foto: gaute dvergsdal bøyum naturhus – naturopplevelser og ...¸teinnkalli… · vedlegg 4:...

Naturhus – naturopplevelser og norsk naturarvForslag til mål og strategier

Foto: Gaute Dvergsdal Bøyum

3

InnholdInnledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

1. Status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 1.1 Ulike typer sentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 1.2 Erfaringer med dagens sentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 1.3 Andre ordninger av betydning for strategien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 1.4 Nasjonale og internasjonale forbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

2. Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.1 Strategisk retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 2.2 Atferdsendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

3. Mål og strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 3.1 Framtidens naturhus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 3.2 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 3.3 Barrierer og tilhørende virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 3.4 Gjennomføringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 3.5 Virkemidler og støtteprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

4. Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 4.1 Autorisasjon av Våtmark- og rovdyrsentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Vedlegg 1: Analyse av muligheter og potensialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Vedlegg 2: Innspill fra nasjonalparksentrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Vedlegg 3: Oversikt over nasjonalparker, nasjonalparksentre og forvaltningsknutepunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Vedlegg 4: Retningslinjer og autorisasjonskriterier for naturhus (verdensarv, nasjonalpark, våtmark og arter) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

4

InnledningHistorikk for naturinformasjonssentre og kompetansesentre

Miljøforvaltningen har siden 1980-tallet gitt tilskudd til og hatt samarbeid med om lag 30 ulike natur-informasjonssentre. Midt på 1990-tallet ble det bestemt at innsatsen skulle rettes mot etablering og drift av 14 nasjonalparksentrene, bl a som en følge av den nye landsplanen for nasjonalparker og andre verneområder, St meld nr 62 (1991-92). Det ble opprettet en tilskuddspost (1427.77) og autorisasjonsordning som kun skulle benyttes til de nå etablerte nasjonalparksentrene.

På bakgrunn av to lokale initiativer og politiske føringer fra Stortinget, og i samsvar med et strategi-dokument bestilt av MD, foreslo DN våren 2006 at bevilgninger til to villreinsentre i Tinn og Dovre ble gitt over RNB 2006 på en ny post 1427.76 Tilskott til informasjons- og kompetansesentre. Etter at denne posten og bevilgningen ble etablert, har også et sjøfuglsenter på Værlandet (Askvoll) og Kunn-skapssenteret for laks og vannmiljø (KLV) i Namsos fått noe midler over denne tilskuddsposten. Ved budsjettbehandlingen for 2009 plusset Stortinget på 5,5 mill kr som tilskudd til villreinutstilling ved Hardangervidda nasjonalparksenter / Norsk Villrein-senter på Skinnarbu. I budsjettet for 2010 ble denne ekstrabevilgningen beholdt på rammen for posten, og det ble etter beslutning fra MD delt ut midler til et antall informasjonssenter/utstillinger om våtmarker. I 2011 er det etter føringer fra MD også bevilget midler til to rovdyrsentre på Namsskogan og i Flå.

I 2011-budsjettet ble de to budsjettpostene 76 og 77 slått sammen til ny post 76 Tilskott til nasjo-nalparksentre og naturinformasjonssentre, og i for-slaget til 2012-budsjett er det i Prop. S. nr 1 satt inn en tabell som angir en fordeling av midlene på posten til ulike typer sentre.

Miljøvernmyndighetenes bakgrunn for deltakelse i etablering og drift av slike sentre er mange, bl a:

• sprekunnskapomnasjonaleoginternasjonalenaturforhold og bidra til å sikre at naturverdier blir opprettholdt

• informasjons-ogkompetansesentresomkandriveen aktiv utadrettet virksomhet med faglig bistand på et høyt nivå, både direkte overfor lokale aktø-rer, gjennom nettbasert informasjon og i form av kurs- og opplæringsvirksomhet, kunnskaps-/ressurssentre overfor reiseliv og lokal nærings-utvikling

• knutepunktforkompetanseoppbyggingilokalsam-funn innen forvaltning, oppsyn, naturveiledning med mer

Oppdrag fra MD

MD ber i tildelingsbrevet for 2011 og i oppdragsbrev datert 29. 06. 2011 DN ”utarbeide et utkast til felles strategi og handlingsplan for nasjonalparksentre, naturinformasjonssentre, verdensarvsentre, forvalt-ningsknutepunkt og naturveiledning, jf. Miljø 365.”

DN skal innen 01.12.2011 vurdere/foreslå:

• Definisjon av sentrale begreper som “natur informasjonssenter” og “knutepunkt”

• Felles autorisasjonsordning for naturinformasjonssentre

• Nymodellforfordeling av inntekter

• Hvordanalle nasjonalparker kan få tilknytning til et nasjonalparksenter

• Plasseringavforvaltningsknutepunkt

• KravomatSNO sine naturveiledere plasseres på sentrene

• Sikresammenheng mellom naturveiledningen i regi av SNO og sentrene

• Samgang mellom sentrene og andre tiltak; “Natur-arven som verdiskaper”, reiselivssatsinger

• Hvordanskalmiljøforvaltningenforholde seg til stadig nye senterinitiativ

5

DNs avgrensing av oppdraget

Direktørgruppen har på basis av tolking av oppdraget og egen vurdering av behovet, gitt arbeidsgruppen følgende mandat:

• Enstrategimedlanghorisontbørløfteblikketmot2020. Binder vi oss for mye til historien, kommer vi ikke langt nok.

• Hvilkefunksjoner,tjenesterogoppgaverskaletinfosenter ha?

• Hvormangeinfosenterskalprioriteres,hvordanskal de styres og hvilke kvalitetskrav skal stilles?

I framstillingen videre er det skilt mellom ulike typer sentre som etter DNs syn bør behandles forskjellig ut fra sine roller og funksjoner, både i forhold til bevilgningsnivå og autorisasjonsordning. Det er i utgangspunktet nasjonalparksentre og temasentre som faller inn under ordningen med autorisasjon og standardisert finansieringstilskudd, mens kompetan-sesentre og forvaltningsknutepunkter bør skilles ut på egne budsjettposter/underposter og behandles individuelt.

Oppfølging

Det vil være behov for ytterlige konkretisering og detaljering etter at MD har vurdert forslaget. Doku-mentet må derfor ikke betraktes som endelig.

Det er ønskelig å supplere tilgjengelige analyser og evalueringer av sentrene (Econ 2004) – både eksisterende nasjonalparksentre og andre type sentre, med utvikling og erfaring siden 2004. En brukerundersøkelse vil også være nyttig i forhold til den produktutvikling som trengs i sentrene fram-over. En slik undersøkelse bør rigges slik at den kan danne baseline 2012 for sentrene og benyttes som utgangspunkt for resultatmålinger i forbindelse med eventuell iverksettelse av ny strategi.

1 Status

1.1 Ulike typer sentreDN har støttet og støtter i dag ca 30 sentre og gir i tillegg støtte til et ukjent antall mindre utstillinger. Sentrene kan deles i tre hovedgrupper; Nasjonal-parksentre, Temasentre og Kompetansesentre. Det er ønsker om etablering av nye sentre innenfor flere av disse kategoriene.

Nasjonalparksentre

Nasjonalparksentrene i Norge er informasjonssentre som miljøforvaltningen samarbeider med gjennom en autorisasjonsavtale. Etter at ordningen ble opp-rettet i 1997, har DN hatt ansvar for oppfølging av nasjonalparksentrene, på oppdrag fra MD. Det er utarbeidet policy og retningslinjer med vilkår for autorisasjon, tilskuddsforvaltning, rapporteringskrav, rutiner for opplæring, grafisk profil mm (DN-rapport 1-2005). Autorisasjonen gis for 5 år i slengen og utløser et årlig driftstilskudd. 15 nasjonalparksenter er autorisert, ett av disse er en nettverksorgani-sasjon med 5 mindre enheter. De siste årene har bevilgningene til nasjonalparksentrene vært i stør-relsesorden 15 mill kr. Det er betydelig lokal inter-esse for flere nasjonalparksentre. Med innføringen av den nye knutepunktsfunksjonen øker forvent-ningene til opprettelse av ytterligere sentre (vedlegg 3A). Det er registrert lokale initiativ for etablering av nye nasjonalparksentre knyttet til Forollhogna, Varanger halvøya, Lyngsalpene, Seiland, Lomsdal-Visten, Fulufjellet (Trysil) og Setesdal - Vesthei.

Temasentre

Temasentre har ofte mange likhetstrekk med nasjo-nalparksentrene, bl a kan de være orientert mot et gitt geografisk område med nasjonale interesser og/eller internasjonale forpliktelser.

Denne type sentre kan beskrives som spesialsentre for naturtyper, arter eller kulturmiljø. Temasentre er nevnt i stortingsinnstillinger og i forskningsrapporter.

Våtmark-sentreRamsarkonvensjonen er en global avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmark. Konvensjonen skal bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og inter-nasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvik-ling i hele verden. Sentralt i konvensjonens arbeid er å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder,

6

såkalte Ramsarområder, slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. Samtlige land som har ratifisert konvensjonen forplikter seg til å opprette Ramsarområder, og Norge har per dags dato 51 områder på listen. Videre jobber konvensjonen for bærekraftig bruk av våtmarker og i dette arbeidet er informasjon og kommunikasjon viktige virkemidler. DN er øverste myndighet for Ramsarkonvensjonen og følger opp konvensjonens forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. De siste årene har det oppstått en rekke initiativ som definerer seg som våtmarkssen-tre, Ramsarsentre eller lignende. Miljøforvaltningen har siden 2008 støttet flere av initiativene økono-misk, og midlene har vært øremerket til etablering eller utviklingstiltak. I 2011 ble det delt ut 4,5 mil-lioner til 16 ulike initiativer. Det har vært ytret ønske om ytterligere investerings- samt driftsstøtte.

Verdensarv-sentreFormidling er en av de fem forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom å ratifisere verdensarv-konvensjonen. Verdensarvstatus rager høyt, gir internasjonal oppmerksomhet og gir forventning til økte besøksmengder. Verdensarvområder blir slik nasjonale utstillingsvinduer for miljøforvalt-ning, og ”best practice” er ambisjonen for forvalt-ningen som evalueres av Unesco hvert sjette år. I forbindelse med den periodiske rapporteringen etterspørres bla informasjon om visitor center. To av de sju eksi sterende verdensarvområdene i Norge omfatter naturverdier av internasjonal betydning (tot 18 naturvernområder inngår i Vegaøyan og Vestnorsk Fjordlandskap). Det foreligger planer om etablering av sentre på Vega og i Aurland. Drift av Norsk Fjordsenter i Geiranger er overtatt av den ideelle stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv med mål å utvikle et besøks og kompetansessenter for vern, bevaring og formidling av naturarven Vest-norsk fjordlandskap samt fjordarv internasjonalt. DN finansierer årlig en koordinator stilling knyttet til hver av de tre verdensarvområdene over post 71.

Rovviltsentre Temasenter for rovvilt er nevnt ifm Stortingets behandling av den siste rovviltmeldingen (2004), der dette kobles sammen med nasjonalparken på svensk side i Fulufjäll og eventuell norsk utvidelse av denne. MD uttaler i 2001 at de ønsker å satse på et nasjonalt senter for de nordiske rovviltartene i Trysil. Et forprosjekt ble framlagt i 2002, og i etterkant arbeidet styret for det som ble kalt Skandinavisk Rovviltsenter med utredning av et hovedprosjekt. Så vidt DN kjenner til er saken lagt mer eller mindre død.

I etterkant av rovviltforliket i Stortinget sommeren 2011 ble Namsskogan Familiepark og et senter tilknyttet bjørneparken i Flå utpekt som rovviltsen-tre. Namsskogan Familiepark har samarbeid med Lierne nasjonalparksenter og et godt etablert natur-veiledningstilbud knyttet til bjørn. Rovdyrsenteret i Flå har samarbeid med NJFFs nye kurssenter. DN har i 2011 etter oppdrag fra MD utbetalt 1 mill kr til hvert av sentrene til prosjekt- og informasjonsarbeid, men ikke til driftsstøtte. Det er ventet at begge sen-tre vil søke om driftsstøtte og autorisasjon i 2012.

Våren 2008 fremmet Bioforsk Jord og Miljø forslag om et nasjonalt bjørnesenter samlokalisert med nasjonalparksenteret på Svanhovd i Pasvik. Det er utarbeidet et forprosjekt som inneholder planer for tilbygg med utstillinger og to stillinger, hvorav en naturveileder. I 2011 ble det bevilget midler til bygging av bjørnesenter/utstilling fra LMD, og dette er nå i ferd med å bli realisert. Senteret ønsker å søke om driftstilskudd fra DN.

Kompetansesentre

Kompetansesentre har sin viktigste funksjon og rolle innrettet mot dokumentasjon, formidling, rådgivning og veiledning knyttet til forvaltningsmes-sige problemstillinger, nasjonalt og/eller regionalt. Sentrene vil typisk være plassert i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere. Å bidra til verdi skaping innenfor sitt tematiske område kan ofte være en del av formålet. Viktige arbeidsmåter er nettbasert informasjon, produksjon av kart og rapporter, kurs, foredrag og funksjon som møte-plass/arena. Sentrene kan i tillegg også ha ulike former for utstillinger eller besøksattraksjoner og drive naturveiledning innrettet mot allmennheten og/eller bestemte målgrupper, f eks barn og unge.

Norsk VillreinsenterStiftelsen Norsk Villreinsenter ble opprettet av DN i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbe-standene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk Villreinsenter Sør (NVS Sør) på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk Villreinsenter Nord (NVS Nord) på Hjerkinn i Dovre kommune. Hvert av sentrene har sin definerte villreinregion som geografisk ansvarsområde (hhv sør for og nord for Sognefjorden). DN har fastsatt vedtekter for stiftelsen, oppnevner 5 av 7 styremedlemmer og er sekretariat for styret. Hver av de to driftsenhetene har ansatt en daglig leder og en fagkonsulent, samt periodevis prosjektstillinger på deltid. I tillegg har

7

hvert senter to naturveiledere ansatt i SNO, som dekkes over SNOs driftsbudsjett. Disse har vært «spydspissen» for etablering av naturveiledning som nytt satsingsområde. Årlig bevilgning til NVS over 1427.76 er p.t. 6 mill kr.

Begge sentrene har på oppdrag fra DN hatt en sentral rolle i kartlegging og dokumentasjon som grunnlag for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og begge er sekretariat og koor-dinator for store brukerstyrte FoU-prosjekter i regi av NINA m.fl i hver sin region. NVS har bygd opp og drifter nettstedet www.villrein.no i samarbeid med Villreinrådet i Norge. Det er også under oppbygging moderne besøksattraksjoner i tilknytning til begge sentre. Ved NVS Sør gjelder dette fasiliteter for undervisning/naturveiledning i form av en natur- og kultursti, ei steinbu og et laboratorium i regi av NVS, og en moderne villreinutstilling i regi av Hardanger-viddasenteret as til felles bruk for Hardangervidda nasjonalparksenter og NVS (planlagt åpning i 2012). Ved NVS Nord bygges attraksjonene i egen regi – en natur- og kultursti og utsiktspaviljong tegnet av Snøhetta Arkitekter som åpnet i 2011, en fangst-minnepark og utstillingsflater innendørs. Begge sentrene er også etablert som forvaltningsknute-punkter med kontorsted for verneområdeforvaltere.

Norsk HjortesenterStiftelsen Norsk Hjortesenter (SNH) på Svanøy i Sunnfjord ble opprettet av flere stiftere (bl a LMD) i 2000 som et kompetansesenter for både vill hjort og oppdrettshjort. DN oppnevner et av styremed-lemmene. Senteret får et grunntilskudd fra LMD på p.t kr 933.000 pr år, og har tjenestekjøps avtaler med DN på fagposter, kr. 950.000 i 2011. I tillegg finansieres SNH gjennom prosjektinntekter og oppdragsinntekter fra både offentlige og private oppdragsgivere og kunder. Et eksempel på dette er utviklingsarbeid for DN knyttet til Hjorteviltportalen. SNH har i dag daglig leder og 5 øvrige ansatte, hvorav noen er lokalisert andre steder. Senteret driver et omfattende rådgivningsarbeid i forhold til lokale myndigheter, jegere og rettighetshavere og arrangerer større og mindre kurs og konferanser. Besøksattraksjonen består primært av hjort i inn-hegning og et mindre informasjonssenter.

Norsk ElgsenterNorsk Elgsenter as ble etablert etter lokalt initiativ, der DN bevilget kr 100.000 som delfinansiering av forprosjektet. Senteret åpnet i 2006 på Gravberget i Solør. LMD har i perioden 2009 – 2011 gitt et til-skudd på 1 mill kr pr år. Det er ansatt en daglig leder.

Senteret har ikke mottatt etablerings- eller driftstil-skudd fra DN, og DN er ikke representert i styrende organer. DN har uttalt at det kan bli aktuelt med tjenestekjøp dersom senteret bygger opp kompe-tanse og tjenester som forvaltningen vil ha nytte av. Norsk Elgsenter er sterkt involvert i etablering av en landslinje for storvilt ved Solør videregående skole. For øvrig har den faglige virksomheten med kurs o.l. så langt vært innrettet mot elgen som matressurs, verdiskaping og jakt. Noen elger i innhegning utgjør besøksattraksjonen sammen med gårdsbygningene på Gravberget med litt museumsvirksomhet.

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) i Namsos er en uavhengig stiftelse som har som målsetting å bidra til økt kunnskap om vannmiljø og laks. KLV ble offisielt åpnet juni 2007 og har per august 2009 daglig leder og en øvrig ansatt, samt en trainee som naturveileder fra SNO. KLV skal være en bidragsyter i arbeidet med å få til en bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyt-telse av villaksen, og skal være et nasjonalt senter for pålitelig og uhildet kunnskap i laksespørsmål. Alle de viktigste lakseinteressene; oppdrettsnæring, sportsfiske, fiskerettighetshavere og forskning, er representert i stiftelsens styre. KLV har siden 2007 mottatt årlig driftsstøtte over statsbudsjettet kap 1427.76 med 0,9 mill kr. Stiftelsen har et eget fag-råd, og utgir bl a en serie av kunnskapsbøker om laks og vannmiljø. KLV har levert flere utredninger på bestilling fra DN .

Nasjonalt kompetansesenter for hjorteviltEtablering av et nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt er et sentralt og bærende element i Strategi for forvaltning av hjortevilt som ble fastsatt av DN høsten 2009 (DN-rapport 8-2009). Det har imidlertid så langt ikke lyktes å få fattet en beslutning om dette. I et eget notat av xx.11.11 på oppdrag fra MD går DN inn for å etablere et slikt senter med 3 – 5 ansatte nært fagmiljøene i Trondheim, men utenfor DN. Kompetansesenterets rolle og oppgaver innebærer oppbygging av en ny og utvidet forvalt-ningsstøtte, som DN anser nødvendig for å kunne oppnå visjonen og målene som hjorteviltstrategien legger opp til, ikke minst i forholdet til kommuner og fylkeskommuner. Slik etablering er ikke ment å medføre en overføring av oppgaver som DN utfører i dag. På bakgrunn av de utfordringene en står overfor er det viktig at det etableres et tverrsektorielt eier-skap til en slik ordning, der både miljøforvaltningen, landbruksforvaltningen og samferdselsfor valtningen

8

inngår. Det er allerede foreslått å legge sekre tariatet for et nasjonalt viltulykkesråd til senteret. Det for-utsettes at senteret skal sikre samarbeid på alle relevante fagfelt og robusthet mot framtidige orga-nisasjonsendringer, være en brubygger og formidler i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere, samt sikre synergieffekter ved samarbeids-avtaler med andre relevante kompe tansesentre og veiledningsmiljøer, herunder de etablerte kompe-tansesentrene som er omtalt ovenfor. Drift og ved-likehold av hjortevilt portalen som er under utvikling, vil være en viktig oppgave som forutsettes lagt til kompetansesenteret.

1.2 Erfaringer med dagens sentre

Nasjonalparksentre

Gjennom ordningen med autoriserte nasjonal-parksentre har en høstet erfaringer siden 90-tallet. Det er stort lokalt engasjement knyttet til nasjonal-parksentrene og de siste årene er det utført mye godt utviklingsarbeid ved sentrene i forbindelse med Naturarven som verdiskaper. Det er tidligere gjen-nomført evalueringer (Econ 2004, 2006 og 2009) av sentrene som peker på:

• Stor variasjonmellom sentrene, ikkeminst i størrelse, omsetning og besøkstall

• Uklareretningslinjergjørdetuklarthvamanskalinformere om, hvem som er målgruppe og hvem som er avsender (utydelig merkevare)

• Sentrene dekker opp behovet for kunnskap gjennom ulike typer faglige samarbeid

• Økonomisk bærekraft er en utfordring pga lokalisering, besøkstall og attraksjonsverdi, begrenset kunnskap om reiselivsmarkedet og få ben å stå på

• Nettverksmodellforautorisertenasjonalparksenterfungerer dårlig

Samlet sett kan det oppsummeres med at sentrene i ulik grad har evnet å skape en troverdig og spen-nende fortelling om sin nasjonalpark, og et bredt spekter av pedagogiske tilnærminger er benyttet. Det skal også tilføyes at sentrene ikke har fått til-strekkelig oppfølging fra myndighetenes side.

Temasentre

Erfaringer fra arbeidet med våtmarkssenterDet er store forventninger knyttet til infosentre for våtmarker. Samtlige sentre springer ut fra stort engasjement lokalt, har oppstått på eget initiativ og driftes enten av fylkesmannen eller private initiativ. Sentrene utforming, organisering, geografisk plassering og aktiviteter spenner vidt, fra større sentre med mye aktivitet, til utstillingsmoduler i til-knytning til andre eksisterende aktiviteter. De fleste sentrene som er i drift jobber aktivt med formidling mot lokalbefolkningen, og da spesielt barn og unge, eller tilreisende. En oppnevnt gruppe har utarbei-det en handlingsplan for våtmark (DN-utredning 9-2011), som skal bidra til en bedre ivaretakelse av våtmark i Norge ved å øke kunnskapen om våt-markers verdi for mennesker og naturens mangfold. Handlingsplanen inneholder blant annet et forslag til autorisasjonsordning for våtmarkssentre. Det er stor interesse for en autoriseringsordning blant sentrene, og hvilke muligheter dette gir for faste tildelinger og tilskudd til drift.

Forventninger til besøkssentre for verdensarvenDet er klare forventninger til statlig engasjement for etablering av besøkssentre for verdensarvområder med store naturverdier. NIKUs rapport om etablering av sentre for verdensarven (2010) konkluderer med at sentre bør lokaliseres i eller på grensa av verdens-arvområdene og at en samlokalisering med lokalt forankrede institusjoner som museum anses som relevant. Det er for tiden en verdensarvpolitikk under utvikling. Her pekes det også på behovet for infor-masjon om - og formidling av de norske verdens-arvområdene og en mulig autorisasjonsordning for verdensarvsentre diskuteres. Riksantikvaren peker på at det for de fem kulturarvstedene på verdens-arvlista som et minimum er ønske om besøkssenter som kan drive aktiv informasjonsvirksomhet, og at dette bør kobles til eksisterende museum der dette er naturlig. For de to verdensarvområdene med store naturverdier mener DN at formidlingssentre for verdensarven må sees i sammenheng med behovet for besøkshåndtering samt etableringen av forvalt-ningsknutepunkter for verneområdene.

Kompetansesentre

Norsk Villreinsenter har etter DNs vurdering lyktes godt med de fleste formålene med opprettelsen, slik de framgår av stiftelsens formålsparagraf.

9

De to driftsenhetene synes begge å ha oppnådd god legitimitet og forankring både nasjonalt og lokalt/regionalt, og de har bidratt med svært viktig kunnskapsgrunnlag, spesielt i forhold til arealfor-valtningen. Videre har de vært en sterk drivkraft i utviklingen av naturveiledning, og begge har bygd opp besøksattraksjoner som forventes å bli av stor interesse for næringsliv og lokal verdiskaping i regio-nene der de ligger. Viktige suksesskriterier bak dette kan sies å være:

• Godpolitiskforankring,bådenasjonaltoglokalt

• Tilstrekkeligogstabilfinansiering

• AktivinvolveringoggodoppfølgingfraDN/SNO

• Etkompetentogaktivtstyre

• Godavklaringavrolleiforholdtilandreaktører

• Godeplansystemer–strategiskplan,VP,budsjett

• Integreringenavnaturveilederneisentrene

• Kompetentogstabilbemanning,godt/stortnokfagmiljø

• Aktivtilføringavoppdragogprosjekter

Norsk Hjortesenter har også lyktes godt med å bygge seg opp som kompetansesenter innenfor sitt tematiske område. Senteret har imidlertid en lavere ekstern finansiering og mer ustabil finan-sieringsstruktur enn Norsk Villreinsenter, og har vært avhengig av å hente inn finansiering gjennom betalte oppdrag og prosjekter. Både lokal offentlig forvalt-ning og rettighetshavere/brukere har liten evne (og vilje) til betaling for tjenester som råd givning og veiledning, noe som er en del av bakgrunnen for tjenestekjøpsavtalen DN har inngått med senteret. Den ustabile finansieringen har medført betydelige svingninger i antall ansatte over tid, og behov for å utvikle driftsstrategier som er tilpasset den til enhver tid rådende økonomi.

Norsk Elgsenter har så langt ikke lyktes særlig godt med å utvikle et solid finansielt og faglig grunnlag for sin virksomhet. Senterets virksomhet har først og fremst sin innretning og forankring inn mot land-bruksnæring og forvaltning, og senteret har så langt ikke lyktes med å etablere seg som en særlig inter-essant samarbeidspartner for miljøforvaltningen. Etter DNs vurdering vil dette kunne rettes på ved å inkludere senteret i en nasjonal infrastruktur for kompetanse, rådgivning og veiledning slik det er beskrevet under omtalen av Nasjonalt kompetanse-senter for hjortevilt under kap. 1.1.

Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø har bygd opp en aktivitet med kunnskapsproduksjon og formidling som er av interesse for forvalt-ningen. Senteret har imidlertid et relativt svakt finansieringsgrunnlag, og det er DNs inntrykk at de også har hatt noen problemer med å finne sin rolle. Dette kan trolig ha noe sammenheng med eierstruk-turen, der det er en del motsetninger mellom de ulike aktører og sektor interesser innenfor et komplisert og konfliktfylt forvaltningsområde

1.3 Andre ordninger av betydning for strategienDN støtter oppbygging av kompetanse på ulike måter, fra regionale/lokale kontorer for SNO, via fullfinansierte kompetansesentre og nå opprettelse av lokale forvaltningsstyrer og kontorer for verne-områdeforvaltere. Alle disse lokaliseringene har betydning for oppbygging av framtidige naturhus.

Forvaltningsknutepunkt

Etablering av verneområdestyrer startet opp i 2011. Det er planer om å etablere ca 40 styrer og det skal tilsettes mellom 40 og 50 forvaltere. Innen utgangen av 2011 er 29 forvaltningsknutepunkt etablert (se vedlegg 3A og B), 11 av disse er samlokalisert med autoriserte nasjonalparksentre. I tillegg er det loka-li sert et knutepunkt med tre forvaltere på Hjerkinn ved villreinsenteret.

Et forvaltningsknutepunkt ble i forbindelse med Statsbudsjettet for 2010 omtalt som et lokalt/regio-nalt faglig fellesskap knyttet til nasjonalparksen-tre/ andre typer naturinfosentre hvor forvalteren samlokaliseres med andre fagpersoner tilknyttet verneområdet, for eksempel personell fra Statens naturoppsyn, naturveileder, personer med kultur-historisk fagbakgrunn m.m. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt faglig fellesskap. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunnene.

Antall Kategorier og fargesetting av type knutepunkt

7 Både NP- senter og SNO- ansatt

4 NP- senter ikke SNO oppsyn

11 Samlokalisert med SNO oppsyn

7 Hverken SNO eller NP- senter

10

Lokaliseringen av forvaltningsknutepunktene foreslås av verneområdestyrene og vedtas av MD. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning. Det er etablert en ordning med etableringstilskudd for forvaltningsknutepunktene på post 76.

Naturveiledere

SNO etablerte i 2010 en egen seksjon for natur-veiledning og det er utarbeidet en policy for arbeidet med naturveiledning i SNO og DN. Policyen legger opp til å plassere nye stillinger i befolkningstette områder og ved utvalgte nasjonalparksentre og verdensarvsentre. Naturveilederne i SNO er ofte tema-orientert, for eksempel mot villrein, laks, rov-dyr, klima, i tråd med spesielle statlige satsinger og prioriteringer. Av dagens 8 naturveiledere er 7 plassert på ulike sentre (Villreinsentrene, Ytre Hvaler, Eidfjord og kompetansesenteret for laks og vann-miljø i Namsos). Stillingen i Vestfold/Hedmark har også en tilknytning til våtmarksenteret på Holmen i Tønsberg. I tillegg er det nå under etablering 1 stilling i Bjørneparken rovviltsenter i Flå som skal samarbeide med NJFF og Bjørneparken rovviltsenter.

Med unntak av Ytre Hvaler, ligger ingen av dagens nasjonalparksentre i spesielt befolkningstette om råder. Pr. i dag har Stabbursnes, Lierne, Nord-land og Femundsmarka nasjonalparksentre egne ansatte naturveiledere og et program for natur-veiledning. Naturveilederne som er ansatt ved sen-trene, vil ha sine kommandolinjer og funksjon knyttet direkte til senteret, og tematisk ha området og områdefunk sjonene som gjennomgående tema. Der SNO-naturveilederne er lokalisert til et naturinfor-masjonssenter, vil det være helt naturlig at de bruker senterets lokaliteter, utstillinger og ute områder som basis for deler av sin natur veiledningsvirksomhet.

Lokale og Regionale SNO-kontorer

SNO-s rolle i strategiarbeidet defineres i oppdraget til naturveiledning og naturveilederne. SNO-oppsyn er også en betydelig ressurs i forhold til målset-tingen om at sentrene (noen av dem) skal være solide kompe tansemiljø. SNO har for øvrig et eget program for oppbygging av formidlings kompetanse hos alle SNO ansatte. Programmet startet i 2011 og løper kontinuerlig i regi av naturveiledningsseksjonen.

Flere av nasjonalparksentrene og begge villrein-sentrene er i dag vertskap for SNO-oppsyn. Dette aktualiseres ytterligere gjennom SNOs egen OU-prosess, hvor både nye stillinger knyttet til nye verne-områder og en ny regionalisert organisasjonsstruktur kan komme inn i bildet i tillegg til utbyggingen av naturveiledningsaktiviteten.

1.4 Nasjonale og internasjonale forbilderNasjonale forbilder

I arbeidet med strategien er det hentet inspira-sjon fra Statens Vegvesens arbeid med Nasjonale turistveger:

“I løpet av de siste par årene har små, men oppsikts-vekkende arkitekturprosjekter langs norske veger fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Disse tiltakspunktene – utkikksplattformer, rasteplasser, service anlegg og stoppesteder – kjennetegnes av dristighet i konseptutviklingen og høg kvalitet i gjen-nomføringen. Statens Vegvesen sine ambisjoner gjen-nom Nasjonale turistveger er å forsterke, foredle og gi særpreg til kjøreopplevelsen. Satsingen på å utvikle 18 vegstrekninger gjennom unik norsk natur til turistveger skal bidra til å styrke næringsliv og bosetting, ikke minst i distriktene” (nasjonaleturistveger.no).

Måten de har skapt attraksjonene på kan overføres til arbeidet med formidlingssentre. Moderne form-uttrykk har vært vellykket for noen av de eksisterende sentrene (eks Bremuseet i Fjærland), men kan også benyttes i forbindelse med mindre anlegg i naturen som rasteplass, åpne overnattingssteder, merking og utsiktspunkt. Villreinsenterets utsiktspunkt ”Utsikt til innsikt” på Tverrfjellet er et utmerket eksempel i så måte.

Internasjonale forbilder

Sverige, Finland og Norge har felles parker på tvers av landegrenser og samarbeid om relativt like tiltak er naturlig. Felles i Sverige og Finland er besøks sentre med gratis adgang og bortimot statlig fullfinansiering både for etablering og drift. Naturveiledning er en viktig del av tilbudet.

Naturum og hovedentrèOrdningene i våre naboland Sverige og Finland har gitt inspirasjon til tilnærmingen til naturhus. De har god erfaring med merkevarebygging av naturum og

11

nasjonalparker, samt merking av inngangsportene til nasjonalparkene. Spesielt er avtaleverk og mini-mumskrav for bruk av naturum interessant.

Naturvårdsverket besluttet for noen år siden og ikke opprette nye statlige naturum, men utvikle de som var i ferd med å bli etablert. Regjeringen mente at prosjektene ble for dyre og Naturvårdverkets total-budsjett ble ikke økt. I denne prosessen ble antallet statlige naturum redusert, og en del naturum klarte ikke kvalifisere seg i forhold til kravene. Målet er at hvert län skal ha minst ett naturum og at alle land-skapstyper skal være representert innenfor naturum. Naturvårdsverket eier selv de statlige naturum, og bidrar med en mindre andel i de fleste ikke-statlige. Driftskostnaden for 29 (derav 21 statlige) naturum er ca 30 mill svenske kroner pr år og det dekker drift og stillinger. Mange av de statlige naturum får også noe finansiering fra sitt län. Etablering av bygg og utstilling (inkludert fornyelse) dekkes over andre budsjetter.

Naturveiledning i NordenDanskene startet med en egen etterutdanning for naturveiledere i 1986. I alt har over 300 personer tatt denne etterutdanningen, og har yrkestittel som naturveileder. Av disse arbeider ca. 70 i Skov- og naturstyrelsen. Over 100 er tilsatt ved museer, i kommuner, i opplevelsessenter eller i ideelle orga-nisasjoner som driver naturveiledning. Mange driver også egen virksomhet med naturveiledning som forretningside. Naturveilederne har et eget nett-verk, Naturvejlederforeningen, som arrangerer kurs, studie turer, samlinger og er tilstede i det interna-sjonale naturveiledernettverket .

I Sverige har naturveiledningen historisk sett vært sterkt knyttet til naturumene og länsstyrelsene og deres ansatte. Svenska naturskyddsföreningen, Studie främjandet og Sveriges ornitologiske forening har etablert og driver et kompetanse- og formid-lingsnettverk kalt ”Närnaturguiderna” som nå finnes over hele landet.

Etter en evaluering av det svenske naturveileder-arbeidet i 2005/2006, etablerte Naturvårdsver-ket og Sveriges landbruksuniversitet Centrum för naturvägledning som driver kompetanseoppbygging, utviklingsarbeid, evaluering og nettverksbygging mellom naturveiledere i Sverige.

Også i Finland har naturveiledningen en sterk til-knytning til deres nasjonalparksenter. Sentrene holder høy kvalitet, har god bemanning og har høye besøkstall.

National Park ServiceNps.gov imponerer og er et godt eksempel på hvor-dan nettsider kan målrettes og markedsføre akti-vitetene i nasjonalparken og ved et senter. Med “Find a park” kan du finne din park på kartet over USA, deretter er drar du videre til “Plan a visit” og finner oversikt over hvordan du kommer til parken du ønsker å besøke, hva du kan gjøre der og hvor du kan bo. Websiden har oversikt over samtlige parker i USA, deres besøkssentre og mye, mye mer.

2 AnalyseAnalysen er basert på tilgjengelige data, diskusjoner og innspill som har belyst både eksterne (vedlegg 1A) og interne (kap 1.2 og vedlegg 2) betraktninger rundt arbeidet med infosenter. Her følger konsen-tratet fra analysen:

Aktivitetsopplevelser er en tydelig trend innenfor reiselivet og er førende for mange personlige valg og prioriteringer (Innovasjon Norge 2011). Under-søkelser viser at Norge oppleves som et land med flott natur, men at mange ikke vet hva man kan se og oppleve her. Sentrene (med unntak av noen få) oppleves jevnt over ikke som attraksjoner hverken for norske eller utenlandske besøkende. De etablerte infosentrene evner i for liten grad å engasjere og gi folk gode fortellinger om Norges ansvar for å verne og verne om naturarven. Sentrene er for lite kjent og brukt. Slik mange av infosentrene framstår i dag vil de heller svekke enn styrke miljømyndighetenes omdømme.

Miljø og biologisk mangfold er ikke et høyt prioritert politisk tema blant ungdomspolitikere (NOVA 2011), men samtidig holder interessen for miljøvern og friluftsliv (vern av allemannsretten) seg stabil i den norske befolkningen (Natur- og miljøbarometeret 2010). Det er fortsatt konflikter mellom vern og bruk i lokalsamfunn, selv om noen tendenser peker på at konfliktnivået er i ferd med å bli redusert.

Besøkende stiller stadig høyere krav til opplevelser og faglig og kommunikasjonsmessig kvalitet. Tekno-logien for interaktiv kommunikasjon krever at til-bydere av opplevelsestjenester evner å omstille seg raskt i forhold til de besøkendes behov.

Et naturhus vil måtte kjempe om oppmerksomheten i konkurransen med andre opplevelsesprodukter som for eksempel natursentre og Vitensentre finansiert av andre myndigheter (LMD, KD), næringsaktører

12

(energiselskaper m.m.) og organisasjoner. I tillegg øvrige opplevelsesprodukter som museum, badeland, rafting, alpinparker mm.

Selv om dagens infosentre drives av mennesker med et stort engasjement, illustrerer mange års erfaring med ordningen utfordringene med å drifte sentrene. Mange av dem har ikke klart å skape et godt nok kvalitetsnivå med tilgjengelige ressurser, og myndighetene har heller ikke prioritert arbeidet tilstrekkelig. Det er derfor nødvendig å revidere hele tenkningen rundt infosenter, støtteordningene til lokale aktører og hvordan arbeidet organiseres og drives fra myndighetenes side.

2.1 Strategisk retningFor å oppnå økt samfunnsaksept for miljøforvalt-ningen, bedre kunnskapsnivå og økt verdiskaping i lokalsamfunnet, må det skje en dreining i måten miljøforvaltningen arbeider på, fra tradisjonelt vern og klassisk forvaltning - til økt kunnskapsutveksling og samhandling med andre sektorer som fremmer en bærekraftig bruk av områdene og artene vi skal ta vare på.

Den strategiske retningen mot 2020 “fra vern til bærekraftig bruk”(vedlegg 1A) handler om at lokal forvaltning og bærekraftig verdiskaping får mer opp-merksomhet. Vernearbeidet er på mange områder så å si fullført, og pådriver- og samarbeidsrollen innen-for egne ansvarsområder og mot andre sektorer blir viktigere. I et slikt perspektiv vil naturhusene være en brobygger mellom nasjonale og lokale verdier gjennom kunnskap, tilrettelegging og formidling.

Norges viktigste naturarv

Norske Miljømål 2011 synliggjør regjeringens miljø-politiske satsing og bygger på det globale hoved-målet om å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. Miljømålene er inn-delt i 11 temaer med hver sine mål og resultater. Naturindeksen for Norge skal vise utviklingen i de store økosystemene og være et måleinstrument i forhold til tap av naturmangfold. Miljøstatus i Norge skal gi den nyeste informasjonen om miljøets til-stand og utvikling.

Formidling av det vi vet“Like viktig som kunnskapsinnhenting er oppgaven med å formidle kunnskapen til allmennheten og beslutningstakere. God informasjon er viktig for at

innbyggerne, næringslivet, det offentlige og organi-sasjonene skal kunne ta hensyn til miljø i sin daglige virksomhet” (Norske miljømål 2011).

Naturhusene skal vise fram Norges viktigste natur-arv – ved å speile gode, relevante og dagsaktuelle eksempler på naturtilstanden i Norge innen feks: Levende hav og kyst, Livskraftige elver og innsjøer, Frodige våtmarker, Mangfoldige skoger, Storslått landskap, Verdifulle kulturlandskap og kulturminner og Aktivt friluftsliv.

2.2 Atferdsendring krever helhetlig langsiktig satsingMenneskelig atferd er en nøkkel til endring på miljø-feltet. Derfor må atferdsfaglig kunnskap utgjøre en sentral del av grunnlaget for hvordan natur husene fyller sin rolle og identitet i lokalsamfunnet. Noen prinsipper er viktig for å lykkes med nasjonale satsinger der målet er å påvirke beslutninger:

Sentrale brukerbarrierer

I fra analysen (vedlegg 1B) oppsummeres tre bruker-barrierer som sentrale:

Hvorfor, i et strategisk perspektiv, mener vi at dette er en samfunnsmessig ønskelig atferd? I et langt perspektiv er dagens unge beslutningstakere. Inter-esse for naturen legges ofte i ung og undersøkelser viser at ungdomspolitikere er i liten grad opptatt av det biologiske mangfoldet (NOVA 2011). Å stimulere til utvikling innen bærekraftig reiseliv, og spesielt økoturisme(NorskØkoturisme,InnovasjonNorge)ergodt forenlig med de verdier som ønskes ivaretatt i Naturarven og er en viktig faktor for å opprettholde

Attraksjonsverdien er lavDagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markeds føring av disse

Alliansen er svakDet er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt

Arenaen for læring er uutnyttetDet er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksis-orientert erfaring i naturen

13

arbeidsplasser i mindre samfunn/lokalt næringsliv. God omtale av bærekraftige reiselivsmål og opp-levelser i utlandet er også med på å bygge Norge som et attraktivt reisemål. Over tid vil gode opp-levelser kunne bidra til bærekraftig image; til nytte for naturarven, lokalsamfunnene og Norge.

3 Mål og strategierDet langsiktige målet, strategiene, autorisasjonsord-ningen og finansieringsmodellen som beskrives her knyttes til naturhuset – altså formidlingsaktiviteten. Dersom et kompetansesenter eller forvaltnings-knutepunkt fyller kriteriene kan disse utpekes som naturhus og i de fleste tilfeller vil et naturhus være samlokalisert med enten et forvaltningsknutepunkt eller et kompetansesenter, eller begge deler (se fig). Da rolle og formål er ulike (jf kap 1) bør det gå tydelig fram hvilke budsjettposter som dekker de ulike ordningene.

Etter DNs syn bør kompetansesentre og forvalt-ningsknutepunkter (se eksempel Nasjonalpark-sentre) skilles ut som to ulike underposter på en egen budsjettpost, gjerne på post 76 slik intensjo-nen var da denne posten ble opprettet i 2006. Den årlige bevilgning til disse formålene bør vurderes indi viduelt, avhengig av bl. a formål og funksjon, annen finansiering f eks fra andre sektormyndig-heter, behov for etableringstilskudd m.v. Dersom et

kompetansesenter og/eller et forvaltningsknutepunkt gis status som naturhus gjennom samlokalisering eller lignende, vurderes tilskuddet til formidlings-delen av naturhuset også individuelt ut fra øvrige finansielle forutsetninger og behov.

Tilskuddene til nasjonale naturhus, autoriserte natur-hus og naturutstillinger bør også plasseres på en egen budsjettpost, f eks post 77, og behandles etter standardiserte krav og kriterier som beskrives nær-mere under kap 3.5.

Prinsipp Etablering av naturhus Brukerne av naturhus

Velg aktiviteter med høy innvirkning/effekt

Naturhus må evne å skape naturopplevelser for besøkende og skape verdier lokalt

Naturhuset må tilby relevante naturaktiviteter

Sørg for tilstrekkelig finansielle incentiver

Støtten til naturhus må være på et nivå som sikrer gjennomføringsevne og god kvalitet på tjeneste

Synliggjør programmet Merkevaren naturhus, strategien og støtte-programmene må gjøres kjent for myndigheter og lokale aktører

Markedsføre “what’s in it for me” når prioriterte brukere av naturhuset er i modus for å velge

Troverdig informasjon i beslutningsøyeblikk

Riktig info til riktig tid i situasjoner når beslutninger om å bygge naturhus tas. Synliggjøre forpliktelser og skape realistiske forventninger

Gi realistisk framstilling til aktiviteten/opplevelsespakken. Forventninger kan dermed innfris og brukerne blir fornøyde

Enkel løsning Informasjon hos bevilgende myndigheter skal være allment tilgjengelig, det skal være lett å søke og søker skal få god hjelp og målrettet veiledning

Naturhusene skal gjøre sine tilbud lett tilgjengelig på nett og gjennom apptjenester

Garanter kvalitet Sørge for sertifiseringsordninger for naturhusene og for leverandører av tjenester til naturhuset

Kundeløfte og kvalitet slurves det ikke med

kompetanse-senter

forvaltnings-knutepunkt

formidlingssenternaturhus

14

3.1 Framtidens naturhus

Natur-utstilling

Autorisert naturhus

Nasjonalt naturhus

Kompe-tansesenter

Forvaltnings-knutepunkt

Tilskudd til utvikling eller oppdatering av utstilling (engangs)

Ja Ja Ja Ja Ja

Tilskudd til drift av utstilling (årlig) Ja Ja Ja Nei Nei

Tilskudd til utvikling av info ved innfallsport (engangs)

Nei Japrioriterte verneareal

Japrioriterte verneareal

Nei Nei

Tilskudd til etablering av besøkssenter (engangs)

Nei Ja Ja Nei Nei

Tilskudd til drift av besøkssenter (krav om naturveiledning) (årlig)

Nei Ja Ja Nei Nei

Tilskudd til forvaltningsknutepunkt (eget driftsbudsjett)

Nei Jai hovedsak

Jai hovedsak

Nei Nei

Tilskudd til faglig kompetanse for naturveiledning (eget driftsbudsjett)

Nei Nei Ja Ja Nei

Et lite eller stort hus, moderne eller tradisjoneltI by, tettsted eller i distriktetNaturveilederen “bor” der Gir deg innsikt i naturarven vår, og den nytte vi har hatt og har av denViser et tverrsnitt av norsk natur med sitt særpreg og tilstandHjelper deg inn i naturenEt hus alle ønsker å besøke og ønsker å vise fram

Naturhusene tilbyr naturopplevelser som gjør folk glad i naturen!

Eksempel NasjonalparksentreDet har vært et ønske at alle nasjonalparker skal ha tilknytning til et autorisert nasjonal-parsenter.

Det er i vedlegg 3A synliggjort et ønske om å etablere åtte nye nasjonalparksentre. Alle disse er foreslått lokalisert til et eksiste-rende knutepunkt. Dersom de fleste av disse blir realisert vil det likevel gjenstå et antall forvaltningsknute punkt der det ikke er grunn-lag for å etablere et eget nasjonalpark senter. Det vil derfor være behov for noe tilgjengelig informasjon om verneområdene de forvalter som vi foreslår dekkes over driftsmidler til forvaltnings knutepunktene (jf tilskudd- og driftsmodell øverst på siden).

Figuren viser hovedtrekkene i tilskudds- og drifts fordeling mellom ulike sentre.

15

Miljømyndighetene vil i sitt langsiktige arbeid legge vekt på å fremme kunnskap om og interesse for naturarven i Norge. Hva kjennetegner naturen vår, hvordan er tilstanden (Naturindeks 2010) og hvor-dan bruker vi naturen uten å forringe kvalitetene. Miljømyndighetene skal være drivkraften for å vir-keliggjøre dette framtidsbildet i samarbeid med nasjonale og regionale aktører. Gjennom en tydelig satsing, engasjement og involvering, anvendelse og utvikling av relevant kunnskap (kompetent), og gjennom klok bruk av offentlige midler, skal DN legge til rette for en slik utvikling.

Fram mot 2020 vil innsatsen rettes mot å etablere 10-15 nasjonale naturhus og 20 autoriserte enheter. I 2020 framstår naturhusene som berikende for innsikt, utprøving og opplevelse. Virksomheten ved naturhusene bidrar til å øke interessen for, kunnskap om og forståelsen for bærekraftig bruk og vern av Norges Naturarv, enten det er verdensarvområder, nasjonalpark, våtmark eller en sårbar art.

Grunnmuren for de nasjonale naturhusene er god naturfaglig kompetanse, forvaltning/oppsyn, natur-veiledning og formidling. De har ansvar for hvert sitt prioriterte tema innen Norges viktigste natur-arv og har en rådgiverrolle overfor mindre enheter (autoriserte naturhus). De autoriserte naturhusene er fortrinnsvis knyttet til forvaltningsknutepunkter og tilføres ressurser for å drive et minimum av for-midling og naturveiledning om ansvarsområdet sitt (nasjonalpark, våtmark, verdensarv eller art). Med naturutstilling følger ingen kompetanse, driftsmes-sig bør disse knyttes til naturhusene (se fig under).

nasjonale naturhusNorges mest unike/sårbare naturarv

autoriserte naturhusmindre enheter/

forvaltningsknutepunkter

naturutstilling ”kiosk i butikk”

NATURHUS VERNEOMRÅDE NASJONALPARK NATURUTSTILLING PARKERING

16

3.2 Mål

Hovedmål for naturhusene

Effekten skal være at gjestene/alle som er i berøring med naturhusene forteller om sine opplevelser til sine venner og at det etterlatte inntrykket knyttes til at Norges naturarv er viktig å ta vare på! Effektene skal kunne måles/registreres i form av:

• øktoppslutningombærekraftigreiseliv i lokal-samfunnet (destinasjonen)

• øktkunnskapom-oginteressefornaturarvenhos barn og unge/grunnskolen

• økt interessefornaturmangfoldibefolkningengenerelt

• økningiomtalerav“looktoNorway”:godeeksem-pler på forvaltning og bærekraftig bruk av natur-arven i Norge

Dette innebærer og/eller forutsetter at det etableres en baseline for 2012 med relevante måleparame-ter som kunnskap, kjennskap, kundetilfredshet og brukstall. Om effektene av satsingen innfris kan da måles gjennom statistikk på makronivå (eks natur- og miljøbarometer, PISA mm) og mikronivå (eks kundeundersøkelser, besøkstall mm).

Kritiske suksessfaktorer

Med kritisk suksessfaktor menes de konkrete typer miljøatferd som må besluttes gjennomført av gitte konkrete aktører (beslutningstakere) for at hoved-målet skal kunne nås. Vi legger til grunn at følgende atferdsbeslutninger er kritiske innenfor den strate-giske retningen:

• Reisendesøkernatur-ogkulturopplevelseneetnaturhus gir

• Lokalbefolkningenbrukernaturhusetforåutviklebærekraftige tjenester og viser det til sine gjester

• Skoleneønskeråbrukenaturhusenesomkildeforkunnskap, oppdagelse og mestring

• NaturhuseneskaperoppmerksomhetiogutenforNorge

3.3 Barrierer og tilhørende virkemidlerBarrierebeskrivelsen må reflektere de konkrete typene atferd vi adresserer og den teoretiske atferdsmodellen vi legger til grunn (jf vedlegg 1A).

For alle de kritiske suksessfaktorene vil samarbeid/allianse med reiseliv (NHD, Innovasjon Norge), utdan-ning (UD, Naturfagsenteret) og fagmiljø (Universitet, Forskningsinstitusjoner) ha betydning for å adressere målgruppen på en presis måte. God analyse knyttet til når beslutninger fattes og/eller når målgruppene er i modus for å benytte seg av naturhusets tilbud gir bedre forståelse av mulighetene for påvirkning. Slik innsikt vil være avgjørende for produktutviklingen enten det er holdninger som skal bearbeides eller ferdigheter som skal bedres. Kobling mot etablerte nettverk og distribusjonskanaler (destinasjonssel-skaper, regionale skolekontakter mm) – både nasjo-nalt og lokalt - har avgjørende betydning for å lykkes.

Virkemidlene våre må da relateres til følgende identi-fiserte barrierer (jf 1.2 og 2.1):

1) Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende/besøkende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markedsføring av disse

2) Det er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt

3) Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksisorientert erfaring i naturen

4) Det er for lav økonomisk bærekraft ved sentrene til drift, utvikling og markedsføring

5) Opplevelsesproduktet ved dagens sentre er mange steder ikke kjent eller av god nok kvalitet

Naturhusene evner å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om naturarven. De skal bidra til lokal bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på.

Det gjøres ved å:

1: inspirere folk til å ville lære mer om naturen - gjennom å gi dem gode opplevelser

2: legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter utenfor og i verneområder

17

Basert på barrieregjennomgangen illustrerer tabellen nederst på siden hvilke virkemidler som adresserer de viktigste identifiserte barrierene.

3.4 GjennomføringsstrategierPå grunnlag av den strategiske retningen sammen med den kunnskapen vi har om kritiske suksessfak-torer og barrierer foreslås følgende gjennomførings-strategier for å nå hovedmålet:

Strategi 1: Ambisiøs satsing på naturhus

Redusere barriere 4 og 5Strategien innebærer at miljømyndighetene rigger en ambisiøs satsing på formidling gjennom utvikling av naturhus. Det foreslås nasjonale naturhus med geografisk spredning som er profesjonalisert innen Norges viktigste naturarv, har god kompetanse innen sitt ansvarstema og kan være koordinerende og rådgivende for de autoriserte naturhusene.

En ambisiøs satsing er nødvendig for å styrke synlighet, kvalitet og attraktivitet, og gjøre sentrene ressurssterke nok til å drive virksomheten. Kriterier og støtteordninger for naturhus må være tydelige og forutsigbare – og favne de viktigste naturtemaene. Nasjonalpark (inkludert naturport), Verdensarv (inklu-dert kulturlandskap) og Ramsar (inkludert fugletårn) vil være kvalitetsstempel for sine relevante naturhus.

Det anbefales tre støttekategorier: nasjonale natur-hus, autoriserte naturhus og naturutstilling.

Styre valg av tema og lokalisering Miljømyndighetene definerer hvilke tema som dekker Norges viktigste naturarv (jf vedlegg 1A) og tar gjennom en slik prioritering faglig styring på antall naturhus som får nasjonal status. De nasjonale naturhusene får ansvar for hvert sitt utvalgte tema og gis en mest mulig optimal geografisk plassering. Det vil sikre troverdighet til hva naturhusene leve-rer av faglig innhold og at de lokaliseres fornuftig i forhold til å bli attraktive besøksmål og skape ringvirkninger i regionen.

Det anbefales at en arbeidsgruppe nedsettes for å definere en listen over Norges viktigste naturarv basert på følgende kriterier:

• ErtruetiNorge

• Erenspesiellnaturtypeellerlandskap

• Harenvesentligandelavsinnaturligeutbredelsei Norge

• Omfattesavinternasjonaleforpliktelser

Brukere av naturhus

VIRKEMIDLER

Økonomiske (incentiver) Regulering (krav) Kommunikasjon (motivasjon)

1: begrenset tilgang på produkter tilpasset reiselivet

Nettverkssamling Produktutvikling

Sertifisering bærekraftig reiseliv

Markedsføring av aktiviteter

2: oppfatning av at naturar-ven ikke gir verdiskaping

Knutepunkt for utvikling av bærekraftige tjenester

3: mangel på gode tilbud i skolen

SkolesekkenKursstøtteTransportstøtte

Læreplaner/ kompetansemålSertifisering NV

Naturveiledning gir erfaring i natur

4: lav økonomisk lønnsomhet ved sentrene

Driftsstøtte Etableringsstøtte

AutorisasjonKvalitetssikring

Tydelig merkevare

5: lav kvalitet på og kjennskap til opplevelsesprodukt

Gratis inngangArkitektkonkurranse for fysisk tilrettelegging

VernereglerAllemannsretten

Gode eksempler påaktiviteter og opplevelser Resultater

•Fargedeceller:temaersomomfattesavtilbud/programmerse3.5

BA

RR

IER

ER

1. Ambisiøs satsing på NATURHUS

2. Naturhus utvikles til å bli et merke for KVALITET

3. Profesjonelle NATURVEILEDERE

4. SKAPE VERDIER gjennom bærekraftig aktivitet lokalt

18

Det ideelle Norgeskartet (se fig) med de viktigste naturarvtemaene/områdene legges sammen med kartet over alle eksisterende senter og kompetanse-miljøer. I tillegg vil besøks- og befolkningsgrunnlag spille en rolle for hvor det vil være naturlig å loka-lisere de nasjonale naturhusene. Sannsynligvis vil mange av dagens eksisterende senter være egnet som nasjonale naturhus.

En felles autorisasjonsordning Det anbefales en felles autorisasjonsordning (ved-legg 4) for alle type temaer (verdensarv, nasjonal-park, våtmark, sårbar art) et naturhus dekker, basert på et sett med kriterier og minimumskrav (se 3.5). Det vil være behov for en grundigere gjennomgang av kriterienes egnethet i forhold til de ulike temaene.

Behov for økte budsjettrammer (differensiere støtte til ulike naturhus)

Det vil være behov for en betydelig økning av årlige budsjettrammer til en kvalitetsmessig utvikling av naturhus. Tabellen under anslår årlige driftsbehov

når alle naturhus er etablerte og i drift. Budsjett-behovet pr år vil variere på grunnlag av andel som er i utviklingsfase kontra driftsfase.

Strategi 2: Naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet

Redusere barriere 1,4 og 5

Strategien innebærer at naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet med tilhørende strategi- og profil-program. Det betyr at naturhusets merke/ egenart, faglig tema, formidling (utstilling og naturvei ledning), service, aktiviteter og produkter skal være preget av kvalitet og kompetanse i alle ledd. Det innebærer riktig kompetanse, involverende prosesser og god kvalitetssikring.

Norges mest særegne naturarv

Dagens sentre og knutepunkt

Nasjonale naturhus?

?

?

??

??

?

Nasjonale naturhus Autoriserte naturhus Naturutstilling Drift merkevare

Antall 10 (-15) ca 20 ca 40

Årlig driftskostnad mill kr* 45 30 10

Årlig investeringskostnad vil variere

Andel av investering med øvre grense

Andel av investering med øvre grense

5 10

*kostnader til naturveiledere for de nasjonale naturhusene dekkes over SNOs driftbudsjett

19

naturhuseneevner å skapeopplevelser for besøkende og verdiskaping i

lokalsamfunnet

VisjonNaturopplevelser

som gleder!

Virksomhetsidé.. skal gjennom

naturkunnsskap, - veiledning og

formidling skape opplevelser og opp-merksomhet rundt

naturarven

VerdierTydelig,

engasjert, kompetent,

involverende Personlighet

utforskende og gjestfri

Kundeløfternaturhus gir berikende

opplevelser

Målgruppen for denne strategien inkluderer ikke bare brukerne/gjestene av naturhuset, men alle interes-sentene (jf vedlegg 1B). En tydelig merkevare handler også om å skape motivasjon og forståelse for den langsiktige utviklingen av framtidens miljøutfor-dringer (jf Norske Miljømål 2011) og å påvirke den atferd som anses som nødvendig for framtidens beslutningstakere.

Det anbefales å utarbeide en helhetlig merkevarefor naturhus: velge navn, hvordan andre kvalitetsmerker som nasjonalpark (inkludert naturport*), verdensarv (inkludert natur- og kulturarv*) og Ramsar (inkludert fugletårn*) kobles til naturhus og utvikling av natur-husets identitet. Det blir førende for hva naturhuset er – sier – og gjør. Hva er innholdet i naturhus, hvor-dan preges alt innhold av grunnverdiene, hvordan utøves virksomheten overfor brukere og besøkere og hvordan forsterkes dette av det visuelle uttrykket.

Tverrfjellet. Foto: Jo Skorem

20

naturportVelkommen til nasjonalparken

natur- og kulturarv

Velkommen til verdensarven

fugletårnVelkommen til

våtmarken

naturhus

*Naturport handler om å utvikle et kvalitets-stempel for sentrale inngangsporter til nasjonalparker med friluftsliv i vernefor-målet (utvalgte besøksparker). Tilsvarende vil fugletårn kunne være fysisk kjennemerke for våtmarker og merking av kulturlandskap i verdensarvområder. Den fysiske tilrette-leggingen kan ligge ved eller være besøksmål fra et naturhus. Disse infopunktene (attrak-sjonene) skal ha nasjonal kvalitet og kunne assosieres til naturhus og signalisere at dette er natur/areal med nasjonal kvalitet og prioritet.

Vinnerforslaget for tilrettelegging av innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark illustrerer hvordan et slikt infopunkt kan se ut.

Strategi 3: Profesjonelle naturveiledere

Redusere barriere 1, 3 og 5Strategien innebærer at naturveiledning er en sentral oppgave i naturhusene og den naturveiledningen som utøves skal holde et høyt internasjonalt nivå. Det anbefales at det som minimum etableres stil-linger som naturveiledere i naturhusene og at det etableres et videreutdanningsløp for naturveiledere. SNO vil prioritere å ansette naturveiledere knyttet til de nasjonale naturhusene.

Målgruppen for denne strategien er spesielt barn og unge og lærere i skoleverket, men ikke bare dem. Naturveiledning vil være en sentral bærebjelke i naturhusene og derfor viktig for alle aktiviteter i tilknyting til naturhuset. Naturveilederne kan også drive oppsøkende virksomhet i verneområder, på skoler og hos lag, organisasjoner og næringsliv når de ikke er bundet til aktiviteter ved naturhu-set. Naturveiledning skal i hovedsak foregå ute og utføres av en person.

Videre foreslås det at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. Naturveiledere ansatt i SNO, i naturhusene, i de ideelle organisasjonene og også naturveiledere som driver kommersielt skal om fattes av nettverket. Et hovedformål for et nettverk er å øke kompetansen til naturveilederne gjennom kollega læring, kursing og studieturer.

For å sikre at kvaliteten på naturveiledningen i naturhusene holder høyt, internasjonalt nivå, fore-slås det at det etableres et videreutdanningstilbud for naturveiledere i Norge. SNO vil også bidra til at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. I samarbeid med naturhusene og natur-veiledernettverket vil SNO drive kursvirksomhet for naturveiledere.

Et godt samarbeid med de nordiske landenes natur-veiledningsmiljøer, naturum og opplevelsessenter vil være svært nyttig i arbeidet med å profesjonalisere naturveiledningen.

21

Naturveiledning på Dovre. Foto: Kari Utgaard

Strategi 4: Skape verdier gjennom bærekraftig aktivitet lokalt

Redusere barriere 2Strategien innebærer at alle de definerte mål-gruppene skal tilbys gode opplevelser i norsk natur. Det handler igjen om porteføljen av tilpassede aktiviteter naturhuset skal tilby for sine definerte gjester (se fig neste side). Bærekraftig reiseliv bygger på 10 prinsipper innen bevaring av natur, kultur og miljø – styrking av sosiale verdier – og økonomisk levedyktighet (jf vedlegg 1B). Prinsippene er godt forenlig med det verdigrunnlag naturhuset har og bør legges til grunn ved egenutvikling av naturhuset og i samspillet med lokalt næringsliv.

Programmet Naturarven som verdiskaper skal vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv/ lokal samfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitu-sjoner. Naturarven som verdiskaper er et program der hovedmålet er å bidra til at verneområder og andre verdifulle naturområder blir en viktig ressurs i

samfunnsutviklingen. Det skal også bidra til å bedre samarbeidet på alle nivå knyttet til verneområdet og lokalsamfunnet. Erfaringer fra prosjektene i Natur-arven som verdiskaper har så langt vist seg å fylle en rolle mellom forvaltning og reiseliv/næring som «oversetter eller tilrettelegger». Dette er med på å redusere avstanden og konflikt mellom de ulike partene.

Anerkjennelse av naturhuset er avhengig av at aktivi-tetene huset tilbyr oppleves som relevante, attraktive og berikende i de prioriterte målgruppene. Evnen til å involvere lokalsamfunnet i aktivitetene ved naturhuset vil ha betydning for lokal anerkjennelse av naturhuset.

Det anbefales at det etableres en samarbeidsgruppe med aktører fra Naturarven som verdiskaper, natur-hus, lokalt næringsliv og destinasjonsselskap der produktutvikling av bærekraftige reiseliv er tema, samt hvordan naturhusene kan spille en rolle i dette arbeidet framover.

22

3.5 Virkemidler og støtteprogrammerDiskusjonen av virkemidler og støtteprogrammer knyttes til gjennomføringsstrategiene nevnt ovenfor samt til hvilke barrierer de hovedsakelig skal påvirke (jf tabell i kap. 3.3).

Autorisasjons- og støttemodell

Opprettelse av naturhusDN håndterer kriterier for utvelgelse og nyopp-rettelse av nasjonale naturhus og kriterier som legges til grunn for autorisasjon av mindre natur-hus (se vedlegg 4). DN autoriserer (varighet 5 år) og kontrollerer at vilkår oppfylles.

Følgende kriterier har betydning ved opprettelsen av nye naturhus:

• Nærhettilinfrastrukturogservicefunksjoner(somtettsteder normalt har)

PARKERING

NATURHUS

INNFALLSPORT NASJONALPARK

KULTURMINNER

LØYPE

RASTEPLASS

NATURVEILEDNING UTSIKTSPUNKT

INFO

• Relevantplasseringiforholdtildetnaturtemasom skal formidles

• Lokaliseringenbørgistørstmuligeringvirkningeri lokalsamfunnet

Alle naturhus skal drive virksomheten sin i henhold til:

• Virksomhetsplan(standard)sombeskriveransvarog mål, beskrivelse av aktiviteter som skal opp-fylles, nødvendig personell og kompetanseutvikling, utstilling og formidlingsaktivitet og inntekter

• Rettighetsavtale(standard)forvaremerketnatur-hus

• Sjekklistesomdefinererminimumskravforutvik-ling av naturhus (benyttes også ved kvalitets-kontroll)

• Årligrapporteringpåkriteriersomerrelevantformyndighetenes årsmelding for naturhusene

23

Nasjonale naturhus (10-15)

Tema defineres av DN, søknad vurderes i henhold til:

• Geografiskplassering• Lokaliseringjfbesøkspotensialogstedsutvikling• Aktivitetslisteogfasiliteter(jftabellunder)

Autoriserte naturhus (20)

Autoriseres på basis av søknad og om de er:• Knutepunkter• Liggerinntilbesøksparkerellervedområder

med annen vernestatus• Aktivitetslisteogfasiliteter(jftabellunder)

Utvelgelseskriterier

Minimumskrav Nasjonale naturhus

Autoriserte naturhus

Natur-utstilling

*Naturport, fugletårn og natur- og kulturarv

Miljøsertifisering: bærekraftig reiselivsbedrift x x x

Info om naturhus x x

Info om aktuelt formål; eks Norges nasjonalparker, Ramsar, Verdensarv eller arter

x x x x

Utendørs utstilling og fasilitet (P, toalett, rasteplass, fugletårn, info)

x x x

Info om vernestatus x x x x

Innendørs temautstilling x x x

Innendørs guiding x

Uteareal egnet for barnefamilier x

Naturbibliotek for barnefamilier x

Naturveiledning for skoleklasser x x

Samlingslokale for naturveiledning x

Utvalgte attraksjoner langs sti (natur- og kultursti) – med utgangspunkt fra naturhus

x

Definerte besøksmål (naturport m.m.) som kan nås fra naturhus

x x

Rundtur fra natursenter (natur- og kultursti) x x

Info om stinett og turhytter med utgangspunkt i naturhuset eller i nærhet av naturhuset

x x

Kurs for lærere x

Guiding i naturen (årlig plan) med naturveileder x x

Åpne temamøter (årlig plan) x

Undervisning/foredragssal x

Vertsmøter med lokalt næringsliv x x

”Tenketank” – for bærekraftig reiseliv i lokalsamfunnet

x

Knytte til seg bærekraftige bedrifter lokalt x

Servering av lokalprodusert mat x

Salg av produkter med relevans for tema x

Gratis inngang x x

Åpningstid Hele året Deler av året

Nettverkssamling 2 årlige 2 årlige

*gjelder for utvalgte besøks(nasjonal)parker og våtmarker, samt alle verdensarvområdene

24

DN anbefaler følgende årlige støtteprogram:

• Driftsstøttetilnasjonalenaturhusistørrelsesorden3 mill. Naturveileder dekkes over SNOs drifts-budsjett. Naturhusene har rådgivende og koordi-nerende ansvar for mindre enheter i sin region. Rapporterer i henhold til kriterier for naturhus.

• Driftsstøttetilautorisertenaturhus,fastårligstøtte på 1,5 mill basert på kriterier. Eventuell naturveileder dekkes innenfor driftsstøtten. Rap-porterer i henhold til kriterier for naturhus.

• Støttetilnaturutstillingerforaktørersomikkeer naturhus. Støttenivå er lavt pr søker og skal dekke produksjons- og oppgraderingskostnader. DN prioriterer utstillinger som er knyttet til et naturhus med personell som kan ha ansvar for vedlikehold og oppgradering. Egen betjening dek-kes ikke. Utforming skal godkjennes.

• Investeringsstøttetilnyenaturhus.Enbestemtandel av kostnader dekkes (oppad begrenset til…)

Finansiering av naturveiledere

DN finansierer gjennom SNO minimum en natur-veilederstilling knyttet til de nasjonale naturhusene. De autoriserte naturhusene må finansiere egen naturveilederstilling i senteret (driftstilskudd).

Utdanning og annen kompetanseheving for SNOs naturveiledere finansieres over SNOs driftsbud-sjett. Naturveiledere som er ansatt av naturhusene gis mulighet til å søke om midler til utdanning og kompetanseheving innenfor en budsjettpost som fordeles av DN.

Det etableres en felles kurs/kompetansehevings-gruppe som planlegger, gjennomfører og evaluerer naturveiledningskurs for en målgruppe som også omfatter naturveiledere i andre institusjoner enn i naturhusene og SNO.

Naturhusene kan i samarbeid med skoler innen sin region søke midler fra den naturlige skole-sekken til gjennomføring av undervisningsopplegg. Andre finansieringskilder for naturveiledning og undervisningsopplegg ved naturhusene kan være fylkes kommuner, kommuner og lokalt næringsliv i respektive region. Gjennom bestillingsdialogen kan det også kanaliseres midler til naturveiledning. Forvaltningstyrer, fylkeskommuner og kommuner er andre mulige finansører av naturveileder og natur-veiledningsprosjekter.

Tilgang til merkevare

Nasjonale og autoriserte naturhus vil få benytte naturhus-merket. Merket beskyttes og forvaltes av DN. DN har tilsvarende ansvar for kvalitetsmerking av nasjonalparker og tilrettelegging ved innfalls-porter.

Naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet med tilhørende strategi- og profilprogram. I utviklingen av merkevaren vil vi ta hensyn til allerede eksisterende merkevarer som:

• Verdensarv (Unesco)ogmerkingavnatur-ogkulturarv RA/DN

• Ramsar(Ramsarkonvensjonen)ogfugletårn(DN)

• Nasjonalparker(DN)ognaturport(DN)

• Bærekraftigreiseliv(InnovasjonNorge)

Naturhusene får tilgang til felleselementer i stra-tegi- og profilprogram som feks:

• Relevantbrosjyremateriell

• Naturhuswebportal;utvikletidialogmedInnova-sjon Norge

• Standardelementeriinnendørsutstilling:brukavkart, nasjonal info, miljømål og naturindeks

• Standardelementervedinnfallsporter(skilting,P,type info, rasteplass, toalett)

• Bistandtilarkitektkonkurranserforattraksjonerutomhus

25

Assistanse til bærekraftig produktutvikling

Naturhusene vil være knutepunkt for utvikling av bærekraftige tjenester og produkter relatert til Naturarven. Senterne kan, i tillegg til å initiere og lede “brobygger”prosjekt mellom forvaltning og reise liv/næring, også legge til rette og tilby kontorer til bedrifter som vil utvikle nye produkter innen bære-kraftig reiseliv, eller nye bedrifter (jf eksempel).

Naturhus kan samarbeide med lokalsamfunn om komplementære tjenester som:

• Sertifiseringavbedriftersomskalvirkeinnenverneområdet (jf Green travel, vedlegg 1B)

• Tilretteleggeoginitiereattraksjonerlokalsamfunn/reiseliv kan benytte i sine tilbud og som øker natur-husets attraksjon

• Testingogdistribuering/salgavproduktersomopplevelsesbedrifter har

Støtte til produktutvikling må ses i sammenheng med mulige støtteordninger fra LMD, KRD og Innovasjon Norge.

Eksempel:

Inkubasjon er en metode hvor lovende gründerideer og gründer selskaper blir koblet med et etablert og strukturert miljø for å nå sitt potensial.

Sentralt står inkubatorene. De tilbyr mentor-ordninger, støttetjenester og rådgivning, i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av å være flere bedrifter med samme behov og utfordringer.

Inkubatorer er et effektivt virkemiddel for nyskaping og innovasjon og har vært brukt i over 50 år. I Norge ble inkubasjon lansert som eget virkemiddel i 2000. SIVA har i dag inkubatortilbud til bedrifter fra ulike bransjer som FoU, industri, kultur, mat og natur.

4 Veien videreDersom MD godkjenner hovedtrekkene i strategien vil det være behov for å gå grundig inn i den enkelte strategien, utvikle en realistisk finansieringsplan mot 2020 og vurdere mulig samordning med andre departementer.

Aktuelle tiltak i 2012 vil være:

•Defineretemafordenasjonalenaturhusenesomgir et dekkende bilde av Norges viktigste naturarv og foreslå lokalisering av både nasjonale naturhus og autoriserte naturhus innen en øvre ramme på 35 stk.

•Etablereprosessforåutviklemerkevarennaturhusog tilgrensende kvalitetsmerker, samt beskytte merkene

•Forberedenyautorisasjonsordningogutarbeideplan for utfasing av eksisterende ordning

•Planfortrinnvisetableringframmot2020

- etablere noen piloter for nasjonale naturhus (forbilder) i 2013/2014

- prøve ut merkevare på utvalgte piloter

•Tilpasseinternorganiseringtilvalgtretning.Fore-slått strategi vil kreve sterkere samordning på tvers i organisasjonen, samt noe økning i kapasitet og kompetanse. Alternativt kjøp av tjenester.

4.1 Autorisasjon av våtmark- og rovdyrsentreI Statsbudsjettet for 2012 åpnes det for utlysning av autorisasjon for åtte nye naturinformasjonssentre i Norge, fem våtmarkssentre og tre rovdyrsentre. Utlysningen er planlagt tidlig i 2012, og DN er bedt om å foreslå kriterier for utlysningen. Denne rappor-ten inneholder ikke et slikt konkret kriteriesett, men DN vil sende et forslag til Miljøverndepartementet innen kort tid sammen med forslag til lokaliseringer av et samlet antall naturhus (jf kap 3.4 strategi 1). DN anbefaler at kriteriene bygger på de utvelgel-seskriteriene for autoriserte naturhus som er skis-sert i kapittel 3.5, og de skisserte retningslinjer og autorisasjonskriterier for naturhus som er gjengitt i vedlegg 4.

26

LitteraturNy landsplan for nasjonalparker og andre verneområder, St meld nr 62 (1991-92)

Norske miljømål, MD 2011

Naturindeks for Norge 2010, DN-utredning 3-2010

Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene. DN-rapport 5-2005

CEPA-handlingsplan for våtmark 2011-1014. DN-utredning 9-2011

Etablering av sentre for verdensarven, NIKU-rapport 2010

Naturveiledning i Norge, Naturitas 2008

Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet, NINA fagrapport 2003

Evaluering av nasjonalparksentrene, ECON- rapport 2004

Evaluering av iNasjonalparker, ECON-rapport 2006

iNasjonalparker – er autorisasjonsvilkårene oppfylt? ECON-rapport 2009

Bruk og brukere i Jotunheimen 1992, 2002 og 2010. Fylkesmannen i Oppland 2011

Ferdsel og bruk av Rondane. Etterundersøkelse blant besøkende sommeren 2009. NINA rapport 2010

Comenius-prosjektet BEAGLE 2009, UiB

Biologisk mangfold som politikk, NOVA 2011

Natur- og miljøbarometeret 2010, tns gallup

Miljømerking og nasjonalparker, Synovate 2009

Psykologiske perspektiver på forholdet mellom menneske og natur, E. Strumse; HiL/UiB 2007

Making tourism more sustainable – a guide for policy-makers, EU 2007

Verdifulle opplevelser, NHD 2007

Special Interest – Ferie i Norge for entusiasten. Strategi 2011 – 2015. Innovasjon Norge 2011

Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi 2010-2014. KD 2010

Viktige kriterier vil bla være knyttet til:

• Kravtilutstillingogtilbud(innendørstemaut-stilling om formålet med senteret (våtmarker/rovvilt), eventuell utendørs utstilling)

• Kravomattraksjonerogaktiviteter(Oppleggfornaturveiledning for skoleklasser, definerte besøks-mål som kan nås fra senteret)

• Kravtilfinansieringogbemanning

• Kravtilåpningstiderogdrift(adgangtilåkrevebetaling, årsprogram med aktiviteter)

• Kravtilbesøksgrunnlag

• Kravomlokalforankring

27

Vedlegg 1: Analyse av muligheter og potensialer

A Hva ønsker miljø forvaltningen med sentrene?

Stortinget har vedtatt at forvaltningen av natur-mangfoldet skal være kunnskapsbasert. Også i natur-mangfoldloven § 8, og i et av de nye globale målene for å ta vare på naturmangfoldet, er vi forpliktet til å bruke eksisterende og tilgjengelig kunnskap i forvalt-ningen av naturmangfoldet. Miljøvernforvaltningen generer hvert år en omfattende kunnskapsinnhenting til bruk i forvaltningssammenheng.

Kunnskapsinnhenting alene er ikke nok for å nå miljøforvaltningens langsiktige målsetninger, da må kunnskapen gjøres kjent og tas hensyn til hos myndigheter og beslutningstakere. I Miljøvernde-partementets budsjett for 2012 heter det “Å hente inn og å spreie slik kunnskap [miljøkunnskap] er ei av dei viktigaste oppgåvene for miljøforvaltninga. Auka kunnskap i folket om miljøutfordringar og om samanhengane i naturen stimulerar miljøinteressa og medverkar til auka aksept for miljøpolitiske tiltak og verkemiddel.” (Prop. 1 S 2011–2012).

Formidling og kommunikasjon er dermed en forutset-ning for at norsk naturforvaltning skal få tilstrekkelig samfunnsaksept og legitimitet.

Miljøforvaltningen jobber samtidig med å tilrette-legge for verdiskaping knyttet til norsk naturarv. For eksempel forsøker man gjennom programmet «Naturarven som verdiskaper», å legge til rette for at verneområder og andre verdifulle områder blir en ressurs i samfunnsutviklingen lokalt. Dette skjer blant annet gjennom at man støtter infrastruktur-tiltak og tilrettelegging.

I et slikt perspektiv vil naturhusene kunne represen-tere en viktig formidlings- og verdiskapingsarena lokalt;

1) som et lokalt senter for kunnskapsbasert forvaltning

2) som en sentral kunnskapsformidler som bidrar til samfunnsaksept for forvaltningen av norsk natur

3) som en viktig aktør i utvikling av lokal og bære-kraftig verdiskaping knyttet til natur

For å oppnå økt samfunnsaksept, bedre kunnskaps-nivå og økt verdiskaping i lokalsamfunnet, må det skje en dreining i måten å arbeide på, fra tradisjonelt vern og klassisk forvaltning - til økt kunnskapsut-veksling og samhandling med andre sektorer som fremmer en bærekraftig bruk av områdene og artene vi skal ta vare på. Dette er den strategiske retningen som legges til grunn i strategiarbeidet.

miljø 2020

naturhus 2020

Samfunns-aksept

Kjente og etterspurte aktiviteter

Kunnskap

Natur- og kultur

veiledning

Lokale bærekraftige produkter og

tjenesterVerdi-

skaping

28

I et slikt perspektiv vil naturhusene kunne represen-tere en viktig formidlings- og verdiskapingsarena lokalt. Naturhusenes profesjonalitet i forhold til å drive et formidlingssenter, omsette kunnskap gjen-nom god naturveiledning og bidra til økt verdiskaping i lokalsamfunnet vil kunne bidra til å oppfylle et slikt langsiktig målbilde.

Grunnprinsipper i miljøforvaltningen

Norske Miljømål 2011 synliggjør regjeringens mil-jøpolitiske satsing og bygger på det globale hoved-målet om å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. Miljømålene er inn-delt i 11 temaer med hver sine mål og resultater. Naturindeksen for Norge skal vise utviklingen i de store økosystemene og være et måleinstrument i forhold til tap av naturmangfold. Miljøstatus i Norge skal gi den nyeste informasjonen om miljøets til-stand og utvikling.

Noen grunnprinsipper i arbeidet er:

• Forskningogovervåkinggirosssolidnaturkunn-skap. Dette er grunnmuren i vår kunnskapsbaserte miljøforvaltning

• Naturmangfoldloven,førevar-prinsippet,frilufts-loven, allemannsretten, og plan- og bygningsloven er sentrale virkemidler

• Landegrenserermenneskeskapte,ognaturenfor-holder seg overhodet ikke til dem. Derfor oppstår også de store miljøutfordringene på tvers av disse grensene

Disse tilnærmingene og føringene er det naturlig at naturhusene forholder seg til – slik at de speiler gode, relevante og dagsaktuelle eksempler på natur-tilstanden i Norge innen feks: Levende hav og kyst, Livskraftige elver og innsjøer, Frodige våtmarker, Mangfoldige skoger, Storslått landskap, Verdifulle kulturlandskap og kulturminner og Aktivt friluftsliv.

Holdninger i samfunnet til natur og miljø

Norske Miljømål peker på at god informasjon er viktig for at innbyggerne, næringslivet, det offent-lige og organisasjonene skal kunne ta hensyn til miljø i sin daglige virksomhet. Hva vet vi så om kunnskapsnivå og holdninger?

Natur- og miljøbarometeret (nmb) gjennomføres av tns gallup hvert annet år på oppdrag fra DN og flere av miljøorganisasjonene. Hovedformålet er å kartlegge og følge det norske folk over tid når det gjelder, holdninger, kunnskap og atferd innenfor spørsmål som er relatert til natur og miljø. Tema-ene omfatter blant annet naturvern, jakt, friluftsliv, fiske, skogbruk og nærmiljø. Undersøkelsen omfatter ikke spørsmål om klima, da dette dekkes i en egen undersøkelse (Klimabarometeret).

Hovedtrekkene fra nmb 2010 sier at:

• Interessenformiljøvernviserennedgangsiden2008, men fortsatt gir en stor majoritet i befolk-ningen uttrykk for at de er interessert i miljøvern. De er særlig interessert i friluftsliv og natur, slik har det alltid vært. Nordmenn er opptatt av- og glad i naturen. Kvinner vektlegger turer og frisk luft mest, mens mennene foretrekker fiske. Ro og stillhet er også kvaliteter som vektlegges. Det registreres stor økning i kunnskapen om allemannsretten mellom de to siste målingene, nesten 60% vet nå at allemannsretten gjelder på privat eiendom.

• Nordmennønskeråværemeruteinaturen,ogi2010 planla de i gjennomsnitt 10 feriedager med naturopplevelser og aktiviteter i Norge. Dette er en betydelig andel av det totale antall feriedager om sommeren. Turløyper og stier blir mer og mer påpekt som viktig og turisthyttene står sterkt i befolkningen. Om lag 9 av 10 mener at dette til-budet er viktig. DNT er den miljøorganisasjonen flest har høyest tillit til og tendensen er økende. Samtidig synker viljen til å betale for tilretteleg-ging og motstanden er størst hos de unge. De fleste turgåerne følger sti og dataene sier også at få behersker kart og kompass.

• Andelensomønskermervernavlandarealvarierermellom målingene, men utgjør uansett en klar majoritet i befolkningen. 62% er enige i utsagnet i 2010. Andelen som er enig i at nasjonalparker bør vernes fra menneskelig ferdsel ligger stabilt på i underkant av 20%. Holdningen til fiske og jakt er stabilt positiv og færre interesserer seg for rovdyrkonflikten. Konfliktene er redusert over de tre siste målingene, og er lav blant de yngste. En overveldende majoritet er enig i at det er viktig at staten forvalter deler av Norges landareal også i fremtiden.

29

NOVA har i 2011 undersøkt hvordan Naturindeks for Norge er blant ungdomspolitikere. To tema ble belyst; forståelse av den kunnskapen som formidles i Naturindeksen og hvordan en politikk om biologisk mangfold faktisk blir formulert av norske ungdoms-politikere.

Undersøkelse avdekket at det er lite kunnskap om - og ingen genuin interesse for temaet. Selv om så godt som alle sier at dette er et viktig spørsmål, er det også mange som mener at det «ikke er noen krise» når det gjelder biologisk mangfold, og få oppfatter dette som et tema som må prioriteres. Det ser ut til å være en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva slags vitenskapelige resultater man skal stole på, og en utbredt skepsis til forskning.

For at et tema skal få politisk tyngde må det koples til andre politiske saker og ideologier. Som politikk blir biologisk mangfold fort til et spørsmål om natur-vern, både generelt og ikke minst i forhold til rovdyr. På denne måten utfordrer det også veldig tydelige en klassisk by–land motsetning i norsk politikk. Alle partiene var veldig oppmerksomme på dette; de fleste mente det kunne være nødvendig med sentralt styrte tiltak som gikk i mot lokale interesser. To av partiene var mer skeptiske til dette.

Denne typen undesøkelser gir verdifull innsikt i hvor-dan generelle holdninger utvikler og endrer seg i befolkningen, og vil være nyttig for naturhusets arbeid og kommunikasjon rettet mot media og all-mennhet. Slik innsikt kan også gi føringer for hvem det til enhver tid er viktig å bygge gode relasjoner til.

Miljøatferd

Den framtidige tilstanden kjennetegnet ved en bære-kraftig naturbruk, skal oppfylles som et resultat av økt kunnskap, interesse og aktiviteter som balan-serer mellom bruk og ivaretakelse. Dette er en stor oppgave, og for å klare dette er det helt avgjørende at vi har mest mulig kunnskap om hvordan beslutnin-gene i de ulike målgruppene fattes. Atferd spenner over et vidt spekter, fra beslutninger om å investere (investeringsatferd) til daglige rutiner som virker på miljøet (vaneatferd). Valg fattet i en kjøpssituasjon (kjøpsatferd) representerer en tredje type.

I miljøarbeidet er det ønskelig å fremme visse typer atferd, og redusere andre. For å kunne påvirke beslutningene bak de ulike typene atferd, må vi kjenne de mekanismene som styrer de ulike typer atferd. Med de relevante virkemidler kan en så, i teorien, adressere disse mekanismene og influere den aktuelle atferden. I strategien bygges forståelsen av barrierer og virkemidler for miljøatferd på Fish-bein & Ajzens kjente og mye brukte atferdsmodell.

Atferdsmodellen beskriver hvordan en beslutningstaker bestemmer seg for å ville (intensjon) eller faktisk gjennom føre en gitt atferd (f.eks besøke et naturhus). Hvilken holdning beslutningstaker har til naturhus, hvordan aner kjennelsen av naturhus er i samfunnet og om egne ferdigheter til selv å oppfylle den atferden (eller natur aktiviteten) naturhuset predikerer vil ha betydning for beslutningen. Dette antas å være en bevisst og gjennomtenkt (reasoned) beslutning. Når beslutningen er fattet, etableres dette (for eksempel ferdselshensyn i områder med sårbare arter) som en vane, i betydningen av at beslutningen opprettholdes ved neste tilfelle atferden er aktuell å gjennomføre. Dersom en slik etablert vane er ”uønsket” rent miljø-messig, er utfordringen å bryte vanen og bringe beslutningstakeren tilbake til en ny bevisst beslutning.

Awareness Social norm

Self efficacy

Attitude External facilitators

External barriers

Intention Behaviour Habitual behaviour

positivefeedback

negativefeedback

30

Liv og lære i miljøspørsmål er krevende. Det blir stadig klarere for allmennheten at noe må gjøres for å gi våre samfunn en mer bærekraftig utvik-ling. Likevel synes dette svært vanskelig å få til både på makronivå og mikronivå. Et særtrekk ved miljøatferd er at den har få umiddelbare positive konsekvenser for individet selv, slik at en eventuell «belønning» av atferden må sees i et til dels meget langt tidsperspektiv.

Valg av virkemidler for å oppnå atferdsendringer må ikke handle om informasjon aleine, men i kom-binasjon med en rekke andre strategier, slik som lovgivning, reguleringer og økonomiske insen-tiver. Virkemiddelet bør bestå av flere tiltak rettet mot ulike og situasjonsbestemte hindringer, det bør påvirke betingelser utenfor individet, det bør

inkludere et deltakerperspektiv, det bør bygge på realistiske forventninger, og det bør evalueres og tilpasses fortløpende. I tråd med atferdspsykologisk kunnskap er det viktigere å belønne miljøvennlig atferd (bl.a. økonomiske incentiver) enn å straffe miljøskadelige handlinger. Forekomst av miljøvennlig atferd er i hovedsak en funksjon av hvor mye fysisk/mental anstrengelse som kreves, og av økonomiske (dis)insentiver (E. Strumse, HiL).

Menneskelig atferd er en nøkkel til endring på miljø-feltet. Derfor må atferdsfaglig kunnskap utgjøre en sentral del av grunnlaget for bærekraftig utvikling generelt – og i dette tilfellet for hvordan natur-husene fyller sin rolle og identitet i lokalsamfunnet. Noen prinsipper er viktig for å lykkes med nasjonale satsinger der målet er å påvirke beslutninger:

Prinsipp Etablering av naturhus Brukerne av naturhus

Velg aktiviteter med høy innvirkning/effekt

Naturhus må evne å skape naturopplevelser for besøkende og skape verdier lokalt

Naturhuset må tilby relevante naturaktiviteter

Sørg for tilstrekkelig finansielle incentiver

Støtten til naturhus må være på et nivå som sikrer gjennomføringsevne og god kvalitet på tjeneste

Synliggjør programmet Merkevaren naturhus, strategien og støtte-programmene må gjøres kjent for myndigheter og lokale aktører

Markedsføre “what’s in it for me” når prioriterte brukere av naturhuset er i modus for å velge

Troverdig informasjon i beslutningsøyeblikk

Riktig info til riktig tid i situasjoner når beslut-ninger om å bygge naturhus tas. Synliggjøre forpliktelser og skape realistiske forventninger

Gi realistisk framstilling til aktiviteten/opp-levelsespakken. Forventninger kan dermed innfris og brukerne blir fornøyde

Enkel løsning Informasjon hos bevilgende myndigheter skal være allment tilgjengelig, det skal være lett å søke og søker skal få god hjelp og målrettet veiledning

Naturhusene skal gjøre sine tilbud lett tilgjengelig på nett og gjennom apptjenester

Garanter kvalitet Sørge for sertifiseringsordninger for naturhusene og for leverandører av tjenester til naturhuset.

Kundeløfte og kvalitet slurves det ikke med

31

B Hvem er brukerne?Miljøforvaltningen har tradisjon for å definere mål-gruppene sine nokså bredt; “Målgruppe for nasjo-nalparksentrene skal være den brede allmennheten. Dette bør i størst mulig grad omfatte alle alders-grupper, både lokalbefolkning og tilreisende (turis-ter). Senterets informasjon skal i første rekke være tilpasset besøkende uten spesielle forkunnskaper, men bør også inneholde tilbud til de som søker mer inngående informasjon” (DN-rapport 5-2005).

Interessentkartet for infosenter defineres slik:

Hva vet vi om de ulike målgruppene, deres kunn-skap om og ønsker for bruk av naturen? Her tar vi utgangspunkt i noen nasjonale dokumenter og undersøkelser.

Barrierer hos prioriterte målgrupper

1) Bærekraftig reiseliv – naturen som attraksjon?Regjeringens mål er å bidra til å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål (Verdifulle opp-levelser, NHD 2007) bla gjennom bruk og vern av verdifulle naturområder: ”Et skånsomt reiseliv i verneområdene våre skal gjøre nasjonalparker og andre større verneområder mer tilgjengelige for

brukerne. Opparbeidelse av stier, etablering av parkeringsplasser og informasjonsordninger skal medvirke til å sikre verneverdiene ved at ferdsel og aktivitet blir kanalisert til bestemte områder. I randsonen er det et potensial for næringsutvikling, men det forutsetter at aktivitetene er innrettet på en skånsom måte. Gode muligheter for overnatting i randsonene sparer verneområdene og gjør dem samtidig tilgjengelige”.

Det er gjennomført flere undersøkelser som gir oss innblikk i behov og ønsker hos besøkende. Synovate

utførte en undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark og UK i 2009 om betydningen av at norske reiselivs-bedrifter er miljømerket (og sertifisert) og hvilken betydning Nasjonalpark- og Unesco status har for målgruppens valg av reisemål.

• Selvomdeteretplussatetreisemål(hoteller,turoperatører osv) er miljøsertifisert/ miljøvennlig velges verken reisemål eller hotell bevisst etter disse kriteriene.

• Det er lav bevissthet rundt miljømerking avferiereisemål, selv om noen har sett merking på hoteller, restauranter, i brosjyrer og på stranden.

Infosenter

Leverandører

Kunder

Komple-mentører

Konkurrenter

•Lokaltnæringsliv;guiding,mat,overnatting, kunst/souvenir•Forskning–grunnlagforforskningsformidling

•Overnattingssteder (Historiske steder)•Gårdsmatleverandører•LokalforeningerDNT•Nasjonaleturistveger

•DNT•Turistkontor•Fåkonkurrenter på små plasser•Størresteder;

vitensenter, badeland, alpinanlegg

•Lærere/skole,barnogunge•Barnefamilier(lokalt)•Reiseliv(gjennomfartno/utl,gruppereiser/buss)•Fotturist(rundtur,dagstur,ukestur)•Lokaltnæringsliv(opplæring/vert,produktutvikling)•Allmennhet(turer,tema,foredrag)

32

• NasjonalparkerogVerdensarvstederfremkommersom naturlige å besøke blant de deltakerne som er opptatt av naturferie. De blir oppfattet som positive om man er i området, men er som regel ikke førende når reisen planlegges. Mange føler at man ikke trenger å reise til nasjonalparker for å få fin natur i Norge.

På bakgrunn av disse funnene utarbeidet Innovasjon Norge strategi for perioden 2011 – 2015: “Special Interest – Ferie i Norge for entusiasten”. Strate-giens langsiktige mål er at Norge i 2015 har en bærekraftig reiselivsnæring som best tiltrekker seg naturinteresserte utforskere som søker tilgjengelige og sterke opplevelser i storslått natur. Trendene i rei-selivet er at den reisende søker opplevelser framfor destinasjoner. Aktive ferier er i vekst, flere og flere er opptatt av å gjøre helsebringende aktiviteter også i ferien. Flere trender bygger opp under behovet for en styrket satsing på aktive opplevelser i naturen. Den reisende blir stadig mer profesjonell, er opptatt av miljø og orienterer seg på nett og sosiale medier. Undersøkelser sier også at Norge er generelt lite kjent som reisemål. Norge assosieres i første rekke med vakker, storslagen og ren natur, og at det er kaldt, dyrt, mørkt og langt borte. Mange forventer at her er rent, stille og urørt og ønsker helhetlige produkter som gir god opplevelse. For opplevelser i natur er skilting og gradering av vanskelighetsgrad, sikkerhet og tilgjengelighet viktig.

Innovasjon Norge har på bakgrunn av dette valgt å øke satsingen på bærekraftig reiseliv – innenfor aktive opplevelser for special interest turister; de som velger reisemål for å utøve en aktivitet, for eksempel vandre, fiske eller sykle. Norge ligger langt framme i utviklingen, og nylig vant Røros en presti-sjetung global reiselivspris.

Det er etablert 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv (Making tourism more sustainable, EU 2007):

Bevaring av natur, kultur og miljø

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø og ressurseffektivitet

Styrking av sosiale verdier5. Lokal livskvalitet og sosial

verdiskapning

6. Lokal kontroll og engasjement

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte

8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet

Økonomisk levedyktighet9. Økonomisklevedyktige

og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom

lokal verdiskapning

10. Økonomisklevedyktigeog konkurransedyktige reiselivsbedrifter

Green travel er et tiltak for å synliggjøre og øke bevisstgjøringen av miljømerking: For å benytte dette merket – og bli eksponert på webportalen kan bedrifter benytte en av miljømerkene Norsk Økoturisme,Svanen,Miljøfyrtårn, ISO14001ognoen europeiske ordninger.

Innovasjon Norge peker også på at en tydelig merke-vare er uvurderlig. Merkevaren NORWAY bygger på at en av de mest unike fordelene med norsk natur er tilgjengeligheten. Powered by nature og se-hear-smell-taste-touch markedsfører Norges fordeler:

• Denfriskeogreneluftenogdetklarevannet

• Denstorslåtte,vakreogmangfoldigenaturen

• Detmodernefolketsomlevermidtinaturen

• Følelsenavåkjennenaturkreftenepåkroppen

• Eneståendenaturfenomener

• Letttilgjengeligeopplevelser

Det foreligger flere brukerundersøkelser fra nasjonal-parkene Jotunheimen, Rondane og Dovre. Disse gir god innsikt i hvem som er de største brukergruppene, hvordan de ulike brukerne bruker nasjonalparken (noen beveger seg inn i parken, andre i randsonen

33

inn til parken), tilfredshet med tilrettelegging (vari-erer), framtidige forvaltningsbehov og om det er behov for tydeliggjøring av nasjonalparkene som reiselivsattraksjon (noe det pekes på i de fleste undersøkelsene).

Innsikt i de reisendes behov og kjennskap til hvordan bærekraftig reiseliv defineres og markedsføres vil være både nyttig og avgjørende i arbeidet med å gjøre naturhusene til en bærekraftig reiselivs-attraksjon. For eksempel er verdiene som legges til grunninnenforNorskØkoturismegodtforenligmedde verdier som ønskes ivaretatt i verneområder.

2) Næringsutvikling i lokalsamfunn – i samspill med naturforvaltningen (naturhuset)?

NINA har på oppdrag fra MD i 2003 gjort en utred-ning om spørsmål knyttet til økt næringsmessig bruk av områder i og rundt nasjonalparker i fjellet.

Rapporten peker bla på at det er et økende press på å skaffe økonomisk avkastning fra utmarks ressurser. I den vestlige verden gir det seg ofte uttrykk i økt satsing på naturbasert turisme og økte krav fra lokalsamfunn i distriktene om å få utnytte verneom-råder kommersielt. I mange land ser befolkningen at forvaltningsmyndighetene ikke makter å redusere konflikter rundt verneområdene samtidig som viktige interesser ikke oppnår den innflytelsen de ønsker.

Samspillet mellom områdevern og turisme som næringsaktivitet har blitt stadig tydeligere globalt sett. Partnerskap mellom naturvern og turisme som næring vokser fram fordi begge parter gradvis for-står at de er avhengig av hverandre selv om de har ulike motiver og interesser i dette fellesskapet. Det offentlige legger vekt på at reiseliv må bli mer bærekraftig, samtidig er de i liten grad premiss-leverandør for reiselivets utvikling.

Det foregår mye næringsvirksomhet i og rundt norske nasjonalparker, knyttet til turisme og land-bruk og det ser ut til å være vekst i aktivitetsbaserte tilbud og bedrifter. Erfaringene internasjonalt viser at forsøkene på å kombinere naturvern med nærings-utvikling byr på mange dilemmaer og utfordringer,

men også muligheter. I nasjonalparker i andre land hvor man har satset på å utvikle turisme har man også bygget opp et stort apparat for å håndtere samspillet mellom næringsutvikling og naturvern. Typiske elementer er godt utdannede oppsyns- og tjenestestab, besøkssentra, organisering og guid-ing av besøkende, avgifter for å besøke parkene, overvåking av miljøtilstander, sonering og regule-ring av ferdsel og konsesjons/lisenssystemer for næringsdrivende.

I forbindelse med utvikling av næringsvirksomhet i og rundt nasjonalparker vil det være naturlig å se på mulige allianser med KRD og LMD sine strategier og virkemidler.

Naturhusene kan spille en viktig nøkkelrolle som bindeledd mellom lokalbefolkning og naturforvaltning gjennom å legge til rette for involvering i etablering av naturhuset, bidra til arbeidsplasser lokalt og å legge til rette for å utvikle bærekraftige reiselivsopp-levelser primært i randsoner, men også i verneareal.

3) Kunnskap hos barn og unge – naturen som lærings arena?

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategi for styrking av realfag og teknologi “Realfag for framtida” som gjelder perioden 2010-2014. Denne skal øke interessen, styrke rekrutteringen og bedre norske elevers kompetanser i realfag. Det skisseres en økt satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv. Videreut-danning av lærere og styrking av Naturfagsentret og Vitensentrene er blant de prioriterte tiltakene.

Bakgrunnen for strategien er at til tross for satsing på realfag siden 2002 presterer norske elever fort satt til dels betydelig under internasjonalt gjennom snitt:

• Barnehagenesfokuspåarbeidetmednatur,miljøog teknikk har gått noe tilbake de siste årene

• I PISA undersøkelsen fra 2006 skårer norskegrunnskoleelever lavere enn OECD-gjennomsnittet både i matematikk og naturfag. Norge har lavest skår i Norden og viser nedadgående trend fra 2000. TIMSS Advanced viser den samme trenden

Med bakgrunn i denne gjennomgangen vil følgende problemstilling være relevant for arbeidet med naturhus: Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markeds-føring av disse.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen vil følgende problemstilling være relevant for arbeidet med naturhus: Det er en generell oppfatning i lokalsam funnene av at natur-arven (vern av areal og arter) gir liten verdi-skaping lokalt.

34

i videre gående opplæring. Rapportene peker på valg av arbeidsmåter som en mulig forklaring på de svake og synkende resultatene

• Timetalleneigrunnskolenerlavesammenlignetmed andre land. Pensumet er stort. Mye stoff er en utfordring for forståelse og interesse for faget. Man mister mange forskerspirer ved ikke å ha naturfag mer på dagsorden på barnetrinnet

• Opplæringenirealfagerforlitepraksisorientertfor at eleven skal kunne lære og forstå. I Norge består arbeidsmåtene i realfag i høyere grad av individuelt arbeid enn i andre land

• Læreremedhøgfagligogpedagogiskkompetanseer en viktig forutsetning for elevenes læring. Norge ligger langt unna internasjonalt gjennomsnitt for kompetanse i fagdidaktikk i matematikk og natur-fag. Dette gjelder både grunn- og videregående skole

Naturfagene skal gi kjennskap til naturen, positive naturopplevelser og gjennom det en sterk bevissthet om miljøvern. Dette er bare mulig hvis de ulike natur-miljøene brukes bevisst som en praktisk arbeidsarena i naturfagene. Kunnskapsdepartementet lanserte sammen med Miljøverndepartementet, i 2008 Den naturlige skolesekken (DNS). DNS skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om fenomener i naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. DNS er faglig forankret i læreplanene i fellesfagene naturfag, samfunnsfag, mat og helse og kropps-øving. Utprøvingen av DNS har vist at den har stort potensiale til å skape positive endringer i skoler. Den gir muligheter som styrker andre satsinger i skolen. Evaluering av DNS viser at satsingen legger til rette for kompetanseutvikling, bidrar til å realisere sider ved realfagssatsingen i skolen og gir elevene en mer praktisk tilrettelagt undervisning.

Vitensentrene viser seg som en kilde til motivasjon og inspirasjon til å velge realfaglige studier. Elever oppgir dem som mer styrende for valg enn rådgivere på skolen og reklamekampanjer. Dette viser at det er oppnådd gode resultater, og Vitensentrene vil i sterkere grad få rolle som regionale ressurssentre. Vitensentrene skal ha kompetanse i interaktiv for-midling og være en ressurs for lærerutdanningene. Videre skal de utvikle samarbeidet med ulike lokale formidlere av realfaglig formidling innen sin region, som vitenskaps- og naturhistoriske museer, Newton-rom og andre formidlere av realfaglig kompetanse. Kunnskapsdepartementet vil at sentrene skal ha

bedre dialog med brukerne slik at deres tjenester i større grad blir etterspurt, og slik at de blir bedre i stand til å gi svar på de faktiske behovene i skolen.

En spørreundersøkelse blant lærere utviklet for å undersøke status, begrensninger og behov i forhold til gjennomføring av uteundervisning i skoleverket viser at norske realfagslærere ønsker seg mer ute-undervisning. Skolens økonomi, mangel på personell og tidspress er de mest begrensende faktorene. Lærerne vurderte det som viktig med et godt etter-utdanningstilbud i biodiversitet og i metoder og gjennomføring av uteundervisning. Undervisnings-ressurser som bestemmelsesnøkler, nettbaserte læremidler og veiledningstjenester var også ønsket. Det framgikk tydelig at lærerne anså biodiversitets-undersøkelser som viktige for flere sider av elevenes læring og modning i forhold til forvaltning av våre naturressurser. Comenius-prosjektet BEAGLE 2009.

Et av målene i “Realfag for framtida” er å øke time-tallet i naturfag for å gi rom for praksis og gjen-nom det gi bedre opplæring. For å styrke utvikling og spredning av gode praktiske arbeidsmåter i real fagene, vil det settes i gang et eget utviklings-program for praksisnær opplæring i realfagene.

I dette perspektivet kan naturhus og naturveiledning spille en rolle for “vår” del av naturfaget. Her er det mulighet for å spille inn gode praktiske arbeidsmåter, etterutdanne lærere, tilby klasser naturveileding i sitt nærområde eller ved et naturhus. Erfaringene med Vitensentrene tilsier også at naturhusene kan bidra med en utfyllende rolle vis a vis Vitensentrene. Ved et samarbeid med dem vil en også kunne nå et større publikum med vår kunnskap enn det som er mulig på naturhusene alene.

Vi vet at tidlig stimulering av barns naturlige utfor-skertrang og oppdagerglede virker positivt. Eksempel på tiltak er eksperimentelle og utforskende leker og aktiviteter inne og ute. Å stimulere barnefamilier til å bruke naturen som utforskningsarena og utvikling av god motorikk hos barna er noe naturhusene kan bidra til – og være et supplement for barnehagene i lokalsamfunnet.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen vil følgende problemstilling være relevant for arbeidet med naturhus: Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode natur-faglige opplegg og praksis orientert erfaring i naturen.

35

Vedlegg 2: Innspill fra samlingen med nasjonal-parksentrene, Nordreisa s eptember 2011

Gruppeoppgaver:

1. Hvilke kjennetegn har et godt senter?– List opp viktigste suksessfaktorer

2. Hvordan differensiere mellom sentrene?– Er alle like viktige? Skisser evt ulike kriterier-

og støttenivå

3. Hva binder sentrene sammen – hva skiller dem?– Beskriv hva som må være felles og hva som

må være forskjellig

Alle gruppene gir en vurdering av retningslinjer fra 2005.

Oppsummering av gruppearbeid:

1 Hvilke kjennetegn har et godt senter? List opp suksessfaktorer

• Godtomdømmeoggodakseptilokalsamfunnet• Godgrunnmur:godeogforutsigbarerammer• Kompetanse,dyktigefolk• Besøkende–brukere• Godeogtilgjengeligetilbudbådeisenteretog

tilbud om aktiviteter ute• Viktigmedfagmiljø–nettverk• Synligjfskilting(markedsføringogPR)• Bevisstevalgpåkonseptogmålgrupper• Innholdetisenteret• Fornying:skoletilbud–utstilling–aktiviteter• GodstøtteogoppfølgingfraservicesenteretDN• Nettverkavsentrene• Elgogtroll• Tilgjengelighet,lokaliseringogtid• Alliansepartner; avtaler med hotell, fagfolk/

universitet og høgskole, innovasjon Norge

2 Hvordan differensiere mellom sentrene? Skisser ulike kriterier og støttenivå

• Sentrenekan/skalværeulike(eksRøros/Elgå)

Kriterier:• Antallbesøkende/potensiale(måloppnåelsei

forhold til hva som er mulig)• Kompleksitet,hvorkrevendeerdetåoppfylle

formålet med vernet• Viktigmedautorisasjon(fellesmål–felles

opplevelse)

Støttenivå:• Lokaltsenterstyrer–DNtetterepå• Slåsammenregionalt,regionaleenhetermed

ansvar for større områder• Økonomiskstøtteiforholdtilåpningstid–

utstillingskostnader• Museumsmodell?NEI.NPetnasjonaltansvar!!

Koordinering med andre statlige satsinger som for eksempel Nasjonale turistveier, Innovasjon Norge, FK (reiseliv og næring)

3 Hva binder sentrene sammen – hva skiller dem? Beskriv hva som må være felles og hva som må være forskjellig

Binder sentrene sammen:• Tilknytningtilnp• Atvierautorisertogfårtilskudd–oppgavenvår!• Verdiskapingilokalsamfunnet,løstpåforskjellig

vis• Fellesprofilering,kontaktmedDN/MD• AN

Skiller sentrene:• Hvordanvieroppfatta,somreiselivsbedrifteller

som natur/kultur formidlingsinstitusjon. Hva har hovedfokus på senteret?

Felles:• Profileringmedfellesoppgaversomforeksempel

kvalitetssikret info om NP og NVL – naturfagleg del

• NVL;hvemerarbeidsgiver,oppgaver,tilknytning/funksjon???

• Fellestemasomallemannsrett,NPinfo,natur-mangfoldlova

• Være en ressurs for nærområdet/regionen jfomdømme og kompetanse

• Etsettmedtilbudsomerlikepåsentrene;natursti,bøker/litteratur, andre tilbud

• Fellesnettside,fellesmateriale,fellesbrosjyre

Forskjellig:• Temautfrahvavibørtaansvarfor:villrein,rovdyr,

klima, bre osv• Midlertilsentraforåfåkompetansetilåstyrke

det dei ulike sentra har som tema

Retningslinjer autorisasjon: er for generell/vid, bør spisses

36

Vedlegg 3: Oversikt over alle opprettede nasjonalparker, tilknytning til autorisert Nasjonalparksenter og forvaltningsknutepunkter

Tabell A: Nasjonalparksenter – tilknytning nasjonalparker

Verneområde Etablert NP senter Knutepunkt Forslag om til-knytning eksisterende NP senter

Aktuelt med nytt senter

Varangerhalvøya Nei Kiberg Senter for Varangerhalvøya

ØvrePasvik ØvrePasvikNPS,Bioforsk Svanhovd

ØvrePasvikNPS,Svanhovd

Stabbursdalen Stabbursnes naturhus og museum

Stabbursnes naturhus

Seiland Nei Alta Stabbursnes naturhus

ØvreAnarjohka Nei Senter for samisk naturgrunnlag –indre Finnmark

Kvænangsbotn og Navitdalen

Nei

Reisa Halti NPS Halti NPS

Goahteluoppal/Muvrrešáhpi

Nei (Evt nytt senter for samisk naturgrunnlag– indre Finnmark)

ØvreDividal Nei Senter i indre Troms

Rohkunborri Nei (Senter i indre Troms)

Lyngsalpan Nei LVO – ikke aktuelt foreløpig

Nordkvaløya - Rebbenesøy Nei Karlsøy kommunehus

LVO – ikke aktuelt foreløpig

Ånderdalen Nei Tranøy kommunehus

(Senter i indre Troms)

Møysalen og Svellings-flaket

Nei, men et uautori-sert senter finnes i Møysalen

Nordland NPS

Lofotodden (Kan bli aktuelt med et verdensarvsenter i Lofoten)

Rago Nordland NPS, Storjord

Nordland NPS, Storjord

Sjunkhatten Nordland NPS, Storjord


Junkerdal Nordland NPS, Storjord


Saltfjellet-Svartisen Nordland NPS, Storjord


Lomsdal-Visten Trofors Nordland NPS, Storjord

37

Vegaøyan Nes på Vega Senter prosjektert Nytt senter på Vega – verdensarv og verneområder

Børgefjell Nei Åpent

Lierne Lierne NPS Lierne NPS

Blåfjella-Skjækerfjella Lierne NPS Lierne NPS

Skarvan og Roltdalen Røros

Forollhogna (knutepunkt på Femundsmarka NP-senter avd. Røros – ikke senter for Forollhogna)

Røros Forollhogna-utstilling Kvikne/Vollan NPS samt i Bunova informasjonssenter, Vingelen

Utvidelse av eksisterende senter på Røros til også å dekke Forollhogna

Sylan LVO men alternativt Røros

Skardsfjella-Hyllingsdalen Nei Røros

Femundsmarka Femundsmarka NP-senter, avdeling Elgå og Røros

Gutulia Nei Røros

Sølen (LVO ikkje aktuelt)

Fulufjellet (ikke opprettet)

Trollheimen Nei Rindal Hjerkinn

Dovrefjell-Sunndalsfjella iNasjonalparker (spredt rundt hele parken)

Villreinsenter N på Hjerkinn

Utvidelse av villrein-senteret på Hjerkinn til nasjonalparksenter

Dovre, Rondane iNasjonalparker (spredt rundt hele parken)

Villreinsenter N på Hjerkinn

Utvidelse av villrein-senteret på Hjerkinn til nasjonalparksenter

Langsua Nei Aktuelt med nytt senter for Langsua

Reinheimen Norsk fjellmuseum, Lom

Breheimen Breheimsenteret, og Norsk Fjellmuseum

Delt mellom kommune-huset Gaupne (Luster) og Skjåk utmarkssenter

Foreløpig er ikke de to sentrene autorisert for Breheimen

Geiranger-Herdalen LVO, kan likevel tilknyttes Norsk fjordsenter/ Verdensarvsenter

Jotunheimen Norsk fjellmuseum, Lom

Norsk fjellmuseum, Lom

Jostedalsbreen Breheimsenteret, Jos-tedalsbereen NPS og Norsk Bremuseum

Norsk Bremuseum, Fjærland (NPS)

Ålfotbreen Nei Sandane Næringshage, Gloppen

Jostedalsbreen NPS (Stryn)

Naustdal - Gjengedal Nei Sandane Næringshage, Gloppen

Jostedalsbreen NPS (Stryn)

38

Nærøyfjorden, Bleia, Stølsheimen

Aurland LVO, kan likevel tilknyttes senter under planlegging

Aktuelt med nytt senter for verdensarv og verneområder

Hallingskarvet Nei Geilo Aktuelt med nytt senter for Hallingskarvet

Brattefjell-Vindeggen Hardangervidda NPS, Skinnarbu

Norsk villreinsen-ter S, Skinnarbu

LVO, kan likevel til-knyttes NVS Sør

Hardangervidda Hardangervidda NPS Skinnarbu og Hardanger vidda Natursenter Eidfjord

Folgefonna Folgefonna NPS, Rosendal

Folgefonna NPS, Rosendal

SVR, Vormedalsheia, Lusaheia, Holmovassåno, Kvanndalen, Dyraheio Frafjordheiane

Nei Valle Sirdal (Kvæven)Sand i Suldal

Verneområdeutstilling på Kvæven fjellmu-seum i Sirdal

Aktuelt med nytt senter for SVR i Valle

Flekkefjord, Oksøy-Ryvin-gen

Søgne LVO – ikke aktuelt med senter foreløpig

Ytre Hvaler Ytre Hvaler NPS Skjærgårdens Hus, Skjærhalden

39

Antall Kategorier og fargesetting av type knutepunkt

7 Både NP- senter og SNO- ansatt

4 NP- senter ikke SNO oppsyn

11 Samlokalisert med SNO oppsyn

7 Hverken SNO eller NP- senter

Tabell B: Oversikt over etablerte forvaltningsknutepunkt og deres tilknytning til nasjonalparksenter

Knutepunkt Etablert NP senter SNO- personell Kommentar

Kiberg(Varangerhalvøya)

Nei Nei

ØvrePasvikNPS,Svanhovd(ØvrePasvik)

ØvrePasvikNPS,BioforskSvanhovd

Nei

Stabbursnes naturhus(Stabbursdalen)

Stabbursnes naturhus og museum

Ja Har planer om utbygging, slik at SNO kan samlokaliseres med forvalteren.

Alta (Seiland) Nei Ja

Halti NP senter (Reisa) Halti NPS Fjelltjenesten

Bardu (Rohkunborri) Nei Ja, kommer Felles SNO- stilling for Rohkunborri og ØvreDividalkommer!

Karlsøy kommunehus (Nordkvaløya- Rebbenesøya)

Nei Nei Skal få felles forvalter med Lyngsalpane.

Tranøy kommunehus (Ånderdalen)

Nei Nei

Nordland NPS, Storjord(Rago, Sjunkhatten, Junker-dalen, Saltfjellet-Svartisen)

Nordland NPS, Storjord Fjelltjenesten

Trofors (Lomsdal-Visten) Nei Nei

Nes på Vega (Vegaøyan) Nei Ja Senter prosjektert som verdensarvsenter

Lierne NPS (Lierne, Blåfjella- Skjækerfjella)

Lierne NPS Nei Har planer om utbygging, slik at SNO kan samlokaliseres med forvalteren.

Røros/Doktortjønna (Forollhogna)

Ja, (knutepunkt på Femundsmarka NP-senter avd. Røros – ikke senter for Forollhogna)

Ja (men ikke oppsynet for Forollhogna)

Forollhogna-utstilling Kvikne/Vollan NP-senter og på Bunova infosenter i Vingelen

Rindal (Trollheimen) Nei Ja

Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn (Dovrefjell, Rondane-Dovre)

Nei Ja iNasjonalparker (spredt rundt hele parken)

Gaupne (kommunehuset Luster) (Breheimen, Jotunheimen)

Nei Ja NB! Det er flere mil mellom Breheimsen-teret og kommunehuset

Skjåk utmarkssenter (Breheimen)

Nei Ja Nasjonalparkutstilling under bygging i Coop Ottadalen, Dønfoss

Norsk fjellmuseum, Lom (Jotunheimen)

Norsk fjellmuseum, Lom Ja

Norsk bremuseum- Fjærland (Jostedalsbreen)

Ja Ja

Sandane Næringshage, Gloppen (Naustdal- Gjenge-dal, Ålf,otbreen)

Nei Ja

40

Aurland (Nærøyfjorden, Bleia, Stølsheimen)

Nei Ja Senter under planlegging som verdens-arv- og natur- og kulturparksenter

Geilo (Hallingskarvet) Nei Ja

Norsk villreinsenter S, Skinnarbu (Hardangervidda, Brattefjell- Vindeggen)

Hardangervidda NPS, Skinnarbu

Ja

Rosendal (Folgefonna) Folgefonna NPS, Rosendal Ja Nytt senter under planlegging

Valle (SVR, Frafjordheiane) Nei Nei Ønskeråbyggeinformasjonssenter

Sirdal (Kvæven) (SVR, Frafjordheiane)

Nei Nei

Sand i Suldal (SVR, Frafjordheiane)

Nei Ja

Søgne (Flekkefjord, Oksøy- Ryvingen)

Nei Nei Ønskeråbyggeinformasjonssenter

Skjærgårdens Hus, Skjærhalden (Ytre Hvaler)

Ytre Hvaler NPS Ja

Sum: 29 knutepunkt totalt 11 knutepunkt som er tilknyttet et nasjonalparksenter

18 SNO- ansatte er tilknyttet et knutepunkt

41

Vedlegg 4: Retningslinjer og autorisasjonskriterier for naturhus

1 Innledning

Naturhus er et besøkssenter for alle som ønsker informasjon om - og søker aktiviteter i naturen. Det beskriver nasjonale/internasjonale verdier ved området/temaet, gir forståelse for hvorfor dette skal tas vare på og inspirerer til å ville lære om natur og oppsøke natur.

Naturhuset har et registrert varemerke som eies av miljømyndighetene.

2 Formål

Naturhus skal tilby naturopplevelser som gjør folk glad i naturen. Det skal være et knutepunkt for natur-veiledning, turinformasjon, næraktiviteter, attraksjo-ner og samhandling med andre lokale bærekraftige aktiviteter.

• Økekunnskapenomområdet/temaet

• Økebesøkernesforståelsefornaturområdet

• Veiledebesøkerenomhvamankanse,oppleveog gjøre i og rundt naturhuset

• Motiveretilåbrukeområdetpåenmåtesomikkeforringer kvaliteten

• Stimulereinteressefornatur,naturvernognatur-studier og bidra med underlag for undervisning/skole

• Gikunnskapomhvordanmenneskeharbruktogpåvirket naturen

• Sprekjennskapomregionensnaturkvaliteterogbesøksmål som spiller på de samme bærekrafts-verdiene

3 Målgruppe

Sentrale målgrupper er reisende (norske og uten-landske-, både buss/bilturister og aktivitetsturis-ter), lokalsamfunn (barnefamilier og næringsliv) og grunnskole (lærere og deres elever).

4 Lokalisering og utforming

Initiativ til naturhus kan tas av aktører på lokal, regional eller nasjonalt nivå.

Helhetlig og planmessig utvikling av naturhusSom underlag for beslutning av nye naturhus skal myndighetene ha en overordnet plan for nasjonale naturhus og naturveiledning (denne må utarbeides). Det bør også foreligge føringer for hvilke av knute-punktene som bør ha et autorisert naturhus og om det er behov for naturhus som faller utenfor knute-punktene (eks våtmarker). Denne oversikten finnes delvis, men må ses i sammenheng med nasjonale naturhus.

LokaliseringEt nasjonalt naturhus skal lokaliseres der det er tilstrekkelig besøksgrunnlag, og der det er god infra-struktur og muligheter for ringvirkninger. Ideelt sett bør det også være lokalisert i nærhet av natur om-rådet som er vernet slik at inngangsporten til områ-det er tilgjengelig fra naturhuset. I mange tilfeller er ikke det ideelt, og det er derfor skissert flere muligheter for lokalisering og for støttetildeling.

Lokal forankringNaturhuset skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet og knytte nettverk innen bærekraftig reiselivs-utvikling. Etablering av naturhus skal inkludere en lokal prosess.

Attraksjoner og aktiviteterVed lokaliseringen av naturhus skal mulighetene for å ta vare på eller utvikle lett tilgjengelige attraksjoner som natur- og kultursti, rasteplasser, utsiktpunkt og bærekraftige turer i randområder eller inn i verneom-råder (med eller uten naturveileder/guide) utredes.

BesøkstalForventet besøkstall skal være godt utredet/fundert, spesifisert på målgrupper.

Funksjon og kvalitetEt naturhus skal ideelt sett utgjøre en attraksjon i seg selv gjennom utforming, innhold og utomhus tilbud, samtidig som det bør forsterke plassens eller områdets verdi og identitet.

Utstilling og tilbudInnhold i utstillinger, formidling og aktiviteter ved naturhuset skal utvikles i tråd med retningslinjer og hvis mulig ses i sammenheng med utformingen av selve bygget.

42

Samarbeid Muligheter til samarbeid i lokalsamfunnet bør etter-strebes, i tillegg til forvaltning bør også private aktører involveres som reiseliv, lokale tilbydere av naturopplevelser og matproduksjon m.m.

MiljøansvarUtstilling, bygning og drift skal signalisere miljøan-svar. Nye bygninger bør være miljøhus med energi-merke A og virksomheten skal oppfylle godkjente sertifiseringsordninger definert for bærekraftige reiselivsbedrifter (Innovasjon Norge: Green travel)

5 Bemanning og finansiering

Nasjonale naturhus gis årlig driftstilskudd på 3 mill. Det dekker daglig leder, fagkonsulent og øvrig drift. Ved senteret er det i tillegg lokalisert kompetanse-personell innen forvaltning, oppsyn og minimum en naturveileder, alle finansiert over miljømyndig-hetenes driftsbudsjett.

Autoriserte naturhus gis årlig driftstilskudd på 1,5 mill. Det dekker daglig leder og øvrig drift. Ved senteret er det lokalisert kompetansepersonell innen forvaltning, ofte oppsyn og i noen tilfeller natur-veileder, alle finansiert over miljømyndighetenes driftsbudsjett.

Myndighetene gir også støtte til produksjon av enkle naturutstillinger med plassering ved andre innfallsporter til naturområder o.l. som kan driftes fra naturhusene.

6 Virksomheten

InnholdVirksomheten i og i tilslutning til naturhuset skal fokusere på å formidle naturvitenskaplige, natur- og kulturhistoriske, kulturelle og opplevelsesmessige verdier og bærekraftig bruk av de naturverdiene som skal ivaretas.

KarakterFramstilling i utstillinger, seminar/kurs og natur-veiledning skal være objektiv og faglig oppdatert, samtidig som den skal inspirere til å ville lære mer. Det skal være høg kvalitet på utstillinger, tilrette-legging og formidling.

BemanningNaturhuset skal ha daglig leder og velutdannet personell.

ÅpningstiderNaturhuset skal ha åpningstider tilpasset bruker-behovet. Nasjonale naturhus skal ha helårsåpent, mens de autoriserte kan ha redusert åpningstid.

InngangsbillettNaturhusene skal ha gratis inngang. Betaling kan tas for tjenester som film, guidede opplevelser, kurs o.l.

ÅrsprogramNaturhuset skal kunngjøre et årsprogram med tema-dager, foredrag, turer m.m. Aktiviteten kan gjøres i samarbeid med andre interessenter.

Aktiviteter uteNaturhuset skal tilby naturveiledning ute og tilret-telegge for barnefamilier i sitt nærmiljø. Hvis mulig skal det fra naturhuset tilrettelegges natur- og evt kultursti.

StørrelseUtstillingsarealet i et naturhus skal være minimum 100 m2.

Tilgjengelighet

Naturhuset skal være lett tilgjengelig og ha univer-sell utforming (krav for alle offentlige bygninger?)

ServeringMat og servering er viktig del av det totale service-tilbudet og opplevelsen ved et naturhus. De nasjonale naturhusene skal ha et slikt tilbud, mens de autori-serte må vurdere det utfra muligheter og hvorvidt det kan vises til gode serveringssteder i nærområdet. Salg av lokalprodusert mat bør tilstrebes.

Virksomhetsplan og rapportHvert naturhus skal ha en plan for virksomheten. Den skal legges til grunn for årlig rapport til myn-dighetene og danne grunnlag for myndighetenes utarbeidelse av årsplan for naturhusene.

7 Oppfølging og kvalitetssikring

Daglig leder har ansvar for at virksomheten i natur-husene følges opp og utvikles i tråd med nasjonale retningslinjer.

Miljømyndighetene skal regelmessig gjøre en samlet oppfølging og vurdering av kvaliteten på naturhusene basert på naturhusenes rapporter og evalueringer bestilt av myndighetene. Det skal gjennomføres årlige samlinger for alle naturhus.

43

8 Varemerket naturhus

RettigheterMiljømyndighetene har retten til navnet naturhus og de retningslinjer som følger. Det skal registreres i nasjonalt patentregister.

GodkjenningMiljømyndighetene har gjennom det beskyttede varemerket rett til å godkjenne og gi tillatelse til bruk av naturhusets navn og logo. Den som vil bruke navnet naturhus skal søke MD/DN om dette. Til søk-naden kreves en plan for virksomheten, finansiering, drift og hvordan retningslinjene for naturhuset skal oppfylles. Innvilges søknaden innfris autorisasjon for 5 år. En aktør som ikke følger retningslinjene kan fratas statusen som naturhus.

Søknadskriterier for autorisasjon skal følge retningslinjene

Søker må legge fram:

• Planforvirksomheten

• Finansiering

• Driftsbudsjett

• Hvordanretningslinjeneskalfølgesopp,spesieltpunktene under:

- 4: Lokalisering og utforming, Attraksjoner og aktiviteter, Besøkstal, Funksjon og kvalitet, Utstilling og tilbud, Samarbeid, Miljøansvar

- 6: Bemanning, Åpningstider, Inngangsbillett, Årsprogram, Aktiviteter ute, Servering

Søker må vise til lokal prosess og anbefaling fra Fylkesmannen.

KONTAKTINFODirektoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim,tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: [email protected], www.dirnat.no

Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende etat, underlagt Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljø problemer. Direktoratet for naturfor valtning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen.

foto: gaute dvergsdal bøyum naturhus – naturopplevelser og ...¸teinnkalli… · vedlegg 4:...

Documents