FINANSFORBUNDETS BERETNING2005 – 2007

�

2

INN

HO

LD

(Beretningen gjelder fra 17.11.2005 – 30.6.2007)

3 • POLITISKE PRIORITERINGER

4 • JA TIL MANGFOLD – ET ARBEIDSLIV FOR ALLE 4 • IA-avtalen 4 • Livsfaseorientert personalpolitikk 4 • HMS-konferansene 4 • Kvinnerepresentasjon i styrene 4 • Kvinner i ledelse 5 • Likestilling

6 • KONKURRANSEDYKTIG LØNN OG GODE TARIFFESTEDE PENSJONSORDNINGER 6 • Lønnsutviklingen i perioden 6 • Lønnsdannelsesutvalgets innstilling 6 • Hovedoppgjøret 2006 7 • Streik

8 • Undersøkelse om konflikten

8 • Klage til ILO

8 • Mellomoppgjøret 2007 9 • Tariffkonferansen 9 • Ansattefond 9 • Pensjon

�0 • ENDRINGER KOMMER – VI TAR GREPET 10 • Omstillingsprosessene 10 • Endringskapasitet 10 • Karriereveiledning 11 • Personlig utvikling og vekst 11 • Flexicurity

�3 • JA TIL KOMPETANSEHEVING – FOR FREMTIDEN 13 • Kompetanseutvikling 13 • Autorisasjon for finansielle rådgivere 13 • Coaching og relasjonsledelse 13 • Samarbeid med BI 13 • Stipendier til medlemmene

�4 • NASJONAL OG INTERNASJONAL HANDLEKRAFT 14 • Næringspolitikk 14 • Strukturendringene

14 • Sparebankstrukturen

15 • Sparebankkonferansen

15 • Samarbeid med andre; FNH,

Sparebankforeningen og

forbrukermyndighetene

16 • Samfunnspolitikk 16 • Innflytelse via YS

16 • YS’ næringspolitiske utvalg

16 • YS’ inntektspolitiske utvalg

16 • Samarbeidsforum mot svart økonomi

17 • Miljøansvar 17 • Hvitvasking 17 • Internasjonal politikk 17 • Innflytelse i NFU

18 • Dialog med EU

18 • Innflytelse i UNI

18 • Solidaritetsprosjektet

20 • TILLITSVALGTES KOMPETANSE 20 • Grunnkursene 20 • Spesialkursene 20 • Instruktørene 21 • Tillitsvalgtkonferansene 21 • Arbeidsmiljøkursene

22 • JURIDISK BISTAND 22 • Ny arbeidsmiljølov 22 • Jobbsikkerhet 22 • Rettssakene 22 • NOKAS

23 • ISS

24 • MARKED 24 • Verving 24 • Studentmedlemskap 24 • Ledere med personalansvar 25 • Nordisk samarbeid

25 • Medlemspleie 25 • Medlemsfordeler

26 • KOMMUNIKASJON 26 • De nye nettsidene 26 • Synliggjøring 27 • Forbundet i mediene

28 • ORGANISASJON 28 • Forbundsrådet 28 • Forbundsstyret 28 • Utvalg, råd og komiteer

29 • De geografiske avdelingene 29 • Bedriftsavdelingene 29 • Sekretariatet 30 • Nytt IKT-system

30 • Økonomi 30 • Eiendommer

30 • Konfliktfondet

31 • Finansforbundets drift

3

Finansforbundet hadde sitt 3. ordinære landsmøte høsten 2005. Under behand­lingen av forbundets politiske program, Rettesnoren, vedtok landsmøtet fem fanesaker som skulle legges til grunn for virksomheten i inneværende lands­møteperiode:

• Ja til mangfold – et arbeidsliv for alle• Konkurransedyktig lønn og gode tariffestede pensjonsordninger• Ja til kompetanseheving – for fremtiden• Endringer kommer – vi tar grepet• Nasjonal og internasjonal handlekraft

Forbundsstyret konkretiserte arbeidet med fanesakene, og gjennom virksom­hetsplanarbeidet ble målsettingene for perioden fastsatt og ansvarsområdene fordelt mellom forbundsstyret, sekretariatet, de geografiske avdelingene og bedriftsavdelingene.

For å få en oversikt over hvilke fanesaker de tillitsvalgte prioriterte høyest og hvilke saker de opplevde at de lyktes best med, ble det primo 2007 gjen­nomført en undersøkelse blant tillitsvalgte i de 20 største bedriftene. Under­søkelsen viste klart at den viktigste saken var ”Konkurransedyktig lønn og gode tariffestede pensjonsordninger”. ”Ja til kompetanseheving – for fremtiden” var også svært viktig. Mest overraskende var det at ”Nasjonal og internasjonal handlekraft” hadde lav score både på viktighet og på hvorvidt de opplevde at de lyktes i dette arbeidet. Svarene fra undersøkelsen ble forelagt forbundsstyret og blir brukt av saksbehandlerne i sekretariatet i deres samar­beid med de tillitsvalgte.

POLITISKE PRIORITERINGER

Tillitsvalgte

ønsket å priori-

tere konkurranse-

dyktig lønn og

gode

tariffestede

ordninger.

4

IA-avtalen Regjeringen og partene i arbeidslivet ble i desember 2005 enige om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv ­ ”IA­avtalen”. Målene i avtalen ble justert noe i forhold til den opprinnelige avtalen, men intensjonen i avtalen forble den samme. IA­arbeidet blir først og fremst fulgt opp i bedriftene, mens forbundet sentralt har en rolle som pådriver og inspirator for medlemmer og tillitsvalgte samt være ”vakthund” overfor arbeidsgiverne slik at de inngåtte avtalene overhol­des. Forbundet har også en rolle som pådriver overfor myndighetene slik at de virkemidlene som stilles til rådighet blir best mulig tilpasset behovene i virk­somhetene. Denne delen av arbeidet kanaliserte forbundet gjennom samarbei­det i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). YS var representert i alle de sentrale samarbeidsorganene mellom myndighetene og arbeidslivets parter.

Vinteren 2007 gjennomførte forbundet en undersøkelse blant de hovedtillits­valgte om blant annet erfaringene med IA­arbeidet i bedriftene. Svarene ga noen signaler om hva som syntes å være trenden – nemlig at det var lite fokus på arbeidet innen inkludering og mangfold i bedriftene. Resultatene av under­søkelsen ga grunnlag for det videre arbeidet med denne fanesaken.

Livsfaseorientert personalpolitikkI forbindelse med tariffrevisjonen 2006 mellom Finansforbundet og Finans­næringens Arbeidsgiverforening (FA) ble det fremmet krav om ytterligere en intensjonserklæring om livsfaseorientert personalpolitikk. Disse formu­leringene ble tatt inn i ”Felleserklæringen om sosiale ytelser” i Sentralavtalen. Formuleringene supplerte intensjonen i felleserklæringen om arbeidstid.

Dette var et ledd i arbeidet med å legge noen føringer for personalpolitikken i den enkelte bedrift. Livsfasepolitikk var også tema på tillitsvalgtkonferanser og samlinger i landsmøteperioden. I tillegg har sekretariatet gitt råd til tillits­valgte i generelle og spesielle problemstillinger knyttet til livsfaseorientert personalpolitikk.

HMS-konferanseneDet ble i perioden gjennomført to HMS­konferanser for tillitsvalgte med ”Arbeidsliv for alle” som tema. Konferansene bidro til å gi tillitsvalgte ideer om hvordan man konkret kan jobbe med livsfasepolitikk og seniorer samt hva den enkelte kan gjøre selv. Konferansene var fulltegnede og deltakerne ga meget gode tilbakemeldinger på innholdet.

Kvinnerepresentasjon i styreneMyndighetenes og Finansforbundets målsetting om å øke kvinnerepresenta­sjonen i styrene ble i hovedsak forsøkt nådd ved hjelp av prosjektet ”Arbeids­gruppen for økt kvinnerepresentasjon” (AKR). Finansforbundet og de andre aktørene i prosjektet arbeidet etter hvert ut i fra en idé om at det må gjøres noe med rekrutteringsgrunnlaget til ledende stillinger i finansnæringen. Dette endte blant annet opp i prosjektet FUTURA.

Kvinner i ledelseFUTURA ble startet opp i 2006, og var et samarbeidsprosjekt mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Sparebankforeningen, FA og Finansforbundet. Hovedmålsettingen med FUTURA er å få flere kvinner inn i ledende stillinger.

JA TIL MANGFOLD – ET ARBEIDSLIV FOR ALLE

Forbundsstyremedlem Ingar Brotnov.

Forbundet har

en viktig rolle

som pådriver i

IA-arbeidet.

5

Programmet rettet seg mot kvinner med noe ledererfaring og som ønsket å gjø­re karriere i finansnæringen. Prosjektet innebar at erfarne ledere skulle fungere som utviklingspartnere for de kvinnelige lederne. Det deltok 32 kvinnelige ta­lenter og 32 læringsagenter (etablerte ledere, kvinner som menn). Det spesielle med FUTURA var relasjonen mellom de kvinnelige lederne og de mer erfarne partnerne. Hensikten med arbeidsformen var å løse opp i tradisjonelle forestil­linger om innflytelse i organisasjoner og å trekke læring ut av dette. FUTURA skapte større oppmerksomhet om bredere rekruttering. Undersøkel­ser gjennomført tidligere viste at det var store forskjeller i hvordan kvinner og menn ønsket å bli rekruttert til ledende stillinger i finansnæringen.

LikestillingFinansforbundet har ikke hatt et eget likestillingsutvalg i denne landsmøte­perioden, men har valgt å følge opp problemstillingene i forhandlinger og i utvalgsarbeid. Forbundet var representert i YS’ likestillingsutvalg og i likestil­lingsrådet til Nordiske Finansansattes Union (NFU). YS’ likestillingsutvalg hadde fokus på hvordan vi kan få synergieffekter på likestillings­ og antidiskrimineringsområdet. Mye arbeid ble også gjort i for­bindelse med Likelønnskommisjonen hvor YS var representert.I NFUs likestillingsråd var hovedtemaene likelønn, hvordan få flere kvinner i ledende stillinger, kartlegging av betingelser ved fødsel og småbarnsperioden samt hvordan få far til å ta større ansvar for barna/hjemmet. Rådet hadde også som målsetting at samarbeidet på tvers av grensene skulle gi innspill til krav i forhandlinger eller til forsøk på å påvirke lovgiverne nasjonalt.

6

Lønnsutviklingen i periodenTeknisk Beregningsutvalg (TBU) anslo årslønnsveksten for 2005 og 2006 til å være henholdsvis 7,7 % og 5,6 %. For alle grupper utgjorde årslønnsveksten henholdsvis 3,3 % og 4,1 %. Den relativt høye årslønnsveksten i finans kunne i hovedsak forklares ved en sterk vekst i engangsutbetalinger. Utbetalingene skjedde i form av bonuser og andre variable lønnselementer. Partenes egne beregninger viste en årslønnsvekst på 6,1 % både i 2005 og 2006. Disse tallene inkluderte variable lønnselementer. Årslønnsvesten i fast avtalt lønn var i de samme årene 3,8 % og 4,6 %.

Årsaken til avviket mellom TBU og partenes beregninger var at Finansforbun­det og FA kun tok hensyn til de ansatte som var omfattet av Sentralavtalens kapittel om lønn. TBU tok derimot med alle ansatte i finans. Det betydde at øverste ledelse og ansatte/virksomheter som ikke fulgte tariffavtalen også var med i beregningsgrunnlaget. For Spekter­området (tidl. NAVO) var årslønns­veksten på 3,6 % og 4,8 %. Oppgjørene i finans ble lagt til grunn for lønnsfor­handlingene på direkteavtaleområdet.

Lønnsdannelsesutvalgets innstillingLønnsdannelsesutvalget var et partssammensatt utvalg som skulle komme med forslag til endringer i modellen for lønnsdannelse i tariffområdet finans. Høsten 2005 ble utvalgets innstilling sendt på høring. I innstillingen lå det blant annet et forslag om at de sentrale partene skulle forhandle seg frem til to alternative resultater for lønnsutvikling. Alternativ én som i dag med et generelt tillegg, og et alternativ to hvor de sentrale partene fremforhandlet en minimumsramme som de lokale partene deretter selv kunne forhandle om hvordan de ville bruke, enten til generelle tillegg eller individuelle tillegg. En konsekvens av et slikt forslag ville vært at et felles lønnsregulativ forsvant, og vi ville fått et referanseregulativ. Utvalget hadde i sin innstilling ikke klart å bli enige om hvordan et slikt system skulle tvistebehandles ved uenighet hos de lokale partene.

Høringen fikk en bred behandling i forbundet, men tilbakemeldingene var ikke entydige. Svarene var likevel av en slik karakter at det ikke var naturlig å gå særlig videre med forslagene som lå i innstillingen. Noen av argumentene som fremkom var bekymring for større lønnsforskjeller, trussel mot solidaritets­ og fellesskapsfølelsen og ikke minst fremkom det fra flere at det var viktig med et felles lønnsregulativ. Finansforbundet la derfor ikke innstillingens forslag til grunn for våre krav til tariffrevisjonen 2006. FAs krav om endringer i Sentral­avtalen, som var i tråd med innstillingen, ble også avvist.

Hovedoppgjøret 2006 Våren 2006 var det hovedoppgjør og hele Sentralavtalen skulle reforhandles. I sitt tariffpolitiske arbeid søkte Finansforbundet å ta hensyn til endringer i samfunnet, næringen og bedriftene. Endringene i rammebetingelsene for for­bundets virksomhet, erfaringene med det etablerte avtaleverket og utfordringe­ne på den enkelte arbeidsplass var med i vurderingen da kravene ble formulert. Fanesakene utgjorde også en viktig del av grunnlaget ved utformingen av kravene foran dette oppgjøret.

Forbundsstyret legger vekt på at hele organisasjonen skal bli involvert og hørt i en så viktig prosess som en hovedtariffrevisjon er. På denne bakgrunn hadde forbundet sendt høringsbrev til alle bedriftsavdelingene samt de geografiske avdelingene høsten 2005. Her ble det bedt om innspill og forslag til områder

KONKURRANSEDYKTIG LØNN OG GODE TARIFFESTEDE PENSJONSORDNINGER

7

hvor vi burde stille krav ved tariffrevisjonen 2006. I tillegg ble tariffrevi­sjonen grundig behandlet på flere konferanser og i diskusjoner i ulike organi­satoriske ledd.

På bakgrunn av ovennevnte prosesser, vedtok forbundsstyret hvilke områder det skulle stilles krav innenfor. I tillegg ble forhandlingsutvalget oppnevnt og fikk fullmakt til å konkretisere kravene. Forhandlingsrett på tjenestepensjon og personalforsikringer ble tidlig valgt som Finansforbundets hovedkrav i tariffrevisjonen 2006.

De formelle forhandlingene startet 20. april, og fortsatte 2. og 3. mai. Den 3. mai ble det klart for partene at det ikke var mulig å komme til enighet om vesentlige punkter angående forhandlingsrett på tjenestepensjon og personal­forsikringer. Finansforbundet brøt da de frivillige forhandlingene.

StreikDen 4. mai 2006 varslet Finansforbundet plassoppsigelse for 6 020 medlem­mer i forsikringsselskapene.

Riksmeklingsmannen ble varslet om Finansforbundets plassoppsigelse, og nedla 5. mai 2006 forbud mot arbeidsstans inntil meklingen var avsluttet. Meklingsfristen gikk ut ved midnatt 31. mai.

Den 12. mai varslet Finansforbundet om kollektiv plassoppsigelse for 1 573 medlemmer i bank. Samme dag varslet FA defensiv plassoppsigelse (lockout) for de resterende av Finansforbundets medlemmer (om lag 15 000) i FAs medlemsbedrifter.

Meklingen ble gjennomført og meklingsmannen konstaterte at det ikke var mulig å fremsette et forslag (en skisse) som kunne forventes å bli anbefalt av begge partene. Meklingen ble avsluttet uten resultat den 1. juni kl. 03.00. 6 020 medlemmer i Finansforbundet ble da tatt ut i streik.

Den 9. juni innkalte arbeids­ og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen partene til et møte. På møtet presiserte statsråden at det var partenes ansvar å komme til enighet og at Regjeringen ikke ønsket å påta seg ansvaret for å få stoppet en konflikt i finansnæringen. På bakgrunn av det kom han med en sterk oppfordring om å gjøre enda et forsøk på å komme frem til enighet. Statsråden ba om å få en tilbakemelding påfølgende dag.

Den 10. juni ble det avholdt to møter. Klokken 10.00 møttes forhandlings­lederne. Forhandlingsutvalgene ble innkalt senere samme dag. Det ble ikke oppnådd enighet.

Den 11. juni innkalte statsråden partene igjen til et møte. Partene ble der gjort kjent med at Regjeringen hadde mottatt rapporter fra Kredittilsynet og Norges Bank om konsekvensene av den varslede moderate opptrappingen av streiken og full lockout. Etter en samlet vurdering hadde Regjeringen kommet frem til at denne opptrappingen ville føre til kaos og store samfunnsmessige konse­kvenser. Regjeringen hadde derfor besluttet å fremme forslag i ekstraordinært Statsråd om å stoppe konflikten ved lov om tvungen lønnsnemnd. På spørsmål fra statsråden sa partene seg villige til å avslutte konflikten umiddelbart. De streikende gikk tilbake til arbeidet ved arbeidsdagens start 12. juni. I perioden fra streiken var et faktum og til Regjeringens vedtak om tvungen lønnsnemnd, hadde partene flere formelle og uformelle møter.

8

Regjeringen vedtok midlertidig lov om tvungen lønnsnemnd ved et ekstra­ordinært Statsråd 12. juni. Nærmere 600 medlemmer møtte opp på Slottsplas­sen samme dag til en politisk markering i forbindelse med ekstraordinært Statsråd. Både oppmøtet og parolene ga et soleklart budskap til Regjeringen om hva forbundet syntes om håndteringen av saken. På kort varsel hadde vi mobilisert en stor menneskemengde som var sterkt engasjert i det som skjedde. Mens statsrådene vedtok tvungen lønnsnemnd, holdt forbundsleder Jorunn Berland appell – til stor jubel. Loven om lønnsnemndsbehandling av arbeidstvisten mellom Finansforbundet og FA ble formelt vedtatt i Stortinget 16. juni.

Den 16. august kom saken opp for Rikslønnsnemnda. Finansforbundet fikk ikke medhold i kravet om forhandlingsrett på tjenestepensjon og personalfor­sikringer. LOs representant i nemnda støttet heller ikke Finansforbundets krav.

Selv om vi ikke fikk gjennomslag for hovedkravet vårt ved tariffoppgjøret 2006 oppnådde vi likevel en del andre ting gjennom forhandlingene og meklingen. Vi fikk blant annet likestilt fedres rettigheter ved fødsel og adop­sjon, felleserklæring om likelønn og sosiale ytelser, utvidelse av automatiske opprykk fra lønnstrinn 13 til lønnstrinn 18, fjerning av trinnbegrensning for 50 % og 100 % overtidsbetaling og utvidelse av regulativet med 4 lønnstrinn. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,5 % pr 12. juni 2007.

I øvrige avtaleområder ble det oppnådd enighet uten bruk av arbeidskamp.

Undersøkelse om konfliktenI etterkant av tariffoppgjøret 2006 og konflikten ble det foretatt en under­søkelse som et ledd i evalueringen. På spørsmål om hovedkravet, forhand­lingsrett på pensjon og personalforsikringer, var i overensstemmelse med medlemmenes ønsker og behov var det et overveldende flertall som sa ja til dette. 76 % av de som hadde vært i streik mente dette, mens hele 86 % av de øvrige mente dette var fullt ut i overensstemmelse med behov og ønsker. Det stemte også godt overens med at rundt 80 % mente at det var riktig å gå til streik på temaet.

Undersøkelsen viste videre at de som svarte var godt fornøyd med informa­sjonen de fikk fra forbundet både før, under og etter streiken. Dette gjaldt også informasjonen om og utbetalingen av streikebidrag. Et stort flertall opplevde at de fikk forståelse for streiken hos sine lokale arbeidsgivere. På spørsmål om Finansforbundet også i fremtiden bør gå til streik for å få gjennom sine krav sa 4 av 5 ja til dette.

Klage til ILO På bakgrunn av Regjeringens inngripen med tvungen lønnsnemnd sendte Finansforbundet en formell klage til ILO (International Labour Organization). Det er ventet at ILO vil behandle klagen i løpet av høsten 2007.

Mellomoppgjøret 2007I 2007 gjennomførte Finansforbundet og FA forhandlinger om lønnsregule­ring for 2. avtaleår. I et mellomoppgjør er det i utgangspunktet kun et generelt tillegg det forhandles om. Det generelle tillegget som ble gitt på lønnstabellen var et kronebeløp på kr 4875,­. I snitt utgjorde det generelle tillegget 1,4 % på dato. Innen NAVO­sektoren, nå Spekter, ble YS/NAVO enige om et A­delstil­legg på kr 4 875,­. Det ble også fremforhandlet lokale tillegg som varierte fra bedrift til bedrift. Innenfor direkteavtaleområdet ble resultatene på linje med oppgjøret i finans.

Forbundsstyremedlem Ingar Brotnov.

Fra Arbeidsretten.

FINANSFORBUNDET

ViSTØTTERstreiken

Er det helt urimelig at vi vil ha innflytelsepå vår egen pensjon?I dag kan arbeidsgiver fjerne våre tjeneste-pensjonsordninger med et pennestrøk.

Vi Vil ha et ord med i laget.

Tariffoppgjøret 2006

LOCKOUTVi er utestengt av arbeidsgiver.

Tariffoppgjøret 2006

VI BEKLAGER

�

TariffkonferansenI landsmøteperioden ble det avholdt én tariffkonferanse. Denne ble gjennom­ført i september 2006. Temaet for konferansen var resultatet av oppgjøret 2006 og veien videre. Her ble det lagt spesiell vekt på pensjon og livsfaseorientert personalpolitikk. I tillegg til dette ble det i forbindelse med hovedoppgjøret og streiken gjennomført en rekke kontaktmøter med de geografiske avdelingene og bedriftsavdelingene. Tariffpolitikk ble også satt på dagsorden på tillitsvalgtkonferansene. Tariff var i større eller mindre grad tema på alle tillitsvalgtkonferansene i perioden. Våren 2007 ble det satt spesiell fokus på tariff. Det ble lagt opp til en bred debatt om fremtidige utfordringer og de tariffpolitiske svarene på disse.

AnsattefondI en del av bedriftene i finansnæringen har man i kortere og lengre tid hatt såkalte ”ansattefond”. Dette er fond som blir tildelt en del av overskuddet i virksomheten og som forvalter midlene frem til utbetalingstidspunktet. Et viktig poeng ved fondene er at alle ansatte blir tildelt en like stor andel av fondet for hvert år man arbeider i bedriften, med andre ord et helt annet prinsipp enn bonusordninger, prestasjonslønn, opsjoner og lignende.

I løpet av 2006 vurderte en bedrift å opprette et slikt fond og ba Skattedirekto­ratet om en forpliktende forhåndsuttalelse om de skattemessige sidene ved en slik fondskonstruksjon. Denne forhåndsuttalelsen viste seg å gå på tvers av hvordan noen av bedriftene i næringen hadde håndtert de skattemessige sidene ved sine ansattefond. Forhåndsuttalelsen gjorde det betraktelig mindre attrak­tivt for både bedriftene og de ansatte å videreføre ordningene med ansattefond.Finansforbundet reagerte på dette og tok kontakt med Finansdepartementet og Næringsdepartementet i håp om få endret reglene eller fortolkningen av reglene, slik at ansattefond kunne fortsette å være en attraktiv form for over­skuddsdeling. Det ble avholdt et møte med Næringsdepartementet på embeds­mannsnivå våren 2007 uten at dette førte frem. Finansdepartementet mode­rerte senere Skattedirektoratets fortolkning av skatteloven, uten at dette i noen særlig grad gjorde det mer attraktivt for bedriftene å videreføre ordningene.

PensjonForbundet arrangerte i april 2006 en pensjonsdag for tillitsvalgte for å gi informasjon om temaer knyttet til både tjenestepensjon og folketrygden. Dagen ble svært godt mottatt av deltakerne. Foredraget ble filmet og senere gjort tilgjengelig på forbundets nettsider. Det ble i tillegg gjennomført et stort antall medlemsmøter i både bedriftsavdelingene og de geografiske avdelingene med hjelp av fagressurser fra sentralt hold.

I mange bedrifter ble det i landsmøteperioden gjort endringer i tjenestepen­sjonsordningene. Mange av virksomhetene valgte å lukke de tradisjonelle ytelsespensjonsordningene og gikk over til innskuddspensjonsordninger for nyansatte og ansatte som ønsket det. I forbindelse med endringene benyttet mange medlemmer og tillitsvalgte seg av forbundets rådgiverkorps både i spørsmålet om hva slags ordninger bedriften burde velge og hvilken ordning det enkelte medlem burde velge. Dette var et ressurskrevende arbeid. Høsten 2006 ble det derfor opprettet en ressursgruppe bestående av tillitsvalgte med bred erfaring fra pensjonsrådgivning og ansatte fra sekretariatet for å jobbe sammen om dette.

�0

Omstillingsprosessene Finansforbundet opprettholdt også i denne perioden det høye fokuset på medlemmenes interesser ved omstillingsprosesser. Gjennom strategiske og juridiske råd til de tillitsvalgte samt individuell bistand til de berørte medlem­mene bidro sekretariatet til å begrense skadevirkningene ved slike prosesser.

I tillegg utarbeidet og gjennomførte Finansforbundet flere todagers spesialkurs innen ”Omstilling og nedbemanning” for de tillitsvalgte for å styrke deres kompetanse ved slike prosesser, noe det ble gitt gode tilbakemeldinger på. Etter sekretariatets oppfatning har tillitsvalgtes kompetanse på dette temaet blitt bedre de senere årene, noe som også til dels ga seg utslag i smidigere og ryddigere prosesser. Imidlertid var det også i denne perioden en del bedrifter som ikke gjennomførte fullt så gode prosesser.

EndringskapasitetVed årsskiftet 2005/2006 ble rapporten ”Hvordan organisasjoner kan utvikle endringskapasitet” ferdigstilt. Forskningsrapporten ble til gjennom et sam­arbeid mellom Norges Handelshøyskole og Finansforbundet. Rapporten omhandler endringsprosesser og hvilke strategiske og organisatoriske grep bedriftene kan gjøre for å utvikle endringskapasitet.

Funnene var at ansatte, ledere og tillitsvalgte spiller en rolle i utviklingen av endringskapasitet. Tiltak som kan bidra til å utvikle endringskapasitet vil variere, spesielt med hensyn til hvor mye endringserfaring organisasjonen har. Hvordan de tre nevnte gruppene samvirker, vil også være sentralt for utviklin­gen av endringskapasitet. Videre fant man at en rekke av organisasjonene innen finansnæringen hadde utstrakt erfaring med endringsprosesser. De hadde etablerte og velfunge­rende regelverk og rutiner i forbindelse med store organisatoriske endringer. Organisasjoner med mer begrenset erfaring bør kunne trekke på slike erfarin­ger for raskere å utvikle sin endringskapasitet. Dette vil kunne bidra til å øke organisasjonens endringskapasitet og kan også ha positiv effekt på enkeltindi­videnes endringskapasitet fordi det skaper trygghet.

Rapporten dannet grunnlaget for en rekke foredrag omkring temaet og inngikk i politikkutformingen og rådgivningen av de tillitsvalgte i omstillingsprosesser.

Karriereveiledning Personlig utvikling er viktig for medlemmenes trivsel og trygghet i arbeids­forholdet. Det bidrar til å gjøre dem bedre rustet til å møte endringer som kommer og til å bli mer attraktive som arbeidstakere. Det var derfor positivt å registrere at forbundets tilbud og medlemmenes etterspørsel etter karrierepro­duktene økte betraktelig i denne landsmøteperioden. Stor oppmerksomhet om coaching­ og karrieretilbudene ble gitt både fra forbundsstyret og flere geogra­fiske avdelinger. Det ble utviklet to nye karrieresjekker; jobbsøkersjekken og selvledelsessjekken. Karriereproduktene ble tilbudt medlemmene til rabattert pris. Det viste seg imidlertid at bedriftene ofte betalte for disse timene og opp­levde det som en god investering.Forbundsstyret ønsket å synliggjøre karriereproduktene til medlemmene i bredt omfang over hele landet, og valgte derfor å avsette kr 300 000 i budsjettet for 2007 til gratis karriereveiledning til medlemmene fordelt etter geografiske nøkkeltall. Avdelingene fikk ansvaret for å skreddersy tilbudet og markedsføre og gjennomføre det lokalt. Etterspørselen var stor og mange avdelinger valgte derfor å bevilge mer penger for å imøtekomme ønskene fra medlemmene.

ENDRINGER KOMMER – VI TAR GREPET

��

For å sikre bedre kunnskap om og kjennskap til produktet ble det i tillegg delt ut gratis coachingtimer til de hovedtillitsvalgte i de mellomstore bedriftene. Det var stor interesse for å delta og 21 hovedtillitsvalgte tok imot tilbudet. Samtalen tok utgangspunkt i deres rolle som tillitsvalgt. De var veldig for­nøyde med å få bedre innsikt i produktene, og opplevde tiltaket som nyttig i sin rolle. Dette medførte at de lettere kunne markedsføre jobb­ & karrieretil­budene overfor medlemmene samt få personlig nytte av samtalen.

Personlig utvikling og vekst I 2005 sluttet landsmøtet seg til forbundsstyrets forslag om å tilby medlem­mene gratis kurs i personlig utvikling og vekst. Det ble bevilget inntil 3,5 millioner kroner til et prøveprosjekt som skulle gjennomføres høsten 2006 og våren 2007. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med deltakere fra bedriftsavdelingene, forbundsstyret og sekretariatet. Prosjektgruppen leverte en omfattende innstilling bl.a. basert på innspill fra alle ledd i organisasjonen. Forbundsstyret godkjente de valg av temaer som prosjektgruppen foreslo og kurstilbudet ble ferdig utarbeidet av sekretariatet.

Forbundsstyret ønsket å tilby en medlemsutdanning som gir personlig utvik­ling og vekst og styrker enkeltmedlemmets muligheter til et likeverdig samar­beid på arbeidsplassen, med kollegene og med familien. Kursene var gratis for Finansforbundets medlemmer.

Titlene på kursene var:• Jeg styrer mine tanker – derfor også mine valg• Flytt grenser – jeg vet at jeg kan!• Jeg bestemmer selv – ikke tiden!• Nysgjerrig på verden?• Overskudd til hverdagen

Det ble i perioden gjennomført 15 kurs med i gjennomsnitt 20 deltakere pr. kurs. Kursene ble avholdt som weekendkurs over hele landet. Forbundsstyrets ledertrio og enkelte styremedlemmer fulgte kursene som kursverter fra Finans­forbundet. Deres hovedoppgave var å synliggjøre Finansforbundets aktiviteter, valg og verdier. Kurstilbudet ble svært godt mottatt blant medlemmene og kur­sene ble fulltegnet lenge før påmeldingsfristen var ute. Evalueringsskjemaene og tilbakemeldinger fra kursdeltakerne etter endt kurs viser at Finansforbundet med dette tilbudet ga medlemmene noe unikt.

FlexicurityFinansforbundet ga FAFO våren 2007 i oppdrag å utrede ”flexicurity”. Begrepet i seg selv er relativt nytt, sammensatt av de engelske ordene ”flexibility” og ”security”. ”Flexicurity” betegner et reguleringsregime som ivaretar både bedriftenes behov for fleksibilitet og arbeidstakernes behov for sikkerhet. Det handler også om å se lov­ og avtaleregulering i sammenheng. ”Flexicurity” er for tiden gjenstand for bred europeisk debatt. I juni 2007 kom EU med en meddelelse om temaet, som både arbeidsgiver­ og arbeidstakerorganisasjoner i Europa har satt på sakskartet.

Europa har fattet stor interesse for de nordiske reguleringsmodellene, men det er først og fremst den danske modellen som fremholdes som et godt eksempel på ”flexicurity”. Finansforbundet ønsker å se nærmere på hva som ligger i begrepet, hva som er drivkreftene og hvilke endringer som kan

�2

følge. Prosjektet vil videre se på hvordan de ulike nordiske modellene skiller seg fra hverandre og hva som forener dem. Den norske modellen og norske tradisjoner er kontinuerlig utsatt for påvirkning. En analyse av muligheter, konsekvenser og utfordringer knyttet til ”flexicurity” vil kunne gi oss en basis for utforming av politikk og prioriteringer. Prosjektet skal gi oss et godt grunnlag for å delta i den videre debatten – det være seg her hjemme, i nordisk eller europeisk sammenheng. Prosjektet vil for øvrig spille en viktig rolle i forbundets tariffpolitiske arbeid.

Medlems-

kursene ble

oppfattet som

et unikt tilbud.

�3

KompetanseutviklingI forkant av siste landsmøte foretok Finansforbundet en medlemsundersøkelse som blant annet inneholdt spørsmål om kompetanseutvikling. Det fremkom mange interessante funn i undersøkelsen. Hele 75 % av de som svarte mente at de hadde behov for økt eller endret kompetanse for å kunne gjøre en god jobb i fremtiden. I tillegg svarte 93 % at de var motivert for faglig påfyll. Likevel var det bare drøyt 60 % som så det som sannsynlig at de ville øke eller endre kompetansen sin i løpet av de neste 12 månedene. På spørsmål om hvorfor man ikke trodde man ville øke eller endre sin kompetanse fremkom det ulike grunner, men tid, ressurser og dårlig tilrettelegging fra arbeidsgiver gikk igjen hos mange.

Autorisasjon for finansielle rådgivereVåren 2007 tok FNH initiativ overfor Sparebankforeningen, Verdipapirfon­denes forening og Finansforbundet til å utvikle en autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Siden 2003 har det eksistert en sertifiseringsordning for finansielle rådgivere i næringen. Denne har utløst et kompetanseløft i svært mange virksomheter, men på bakgrunn av myndighetens krav, endrede regler på EU­nivå, næringens omdømme og den økte kompleksiteten på produktene ønsket FNH en mer forpliktende ordning enn den frivillige sertifiseringen.I juni 2007 takket Finansforbundet ja til å delta i prosjektet for å utvikle autori­sasjonsordningen. Arbeidet vil starte opp i august 2007.

Coaching og relasjonsledelseI samarbeid med Høgskolen i Akershus arrangerte forbundet i 2006/2007 et studium i Coaching og relasjonsledelse. Studiet ble delvis betalt av Finansforbundet og delvis av arbeidsgiver. Studiet gir 15 studiepoeng i Høgskolesystemet. Tilbudet ble målrettet til ledere med personalansvar og tillitsvalgte, og 25 personer deltok. Om lag halvparten av disse var ledere. Erfaringen med en slik blanding er god. Mange av studentene har i ettertid meldt at de har avansert i eller til lederstilling.

Samarbeid med BIFinansforbundet styrket sitt samarbeid med Handelshøyskolen BI i denne perioden. I en årrekke har forbundet vært representert i BIs faglige råd. I til­legg har forbundet inngått samarbeidsavtaler med BI Alumni og BI Karriere­senter. Dette gir samlet sett Finansforbundet en posisjon på BI som er unik – og som synliggjør forbundet overfor fremtidige arbeidstakere.

Stipendier til medlemmeneLandsmøtet besluttet i 2005 å etablere en stipendordning med tildeling av kr 250 000 årlig i medlemsstipendier. I 2006 ble det tildelt stipendier til 14 medlemmer (11 kvinner og 3 menn). Våren 2007 ble det tildelt stipendier til 10 medlemmer (5 kvinner og 5 menn). Bruken av stipendiemidler har en stor bredde. Økonomiutdanning, språkkurs, lederutdanning, arbeids­ og organisasjonspsykologi, studiebesøk, coaching og HMS­arbeid er blant de områdene det er gitt stipendier til.

I forbindelse med at forbundsstyret vedtok å etablere et prøveprosjekt med studentmedlemskap, ble det også vedtatt at inntil kr 30 000 av stipendiemid­lene for 2007 skulle øremerkes studentmedlemmer. Det skal gis stipendier til studier basert på emner som forbundet ønsker å få belyst.

JA TIL KOMPETANSEHEVING – FOR FREMTIDEN

Samarbeidet

med Handels-

høyskolen BI er

styrket.

�4

NASJONAL OG INTERNASJONAL HANDLEKRAFT

NæringspolitikkStrukturendringeneUtviklingen i næringen tar stadig nye former og en av de største endringene i denne perioden var at bedrifter i Norge som var heleid av utenlandske foretak ble gjort om fra datterselskaper til filialer. Eksempler på dette er Fokus Bank og tidligere Vesta, nå TrygVesta, som ble filialer av henholdsvis Danske Bank og TrygVesta­konsernet i Danmark. Også Nordea diskuterte dette som et alternativ for Nordea Norge. En konsekvens ved slik filialisering er at virk­somheten i Norge blir lagt under hjemlandets virksomhetsregler samt at virk­somheten blir styrt av et styre utenfor Norges grenser. For de ansatte i Fokus Bank sin del innebar det at de ikke lenger er representert i bankens styre.Innslaget av utenlandske eiere i norske finansinstitusjoner ble mer mangfoldig ved at islandske aktører i perioden styrket sin posisjon i det norske markedet.Som følge av innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 vokste det frem flere nye tilbydere av innskuddspensjon. Mot slutten av året var det over 20 aktører som tilbød denne typen produkter.Blant sparebankene var det også noen fusjoner etter tradisjonelt mønster. Det gjaldt sparebankene Ofoten og Tjeldsund, Grong og Verran samt Narvik og Ankenes.Det ble i perioden også etablert nye virksomheter innenfor vårt organisasjons­område, slik som Bank2 og yA Bank og Forsikring.

SparebankstrukturenEn av de store debattene innenfor norsk finansnæring i perioden var knyttet til hvordan sparebankstrukturen ville utvikles. Det ble pekt på at det stadig blir vanskeligere å være små virksomheter i vårt organisasjonsområde. Dette skyldes blant annet innføringen av nye regler som Basel II og nye regnskaps­regler, større kundekrav, teknologiske utfordringer og de fallende rentemar­ginene pga større konkurranse. Mange vil se på alle disse som en form for kompetanseutfordringer som gjør det vanskeligere for mindre virksomheter å overleve på egenhånd.

I desember 2005 søkte Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank å slå de to bankene sammen mot at en del av grunnfondet i den nye banken skulle omdannes til en sparebankstiftelse som skulle begunstige de to kommunene hvor Tingvoll Sparebank hadde virksomhet. I sin anbefaling til Finansdeparte­mentet mente Kredittilsynet at den foreslåtte transaksjonen ikke var i tråd med gjeldende regler fordi den var en kombinasjon mellom et kjøp, en fusjon og en avvikling av Tingvoll Sparebank. Eller kort sagt, ville man åpne for kjøp og salg av sparebanker ved å tillate denne transaksjonen?

Litt senere ble det klart at Sparebanken Sogn og Fjordane hadde inngått en avtale om å omdanne seg til aksjesparebank med Gjensidige som en stor eier og med mulighet til å kjøpe seg videre opp. Samtidig skulle Sparebanken Sogn og Fjordane samarbeide tett med Gjensidige om å bygge opp Gjensidige Bank i Førde. Kredittilsynet anbefalte overfor Finansdepartementet å avvise også denne saken, fordi de mente at transaksjonen brøt mot omdanningsadgangen i loven ettersom Sparebanken Sogn og Fjordane ikke hadde behov for kapital.

Finansdepartementet valgte å avvente en beslutning i sakene inntil Sparebank­foreningens Rammevilkårutvalg hadde avgitt sin innstilling. Disse søknadene og Kredittilsynets anbefaling utløste en omfattende debatt i sparebank­Norge hvor også forbundet, tillitsvalgte og medlemmer engasjerte seg. Finansforbun­det hadde gjennom sin strukturpolicy et klart mål om å ”sikre medlemmenes sysselsetting på lang sikt”. Samtidig fremgikk det av Rettesnoren at vi ønsket en finansnæring med både små og store virksomheter. Forbundet hadde deri­

Nordea Norge

har beholdt

status som

datterselskap.

Tidligere forbundsstyremedlem/hovedtillitsvalgt i Nordea, Liv Haug.

�5

mot ikke en spesifikk policy på hvordan vi skulle forholde oss til den situasjo­nen som nå hadde oppstått.Forbundet valgte å gjennomføre en ”høring” blant flere tillitsvalgte i spareban­kene i arbeidet med utarbeidelsen av en policy på området. Det ble avholdt et møte med representanter fra Terra­bankene, Sparebank 1 Gruppen og flere av de selvstendige sparebankene. Etter lengre tids intern debatt fant forbundet å kunne støtte transaksjonen mellom Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank og eventuelle lovendringer som måtte til for å få transaksjonen lovlig. Forbundet tok etter dette kontakt med Finansdepartementet for å fremme vårt syn. Det ble avholdt møte med representanter fra både embetsverket og den politiske ledelsen i departementet hvor det ble argumentert for forbundets syns­punkter. I spørsmålet knyttet til Sparebanken Sogn og Fjordane og Gjensidige understreket forbundet overfor departementet at lovens krav til omdanningsad­gang ikke bare burde være knyttet til behovet for kapital, men at adgangen også burde kunne begrunnes ut fra andre behov, som for eksempel kompetanse.

15 måneder etter at departementet hadde fått søknaden fra Sparebanken Møre om å overta Tingvoll Sparebank og ett år etter at Sparebanken Sogn og Fjordane søkte om omdanning, valgte departementet å avvise begge søkna­dene og oversendte problemstillingene til videre utredning i Banklovkom­misjonen. Forbundet var skuffet over beslutningen og over hvor lang tid det tok før den var klar. Vi vil gjennom vår representant i Banklovkommisjonen arbeide videre med spørsmålene ­ som kan få konsekvenser for våre medlem­mers sysselsetting.

Sparebanken Vest, Sparebanken Øst, Fana Sparebank og Helgeland Spare­bank offentliggjorde våren 2007 at de ville starte opp et livsforsikringsselskap og et skadeforsikringsselskap. Selskapene skulle få hovedkontor i Bergen. Forbundet uttalte i sakens anledning at dette var en spennende satsning.

Mange sparebanker etablerte seg i byer utenfor sitt tradisjonelle nedslags­felt både for å bedre tilbudet til eksisterende kunder, men også for å få nye kunder. Denne tendensen ble forsterket av Terra­Gruppens kjøp av Postbanken Eindomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling.

SparebankkonferansenDen 15. mai 2007 arrangerte Finansforbundet en konferanse i Oslo om spare­bankstruktur med tittelen ”Er sparebankideen død?”. Over 70 tillitsvalgte del­tok på konferansen. Innledere var leder av Stortingets finanskomité, toppledere i flere sparebanker, sparebankallianser og Sparebankforeningen. Konferansen belyste utfordringene sparebankene står overfor fra de ulike aktørenes ståsted. Selv om finansnæringen står overfor til dels store utfordringer, var innlederne på Finansforbundets sparebankkonferanse helt enige om at sparebankidéen står fjellstøtt.

Samarbeid med andre; FNH, Sparebankforeningen og forbrukermyndigheteneFinansforbundet har i landsmøteperioden hatt et godt samarbeid med nærings­foreningene. Dette ga seg uttrykk gjennom en løpende dialog i enkeltsaker og informasjonsutveksling om bl.a. høringssaker. Det ble avholdt halvårlige kontaktmøter mellom FA, Sparebankforeningen, FNH og Finansforbundet hvor toppledelsen i de forskjellige organisasjonene deltok og hvor mulige fellesprosjekter ble diskutert, slik som FUTURA og autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere.

Det er enighet

om at

sparebankideen

står fjellstøtt.

�6

Finansforbundet identifiserte forbrukerinteresser og forbrukermakt som en driver i forhold til næringens omdømme. Forbundet tok derfor kontakt med Forbrukerrådet for å utvikle et samarbeid. Våren 2007 gikk med til å kartlegge og vurdere mulige samarbeidsområder. Forbrukerrådet virket positive til et videre samarbeid. Kontakten var både på politisk og administrativt nivå fra forbundets side.

Samfunnspolitikk Innflytelse via YS Finansforbundet arbeidet i perioden aktivt med en rekke samfunnspolitiske problemstillinger via sitt medlemskap i YS. I oktober 2006 ble Finansforbun­dets leder valgt til 2. nestleder i YS.

I perioden pågikk det en større offentlig diskusjon om reformer i Folketrygden. Arbeidet ble startet tidlig i tiåret gjennom den såkalte Pensjonskommisjonen som leverte sin sluttrapport i forrige landsmøteperiode. Arbeidet ble fulgt opp av Regjeringen Stoltenberg og det kom til forlik med alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Forbundets arbeid opp mot beslutningstakerne i spørsmål om pensjonsreform ble gjort gjennom YS. Finansforbundet og YS var aktive i debatten om utformingen av den moderniserte Folketrygden og støttet på mange områder opp om forslagene fra Regjeringen. I spørsmålet om mulighetene til privat pensjonssparing med skattefradrag var det derimot stor avstand mellom forbundet og flertallet på Stortinget, etter at ordningen med individuelle livrenter og individuelle pensjonsavtaler (IPA) ble fjernet i løpet av 2006. Resultatet førte til at partiene på Stortinget ble enige om å gjeninnføre en lignende ordning i løpet av 2008, men på et betraktelig lavere nivå enn tidligere. Ordningen ligger nå til utredning i Banklovkommisjonen og forbundet vil der arbeide for at ordningen blir best mulig.

YS’ næringspolitiske utvalgYS opprettet i 2005 en referansegruppe for næringspolitikk. Gruppen var ikke aktive i store deler av perioden. Utvalget utarbeidet YS’ høringssvar i forbin­delse med Regjeringens eierskapsmelding i desember 2006.

YS’ inntektspolitiske utvalgSom en del av det samfunnspolitiske arbeidet var det inntektspolitiske utvalget aktive i perioden. Utvalget behandlet temaer som i første rekke var knyttet til det inntektspolitiske samarbeidet. Utvalget utarbeidet også inntektspolitiske policydokumenter som var en del av forberedelsene til våre egne tariffrevi­sjoner. I det inntektspolitiske utvalget diskuterte man også problemstillinger knyttet til Teknisk Beregningsutvalgs rapporter. YS’ sjeføkonom var oppnevnt medlem i TBU.

Samarbeidsforum mot svart økonomiFra og med høsten 2006 kom YS med i Samarbeidsforum mot svart økonomi – sammen med Kommunenes Sentralforbund, LO, NHO og Skatteetaten. Målet med samarbeidet er å redusere omfanget av svart økonomi i Norge. I tillegg til et sentralt samarbeid, hadde partene også et utstrakt samarbeid på fylkesnivå, dvs i regionale samarbeidsfora. Det lokale samarbeidet mellom skatteetat og partene i arbeidslivet var en høyt prioritert oppgave. Flere tillitsvalgte fra Finansforbundet representerte YS lokalt og deltok aktivt i dette arbeidet i sitt fylke.

I. nesteleder

Vibeke Ulvin

representerer YS i

Regionalt samar-

beidsforum mot

svart økonomi.

�7

MiljøansvarForbundsstyret vedtok våren 2007 å kjøpe klimakvoter fra Framtiden i våre hender for 70 000 kroner. Beløpet skulle kompensere for klimaeffekten av forbundets reiser i inn­ og utland dette året. Framtiden i våre hender vil igjen bidra til at et like stort utslipp blir redusert i ett av sine klimaprosjekter. Finansforbundet ønsket på denne måten å ta en del av ansvaret for miljøet. Kjøp av klimakvoter var ett tiltak som det var enkelt å iverksette. Forbunds­styret vil også vurdere om det er andre klimatiltak vi kan ta tak i for å bidra til å redusere miljøutslippene.

HvitvaskingVed kongelig resolusjon av den 10. november 2006 ble det oppnevnt et lovutvalg for vurdering av tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinan­siering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. En representant fra Finansforbundet ble oppnevnt som medlem av lovutvalget. Utvalgets mandat er todelt. Etter mandatets del 1 skal utvalget avgi utred­ning om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering innen 22. august 2007. Etter mandatets del 2 skal utvalget avgi utredning om tiltak for å forhindre manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon innen 1. mars 2008.

Utvalgets mandat går ut på å foreslå endringer i hvitvaskingsloven og hvit­vaskingsforskriften, som kan gjennomføre EØS­forpliktelser tilsvarende EUs tredje hvitvaskingsdirektiv. Det skal spesielt vurdere gjeldende regler om iden­tifisering av kunder, både ved etablering av kundeforhold og løpende kontroll. Utvalget skal vurdere om det bør være et krav at juridiske personer som vil etablere kundeforhold med en finansinstitusjon, skal være registrert i foretaks­registeret, enhetsregisteret eller tilsvarende.

Utvalget skal særlig ta hensyn til endringer i strukturen i finansmarkedet som følge av den teknologiske utviklingen, herunder problemstillinger knyttet til handel med varer og tjenester over internett og grensekryssende transaksjoner. Det skal videre vurdere, og foreslå, regler som legger til rette for elektronisk kundeidentifikasjon innenfor rammen av internasjonale forpliktelser og anbe­falinger. Utvalget skal i tillegg vurdere hvordan hensynet til personvern kan ivaretas på en hensiktsmessig måte.

Internasjonal politikk Internasjonalt arbeid sto høyt på dagsordenen gjennom hele landsmøte­perioden. Finansforbundet drev sitt internasjonale arbeid langs flere akser, både i Norge og gjennom NFU og UNI. YS’ internasjonale utvalg gjenoppsto og Finansforbundet deltok der med to representanter.

Innflytelse i NFUNFU videreførte sitt juristnettverk og sin Europa­gruppe, og disse nettverks­gruppene samarbeidet også seg imellom på en rekke områder. Finansforbundet hadde representanter i begge. Det var gjennom nevnte nettverksgrupper store deler av det internasjonale arbeidet ble koordinert. Europeisk lobbyarbeid – det være seg ved deltakelse i skriftlige eller muntlige høringer eller gjennom møter – ble koordinert på nordisk nivå. NFU har opparbeidet seg en solid posisjon i flere lag av EU­systemet og blir invitert til å avlevere synspunkter direkte i stadig flere saker. Det ble bl.a. gjort under EU­Kommisjonens konfe­ranse i mars 2007 om opplæring av forbrukere av finansielle tjenester.Det nordiske samarbeidet og vårt medlemskap i NFU er av aller største betyd­

I perioden har

Finansforbundet

kjøpt klimakvoter

for 70 000 kroner.

�8

ning for Finansforbundet. Antall og type aktiviteter er høyt og kontaktnettet er over tid blitt svært rikt og mangfoldig. Den årlige bransjekonferansen er en sentral møtearena, hvor både tillitsvalgte og fagpersoner gis mulighet til lær­ing og nettverksbygging. I tillegg er det løpende kontakt både tillitsvalgte og fagpersoner imellom på tvers av landegrensene, og ekspertise i ett land stilles ved behov til rådighet for kolleger i andre land. Finansforbundet legger vekt på å være en aktiv og initiativrik medspiller i det nordiske arbeidet og vi drar stor nytte av den erfaringsutveksling og de ressurser som kommer oss til del.

Dialog med EUDialogen med beslutningstakere og premissleverandører i EU ble ført sammen med NFU og UNI­Europa Finans (Union Network International). Det var i første rekke EU­kommisjonen ved DG Indre marked som var vårt kontakt­punkt inn mot EU­systemet. Finansrelaterte saker fikk høyest prioritet, men Finansforbundet og NFU fulgte også opp enkelte tverrsektorielle saker som i særlig grad berørte finansnæringen. Når det gjelder internasjonale rammebetingelser for finansnæringen og EU­relaterte saker, sto temaene medbestemmelse, opplæring av forbrukere og ansatte, sosiale rettigheter ­ f.eks. i forbindelse med omstruktureringer ­ og videreutviklingen av det indre marked sentralt. Finansforbundet holdt dessuten EU­Kommisjonen oppdatert om implementeringen av det 3. hvitvaskingsdi­rektivet i norsk lovgivning. Forbundet var representert i lovutvalget. Sammen med nordiske kolleger engasjerte Finansforbundet seg for å få EU sterkere engasjert i saken som omhandlet etableringen av et europeisk ramme­verk for transnasjonale avtaler. God bedriftsstyring og bedrifters samfunns­ansvar sto også på agendaen – sistnevnte også innenfor den sosiale dialog på bankområdet. Demografi var et hovedtema i bankdialogen. Finansforbundet hadde en vararepresentant i den felles europeiske arbeidsgruppen som var ned­satt for demografi­prosjektet. Den sosiale dialogen for forsikringsområdet var ikke­eksisterende i perioden, men en ny oppstart er ventet høsten 2007.

Innflytelse i UNIUNI Finans’ Europa­ og verdenskonferanse fant sted i Genève i mai 2006. På det europeiske sakskartet sto den sosiale dialog, mens det globale møtet fokuserte på globalisering og multinasjonale selskaper, ”decent work”, globale avtaler og globale fagforeningsallianser. NFUs president, Allan Bang, ble under denne konferansen valgt som president for UNI Finans og UNI­Europa Finans. Nordens innflytelse ble dermed betydelig styrket.

Finansforbundet deltok med en delegasjon på seks personer på UNI­Europas regionalkonferanse i Aten 23.­25. april 2007. Europeisk integrering, organi­sering, den digitale revolusjon og serviceøkonomien utgjorde hovedtemaene på konferansen. Forbundsleder Jorunn Berland ble gjenvalgt som revisor for UNI­Europa.

En ansatt i sekretariatet hadde i perioden 2004­2006 permisjon fra sin stilling for å jobbe for UNI­Europa Finans i Brussel. Dette ga Finansforbundet ekstra god innflytelse og tilgang til informasjon om EUs og UNIs virke.

SolidaritetsprosjektetSiden 2005 har Finansforbundet Norge vært med i Østersjøprosjektet for å bidra til arbeidstakerorganisering i de baltiske landene og Polen. Finansfor­bundet Sverige, NFU og nordiske forsikringsforbund er med i prosjektet. Forbundet var representert i styringsgruppen for prosjektet sammen med NFUs generalsekretær, Finansförbundet (SV) og VVL (Fin).Målet med arbeidet er først og fremst å ivareta medlemmenes interesser.

Siden 2005

har Finansfor-

bundet Norge

vært med i

Østersjøprosjek-

tet for å bidra

til arbeidsta-

kerorganisering

i de baltiske

landene og

Polen.

��

Flere skandinaviske finansinstitusjoner (med sine støttefunksjoner) etablerte seg i de baltiske landene og Polen. Prosjektet har hatt som mål at ansatte i disse flernasjonale institusjonene skulle utforme felles mål og strategier på tvers av landegrensene for å kunne påvirke utviklingen i finanssektoren internasjonalt. En viktig forutsetning for dette var at ansatte er organisert i alle involverte land. Finansforbundet ønsker at arbeidsvilkår i de aktuelle landene ikke skaper konkurransefortrinn i forhold til arbeidsplasser i Norge.Arbeidet ble gjennomført i tett samarbeid med representanter fra virksomhe­ter med interesse i prosjektet. Forbundene bidro med faglige og økonomiske ressurser. Våren 2007 ga arbeidet resultater. For første gang ble et nasjonalt finansfor­bund etablert i et baltisk land. Det skjedde i Litauen.

Finansforbundet støttet internasjonale tiltak for demokrati, faglige rettigheter, miljø og fred i samsvar med sine verdier og prinsipper som f. eks. Finansfor­bundets årlige økonomiske støtte til Amnesty International. Forbundsstyret besluttet også å støtte faglig arbeid i den tredje verden, med UNI som en naturlig samarbeidspartner.

I If Union

Team samles

hovedtillitsvalgte

fra de enkelte

landene.

20

GrunnkurseneI perioden ble det gjennomført grunnkurs for nye tillitsvalgte. Det var god oppslutning om kursene. Grunnkurs 1 (GK1) for de små bedriftene ble gjennomført med instruktører fra sentralt hold. I de store og mellomstore bedriftene var det egne instruktører som gjennomførte kursene. Alle instruk­tører fikk egen opplæring og oppfølging.Grunnkurs 2 (GK 2) ble i hovedsak gjennomført som felleskurs med delta­kere fra mange forskjellige bedrifter. De tillitsvalgte i Terra­Gruppen valgte imidlertid å gjennomføre GK 2 som kurs for medlemsbedriftene i gruppen. De har hatt god erfaring med dette fordi de har felles utfordringer å forholde seg til. De tillitvalgte i Sparebank 1 Alliansen vedtok å starte med GK 2 for tillitsvalgte i alle bedriftene i alliansen fra høsten 2007. En forutsetning for å gjennomføre GK 2 på denne måten er at man benytter forbundsinstruktører i opplæringen. GK2 har i perioden hatt noe lavere deltakelse enn GK 1.

SpesialkurseneInnholdet i spesialkursene var aktuelle temaer med stor spennvidde. Kursene som ble tilbudt i perioden var ”Grunnkurs i praktisk styrearbeid”, ”Videre­gående kurs i styrearbeid”, ”Styrearbeid i geografiske avdelinger”, ”Verving, argumentasjon og kommunikasjon”, ”Coaching, selvledelse og arbeid med personlig handlingsplan”, ”Kurs i forhandlinger”, ”Omstilling og nedbe­manning”, ”Utfordringer i kommunikasjonsprosesser” samt ”Utfordringer i tillitsvalgtrollen”. Vi fikk gode evalueringer fra spesialkursene, noe som ga inspirasjon til å utvikle flere nye og nyttige kurs innenfor ulike temaer.

InstruktøreneAlle våre instruktører fikk tilbud om etterutdanning i yrkespedagogikk på høy­skolenivå gjennom bruk av den faglige ekspertisen som finnes i sekretariatet. Instruktørene ble tilbudt to pedagogikksamlinger i året. I tillegg fikk instruk­tørene faglig oppdatering innenfor jus og politikk av rådgivere i sekretariatet. Metoden i voksenpedagogikk la vekt på erfaringslæring, som er en god måte å undervise på og et viktig redskap for å oppnå livslang læring. Det stilles store krav til den som skal være instruktør, og rollen som underviser får mer og mer preg av å være veileder, motivator og utfordrer.

TILLITSVALGTES KOMPETANSE

2�

TillitsvalgtkonferanseneI perioden ble det gjennomført to tillitsvalgtkonferanser i året i regi av de geografiske avdelingene.Konferansene fokuserte i stor grad på fanesakene. Deltakelsen på konferansene var relativt god, men fordi arbeidspresset ute i bedriftene var svært stort fant en del av den grunn at de ikke kunne prioritere å delta.En utfordring for flere tillitsvalgte var forskjellen i erfaring i rollen, hvilke typer problemstillinger man møtte som tillitsvalgt og hvilke arbeidsoppgaver man hadde som lokal eller sentral tillitsvalgt. Disse forskjellene kom særlig til syne når man skulle drøfte overordnede politiske problemstillinger. Det syntes imidlertid som om programsammensetningen som ble laget tilfredsstilte de fleste.

Mange bedrifter og bedriftssammenslutninger gjennomførte egne konferanser, noen ganger med til dels de samme temaene som på de geografiske samling­ene. Dette medførte i noen sammenhenger overlapping for enkelte deltakere, noe som opplevdes negativt i en travel hverdag ute i bedriftene.

ArbeidsmiljøkurseneDet ble gjennomført flere arbeidsmiljøkurs i samarbeid med FA – i henhold til Hovedavtalens bestemmelser. Begge parter er opptatt av at gjeldende bestem­melser om helse, miljø og sikkerhet skal være kjent og ivaretas av bedriftenes ledelse og de ansatte. Tilbakemeldingene på kursene var svært positive.

22

Ny arbeidsmiljølovSom nevnt i beretningen for 2003 – 2005 var Finansforbundet gjennom YS en aktiv pådriver under tilblivelsesprosessen av den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2006. Som følge av forandringer i det politiske maktfor­holdet på Stortinget høsten 2005, ble enkelte kontroversielle lovbestemmelser endret til gunst for arbeidstakerne, i tråd med Finansforbundets og øvrige arbeidstakerorganisasjoners krav. I særdeleshet gjaldt dette bestemmelser om midlertidige ansettelser, retten til å stå i stilling og arbeidstid. Finansforbundet kommuniserte den nye arbeidsmiljøloven ut til organisa­sjonen gjennom informasjon på forbundets hjemmeside, foredragsvirksom­het samt utarbeidelse av lysark til bruk for tillitsvalgte på medlemsmøter og lignende.Bestemmelser om ytringsfrihet i arbeidsforhold og varsling ble ikke funnet tilstrekkelig gjennomregulerte ved ikrafttredelsestidspunktet, og ble således underlagt ny politisk behandling med påfølgende høringer i organisasjonene. Finansforbundet avga høringssvar og deltok med egen representant i YS’ underutvalg. De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2007.

Jobbsikkerhet Saksfeltet innen området jobbsikkerhet var preget av stor variasjon. I nedbe­manningsprosessene observerte vi at flere arbeidsgivere ble noe mer tilbake­holdne med virkemidler enn de tradisjonelt har vært. Vi observerte også at eldre arbeidstakere stadig var en utsatt gruppe, dette til tross for at både myndigheter og ledelse ofte påpekte behovet for mer arbeidskraft. Vi hadde også mange henvendelser fra tillitsvalgte vedrørende problemstillinger knyt­tet til pensjon. Særlig aktuelt var dette i Fokus Bank hvor uenigheten knyt­tet seg til hvorvidt arbeidsgiver ensidig kan oppløse en lukket ytelsesbasert pensjonsordning og i kraft av styringsretten overføre disse til en ordning med innskuddspensjon. Denne saken har pågått over lang tid og det forberedes rettslige skritt. Hvis vi skal se etter noen fellestrekk kan det synes som om en god del tvistesaker hadde sitt opphav i spørsmålet om rekkevidden av arbeids­givers styringsrett.

RettssakeneNOKASEndelig ble punktum satt i NOKAS­saken. Finansforbundet representerte gjennom to rettsinstanser de Nokas­ansatte i Stavanger som ble utsatt for det brutale ranet i april 2004. Tingretten ville kun ta stilling til kravene fra de fire ansatte som befant seg i underetasjen og dermed var direkte eksponert for ranerne i det de tok seg inn i lokalet. De øvrige ansatte fikk ikke sakene sine realitetsbehandlet av domstolen og de blir dermed brakt direkte inn for Kontoret for voldsoffererstatning. Resultatet for de fire som fikk saken behandlet i ting­ og lagmannsretten ble kr 80 000 i oppreisningserstatning. Beløpet er det høyeste som er gitt i liknende saker, men forbundet anket til Høyesterett og ønsket en prinsippavgjørelse fordi rettstilstanden på dette området er uavklart med store variasjoner med hensyn til erstatningens stør­relse. Saken slapp ikke gjennom til behandling i Høyesterett og resultatet var dermed endelig og er etter forbundets syn retningsgivende for ofre som blir utsatt for grove ran.

JURIDISK BISTAND

22

23

ISSI de siste par årene har det oppstått flere saker i tilknytning til arbeidsgivers endringsadgang når det gjelder ansattes pensjonsordninger. I flere av disse sakene viste det seg at arbeidstakerne kan ha fått eller har opparbeidet seg rettigheter, som arbeidsgiver likevel ikke kunne frata dem. I saken ISS Facility Services AS reiste Finansforbundet sak for Oslo tingrett på vegne av 10 tidligere ansatte i Storebrand. Saken gjaldt pensjonsrettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Da ISS overtok de ansatte i 2003/2004 fikk de ansatte beskjed om at de fra nå av ville være medlemmer av ISS` gjeldende tjenestepensjonsordning, som hadde langt dårligere vilkår enn den ordningen de overførte ansatte hadde fra før. Med bakgrunn i historikken for pensjons­ordningen og et ”garantibrev” fra tidligere arbeidsgiver om rett til å opprett­holde pensjonsytelsene sine, mente Finansforbundet at de ansatte måtte ha sine opprinnelige pensjonsrettigheter i behold.Oslo tingrett ga Finansforbundet medhold på alle punkter i saken. ISS anket dommen til Borgarting lagmannsrett som igjen ga Finansforbundet medhold. ISS anket saken videre til Høyesterett, men saken ble nektet fremmet, og resultatet fra lagmannsretten står dermed fast.

Full seier for

Finansforbundets

medlemmer i ISS.

NYTTIG FOR DEG

24

VervingVerving av nye medlemmer var ett av hovedsatsingsområdene også i denne perioden. Ved inngangen til 2005 hadde forbundet 26 442 betalende medlem­mer, og ved årets utgang var tallet 26 043. Antall nye medlemmer i 2005 var 1170. 2006 var et godt verveår, 1898 nye medlemmer meldte seg inn. Per 1.1.2007 hadde forbundet 25 610 betalende medlemmer og per 30. juni i år hadde tallet sunket til 25 315. Antall nye medlemmer per 30. juni var 937. Det ble gjennomført flere sentrale nettbaserte kampanjer i 2005 og 2006. Alle kampanjene ga gode resultater. Det var tydelig at ekstra premiering skapte engasjement og verveinnsats hos tillitsvalgte i bedriftene. Vi så også at svært mange medlemmer var dyktige til å verve. Det var svært bra med verveaktiviteter i mange av bedriftene, og flere bedrifter hadde sine egne kampanjer i perioden. I flere bedrifter utnyttet de tillitsvalgte de stille periodene i løpet av året til egne aktiviteter for både medlemmer og potensielle medlemmer.I januar 2007 ble det gjennomført et to­dagers kurs i verving og kommunika­sjon for i overkant av 20 sentrale tillitsvalgte. Kurset ble positivt mottatt, og deltakerne hadde stort utbytte av å dele sine erfaringer med hverandre.

StudentmedlemskapForbundsstyret vedtok i sin markedsstrategi å etablere en prøveordning med studentmedlemskap. Målet for satsingen var først og fremst å verve studenter for å sikre en fremtidig stabil og økende medlemsmasse i Finansforbundet. Målgruppen ble definert til å være studenter fra BI og NHH innen økonomi, finans, revisjon/regnskap og forsikring. Siden målgruppen ikke kjente til Finansforbundet ble delmålene satt til å skape kjennskap og kunnskap gjen­nom synliggjøring. Studentmedlemskapet ble lansert på BI Nydalen i Oslo 1. februar 2007. Senere ble det gjennomført stands på BI Lillestrøm og i Trondheim. Samarbeidet med BI Karriereservice, BI Alumni og studentgruppen Finans var svært vellykket og viktig for tilgangen til studentene.

Studentfordelene samsvarte med de ordinære medlemsfordelene, men med enkelte begrensninger siden dette var ikke­betalende medlemmer. Fokus på jobb og karriere ga oss positive tilbakemeldinger og besøkstallene på student­nettsiden fikk en positiv utvikling. Etter et halvt år var det gledelig å se at kjennskap til og kunnskap om Finans­forbundet var blitt bedre, selv om forbundet fremdeles har en vei å gå med målgruppen. Det er en kresen målgruppe som kjenner sin markedsverdi. Det er få konkurrenter i markedet og det er et konkurransefortrinn å posisjonere seg tidligst mulig. Ved utgangen av juni 2007 hadde forbundet 147 studentmedlemmer.

Ledere med personalansvarSamtidig med studentsatsingen vedtok forbundsstyret i juni 2006 en ny satsing på målrettede tilbud til ledere med personalansvar. Styret erkjente at alle medlemsgrupperinger ikke nødvendigvis har de samme behov og krav til sitt fagforbund. Så lenge forbundet organiserer ansatte på tilnærmet alle nivå, vil det være viktig at denne gruppen også opplever at de blir ivaretatt. Dessuten vil det være av stor strategisk betydning at ledere også er organisert – for­trinnsvis i Finansforbundet. Tidligere undersøkelser har vist at lederne ønsker målrettede tilbud fra forbundet. Forbundet hadde i perioden ca 1058 medlemmer registrert som ledere i medlemsregisteret. Største del av disse var ledere på et forholdsvis lavt nivå i

MARKED

24

25

hierarkiet. Mange oppga at de var gruppeledere, avdelingsledere, teamledere, salgsledere osv.Det ble gjennomført to lederkurs høsten 2006 og 3 kurs våren 2007. Kurs­ene ble gjennomført i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Coacher fra forbundets coachnettverk ble i hovedsak valgt som instruktører på kursene. I tilbudet ble det lagt stor vekt på hvilken lederrolle deltakerne hadde og hvilke behov de måtte ha for bistand fra forbundet. De fleste kombinerte både lederrolle og andre faglige oppgaver. Fordi lederne er ganske bevisste på hva de trenger og vil ha er det en stor utfordring å være i kontinuerlig dialog med dem det gjelder.

Nordisk samarbeidDet har i mange år vært et samarbeid mellom NFU­forbundene om satsingen på ledere med personalansvar. NFU arrangerte en nordisk konferanse for ledere i Norge våren 2006 og presenterte der en undersøkelse gjennomført blant 910 medlemmer i lederposisjoner i de fem landene, 139 av disse fra Norge. Undersøkelsen viste at ledere arbeider mye overtid, men er fornøyd med jobben sin og opplever ikke spesielt mye stress. Mange ledere vil gjerne at fagforeningene skal gjøre mer for dem og opplever at det ikke blir fokusert spesielt på deres situasjon. Mer enn halvparten ville anbefale kolleger å orga­nisere seg.Gjennom NFU var forbundet også med i arbeidet for ledere og spesialister innen UNI. NFU­organisasjonene hadde stor innflytelse på dette arbeidet.

MedlemspleieDe geografiske avdelingene og bedriftsavdelingene gjennomførte i perioden en rekke arrangementer for medlemmene. Aktivitetene var av både sosial og fag­lig karakter. Konseptet ”Finanscafé” trekker fortsatt mange medlemmer. I flere bedrifter benyttet de tillitsvalgte de ulike årstidene til å dele ut små oppmerk­somheter til medlemmene. Jul, påske og sommer var tidspunkt som ble benyt­tet til enkle aktiviteter. I løpet av perioden gjennomførte mange bedrifter også Finansforbundets dag; noen flere ganger per år. Synliggjøringen av tillitsvalgte i bedriftene og Finansforbundet gjorde at et slikt arrangement ble en suksess. Mange bedriftsavdelinger benyttet muligheten til å gjøre litt stas på medlem­mene ved utdeling av gullnål etter 25 års medlemskap i forbundet.

I desember 2005 ble det delt ut musematter til alle medlemmer med tekst knyttet til de nye nettsidene. Mattene ble distribuert via de tillitsvalgte. Undersøkelser viser at de aller fleste setter pris på å få en oppmerksomhet fra forbundet. De tillitsvalgte ga også uttrykk for at det å dele ut noe er en fin måte å komme i kontakt med medlemmene på, i tillegg til at det er en bra synliggjøring av forbundet.

MedlemsfordelerFra årsskiftet 2006/2007 overtok YS Medlemsfordeler AS betjeningen av forbundets medlemstilbud innen forsikringer, finansiering og rabattordninger. Dette førte til at våre medlemmer nå kan velge blant langt flere tilbud enn tidligere.

25

26

Medlemsbladet Finansfokus var hovedkanalen mot medlemmene. Bladet inneholdt artikler og reportasjer om forbundet, aktuelt stoff fra finansnæringen, arbeidslivet og organisasjonen. I mai 2007 ble det redaktørskifte i Finansfokus.Andre direkte kanaler til medlemmene fra forbundet sentralt var e­post og en frivillig SMS­varsling om nyheter. I løpet av perioden fikk også bedrifts­avdelingene og de geografiske avdelingene bedre anledning til å sende e­post direkte til sine medlemmer via det nye medlemssystemet.I etterkant av konflikten og tariffoppgjøret 2006 ble det gjennomført en under­søkelse blant medlemmer og tillitsvalgte, der tilfredsheten med kommunika­sjonsarbeidet ble trukket frem som meget bra.Nyhetsbrev for tillitsvalgte trakk opp de viktigste sakene for tillitsvalgte og ble modernisert i løpet av perioden.

De nye nettsidene Finansforbundet lanserte nytt nettsted i september 2006. Forarbeidet startet allerede høsten 2005, og det ble helt fra starten av lagt ned mye arbeid og ressurser for å sikre brukervennligheten. Finansforbundet.no ble som følge av dette et nettsted med nytt design, ny struktur og integrasjon mot medlemssystemet. Tilbakemeldinger fra egne målgrupper og web­/kommunikasjonsfaglige miljøer var overveiende positive. På en arbeidsuke var det mellom 400 og 750 besøkende på forbundets nettsted. Trafikken varierte som forventet i forhold til spesielle hendelser og aktiviteter fra sekretariatet og de geografiske avdelingene rettet ut mot medlemmer og tillitsvalgte. Ved masseutsendt e­post til medlemmer og/eller tillitsvalgte med lenker til mer informasjon på forbundets nettsider, medførte det gjerne økt trafikk i etterkant. Med tanke på medlemmenes hektiske hverdag og forbun­dets øvrige informasjonstiltak var dette gode tall.

Også fagmiljøene har satt pris på forbundets nettsider. I konkurranse med fem nominerte nettsteder i kategorien små og mellomstore bedrifter, fikk Finans­forbundets nettsted sølv i “Farmandprisen Beste nettsted 2007” i mars i år. Juryen uttalte at kategorien holdt et jevnt høyt nivå, og at konkurransen om seieren var knivskarp. Nettstedet ble også påmeldt og høstet hederlig omtale i ”Kommunikasjonsprisene 2006” i kategorien Beste nettsted.

SynliggjøringSynliggjøring ser ut til å få et stadig større fokus ute i bedriftene, og det er tydelig at tillitsvalgte legger vekt på å være synlige i sitt daglige virke. Det merkes på antall henvendelser til sekretariatet vedrørende bistand til å produ­sere materiell til intern bruk. I siste periode besto en vesentlig del av arbeidet med synliggjøring i å arbeide mot enkeltbedrifter og å tilpasse budskap og materiell etter de enkelte formål og behov. I dette arbeidet ble det lagt vekt på å presentere budskapet kortfattet gjennom stadig nye virkemidler for å oppnå oppmerksomhet. Bedrifter som hadde egne kampanjer fikk spesiell oppfølging ved at sekretari­atet deltok i hele planleggingsfasen, slik at aktiviteter og materiell ble ”skred­dersydd” i forhold til kampanjene.På forbundets nettsider ble det etablert en egen side for profilering i bedriftene. Der kan tillitsvalgte finne eksempler på de ulike produktene som er laget til nå. Hensikten er blant annet at dette skal fungere som en idébank og være en hjelp for tillitsvalgte til å konkretisere budskap og virkemidler.I forbindelse med tariffoppgjøret 2006 ble det nedlagt mye arbeid for å få en ensartet og synlig profil på materiellet, noe sekretariatet fikk meget god respons på.

KOMMUNIKASJON

It-ministeren

delte ut sølv

til forbundet i

”Farmandprisen

beste nettsted

2007”.

27

Forbundet i medieneFinansforbundet fikk omtale og oppslag i en rekke medier i perioden. Det var en markant økning i omtaler på Internett, noe som blant annet skyldtes avisenes satsing på egne nettaviser. I perioden ble Finansforbundet nevnt i 1687 oppslag på web, 235 oppslag i papirmedier mens antall oppslag i radio og TV ble 12. De fleste av oppslagene på TV kom i forbindelse med konflikten våren 2006. Aftenposten og Dagens Næringsliv var papiravisene som omtalte Finansforbundet desidert mest, mens dn.no var nettavisen som oftest refererte til forbundet.De sakene som ga størst oppmerksomhet var lønns­ og bonusfest i finans­næringen, toppsjefers lønn, utdeling av ”Gullriset” 2006 til sekretariatet, kvinner og karriere, tariffoppgjøret, konflikt, arbeidsrettssak, ILO­klage, NOKAS­saken, forbundets arbeid med omstillinger, ansattes innflytelse i styrer samt kjøp av klimakvoter. På forbundets nye nettsider ble medieomtalen synliggjort for medlemmene.

Det er i perioden

produsert en

rekke ulike

produkter av

bedriftsinternt

materiell til hjelp

for tillitsvalgte.

28

ForbundsrådetForbundsrådet holdt møter for å behandle vedtektsbestemte saker; regnskaper og beretninger for hhv 2005 og 2006. Møter ble holdt hhv 29. juni 2006 i sekretariatet i Oslo og 12. juni 2007 på Hurdalssjøen Hotell. Alle saker ble enstemmig vedtatt av forbundsrådet.Protokoller fra møtene ble distribuert til alle hovedtillitsvalgte, lederne for de geografiske avdelingene, forbundets kontrollutvalg og forbundsstyret.

ForbundsstyretForbundsstyret avholdt 31 møter; hvorav enkelte som telefonmøter særlig i forbindelse med tariffoppgjøret og streiken våren 2006. I denne anledningen ble det holdt 11 styremøter i perioden 3. mai til 12. juni 2006. Styret avholdt 8 møter som fondsstyre.

Styret fokuserte i perioden særlig på tariffspørsmål, medlemsverving og fane­sakene. Generelt var det fag­ og næringspolitiske saker som preget forbunds­styrets sakslister og debatter. Også saker i tilknytning til samarbeidet med YS, NFU og UNI preget styrets arbeid. Et arbeid med utforming av etiske retnings­linjer for Finansforbundet ble etter initiativ fra styret igangsatt våren 2006.Styret brukte dessuten ressurser på evaluering av styrearbeidet og fornyelse av styrets arbeidsform.

1. nestleder Siv Eggesvik trakk seg fra vervet 6. mars 2006. 2. nestleder Gunnar Mjåtvedt valgte å avstå fra opprykk. Vibeke Ulvin ble valgt til ny 1. nestleder 4. april. Det førte til at 1. varamedlem Sally Lund­Andersen rykket opp som ordinært forbundsstyremedlem. Håkon Huseklepp og Tor M. Nordvold rykket opp som hhv 1. og 2. varamedlem, og Espen Juel Larsen ble valgt til nytt 3. varamedlem.Nina Smeby trakk seg fra styrevervet 25. september. Harald Breyholtz trakk seg fra styrevervet 1. november. Varamedlemmene Håkon Huseklepp og Tor M. Nordvold rykket dermed opp som ordinære styremedlemmer. Elin Blomseth og Kjell Rune K. Watne ble valgt til hhv 2. og 3. varamedlem 16. november.

De forholdsvis store endringene i forbundsstyret førte ikke til hindringer i forbindelse med utøvelse av funksjonen som forbundsstyre.

Utvalg, råd og komiteerEn rekke utvalg var i arbeid i tillegg til forbundets representasjon i styrer og utvalg i YS, NFU og UNI. Dette gjaldt bl.a. forhandlingsutvalget, beredskaps­gruppen, økonomiutvalget, stipendieutvalget, AFP­styret og prosjektgruppen for medlemskursene ”Utvikling & Vekst”. Økonomiutvalget sendte ut tre høringer i organisasjonen; den første om dagens økonomimodell, den andre om bruken av tilskuddene til geografi og bedrift samt økonomisk samarbeid mellom disse. Den tredje inneholdt forslag til ny økonomimodell for forbundet.På kontaktmøtet som ble holdt i forkant av forbundsrådet 2007 ble det presen­tert en skisse til bedre forvaltning av ”gamlepengene”. Forslaget ble senere sendt til de geografiske avdelingene som et tilbud.

ORGANISASJON

De geografiske

avdelingen har

vært svært aktive

i perioden.

Avd. Rogaland

2�

De geografiske avdelingeneDe geografiske avdelingene var i perioden svært aktive. Alle avdelingene gjennomførte tillitsvalgtkonferanser hvor temaene i stor grad var relatert til fanesakene. Avdelingene utarbeidet virksomhetsplaner og gjennomførte aktivi­teter i tråd med disse. Det ble gjennomført svært mange medlemsmøter over hele landet med god oppslutning. De geografiske avdelingene var også sterkt involvert i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av streiken i 2006. Flere av avdelingene gjennomførte i perioden felles styremøter og styre­konferanser. Dette medførte et godt samarbeid på tvers av avdelingsgrensene. Det ble også gjennomført flere felles tillitsvalgtkonferanser.

BedriftsavdelingeneArbeidet i bedriftsavdelingene var i perioden krevende. Stadig flere opplevde utfordringer knyttet til strukturendringer generelt og kompetansemessige utfordringer spesielt. Dette skapte konfliktsituasjoner som de tillitsvalgte måtte arbeide mye med. Kravene til kompetanseheving medførte at de tillitsvalgte i stadig sterkere grad satte dette temaet på dagsorden i forbindelse med bedrifts­avtaleforhandlingene.

Pensjonsspørsmålet var sentralt i mange bedrifter. Stadig flere opplevde press på opparbeidede rettigheter og mange søkte bistand i sekretariatet i forbindelse med dette temaet. De tillitsvalgte i bedriftsavdelingene fikk en stor jobb i for­bindelse med streiken. Arbeidet ble gjennomført på en utmerket måte. Særlig må bedriftsavdelingene i forsikringsselskapene fremheves. De tok den verste støyten og det ble gjort på en måte som forbundet er stolt av.

Bedriftsavdelingene arbeidet med fanesakene og mange arrangerte medlems­møter i forbindelse med disse temaene. De viktigste temaene var tariffstrategi og pensjon.

SekretariatetArbeidet med fanesakene og verving fikk høy prioritet i sekretariatet i denne perioden ­ i tråd med landsmøtets og forbundsstyrets politiske føringer. Det var et stadig økende press fra organisasjonen om råd og bistand til både individuelle, bedriftsmessige og organisatoriske forhold. Høsten 2006 ble det gjennomført en medarbeidertilfredshetsundersøkelse blant de ansatte. Resultatet viste høy tilfredshet med arbeidet og utviklingsmulighetene, men behov for mer faglig samhandling mellom avdelingene. Arbeidspresset var i perioder stort og det ble flere lengre sykefravær. Samarbeidsklimaet mellom tillitsvalgte, hovedverneombud og ledelsen var godt. Sekretariatet ble tildelt ”Gullriset” for Norges mest familievennlige bedrift i 2006. Det er Norske Kvinners Sanitetsforening som hvert år deler ut denne hedersbetegnelsen. Det ble lagt særlig vekt på de ekstra rettighetene som små­barnsforeldre i sekretariatet har.

Ledelsen i sekretariatet hadde et sterkt fokus på bemanningssituasjonen og til tross for et stadig økende arbeidspress klarte man å redusere bemanningen noe. Det ble foretatt en midlertidig omorganisering i sekretariatet som følge av en permisjon. Direktøren valgte å slutte primo 2006 og ny sekretariatsleder ble ansatt pr. 1.januar 2007. Servicekontoret ble i perioden flyttet til YS Medlems­fordeler og det medførte at ett årsverk ble outsourcet fra sekretariatet. Per 30. juni 2007 hadde sekretariatet 51 ansatte.

Tildeling av

”Gullriset” for

Norges mest

familievennlige

bedrift i 2006.

30

Nytt IKT-systemForbundsstyret godkjente i januar 2006 et budsjett på kr 3 250’ for ny IKT­løs­ning for forbundet. Løsningen inneholdt et nytt trippelnett for finansforbundet.no og nytt medlemssystem integrert med nettstedet. Hensikten var en mer fleksibel og effektiv medlemshåndtering i forhold til tidligere.Det innebar blant annet at tillitsvalgte via et ekstranett fikk tilgang til med­lemmer i egen bedrift, de kunne gjøre endringer direkte i medlemsregisteret, opprette e­postlister og hente ut rapporter og medlemsstatistikker. Dette var ikke mulig med det gamle medlemssystemet. Kursadministrasjon og oppfølging av vervekampanjer ble også effektivisert i forhold til tidligere.Kostnadene ble ikke medtatt i budsjettet for 2006, og var å anse som en ekstrabevilgning tatt av likviditeten. Prosjektet ble levert innenfor budsjettet og i henhold til fremdriftsplanen i desember 2006.I september 2006 ble det bevilget kr 1 200’ til implementering av et elektro­nisk arkivsystem for sekretariatet.

Økonomi Eiendommer På landsmøtet i november 2005 ble det vedtatt å etablere et eiendomsfond for Finansforbundets eiendommer med oppstart 1.1.2006. Finansforbundets kontorlokaler i Galleriet, som ble kjøpt i 1989, hadde en bokført verdi pr. 31.12.2006 på kr 26 623’. Det ble foretatt takst av lokalene i forbindelse med fusjonen 1.1.2000. Normal salgsverdi ble den gangen vurdert til kr 48 411’. Markedsverdien på eiendomsbygg sentralt i Oslo har steget mye de siste årene og verdiene pr 31.12.2006 ble vurdert til ca kr 68 000’.Finansforbundet disponerer en leilighet i Smalgangen på Grønlands Torg i Oslo som ble kjøpt for kr 749’. I forbindelse med fusjonen 1.1.2000 ble det foretatt takst. Normal salgsverdi ble vurdert til kr 1 380’. Leiligheten blir for tiden disponert av forbundsleder. Markedsverdien pr. 31.12.2006 ble vurdert til kr 2 200’. Bokført verdi på samme tidspunkt var kr 659’.I Homborsund i Grimstad kommune eier Finansforbundet et eget feriested som består av to eiendommer med 5 hytter på hver eiendom. Hyttene leies ut til medlemmene som et medlemsgode. Samlet areal er på 58 mål. Hyttene ble i forbindelse med fusjonen 1.1.2000 taksert til kr 19 500’. Markedsverdien for denne sørlandsidyllen er på kr 40 000’. Bokført verdi pr. 31.12.2006 var kr 11 862’.

I tillegg var det innestående i bank kr 3 363’ ved årsskiftet. Samlede bokførte midler i eiendomsfondet pr. 31.12.2006 var på kr 42 508’. Markedsverdiene på samlede aktiva i eiendomsfondet er på kr 113 500’. Eiendomsfondet ble gjort opp med et overskudd på kr 822’ for 2006. Eiendomsfondet ble gjort opp med et underskudd for 1. halvår 2007 med kr 284’. Fondet vil gå med overskudd for 2007.Eiendomsfondet er å anse som et bufferfond til konfliktfondet.

KonfliktfondetKonfliktfondets porteføljeresultat ble for 2006 på kr 31 873’ som tilsvarer en avkastning på 6,39 %. Resultatet etter kostnader og fondets andel av kontin­genter ble gjort opp med et resultat på minus kr 12 412’. Underskuddet skyldes kostnader i forbindelse med fjorårets konflikt. Kostnader i forbindelse med medlemskurs, stipendier og 25 års gullnål ble også belastet konfliktfondet.

Finansforbundet

har hatt en solid

verdistigning på

sine eiendommer

i Homborsund.

3�

Konfliktfondets balanse var pr. 31.12.06 på i alt kr 496 234’. Konfliktfondets porteføljeresultat ble for 1. halvår 2007 på kr 22 729’ som tilsvarer en avkast­ning på 4,51 %. Resultatet etter kostnader og fondets andel av kontingenter ble gjort opp med et resultat på kr 21 115’. Konfliktfondets balanse var pr. 30.06.07 på i alt kr 516 709’. Markedsverdien for konfliktfondet og eiendoms­fondet samlet pr. 30.6.2007 er på anslagsvis 630 mill.

Finansforbundets driftResultatet i Finansforbundet for 2006 ble gjort opp med et underskudd på kr 126’, mens resultatet for 1. halvår 2007 ble gjort opp med et overskudd på kr 6 309’. Regnskapet besto 31.12.2006 av følgende enheter; Finansforbundets sekretariat, geografiske avdelinger og bedriftsavdelinger, Finansfokus, Service­kontoret, Forbundets eiendommer samt forbundsstyret. Finansforbundets Servicekontor ble overført til YS Medlemsfordeler fra 1.1.2007.

Likviditeten pr. 31.12.06 var meget tilfredsstillende. Samlede bankinnskudd var i alt på kr 30 489’. Likviditeten pr. 30.6. 2007 var på kr 38 141’ etter at avtalen om overdragelse av Servicekontoret til YS Medlemsfordeler er avsluttet. Egenkapitalen pr. 31.12.06 var også tilfredsstillende. Egenkapitalen inklusive årets resultat var på i alt kr 36 710’. Egenkapitalprosenten var på 76,3 %. Samlede inntekter i 2006 var på kr 82 665’. Det ble bokført medlemskontingenter med kr 72 131’. Samlede inntekter i 1. halvår 2007 var på kr 42 265’. Det ble bokført medlemskontingenter med kr 36 777’.

Samlede kostnader inkl. prosjekter ble for 2006 på kr 83 028’. Samlede kost­nader inkl. prosjekter ble for 1. halvår i 2007 på kr 39 418’. Avsetning til konfliktfondet er på 1 % av brutto kontingentinntekter og utgjor­de kr 721’ for 2006 og kr 368’ for 1. halvår 2007. De geografiske avdelingene brukte kr 12 617’ i 2006 og kr 5 758’ i 1. halvår 2007. Bedriftsavdelingene brukte kr 1 626’ i 2006 og kr 510 i 1. halvår 2007.

Konfliktfondets

portefølje-

resultat for 2006

tilsvarer en

avkastning på

6,39 %.

FOTO:

Dag Ivarsøy

Svein Åge Eriksen

Bjørg Buvik

Ingunn B. Christiansen

32

De

sign

: Du

o D

esig

n a

so

kto

be

r 200

7

FinansforbundetMED GREP OM FREMTIDEN