fagseminar om gåing - svv – 22.sept. 2017 yngve k ... ½ smart walks fagseminar om gåing - svv...
TRANSCRIPT
½ smart walks
Fagseminar om gåing - SVV – 22.sept. 2017Yngve K. Frøyen
Institutt for arkitektur og planlegging - NTNU
_ smart walks - NTNU
…at transportsituasjonen overalt er summen av folk (flest) sine rasjonelle valg,
- ikkje resultat av vond vilje eller skrøpeleg etikk
…men det er lett gjort å blande moralisme opp i våre val av transportmåte…
…når det eigentleg er «strukturen» som legg deityngste føringane
_ smart walks - NTNU
Vi kjenner ikkje alle vilkåra, eller konsekvensane av val vi tar
Nytte (av forflytning) og kostnader kjem ikkje på same tid
Dei som betaler prisen er ikkje alltid dei som opplever nytten
Så summen av mange individ sine (isolert sett) rasjonelle val, kan godt bli ugunstig for samfunnet totalt sett
_ smart walks - NTNU
Intensjonen var opprinneleg god og rasjonell: ◦ Billig og individuell transport til alle, god tilgang
til arbeidsplassar og samfunnsgode.◦ Høg mobilitet: kjenneteikn på økonomi i god
gjenge◦ Bu der du vil, jobb der du vil◦ Når kapasiteten blir for liten: bygg ut meir
kapasitet◦ Når fossilt drivstoff blir eit problem: gje
elektrisiteten fortrinn (i staden for å gå inn for ikkje-motorisert)
Og i dag…på leiting etter måtar å reparere byane på som kan bidra til mindre kø og tidsbruk, mindre energiforbruk og utslepp
4
Gåing er eit av svara
_ smart walks - NTNU
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,91 16 31 46 61 76 91 106
121
136
151
166
181
196
211
226
241
256
271
286
301
316
331
346
361
376
391
406
421
436
451
466
481
496
511
526
541
556
571
Gjekk delar av turen Gjekk heile turenKjelde: RVU 2013/14
_ smart walks - NTNU
Ulike måtar å klassifisere «hinder» på er behandla av Vistad, Thorén m.fl (2014) i NÆRTUR-prosjektet:
6
_ smart walks - NTNU
…skal eg legge vekt på dei ytre og strukturelle motivasjonane, og tilsvarande barrierane
(dette er ein planleggar-innfallsvinkel: la oss ta fatt med ting som vi kan gjere noe med)
Men det er likevel verd å sjå litt på dei indre barrierane, som for eksempel styrer motivasjonen til å gå turar utan konkrete «nytte»-mål
7
_ smart walks - NTNU
Attraktivitet og barrierarhandlar om vi er i stand til å oppfylle slike behov
8
Kjelde: Alfonzo, 2005
_ smart walks - NTNU
Transport – det er når vi forflyttar oss for å nå eit anna mål, eit anna gode (forflytninga er ikkje eit gode i seg sjølv)◦ Heile strekninga, ◦ …eller deler av den: ◦ Den siste halvkilometeren (til bussen, frå parkeringshuset)◦ Dei siste 20 metrane (frå bilen til inngangsdøra)
Rekreasjon◦ Mosjon, «tur», lufte hunden, lufte tanken…
Turar som er «transport» tar tid frå «primærgodet» (det vi skal gjere når vi er framme). Det gjer ikkje rekreasjonsturar, der turen er målet.
Men rekreasjonsturen tar tid frå andre aktivitetar, gode.
9
_ smart walks - NTNU
-
0,20
0,40
0,60
0,80
1,00
1,2003
01 O
slo
1601
Tro
ndhe
im
2004
Ham
mer
fest
1103
Sta
vang
er
1902
Tro
msø
1201
Ber
gen
1804
Bod
ø
0216
Nes
odde
n
2030
Sør
-Var
ange
r
0501
Lill
eham
mer
GJEN
NO
MSN
ITT
1903
Har
stad
0602
Dra
mm
en
1505
Kris
tians
und
0403
Ham
ar
1504
Åle
sund
1502
Mol
de
1001
Kris
tians
and
0217
Opp
egår
d
0220
Ask
er
0502
Gjø
vik
0427
Elv
erum
0213
Ski
0701
Hor
ten
0219
Bæ
rum
0904
Grim
stad
0706
San
defjo
rd
0214
Ås
0709
Lar
vik
0806
Ski
en
0704
Tøn
sber
g
2012
Alta
1102
San
dnes
0233
Nitt
edal
0722
Nøt
terø
y
0805
Por
sgru
nn
0627
Røy
ken
0702
Hol
mes
tran
d
0106
Fre
drik
stad
0605
Rin
gerik
e
0906
Are
ndal
0612
Hol
e
0105
Sar
psbo
rg
0814
Bam
ble
0237
Eid
svol
l
Gangturar pr person/dgn Av dette rekreasjon/mosjon
Ein interessant«konstant»?
Kjelde: RVU 2013/14
_ smart walks - NTNU
Har ein relativt liten andel av total reiseaktivitet, men er likevel av interesse:
Det er ein (folke)helsefaktor med ubestrideleg positiv effekt◦ «All» vekst i rekreasjonsgåing er eit gode
Det er ein aktivitet med nesten «open ramme». ◦ Gåing for rekreasjon, mosjon, hygge har liten konkurranseflate mot bil◦ Den «konkurrerer» mot eit tidsbudsjett◦ Konkurranseflata er mot «stillesitting» og andre fritidsaktivitetar◦ Rekreasjonsgåing kan dermed vekse «utan grenser»…◦ Folk oppgir gjerne få hinder mot slik gåing
11
_ smart walks - NTNU
Kan vi nå folk v.h.a. kampanjar, læring, tilvenning? Kanskje – men like gjerne: Tilrettelegge «systemet», på
samme måte som for all anna gåing: komfortabelt, trygt, interessant, samanhengande…
I tillegg: sørge for god samanheng mellom bustad og natur, grøne korridorar etc., dersom dette er muleg
Kortversjonen: det som gjer eit område godt å bu i er stort sett det same som gjer det godt å gå i.
12
_ smart walks - NTNU
Går aldri
• Ute av stand til å gå, helseårsaker f.eks• Denne strekninga er alt for lang• …og må dessutan levere i barnehagen
Går av og til
• Kunne valgt å gå , men trafikksituasjonen kjennes utrygg. Dessutan er det motbakke. • …når veret ikkje er for dårleg• …når gode vener går ilag med meg
Går alltid
• Kunne valgt å la vere å gå, men turen er kort, trygg og hyggeleg• Gåing er einaste alternativ, finst ikkje veg, eig ikkje bil, og har dessutan ikkje førarkort…
13
_ smart walks - NTNU
RVU i Norge 2014:◦ Har tilgang til bil og førarkort:
16 % av reisene er til fots◦ Har verken bil eller førarkort:
47 % av alle reiser er til fots
14
_ smart walks - NTNU
Viktige årsaker til å ikkje gå: ◦ helse eller handicap (24.5%), ◦ vér-relaterte årsaker (22%), ◦ for dårleg tid (18.8%)
(National Survey of Bicycle and Pedestrian Attitudes and Behaviors, 2002). Mindre viktige årsaker: ◦ andre transportmiddel er raskare (4%), ◦ likar ikkje å gå (3.5%), ◦ der er ingen trygge ruter å gå (3%), ◦ har bil, vil helst køyre (2.5%)
(National Survey of Bicycle and Pedestrian Attitudes and Behaviors, 2002). I denne studien er “ingen trygge ruter å gå” knytt til at det manglar fortau hellerenn frykt for eksponering mot trafikk (sjå også neste punktliste).
15
_ smart walks - NTNU
Tryggheit: “Presence of traffic control devices and safe vehicle speeds ranked 2nd and 3rd after shortest distance” (Weinstein and Schinek, 2005).
Security: “The elderly, minorities, and women are most likely to curtail walk travel due to concerns about personal safety, particularly after dark” (Committee on Physical Activity, Health and Transportation, 2005).
16
_ smart walks - NTNU
Ewing systematiserte ein faktorsamling som vart kalt 3D-Density, Diversity, Design
Den «klassiske» metastudien (2010) til Ewing og Cervero1 legg til eit par D-ar, og ser på i alt fem: ◦ Density◦ Diversity◦ Design◦ Distance to transit◦ Destinations
17
1 -Travel and the Built Environment—A MetaAnalysis.
_ smart walks - NTNU
Ewing og Cervero leita opp elastisitetsverdiar frå i alt ca 40 empiriske bidrag.
Elastisiteten: Endring i gangturar ved endring i variabelen
18Kjelde: Ewing og Cervero, 2010
_ smart walks - NTNU
Areal med høgre tettheit, kompakt, fotgjengarorientert design med fortetting og blanda arealbruk, har høgre gangandelar–særleg gåing med “nytteformål” (Lawrence Frank & Co., 2008; Kockelman, 1996; Kuzmyak, et al., 2010).
Tettheit er i seg sjølv mindre viktig enn blanda arealbruk, og den konnektiviteten som gatenettverket sørgar for (samanheng, småkvartal, mange ulike rutevalg mulige) (Ewing & Cervero, 2010).
19
_ smart walks - NTNU
Tett, blanda arealbruk oppmuntrar til bruk av andretransportmåtar enn bil (NCHRP 878 Arlington research, 2012).
Visuelt interessante område og ruter, landskap og bygningar, stimulerer lysta til å gå (Cambridge Systematics, 1994). Korte, varierte fasader heller enn lange. Korte kvartal heller enn lange.
Nærheit til kollektivtransport, tilgjenge skapt av kollektivtilbodet, reduserer bilbruk, befordrar gåing, både som del av kollektivturen, men også generelt (Parsons Brinckerhoff, 1996; Cambridge Systematics 2002).
20
_ smart walks - NTNU
R² = 0,1009
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Gan
gand
el
Kilometer
Kjelde: RVU 2013/14
_ smart walks - NTNU
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Sentrumsavstand < 1 km Sentrumsavstand > 1 km
Gjekk heile turen Gjekk delar av turen
Kjelde: RVU 2013/14
_ smart walks - NTNU
R² = 0,1979
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Personar pr daa
Kjelde: RVU 2013/14
_ smart walks - NTNU
Kjelde: TØI-rapport 1458/2015 – Gundersen og Hjorthol: Boområder og bilkjøring.
_ smart walks - NTNU
…så er det fordi arealbruk og tettheit skapar avstandar Bruk av tid, reisetid er blant dei viktigaste strukturelle hinder
for gåing Avstand blir ein barriere, det same er høgdeforskjellar Avstanden er «skapt» av systemet – det er bystrukturelle
årsaker til at start- og målpunkt ligg langt frå kvarandre
26
_ smart walks - NTNU
Mindre enn halvparten av all gåing skjer på fortau eller gangvegar(45%) (NHTSA/BTS National Survey, 2002).
Konnektivitet (samanheng) og “direktheit” (kortaste rute gir småomvegar) er viktige. Så lite som 12% omveg over kortaste rute kanvere nok til at snarvegar blir danna (Moudon, et al., 2007).
Små kvartal, og X-kryss heller enn T-kryss gjer kryssingar enklare, meir effektive (og tryggare), rutevalgene fleire, og støttar dermedgåing. (Boarnet, et al., 2005).
Vertikalseparerte fotgjengarkryssingar (over- eller undergang) erikkje populære, og blir mindre hyppig brukt dersom dei girtidstillegg på 25 - 50% ved kryssing (Zegeer, 1998)
27
_ smart walks - NTNU
Mindre enn halvparten av all gåing skjer på fortau eller gangvegar(45%) (NHTSA/BTS National Survey, 2002).
Konnektivitet (samanheng) og “direktheit” (kortaste rute gir småomvegar) er viktige. Så lite som 12% omveg over kortaste rute kanvere nok til at snarvegar blir danna (Moudon, et al., 2007).
Små kvartal, og X-kryss heller enn T-kryss gjer kryssingar enklare, meir effektive (og tryggare), rutevalgene fleire, og støttar dermedgåing. (Boarnet, et al., 2005).
Vertikalseparerte fotgjengarkryssingar (over- eller undergang) erikkje populære, og blir mindre hyppig brukt dersom dei girtidstillegg på 25 - 50% ved kryssing (Zegeer, 1998)
28
_ smart walks - NTNU
Ikkje om vi samanliknar personkilometer for personkilometer. Sjå på denne (typiske) fordelingsgrafen f.eks:
Kjelde SVV, 2016: «Nullvekstmålet i TrondheimForenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet»
0
500000
1000000
1500000
2000000
Gåing Sykkel Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Annet
Personkilometer – Trondheim 2015
Dette er dilemmaet som vi gjerne får, og det rasjonelle svaret er enkelt
Slik kunne spørsmålet vore stilt. Er det rasjonelle svaret like enkelt?
30
•5 km med bil?
•5 km på beina?
•5 km med bil?
•1 km på beina?
_ smart walks - NTNU
Gåing skal ikkje erstatte bil personkilometer for personkilometer,
…då forvekslar vi mobilitet med tilgjenge Fortetting og endra bystruktur skal bringe startpunkt og
målpunkt nærare kvarandre Færre kilometer; høgre gangandel
Altså: gjere det attraktivt å gå gjennom å gjere det rasjonelt å gå!