykehuset skalha. Men de har sagt veldig liteom hva dette innebærer, sierKnutsen.Etter at både Fagforbundet og

Aksjon Helsefagarbeider harhenvendt seg til ledelsen, harsykehuset besluttet å ta inn 20helsefagarbeiderlærlinger fraLørenskog. De er også i samtalermed skoler i Skedsmo og Strøm-men. Hvor mange lærlingplasserdet endelig blir, er derimot usik-kert.– Men at det ser lysere ut i

2008 enn i 2007, er det ingen tvilom, sier tillitsvalgt Elna Knutsen.


Lysere tiderved A-hus

http://www.fagbladet.no



I tegneserier og på film har de eksistert lenge, i industrien harde gjort jobben i årtier. Nå mener KS at robotene kommer til åflytte inn i eldreomsorgen i løpet av noen år. Men har de egent-lig noe der å gjøre; robotene? Svaret er ja. Men det er ikke helesvaret.

Vi trenger 250.000 flere ansatte i omsorgssektoren i løpet avde neste par tiårene. Robotene kan støvsuge, slik at du får tid tilå koke en kopp kaffe og høre hvordan pasienten har det. Det eren hjelp vi kan trenge i årene framover. Vi i omsorgssektorenløper fort, vi klarer ikke å løpe for 250.000 til.

Derfor er alt som kan bidra til at vi kan konsentrere oss om ågi omsorg, varme, tid og trygghet et kjærkomment tilskudd. Det

skal vi ta i mot med åpne armer.Men alle som har sett CharlieChaplins «Moderne tider» vet at

maskiner ikke bør mate mennesker og at muttere ikke kantygges.

Vi skal derfor ha respekt for at robotene inviteres inn til folkpå deres premisser. Så lenge vi kan gjøre mer og bedre er detbra, men hvis kaldt metall erstatter varme hender, er det fare påferde. Da vil teknologien bare skape større utrygghet og merdistanse mellom pleier og pasient.

Alle vet at teknologi kan misbrukes. Vi ser allerede eksempleri eldreomsorgen på at teknologi brukes slik at personlig frihet ogmenneskelig kontakt begrenses. Derfor er det viktig å ha klartfor seg at det ikke er teknologien sjøl som står for misbruket.

For de ansatte i omsorgssektoren gir dette nye utfordringer.Jobben vår kommer i større og større grad også til å innebære åvære ombud for pasientene våre. Kravet til en sterk etisk ryggradkommer til å øke. Derfor er det viktig at vi utdanner folk medetikk- og teknologikompetanse. Fordi avanserte maskiner kreveravanserte helsearbeidere.

At maskinene endrer seg, endrer ikke grunnsteinene i fagetvårt. Menneskelig kontakt, omsorg og trygghet kan aldri erstat-tes av roboter.

SEKSJONSLEDER

«Alt som kan bidra til

at vi kan konsentrere

oss om å gi omsorg,

varme, tid og trygghet

er et kjærkomment

tilskudd.»

Vidunderligenye verden

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Helse- og omsorgsdepartementethar sendt ut Oppdragsdokumentettil alle landets regionale helsefore-tak. Her pålegges spesialisttjenes-ten å bidra til at det blir etablerttilstrekkelig antall læreplasser«med et særlig fokus på ambulan-searbeiderutdanningen og den nyehelsefagarbeiderutdanningen».– Vi håper dette hjelper, sier Kjell-

frid T. Blakstad, leder i FagforbundetSeksjon helse og sosial (SHS). Hunbetrakter årets oppdragdokument

fra departementet som en innskjer-ping av sjukehusenes plikt til åopprette læreplasser.– Ingen helseforetak skal ha

dispensasjon fra oppdragdoku-mentet, understreker hun.– Vi tolker også kompetanse-

kravene til opplæringa slik at allehelsefagarbeidere skal ha gjennom-ført en del av læretida i sjukehus.Og da må sjukehusene opprettetilstrekkelig antall læreplasser,mener Blakstad. KES

Plogspiss

Sjukehusene har et ansvar

Fagforbundets Seksjon helse ogsosial (SHS) skal nedsette enarbeidsgruppe for ansatte innenbarnevern, både statlig, kommunaltog privat. Ansatte i behandlendeyrker knyttes til SHS, mens ansattesom driver forebyggende, eller somarbeider med ordinær utdanning,tilhører Seksjon kirke, kultur ogoppvekst (SKKO).

Dersom medlemmer er ansatt hosmer enn en arbeidsgiver innen enregion eller kommune, skal detopprettes et koordineringsledd. Enrepresentant for fagforeningen ellerfylkeskretsen skal lede koordine-ringsleddet.Forbundet legger opp til at koordi-

neringsleddene har faste møter medkompetansesentrene. KES

Aksjon Rehabilitering og habilite-ring ble, etter noen månederspress på Helse- og omsorgsde-partementet, invitert til en dialog-konferanse. Her møtte represen-tanter fra bruker- og arbeidstaker-organisasjoner samt privatetjenesteleverandører.Statssekretær Arvid Libakk

lovte økt oppmerksomhet ogpolitisk engasjement på området.

– Departementet har godeintensjoner, men uten oversiktover behov og eksisterendetilbud, er jeg redd det kommerlite ut av løftene, sier HermannAlbert som representerte Fagfor-bundet på møtet.Han menerstaten må undersøke hvilkebehov de ulike pasientgruppenehar for rehabilitering. Departe-mentet må også kartlegge hvilketilbud som fins på de ulike områ-dene. KES

Klinisk fagstigeSHS utvider ordningen medklinisk fagstige. Norsk Helse- ogSosialforbund, og siden Fagfor-bundet, har hatt ordningen medklinisk fagstige for hjelpepleiereog omsorgsarbeidere siden2002. Heretter skal ordningengjelde alle yrkesgruppene fravideregående skoles nivå somhar autorisasjon. NFH

Flere stipendI fjor ble det utbetalt over 18 millio-ner kroner gjennom Fagforbundetsstipendordning. Nesten 3500medlemmer, de aller fleste innenSeksjon helse og sosial, fikk nytegodt av denne i løpet av 2007.Medlemmer kan søke om opptil12.000 kroner for å ta utdanning,videreutdanning eller yrkesfagligekurs. KES

På stedet hvil


felHELSE_47:Fagbladet 07-03-08 13:19 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to:G

REG

BU

ICK

RØ

DLA

ND

Teks

t:SA

ND

RA

LILL

EBØ

Har 1. mai blitt en minne-

markering over kamper

som allerede er vunnet?

En anledning til å samle

pensjonerte tillitsvalgte?

Eller rett og slett en fridag?

Bydel Søndre Nordstrand i

Oslo er hovedstadens

mest fargerike, og har flere

barn og ungdommer enn

andre bydeler. Hvis dette

er framtidas Norge, våger

vi å tippe at arbeidernes

dag vil fortsette sitt ånde-

drett i mange, mange år.

>

«Nådeløs lå en vinter

over vårt nakne land.

Da så de våren komme

kvinne og mann.»

Fra «De unge slekter» av Kåre Holt.


IKKE BAREPAROLER

felHELSE_48-53:Fagbladet 07-03-08 13:21 Side 48


08.00 09.00 10.00

>



11.00 12.0010.00

«Denne kampen skal vi vinne,»

sier Fagforbundets Jane Brænden,

og mener selvfølgelig en av de

viktigste arbeidslivssakene i vår

tid: kampen mot uønsket deltid.

«Et samfunn for alle er et samfunn

hvor ingen møter lukkede hender,» sa

Knut Roger Andersen fra

Arbeiderpartiet til de oppmøtte på

1.mai-frokosten på Prinsdal vel.

På Youngstorget er det

Rune Gerhardsen som fronter

de røde flaggene.

>



13.00 14.0012.00

Det holder ikke å håpe på en bedre verden: 1. mai er anledningen

til å kreve en. Ekstra hyggelig er det når parolene får hjelp av

vårværet til å lede flere av tilskuerne inn i toget.



15.00 16.00 18.00



Noe forenklet går folkestrømmen fratidligere sovjetstater til Russland, fraRussland til Polen og fra Polen tilNorge. Arbeidere fra for eksempelUsbekistan reiser til Russland for åtette igjen hullene etter de som bankerpå døra til Vest-Europa.Norge ligger som en gullgryte ienden av regnbuen. Ikke noe annetland i Norden har tatt imot flerearbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.En rapport fra forskningsstiftelsenFafo viser at arbeidsinnvandringenhar hindret flaskehalser og ført til øktsysselsetting, også blant nordmenn.

Veien østoverMen hvordan ser det ut i den andreenden av folkestrømmen, i Øst-Europa og Sentral-Asia? På vår reiseøstover møter vi russiske håndverkere,tømrere fra Tadsjikistan, kleshandlerefra Kasakhstan, frukthandlere fraUsbekistan, og absurd nok, en tømrer-mester fra Trøndelag som har reistmotsatt vei, Torstein Kristiansen.Sammen med sivilarkitekt RolfJacobsen i Gaia Arkitekter har han

tapt hjerte og arbeidsnever til et leir-skoleprosjekt ved Ladogasjøen øst forSt. Petersburg. Hit reiser de en hånd-full ganger i året for å bygge økolo-giske halmhus til psykisk utviklings-hemmede og leirskolebarn fra heleRussland, et arbeid som er arrangertgjennom stiftelsen BRO.

Russland trenger tømrereKristiansens eksiljobb forteller myeom hvilke konsekvenser den nyefolkevandringen har. Her i Rysjkovaved Ladogasjøen er det bruk for ham.– Det er ikke mange fagfolk igjen på

den russiske landsbygda. De har fulgtstrømmen til storbyen eller vestover,sier tømrermesteren. Han ramseropp:– Polakkene kommer til Norge,russerne drar til Polen. På den fattigelandsbygda og i de gamle sovjet-statene hvor alt klappet sammen etterperestrojkaen, blir det tomt for fag-folk, sier tømrermesteren, som jobberpå Kristoffertunet i Trondheim nårhan ikke er på byggetur i Russland.

To tomme henderDet er pur markedskraft som foran-drer verden foran øynene på oss: INorge er det byggeboom og behov forkvalifisert arbeidskraft. Dertil kommerEU- og EØS-regler som gir friere flytav arbeidskraft. Utenlandske hånd-verkere griper muligheten. De kom-mer hit med to tomme hender og viljetil å jobbe.

DRAR VESTOVER

Den storevandringen

Den nye folkevandringen i vår del av verden består av

håndverkere og kremmere på vei fra øst til vest – på jakt

etter bedre betalte jobber. Vi har reist motsatt vei. Der er

det skremmende tomt for fagfolk.Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

MOT STRØMMEN: Tømrermester TorsteinKristiansen har reist motsatt vei. Han jobberved Ladogasjøen øst for St. Petersburg.

ARBEIDSINNVANDRERE: På byggeplassene iRussland jobber mange sentralasiater fra for

eksempel Usbekistan og Tadsjikistan.



I de tidligere sovjetstatene derimot,står maskinene stille. Land somKasakhstan og Usbekistan sliter medå få samfunnshjulene til å gå rundt,selv halvannet tiår etter at de gjenvantselvstendigheten. Styre og stell blirridd av korrupsjon. Kvalifisert arbeids-kraft er det derimot nok av; utdan-ningssystemet i sovjettiden var bådegratis og godt.

Ulovlige innvandrereHøy arbeidsløshet og lave lønningergjør at mange sentralasiater søkerjobb i Russland. Ifølge FN-sambandeter gjennomsnittslønnen i Tadsjikistan13 dollar i måneden, mot 200 dollar iRussland. I land som Tadsjikistan ogMoldova har hver tredje husholdninget familiemedlem som jobber i Russ-land, og som i snitt sender hjem 100dollar i måneden.Men det er vanskelig både å telle og

kontrollere arbeidsinnvandringen.Et tungvint regelverk gjør at mangejobber ulovlig. Ifølge russiske myndig-heter har landet mellom 5 og 15 mil-lioner ulovlige innvandrere, mot enhalv million lovlige.

Ut av PolenOgså polske arbeidere lar seg lokke avhøyere lønninger. Cirka to millionerpolakker jobber i utlandet, og Polentrenger flere hundre tusen arbeiderefor å tette hullene. Det er først ogfremst bygningsindustrien og land-bruket som merker mangelen påarbeidskraft.I høst meldte Bergens Tidende atpolske myndigheter nå tar grep. Lan-det har et fotball-EM som skal arran-geres i 2012, og for å lokke til segbygningsarbeidere, har myndighetenegjort det billigere for folk fra Russ-land, Ukraina og Hviterussland å få

arbeidstillatelse. Tidligere måtte debetale 1900 kroner for et visum, nå erprisen 220 kroner.

600.000 polakkerStorbritannia alene har tatt imot600.000 polakker. I Norge ble det i fjorgitt arbeidstillatelse til nesten 40.000polakker, men tallet på polske arbei-dere i Norge er trolig tre ganger såhøyt. De som kommer via utenland-ske firmaer, er ikke med i tallene, ogdet er heller ikke svart arbeid.Håndverkervandringen har bådepositive og negative konsekvenser foravsenderlandene. Positivt er det atverdens rikdommer blir litt anner-ledes fordelt. Nettsidene til Utenriks-departementet viser beregninger fraVerdensbanken om at arbeidere iutlandet sendte hjem cirka 72 mil-liarder dollar i 2001 (om lag 380 mil-liarder kroner). Eller sagt på en annenmåte: 40 prosent mer enn all offisiellbistand. Bare fra Norge ble det over-ført 700 millioner dollar (om lag3,8 milliarder kroner). Regner manmed uoffisielle kanaler, kan tallenevære to til tre ganger høyere. Pengeneblir selvsagt ikke generert av bygge-bransjen alene, men i sum stimulererde til økonomisk vekst i mottaker-landene.

DRAR VESTOVER

ØST-SIBIR: Defleste reiser medmye bagasje, enslags uformellvaretransport iform av gaver tilfamilien. <



DRAR VESTOVER

Mister kompetanseUlempen ved arbeidsutvandring erimidlertid brain drain, at talentfullefolk forsvinner til andre land og ver-densdeler og tar kunnskapen med seg.De fleste vender hjem igjen etter entid, men i deres fravær blir det proble-mer, noe som også trønderen vedLadogasjøen får merke:– De flinke håndverkerne reiser tilMoskva, St. Petersburg eller helt tilEuropa for å jobbe, og svært få blirigjen, sier han og lar det smilendeskinne gjennom at det skjer en delrare ting på byggeplassen her i Rysj-kova også: Beskjeder og avtaler blirmisforstått, og det hender at arbeidmå gjøres om igjen. En del av årsakenmå tilskrives språkvansker, en annenat russere flest har måttet venne segtil å bruke de billigste materialene defår tak i, men mest av alt skyldes detat kunnskapen har flyttet utenlands.Brain drain i Øst-Europa kan skape

problemer for Norge også. AndrzejMatla i den polske fagforeningen Soli-daritet sa til Dagbladet i fjor at norskefirmaer ikke har kunnet sette i gangprosjekter ved verftene i Gdansk fordiså mange av arbeiderne har dratt tilNorge for å jobbe.

Hindrer vekstI verste fall er mangelen på kvalifisertarbeidskraft et hinder for fortsattvekst, og det i en del av verden hvortilværelsen i utgangspunktet er tøffnok.– Russland er nabolandet vårt, deter så nær og likevel så annerledes. Idette distriktet er gjennomsnittlig

levealder for menn under 50 år, detforteller hvor hardt livet faktisk er, siertømreren fra Trøndelag.Paradokset er at uansett hvor hardt

livet er i Russland, så vil det alltid fin-nes et sted hvor det er hardere. Folklenger østfra, spesielt fra tidligere sov-jetstater, ser muligheter i Russland,som de ikke har i hjemlandene sine.De snakker allerede russisk. De kanreise ut og få pengene til å vokse, fåen god start når de kommer hjemigjen, eller gi familien bedre økonomi.Selv har vi reist tvers gjennom Russ-land. Vi har kommet så langt øst somdet er mulig å komme, til Jakutia, enautonom republikk i Russland. Herligger den lille byen Peledoi ved elvenLena. Peledoi er et samfunn av lang-tidsboende og pendlere. Det lokaleverftet lokker til seg arbeidere, og iMirny en dagsreise unna, jobber endel folk i diamantgruven. Det setterdøren på gløtt for smarte kremmere.

FrukthandlernePå et hybelhus i Peledoi bor noen avdem, en gjeng fra Usbekistan. Vimøter dem på gata en ettermiddag.

– Jeg bodde i Ust-Kut først, men dervar det ikke stort å tjene, forteller Gul-sara. Hun fulgte elven nedover tilPeledoi. Her har hun mindre konkur-ranse og en inntekt å leve av og sendehjemover til resten av familien.Patriarken selv, Bochadir, har kone

og fem barn hjemme. Gulsara ogNasiba har hvert sitt barn som bor hosbestemødrene sine, men ingen mannsom venter.– Da kunne vi jo ikke vært her, lerde.Vi reiser sammen med Gulsara tilUst-Kut dagen etter. Hun tar den titimer lange båtturen flere ganger imåneden for å handle inn varer somkommer til Ust-Kut med jernbanen.Hun har med seg to sterke karer til åbære, men prutingen er det hun somtar seg av. Etterpå reiser hun hjemigjen med båten, mens varene blirkjørt til Peledoi med lastebil.

Massiv innvandringFaktisk er hele frukt- og grønnsaks-markedet i Jakutia styrt av tadsjikere,usbekere, kasakhstanere og andre sen-tralasiater. De driver storstilt importfra hjemlandene og Kina. De er krem-mere, noe russerne aldri har vært,dessuten kommer de fra et klima somer bedre egnet til fruktdyrking enn detnordlige Sibir.– Folk har aldri hatt større tilgangpå frukt og grønt, sier Nadia, en uni-versitetssekretær vi prater med. –Noen få russere jobber som torgsel-gere, men da bare som ansatte, aldrisom eiere, sier hun.I Jakutia suser varebiler med frem-

mede skrifttegn rundt som hissigemygg, et tydelig bilde på hva som er iferd med å skje. Folk griper mulighe-ten i et slikt hopetall at det avtegnerseg et mønster. Det er ikke noe nytt.Vi har sett det flere ganger i historien,ikke minst da nordmenn emigrerte tilAmerika. Forskjellen denne gangen erat Norge er endestasjonen.

VESTOVER:Gjengen fra Usbe-kistan inviterer osshjem på hybelhuseti Øst-Sibir. Frahøyre: Holida, Gul-sara, Skjorabek ogNasiba.

NYTTIG HJELP: Kuleramma er fremdeles ibruk i mange dagligvarebutikker i Russland.



DEBATT

< UTTALELSE

Full støtte tilstreikendeRepresentantskapet i Fagforbun-det Rogaland gir sin fulle støttetil våre medlemmer som er istreik ved Sentrum Røntgen-institutt a/s – avd. Stavanger.Representantskapet represen-terer nærmere 21.000 medlem-mer i 23 fagforeninger bare iRogaland. En samlet fag- ogarbeiderbevegelse må nå mobili-seres for at det i 2008 skal værelegitimt for arbeidstakere å kre-ve at arbeidsgiver undertegnertariffavtale som gir ansatte enanstendig lønn å leve av.Eierne av Sentrum Røntgenin-stitutt a/s har lenge vegret segfor at det opprettes en tariffavta-le ved bedriften, og de ønskerheller at det stiftes en egen hus-forening der de selv vil ha storinnflytelse. Et av hovedpunktenefra eiernes side, i tillegg til at deikke ønsker tariffavtale og der-med tarifflønn, er at de ikke vilat de ansatte skal få ta del i AFP-ordningen og at den er for dyr.En eller annen form for tidlig-pensjon vil se dagens lys innen2010, i tillegg til at LO nå kreveropprettholdelse av dagens AFP-ordning på minst samme nivåsom i dag. Derfor må eierne for-holde seg til at en vil få ekstrautgifter til en tidlig pensjon omen ønsker det eller ikke.Representantskapet akseptererheller ikke den individuellebonusordningen som finnes vedbedriften og som kan straffe denenkelte svært tilfeldig. Det erfaktisk lønnen den enkelte skalleve av og ikke tilfeldig bonus-utbetalinger.Fagforbundet Rogaland girmed dette de streikende sin fullestøtte og oppfordrer samtidigeierne å inngå en tariffavtalesnarest. Fagforbundet er innstiltpå å streike så lenge det er nød-vendig.

Når en av Fagforbundets fag-foreninger er i streik, gjelderdette for hele vår organisasjonog derfor oppfordres medlem-mer og andre til å boikotte Sen-trum Røntgeninstitutt a/s sålenge det pågår en lovlig arbeids-konflikt.

Fagforbundet Rogaland, ved

fylkesleder Trond Helland

< HELSE

Frihet – for alle?Frihet for én, betyr at en annenmå gi fra seg kontroll. Det gjel-der mellom foreldre og barn,mellom borger og stat (vi min-nes opprør mot statssosialismeni øst), mellom funksjonshem-met og kommune. Intet men-neske er fri, så lenge et maktmil-jø hindrer dets selvstendighet.Dette er hva lovforslag omrettighetsfesting av Borgerstyrtpersonlig assistanse (BPA) forfunksjonshemmede handlerom. Blir 2008 det året alle kan tasamfunnets grunnleggende fri-heter i bruk? Fagbevegelsenstøtter kravet. Jeg bekymres avat KS er imot.• KS frykter at rettighetsfestingfratar kommunen rom for pri-oritering. For hvilke andre skalfrihet til arbeid, kultur og sosi-alt liv underordnes kommunaltskjønn?

• KS frykter for assistenters ret-tigheter. Mulig misbruk fra énskal ikke frata en annen rett tilfrihet. Dessuten, uten tilfredseassistenter, vil enhver BPA-ord-ning kollapse. Den prisen vilde færreste funksjonshemme-de betale, etter at de gjennomsin ordning får smake den fri-het som alle andre tar for gitt.Uloba, et non profitt-andelslagfor BPA der andelseierne selvhar slike ordninger, har snauttre prosent sykefravær blantassistenter. Det tyder ikke pågenerell misnøye.• Mange kommuner frykter atBPA vil undergrave eldreom-sorgen. BPA handler ikke omhelse og omsorg, men om å tamenneskerettighetene i bruk;som frihet, valgmuligheter,politiske, kulturelle og økono-

miske rettigheter. Eldreom-sorgen skal gi en verdig av-slutning på livet. BPA handlerom å leve et selvstyrt og frittliv fra ungdom til pensjonist.BPA må derfor ses på sammemåte som at andre tar skole,arbeidsliv, samferdsel og kulturfor gitt. Hent gjerne finansie-ringen fra slike poster hellerenn helseog omsorgsbud-sjettene.• Flere frykter dårlig rapporte-ring. Et eksempel: En funk-sjonshemmet har sammebehov som andre for å finnekjærlighet og en partner, medsex og det som hører til. Trordere at noen er bekvem med atassistenten skal rapportere tilkommunen om sine arbeids-oppgaver, eller at en funksjons-hemmet vil ha med sinomsorgslønnede mamma pådate? Slik har BPA, med reellborgerstyring, også sin verdi.• Flere frykter for liv og helse.Når ble slik frykt et argumentfor å ta friheten fra forstandigemennesker? La meg siterestortingsrepresentant IngeLønning i boka «Folk» (MortenKrogvold & Uloba): «Det verstedu kan gjøre mot et menneskeer å frata det ansvar og be-grunne det i omsorg.»Mye taler for BPA, men detviktigste er å slippe funksjons-hemmede fri.

Terje Marøy, Reinsvoll

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

KAMPVILLIGE: Pasientmedarbeidere ved Sentrum Røntgeninstitutt streiker fortariffavtale. Her med støtte fra Fagforbundet Rogaland, representert ved rådgiverBernth Harry Eliassen.

Foto: Monica Schanche

<



DEBATT

< UTTALELSE

Rettferdig lønnog bærekraftigutviklingPensjonsforliket i Stortinget harlagt til rette for framtidige pen-sjonsordninger som er merurettferdige, forsikringsorienter-te og individuelle. Pensjonsforli-ket har satt dagens ordning medavtalefestet pensjon (AFP) understerkt press. Dagens ordning erbygget på prinsippet om at manikke skal tape fremtidig pensjonved å gå av med AFP – pensjons-forliket står for det motsatte – atman skal tape ved å gå av tidlig.Vi krever en like god ordningsom i dag. Det innebærer at desom fra 1.januar 2010 skal gå avmed AFP får en individuellberegning av hva de ville fåttetter dagens ordning, deretterberegnes den nye førtidspensjo-nen. Differansen betales ut somet livsvarig tillegg. Hvis leve-alderen øker og levealdersjuste-ringen senker pensjonen, så skalogså dette kompenseres.LO må derfor på bakgrunn avdette ivareta følgende krav i åretstariffrevisjon:• Ingen avkorting i pensjonen –individuell beregning må ivare-ta dette.• AFP-tillegget heves når det ernødvendig for å kompenserefor framtidige levealdersjuste-ringer.• AFP-tillegget skal være forbe-holdt AFP-pensjonister, ikkevære et rettighetstillegg for allepensjonister.• AFP-pensjonister skal skattleg-ges som ordinære pensjonister.• AFP skal kompensere denframtidige folketrygdensmanglende lønnregulering.• Deltidsarbeidende og andremed gjennomsnittlig årslønnunder 4,3 G må sikres minstlike gode muligheter til åbenytte AFP som i dagens ord-ninger.

• Årlig inntektsgrense må tahøyde for samfunnsmessigaktivitet og forhøyes til 1,5 G.På grunn av endringer i tje-nestepensjonslovgivningen, ogikke minst etter at loven omobligatorisk tjenestepensjonkom, er ytelsesbaserte ordningerkommet under press. Samtidigreduseres innskuddsbaserteordninger til lovens minstekrav.Dette skjer ofte uten at de ansat-te og deres organisasjoner harmulighet til å medvirkegjennom forhandlinger. Det måderfor være et krav i årets opp-gjør at endringer i, så vel offent-

lige som private, tjenestepen-sjonsordninger ikke skal skjeuten at det er underlagt forhand-lingsregime med konfliktrett.Selv om andelen deltidsansat-te i arbeidslivet er synkende, erdet fremdeles svært mange somarbeider ufrivillig deltid. Dette eruakseptabelt, og vi konstaterer atverken nåværende tariffavtalereller arbeidsmiljølov er tilfreds-stillende for å rette opp og gi del-tidsansatte rettigheter til heltid.Overenskomstene må derforstyrkes på dette området oginneholde bestemmelser somstyrker kravet om bedre rettig-

heter til heltids stillinger. Kon-kret må det fremmes krav somgir fortrinnsrett til heltidsstillingog til fast utvidet stilling nårstilling blir ledig, og ved at nyestillinger utlyses internt.Et annet viktig krav er like-stilling av skift og turnus. Detteer et krav som må prioriteres idette oppgjøret. Det må frem-mes krav om særskilte kvinne-tillegg. Uten slike tiltak gårutviklingen for likelønn forlangsomt.Om lag en tredel av søkernefår i dag ikke lærlingplass. Detteinnebærer en dårligere utdan-

< POLITIKK

Hvorfor vil ikke stats-råden holde folk i jobb?Det har lenge vært klart at regjering (og Stor-ting) ønsker en pensjonsordning som skal«motivere» til å stå lenge i arbeid. Det skal enoppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvisen går av tidlig, og desto høyere hvis en stårlenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ord-ninga skal ha samme profilKritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig:Dels har det vært en kritikk av at regjeringasforslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobblenge etter at de burde avsluttet, alternativt at enikke klarer å jobbe og får en alderdom medstore økonomiske problem.Dels har det vært en kritikk av arbeidslinjasom pensjonsreformen er en del av. Arbeids-linja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen påat folk helst vil være passive stønadsmottakerehvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiskegrunner. Derfor er det så viktig at det skal svihvis du går av med AFP tidlig.Funksjonshemmedes fellesorganisasjon(FFO) formulerte kritikken godt i sitt hørings-svar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeids-markedspolitikken må ha som prinsipieltutgangspunkt at alle vil – eller ved tifredsstil-lende tilrettelegging og oppfølging vil kunne –ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelteikke i utgangspunktet vil foretrekke en til-værelse som mer eller mindre passiv stønads-mottaker.»

Nå leser jeg til min overraskelse følgende påside 4 i AFP-utvalgets rapport: «Hva som er enhensiktsmessig finansieringsløsning, eravhengig av hvordan AFP utformes. DersomAFP gis som et påslag til alderspensjonen frafolketrygden, synes det mest naturlig at ord-ningen finansieres i fellesskap av medlems-bedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikkebetaler noen egenandel for ansatte som tar utAFP. Dette skyldes at den enkelte bedrift, i mot-setning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgif-tene.»Siden arbeidsgiver må betale en ganske storegenandel når «deres» arbeidere går over påAFP, har det til nå vært lønnsomt for mangebedrifter å legge forholdene til rette for at eldrearbeidstakere kan stå lengre i jobb. Nå sier altsåregjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivetfor at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidigsom vanlige folk gjennom pensjonssystemetskal presses økonomisk til å jobbe.Det er svært forbausende at den rødgrønneregjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til åjobbe (her må det økonomisk tvang til gjennompensjon og AFP), samtidig som de stoler såmye på bedriftseierne at de tar vekk det somfantes av økonomiske insentiver for at de skallegge forholdene til rette for eldre arbeidstakere.En kunne kanskje vente at en rødgrønnregjering hadde mer tillit til vanlige folk enn tilbedriftseierne.Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalgetog støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kandu forklare – enn si forsvare – dette?(Innlegget er forkortet. red)

Gunnar Rutle, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal



DEBATT

ning eller at en avbryter utdan-ningen. Det bør derfor fremmeskrav om at det i overenskom-stene innføres bestemmelser omplikt til å ta mot lærlinger der-som virksomheten er kvalifiserttil dette i henhold til opplærings-loven. Lærlingene må få en lønntil å leve av. Lønna må derforøkes betydelig, til 60 prosent før-ste år og 80 prosent andre år.En slik inndeling vil stå mer isamsvar med det faktiske for-holdet mellom opplæring ogverdiskapning.Årets oppgjør må gjennom-føres som et samordnet oppgjørhvor LO forhandler om deviktigste sakene og prinsippene,herunder avtalefestet pensjon.Dette må kombineres med reelleforbundsvise forhandlinger omlønn, arbeidsvilkår og tilpas-ninger i overenskomstene til detsamordnete resultatet.(Uttalelsen er forkortet. red)

Representantskapet LO i Oslo

< UTTALELSE

Sykehussitua-sjonen i Norge!Norske sykehus/helseforetak harsærlig i de siste årene kommetopp i en uholdbar økonomisksituasjon.Det hevdes ikke å være øko-nomi til å opprettholde dagensdrift, og de tvinges derfor til åstenge avdelinger. De mangler

midler til å investere og til å ved-likeholde nødvendig utstyr ogbygningsmasse.Mange av de ansatte arbeiderunder for stort press og usikker-het, noe som resulterer i høytsykefravær og uverdige arbeids-forhold.Pasienter skrives ut for tidlig,vi får svingdørspasienter. Dettepåfører også kommunene størrebelastninger, både økonomisk

og i forhold til tjenesteytelserog kompetanseheving.Det må være gode retnings-linjer og til enhver tid løpendekontroll med helseforetakenesdriftsmodeller, organisering ogde totale økonomiske rammer.De totale økonomiske ram-mene må styres etter det tilenhver tid behandlingskrevendepasientantall!At Norge med sin økonomiskekapasitet ikke prioriterer å gi allesine innbyggere et fullverdighelsetilbud, er uforståelig for detnorske folk.Penger fins, så dette oppleveskun som «villet»/ønsket poli-tikk.Den til enhver tid løpendedebatt som pågår om hvilkesykehus vi trenger, hvor deligger, eventuelt burde ligge måikke påvirke den daglige driftenav dagens sykehus og institu-sjoner.

Modum Arbeiderparti

Modulene er:

• Ansettelser• Oppsigelser/omplassering• Medbestemmelse• Forhandlinger• Lønn• Arbeidstid• Ferie og fritid• Pensjon, sykelønn, forsikringer

og yrkesskade.

Vi tar sikte på å produsere lydbøker ogsåfor de andre tariffområdene. Arbeidetmed område HSH og PBL vil bli prioritert i 2008.

For tillitsvalgte med lese/skrive-vansker og for tillitsvalgte somikke har mulighet for å gjennom-føre tillitsvalgtskoleringen på tradisjonell måte, har Organisa-sjonsenheten i samarbeid medAOF produsert noen av modulenei Fase 2 som lydbøker som et supplement til den ordinæregjennomføringen av modulene.Det er modulene Lover og avtaler– særløp for tillitsvalgte valgtetter Hovedavtalen som er lagetpå tariffområdene: SPEKTER, STATEN og KA.

Det vil ikke bli produsert lydbøker påOrganisasjon og avtale – fellesløp (beggetyper tillitsvalgte) eller Organisasjonen – særløp (tillitsvalgte valgt ettervedtektene) foreløpig. Tillitsvalgte skalfortsatt gjennomføre disse modulene påordinært vis.

Vi ber fylker og fagforeninger bestillelydbøkene til de tillitsvalgte som harbehov for dem. Bestillingen sendesOrganisasjonsenheten i Fagforbundet ogvil da bli sendt kostnadsfritt direkte tilden tillitsvalgte.

Lykke til!

Lydbøker – fase 2 skolering for tillitsvalgte valgt etter hovedavtalenFase 2 skolering for tillitsvalgte som lydbøker.

www.colourbox.com



MAGNUS E. MARSDALForfatter av Frp-koden og AFPpå en-to-tre.

I denne kronikken hevderMarsdal at regjeringa kan vinnevalget i 2009. Et mer rettferdigskattesystem kan hindre offent-lig fattigdom og krisen ivelferdstjenestene.

KRONIKK

<

Den somintet våger…

BLIR DET MØRKEBLÅTT styrefra 2009? På noen målingermangler Høyre og Frp kun femmandater på stortingsflertallalene. Hva må til for å sikre enrødgrønn seier?Ett forslag, muligens dristig,

er å gjennomføre rødgrønn poli-tikk. Da må regjeringa gjøre somvelgerne vil: øke skatteinnsatsentil beste for fellesskapet.Massemediene kan gi inntrykk

av at folk flest er veldig skatte-trøtte. Men her er velgernesholdning i valgåret 2001:• 59 prosent prioriterte offentligetjenester framfor skattelette. 33prosent prioriterte omvendt.• 68 prosent sa ja til harderebeskatting av høye inntekter. 27prosent sa nei.• Den daværende regjeringa Stol-tenberg I var for høyreorienterttil å mobilisere denne opinio-nen, og Ap gjorde med 24,3prosent sitt dårligste valg siden1920-tallet.

OPINIONEN har fortsatt å hellemot venstre.• I 2003 svarte 42 prosent av ossat vi ville prioritere mer penger

til skole, 36 prosent svarte eldre-omsorg, mens bare 11 prosentville prioritere skattelette.• I 2004 ble velgerne spurt: «Erdu villig til å betale mer [skatt]for å få en bedre eldreomsorg?»71 prosent svarte ja.

I 2005 INNGIKK Ap i et nytt,rødgrønt regjeringsalternativ. Derødgrønne vant. De hadde lovetforsterket satsing på fellesskapet.Likevel sier kommuner fortsattopp lærere. Likevel tvinges syke-husene til knallharde nedskjæ-

ringer. Likevel avdekkes uverdigeforhold for våre eldre.Alt dette handler om skatt.

Folk flest ønsker trygge offent-lige tjenester av høy kvalitet. Ogsom Høyres Victor Norman harpåpekt: Dette krever en forster-ket skatteinnsats. Til dette svarerFrp: «Men vår rike oljestattrenger jo ikke flere penger, hold

skattefingrene unna fatet!».Det er sant at staten ikke

trenger penger. Det er hendersom mangler innen offentligtjenesteyting. Det er ikke pengersom tar vare på mennesker isykehjem. Det er det de ansattesom gjør.Skal vi ha nok ansatte innen

eldreomsorgen, kan ikke desamme menneskene jobbe somtelefonselger eller i klesbutikk.Skal vi bygge nok barnehager ogvedlikeholde slitte skolebygg, kanikke de samme håndverkerne

bygge stadig nye kjøpesentre. Detfinnes et begrenset «økonomiskhandlingsrom» i Norge – etbegrenset antall årsverk til å løsealle tenkelige oppgaver. Derformå vi prioritere. Det bruker viskattesystemet til.

EN ØKT SKATTEINNSATShandler ikke om «å skaffe staten

Våger regjeringspartiene å vise at velferd er viktigst i 2009? Det krever at

de faktisk gjennomfører en rødgrønn politikk og utfordrer høyresida med

en forsterket skatteinnsats for fellesskapet.

«Det finnes et begrenset antall årsverk

til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi

prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.»



KRONIKK

penger», men om å dempe etter-spørselpresset i privat sektor såvi får større økonomisk hand-lingsrom (flere hender) til åskape trygge, offentlige tjenesterav høy kvalitet. Som er det folkvil ha.Tross den klare folkeme-

ningen, øker det private forbru-ket også under Stoltenberg IIlangt kraftigere enn offentligforbruk. Hvorfor?Regjeringas partitopper har

dessverre bundet seg til å holdefast på Høyres skattenivå fra2004. De har med andre ordbundet seg til ikke å øke felles-skapets økonomiske handlings-rom på bekostning av rekordvek-

sten i privat sektor. Dette erdøden for et rødgrønt alternativ.Regjeringa er avhengig av toforhold for å vinne i 2009. Fordet første må folk flest føle fram-gang på de viktigste områdene(som offentlig velferd). I dag erdet for stort sprik mellom valg-løftene og det mange opplever isitt lokalsamfunn. For det andretrenger de rødgrønne en tydeligkonfrontasjon med høyreparti-ene på et avgjørende område.Dette får fram forskjellene ivalgkampen og mobiliserervelgere ut av sofaen.En slik nødvendig politisk

konfrontasjon vil regjeringspar-tiene få ved å gå til valg på å

reversere utviklinga i retningprivat rikdom og offentlig fattig-dom. De må lansere en forster-ket skatteinnsats for fellesska-pet. Den må ha en sosial profil.En rødgrønn skattedugnad skalikke ramme lavinntektsgrup-pene. Tvert imot trengs en rett-ferdighetsreform av skattesyste-met som fordeler skatteinnsat-sen mer rettferdig. Her er treforslag som monner:• Fjern skatteletten som gis til derike med store lån. Rentefradra-get bør gjelde opp til to millioneri lån per person og ikke brukestil subsidiering av rike innbyg-gere. Her er det mange milliar-der å hente.

• Innfør omsetningsavgift påOslo børs, slik man har iLondon. Bare 0,7 prosent avgiftville med børsens omsetning i2005 økt skatteinngangen medrundt 10 milliarder.• Fjern «skjermingsfradraget»på aksjeutbytter, som gjør detmulig for de største aksjonæreneå ta ut titalls millioner helt skat-tefritt. Og la utbyttemillionæ-rene betale trygdeavgift og topp-skatt av aksjeinntektene, slikenhver vanlig arbeider må av sinlønnsinntekt.

REGJERINGSPARTIENE måknytte de økte inntektene direktetil hva slags satsinger man vilgjennomføre. Legg opp en offen-siv sosial boligpolitikk. Styrkrekrutteringa til skolen ved å økelærerlønna. Øk kommunenesinntekter så det blir mulig å gibefolkninga fullverdige velferds-tjenester. Og vis velgerne hva detkoster!Når den knyttes til helt

konkrete velferdsløft, tror jeg enforsterket skatteinnsats forfellesskapet vil ha klart flertallblant velgerne. Samtidig vil enslik velferdsdugnad skape enkraftig konfrontasjon medhøyrepartiene.Vilje til velferd og tydelig poli-

tisk konfrontasjon er oppskrif-ten på suksess i 2009. Den somintet våger, intet vinner.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



Fagforbundet Trondheim ble stiftet 28.februar. Med sine 6700 medlemmerblir det forbundets desidert størstefagforening.

Kristin Sæther blir lokalforeningensførste leder, og hun har også vært enviktig motor i arbeidet med å få fleremindre lokalforeninger til å gåsammen om en stor og slagkraftig.

Tyngde– Jeg mener dette var et viktig og kloktvalg med tanke på framtida. Med én

stor forening i ryggen får de tillit-svalgte og forhandlingsapparatet vårten helhetlig ledelse å forholde seg til,arbeidsvilkårene blir de samme, ogargumentasjonen blir enhetlig. Det vilgi oss en tydeligere politikk, ogdermed også større politisk tyngde,sier hun.

Også vanlige medlemmer skal fåmerke at de får en større og sterkereforening i ryggen:

– En så stor forening har krav påmer frikjøp enn flere små. I tillegg tilat leder, nestleder og kasserer fårfrikjøp, kan vi nå organisere oss slik atalle lokale seksjonsledere og vårungdomstillitsvalgt får 20 prosentfrikjøp. Dermed får vi nye mulighetertil å gi medlemmene et godt yrkesfag-lig tilbud. Vi kommer til å satse sterktpå de yrkesfaglige seksjonene og påkompetanseheving og fagutvikling itillegg til arbeidet med å sikremedlemmene våre gode lønns- ogavtalevilkår, sier Sæther.

Godt forberedtSelve stiftelsesmøtet, med 65 delegaterfra de fire gamle foreningene, fore-

gikk nesten uten debatt. Sammenset-ningen av styrer og utvalg ble sattsammen gjennom en lang prosess, ogalt ble banket gjennom uten innsi-gelser. Med kulturelle innslag,godkjenning av alle de gamleforeningenes beretninger, valg og sjuforskjellige uttalelser, tok hele stiftel-sesmøtet mindre enn to timer.

Det forteller om et solid og godtforarbeid.

Kristin Sæther legger ikke skjul påat det har vært tøffe diskusjonerunderveis: – Da styret skulle settessammen, måtte vi være konkrete og fånavn opp på bordet med en gang. Detvar ikke plass til alle, og det varnødvendig å ta den stormen som kom.Vi ønsket å ta vare på flest mulig, mensamtidig ble det veldig viktig å stå fastpå de beslutningene som ble fattet.

– Vi la tidlig opp til en åpen ogdemokratisk prosess, og med tanke påalle de forskjellige meningene oginteressene som skulle forenes, trorjeg dette var en viktig årsak til at vikom i mål, sier hun.

Opprinnelig var det ideen at seksforeninger skulle gå sammen i en stor.

– Et klokt valgfor framtida

Først sang Fagforbundskoret «Internasjonalen» firstemt. Deretter ble fire

fagforeninger i Trondheim enige om å snakke med én stemme.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< FIRE BLE TIL ÉN

Disse fire foreningene gikk sammenog stiftet Fagforbundet Trondheim28. februar 2008:

• Fagforbundet avd 174, stiftet i 2003.Antall medlemmer ca 3090.• Trondhjems kommunale tjenestemenns

Forening, stiftet i 1918. Antall medlem-mer ca 1340.• Trondhjem kommunale rengjørings-

kvinners Forening, stiftet i 1922. Antallmedlemmer ca 710.• Trondheim Oppvekstforening, stifteti 2001. Antall medlemmer ca 1560.



STIFTET: Alt var godt forberedt, og Fagforbundet Trond-heim ble stiftet uten debatt og dramatikk. På talerstolenstår foreningens første leder, Kristin Sæther.

Fagforbundet Trondheim Brannkorps-forening sa tidlig fra at de ikke ønsketå være med, og Fagforbundet Ingen-iørvesenets Arbeiderforening sa nei påsitt årsmøte for to år siden.De fire øvrige foreningen jobbetvidere med saken, og har blant annetfått hjelp fra rådgiver Jan Rudy Kris-tensen fra organisasjonsenheten iFagforbundet sentralt. Han er impo-nert over det arbeidet som er gjort.

– Dette har først og fremst vært enåpen og god prosess der foreningenehar utfordret seg selv til å gi medlem-

mene et enda bedre tilbud. Jeg synesresultatet er både spenstig og fram-tidsrettet. Den nye foreningen satserbevisst på å møte medlemmene ute påarbeidsplassene. Jeg tror nettopp detblir veldig viktig, for på den måten erdet mulig å bevare nærheten selv meden organisasjon på denne størrelsen,sier Kristensen.

Eksempel til etterfølgelse– Skal vi virkelig få til noe, er detviktig at vi er mange og at vi stårsammen. Derfor har dere gjort et

viktig vedtak i dag som gir dere mulig-het til å få til alt dere ønsker. Dere eret eksempel til etterfølgelse, sa MetteNord fra Fagforbundets arbeidsutvalgi sin tale til stiftelsesmøtet.

– Vi ønsker at de som skal organi-sere seg i tida som kommer skal se påFagforbundet som et klokt valg. Detmener jeg vi har lagt forholdene tilrette for med denne nye foreningen,sa Kristin Sæther da hun takket fortilliten som den første lederen avFagforbundet Trondheim.



Dei seier ho har redda dagen oghumøret til mange med denblide stemma si. Inger-AnneMortvedt sit ved sentralbordetpå servicekontoret i Austevollkommune i Sunnhordland toeller tre dagar i veka.– Om det er hektisk, varierer, er

det ho får sagtmellom to telefonar.– Ein grunn til at

eg trivst så godt påkommunehuset, erat eg kjenner meginkludert. Her er egpersonen Inger-Anne, og ikkje den blinde Inger-Anne. Det er eg veldig glad for,seier sekretæren som fekk sinførste førarhund om lagsamstundes som ho blei mor fortredje gongen for 28 år sidan.Men den aller viktigaste grun-

nen til at ho trivst så godt påservicekontoret, er at ho liker åhjelpe, vegleide og vere eitmedmenneskje for publikum.– Eg liker veldig godt å snakke

med folk. Og når eg høyrer dei

blir glade og nøgde, smittar detover på meg, seier ho.Inger-Anne blir sjølvsagt

opprørt over at så mangemenneske med funksjonshem-ming blir halde utanfor arbeidsli-vet.– Det å ha ein jobb å gå til, har

mykje å seie forsjølvtilliten, meinerho.Austevoll

kommune har vorevelviljug til å leggjearbeidsplassen tilrette, og Nav har

dekka alle ekstrautgifter. Medmoderne teknologi er det fulltmogleg for Inger-Anne å gjeredet same som andre sekretærar.– Stort sett klarer eg meg av di

datamaskina mi les opp alle e-postar, fortel sekretæren somhåper kommunen vil gi plassenhennar til ein annan med samefunksjonshemming når ho eingong gir seg. For her er fleire påøya som har same sjukdomen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Ein jobb gir sjølvtillitt

< ARBEIDSGLEDE

OSS

INGER-ANNEMORTVEDTSekretærAustevoll kommune

Rett før jul kunne Fagfor-bundet Sør-Trøndelagregistrere medlemnummer 20.000.Det var Grete Yri

Auestad, leder av avd.104 Trøndelag Teatertekniskeforening, som vervet OpheliaAnane Ofori.Ophelia jobber som renholder på

teateret. I tillegg jobber hun en dagi uka på kulturkafeen Isak. Derjobber hun for organisasjonen

Rabita som hjelperenslige, unge asylsø-kere med bl.a. lekse-hjelp og matlaging,samt oppbygging avsosiale nettverk.Ophelia kom til

Norge og Trondheimfra Ghana for 15 årsiden. Der jobbet

hun i 20 år som barne- ogungdomsarbeider. Hun ønsker å fågodkjent/videreutdannet seg innensitt fag, slik at hun kan fortsette åjobbe som barne- og ungdomsar-beider.

Tekst: Else Thorstensen

SOSIALT LIV: Ein arbeidsplass er ein viktig del av det sosiale livet, meinerInger-Anne Mortvedt.

Fagforbundet avd. 193 Eidskog haravholdt årsmøte der det også bledelt ut utmerkelse for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet og 40års medlemskap i LO.Fra venstre fylkesleder Karin M.

Mathisen, Mariann Biller (25),Solveig Midtskogseter (25), KnutSvendsen (40), Ragnhild Midtskog-

seter (25), Ruth Mathisen (25) ogAda Repshus (25). Bak leder i avde-lingen Geir M. Melbye.

Tekst: Odd S. Jahren

Medlemnr. 20.000

En spesiell innbydelse ble sendt uttil 25-årsjubilanter i Fagforbundetog 40-årsjubilanter i LO da Fagfor-budet Ålesund avd. 214 avholdtjulemøte. Tre av elleve 40-års jubi-lanter, Erling Stokke, Oline RellingHolen og Steinar Engvik, deltok påmøtet og fikk overrekkt nål, diplomog blomster.Av de 41 jubilantene som skulle

ha 25-årsnål, deltok Turid Jensen,

Anne T. Sellereite, Bjørn Lauritsen,Liv Nerland, Gunnar Sørensen, KariSørvik, Selma Lorgen, Lisbeht Skul-stad, Trond Mæland. Ivar Weibustvar til stede for Else-Marie Weibust.På bildet er jubilantene samlet

etter overrekkelsen, som lederMariann Brandstad og nestlederArnt Silset fra fylkesstyret Møre ogRomsdal stod for.

Tekst og foto: Anne Grete Engeset

Et knippe jubilanter

Trofastemedlemmer

Foto:EivindSenneset



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

– Du var heldig som fikk så mange av ossmed på bilde, vi mangler bare Britt Pedersen,forteller Odd Haldgeir Larsen og ser utover etvelutrusta lunsjbord sammen med kollegeneJorunn Galgerud, Kåre Elvik, Ingvild BøMoberg, Gunn Johansen og Taran AnneSæther.Det er matpause i sjette etasje i Hammers-

borg gate 9. Fagbladets utsendte skal ha enkommentar fra lederen i Fagfor-bundet Akershus om vannverks-skandalen på Romerike, og fantOdd Haldgeir midt i lunsjen i enheftig diskusjon.– Her kan Jens komme med

hele regjeringa, vi har løsningerpå det meste, sier lederen og får ei latterkule tilbekreftelse fra de andre rundt bordet.

Men sånn er det ikke alltid. Ien stressa hverdag har det lettfor at det blir «løpende mat»,forteller Odd Haldgeir, somprøver å ta seg i det og tenkepå helsa. Men som tillitsvalgter det mange andre sombestemmer arbeidstida.– Jobben vår er jo å stille

opp og arbeidesammen medmedlemmene nårde har bruk foross, og det fører til at vi spisermye ute på møter, konferanser ogkurs, og av og til hos Fagforbun-

det sentralt.Men når vi er samla, som nå, da koser vi

oss med matnyttige samtaler.Du må få med at jentene forlanger Hapå,

det er desserten, avslutter en svært så blidfagforeningsleder.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

< MIN MATPAUSE

ODD HALDGEIRLARSENFylkesleder Akershus

Sist høst arrangerte FagforbundetHordaland tur for forbundetspensjonister for 19. gang. 90 delta-kere fra forskjellige kommuner ifylket var med på en begivenhetsriktur til Polen og Tyskland. Aller mestinntrykk gjorde møtet med fortida iAuschwitz-Birkenau, og tårene sattløst hos mange da de så utstil-lingen med barneklær som doku-menterete at ikke engang dejødiske barna ble skånet.Fagbladet beklager at dette

innlegget har blitt liggende overflere nummer.

Tekst: Torhild Laumann

Besøk i kirken i saltgruvene i Wielczka i Polen var en av opplevelsene forhordalendingene.

Pensjonister på utenlandstur

Kjempeinnsats i Austevoll

Jens kan bare komme, vi har svaret

VARIERT MENY: Samfunn som forrett, politikk til hovedrett ogHapå til dessert.

Fagforbundet Austvoll har hedrettrofaste medlemmer. Edith Skår fikkLOs 40-årsmerke med diplom somhonnør for langvarig medlemskap, ogEli Kari Algrøy og Kirsten Taranger fikkFagforbundets gullmerke med diplom.Eli Kari og Kirsten har begge hatt

tillitsverv i Fagforbundet Austevoll imer enn 20 år. Eli Kari tok ikke gjen-valg i år, men har vært kasserer siden1984. Vi takker og bukker for den

kjempeinnsatsen hun har gjort formedlemmene i Austevoll. Kirsten erfremdeles aktiv som pensjonisttillits-valgt i lokalforeningen og i pensjonist-utvalget til Fagforbundet Hordaland.Unni Eide og Martha Toft fikk Fag-

forbundet sitt 25 års jubileumsmerkemed diplom. Disse var ikke til stedepå årsmøtet.

Tekst: Kari SuphammerFra venstre: leder Kari Suphammer, Edith Skår, Kirsten Taranger og Eli KariAlgrøy.

Heder i SveioFagforbundet Sveio hadde årsmøteder jubilanter i Fagforbundet fikkutdelt jubileumsnåler. Fra venstreKjellfrid Bråtveit, Astrid S. Nærum,Helga Bjelland, leder i Fagforbun-det Sveio, Sigrun Bøe Perez ogfylkesleder Roger Heimli, Fagfor-bundet Hordaland.

Tekst: Odd-Sverre Jahren


«Barn trenger forbilder mer enn kritikk.» JOSEPH JOUBERT

ElskeTre

Delak-tig Mot-

tager

Be-dømme Prakt-

full

Bånd Pikenavn

Kvikk

Fremtre

Land PlassPolit.-parti

Fiske utstyr

Tall

Bibelskperson

Bom-skudd

Skjells-ord Kjør

Fri for

Forbruk Pikenavn

Pukk

Organi-sasjon

LandRetning

Hoved-stad

Tokt Naske

Dreie

VondPikenavn

Pynt Mat-emne

Pluss

Lever FN

Vasse

Spania

Bor

Åre

Forsorg

Bak-terie

Likt

Egle Anfall Hoved-stad

Kul

Land Retning

Elev

Dingle Naske

KilErind-ring

Hoved-stad

Teig

Kul

Over

Doven Person.pron.

Slutt

Enhet

Kampere ToneGjennom

Bolig

Tall

Trøtt

Mester-skap

Polit.parti

Tekke Tråkle

Rett Nynorskpron.

Pikenavn

Vana-dium Fluor

Hermod© 14411-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Åge Strøm7045 Trondheim

Vigdis Myrstad Hovden6740 Selje

Grethe Reinertsen2312 Ottestad

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

M M F AT I D F O R R A I D

S O V E S O F A K N ET K R O K K LI N N B O R E V E R SL E V V G L I S

S L A G S I D E T E TL Y K K E S P I L L T O N E O A

R Ø R T A T T E S T T U N G E NK Å T A K F E E N I D

V E I K K N I S I N G I F Ø R ES N E R T E K L E A N E R N MB A O D R M G N E D ER N R A B E L L U F S U O G

H O D E B R Y K A I N L I M ER A U R E K V A N T A F T

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 3



Sola har ikke rukket å klatre høyt påhimmelen denne våren, men det erhete dager i fransk politikk. For desom ikke har fått det med seg: Presi-dent Nicolas Sarkozy har giftet segmed modellen og popstjernen CarlaBruni, som i tillegg til å ha uttalt athun aldri ville finne på å stemme tilhøyre, også har vært åpen om athennes foretrukne samlivsform erpolygami.Så kanskje kunne Cécilia, som

Nicolas skilte seg fra for få månedersiden, fortsatt ha blitt med på laget, ien pikant presidensiell ménage àtrois? At presidenten forærte kliss likeforlovelsesringer til sine to påfølgendekoner kunne tyde på det.Men ifølge kjendisbladet Closer,

som har mesket seg i oppslag med åsammenlikne bilder av Cécilia ogCarla i hver sin veldig lille sorte bikini,var det åpenbart at den endeligedommen måtte gå i favør av tidligeretoppmodell Carla.Cécilia derimot, gikk til sak mot

sladreorganet og vant tilbake tapt æreog 30.000 i klingende euromynt.Pengene får nok bein å gå på i hennesnært forestående bryllup: Underhalvåret etter skilsmissen fra lilleNapoléon, gifter nemlig også hun segpå nytt med sin tidligere kjæreste somhun også delte seng med i noen (forNicolas) smertefulle uker i 2006. Førhun altså gikk tilbake til Nicolas, oghan ble president. Resten er, som vivet, historie.Og for de som frykter at presiden-

tens travle dager skal presse de øko-nomiske og sosiale reformene ut avtimeplanen, har den nye førstedamenløsningen: «Livet er smertefullt,»mener Carla, men «psykoanalysengjør livet, altså smerten, utholdelig».Ingen vits i å henge på arbeidskon-toret, med andre ord. Kom deg opp pådivanen!


TEGNESERIE PETIT

Divan


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 30. APR 19. MAI

NR. 5 29. MAI 16.JUNI

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Det er godt å bli voksen. Jeg er mer glad i den jeg er.»



Yrke: OmsorgsarbeiderJobbsted: Daglig leder forKafe Påfyll i Kristiansand

Hobby: Designe og sy klærSivilstand: Partner

JOBBLIV

Yngvar Berghlin

Berglihn er seilmakeren som har fort-satt å holde tråden lenge etter hanslapp masten. Som sin far var hanseilmaker i mange år. Et naturlig valgfor ham som alltid likte å sy. Hanhang over bestemorens symaskin ogsydde klær både til egne og andresdukker. Så syddehan vakre, hviteseil i mange år.

Til han fant utat han ville noeannet – også. Hankom til et veivalg ilivet og bestemteseg for å bliomsorgsarbeider.Etter endt skole-gang jobbet hanpå sykehjem.Lenge nok til å trives – og lenge nok tilå finne ut at han trives enda bedremed mer uforutsigbare arbeidsdager.

– Jeg likte å være sammen med degamle, og hadde alltid med gitaren.Jeg kan alle versene på «Jeg går ogrusler på Ringerike». Jeg aner ikkehvor mange ganger jeg har spilt «Jegveit ei lita jente» på oppfordring. Ikkemisforstå; sang og humor er en deiligmåte å være sammen med eldre på.Men man blir lett fanget av rutinen.

I jobben min på Kafe Påfyll får jegbrukt mange flere sider av meg, sierYngvar.

Han er daglig leder for kafeen somgir mennesker som sliter medpsykiske problemer arbeidstrening.De ansatte verdsetter sine stamgjester

og ønsker nyeansikter velkom-men. Lukten avbakverk og enomfavnendeatmosfære erkanskje enda etutslag av Berg-lihns glede overå investerei Universet.

– Mine foreldreer dypt religiøse,

og det jeg lærte hjemme om å gi, harjeg ikke mistet, selv om jeg har gjortnoen valg i livet.

Som liten turte han ikke å gå ibutikken, og fortsatt er han sjenert.Men når det er ting han virkelig bryrseg om, så er han på hugget.

– Det er godt å bli voksen, godt å blimer glad i den jeg er, sier Yngvar ogsmiler. Og tråden har han ikke mistet;mye av fritiden går til å tegne og syklær – til levende mennesker.

Sprenger rammerOmsorgsarbeideren har

kledd opp sørlendinger.

Yngvar Berglihn liker å

investere i Universet –

og ikke bare der man får

igjen.Tekst: TITTI BRUNFoto: EVA KYLLAND


Formsyddsoft shell jakke Modell 98856Farge: Rød, sort og blåS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Send eller fax kuponen 57 69 46 01 – eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerne ha

tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til 15.04.2008 og er inkl. 25% mva. Varene sendes ipostopp krav med et porto/opp kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

MikrofiberfritidsbukseModell 23302Farge: Sort og hvitXS - 4XL

2 par kr 400,-Inkl. mva

Formsydd dame jakkemed hetteModell 98852Farge: Sort, sand og turkisS - XXL

kr. 449,- inkl. mva

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Soft shell jakke Modell 98855Farge: Rød, sort og blå S - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Virkelige smarte fritidsjakker med mange detaljer. - Kvalitetsprodukter til meget fornuftige priser!

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Fritt valg mellom

alle 3 modeller

2 stk. kun

kr. 750,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 3/08


fagbladet 2008 03 - hel

Documents