framside ku tilleggsutgreiing - gislinewebhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/4649/1441201701... ·...

Selje kommune Arealdelen av kommuneplanen

KU

-till

eggs

utg

reiin

g Oppdragsgivar Selje kommune Oppdrag Arealdelen av kommuneplanen Rapport type KU - tilleggsutgreiing Prosjektnr. 15186 Dato 06.01.2017, rev. 13.02.2017

Nordplan side 2

Selje kommune | KU-tilleggsutgreiing arealdelen Innhald: side

1 Bruk av massar frå Stad skipstunnel ______________________________________ 4 1.1 Behov for nye næringsareal _____________________________________________ 4

1.2 Foreslåtte næringsareal i første høyringsrunde ______________________________ 4

1.3 Næringsareal med motsegner ___________________________________________ 4

1.4 Revurdering av areal ___________________________________________________ 5 1.4.1 Næringsareal og småbåtanlegg, BKB6 Salt __________________________________ 5 1.4.2 Næringsareal, BN4 Hatlenes _____________________________________________ 6 1.4.3 Kombinet byggeformål BKB2, Berstad _____________________________________ 8 1.4.4 Hamreosen/Krakereid, hurtibåtterminal og næringsareal BN6, BAB7 og SHA1 ______ 9 1.4.5 Årsheim, kai- og næringsareal BN10, SHA6 og VS2, justering BKB5 ______________ 13 1.4.6 Leikanger, fleirbrukshamn og næringsareal ________________________________ 14

1.5 Areal til landdeponi __________________________________________________ 16 1.5.1 Generellt __________________________________________________________ 16 1.5.2 Kjøde, tidlegare mellombels lagringsareal for fyllmassar ______________________ 16 1.5.3 Gorgenesvika _______________________________________________________ 17

1.6 Deponering av tunnelmassar i sjøen _____________________________________ 18 1.6.1 Ved tunnelmunningar ________________________________________________ 18 1.6.2 Djupvassdeponi Moldefjorden __________________________________________ 18

1.7 Oversikt, bruk av tunnelmasser _________________________________________ 19

1.8 Kommunal prioritering av tiltak for mottak av massar ________________________ 20

1.9 Konsekvensar i forhold til naturmangfaldlova ______________________________ 21 1.9.1 § 8 - kunnskapsprinsippet _____________________________________________ 21 1.9.2 §9 Føre-var-prinsippet ________________________________________________ 21 1.9.3 § 10 prinsipp om samla belastning _______________________________________ 22 1.9.4 § 11 prinsipp om at kostnadene ved miljøforringing skal dekkast av tiltakshavar ___ 22 1.9.5 § 12 prinsipp om miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder __________________ 22

2 Arealendringa pga andre motsegner _____________________________________ 23 2.1 Kloster Ersholmen ___________________________________________________ 23

2.2 Byggeområde _______________________________________________________ 23

2.3 LNF-spreidd utbygging ________________________________________________ 23

2.4 Massetak Sandvikseidet _______________________________________________ 23

2.5 Akvakultur og sjøområda ______________________________________________ 23

2.6 Fareområder, omsynssoner m.m ________________________________________ 24

2.7 Endringa av føresegner _______________________________________________ 24

2.8 Byggeareal utan KU-vurdering __________________________________________ 24 2.8.1 Kviekaia, Leikanger utleige/turistformål __________________________________ 24 2.8.2 Nollen, gang- og sykkelveg _____________________________________________ 27 2.8.3 Vestkapp, turistformål ________________________________________________ 29

2.9 Andre endringar _____________________________________________________ 31

3 KU-vurdering av nye areal _____________________________________________ 32

3.1 Hytteområde, Hoddevikfjellet __________________________________________ 32

3.2 Barmen, LNF- spreiddbygd bustadområde _________________________________ 35

3.3 Stave - Korsen, LNF- spreiddbygd bustadområde ____________________________ 37

3.4 Leikanger, parkeringsareal Filadelfia _____________________________________ 39

3.5 Leikanger, utleieghytte og tursti, Blikneset ________________________________ 41

3.6 Blautmyra/Leikanger LNF- spreiddbygd bustadområde _______________________ 43

Nordplan side 3

3.7 Næringsområde, Sandvikneset Stadlandet _________________________________ 45

3.8 Kjøde, mellombels massedeponi ________________________________________ 47

3.9 Massetak, Bogeskaret _________________________________________________ 49

3.10 Sandvikneset/v Barmsund, fritidsbustader, naust og småbåtanlegg _____________ 51

3.11 Honningsvåg, naust __________________________________________________ 53

3.12 Korsen – Beitveit, LNF-spreidd fritidbusetnad/rorbuer ________________________ 55

4 Naturmangfald – samla verknad av planforslaget ___________________________ 57 4.1 Kunnskapsgrunnlag og føre-var-prisnisppet _______________________________ 57

4.2 Samla belastning ____________________________________________________ 58

Forord Denne tilleggsutgreiinga er utarbeidd av Nordplan as, i tett samarbeid med Selje kommune. Utgreiinga er ein del av revisjonsarbeidet etter 1. gongs offentleg høyring av planforslaget, og er grunnlag for 2. gongs høyring. Kommuneplanens arealdel for Selje kommune blei vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn 23.06.2016. Planforslaget med konsekvensutgreiing, blei lagt ut til høyring og ettersyn med 8 vekers frist til å kome med merknader. Planforslaget er revidert og supplert med ei tilleggsutgreiing på bakgrunn av motsegner frå ulike offentlege instansar. Tilleggsutgreinga er supplert etter planutvalet si behandling og vedtak om utlegging til 2. gong offentleg ettersyn, 25.01.2017 Nordplan as, avdeling Ålesund 06.01.2017, 13.02.2017.

Heidi Hansen prosjektleiar

Nordplan side 4 – KU- tilleggsutgreiing arealdelen, Selje kommune

1 Bruk av massar frå Stad skipstunnel

1.1 Behov for nye næringsareal Selje kommune har i dag få areal som er lagt ut til næringsformål. Kommunen har følgjande byggeklare og regulerte område med ledig byggeareal :

Selje – Reset (Storevik) ca 17 daa. Leikanger – Sjåstad nedre ca 36 daa Borgundvåg – ca 45 daa + kaiareal (delvis byggeklart) Kjøde – Gorgenesvika ca 21 daa

Det er behov for nye tomter knytt til kai og sjøverts areal. Følgjande verksemder har behov for utvidingsareal:

Flatraket – Fiskevegn as Salt/Moldefjorden – Pelagia Selje as Lekanger - Stadpipe

Dei siste 10 åra har det vore lav byggeaktivitet og få nyetableringar, men det er likevel viktig å legge til rette for mogleg framtidig vekst. Etablering av næringsareal krev ofte store grunn-lagsinvesteringar og arealet må soleis ha eit større omfang for at det skal vere lønsamt. Det er også viktig at arealet gir rom for framtidig utviding for bedrifter som etablerer seg, og at det blir mogleg å etablere næringsklynger knytt til sentrale knutepunkt.

1.2 Foreslåtte næringsareal i første høyringsrunde 1) Gangeskaret – omdisponering til næring etter masseuttak 2) Flatraket – utviding Fiskevegn as, 37 daa 3) Moldefjorden– utviding Pelagia Selje as, ca 21 daa 4) Salt – næringsareal og småbåtanlegg 5) Hatleneset, nytt industriareal på fylling, ca 35 daa 6) Berstad – oppdrett/turisme/småbåtanlegg 7) Hamreosen/Krakereid – hurtigbåtkai, næringsareal 8) Selje – næringskai Nabbetangen 9) Kjøde – blanda formål næring/turisme/kaiareal 10) Årsheim – kai og næringsareal 11) Leikanger –fleribrukshamn og næringsareal

Mange av dei foreslått areala har blitt fremja med bakgrunn i planane for etablering av Stad skipstunnel. Det er særleg muligheita for å bruke massane til fyllingar for nye aral som har påverka omfanget av forslag, men også det at skipstunnelen i seg sjølv vil opne for større muligheiter til nyetableringa nær den sentrale nye kommunikasjons- og ferdselsåra. Ein del av areala som er lagt ut gjeld utvidingsareal for eksisterande verksemder og desse er nemnt under punkt 1.1. Nokre areal er tidlegare regulert m.a. Kjøde og Gangeskaret.

1.3 Næringsareal med motsegner Fylkesmannen har motsegn til fleire av næringsareala, og har stilt krav om at kommunen gjer ei alternativs- og behovsvurdering som grunnlag for revidert planforslag. Det er er også påpeika mangelfull vurdering av alternativ massedeponi på land og eventuelt sjødeponi. Fylkesmannen har stilt spørsmål ved det store omfanget av fyllingsareal i sjø, og vist til at fleire av områda manglar konkrete planar. Det er heller ikkje gjort vurderingar av forhold i sjøareal


slik som grunntilhøve, straum og kor mykje masse som må til samt konsekvensar ved å ha mange fylllingsareal ståande ubygde over tid. Samal verknad for naturmangfaldet som følgje av fyllingsområde i sjø manglar også. Kommunen blir bedt om å fastsette rekkefølgjekrav for utfyllingsareala og prioritere mellom dei areala som er realistiske og aktuelle. Det er reist motsegn til følgjande areal:

1) Salt – næringsareal og småbåtanlegg 2) Hatleneset, nytt industriareal på fylling 3) Berstad – oppdrett/turisme/småbåtanlegg 4) Hamreosen/Krakereid – hurtigbåtkai, næringareal 5) Årsheim – kai og næringsareal 6) Leikanger –fleribrukshamn og næringsareal

1.4 Revurdering av areal Kommunen har etter drøftingar med fylkesmannen gjort revudering av dei aktuelle areala det er reist motsegn til. Revuderingane er basert på dei kriterie som fylkesmannen har etterlyst, og er som følgjer:

Behov Kommunens næringsstrategi Verknad landskap- og naturmangfald Realistiske / gjennomførbare relatert til Kystverkets vilkår for avlevering av masser. Vurdering av land- og sjødeponi.

I tillegg har ein også lagt til grunn Vilkår stilt av Kystverket:

Godkjend reguleringsplan Løyve til å starte utfylling må vere gitt Området må vere prioritert av kommunen (kystverket prioriterer ikkje) Apparat for mottak av massen på/i fyllingsområdet pga store mender ut per dag, må

derfor ha effektivt mottak på begge sider av tunnelen. Sprenger ut store blokker. Det er enno ikkje avgjort korleis massene blir knust, blir avgjort ved anbud, men ikkje finmasser

Uttransportering på lektere Ved dumping i sjø for å ta igjen massar seinare, er maks djupne ca 6-8 meter. Masseuttak starter i 2018.

1.4.1 Næringsareal og småbåtanlegg, BKB6 Salt

Fylkesmannen har reist motsegn i forhold til manglande dokumentasjon av behov for anlegg på Salt. Utfylling gir negativ landskapsverknad i den eksponerte innseglinga til Moldefjorden. Det blir vist til at kommuneplanen legg til rette for naust og ei skjerma småbåthamn i Øygardsvika som kan dekke behovet for nærområdet.


Flyfoto som viser Salthalvøya og plassering av området BKB6. Kjelde: norge i 3d.

Kommunen har vurdert området på nytt og sluttar seg til fylkesmannes vurderingar. Behovet for naust og småbåtanlegg kan dekkast i Øygardsvika. Kommunen ønskjer å konsentrere og prioritere større næringsområde nær hovudkommunikasjonslinjene, heller enn dei små og perifere. Det er også eit viktig moment å unngå potensiell framtidig konflikt med etablerte bustader og industri. Jf. elles KU-vurdering. BKB6 blir tatt ut av planforslaget.

1.4.2 Næringsareal, BN4 Hatlenes

Motsegna til fylkesmannen gjeld landskapsverknaden tiltaket medfører i Moldefjorden, med omfattande inngrep i ubygd strandsone. Også her blir det etterlyst behovsvurdering med omsyn til omfanget på næringsarealet. Kommunen har vurdert området på nytt og understreker at det er mangel på industriareal i den sørlege delen av kommunen. Det er ønskjeleg å flytte industriareal som ligg inneklemt mellom bustadområde midt i Selje sentrum til areal utanfor sentrum. Det er svært uheldig at eksisterande industriareal ligg så nær bustadområda, med tanke på ulemper som følgje av auka tungtrafikk på smale vegar. Det er ikkje fortau/sykkelvegar i bustadområda så dei mjuke trafikantane må dele vegen med store køyretøy. Ved å etablere nytt industriareal ved Hatlenes på gbnr 69/1,nedanfor Fv. 618, får ein flytta industrien ut av sentrum til område med lett tilkomst og utan konflikt med bustområde. Det er også gode utvidingsmoglegheiter i framtida. Kommunen ynskjer å samle industrien og gi rom for klyngedanning, framfor å etablere mange mindre industriareal der næringane ikkje på same måte får dra veksel på kvarandre. Kommunen ser arealet som aktuelt å etablere sjølv om skipstunnelen ikkje skulle kome. Det er behov for sjønære areal med muligheit til kailinje både for sjarkfiskarar og andre. Grunneigarane er positive og næringar som Pelagia har gitt uttrykk for at ein ønskjer etablert ei containerkai for utskiping av fisk. Det er dårleg veg til Måløya og transport via skip er miljøvenleg og effektivt. Kommuner har etter ei nærare vurdering funne at det er grunnlag for å redusere omfanget av næringsarealet slik som vist på kartskisse under.

BKB6


I forhold til første gongs framlegg blir det vesentleg redusert kaianlegg og tiltaket vil gi mindre dominerande landskapsverknaden. Utfyllinga vil framleis beslaglegge ubygd strandsone, men skal ein kunne etablere eit funksjonelt næringsareal bør område ikkje avgrensast ytterlegare. Det er behov for manøvreringsarel, pakering, næringsbygg og kailinje. Fyllings- og landarealet utgjer om lag 33 daa, til samanlikning så beslaglegg Pelagias anlegg i Moldefjorden i dag om lag 25 daa. Det nye næringsarealet er med andre ord relativt lite. Reguleringsplanen skal avklare form og retning på kaidelen. Det er i samband med regulering av Stad skipstunnel utarbeidd KU med temarapport for naturmangfald. Rapporten viser at ei smal stripe av strandsona er registrert som lokalt viktig strandeng og strandsump (verdi c) som truleg vil gå tapt ved utbygging. Dette er ny kunnskap i høve til det som var kjent ved arealplanens KU-vurderinga av 06.06.16. Totalt sett er dette eit lite areal, og det er større og meir samanhengande areal som blir ivartatt både nord og aust for dette området.

Forslag 1. gongs høyring

Nytt justert forslag


Flyfoto som viser det aktuelle næringsarealet. Kjelde norgei3d.

BN4 – får redusert omfang.

1.4.3 Kombinet byggeformål BKB2, Berstad

Fylkesmannen har motsegn til utfylling i strandsona i elvedeltaet til Berstadelva og nedbygging av landbruksareal. I strandsona er det i dag eit tidlegare smoltanlegg og to naust. Grunneigarane vil legge til rette for smånbåtanlegg, naust og næring/turisme. Fylkesmannen viser til at det er eit marint elvedeltaet i osen utanfor Berstadelva(Storeelva). Fyllinga vil gi negative konsekvensar for den lakseførande elva. Elvedeltaet og gruntområdet er viktige oppvekstområde for sjøaure. Naturtype «aktivt marint delta» er raudlista i kategori Sårbar. Område må skjermast for utbygging då slike elvedeltaer er nedbyggingstruga og i sterk tilbakegang. Motsegna gjeld også nedbygging av 6 daa lettdriven, fulldyrka landbruksjord.

Kommunen har på bakgrunn av dei såbare

naturkvalitetane som fylkesmannen påpeika, valt å skjerme Berstadelva og elvedelta mot utbygging. Det blir lagt til rette for eit areal til kombinert formål aust for elva, og ein ivaretar landbruksareala på dei flataste områda. Det blir stilt krav om detaljreguleringsplan. Det er eit vilkår at det ikkje skjer inngrep i elvedeltaet. Arealet er justert i forhold til første gongs høyring, og oppretthalde som kombinertformål naust/småbåtanlegg, nærings/turistformål.

Ca avgrensing nytt revidert forslag Berstad BKB2.

Høyringsforslag Berstad BKB2.


Flyfoto med ca avgresning av BKB2.

Planutvalet vedtok i møte 25.01.17, i tillegg til arealet ovanfor, å innlemme eit areal sør for Berstadelva til næring, fritids- og turisformål / utleigehytter. Arealet er vist på kartutsnitt under.

Arealet er registrert som innmarksbeite og utgjer om lag 10 daa. Landbruksarealet er i KU-rapport om naturressurser knytt til Stad skipstunnel, vurdert til liten til middels verdi pga størrelse og jordkvalitet. Det er ingen registrerte naturverdiar ut over Berstadelva og elvedeltaet. Det er krav om regulering av arealet og i den samanheng må avstand til elva mht flaum, og strandsona vurderast nærare. Det same gjeld byggegrense til fylkesvegen.

1.4.4 Hamreosen/Krakereid, hurtibåtterminal og næringsareal BN6, BAB7 og SHA1

Motsegn naturmangfald og manglande alternativsvurdering Fylkesmannen har reist motsegn til området på grunn av dei store negative verknadane for naturmiljø. Det er særleg det såbare elvedelta rundt Hamreosen som er viktig. Det er også registert ålegraseng, strandeng og strandsump, og rasteplass for våtmarksfugl. Fylkesmannen har stilt krav om alternativsvurdering både for å ivareta naturinteresser, men også med omsyn til plassering nærare sentrum. Fylkesmannen meinar at alternativ lenger vest i Saltasundet ved innløpet til Moldefjorden burde bli vurdert.


Sentrumsutvikling - vekstretning Kommunen ønskjer at Selje skal framstå som eit sentrum med viktige funksjonar og ikkje vere prega av fragmentert og planlaus utbygging. Dagens sentrumsområdet er i stor grad utbygd, og anten må ein omdisponere bygningar og næringsareal til sentrums- og forretnings-funksjonar eller så må ein utvide sentrum sørover langs dagens fylkesveg. Det er uansett ønskjeleg, som før nemnt, å flytte industri og tungtrafikk ut av sentrum. Dagens bruk av kaia for sandskuter og anna nyttelast på Nabben, medfører at tungtrafikken går midt gjennom sentrum. Det er ønskjeleg å frigjere kaia til andre formål t.d. turisttrafikk i form av fritidsbåter og liknande. Kommunen har også fått tilbakemelding om at hurtibåtrutene i framtida vil ha ein mest mogleg rettlina farlei, og ikkje svinge utanom leia for å plukke opp passasjerar. Dette betyr at dagens kai i Selje sentrum blir liggande for langt unna leia, og det må finnast alternativ plassering. Kommunen har i sin overordna plan lagt til rette for at sentrum skal ha vekstretning mot sør. Den såkalla Saramarka, gbnr. 58/1,5 er avsett til areal for ny idrettshall, næring, samt utvida areal for omlastingsstasjon for slamtømming. Det er derfor naturleg å vidareutvikling sentrum mot Hamreosen. Det er mangel på småbåtanlegg i sentrum og kommunen ønskjer å kombinere denne funksjonen med hurtibåtkaia. For å få eit velfungerande anlegg må ein også etablere areal for logistikk (parkering bil, buss, taxi), næring, bunkeranlegg for drivstoff. I tillegg ønskjer Selje kommune å flytte miljøstasjonen frå Reset (innanfor næringsområdet i illustrasjonen under) til dette området.

Illustrasjonen viser dagens sentrumsområde, med tilgrensande bustad og næringsareal. Kommunen ønskjer

framtidig vekstretning av næringsareal mot sør vist med gul avgrensing, og gradvis utfasing av dagens

næringskai og næringsareal ut frå sentrum.

Vurderte alternativ i planprosessen I planprosessen er fleire alternative område på nordsida av Moldefjorden vurdert m.a. Hammervik, Bortnevika og Lesto-Eide desse alternativa ligg aust for Hamreosen. Areala har blitt vurdert som uhensiktsmessige pga. avtanden til sentrum, kostnad med infrastruktur,

Sentrumsfunksjonar

Næring

Bustad


djupneforhold, skred- og flaumproblematikk, kulturminner/-miljø ( Lestovika), manglande gang- og sykkelveg langs fv 618, og at det er lite landareal i bakkant som medfører omfattande utfylling. Vurdering av alternativ Reidet og Hamreosen Det er vèrhardt på utsida av Saltasundet til sentrum med storhavet rett inn, slik at det er svært krevjande og legge til rette for hurtigbåtterminal på dette strekket. Det er derfor anten Hamreosen eller Reidet som er reelt alternativ til dagens hurtigbåtkai, vurdert i forhold til kommunens ønskje om sentrumsutvikling og vekstretning. Områda er skissert på ortofoto til høgre. Ei flytting av tiltaksområdet lenger vestover til Reidet medfører auka kostnader fordi det gir vesentleg lenger tilkomsteg og behov for bølgjevern, i forhold til Hamreosen. Det krev større grad av utfylling lenger ut i sundet då sjøarealet er vesentleg grunnare. Etableringa kan gi potensiel konflikter med dagens busetnad, og planlagd bustadområde vil måtte gå ut. Det er ikkje ønskjeleg at næringsareala blir samanvevd på nytt med etablert og framtidig bustadbebyggelse. Det er marginal forskjell på gangavstanden til sentrum i dei to alternativa. Det er usikkert om utbygginga på Reidet likevel vil medføre såpass store negative konsekvensar for resterande naturmiljø og elvedeltaet/-osen, at intensjonen om ivartaking ikkje blir oppfyllt. Nedbygging av holmane og planering av arealet inn mot strandsona vil også kunne bli meir dominerande og gi større negativ landskapsverknad, enn om ein beheld desse og legge seg bak holmane. Då kan holmane bidra til å skjerme og dempe landskapsverknaden. Førebelse vurderingar i samband med reguleringsarbeid av Stad skipstunnel, konkluderer med at marint biologisk mangfald har liten verdi på artsmangfald i Moldefjorden, og det er ingen raudlisteartar. Det er funn av naturtype ålesgraseng som har lokal verdi. Vurderingar knytt til naturmangfald i Moldefjorden viser at Hamreosen har middels (B) verdi for naturtype strandeng og strandsump. Der er ingen raudlistearter, og området har liten vekt med omsyn til storleik, høg vekt på spesialiserte artar, middels vekt på sjeldanheit. Hagemark aust for Hamreosen er sett til lokalt viktig (c) verdi. For vadefugle er verdien sett til middels til stor. Det er ikkje gjort undersøkingar av områdets hekkefuglar, heller ikkje om vadefuglar raster under trekk i området. Området er i 1985 registrert som lokalt viktig, og dette er gamal registerering som må oppdaterast. I Moldefjorden skjer det gyting, men den er ikkje registert som gytefelt. Hamreosen med elvedeltaet er viktig for sjøaure og ål. Hamreosen er såbar for fylling speiselt i gytetida. Konklusjon Etter kommunens syn må samfunnsinteressene vege tyngre enn naturinteressene i dette området. Kommunen har strekt seg langt for å ivarta både natur- og kulturmiljø samla sett, men også i særleg grad i Selje sentrum og i Moldefjorden, men også på Årsheim. Elvedeltaet


ved elveosen til Berstadelva oppretthalde. Det er fråfalle både bygging på Ersholmen, på Salt og næringareala i Moldefjorden er vesentleg redusert. I tillegg til at arealet på Årsheim går ut. Jf. elles vurderinga under med omsyn til samla verknad for strandsona og naturmangfald i punkt 1.9 under. Ved detaljregulering kan det stillast krav til utforming av kaifront samt retning (austover eller vestover) på kai og småbåthamn, slik at ein får vurdert kva som gir best forhold for Hamreosen. I reguleringsprosessen bør det gjerast ei vurdering av avstand til elveosen med sikte på å bevare mest mogleg av elvedeltaet. Det er også naturleg å vurdere avbøtande tiltak td. krav om siltskjørt eller likandane for å unngå spreiing av partiklar spesielt i gytesesongen. Med grunnlag i vurderingane ovanfor vil kommunen oppretthalde sitt forslag til plassering av hurtibåtkai og næringsareal. Landarealet utgjer om lag 41 daa, småbåthamna 5 daa og kaianlegget 5 daa. Dette er forholdsvis små areal sett i forhold til det som elles er vanleg å regulere i andre kommunar td. Vanylven som har lagt ut eit areal på 95 daa i Fiskå. Skal Selje kommune kunne utvikle seg i framtida vil den naturlege vekstretninga for sentrum vere mot sør. Næringsarealet er aktuelt sjølv om det ikkje skulle bli skipstunnel, og kommunen vil sjølv stå for regulering av arealet.

Kommunen held fast ved omfang og plassering av næringsarealet og hurtibåtkaia i Hamreosen , men utforming og retning på kai og småbåthamn blir å fasette i detaljreguleringsplanen.


1.4.5 Årsheim, kai- og næringsareal BN10, SHA6 og VS2, justering BKB5

Fylkesmannen har motsegn til arealbruken på grunn av stor konflikt m.a. med natur, landskap og friluftsinteresser i eit frå før urørt natur-/strandområde (jf. konsekvensutgreiinga) . Det blir bedt om at kommunen tar ut arealet. Kommuneadministrasjonen vurdere at forslaget om næringspark på Årsheim er overdimen-sjonert og er samd med fylkesmannen i at det medfører for store inngrep i eit frå før urørt terreng. Kommunen har regulerte nærings- /industriareal i Borgundvåg, på Leikanger og i Gorgenesvika (v/ Kjøde). Selje kommune ynskjer å utvide desse framfor å etablere eit nytt industriområde på Årsheim. Justering BKB5 For å kompensere for areal til småbåtanlegg som var planlagd saman med næringsarealet på Årsheim, og som går ut, opnar ein for eit mindre småbåtanlegg knytt til området BKB5. Anlegget blir då ein del av naust- og hytteområdet. Det er behov for slike felles anlegg, i staden for mange små og private. Det blir foreslått å utvide område BKB 5 mot nord, slik at det kan leggast til rette for småbåtanlegg. Det er krav om regulering, og byggegrense frå sjø skal vere 30 meter for fritidsbustadar. I reguleringsarbeidet skal kvalitetar i strandsona slik som eksisterande sandstrand ivaretakast, og gjerast alment tilgjengeleg. Areal til næringsformål, BN10 \, SHA6 og VS2 blir tatt ut av planen. BKB 5 blir utvida, om lag som vist med raud sirkel i kartet under.

Planutvalet har i møte 25.01.2017 vedtatt å utvide BKB5 området ytterlegare, slik at det omfattar eit vesentleg større landareal, samt auka omfang av molo. Arealet er vist under.


1.4.6 Leikanger, fleirbrukshamn og næringsareal

Fylkesmannen har motsegn til omfanget på fleirbrukshamna i Leikanger, og ser det som avgjerande at storleiken på kaia og det utfylte arealet vert tilpassa eit pårekneleg behov. Det blir vist til at kaianlegget er svært stort, heile 850 meter lang med ein fyllingsfot som er 300 meter brei, der sjølve kaia ligg om lag 250 meter frå land. Dette vil gi negative verknader for landskap, naturmiljø, strandsone, nærmiljø og friluftsliv (jf. konsekvensutgreiinga). Fylkesmannen antar at det er mogleg å redusere storleiken vesentleg utan at dette går ut over formålet med kaia (t.d. til cruisekai). Løysinga med ei T-forma utfylling er i utgangspunktet vurdert til å vere god med tanke på å redusere inngrep/utfylling i strandkanten og i sjøen nær land, men samtidig er dette ei unaturleg form som bryt vesentleg med naturleg strandline og landskap.

Illustrasjon frå 1. gongs høyring.

Kommunen har i drøftingar med fylkesmannen vurdert området på nytt, og etter ei nærare drøfting valt å redusere omfanget av kaiarealet vesentleg. Reguleringsplan Sjåstad Nedre er gjeldande for delar av området, og kommunen vil ta utgangspunkt i denne og gjennomføre ei reguleringsendring. Planen skal omfatte delar av gbnr. 23/5,7,55. Jf. kart under.

Første gongs høyringsutkast til venstre og forslag til ny avgrensing av fleirbrukshamna til høgre.


Bakgrunnen for den T-forma kaia er av omsyn til veret på Stadlandet. Det vil ofte ikkje vere mogleg å nytta anna enn innsida av ei slik kai. Det er 30-40 stormdagar i året og ein treng derfor ei beskytta kai. Kaia må ligge eit godt stykke ut frå land for å få tilstrekkeleg djupneforhold på innsida av den. Foreslått utforming og omfang av kaia er vist i illustrasjon til høgre. Under er vist kart med djupneforholda. Kart under viser djupneforhold i området, raud

stipla strek er kote -10 og blå er -20, viser at ein må

eit godt stykke ut for å gi rom for kai som kan

brukast både på ytterdsida og innsida.

Revidert forslag til avgrensing av fleirbruks-

hamna, kaia skal vere 300 meter. 80 m mot

Korsen (ikkje 180 som notert på teikninga).

Utforming og retning på kai, og ev. småbåthamn skal fastsetjast i reguleringplan.

Kommunen ønskjer å legge til rette for at etablert industri skal kunne utvide ved behov m.a. har StadPipe behov for kaifront og meir næringsareal. Det er vidare eit mål å etablere kai som også kan ta i mot sandskuter slik at ein får dagens tungtrafikken ut av sentrum. Det er elles behov for kaiareal til fritidsbåttrafikk, fiskebåtar med mottaksareal, og område for bunkring. Det kan vere aktuelt med cruisehamn på sikt, men det er fleirbrukshamna som no blir vektlagt. Arealet er ikkje kjerneområde landbruk,men matjorda bør takast vare på og nytta andre stader når området blir tatt i bruk til næringsformål. Det er ein del SEFRAK-registrerte naust i strandsona som etter kvart vil bli nedbygd, Jf. KU-vurdering. Del av gbnr. 23/5 bør tilretteleggast for turisme og oppstillingsplass for bil, buss, taxi og fungere som ei overgangssone mellom bustadane og næringsarelet. I ein anleggsperiode som ikkje bør vare lenger enn maks 5 år, kan det vere aktuelt å etablere landdeponi og / sjødeponi på deler av næringsarealet. Dette for å sikre entreprenørar og andre tilgang på masse i eit avgrensa tidsrom. Det blir stilt krav om detaljregulering som m.a. skal vurdere landskapsverknad av utfyllinga og kaianlegget, stabilitetet og omfang av sjøfyllingar, byggehøgder, utnyttingsgrad, tilkomstvegar og kontakt mot sentrum (Korsen), og krav til utforming av planeringsareal med avbøtande tiltak i forhold til skjeming av dei mellombels lagra massene.


Flyfoto av dagens næringsområde på Sjåstad med tilgrensande areal, kjelde norge i 3d.

Kommunen vurderer arealet til å ha første prioritet på nordsida, og legg til grunn at næringsdrivande på Sjåstad utarbeider reguleringsplan for området. Utforming og retning på kai, og ev. småbåthamn skal fastsetjast i reguleringplan.

1.5 Areal til landdeponi

1.5.1 Generellt

Selje kommune ser på tunnelmassane som ein ressurs og ønskjer å nytte desse i størst mogleg grad til prosjekt som nemnt ovanfor. Dersom eitt eller fleire av desse prosjekt likevel ikkje blir realisert vil kommunen legge til rette areal for mellombels landdeponi i Kjøde (Skorge) og i Gorgenesvika. Dette for å sikre at massen ikkje vert dumpa i fjorden, noko som vil vere dårleg samfunnsøkonomi. Plasseringa er sentral i forhold til både nordre og søre del av kommunen, og er nær påhoggsområdet til skipstunnelen. Då tunnelen vert driven får begge sider vil hovudtyngda av massene truleg kome frå Kjødesida. Med mellombelse deponi kan ein sikre massar til framtidige prosjekt som vil kome slik som td. oppgradering av fv 620 Årsheimstranda.

1.5.2 Kjøde, tidlegare mellombels lagringsareal for fyllmassar

Arealet i Kjøde har tidlegare vore nytta for masseplassering ved opparbeiding av ny fv i Kjøde. Kommuen vil ikkje stille krav om regulering, men i føresegnene til arealplanen blir det sett krav til utforming av det mellombelse deponiområde samt sikring og innegjerding. KU-vurdering av området viser at det ikkje er registeringar av naturmiljø og -ressursar, eller kulturminne, jf punkt 3.8. Her er gode tilkomstforhold og kort avstand til tunnelmunningen. Lengst sør i dalen er det etablert anleggsveg til trafostasjon. Utover dette er det ingen bebyggelse i nærleiken av deponiområdet. Det er mogleg å plassere massane slik at dei ligg skjerma til lengst inne i dalen nær trafostasjone. Då unngår ein at dei blir liggande opne til og skaper domminerande og skjemmande sår i terrenget. Ved å ta vare på ein del av dagens vegetasjon kan ein få ein naturleg vegetasjonsskjerm.

23/5


Ubebodd bustadhus Deponiområde, trafostasjon med grusa tilkomstveg.

1.5.3 Gorgenesvika

Arealet omfattar eit regulert masseuttaksområde som ikkje lenger er i bruk. Det er lite bebyggelse i område, bustad og hytte ligg heilt i vest med god avstand til deponiområdet. Massene kan plasserast slik at dei vert delvis skjult både frå vegen og hytteområdet, med hjelp av dagens vegetasjon. Tilkomst og siktilhøva i avkøyrslepunktet frå fylkesvegen er god. Området er regulert til næringsformål og kan nyttast utan ytterlegare planprosess.

Tidlegare massetak i Gorgenesevika, kjelde google maps.


Avkøyrsle til dagens massetak i Gorgenesvika, kjelde google maps.

1.6 Deponering av tunnelmassar i sjøen

1.6.1 Ved tunnelmunningar

Det blir nytta tunnelmasse til å etablere anleggs- og riggområde ved tunnelpåhogga. Desse riggområda kan både gravast vekk og bli liggande igjen når tunnelen er ferdig. Deler av massene vil ikkje bli mogleg å gjenvinne då dei bli liggande for djupt. Masser som blir liggande djupare enn 8 meter blir liggande permanent. Kjelde Asplan Viak/Kystverket.

Illustrasjon som viser rigg- og deponiområda ved tunnelmunningane, kjelde Asplan Viak.

1.6.2 Djupvassdeponi Moldefjorden

Dersom det likevel ikkje blir utarbeidd reguleringsplanar og mottaksapparat for tunnelmasser slik føresett i kommuneplanforslaget, er siste løysing å etablere eit djupvass sjødeponi i Moldefjorden. Det aktuelle området som er vurdert av Asplan Viak/Kystverket, har stor djupne og er artsfattig. Jf. kartillustrasjon under. Arealet er lagt inn reguleringsforslaget for Stad skipstunnel.


Kart som viser aktuelt djupvassdeponi, kjeld Asplan Viak.

1.7 Oversikt, bruk av tunnelmasser Dersom vi legg til grunn at det bli utfylt areal på 75 × 200 meter framfor kvar tunnelportal som skal brukes til riggområde., vil det gå med ca. 400 000 m3 i Kjødepollen og ca. 200 000 m3 i Moldefjorden. Med forslag som er framlagt har Asplan Viak berekna slikt forbruk av massar:

Sted Kapasitet Avstand fra tunnelåpning

Areal til næring

Fiskå 1048 000 m3 11 900 meter 95 000 m2 Flatraket 100 000 m3 15 500 meter 25 000 m2 Hatleneset 1016 000 m3 1 400 meter 33 000 m2 Moldestad 239 000 m3 3 500 meter 21 000 m2 Berstad Hamreosen 17 000 m3 4 400 meter 5 000 m2 Innslag Moldefjorden 200 000 m3 0 0 Alternativt landdeponi Kjøde og Gorgenesvika

Innslag Kjødepollen 400 000 m3 0 0 Leikanger 2524 000 m3 18 000 meter 140 000 m2 Sum 5552 000 m3

Leikanger og Hatlenes er redusert, omfang må justerast. Berstad kjem som tillegg.


1.8 Kommunal prioritering av tiltak for mottak av massar Kommunen vil prioritere hutigbåtkai og næringsområde i Hamreosen, fleirbrukshamn Leikanger og næringsområde Hatlenes. Rådmannen kjem tilbake til Planutvalet med ei samla framstilling over reguleringsprosess og prioritering av prosjekt som kommunen skal ha finansierings- og reguleringsansvar for. I Moldefjorden vil Berstad bli prioritert, då grunneigarar er i gang med planarbeid. Kommunen vil også prioritere massar til etablerte verksemder som har behov for utvidingsareal. Verksemdene må sjølv regulere sine areal og prosjektere tiltaka samt etablere mottaksapparat for massane. Aktulle verksemder er Fiskevegn as på Flatraket og Pelagia Selje as i Moldefjorden. Kommunen legg til rette for at ein kan mellombels lagre masser på Kjøde og i Gorgenesvika, dersom det viser seg at det blir masseoverskot som følgje av at prosjekt ikkje blir realisert. Som siste utveg opnar ein for djupvassfylling i Moldefjorden, dersom masseoverskotet blir så stort at det ikkje er mogleg å mellomlagre for framtidige prosjekt. Oppsummering av prioriteringane:

1. Hutigbåtkai og næringsområde i Hamreosen 2. Fleirbrukshamn Leikanger 3. Næringsområde Hatlenes 4. Fiskevegn as på Flatraket og Pelagia Selje as i Moldefjorden. 5. Næringsområde og småbåtanlegg Berstad 6. Mellombels deponiområde Kjøde og Gorgenesvika 7. Djupvassdeponi Moldefjorden


1.9 Konsekvensar i forhold til naturmangfaldlova

1.9.1 § 8 - kunnskapsprinsippet

Naturmangfaldlova slår fast at kunnskapen primært skal basere seg på eksisterande og tilgjengelege kunnskap både vitskapleg og erfaringsbasert. I konsekvensvurderingane som er gjort for dei aktuelle areal for massedeponering, går det fram kva databaser som er nytta slik som fylkesatlas, naturbase, miljøstatus norge, artsdatabanken og fiskeridepartementet si kartløysing. I tillegg til rapportar om biologisk mangfald og kulturlandskap som er utarbeidd. For område i Moldefjorden er det gjort nye kartleggingar i samband med reguleringsarbeidet for Stad skipstunnel. Dette gjeld marint biologisk mangfald, naturressursar og naturtypar. Opplysningar om førebels resultat er nytta i KU-vurderingane. Kunnskapsgrunnlaget er i hovudsak godt, med unntak av sjøområdet i Lekanger som ikkje er undersøkt.

1.9.2 §9 Føre-var-prinsippet

Sjølv om det er innhenta kunnskap, kan det vere at kunnskapen ikkje er tilstrekkeleg til å vite kva verknad tiltaket har på naturmangfaldet, og føre-var-prinsippet må då leggast til grunn. Det betyr at ein skal unngå vesentlege skader på naturmangfaldet, og til større usikkerheit til større vekt skal det leggast på å vere føre-var. Oversikta i tabellen under visr kor mykje naturmangfald som blir råka som følgje av utfylling og bruk av tunelmassar.

Natur-

mangfald

Fiske-

vegn

Pelagia Hamreosen Berstad Leikanger Hatlenes Kjøde

Elveos/-delta Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei

Verneområde, ev

nærområde

Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei

Utvalde

naturtypar

Nei Sterk

tidevass

straum

Sterk

tidevasstraum

Strandeng,

Strandsump

Ålesgraseng

Sterk

tidevass

straum

Nei Nei Nei

Prioriterte artar Nei Nei Ål, sjøaure Nei Nei Nei Nei

Truga, nær truga

el verdifulle

Nei Nei Ål, sjøaure,

Sivspurv

Nei Nei Nei Nei

Inngrepsfrie

naturområde


Verdifulle/utvalde

kulturlandskap


Livsmiljø/

oppvekstmiljø/

habitat

Nei Nei Gyteområde

aure, torsk,

beiteområde

vadefugl

Nei Nei Nei Nei

Som det går fram av oversikta ovanfor så er det naturmangfaldet i Hamreosen som blir sterkast råka ved utbygging.


Det er ikkje gjort konkrete undersøkingar knytt til områdets hekkande fuglar og vadefuglar i strandområdet i Hamreosen. Konsekvensar for våtmarksområdet er derfor usikker. Det er heller ikkje gjort undersøking av naturmangfaldet i sjø og strandsone på Leikanger.

1.9.3 § 10 prinsipp om samla belastning

Her skal vurderast kva eksisterande tiltak eller bruk som påverkar økosystemet, naturtypar og artar. I Moldefjorden er det i dag i hovudsak ei større verksemd som har kaianlegg, nokre mindre private kai-og småbåtaanlegg. Naturmangfalde og økosystemet i fjorden blir i liten grad påverka av tiltaka. Framtidige planlagde tiltak og bruk i økosystemet som kan ha innverknad på naturtypar og artar, er spesielt næringområdet og hurtigbåtterminalen i Hamreosen. Dei andre områda råkar i liten grad det registrerte naturmangfaldet. Dei nye tiltaka vil samla gi ei auka belastninga i forhold til i dag, men effekten av planen er ikkje så stor når ein tar med eksisterande og nye tiltak og bruk. Ei verksemd er etablert i dag og det er lagt ut 3 nye næringsareal. Kyststipa i Moldefjorden er grovt rekna 14 km, av dette blir om lag 1 km nedbygd. Det har betydning at deler av ubygd strandsone blir nedbygd, men viktige naturområde slik som Berstadelva med elvedeltaet og osen, våtmarksområde ved Salthalvøya, naturområdet rundt Lesto, og landsbruks- og strandsona ved Eide blir ivaretatt. Som nemnt ovanfor manglar vi data med omsyn til vadefugl i Hamreosen, og stradsone/ sjøareal i Leikanger.

1.9.4 § 11 prinsipp om at kostnadene ved miljøforringing skal dekkast av tiltakshavar

I dette ligg at kommunen må dekke kostnaden ved å hindre eller avgrense skade dvs alle kostnader med forebygging eller gjenopprettande tiltak, inkludert å skaffe kunnskap. Dette må vurderast i samband med regulering i Hamreosen, det kan vere aktuelt å gjere tilleggsundersøkingar både med omsyn til våtmarksområdet/hekkande fugl og tiltak for å begrense skade på ål og sjøaure.

1.9.5 § 12 prinsipp om miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder

Som det går fram av pkt.1.4.4 er det vurdert alternative lokalisering mht Hamreosen, utan at ein har funne tilsvarande sentral plassering. I reguleringsplan som skal utarbeidast for Hamreosen, må ein vurdere om det er mogleg å etablere avbøtande tiltak mht elvedelta og artar i Hamrelva. Teknikker kan dreie seg om rensemetoder, og mekanismer som sikrer minimumsnivå i vassføring i vassdrag. Driftsmetoder omfatter tidspunkt for aktivitet, redskapsbruk og avbøtande tiltak.


2 Arealendringa pga andre motsegner

2.1 Kloster Ersholmen Fylkeskommunen og fylkesmannen har reist motsegn til området, og kommunen har valdt å imøtekome denne ved å ta arealet ut av planen. Annan lokalisering ev. på fastlandet må vurderast ved seinare revisjonar av arealplanen.

2.2 Byggeområde Område for fritidsbustader på Otneimsneset BFR11, er endra slik at det no vert lagt ut til LNF-spreidd utbygging med inntil 2 tomter og byggegrense til sjø på 30 meter. Området BFR4 Venøya, redusert utbygging til 5 tomter til fritidsbustader, og krav om byggegrense til sjø på 30 meter. Årsheim BKB5 utvida og opna for småbåtanlegg, byggegrense sjø 30 meter. Byggeområdet på Apalset blir endra slik at det bli lagt inn 5 tomter til utleigehytter og 5 ordinære tomter, og ei bustadtomt. Byggerområdet B6 Stave blir tatt ut og i staden vert det lagt inn LNF- spreiddbygd bustadbygging med inntil 5 bustader, frå Stave til Korsen.

2.3 LNF-spreidd utbygging For Drage blir området kun opna for bustadbygging, det same gjeld for Hoddevik. I Hoddevik er elles omfanget redusert til 5 bustadtomter, og området LS7 går ut medan LS8 er utvida til å omfatte gbnr 46/13.

2.4 Massetak Sandvikseidet Området er redusert og avgrensa i tråd med tidlegare løye. Vilkår om uttak og deponering av massar utanom hekketida for raudlisteart, dvs perioden 1.janunar til 1. mai. Planutvalet vedtok i møte 25.01.17, at det ikkje er høve til vidare utsprenging. Men det blir opna for uttak av lausmassar og deponering heile året.

2.5 Akvakultur og sjøområda Eksisterande anlegg blir lagt inn i plankartet med ei sone på 200 meter rundt anlegget som skal ivareta behovet for fortøyningar mm. I dei områda som akvakultur kjem inn på område som er kaste- og låssettingsplass, overstyrer akvakulturformålet. Det er ikkje lagt ut nye areal. Høvelege areal må vurderast i eigen kystsoneplan ev ved neste revisjon av arealplanen. Ålegrasenger er vist i plankartet, og fiskerihamnene ligg inne. Fiskerihamna i Ervika var utegløymd og er no tatt med. For at plankartet skal bli nokonlunde lesbart kan ein ikkje ha stor detaljeringsgrad. Område for gytefelt og reketråling er derfor ikkje lagt inn. Det vil uansett vere slik at nye byggetiltak i sjø krev reguleringsplan og i den samanheng skal det kartleggast både naturmangfald og andre aktivtetar som kan bli påverka.


2.6 Fareområder, omsynssoner m.m Plankartet er endra i tråd med NVEs merknad med omsyn til aktsemdkart for snø- og steinsprang, slik at område som ikkje er dekt av andre aktsemkart (NGI,jord og steinskred) er klipt vekk frå faresona. Skorgevatnet som er reguleringsmagasin er vist som bandlagt område etter vassdraglova. Omsynssone taretråling er tatt ut av plankartet pga motsegn og departements avgjerd i liknande saker om at dette ikkje er lovleg. Seljeøya, og kyrkjenaust samt gravplassen i Selje er lagt ut med omsynssone bevaring kulturmiljø. Alle fornminne som er lagt inn i planen er vist med 5 meter sikringssone.

2.7 Endringa av føresegner I føresegnene er det gjort endringar og presiseringar knytt til arealbruksformåla. Av nye moment som er tatt inn er det i hovudsak bestemmelser om:

Minste uteopphaldsareal Byggegrense langs sjø Omfang av tiltak/bebyggelse og storleik på tomter Kulturminner. Havnivåstigning og stormflo.

2.8 Byggeareal utan KU-vurdering Fylkesmannen har motsegn til følgjande areal som mangla KU-vurdering:

Kombinertformål, Kviekaia Gang- og sykkelveg, Nollen Turistformål, Vestkapp

2.8.1 Kviekaia, Leikanger utleige/turistformål

Bilde viser Kviekaia med dagens bebyggelse, og nærleik til fylkesveg og strandsone. Kjelde google maps


Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens

Kommentar (kunnskapsgrunnlag m.m.) usikkerheit

MILJØ Jordvern 0 0 0 Bebygd areal. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen kjende. Kjelde, fylkesatlas.

Kultur- minner og kulturmiljø

0 0 0 Ingen kjende. Kjelde, fylkesatlas

Landskap +1 0 0 Ingen endring, bygningsmasse blir vidareført. Nærmiljø og friluftsliv

+1/+2 +1 +1 Spreidt til tettbygd område. Bygningmasse som er viktig blir tatt i bruk og vidareført som del av bygningsmiljøet, nær sentrum.

Barn og unge

0 0 0 Ingen kjend bruk.

SAMFUNN Teknisk infrastruktur

Etablert 0 0 Eigedomen ligg tett ved fylkesvegen, og har etablerte VA-løysingar.

Transport-behov

Bil, gang- og sykkel

0 0 Ingen endring i forhold til i dag. Lett tilkomst til sentrum.

Befolknings-utvikling og teneste-behov

Lite 0/+1 0/+1 Positivt i forhold til utleige nær sentrum , bruk av dagens tenestetilbud.

Forhold til framtidig ut-byggings-strategi

Positivt 0/+1 0/+1 I tråd med kommunens mål om tilrettelegging av auka turisme, nær sentrumsområde.

SAMFUNNSTRYGGLEIK, ROS Ikkje

signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ev. sikring mot stormflo og havnivåstigning må vurderast ved byggesøknad.

Formål/bruk i dag

Bebygd område, med sjøbud, bustadhus/tidlegare butikk og lagerbygg.

Planstatus Området er lagt ut til kombinert formål naust/forretning/privat service i gjeldande kommunedelplan for Leikanger.

Forslag til ny arealbruk

Turistformål/utleige

Arealstorleik Ca 1,6 daa

Forslagsstillar Eigar.

Skildring Eigedomen ligg i strandsona, der sjøbuda ligg på ei fylling. Bustadhus og lagerbygg ligg tett inntil fylkesvegen. Mellom husa og sjøbuda er det eit mindre inneklemd planert areal. Strandsona er bearbeid med delvis steinfylling og steinplastring. Mindre del i sør er tilnærma naturleg strandareal, men er del av utearealet til bustaden.


Verskemd-risiko

Ingen kjende, ut over nærleiken til fylkesvegen.

Beredskap God. Støy og ureining

Liten trafikk langs fv. ÅDT 250 i 2013.

Samla vurdering og konklusjon Kviekaia er i gjeldande kommunedelplan for Leikanger, avsatt til kombinert naust/forretning/-privat service. Som følgje av dagens utbygging er strandsona privatisert og er ein del av anlegget. Ei bruksendring til turistformål vil i liten grad endre status for bruken av strandsona. Det er derimot viktig for naboskapet og busetnaden rundt at eigedomen blir ivaretatt og brukt, i staden for at den skal stå til nedfalls og gi negative verknader for bumiljøet. Arealet nord for Kviekaia er avsett til LNF-område, og per i dag delvis brukt til lagring av rundballer. Strandsona kan med enkle tiltak leggast til rette for bruk for almenheten. Kviekaia gbnr 247/166, vert vidareført som i dag til kombinert formål slik som vist i første høyringsutkast, og i gjeldane kommunedelplan for Leikanger med tillegg av turistformål. Det må etablerast parkeringsareal, og uteopphaldsareal innanfor eiga tomt. Det ligg til rette for å drive turisme innanfor formålet. Området ligg i gangavstand til sentrum og kan bidra til å styrke sentrumsfunksjonane.

Foto viser Kviekaia med etablert rorbu, lagerbygg og bustadhus. Kjelde, google maps.


2.8.2 Nollen, gang- og sykkelveg

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Ikkje aktuelt. Natur-mangfald

+1 -1 -1 Ingen kjende registreringar. Kjelde Fylkesatlas. Strandsona vil bli berørt. Det er lite informasjon om naturmangfaldet i strandsona her.


0 0 0 Ingen kjende. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +1 -1/0 -1/0 Ope fjordlandskap der vegen i stor grad følgjer landskapet. Etablering av gang- og sykkelveg vil i liten grad endre landskapet, men bidra til meir utfylling i strandsona.

Nærmiljø og friluftsliv

+1 +1 +1 Spreidbygd område aust for Nollen, med manglande gang- og sykkelvegforbindelse til skule, barnehage og mot bygdesentrum. Vidare

Formål/bruk i dag

Vegfylling .

Planstatus Uregulert


Gang- og sykkelven

Arealstorleik

Forslagsstillar Kommunen

Skildring Arealet er i dag vegfylling som ligg som ei smal stripe ned mot strandsona. Det er lauvskog på deler av arealet, og strandsona er delvis stein og svaberg. Eit naust og ei brakke ligg i strandkanten. Dagens gs-veg starter ved det gamle skulehuset som i dag er forsamlingslokale.


austover er det tilgjengelege byggeareal, men manglande gs-veg er ein negativ faktor for ny etablering. Byggeområda vil kunne bindast betre saman med forlenging av g/s-vegen austover.

Barn og unge

0 +1/+2 +1/+2 Nollen ligg som ei sperre for dei som bur austanfor mht å gå til skulen, og å møtast etter skuletid. Det er 80 fram til svingen og mange har høg fart også i svingen. Vegen er også ei barriere for bruk av strandsona. G/sveg viktig trafikktryggingselement for trygg skuleveg.


Delvis +1/+2 +1/+2 Manglande g/s-veg på ei uoversiktleg fylkesvegstrekning.

Transport-behov

Buss, bil +1/+2 +1/+2 Ferdsel langs vegen i dag skjer med bil/buss, men etablering av g/s-veg vil gi auka gang- og sykkelbruk og auka grad av samhandling med framtidig gs-veg vidare austover.


Positiv +1/+2 +1/+2 Etablering av g/s-veg vil ha stor positiv betydning for lokalbefolkninga og i turisme samanheng. Gir kommunen auka vedlikehalds- og driftsansvar.


Viktig +1/+2 +1/+2 I tråd med kommunens målsetting om tryggare skuleveg, og bidrag til betra folkehelse.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ingen registrerte. Verskemd-risiko

Det er i dag farleg å ferdast langs fylkesvegen for mjuke trafikantar. Trafikktryggingstiltak er nødvendig.


ÅDT 650 i 2015.

Samla vurdering og konklusjon Det er i dag farleg å ferdast for mjuke trafikantar langs fylkesvegen rundt Nollen. Trafikktryggingstiltak er nødvendig for å etablere trygg skuleveg, og å sikre trygg ferdsel til viktige friluftsområde som småbåthamna og Sandesanden. Dagens gang- og sykkelveg stoppar ved det gamle skulehuset, slik at foreslåtte tiltak bidreg til å utbedre eit trafikkfarleg punkt og knyte saman busetnaden lenger søraust med Leikanger sentrum. Det er vurdert til å vere ei betre løysing å legge gang- og sykkelvegen langs stradsona, enn å skyte seg inn i Nollen sjølv om dette vil medføre noko meir utfylling enn i dag. Det er også hyggelegare opplevingsmessig å gå langs sjøen enn langs ei utsprengt fjellskjering. I tillegg unngår ein nærføringsproblem ved forsamlingshuset og får elles direkte tilgang til badestranda ved Sandesanden. Det kan elles leggast til rette for parkering på nedsida av vegen. Der parkerar folk allereie i dag. Dette kan vurderast samstundes med detaljplanlegging av gang- og sykkelvegen.


Dersom detaljplanlegging visar at gs-vegen likevel bør ligge på oppsida av vegen, for å redusere omfang av kryssing (må uansett kryss for å nå tak i Sandesanden), kan ein evt vurdere å flytte fv ut på fyllinga og legge GS-veg innom.

Bilde som viser strandsona og etablert forsamlingslokale som ligg tett inntil fylkesvegen, kjelde googl maps.

2.8.3 Vestkapp, turistformål

Flyfoto som viser Vestkapp-platået, kjelde norge i 3d.

Formål/bruk i dag

Utmarksareal /myr- og lynghei/beite



Reiseliv, turistformål, parkering for bussar og snuplass.

Arealstorleik

Forslagsstillar Anfinn Sjåstad / kommunen


Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +1 -1/0 -1/0 Beiteområde. Natur-mangfald

+3 -1/0 -1/0 Grenser inn mot Dekkje naturresservat som er registert med m.a. myrer og svært artsrik flora. På austsida tangerer foreslått tiltaket registrert viktig, velutvikla terrengdekkande kystmyr. Kjelde naturbase.


0 0 0 Ingen registrerte, kjelde fylkesatlas. Det er krigsminner frå 2. verdskrig i form av ruinrester av festningsverk / kanonstillinger.

Landskap +3 0/-1 0/-1 Kystfjellplatå. Tydleg og markert landform som strekker seg ut i møte med storhavet. Bygningar og installasjonar blir liggande eksponert i landskapet som er fritt for vegetasjon. Nokre installasjonar er etablert i dag.


+2 +1 +1 Området er lokalt viktig friluftsområde, og er elles viktig i turismesamanheng. Etablering av organisert bussparkering og servicefunksjoner er positivt for tilgjengelegheita.

Barn og unge

0/+1 0/+1 0/+1 Verdi i følgje med vaksne.


Delvis +1 +1 Etablert tilkomstveg, tele- og kommunikajsonsmastre, og eit parkeringsareal.

Transport-behov

Bil/buss/ turgåarar

0/-1 0/-1 Tiltaket vil kunne føre til større grad av bilbruk/buss, som kan vere negativt reint natur- og miljømessig. Men postivt i turismesamanheng.


Positivt 0/+1 0/+1 Medører auka behov for vegvedlikehald og kontroll av VA-system samt renovasjon. Positivt mht muligheit for etablering av arbeidsplassar.

Skildring Vestkapp-platået er eit ope kystplatå utan vegetasjon, med få tekniske inngrep. Det er etablert tilkomstveg, parkeringsplass, telekommunikasjon og vèr-radar, og eit kiosk/servicebygg.



Positiv +1 +1 I tråd med kommunens ønskje om auka turisme og vidare profilering av Vestkapp-platået som turistattraksjon.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ekstremt vind og vèrutsatt. Bygningar må etablerast med særskilde tiltak for å tåle vindlaster.

Verskemd-risiko

Ingen kjende.

Beredskap Utrykking frå Leikanger Støy og ureining

Ikkje aktuell.

Samla vurdering og konklusjon Det blir foreslått å legge til rette eit mindre areal til bruk for turist/-reislivsnæring, i tilknyting til etablert parkeringsplass. Deler av etablert parkeringsareal ligg innanfor verneområde, og i forslaget legg ein opp til at dette arealet blir vidareført som parkeringsformål. I aust tangerer forslaget inn på område for kystmyr, men det er heilt i utkanten og bidreg ikkje til fragmentering eller punktering av myrarealet. Det er vidare lagt vekt på å samle inngrepa mest mogleg. Forslaget er vurdert til å gi liten til ingen negativ verknad for naturmangfaldet. Det gir positiv verknad for turisme, og for utøving av friluftsliv. Det kan også gi muligheit til auka profilering av Vestkapp-platået som reiselivsmål. Arealet er lagt ut til næringsformål, og justert i forhold til første gongs høyring.

Bilde viser dagens parkeringsplass og del av området foreslått til tursiformål, og dagens tilkomstveg, kjelde google maps.

2.9 Andre endringar Kraftstasjonen på Skorge med magasin er vist i plankartet. Veglinja for Kleiva – Honningsvåg er justert i samsvar med reguleringsforslag alternativ 1.


3 KU-vurdering av nye areal

3.1 Hytteområde, Hoddevikfjellet

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +3 -1 -1 Open, grunnlent fastmark, skogbonitet –

impediment. Utanfor kjerneområdet landbruk. Innanfor registert heilskapleg og nasjonalt viktig kulturlandskap. Kjelde fylkesatlas og naturbase.

Natur-mangfald

+3 -1/-2 -1 Ligg innanfor naturtype – naturbeitemark, og registrert som svært viktig. Grenser til utvalgt naturtype kystlynghei, klasse A svært viktig. Kjelde fylkesatlas og naturbase.


+1 0/-1 0/-1 Merke etter gamalt kulturlandskap med gardfjøsar og steingard. Elles ingen kjende registreringar. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +3 -1 -1 Området er ein del av det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Hoddevik. Hytteområdet ligg i utkanten, og øvst oppe i dalen på nedsida av fylkesvegen. Utbygging vil påverke det opne landskapet, men verknaden kan dempast med god terrengtilpassing, minst mogleg terrengbearbeiding og fyllingar. Størrelse /

Formål/bruk i dag

Utmark/ beiteareal

Kartutsnitt

Planstatus Uregulert.


Hytteområde.

Arealstorleik Ca.


Skildring Området består delvis av lyng/gras, med innslag av grantre/plantefelt. Innanfor området er det eit par små gardfjøsar i stein. Langs elva går ein traktorveg. Område er nytta til utmarksbeite. På oppsida av fylkesvegen ligg ei etablert hytte.


volum og høgder må avgrensast slik at dei ikkje blir dominerande i landskapet.


+1 0/-1 0/-1 Ingen bebyggelse utover ei hytte/ombygd sel nord for fylkesvegen. Området er registrert som lokalt viktig friluftsområde med merka turstiar i nærområdet. Kjelde fylkesatlas.

Barn og unge

+1 0 0 Verdi som friluftsområdet, utfartsstad saman med vaksne.


0 0 0 Tilkomst via fylkesvegen som har forholdsvis liten trafikk, ÅDT 150. Det må etablerast privat vassforsyning og avlaupssystem (td. Jets med biotank ev. felles septiktank)

Transport-behov

Bil 0 0 Tilkomst til hytteområde vil bli bilbasert.


0 0 0 Kommunalt tenestebehov i hovudsak renovasjon og beredskap (ulykke/brann).


Positiv 0/+1 0/+1 Hoddevik er eit attraktiv område for utøving av friluftsliv. Kommunen ønskjer å legge til rette for auka turisme og forslaget er soleis i tråd med kommunens målsettning.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Bygningar må plasserast utanfor skredfarleg område, jf. NVEs aktsomhetskart.

Verskemd-risiko

Ingen kjende. Det må sikrast god sikt i avkøyrsla pga tett skog og smal veg.

Beredskap Brannutrykking frå Leikanger, 15-20 min, og god kapasitet. Manglar alternativ tilkomstveg, men få alvorlege bilulykker registert. Kjelde brannvesenet.

Støy og ureining

Det er låg ÅDT på fylkesvegen og dermed er støy og støvulemper minimale.

Samla vurdering og konklusjon Heile Hoddevika og store deler av Hoddevikdalen er reistrert som viktig nasjonalt kulturlandskap. Dersom ein skal tillate ei viss utvikling av turisme i bygda, må ein akseptere at deler av dette kulturlandskapet blir nedbygd. Det blir då viktig å finne område som er minst sårbare. I og med forslag til hytteområde ligg nær fylkesvegen og i den smalere og øvre delen av dalføret, blir areal som er mindre såbare nytta og dei meir sentrale delane av det opne kulturlandskapet skjerma. For å kunne dekke behovet for hyttetomter og ivareta dei viktigare areala nede i dalen, blir området tilrådd som byggeområde for fritidsbustader . Det blir sett krav om regulering for å avklare tilkomstveg, byggevolum og byggehøgder. God terrengtilpassing må dokumenterast i form av snitt og illustrasjonar. Vidare må det takast omsyn til dei etablerte gardfjøsane slik at avstanden mellom dei og ny bebyggelse ikkje blir for liten, og ein øydelegg opplevelsen av dei som historiefortellande element. Det bør leggast til rette for felles parkering som er open for allmen bruk m.a. turgåarar. Ev også legge til rette for stopplomme / utsiktspunkt tett ved. I reguleringsarbeidet må det vurderast om det er behov for sikringtiltak knytt til elva, og nærare vurdere plassering av bygningar m.o.t skredfare.


Flyfoto, hytteområdet markert med raud sirkel. Kjelde norge i 3D.

Kartutsnitt som viser tilrådd hytteområde, plassert utanfor skredfarleg område.


3.2 Barmen, LNF- spreiddbygd bustadområde

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +1 0/-1 0/-1 Innmarksbeite. Ikkje registrert som

kjerneområde. Små arealteigar som er lite effektive i dag, blir ytterlegare pressa av utbygginga. Arealet er brattlendt og derfor tungdrive. Kjelde, fylkesatlas.

Natur-mangfald

0 0 0 Ingen kjende registreringar. Kunnskap om Barmen er dårleg, jf. rapport om biologisk mangfold i Selje av 2002.


0 0 0 Ingen registrerte eller kjende. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +1 0 0 Ope kulturlandskap med etablerte gardstun langs hovudvegane. Fortetting med romslege tomter langs dagens vegsystem forsterkar dagens bygde struktur, og vil ikkje gje vesentleg endring i dagens landskap.


+1 0/+1 0/+1 Spreiddbygd område med forholdsvis få innbyggarar. Nye tomter gir muligheit for tilflytting.

Barn og unge

+1 0 0 Lite biltrafikk og oversiktlege forhold med muligheit til leik på innmarka.Det er ikkje registert særskilde leike- og opphaldsareal som vil gå tapt.


Privat/ offentleg

-1 -1 Kommunal veg, med dårleg standard. VA- mangelfullt. Private løysingar.

Transport-behov

Bilbasert/ferje

0 0 Tilflytting positivt mht å oppretthalde ferjetilbodet.

Befolknings-utvikling og

Få i dag 0 0 Tilflytting vil kunne bidra til å oppretthalde dagens tilbod mht ferje, vegvedlikehald, renovasjon m.v.

Formål/bruk i dag

Beite/innmark bebyggelse



LNF- spreiddbygd bustadformål

Arealstorleik 3 tomter


Skildring Området er delvis innmarks- og beiteareal, med innslag av lauvtre. Bebyggelse med nokre bustader og hytter som har tilkomst frå hovudvegen. Terrenget er noko bratt.


teneste-behov Forhold til framtidig ut-byggings-strategi

Positiv 0/+1 0/+1 I tråd med kommunens målsetting om å oppretthalde busetnaden i bygdene, og fortette i etablerte områder.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Registrert i aktsomhetskart som skredfare, jord- og flaumskred på deler av området. Kjelde fylkesatlas.

Verskemd-risiko

Ingen kjende.

Beredskap Brannutrykking og legevakt frå Selje, om lag 40 min køyretid. Generelt dåleg vegforhold, men området er nær ferjeleiet. Ikkje eigen stasjon for brann.

Støy og ureining

Ingen kjende.

Samla vurdering og konklusjon Forslaget medfører beslaglegging av eit mindre innmarksareal, men ut over dette få negative verknader for miljø og samfunn. Kan gi positiv verknad med omsyn til å oppretthalde busetnaden på øya. Skredfare må nærare vurderast, før det kan bli gitt byggeløyve.

Deler av LNF- område, etablerte utleigehytter. Kjelde, google maps.


3.3 Stave - Korsen, LNF- spreiddbygd bustadområde

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +1 -1 -1 Området er ikkje del av kjerneområde landbruk.

Ca 1/3 del er registrert som fulldyrka lettbrukt jord, 2/3 tungbrukt og mindre lettbrukt jord. Størst negativt effekt får ein ved utbygging av dei lettdrivne areala. Kjelde fylkesatlas.

Natur-mangfald

+1 0 0 Ved Staveelva er det ein registrert art av særleg stor forvaltningsinteresse. Området er utbygd og vil ikkje bli råka. Kjelde naturbase.


0 0 0 Ingen kjende registreringar. Kjelde fylkesatlas.

Formål/bruk i dag

Devis dyrkamark, beiteareal, innklemd restareal jordbruk og hageareal.



LNF-spreiddbygd bustadformål

Arealstorleik 5 tomter


Skildring Området ligg langs dagens fylkesveg. Bebyggelsen er orientert lineært langs vegen, med forholdsvis romslege tomter. Det er lagt opp til fortetting med inntil 5 tomter langs denne etablerte aksen. Deler av arealet er inneklemd beite og slåttemark, og deler er tidlegare dyrkajord som gror igjen.

B6


Landskap +1 0 0 Ope jordbrukslandskap med vidt utsyn over Vanylvsfjorden. Fortetting i dagens etablerte bebyggelse vil forsterke den etablerte bygningsstrukturen, og ikkje påverke landskapet negativt.


+1/+2 0 0 Spreid til tettbygd område som blir fortetta. Naust- og bygningsmiljøet gir området identitet. Området er nær strandsona, muligheit for bruk av den er viktigaste friluftskvaliteten i området. Strandsona blir ikkje råka, og utbygginga gir ingen negativ verknad for temaet.

Barn og unge

+1 0 0 Ingen kjende opphaldsplasser eller leikemiljø blir råka.


Etablert +1 +1 Kan utnytte etablert infrastruktur.

Transport-behov

Bil/gang- og sykkel

0 0 Nærleik til sentrum og offentlege tenester, kan gi redusert bilbruk. Busstrase, med haldeplasser i fylkesvegen.


Positiv 0/+1 0/+1 Fortetting i sentrale område er positivt ut frå tenestyting og utnytting av etablert infrastruktur. God kapasitet på skule, men sprnegt kapasitet i branehage.


Positiv 0/+1 0/+1 I tråd med kommunens vekststrategi med satsing på Leikanger som sentrum for nordsida av kommunen.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ingen kjende farer. Verskemd-risiko

Ingen kjende.

Beredskap Utrykking frå Leikanger. God kapasitet på sløkkevatn. Beredskapen elles er god.

Støy og ureining

Ingen kjende. Lav ÅDT 250 gir minimal trafikkstøy/-ulemper.

Samla vurdering og konklusjon Arealet ligg inneklemd mellom etablert bebyggelse og gir naturleg fortetting i ein etablert struktur. Det er få negative konsekvensar utover tap av noko beiteareal og slåttemark. Bustadområdet B6 på Stave går ut og jordbruksareala der blir i stor grad oppretthaldne. Bustadarealet blir erstatta med LNF-spreiddbygd område for inntil 5 bustadtomter langs dagens fylkesveg. Sum tilgang og avgang av landbruksareal blir då om lag som ved første gongs høyring. Ein bør prøve å samkøyre avkøyrsler for å unngå for mange direkteavkøyrsler på fylkesvegen.


3.4 Leikanger, parkeringsareal Filadelfia

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Ikkje del av kjerneområde landbruk. Tidlegare

granhekk sto på deler av arealet. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen registreringar. Kjelde fylkesatlas, naturbase


0 0 0 Ingen registrerte eller kjende. Kjelde, fylkesatlas.

Landskap 0/-1 0/-1 0/-1 Planering og tilrettelegging av parkeringsareal kan påverke landskapsopplevinga. Saman med fylkesvegen vil det bli eit større grått areal med harde flater. Rabatter og beplantning vil dempe effekten.


0 0 0 Middels spreidtbygd område. Tomta er ikkje registert brukt som frilufts- eller opphaldsområde.

Barn og unge

0 0 0 Ingen naturleg opphaldsplass for barn- og unge, pga. nærleiken til fylkesvegen.


Etablert 0/+1 0/+1 Gir betre parkeringsforhold og ein unngår at folk parkerar langs/i fylkesevegen.

Transport-behov

Bil/ kollektivt

0 0 Medfører ingen endring i forhold til i dag.


Liten 0 0 Liten betydning.


0/+1 0/+1 0/+1 Positivt å legge til rette for at god tilkomst og parkeringsforhold slik at etablert forsamlingslokaler kan oppretthaldast.

SAMFUNNSTRYGGLEIK, ROS

Formål/bruk i dag

Ubygd tomt /restareal



Parkeringsareal

Arealstorleik Ca 860 m2

Forslagsstillar Menigheteten Filadelfia

Skildring Ubebygd tomt som ligg langs fylkesvegen, mellom ein etablert bustad og forsamlingshuset til menigheita Filadelfia. Ubebygd restareal, tidlegare granhekk som stod på deler av tomta er fjerna. Grenser mot dyrkamark, med eit lite terrengskille/nivåforskjell mellom.


Ikkje

signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ingen kjende. Verskemd-risiko

ÅDT = 650, på fylkesvegen. Fartsgrense er 60 km/t. Det er oversiktleg avkøyrsel i dag.

Beredskap God beredskap. Støy og ureining

Ikkje relevant pga parkeringsareal.

Samla vurdering og konklusjon Arealet ligg inntil fylkesvegen, inneklemd mellom etablert bustad og forsamlingslokalet til Filadelfia. Det er ingen konflikt med landbruks- og naturressursar. Arealet er godt eigna til parkeringsformål for forsamlingslokalet, og blir lagt ut til dette formålet. Parkeringsplassen bør nytte same avkøyrsel som Filadelfia, og sikre areal til videreføring av gs-veg langs fylkesvegen.

Flyfoto som viser det aktuelle parkeringsarealet.


3.5 Leikanger, utleieghytte og tursti, Blikneset

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Natur-mangfald

0 0 0 Ingen kjende registreringar


0 0 0 Ingen kjende registrert. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +2 -2 -2 Blikneset er eit markert landskapselement med eit lite høgdedrag, i eit elles ope og flatt jordbruks- og fjordlandskap. Neset er godt

Formål/bruk i dag

Friluftsområde.



Turist- og friluftsformål.

Arealstorleik

Forslagsstillar Linda Årvik, Arild Myklebust gbnr 21/4 og 21/11 Kristine Åndal, Erlend Åndal gbnr 21/5

Skildring Blikneset er i dag ubebygd, unntatt ei etablert sjøbud. Strandsona rundt neset består av steinstrand/berg. Neset er lett kupert og består av lyngmark og kratt. I nordre del er det ein liten granskog, og restar av ei gammal kai på søraust sida innanfor skravert areal.


synleg frå fleire stader i heile bygda. Utbygging av hytter vil gi eit markert inngrep i landskapet.


+2 -2 -2 Registrert som lokalt viktig friluftsområde. Området ligg nær middels tettbygd område og har funksjon som nærfriluftsområde.

Barn og unge

+1/+2 -1/-2 -1/-2 Området ligg nær barnehage- og skule, og er eit godt eigna område for opphald/undervisning. Tiltaket vil føre til stor grad av nedbygging, privatisering, og berre mindre deler blir tilgjengeleg for allmenta.


Etablert 0 0 Kan kople seg til eksisterande vegsystem og VA- lediningar.

Transport-behov

Bil , gang- og sykkel

0 0 Lett tilkomst, sentralt i bygda.


Lite 0 0 Ingen kommunale tenester ut over renovasjon.


Liten 0/+1 0/+1 Området har stor verdi som allment tilgjengleg friluftsområde, med enkel tilrettelegging av tursti og grillplass kan område bli endå meir tilgjengleg. Etablering av hytter vil redusere verdien som friluftsområde og medføre privatisering.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Ingen kjende. Ved ev. utbygging må det takast omsyn til stormflo og havnivåstigning.

Verskemd-risiko

Ingen kjende.


Ingen.

Samla vurdering og konklusjon Området har stor verdi som nærfriluftsområde. Tett ved ligg skule og barnehage, i tillegg til etablerte fritidsaktivtetar som sandvolley , fritidsklubb og større naust-/ småbåtanlegg. Ei enkel tilrettelegging med ein grusa sti rundt neset, kan gjere område meir tilgjenegeleg for alle. Det same gjeld for etablering av grill-/og rasteplass. Hyttebygging vil derimot medføre markerte inngrep i terrenget som i dag har sin største kvalitet som ubygd areale i eit elles tettbygd område. Saman med etablering av bubiloppstilling vil utbygging legge beslag på ein betydleg del av neset, og redusere kvaliteten som friluftsområde. Utleigehytter og bubiloppstilling vil bidra til å stenge for /redusere allmen ferdsel og delvis privatisere området. Utleige/bubiltrafikk tett opp til barnehage og privat


bustader kan også vere ein uheldig kombinasjon og gi kjelde til konflikt. På bakgrunn av dette blir areal for hytteutleige og bubiloppstilling/ teltplass frårådd. Ev hytteutleige/ bubiloppstilling kan ev vurderast som ei mindre utviding i den søraustre delen av naustområdet.

3.6 Blautmyra/Leikanger LNF- spreiddbygd bustadområde

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Delvis bebygd areal som omfattart løebygg og

mur av tidlegare bustadhus. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen kjende. Kjelde, Fylkesatlas.


+1 0/-1 0/-1 Løe og grunnmur er SEFRAK-registrert. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +1 0 0 Arealet er delvis utbygd og etablering av bustader vil i liten grad påverke /endre landskapet i forhold til i dag.

Formål/bruk i dag

Løe/lagerbygg, ruiner av tidlegare bustadhus,



Bustadformål, to tomter.

Arealstorleik Ca 2daa

Forslagsstillar Gudveig og Bertine Fure Oksholen

Skildring Tomtene er frådelt frå hovudbruket i 2011, og består av eldre løebygg som er restaurert og grunnmur av eldre bustadhus. Bebyggelsen i området er organisert lineært langs ein felles tilkomstveg. Det er mest dyrkamark nordaust for vegen og blanding dyrkamark/beite/utmark på sør og sørvestsida. Tomtene ligg sørvest for tilkomstvegen.



+1 0/+1 0/+1 Spreidtbygd område, etablering av nye bustader kan bidra positivt til bygda.

Barn og unge

0 0 0 Tomtene er ikkje del av bruksområde/-areal brukt av barn- og unge.


Delvis etablert

0 0 Det er framført VA-leidningar som kan koblast til offentleg anlegg. Vegrett er tinglyst.

Transport-behov

Bil, g-/og sykkel

0 0 Gangsavstand til sentrum.


0/+1 0/+1 0/+1 Kan i stor grad nyttegjere seg av etablerte tenester.


0/+1 0/+1 0/+1 Bidreg til fortetting i etablert bumiljø, sentralt i kommunen. I tråd med kommunens strategi om tilrettelegging av tomter sentralt i bygda.


signifikant

Aksep-tabel

Uakseptabel


Ingen kjende.


Ingen.

Samla vurdering og konklusjon Tomtene er frådelt til bustadformål i 2011. Tomtene har tilkomst og VA-løysing, dei beslaglegg ikkje dyrkamark eller viktige naturressursar. Det ligg til rette for utbygging som omsøkt. Arealet blir lagt ut til LNF- spreiddbygd bustadformål.

Flyfoto som viser plassering av tomtene.


3.7 Næringsområde, Sandvikneset Stadlandet

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Dyrka mark blir ikkje råka. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen registreringar. Området er planert og delvis nytta til næringsformål tidlegare. Kjelde Fylkesatlas.


0 0 0 Ingen registreringar, kjelde fylkesatlas.

Landskap 0 0 0 Området er alt planert og kai etablert, etablering av næringsbebyggelse vil i liten grad påverke landskapet dersom den blir lagt inn i terrenget i bakkant av fyllinga, inn mot fylkesvegen.


0/+1 0/-1 0/-1 Ingen bebyggelse i nærleiken. Sandvikneset og holmane rundt, og Nesevika er eigna for friluftsliv. Utbygging vil gi negativ opplevingsverdi for deler av strandsona.

Barn og unge

0/+1 0 0 Arealet er ikkje registrert som leikeareal og er elles lite eigna til det.


Delvis -1 -1 Det er etablert tilkomstveg til området, men ikkje VA.

Transport-behov

Bilbasert/båt

0 0 Området ligg nær fylkesvegen og skipsleia.


Liten 0 0 Området ligg forholdsvis perifert i forhold til busetnaden, men nær vegsystem. Må tilrettelegge privat teknisk infrastruktur.

Formål/bruk i dag

Kaianlegg, mindre uttak av grusmasser, skrotplass



Kaianlegg/ hurtigbåtterminal, brakkerigg

Arealstorleik

Forslagsstillar Anfinn Skjåstad

Skildring Arealet ligg nord for fylkesveg 620, det er delvis planert med etablert kai. Deler av arealet opp mot vegen er skogkledd, og området er hovudsakleg synleg frå sjøen og strandsona i Nesevika. Det er god avstand til etablert bebyggese.



0/+1 0/+1 0/+1 Ei opprydding av området og tilrettegging for bruk til næringsformål kan vere positivt.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel


Ingen kjende.

Beredskap God, relativt kort veg til Leikanger. Støy og ureining

Ingen kjende.

Samla vurdering og konklusjon Området er godt eigna til ulike typer næringsformål. Arealet delvis er planert med etablert kai. Det kan også ligge til rette for å få til ei skjerma småbåthamn her, i ly for ver og vind bak Sandvikneset. Arealet kan vere eigna som mellombels hurtigbåtterminal for rute mellom Ålesund – Selje, før skipstunnelen blir bygd. Truleg blir dette anløpet overflødig når skipsleia vert lagt om. Dersom ein hadde fått til ei mellombels hurtigbåttilbud kan det vere aktuelt å opprette bussrute frå Leikanger og Selje sentrum, i tillegg til pendlerparkering knytt til haman. Det er slik det fungerar for båten i Selje i dag, der går buss som ein kan ta frå Leikong som korresponderar med båten og som då kunne bli ein del av eit samband Ålesund - Bergen. Arealet blir lagt ut til næringsformål, med krav om regulering.

Flyfoto som viser næringsområde med dagens kaianlegg, avstand til etablert bebyggelse og strandsona rundt Sandvikneset, kjelde norge i 3d.


3.8 Kjøde, mellombels massedeponi

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Natur-mangfald

0 0 0 Ingen registrerte, kjelde fylkesatlas.


0 0 0 Ingen registrerte, kjelde fylkesatlas.

Landskap +1 0/-1 0/-1 Området har spor etter tidlegare deponering, der terrenget er søkt tilpassa eksisterande situasjon. Den opne hogstflata gjer at området

Formål/bruk i dag

Tidlegare deponiområde.



Mellombels massedeponi, steinmasser

Arealstorleik


Skildring Arealet ligg øvst i Skorgedalen og er tidlegare nytta som deponiområd i samband med bygging av fylkevegen. Det er etablert veg fram til deponiet og bygd turbinanlegg/trafostasjon for SFE. Området rundt utgjer skogkledd fjellside myr og slåttemark.God avstand til bebyggelse.


delvis synleg på avstand. Gjennbruk av området blir vurdert å gi ingen til lite negativ konsekvens.


0 0 0 Området er ikkje eigna eller registrert for friluftsaktivitetar.

Barn og unge

0 0 0 Området er ikkje brukt av barn- og unge.


Delvis 0 0 Det er etablert tilkomstveg til kraftstasjonen. Oversiktleg avkøyrslepunkt.

Transport-behov

Bilbasert 0 0 Mellombels anleggstrafikk i deponeringstida, truleg sporadisk ved seinare uttak. Ingen bebyggelse i nærleiken av tilkomstvegen.


Positivt +1 +1 Sentral plassering av overskotsmasser som er lette å ta igjen ved seinare utbyggingbehov. Krev ingen særskilde tiltak frå kommunens side.


Positivt +1 +1 I tråd med kommunens strategi om å nyttiggjere seg masser frå skipstunnelen.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Området er skredutsatt, jf. aktsomheitskart. Verskemd-risiko

Det må takast omsyn til nærleiken til kraftstasjonen og anlegget knytt til denne.


Ikkje relevant.

Samla vurdering og konklusjon Området er tidlegare nytta til deponi i samband med utbedring av fylkesvegen. Det er ingen kjende konflikter registert for området, og er soleis vurdert å vere godt eigna for mellombels steindeponi. Det er kort avstand til tunnelpåhoggsområdet, noko som gir kort transportveg. For seinare er det lett å hente ut at masser for utbyggarar som har behov, ev. også til utviding/forbetring av kommunale og fylkeskommunale vegar. Det må gjerast ei nærare vurdering m.o.t skredfaren sjølv om det ikkje blir permanent opphald i området. Vidare bør geoteknikkar vurdere dagens fylling m.o.t mogleg endringar av stabilitet mv. ved vidare fylling.


3.9 Massetak, Bogeskaret

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +1 0 0 Blandingsskog med gran og lauvskog. Deler av

område har skog med særs høg bonitet. Del av granplantefelt.

Natur-mangfald

+1 0 0 Vanleg forekomande arter. Ingen særskilde registreringar i naturbase eller fylkesatlas.


0 0 0 Ingen registreringar eller kjende synlege kultuminner. Fylkesatlas, miljøstatus norge.

Landskap +1 -1 -1 Inngrep vil truleg ikkje bli særleg synleg frå anna enn frå fylkesvegen, skogen saman med terrengformasjonen bidreg til å skjerme for fjernverknad.


+1 0 0 Lokalt viktig friluftsområde ved Bogeskaret (FRIDA). Massetaksområde ligg i utkanten av dette.

Formål/bruk i dag

Utmark Kartutsnitt



Massetak

Arealstorleik ca 22 daa

Forslagsstillar Kvernevik as

Skildring Område ligg rett ved fylkesvegen og består av delvis skog, lyng og bart fjell. Ingen bebyggelse i nærleiken.


Barn og unge

0 0 0


Etablert 0 0 Fylkesveg går tett ved, og det er vassforsyning. Krevjande å etablere gode avkøyrsleforhold. ÅDT 250, 80 sone.

Transport-behov

Bil -1 Massetransport gir auka tungtrafikk.


Positivt 0/+1 0/+1 Masseuttaket kan gi bedra sikt langs fylkesvegen, men også store terrenginngrep. Krev ingen særskilde kommunale tilretteleggingar.


Positivt 0/+1 0/+1 I tråd med kommunens strategi. Det er behov for massetak i perioden, inntil uttak starter i samband med bygging av skipstunnelen.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Området er registrert som skredutsatt i aktsomhetskart

Verskemd-risiko

Trafikkulykker registerert ved Johansvingen.

Beredskap Brannutrykning frå Selje. Tilfredsstillande beredskap.

Støy og ureining

Tiltaka i seg sjølv kan medføre støy og støvulemper.

Samla vurdering og konklusjon Arealet ligg med god avstand til etablert bebyggelse og nær fylkesveg. Det er behov for massetak inntil massar frå skipstunnelen blir tilgjengelege. Her er ingen natur-, kultur eller skog/ jordbruksareale eller naturmangfald som blir råka. Før arealet kan nyttats må det gjerast nærare vurdering av skredfaren. Det må utarbeidast regulerings- og driftsplanar slik at det blir tatt omsyn til landskaps-utforming og konskvensar av inngrep blir vurdert. Vidare må det synleggjerast korleis avkøyrsle frå fylkesvegen skal etablerast. Massuttaket blir tilrådd avgrensa til uttak i hovudsak langs fylkesvegen, og å nyttast i ei kort periode fram til skipstunnelen blir påbegynnt. Det må settast krav om istandsetting/avslutning og etterbruk av arealet. Til dømes tilbakefylling av jordmasser, etablering av utsiktspunkt/rasteplass eller liknande.

Flyfoto som viser Bogeskaret. Norge i 3D.


3.10 Sandvikneset/v Barmsund, fritidsbustader, naust og småbåtanlegg

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Open fastmark, udyrka. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen registreringar. Kjelde fylkesatlas.


0 0 0 Ingen registreringar. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +1/+2 -1/-2 -1/-2 Ope kystlandskap. Markert ubebygd nes, med lite vegetasjon. Godt synleg frå sjøen og Barmøya. Sårbart for inngrep.


0 0 0 Svært spreidtbygd område, langt unna annan busetnad og etablerte offentlege/ privat tenesteyting.

Barn og unge

0 0 0


Manglar -1 -1 Kan få tilkomst via fylkesvegen. Manglar internt vegsystem og VA.

Transport-behov

Bilbasert -1 -1 Bilbasert, ingen g/s-veg langs fylkesvegen. Busshaldeplass ved Barmsund, ferjeleie Barmen.


0 0/-1 0/-1 Behov for renovasjonsløysing eller privat anlegg for VA, må også etabere internveg.

Forhold til framtidig ut-

0/+1 0/+1 0/+1 Etablering av fritidbustader kan bidra til auka byggeaktivitet for lokal entreprenør.

Formål/bruk i dag

Det er etablert ein fritidsbustad elles ubygd utmark.



Fritidsbustader, naust og småbåtanlegg

Arealstorleik

Forslagsstillar Marius Johan Svoren

Skildring Det er etablert ein eldre bustad (tidlegare skulehus) tett ved fylkesvegen. Eigedomen har ei flytebrygg i Haggarsvika. Området er elles lyngkledd, med spredt krattskog. Strandsona består av berg. Neset ligg nordvendt med fritt ustyn mot Barmen og Barmsundet.


byggings-strategi

Tilrettelegging for auka turisme, men bidreg til auka fragmentert utbygging.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Aktsomhetskart viser at deler av området er registert med snøskredfare.

Verskemd-risiko

Fylkesvegen har 80 sone.

Beredskap Brannutrykking frå Vågsøy, 20-25 min køyretid. Støy og ureining

Liten trafikk (ÅDT 400 ) medføre liten grad av støyproblem.

Samla vurdering og konklusjon Forslaget blir frarådd pga det bidreg til auka fragmentert utbygging. All teknisk infrastruktur manglar, det er lang avstand til anna etablert tenesteyting. Fylkevegen har 80 sone og er utan gang- og sykkelveg. Forslaget vil medføre auka grad av nedbygging av uberørt strandsone. Sandvikneset er eit markert landskapselement, tilnærma fri for tekniske inngrep.

Flyfoto av Sandvikneset, kjelde Norgei3d.


3.11 Honningsvåg, naust

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern 0 0 0 Råkar ikkje dyrkamark eller beiteareal. Natur-mangfald

0 0 0 Ingen registreringar.


0 0 0 Ingen registreringar eller kjende.

Landskap +1 0 0 Bebyggelse kan innordne seg landskapet og dagens bebyggelse, men krev utfylling i sjøen. Mange tiltak i strandsona i dag som dominerer landskapsbildet.


+1 -1/0 -1/0 Ligg i utkanten av bygda og eit stykke unna anna aktivitet/ bebyggelse.

Barn og unge

0 0 0


Manglar unntatt veg ?

-1 -1 Privat VA-løysingar. Smal tilkomstveg. Fleire trafikkfarlege punkt er registert langs fylkesvegen (trafikktryggingsplanen).

Transport-behov

Bilbasert Lite Liten Liten til ubetydeleg auke i bilbruken.


Liten 0/-1 0/-1 Spreiddbygd område, få innbyggarar..

Formål/bruk i dag

Strandsone ubebygd og utfyllt. Nokre etablerte naust.

Kartutsnitt

Planstatus I gjeldande arealplan LNF-område, spreidd bustad og hyttebygging . I kystsoneplanen avsett som kaste og låssettingspass.


Naust

Arealstorleik Ca.

Forslagsstillar Kvernevik

Skildring Området ligg som ei smal landtunge mellom fylkesvegen og sjøen. Arealet er utmarksareal som fell bratt mot sjøen. Deler av området er ufyllt, og elles bebygd med to naust. Det er etablert tilkomstveg i bakkant av nausta, til moloen og ei hytte og naust som ligg i vest.



Negativ Lite Liten Liten betydning


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Aksomhetskart viser at området er skredutsatt både snø-, stein og jord/flom. Utsatt også for stormflo og havnivåstigning.

Verskemd-risiko

Nær fylkesvegen, ein viss trafikkfare spesielt for mjuke trafikantar.

Beredskap Rasfare langs fylkesvegen, medfører til tider stenging av vegen. Einaste tilkomstvegen. Brannutrykning frå Leikanger. God kapasitet mht slokkevatn.

Støy og ureining

Ingen kjende, lav ÅDT mindre enn 100, ingen trafikkstøy.

Samla vurdering og konklusjon Arealet ligg i bratt terreng med ei smal landtunge og er skredutsatt. I tillegg er det utsatt for stormflo og havnivåstgning. Då det er snakk om bygningar utan varig opphald er krav til sikkerheit mindre strengt. Byggegrense til fylkesvegen krev relativt omfattande utfylling i sjøen. Sidan området er prega av utfyllingar og etablerte naust og steinmoloar, er ei mindre fortetting med vidare utfylling i sjø i delvis utfylt område vudert som akseptabelt. Strandsona er lite tilgjengeleg i dag. Tilkomst frå fylkesvegen må samordnast med etablerte. Det bli opna for etablering av 4 naust utan krav om reguleringsplan.

Bildet viser dagens situasjon. Planlagde naust på begge sider av molo.


3.12 Korsen – Beitveit, LNF-spreidd fritidbusetnad/rorbuer

Flyfoto, stipla linje viser det aktuelle området.

Tema Verdi Om-

fang Konse- kvens


MILJØ Jordvern +1 -1 -1 Området er ikkje del av kjerneområde landbruk.

Ca 2/3 del er registrert som innmarksbeite, 1/3 fulldyrka jord. Kjelde fylkesatlas.

Natur-mangfald

+1 0 0 Ved Staveelva er det ein registrert art av særleg stor forvaltningsinteresse. Området er utbygd og vil ikkje bli råka. Strandona er ikkje undersøkt. Kjelde naturbase.


0/+1 0 0 To naust på Beitveit er regisrerte SEFRAK bygg. Kjelde fylkesatlas.

Landskap +1 0 0 Ope fjordlandskap med vidt utsyn over Vanylvsfjorden. Ei mindre fortetting i dagens

Formål/bruk i dag

Dyrkamark med blanding av beiteareal og utmarksareal. Innslag av naust, molo/kaier og fritidsbustader.

Planstatus Uregulert. Deler av området er sett av til naustformål i gjeldande arealeplan for Leikanger.


LNF-spreiddbygd fritidsbustader / rorbuer inkludert ev. bruksendring, privatbruk 3 stk, og 5 stk til utleige.

Arealstorleik

Forslagsstillar Administrasjonen/planutvalet

Skildring Området ligg mellom dagens fylkesveg og strandsona mellom Beitveit og Korsen ( til Kviekaia). Arealet er beite og slåttemark, innimellom er det etablerte fritidsbustader og naust.


etablerte bebyggelse vil i liten grad påverke landskapet negativt.


+1 0/-1 0/-1 Hovudsakleg spreiddbygd område. Naust- og bygningsmiljøet gir området identitet. Strandona er open og tilgjengeleg i dag. Utbygging medfører større grad av privatisering.

Barn og unge

+1 0 0 Ingen kjende opphaldsplasser eller leikemiljø.


Mangel-full

0 0 Må etablere private VA-anlegg.

Transport-behov

Bil/gang- og sykkel

0 0 Nærleik til sentrum og offentlege tenester.


Positiv 0/+1 0/+1 Kan bidra positivt i forhold til turisme og næringsliv.


Positiv 0/+1 0/+1 I tråd med kommunens strategi mht auka turisme – og fritidsbusetnad.


signifikant

Aksep-

tabel

Uaksep-

tabel

Naturrisiko Området frå Staveneset til Beitveit er registert med flaum og skredfare.

Verskemd-risiko

Ingen kjende.

Beredskap Utrykking frå Leikanger. God kapasitet på sløkkevatn. Beredskapen elles er god.

Støy og ureining

Ingen kjende. Lav ÅDT 250 gir minimal trafikkstøy/-ulemper.

Samla vurdering og konklusjon Store deler av strandsona mellom Staveneset og Beitveit er ubygd. Forslaget inneber ei mindre fortetting i etablert bebyggelse. Det medfører nedbygging av deler av stradsona, og kan gi auka privatisering. Det kan også bli mindre tap av beiteareal og slåttemark som i dag ikkje har så avgjerande betydning for landbruket. Det blir opna for at spreidd utbygging med inntil 3 rorbuer for utleige og 2 for privatbruk på sterkninga . Inkludert ev. bruksendring av etablerte bygningar. Det er er krav om skredvurdering i samband med byggesak. Sør for Staveneset blir det opna for 2 hytter el rorbuer for utleige, resterande område blir vidareført som naustformål. Ein bør samordne avkøyrsler i den grad det er mogle for å unngå for mange direkteavkøyrsler til fylkesvegen.


4 Naturmangfald – samla verknad av planforslaget

4.1 Kunnskapsgrunnlag og føre-var-prisnisppet Kunskapsgrunnlaget går fram under punkt 1.9.1. Føre-var-prinsippet må leggast til grunn der kunnskapen ikkje er tilstrekkeleg til å vite kva verknad tiltaket har på naturmangfaldet. Det betyr at ein skal unngå vesentlege skader på naturmangfaldet, og til større usikkerheit til større vekt skal det leggast på å vere føre-var. Naturmangfald som blir råka av byggeformåla i planen:

Natur-

mangfald

Ven-

øya

Molde-

fjorden

Hodde-

vik

Ervik Honn-

ingsvåg

Sandviks-

eidet

Leikanger

til

Årsheim

Elveos/

-delta

Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei

Verne-

område, ev

nærom-

råde

Nei Nei Nei Dalsbø-

vass-

draget

Nei Nærleik

verne-

område-

myr

Nei

Utvalde

naturtypar

Sterk

tidevass-

straum

Strand-

eng

Strand-

sump

Ålesgras

eng

Natur-

beite-

mark

Sand-

dyne

Grenser

til kyst-

lynghei

Nei Nei

Prioriterte

artar

Nei Ål,

sjøaure

Nei Elve-

musling,

Purpur-

mari-

hand

Sjøfugl Nei Sjøfugl

Truga, nær

truga el

verdifulle

Nei Ål,

sjøaure,

Sivspurv

Nei Nei Nei Ja, raud-

liste

Nei

Inngreps-

frie natur-

område


Verdifulle/

utvalde

kultur-

landskap

Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei

Livsmiljø/

oppvekst-

miljø/

habitat

Nei Gyte-

område

aure,

torsk,

beite-

område

vadefugl

Nei Nei Nei Hekke-

område

Nærleik

sjøfugl-

lokalitet

Strandsone Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja


Det er hovudsakleg i Moldefjorden , ved Hamreosen at det blir konflikt med naturmangfaldet. I Ervika er det ikkje direkte konflikt, men enkelte tiltak må ta særleg omsyn ma. etablering av sti rundt Ervikvatnet og naust ved Hovden. På Hoddevikfjellet vil hyttebygging beslaglegge ein mindre deler av naturbeitemark. I sjølve Hoddvikbygda vil bustadbygging i form av fortetting i mindre grad påverke område registrert som andre viktige naturforekomster. På Sandvikseidet er det ein raudlisteart som medfører behov for restriksjon og avgrensa aktivitet på masseuttak/deponi i hekkeperioden. Kyststripa i Selje kommune er lang, og overgangen mellom hav og landjord er ofte brå og dominert av berg og grov stein. Dei sårbare og viktige areala slik som sandstredene i Hoddevika, Ervika og Selje er ivaretatt utan ytterelegar inngrep, i tillegg til dei mindre kjende. Det blir lagt beslag på strandsone til småbåtanlegg og naustformål. Dei fleste er planlagde som litt større fellesanlegg i kombinasjon med næringsareal. Dermed kan ein unngår mange mindre anlegg som i større grad privatiserer og fragmenterer strandsoneareala. For nokre etablerte næringsområde er strandsona alt beslaglagt, og det er opna for utviding. Det er svært få stader det er opna for nye byggeareal til fritidsbustader heilt i strandsona. Der det er opna opp er det krav om 30-50 meter avstand til standlinja. Dette gjeld Honningsvåg, Apalset, Årsheim og Venøya. På Flatraket og Stave er det nokre få tomter der ein kan bygge nærare. Av nye naustareal er det lagt ut areal i Øygardsvika og Honningsvågen. Det er lagt opp til mindre fortetting på Drage, i Hoddevika og Ervika.

4.2 Samla belastning Store deler av kommunen er ubebyggeleg på grunn av dei topografiske/terrengmessige forholda. I tillegg beslaglegg viktige natur-, kultur- og verneområde betydlege areal. Mesteparten av utbygginga skjer i den smale landtunga langs kyststripa. Hovudtyngda av bebyggelse ligg på Flatraket, i Selje og i Leikanger. Elles er det forholdsvis spreiddbygd med nokre større bygdelag slik som Hoddevik, Ervik, Borgundvåg og Årsheim. Framlegg til arealplan opprettheld i stor grad dagens struktur, ved å opne for fortetting i etablerte byggeområde. Det er svært begrensa inngrep i viktige naturområde, og det medføre ingen oppstykking/ fragmentering av areal. Det er ingen inngrep i verna naturområde. Omfang av inngrepsfrie områder blir heller ikkje endra som følgje av planforslaget. Utbygginga påverkar ikkje vilttrekk eller stenger/bryt opp andre viktige forbindelseslinjer og areal. Heller ikkje i forhold til å utøve friluftsliv. Det er opna for få inngrep i strandsona totalt sett, og det er hovudsakleg i Hamreosen viktige naturresurser får auka miljøbelastning som kan medføre skade for sårbare artar. Nye byggeaeral beslaglegg i hovudsak beite-/utmarks- og landbruksareal.

Nordplan AS Telefon 57 88 55 00 www.nordplan.no NO 948 081 768 MVA Telefax 57 88 55 01 [email protected] Bankkonto: 3790 05 03459

framside ku tilleggsutgreiing - gislinewebhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/4649/1441201701... ·...

Documents