frimurerbladet 2014 - 3

FR IMUR ER BLADET

«Hvordan skal jeg kle meg?»

den norske frimurerorden nr. 3-2014 65. årgang

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 3-2014 65. årg

ang

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTINGAV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Palmgren AS er lærlingebedrift.

Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud.

TELEFON22 15 46 46

[email protected]

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

for men as, avd. ccvestlilleakerveien 16, 0283 oslo

tlf.: 22 73 01 11åpningstider: 10-20 (09-18)

www.formen.no

stor avdeling med selskapstøy

og logeantrekk

4men annonse frimurer.indd 1 08.05.13 10:21

frimurerbladet 3-2014 3

Reisende i trivsel og glede

Først av alt: En siste hilsen til Arne F Lie, som døde den 12. juli. Til tross for sin bortgang; Frimurerbladets tidligere redaktør og svært så aktive redaksjonssekretær er i aller

høyeste grad også med på å prege denne utgaven av bladet. Broder Arne var en aktiv skribent helt til det aller, aller siste, og jeg vet at brødre over det ganske land, vil savne hans velbegrunnede og gjennomarbeidede artikler. Selv kommer jeg til å savne min forgjenger, gode venn, kloke rådgiver og dyktige mentor, og jeg tillater meg å lyse fred over Arnes minne.

Men for å si som ham; livet må gå videre, og du leser nå årets tredje utgave av Frimurerbladet.

Denne gangen satser vi litt ekstra på bekledningen i logen. Vi byr på oppskrifter for hvordan man bør kle seg og hvilke prydelser man kan/skal bære i ulike sammenheng.

Vi presenterer også Stormesterens imponerende reiseprogram for høstsemesteret. Kanskje er han på vei til logen i ditt nærområde? I så fall får du en gylden mulighet til å delta på et minneverdig møte med Stormesteren, som nærmest fungerer som en reisende i «trivsel og glede». Målsetningen hans er å besøke alle loger i landet i løpet av sin funksjonstid. Dette først og fremst for å få bedre kontakt med brødrene. I henhold til planen, vil han innen årsskiftet ha besøkt 81 loger og deltatt i 140 møter rundt om i Norge.

Stormesteren er opptatt av at hver enkelt broder tilegner seg og utøver den rette kunnskap i sitt frimureriske arbeid, og han ønsker derfor velkommen utviklingsprosjektet i regi av Ordenens Opplæringsvirksomhet, som er på trappene. Mer om dette i egne artikler.

Våre mange reflekterte skribenter har funnet sin plass under «Refleksjoner».

Her drodler flere rundt begrepene om frimurersystemets livslange personlighetsutvikling, den kongelige kunst og den indre samhørigheten mellom brødrene, mens Odd Grann i sitt Skråblikk hevder følgende blant annet:

En frimurer har eget liv å utøve sin kunst i. Han tar, som de fleste andre mennesker, livet slik det kommer, til å begynne med. Etterhvert lærer han seg selv bedre å kjenne, og oppdager at det ikke blir god nok livskunst av det.

Å praktisere medmenneskelighet, kjærlighet og sannhet gir ikke de ønskede resultater, uten at vi lærer om det og trener på det.

Hverken for gode musikere eller for sanne frimurere holder det med talent alene. Skal vi bli gode, må vi trene.

Og det er nettopp trening det aller meste handler om.

Freddie ØvergaardRedaktør

Innhold OrdenenReisende i trivsel og glede 3Håpet ligger i nuet! 4FriSak har fått MIN SIDE for alle 6Vellykket åpent informasjonsmøte i Stamhuset 8Travel høst for Stormesteren 9Må en frimurer ha en bestemt alder? 10Caritas 11Endringer i møteplan 2014 og 2015 11Arkiv for enhver tid 12Fokus på: Instruksjonsloge som læringsarena i 2015 14Endelig losjeNM i golf 15Nytt elektronisk verktøy for loge administrasjonene 16

Slik kler vi oss i logen 17

BokanmeldelseJon Michelets: ”En sjøens helt SKYTTEREN” 34Rolf Grude og Anders Foss: Landskaper 67

Våre brødreTaffeltaler 36Fortjenstmedaljen til Sverre Strand 38Nekrolog: Takk, Arne! 39

Våre logerEt vintereventyr gratulerer corona borealis! 40En frimurerisk lørdag mellom de to floder 4470 brødre i Bodø er nå medlemmer av Forskningslogen 46Høytidsmøte med besøk av Ord. Segl bevarer og Prov.M 47

På reisefot”Frimurernes Sangforening i Bergen i Østerled” 48Våre brødre i Sønden frimurere i Spania 50

RefleksjonerSommeren der nord... 55Den Kongelige Kunst 56Er det blitt naivt å tro? 56Ikke vent til i morgen… 57Refleksjoner etter 48 år som frimurer 58Polarstjerneringen 59Frimurerisk renesanse? 60«Frimureriet, en skole for livet» 62Tanker om vårt personlige logearbeid 63Derfor er jeg frimurer 64Hvorfra har vi det kristne frimureri? 65

MusikkFrimurernes Sang forening av1842 68Frimureri og musikk: Mindre enn et år til den store sangerfesten! 72Det nye orglet i Sofienberg kirke i Oslo 73Frimurerisk bass sanger – samtale med Svein Carlsen 74Et frimurermusiker prosjekt for framtiden 76Jesus i Egypt Ei forteljing om flyktningar 78


ordenen

Med rette tar våre lover for seg vår Ordens grunnvoll ved å peke på syv hjørnestener som skal hjelpe oss å ta grep mot det som er vår tids

hovedproblemer i verden, fattigdomsutfordringen, miljøkampen og voldsspiralen. Men hvor skal vi begynne? Hvordan kan vi unngå at vi lammes av alle de store ordene og de gravalvorlige diskusjonene? Kan det, i det hele tatt, hjelpe noe at vi tar utfordringen?

Ja, vi skal ta utfordringen – ikke minst ved hjelp av de nevnte hjørnestener, som er:• Religionen eller den sanne Guds dyrkelse.• Dennes broder dyden.• Kjærlighet til nesten, fra hvilken barm

hjertigheten stammer.• Enighet i virksom utøvelse av disse plikter.• Tausheten, den vises rette kjennemerke.• Arbeidsomheten.• Standhaftigheten.

Dette betyr at vi ikke skal ”melde oss ut” eller tro det ikke nytter. Tenk i stedet på dråpen som uthuler stenen, ikke ved sin kraft, men ved at den faller ofte. Med andre ord: summen av alle små bidrag er det som kan redde verden. Det er ditt bidrag hver uke, det er dine gode ord hver dag, det er din trofaste bønn og utstrakte hånd som er verdens håp. Det er det det betyr når vi i våre lover kan lese:

Den rette kunnskap om tilegnelsen, og utøvelsen, av disse egenskaper er målet for frimurerbrødres arbeide. Denne kunnskap er av en så edel natur og har så mange lysende og bemerkelsesverdige sider at den fra gammel tid er blitt kalt Den Kongelige Kunst.

På Ordenens Opplæringskonferanse i våres sa jeg blant annet at:

”..Vi må sørge for at flest mulig av våre brødre får kunnskap om, og oppfatter, logens sentrale budskap, og finner seg til rette med arbeidet i våre loger… Hvis en broder ikke lærer noe på logemøtene, svekkes trivselen og det blir lett å prioritere bort logen til fordel for alle de mange fristende tilbud dagens mennesker får…”.

Mange loger har ytret ønske om bistand til planlegging og gjennomføring av gode instruksjonsloger. Også loger som allerede har lang erfaring med å gjennomføre slike møter ønsker å videreutvikle denne møteformen med nytt og mer variert programinnhold.

Jeg henviser til egen artikkel om dette i denne utgaven av Frimurerbladet.

Våre lover er rimelig konkrete, og utfordrer kraftig den nordmannen som fikk følgende sviende omtale : ”Han hadde alt, men glemte å dele. Det var det hele”. I Edvard Hoems roman “Soga om Tom Bergmann” ser Tom tilbake på livet med følgende erkjennelse: ”Alt eg tok i vart til gull, men det vart ikkje til liv”.

Gandhi representerte en utrolig kraft og visdom: ”Det er nok i verden til alles behov, men ikke til alles grådighet og begjær”, sa han. Hans ord er i ferd med å gå i oppfyllelse. Da er det jeg igjen tyr til våre lover som sier: Ethvert menneske har plikter å oppfylle. Det påligger ham plikter som han ikke kan unndra seg … Det er dette vårt frimureri skal hjelpe oss med; at vi skal huske å dele, at vi skal huske å gi – og tørre å ta imot. Det frimureriet vil lære oss er alltid å elske mer – og mer – for hver gang vi har sviktet. Det er et spørsmål om å vokse i kjærlighet til tross for skrøpelighet.

Det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket, slik våre lover uttrykker det: Gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil at han skal gjøre mot deg selv … Og videre: Å øve barmhjertighet mot fattige og nødlidende, besøke og pleie syke, trøst bedrøvede … er sådanne kristenplikter og skyldigheter som ethvert menneske bør iaktta, men som det i særdeleshet påligger en frimurer å oppfylle.

Våre lover gir uttrykk for våre mål her i livet, og peker på veien til målet – og vårt frimureri hjelper oss på veien når det peker på at ingen fortid er så belastet at det ikke er muligheter i fremtiden. At alle mennesker er berettiget en ny sjanse og fortjener nye muligheter. Dette gir oss håp om at alle fordommer og pessimistiske prognoser kan

I mitt liv som frimurer er jeg på leting etter det som skaper liv;

visdom, styrke og skjønnhet - og det som ødelegger liv; egoisme,

likegyldighet og arroganse. Hele tiden er jeg nødt til å velge. Og jeg

aner de hadde rett de gamle heltene fra Det Ville Vesten som stadig stilte folk på valg: ”penga

eller livet.” Gi fra deg pengene eller gi fra deg livet. Du får ikke

beholde begge deler.

Håpet ligger i nuet!


ordenen

bekjempes med hjelp av Den Trefold Store Byggmesters tilgivelse og kjærlighet.

Hva betyr det?Du er mer enn dine svik og halvsannheter.

Du er et helt liv. Du er alt det Mesteren har gitt deg av kjærlighet og gjenopprettende tilgivelse. Derfor ønsker Ordenen at kjærligheten skal vokse seg så stor at den dekker ditt livs nederlag, og så rik at den gjør opp for ditt livs feilaktige fokus.

Så lenge vi tviholder på selvgodheten, og selvopptattheten, vil tro – håp og kjærlighet forbli bare begreper, men hvis vi vil arbeide mot frimureriets rette mål – vil vi også kunne utøve dette. Vi vil kunne motta – og gi våre medmennesker tro, håp og kjærlighet.

I det ofte siterte vers i 1.Kor. 13,13 kan vi lese: ”Men nu blir de stående disse tre; tro, håp og kjærlighet og størst blant dem er kjærligheten”. Jeg tror det er viktig å understreke at, for oss frimurere har både troen, håpet og kjærligheten sitt sentrum i det vi kaller ”Den Trefold Store Byggmester”. Atskilt fra ham vil ordene være uten frimurerisk mening.

Ordet ”kjærlighet” har mangfoldige betydninger i folks ører, alt etter hvilket utgangspunkt de har. Derfor er det viktig å forstå at vi her i Logen snakker om guddommelig kjærlighet. Når det gjelder troen og håpet, så har de en annen dimensjon enn kjærligheten. Troen og håpet har nemlig sammen den oppgave å føre oss gjennom livet og frem til målet for vår frimureriske vandring.

I vår hektiske hverdag ser vi det nesten ikke lenger: Håpet avhenger av hver og en av oss. Ingen fabrikk kan foredle verken tro, håp eller kjærlighet. Ingen maskin kan produsere det. Håpet lever i overensstemmelse med vår egen menneskelighet, vår egen evne til kjærlighet.

Vi må selv velge håpet. Vi må åpne oss for det, ellers forsvinner det. Det er med håpet som med troen – at det har lite å støtte seg til. Når vi snakker om håp, tenker vi gjerne på fremtiden. Men håpet ligger egentlig i nuet.

Tore EvensenOrdenens Stormester

REDAKTØR Freddie Øvergaard

[email protected], tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41

BIDRAGSYTERE, DETTE NuMMER:Nils Erik Berntzen, Arne Lie, Bjørn Bergholtz, Harald

Øien, Nicolai Kiær Holter, Knut Rygh, Britt Andresen, Arne Hilmar Andresen, Dag Morfelt, Nils Erik Berntzen, Kjell Krey Dagsloth, DanErik Dyrud, Morten Edvinsen, Torbjørn Folkestad, Erling Servan,

SvenErik Eriksen, Erling Grønvold Olsen, Lars Erling Olsen, Halfdan Wiberg, Tore Jan Øxnevad, Svein

Magne Moe, Leiv SmithSolbakken, Hans Erik Heier, Harald Sundin, Thor Skott Hansen, Arne J. Solhaug,

Freddie Øvergaard, Ivar Husdal, Espen Sturlason, Inger Lie, Arne Lie jr., Kjell Kristoffersen, Ragnar

Eliassen, Ole Johnny Vestad, Anders Stende

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene

til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for levering av stoff til neste nummer er 15. oktober 2014

Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til

[email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet,

Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

ANNONSEANSVARLIGTore Johnsen

Postboks 22, 1411 [email protected], tlf.: 90 67 72 16

DEN NORSKE FRIMuRERORDENNedre Vollgt. 19, Oslo

Postboks 506 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 47 95 00

www.frimurer.no

DESIGN OG GRAFISK PRODuKSJONwww.merkurgrafisk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard.

MerkurTrykk er godkjent som svanemerket bedrift..

Merkur Grafisk AS er PSOsertifisertetter ISO 126472.

1. siden:Hvordan skal jeg kle meg? Espen Sturlason har fanget øyeblikket når en søkende møter logen for første gang. Et av hans mange spørsmål er; hva møter jeg og hvordan skal jeg kle meg.....

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Foto

: Esp

en S

turla

son.

«Det er ditt bidrag hver uke, det er dine gode ord hver dag, det er din trofaste bønn og utstrakte hånd som er verdens håp»


ordenen

Fra å være en ren database med registreringer av brødrenes personlige data, gradsutvikling og embeder, er FriSak

etter hvert blitt mye mer. Etter at Stormesteren i begynnelsen av 2013 bestemte at FriSak skulle være Ordenens felles system for medlemsadministrasjon, har flere nye funksjoner er kommet til.

Grunnlaget er selvsagt at det nå er ca. 30000 navn i basen og mer enn 2,5 millioner enkeltopplysninger. Med bakgrunn i disse opplysningene brukes FriSak i dag til flere formål. Det er ikke mulig her å liste opp alt vi bruker FriSak til i dag, men her er noen hovedpunkter.

Medlemsadministrasjon: Her finnes de best oppdaterte opplysningene om den enkelte broder, adresser, telefoner, grader, medlemskap, embeder, kontingentkategori, o.s.v. Det er i praksis bare i FriSak det er mulig å holde medlemslister a jour, slik at det er mulig å benytte listene til utsendelser, enten det nå er pr. epost eller vanlig post. Den aller største enkeltutsendelsen var forresten hilsenen ved juletider til brødrene fra Stormesteren, med mer en 12000 enkelte

eposter til navngitte brødre (vi hadde ikke epost adressen til flere brødre).

Økonomi: Mer enn 20 loger benytter FriSak til fakturering av årskontingenter, resepsjonsgebyrer, kampanjer m.m. I 2014 er det sendt ut mer enn 10000 fakturaer (og noen purringer) til enkeltmedlemmer. I og med at opplysninger, fakturaer, innbetalinger og purringer er registrert FriSak, har vi etter hvert fått et godt grunnlag for oppfølging av økonomien.

Påmelding til arrangementer. Mer enn 1000 brødre har benyttet seg av FriSak til å melde seg på diverse arrangementer.

Nesten 700 brødre har benyttet FriSak til å melde endringer av vanlig adresse, telefon eller epost. Dette er bedre enn å benytte tjenester som f. eks. Flytteportalen.

Sekretærmodulen er det nyeste og kanskje det viktigste tilskuddet. Alle loger har tilgang og selv om det har vært noen startvanskeligheter, bruker nå de aller fleste loger denne funksjonen. Møteplanene og Matrikkelen for 2015 vil i alt vesentlig bli produsert direkte fra FriSak.

Nå er det kommet enda en ny funksjon i FriSak og som er åpnet for alle aktive brødre. Versjon 1 med de første funksjonene er allerede på plass, og kan brukes av alle brødre:

MIN SIDEHva menes med MIN SIDE?

Ordenens offisielle hjemmesider www.frimurer.no er åpen i den forstand at alle interesserte kan lese hva som måtte finnes der. Sidene er viktige og nødvendige, (de er blitt svært bra etter hvert), men det er begrenset hva vi kan legge inn av stoff der. Rimelig nok.

Helt på motsatt side finner vi FriSak. FriSak er vårt interne felles system med medlemsopplysninger. Opplysningene I FriSak skal selvsagt ikke være tilgjengelige for alle og tilgangen til systemet er derfor strengt regulert. Også rimelig nok.

MIN SIDE er noe midt i mellom. Opplysningene er bare tilgjengelige for aktive brødre med lovlig tilgang og brødrene kan bare lese (og etter hvert) legge inn opplysning er knyttet til seg selv.

Funksjonen er under utvikling og versjon 1 (august 2014) inneholder bare brødrenes «egne» grunnopplysninger:• Personlige opplysninger, telefoner m.m.

Her er det mulig å foreta endringer og tillegg som i dagens funksjon.

• Egne gradsdata (datoer for forfremmelser). Hentes fra FriSak. Kun lese, ikke endre.

ORDENEN INFORMERER

FriSak har fått MIN SIDE for alleFørst litt om Ordenens felles medlemssystem: FriSak

Som mange av brødrene vet, har det i de siste årene skjedd en rivende utvikling av vårt felles medlemssystem; FriSak

Av Harald Øien

Ønsker du å gå på

adventskonsert?og Intimkonsert med

LIse FJeLdstad og HÅvard gIMse?

Se side 67 for flere opplysninger om konsertene


ordenen

• Kontaktopplysninger. Hentes fra FriSak. Kun lese, ikke endre.

• Kontingentstatus. Hvor mye er innbetalt i årskontingenter og når ble innbetalingene gjort. Eventuelle restanser vil også fremkomme der. Hentes fra FriSak direkte, kun lese, ikke endre. Akkurat denne funksjonen virker rimelig nok bare for brødre fra loger som benytter FriSak til medlemskontin genter.

Dette er bare begynnelsen og disse opp lysningene danner grunnlaget for flere nye funksjoner.

Allerede i versjon 2, sannsynligvis fra september 2014, kommer muligheten for den enkelte broder å legge inn avtalegiro/efaktura for årskontingenten fra og med 2015, i sin nettbank. I dette ligger også mulighet for å dele opp beløpet i flere delbetalinger.

Dette tilbudet vil omfatte alle brødre i de loger som er med på felles/sentral fakturering og hvor innbetalingene skjer med KID nummer.

Den videre utvikling er ikke helt bestemt og det vil føre for langt å ta med alle mulig heter her. Men det er for eksempel lett å forestille seg at vi her kan legge ut tilbud om forfremmelser og anledning til å besvare kallelser, registrere navn på faddere og betale resepsjonsge byrer. Det skal også lages en

side med svar på vanlige spørsmål (FAQ). Andre muligheter er å legge ut nyheter og stoff som kan/skal gjøres tilgjengelig for enkeltbrødre.

Det er kommet flere gode forslag og det er vel bare fantasien og økonomien som begrenser mulighetene.

Mer informasjon om MIN SIDE vil etter hvert bli lagt ut på www.frimurer.no. Nye tjenester vil etter hvert bli offentliggjort der og i neste nummer av Frimurerbladet.

Tjenesten er åpen nå og du kan teste det selv ved å benytte linken: http://www.frimurer.no/MinSide. Dette kan gjøres fra hvor som helst, som for enhver annen nettside.

Forbedret sikkerhetVed å bruke linken ovenfor kommer dere til en ny side som ser ut som vist nedenfor.

Av sikkerhetsgrunner vil vi benytte matrikkelnummeret som en del av påloggingen. Dette nummeret er ikke så lett tilgjengelig for uvedkommende og det står ikke i Matrikkelen. Men alle brødre finner nummeret på baksiden av alle tilsendte Frimurerblad og på alle fakturaer fra Ordenen. Den endelige rutinen for pålogging er enda ikke helt bestemt og det

kan hende at det i tillegg vil bli lagt til et personlig passord.

I mellomtiden bør du som leser dette ta vare på bladet, fordi du da har ditt eget matrikkelnummer lett tilgjengelig.

Brødrene som har kommentarer, spørsmål eller forslag er velkommen til å kontakte [email protected].

Vi har fusjonert og kan yte mer. Vi har alltid hatt de samme verdiene: personlig kontakt og verdighet. Forskjellen er at vi nå har � ere kollegaer og større ressurser å trekke veksler på. Det betyr at familier i sorg kan knytte enda større forventninger til oss.

DU KAN FREMDELES KNYTTE FORVENTNINGER TIL OSS.

Wang Nordstrand: Tlf 23 16 83 30Wang Majorstuen: Tlf 23 19 61 50Olav Werner Grünerløkka: Tlf 22 35 40 10Olav Werner Stabekk: Tlf 67 12 19 89Wang Hasle: Tlf 23 16 83 25

www.wangbegravelse.no www.olavwerner.no

B E G R A V E L S E S B Y R Å

Den Norske Frimurerordens Storsekretær (StS) Harald Øien.


ordenen

Informasjonsdirektoriet arrangerte i slutten av mai et åpent informasjonsmøte om frimureri i Stamhuset. Det er første gang

på mange år at det gjennomføres et slikt møte i regi av Ordenen.

Ordenens Overarkitekt Kjell Kristoffersen, som leder Informasjonsdirektoriet forteller at det er flere grunner til at møtet avholdt. «For det første ønsket vi å gi interesserte en mulighet til å lære om hva frimureri er. For det andre får Ordenen mange henvendelser fra voksne menn som ved et slikt møte kan lære mer om hva det vil si å være frimurer og hvordan man kan bli medlem. Det tredje er at vi ønsket en mulighet for våre medlemmer til å ta med venner og familie slik at de kan få innsikt i hva Ordenen og frimureriet står for.»

Det var omkring 180 personer til stede i de to timene møtet varte, og de besøkende fikk anledning til å se Festsalen, Armigeralsalen og Johannessalen i løpet av denne tiden.

«I forkant av møtet var vi svært usikre på hvor mange som ville komme» forteller Kjell Kristoffersen. «Vi hadde omtale både i Frimurerbladet, på våre nettsider i tillegg til en annonse i Aftenposten og epost til alle brødre i Osloområdet. Det var derfor viktig at vi var forberedt på at det kunne komme både få og mange. Vi håpet på et sted mellom 150 og 200 personer, så der hadde vi full u t telling. Sikkerheten ble også godt ivaretatt, der har vi god erfaring fra Kulturnatt som vi deltar på annen hver høst.»

Programmet bestod av ulike innlegg om frimureri, dets historie, hvordan frimureriet påvirker oss i hverdagen og frimureriet sett fra en kones synspunkt. Det var musikalske innslag og det hele ble avsluttet under stjernehimmelen i Johannessalen.

Stamhusets festsal ga en fin ramme rundt møtet.

Vellykket åpent informasjonsmøte i Stamhuset

Av Arne Lie jr.


ordenen

Travel høst for Stormesteren

Noe av det første vår Stormester lovet da han tiltrådte sitt embede i oktober 2012, var at han ville besøke

alle loger i Norge i løpet av sin funksjonstid for å få mer kontakt med brødrene.

Dette løftet har han gjort sitt aller ytterste for å holde.

I henhold til den oppsatte planen, vil han innen utløpet av 2014 ha deltatt i 140 møter i Norge og han vil ha besøkt 81 loger i Norge. Også noen broderforeninger og grupper har fått besøk.

I tillegg kommer besøk og møter i Sverige, Danmark, Island, Finland, Italia, uSA, England og Tyskland.

For at flest mulig av brødrene skal få anledning til å møte Stormesteren personlig,

vil hans møte og reiseplan bli offentliggjort i Frimurerbladet hvert halvår. Fordi det kan komme til å bli endringer, vil planen dessuten bli offentliggjort og oppdatert på vår hjemmeside: www.frimurer.no.

Her er planen for OSMs reiser og møter, høsten 2014, ajourført 8. august 2014.

Dato Loge nr L. Navn Sted Grad Hva skjer20.08.2014 700 Landslogen Oslo IX Stamhuset25.08.2014 120 Aldebaran Molde I Besøk26.08.2014 119 Syvstjernen Kristiansund I Besøk28.08.2014 700 Landslogen Oslo IX Stamhuset02.09.2014 410 Agder Kristiansand IV/V Høytidsdag03.09.2014 123 Kolbein Oslo I Besøk / Fortj.05.09.2014 DDFO København I utland09.09.2014 115 Fraternitas Arendal I Besøk10.09.2014 159 Flikke Flekkefjord I Besøk13.09.2014 900 Forskningslogen Hamar I Høytidsdag15.09.2014 418 De fire Roser Drammen IV/V Instruksjonsloge16.09.2014 700 Landslogen Oslo X Stamhuset17.09.2014 142 St. Michael Mosjøen I Hederstegn19.09.2014 122 Olav Kyrre Oslo I Høytidsdag 130 år20.09.2014 700 Landslogen Oslo X lørdagsmøte22.09.2014 120 Aldebaran Molde I Installasjon23.09.2014 DSFO Stockholm Formiddagsbesøk23.09.2014 700 Landslogen Oslo VII Høytidsdag25.09.2014 156 Nøkkelen Drammen I Installasjon25.09.2014 157 Salten Bodø I jubileum 10 år30.09.2014 Studiegruppe Stavanger I Forskningslogen01.10.2014 701 Tr.hjem Prov. Trondheim VII DYR + møte16.10.2014 134 Carl Bergen I Høytidsdag17.10.2014 148 St. Stefan Sortland I Høytidsdag20.10.2014 605 Hamar Stew. Hamar VIII Besøk21.10.2014 700 Landslogen Oslo XI Merk graden

23.10.2014 660 Borg Stewd Moss VII Besøk27.10.2014 151 Halvdan Svarte Hønefoss I Høytidsdag28.10.2014 700 Landslogen Oslo X Stamhuset30.10.2014 125 St. Olav Lillehammer I Besøk Veteran03.11.2014 700 Minneloge Oslo I Alle grader04.11.2014 416 Kronen Moss IV/V Høytidsdag05.11.2014 144 Fredrikshald Halden I Høytidsdag10.11.2014 132 Astra Sandefjord I Høytidsdag11.11.2014 700 Landslogen Oslo VIII Stamhuset18.11.2014 417 Oppland Gjøvik IV/V Besøk24.11.2014 409 Borgund Ålesund IV/V Høytidsdag 50 år25.11.2014 407 Hålogaland Bodø IV/V Installasjon25.11.2014 106 Orion Kr.sand I Høytidsdag27.11.2014 154 St. Torfinn Hamar II Besøk01.12.2014 605 Hamar Stw Hamar VII Julemøte02.12.2014 155 St. Mikael Voss I Besøk04.12.2014 111 Humanitas Skien I Høytidsdag04.12.2014 133 Murskjeen Oslo I Høytidsdag09.12.2014 604 Sandefj Stw. Sandefjord VII Fortj.med.x210.12.2014 129 Faste Borg Kongsvinger I Julemøte11.12.2014 150 Carl Johan Horten I Julemøte16.12.2014 700 Landslogen Oslo VII Stamhuset


ordenen

Må en frimurer ha en bestemt alder?Av Nils Erik Berntzen

og Arne Lie

Når man har passert 18 år mener samfunnet at man er voksen nok til å være stemmeberettiget. Dette virker

velbegrunnet, fordi unge mennesker i denne alderen har gryende bevissthet omkring mange spørsmål som opptar en som voksen. Politisk bevissthet er en ting. Bevissthet og ikke minst nysgjerrighet om mer eksistensielle spørsmål er noe annet. Den som følger med i pressen finner daglig at unge mennesker engasjerer seg med synspunkter og viser dyp innsikt i mange aktuelle spørsmål. Det bevisst tenkende, unge mennesket har viktige bidrag å gi – ikke minst til utviklingen av det indre liv som enhver organisasjon er avhengig av. Samfunnet har dessuten behov for de positive karaktertrekk det selvstendige, unge mennesket kan tilegne seg tidlig i livet på mange vis – også gjennom medlemskap i frimurerlogen.

Frimurerens alderDen norske Frimurerorden er en gammel organisasjon og er nok i vårt samfunn ansett for å være mer forankret i fortidens konservatisme, enn det man som medlem opplever. Respekten for frimureriets historiske bakgrunn og former, som har blitt til for lang tid tilbake, er ikke til hinder for at det moderne mennesket vil finne det attraktivt og utviklende for ens åndelige liv å delta som medlem av en loge. Som frimurer ser man det vel helst slik, at frimureriets mangeårige virksomhet indikerer at man beskjeftiger seg med eksistensielle spørsmål, som mennesket til alle tider bør være opptatt av.

I sin natur har frimureriets tilbud til den enkelte broder lite med alder å gjøre. Personlig egnethet kommer ikke nødvendigvis med en bestemt alder. Allikevel er det viktig å vite mest mulig om hva man går til. Fadderne er de som forutsettes å ta seg av dette. Kanskje er tiden inne til å fjerne kravet til alder, men heller innføre et obligatorisk møte med fler enn fadderne for den som søker opptagelse. Åpne informasjonsmøter har vært gjennomført med hell i flere loger.

Kanskje bør man på denne måten ta seg spesielt av de som ønsker å søke om opptak.

Frimureriet bygger karakterVåre brødre i Danmark og Sverige har nå 21 år som aldersgrense for innvielse i Ordenen. Det er i alderen 1820 år at mennesket skal velge utdannelse og stake ut en karrierevei. Da utsettes man raskt for de veivalg som i vår materielle tidsalder krever bevissthet og karakter.

Frimureriet har nettopp karakterdannelse og bevissthet om egen personlighet som fokusområder. unge mennesker kan ha god bruk for den åndelige ballast frimureriet har å tilby. Det vil være en fordel å kunne tilegne seg gode tanker om eksistensielle spørsmål og bevissthet om egen person så tidlig som mulig i livet. Da vil det unge mennesket være bedre rustet til å hanskes med de utfordringer som de i utdanningssituasjonen og yrkeslivet vil møte.

Ordenen kan dessuten sies å ha behov for å senke gjennomsnittsalderen på medlemsmassen.

Fremtiden tilhører også i frimureriet de som er unge.

Respekt for alder og erfaringFrimurerne har som et av sine kjennetegn, stor respekt for den erfaring og personlige, åndelige modning som gjerne skjer med økende alder. Det er et kjennetegn ved vår tid at levealderen øker og at mange av tidens eldre holder seg friske og aktive lenger enn tidligere generasjoner. Dette er naturligvis svært individuelt betinget, men man erfarer daglig at mennesker i større grad enn tidligere bevarer sin fysiske og psykiske helse langt inn i alderdommen. Aktiv bruk av hjerne og kropp anbefales som middel til å sikre dette. Samfunnet vi lever i følger opp dette med en klar tendens i retning av at aldersgrenser heves. Det er en klar tendens til at arbeidstakere skal stå i stilling lenger enn tidligere, gjerne til godt over sytti år. Den kompetansen som eldre mennesker innehar, vurderes i økende grad som verdifull.

Vår Ordens lover forutsetter at man ikke har anledning til å inneha noen posisjon i organisasjonen etter det året man fyller 75 år. I lys av den utvikling som vi ser og samfunnets generelle behov for bidrag fra mennesker med lang livserfaring, er tiden kanskje inne, også i Frimurerordenen, til å vurdere behovet for å heve denne øvre aldersgrense. Den kan med fordel kanskje fjernes og erstattes av en individuell vurdering av personlig egnethet.

BefolkningsutviklingenNorges befolkning forventes å øke til 6 millioner innbyggere i 2030. Av disse vil ca 3 millioner være menn og ca ¾ av disse vil være over myndighetsalder.

Den norske Frimurerorden har i inneværende år ca 18.500 medlemmer, eller vel 0,7 % av den mannlige befolkning. ut fra dette kan man i teorien regne med at Ordenen frem mot 2030 vil kunne nå 21.000 medlemmer, uten endringer i søkningen til Ordenen.

Man vet vel ganske lite om hva disse 2,2 millioner menn vil være opptatt av i år 2030. De yngre vil nok fortsatt ha hovedfokus på utdanning, familieliv, bolig og karriere. Dette indikerer et hovedfokus på de materielle sider ved livet, som nå. Imidlertid er det ingen grunn til å tro, at interessen for de immaterielle sider ved livet skulle bli mindre enn i dag. Det er i utdanningsinstitusjonene, næringslivet og i samfunnet generelt grunn til å anta, at vektleggingen av de verdier som styrer menneskets adferd gjennom livet er økende. I denne vektleggingen ligger også frimureriets utviklingsmulighet for å appellere til tenkende mennesker i alle aldere.

Ordenens mål og meningI frimureriet legges det ingen begrensninger på den enkelte broders frihet til å tenke og mene hva han vil. Ordenen er bygget på troen på mennesket som et fritt, tenkende og ansvarlig individ, med det frie menneskets respekt for øvrighet og lover, som vårt norske samfunn bygger på. Dette står fast og urokkelig i Ordenen. Det løfte om taushet som avgis overfor de ritualer og symboler som Ordenen benytter seg av, representerer ingen begrensninger eller plikter som kan virke negativt overfor livet som medlem av samfunnet. Tvert i mot kan medlemskapet i frimurerlogen meget vil bidra til en økende ansvarsfølelse i forholdet til samfunnsroller og medmennesker. Den norske Frimurerorden har som organisasjon ingen samfunnsmessige mål på vegne av egen organisasjon. Ordenens fremste ambisjon er å bidra til at medlemmene, som individer, blir inspirert til å la seg styre av verdier som medmenneskelighet, sannferdighet og ansvarlighet i all sin fremferd i livet. Dette står fast og er noe som bør være vesentlig for vår Ordens omdømme.


ordenen

CaritasAv Bjørn Bergholtz

Velgjørenhet har gjennom alle tider vært en viktig del av frimureriets grunnlag og virksomhet. I første

kapitel av Lover for Den Norske Frimurerorden er en av Ordenens syv støtter og hjørnestener betegnet som Kjærlighet til nesten, fra hvilken barmhjertigheten stammer. Dette er videre utdypet i lovenes annet kapitel: Å øve barmhjertighet mot fattige og nødlidende, besøke og pleie syke, trøste bedrøvede, komme enker til hjelp og dra omsorg for faderløse, advare og formane dem som feiler og hjelpe dem som befinner seg i fare og trengsel, og søke å redde dem som er i nød, er sådanne kristenplikter og skyldigheter som ethvert menneske bør iaktta, men som det i særdeleshet påligger en frimurer å oppfylle.

I det svenske frimureri kan vektleggingen av velgjørenhet spores i en protokoll fra 1753, der det tales om «något för det allmänna nyttigt kärleksverk». Det var da tale om å samle inn penger for å opprette et hittebarnshus, det første av en rekke slike institusjoner i frimurerisk regi i Sverige. I 1762 ble det i Stralsund, som da var en del av det svenske riket, dannet en loge under navnet La Charité. Vi vet også at den loge som Wolfgang Amadeus Mozart ble opptatt i den 14. desember 1784, bar navnet «Zur Wohltätigkeit».

Selv om de samfunnsmessige forutsetninger har endret seg, står barmhjertigheten fortsatt sentralt i vårt frimureri. I vårt samfunn har vi nå offentlige velferdsordninger som i stor grad sørger for at vi ikke ser nød av den art som våre brødre søkte å avhjelpe på 1700tallet. Men det finnes fortsatt fattige og nødlidende, syke og bedrøvede. Det finnes fortsatt mennesker som befinner seg i fare og trengsel, selv om nøden nå har andre ytringsformer enn for 250

år siden. Ved hvert logemøte samles det inn penger til de nødlidende, og gjennom ritualer og taler minnes vi ofte om vår plikt til å utvise barmhjertighet, ikke bare ved å gi av vårt økonomiske overskudd, men også på andre måter.

Jeg er så heldig at jeg fra den 1. mai i år får lov å inneha embedet som Ordenens Administrator, og jeg er derved ordførende i Ordenens Velgjørenhetsdirektorium. Ifølge våre lover har jeg i denne funksjonen det øverste tilsyn med Ordenens og de enkelte logers velgjørenhetsvirksomhet. Jeg ser frem til å gjøre meg bedre kjent med denne viktige del av vår ordens virksomhet. Jeg håper at jeg i samarbeid med de Ordførende Mestere vil kunne bidra til at de innsamlede midler brukes i samsvar med forutsetningene, men jeg vil også legge vekt på at velgjørenhet ikke bare kan måles i kroner og øre.

I våre akter benevnes barmhjertigheten også som Caritas, derfor overskriften over disse ord. Det er min tanke at dette skal bli en fast spalte fremover, med tanker om hvorledes Ordenen, logene og de enkelte brødre kan bidra til å oppfylle forventningen om at frimurere skal gjøre vel.

Endringer i møteplan 2014 og 2015

Planen for møtene i VII – XI grad i Stamhuset for 2015 er nå ferdig og er lagt inn i FriSak. Landslogens plan for høsten 2014 som ligger på våre hjemmesider (www.frimurer.no) er korrekt, men som dere ser er det endringer i forhold til den trykte Matrikkelen.

For samtlige loger gjelder at de selv må legge inn sin møteplan for 2015 i FriSak, hvis de ikke allerede har gjort det. Manus til Matrikkel 2015 og til hjemmesiden vår vil bli hentet direkte derfra

Planen for 2015 er enda ikke tilgjengelig på hjemmesiden vår. Dokumentet ligger derfor tilgjengelig på vårt intranett som PDFfil under Infotorget/møteplaner.

Legg spesielt merke til:HØST 2014Her er det følgende endringer i forhold til Matrikkelen for 2014 20. september 2014. Ekstra lørdagsmøte i X grad. Hovedmøtet begynner klokken 1400.21. oktober 2014. Møtet i VIII grad er avlyst og endret til et møte i XI grad. De brødre dette gjelder får egen innkalling. Så minner jeg om 22. november 2014 med lørdagsmøte i X grad. Hovedmøtet begynner klokken 1400. 2015Det viktigste er at Ordenens Store Høytid 2015 er berammet til tirsdag 24. mars 2015. Logene bes om å planlegge sine møter slik at brødrene kan delta. Det blir fri påmelding til OSH fra ca. 1. desember 2014. Mer info kommer i november. Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål eller hvis det er vanskelig å komme inn på intranettet.

Harald ØienStorsekretærInternasjonal kapitalutvikling fra

de beste og sikreste leverandørene

Lars Gunnar [email protected] 924 35 486 www.nortrustinvest.no


ordenen

Arkiv for enhver tidFor alle som er interessert i Ordenens historie, er arkivet viktig.

For alle som kommer til å bli interessert i Ordenens historie i fremtiden, vil arkivet være viktig. For hensiktsmessig og forsvarlig, daglig drift av Den norske Frimurerorden som organisasjon, er arkivet viktig.

Vår tids teknologiske systemer for moderne arkivdrift er for lengst tatt i bruk i Ordenen.

Av Nils Erik Berntzen

De støvete, til dels fuktige, lite tilgjengelige og mørke kjellerrom i vårt ærverdige Stamhus, er forlatt av dem som har ansvaret for husets arkiver. Kjøpet av nabobygningen har

medført enkel tilgang til kjellerrom, hvor temperatur, fuktighet og ventilasjon kan styres som man ønsker. Skulle brann oppstå på tross av alle forholds regler som er tatt, tømmes arkivrommet automatisk for oksygen på sekunder. Det gamle Polarstjernearkivet er nå også overført dit, noe som forenkler tilgangen og gir sikkerhet for forsvarlig oppbevaring.

Vår eldgamle ordens historie er sikret så godt som det lar seg gjøre, noe også fremtidige forskere og andre brødre vil vite å verdsette.

Det er Ordenens Storarkivar (StArk) Helge Eriksen som orienterer Frimurerbladet om arkivets målsettinger, drift og arbeidsforhold. Han er med rette svært tilfreds med den utvikling han og hans medarbeidere har kunnet glede seg over, særlig i de senere år.

Det daglige arkivarbeidet gir arkivet den detaljrikdom og oversikt som brukerne av arkivets tjenester er avhengige av å ha tilgjengelig, til enhver tid.

Her er alle loger i landet, sier broder Helge, når han viser oss rommet, hvor veggene er dekket av logenavn. Blant alt annet kan man her finne møteprotokoller og logenes kartotekkort for det enkelte medlem, tilbake til tidspunktet for den enkelte loges stiftelse. Det blir vanskelig å tenke seg et spørsmål som man ikke kan finne svar på i Stamhusets arkiv.

Stamhuset inneholder alt av historisk materiale, helt fra den tiden da frimureriet kom til Norge på 1700tallet. Biblioteket har de aktuelle bøker og skrifter om rituelle temaer, mens Ordenens Historiske Arkiv, med leder Helge Bjørn Horrisland, forvalter materiale av historisk og kulturell betydning. Her gjøres også et omfattende arbeid for å finne igjen og få tilbake arkivmateriale som ble fjernet av tyskerne under 2. verdenskrig.

Fra venstre: St.Arkivar Helge Eriksen, Arkivar Vidar Gundersen, Førstearkivar Knut Eilertsen og Overarkivar Fred-Olav Løvstad. Foto: Freddie Øvergaard


ordenen

I forrige utgave av Frimurerbladet ble den nylig inngåtte samarbeids avtalen med Riksarkivet presentert. Dette samarbeidet forventes å føre til en enda bedre registrering og systematisert samling av historisk materiale som er å finne innen ulike deler av Ordenen.

Ved sin forestående fratredelse etter utjent tid som Storarkivar, kan broder Helge glede seg over at ordenens arkiv er organisert på beste måte, når det nå skal overlates til de ansvarlige for driften videre.

Siden han begynte i arkivet i 2001 og overtok som leder i 2007, har målsettingen hele tiden vært å forbedre systemer og arbeidsmetoder.

Dette, mener broder Helge, er for et arkiv en kontinuerlig prosess, som man aldri kan si seg helt ferdig med. Det kommer hele tiden nye måter å tenke arkiv på, så her er det viktig å følge med i utviklingen. Nå er tiden inne for å utvikle annen generasjons elektroniske arkiv, som prosjektleder Knut Rygh har ansvaret for. Pilotprosjektet starter opp ved årsskiftet 2014/2015. Dette ser meget lovende ut og vil være enkelt i bruk. Videre utrulling skjer så snart testing er utført og alt fungerer som forutsatt.

Arkivet fungerer også som Stamhusets postkontor. All inn kommende post skannes og lagres digitalt, før distribusjon til adressaten. Logene tilbys også bistand til maskinell pakking, adressering og frankering av postutsendelser, noe som fortsatt benyttes, selv om bruk av elektronisk post etter hvert forventes å ivareta mye av logenes behov. Videre disponerer arkivet store kopimaskiner, med kapasitet og utstyr for maskinell produksjon av hefter og andre trykksaker som Ordenen og logene måtte ha behov for.

Avdelingens servicetilbud omfatter dessuten forvaltning av logenes ritualer, slik at disse til enhver tid er oppdatert. Dertil fungerer Arkivet som Stamhusets innkjøpsavdeling for trykksaker og rekvisita. Medvirkning til designprogrammet for Ordenen bød også på omfattende og utfordrende oppgaver.

Med andre ord; det er mange ulike oppgaver som det påligger Arkivet å ivareta på vegne av vår Orden, den eldste frivillige organisasjon i landet. Dermed blir forvaltningen av vår historiske arv og å legge fremtidig historie på nåtidens grunn, en særdeles viktig og forpliktende oppgave.

Når Storarkivar Helge Eriksen forlater sitt formelle embete i løpet av året, kan han med tilfredshet se tilbake på mange års arbeid i et fagfelt som er av grunnleggende betydning for vår Ordens eksistens og omdømme. Etter all sannsynlighet vil han fortsatt bli benyttet som kunnskapskilde og ”arkivorakel” av brødre på ulike embetsplasser i Stamhuset. Som han sier, ”Man slutter jo ikke å gå her selv om embetstiden er utjent.”

Så sant som det er sagt.Da er det naturlig å avslutte besøket hos ham med ”Takk for

innsatsen, kjære border Helge!”

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Livkjolen leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør

kun kr 2490,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Bestill på www.livkjole.no• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• Faks: 62 52 86 61• E-post: [email protected]• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2013. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.

Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Helge Eriksen. Foto: Nils Erik Berntzen.


ordenen

Fokus på:Instruksjonsloge som

læringsarena i 2015

Av Nicolai Kiær Holter

”Våre instruksjonsloger bør kunne bli langt mer innholdsrike, tanke-vekkende og engasjerende”. Denne erkjennelsen har resultert i et eget utviklingsprosjekt i regi av Ordenens Opplæringsvirksomhet.

Vår Stormester uttalte på Ordenens Opplæringskonferanse 1. mars 2014 blant annet at ”..Vi må sørge for at flest mulig av våre brødre får kunnskap om -- og oppfatter -- logens sentrale budskap, og finner seg til rette med arbeidet i våre loger… Hvis en broder ikke lærer noe på logemøtene, svekkes trivselen og det blir lett å prioritere bort logen til fordel for alle de mange fristende tilbud dagens mennesker får…”.

På Opplæringskonferansen var det på denne bakgrunnen stor interesse for å legge mer arbeid i instruksjonsloger, dvs. logemøter uten recepsjon, som kan være et viktig supplement til de ordinære logemøtene for at brødrene skal få mer ut av sitt frimureri. Godt planlagte og gjennomførte instruksjonsloger bidrar generelt til økt interesse og engasjement, både blant yngre og eldre brødre. Det er også tegn som tyder på at loger med jevnlige instruksjonsloger registrerer større deltagelse i de påfølgende logemøtene,

og i enkelte St. Johannesloger flere anmeldelser av fremmede søkende.

”Til en loges instruktoriske arbeider hører undervisning i frimureriske kunnskaper og underretning om lover, instrukser og ritualer, samt undersøkelse av brødrenes kjennskap til de plikter som det påligger dem å iaktta. Logemø-ter til foretagelse av arbeider av utelukkende denne art benevnes instruksjonsloger”.

(Våre Lover, Fjerde avd., Tyvende kapitel, §9)

Mange loger har ytret ønske om bistand til planlegging og gjennomføring av gode instruksjonsloger. Også loger som allerede har lang erfaring med å gjennomføre slike møter ønsker å videreutvikle denne møteformen med nytt og mer variert programinnhold.

Opplæringsenheten i Kunnskaps og opplæringsdirektoriet (KD) er derfor i gang med å utvikle, utprøve og produsere en ”verktøykasse” for utforming og gjennomføring av instruksjonsloger. Materiellet vil bli stilt til disposisjon for alle landets loger i januar 2015.

Innholdet i verktøykassen utvikles av en rekke kunnskapsrike brødre rundt om i landet, og vil omfatte konkrete forslag til egnede temaer, eksempler på ”kjøreplaner”, ferdige manuskripter til innlegg/foredrag,

instruksjonsmateriell/plansjer, rollehefter for medvirkende, eksempler på opplegg med ferdige spørsmål og mulige svar, eksempler på innslag med lyrikk, musikk, multimediale presentasjoner, m.m..

Det vil bli avholdt Opplæringskonferanse lørdag 24. januar 2015 i Oslo, med presentasjoner av de ferdige møteoppleggene, eksempler på demonstrasjoner, rollespill, m.m. Logene får på konferansen utlevert alt materialet i form av en CDplate. Deretter står de fritt til å velge fra det rikholdige innholdet som grunnlag for å utarbeide og gjennomføre instruksjonsloger for sine medlemmer.

Logene vil kunne velge hele eller deler av mange ferdigutarbeidede, varierte opplegg. De vil også finne mange alternativer når det gjelder forslag til instruksjonstemaer innenfor hver av arbeidsgradene, både for St. Johannesloger og St. Andreasloger. KD med sitt kontaktnett vil også kunne bidra med videre forslag, tips og veiledning til logene, i første omgang i løpet av satsningsåret 2015.

Den enkelte loge er oppfordret til å avsette aktuelle datoer for instruksjonsloger i sin møteplan for 2015, aller helst to i hvert semester (de første to f.eks. i perioden medio februar medio april, og de to siste i perioden ultimo september ultimo november). Betydelige forventninger

Prosjektet ”Instruksjonsloge som læringsarena 2015”: Ordenens Stormester Tore Evensen (prosjekteier) og Storeducator Nic Holter (prosjektleder) har store forventninger til det kunnskapsmaterialet som hver loge vil motta på en CD-plate i januar 2015. Foto: Freddie Øvergaard

Alle loger oppfordres til å avholde to instruksjonsloger allerede vinteren 2015


ordenen

Ordenens Stormester har lenge vært opptatt av bedre kunnskapsformidling i logene. Som prosjekteier følger han nøye med i arbeidet som nå pågår, og han har med stor interesse studert de ulike forslag til temaer som skal inngå i det endelige materialet for logene. Han mener dette prosjektet kan bidra til å rette opp enkelte uheldige tendenser i logene, og peker spesielt på forhold som:

Mange loger opplever svakere fremmøte blant brødre i I, II og III grad. De fleste brødre har mangelfulle frimureriske kunnskaper når de skal forpasses til ny grad (og nytt skifte). I de fleste loger er ikke ”instruktoriske arbeider” satt i system.

Han forventer at begrepet ”instruksjonsloge” herefter vil bli assosiert med noe langt mer innholdsrikt og spennende enn bare en utvidet tale (= ”foredrag”) fra Broder Taler’s plass. Videre mener han at alle arbeidsloger bør gjennomføre et antall instruksjonsloger hvert år, og han har stor tro på at dette prosjektet vil skape bedre engasjement og gode erfaringer med kunnskapsformidling i logens egen regi.

Logene vil få høre mer om satsningen Instruksjonsloge som læringsarena utover høsten 2014 og frem mot 24. januar 2015. Spørsmål og andre henvendelser om dette tiltaket kan også rettes til [email protected]

Endelig loge-NM i golfAv Morten Stenberg

Onsdag 10. september er det endelig klart for tidenes første offisielle NM i golf for logebrødre. Mesterskapet

finner sted på vakre Atlungstad golfbane utenfor Hamar ved Mjøsas bredd.

– Vi har hatt et uoffisielt NM i fire år, også kalt Østregate Invitational, som Øystein Haug var initiativtaker til. Nå er tiden moden for at turneringen får offisiell status, sier broder Erling Sandberg, som føyer til at Vidar Furulund og Tore Jensen er med i ledelsen for turneringen.

Spillformen er stableford med fullt handikap og det spilles fra utslagsted 56. Det betyr at banen er 5600 meter lang. Mesterskapet går over 18 hull og den med høyest score kan titulere seg som Norges beste logegolfer. Ingen dårlig prydelse.

For å kunne delta må du være medlem av en losje og en golfklubb. Det stilles ingen krav til handikap eller alder, og ikke ble forundret om vår særdeles spreke broder Christian Lindmann på 98 år stiller på første tee.

Vi har hatt logebrødre stort sett fra Innlandet på de fire årene vi har avviklet uoffisielt NM. Nå håper vi å få brødre fra hele landet til Hedemarken denne høstdagen, sier broder Sandberg, som kjenner banen ut og inn.

Atlungstad golfbane er bare åtte år gammel, men er allerede rangert som en av de

beste banene i landet. Nylig ble det avholdt juniorNM på Atlungstad, som høstet mange lovord etter at landets beste juniorer kjempet om edelt metall. Flere av hullene er spektakulære og fra samtlige har du god utsikt over Mjøsa.

Dette blir en strålende anledning for brødrene til å møtes i en mer uhøytidelig anledning, og det blir garantert anledning til å slå av en logeprat underveis eller på terrassen før og etter turneringen.

Atlungstad golfbane ligger på historisk grunn med Atlungstad brenneri som nærmeste nabo. Her ble noen av landets første akevitter laget, og det produseres fortsatt edle dråper i brenneriet. Så hvis dere kjenner litt potetlukt, er det bare bryggeriet som går for fullt.

Det blir en liten symbolsk startkontingent, som i sin helhet går til premier. Det blir premiering for lengste utslag og nærmest pinnen på to av klubbens spektakulære hull.

Daglig leder i klubben, broder Pål Jan Stokke, ser også fram til denne dagen og vil sette pris på at så mange brødre som mulig deltar.

– Jeg kan love alle en golfrunde helt utenom det vanlige, sier Stokke, som håper at logebrødre fra hele landet vil ta turen.

Primus motor Erling Sandberg

Noen kjennetegn på en god instruksjonsloge:• Programmet tar for seg temaer som står

sentralt i gradens innhold.• Flere personer deltar aktivt i

kunnskaps formidlingen, både embedsmenn og brødre på kolonnen.

• Forskjellige pedagogiske virkemidler benyttes: Forklaringer, dialoger, rollespill, fortellinger, lyrikk, musikk m.m.

• Alle brødrene som er til stede aktiviseres, f.eks. med vandringer mellom kunnskaps stasjoner, summing med sidemann og lignende arbeidsmetoder.

• Gjennomføringen skaper opplevelse og innlevelse, nysgjerrighet og engasjement, undring og ny refleksjon hos brødrene.

• Læringsutbyttet oppleves meningsfullt og relevant for det virkelige liv.

• Alle tilstedeværende inspireres til å fortsette på egen hånd med refleksjon, undring og søking etter ny kunnskap og innsikt.


ordenen

Nytt elektronisk verktøy for loge

administrasjonene

Vårt frimureri er tuftet på et læresystem fra gammel tid og har gjennom vår kulturarv

beholdt sin autentisitet uten behov for særlig store endringer.

Av Knut Rygh

Når det gjelder hovedadministrasjonen i Stamhuset i Oslo, deres loger, Landslogen og i Provinsene,

er behovet derimot annerledes. Her er det viktig å være oppdatert i tilnærmet sann tid både for å kunne støtte våre medlemmer med tidsriktige og effektive administrative verktøy tilpasset dagens behov, og at hovedadministrasjonen er på nett med provinsiallogene for utveksling av elektronisk korrespondanse. I tillegg er det behov for elektronisk samhandling mellom sentraliserte og desentraliserte enheter for forskriftsmessig å kunne sikre oppbevaring av arkivverdige dokumenter.

Vår Orden består av ca. 18000 medlemmer, fordelt på loger, broderforeninger, frimurergrupper og øvrige administrasjoner over hele landet.

Det kreves særlig god planlegging og gode administrative rutiner for å kunne drifte disse enhetene på en fagmessig god og enkel måte. Det skal avtales møter, bemannes embeter, foretas forfremmelser, fornyelser, nye resipienter skal innlemmes og nye matrikler utarbeides. I tillegg må direktorier, biblioteker, Ordenens arkiv og dokumentsenter samt Ordenens eiendommer og bygningsmasser driftes, bare for å nevne noen av oppgavene som inngår i vår administrasjon. En god elektronisk samhandling mellom alle våre enheter utgjør nøkkelen til å oppnå en vellykket administrasjon av vår Orden.

Siden frimureriets tidlige morgen har de administrative embetene lagt ned et stort arbeid i å opprettholde og systematisere et omfattende arkiv. uten dette arbeidet ville vi ikke ha kunnet nyte godt av og opprettholdt vårt finurlige læresystem inn i moderne tid.

Dataalderen har også innhentet vår Orden. Våre elektroniske systemer som muliggjør rasjonelt arbeid og samhandling i og mellom hovedadministrasjonen, Landslogen og provinsialadministrasjonene, må nå fornyes for å kunne følge med tiden.

Vår måte å arbeide på må også tilpasses dagens krav til brukervennlighet, effektivitet og sporbarhet og herunder gjenfinnbarhet (arkiv).

For å møte disse behovene har Ordenen nå gått til innkjøp av et nytt databasert arbeidsverktøy, ”Business 360°”, fra det norske firmaet Software Innovation. Dette er en løsning som er integrert med de andre felles datasystemene som Ordenen benytter. Vi skal bruke det nye systemet innenfor 5 hovedområder:

Elektronisk styrte arbeidsrutinerGjentagende arbeidsrutiner beskrives og tilrettelegges for enklere standardisering og oversiktlig håndtering, herunder også bidra til en enklere lærekurve når en ny broder skal bekle et administrativt embete.

Elektronisk styrt dokumentflyt. Bedre elektronisk utførelse av dagens manuelle og delvis databaserte dokumentflyt for arbeidsrutiner mellom loger og øvrig administrasjon for å oppnå bedre sporbarhet og forenklet ekspedering.

Elektronisk prosjektverktøyEn standard løsning for dokument og informasjonshåndtering i SharePoint

(Ordenens Internett) som særlig i prosjektarbeid gir god kontroll over kunnskaps og informasjonsdeling og effektive prosesser.

Elektronisk dokumentbehandlingMuliggjør elektronisk dokumentbehandling med styring og registrering av all inn og ut gående korrespondanse som bl.a. kan forsikre at utgående svardokumenter er sendt mottaker.

En utvidet samhandling, og et nettbasert felles Ordensarkiv Muliggjør en nettbasert løsning som vil bedre samhandlingen mellom hovedadministrasjonen i Stamhuset i Oslo og provinsialadministrasjonene og deres loger. Dette legger også til rette for at elektronisk desentraliserte provinsarkiv blir netttilknyttet Ordensarkivet. Gevinsten er en kvalitetsmessig forbedret mulighet for lagring, gjenfinning og gjenbruk av arkivverdige dokumenter som igjen vil sikre en felles virksomhetshukommelse av logevirksomhetens historie på landsbasis i Ordensarkivet.

I tillegg vil logene og provinsene gis mulighet for lesertilgang til Ordensarkivets dokumenter gjennom en styrt tilgangsnøkkel.

Basert på det foranstående gis det her en vinn – vinn mulighet for alle. Prosjektet vil kunne bidra til en enklere måte å arbeide på ved å administrere våre dokumenter, deres flyt og distribuering gjennom nett, samt bedre å kunne bevare vår virksomhets historie for kommende generasjoner.

En utvidet databruk for våre arbeidsrutiner forutsetter en enklere brukertilnærming og kontroll som var et av hovedkriteriene for valget av nettopp dette datasystemet sammen med en tettere integrert oppfølging og opplæring.

Dette prosjektet er nettopp igangsatt. Frem til våren 2015 vil det gå gjennom en utstrakt utprøving og kvalifiseringsperiode, først og fremst i Oslo. Deretter, i løpet av 23 år, vil systemet bli gjort tilgjengelig for de loger som ønsker det.

Knut Rygh, prosjektleder og arkivar.

bekledning og prydelser


Slik kler vi oss i logenAv Freddie Øvergaard

Hvilke antrekk skal bæres i Den Norske Frimurerordens ulike møter og

sammenkomster? Og hvilke prydelser skal eller kan benyttes?

Frimurerbladet har tatt for seg temaet: «Hvordan kler vi oss i logen» til beste for brødre flest.

I ord og bilder har vi kledd opp brødre slik det høver seg i ulike grader og sammenkomster.

Vi har artikler om antrekk i loger, broderforeninger og frimurergrupper, men sier ingen ting om sverdbruk. Vi har en grafisk oversikt over de ulike grad og embedsprydelser.

Hva kan vi egentlig om forskjellen mellom frimurerisk antrekk, og frimurerisk bekledning? Også denne siden av saken blir belyst på sidene som følger.

Vår Tilsynsmester har tittet nærmere på hedersbevisninger, som kan tilfalle brødre som fortjener en takk for helt spesielt og langvarig arbeid. Stormesteren sier litt om hva det står i våre lover om Æresmedlemskap, og han presenterer listen over hvilke Æresmedlemskap han selv har per i dag.

Sidene om gradsprydelsene er ment som en veiledning for brødrene, og vårt håp og mål er at det blir enklere å kle seg korrekt til de ulike sammenkomstene.

Stormesteren har litt ekstra å passe på for å være korrekt antrukket. Foto: Espen Sturlason



Det bæres frimureriske prydelser; gradsprydelser, logemerke/er , hedersbevisninger og annet relatert

til frimurerloger/broderforeninger og andre frimureriske samfunn (norske så vel som utenlandske). Prydelser, dekorasjoner, merker og annet fra andre lukkede ordenssamfunn er ikke tillatt båret til møter i Den Norske Frimurerorden. Dekorasjoner, nasjonale og internasjonale, som er angitt i de retningslinjer Det Kongelige Slott og forsvaret har gitt, kan bæres til galla og da i miniatyr. Kommandørkors bæres i full størrelse om halsen, dog skal det ikke bæres flere enn tre kors om halsen (evt. inklusive XI grads halsprydelse).

En embedsmann i funksjon og en officiant bærer alltid galla når han deltar i et logemøte, uansett grad. I tillegg til gradsprydelser og, logemerker. bærer han de for embedet eller officiantverdigheten bestemte prydelser etter gitte retningslinjer. Han skal også bære ”høy hatt”/flosshatt (om ikke annet er bestemt for antrekk i graden) og sverd, (ikke sverd i polarstjernelogene).

Stormesterens (OSMs) prydelser er:I tillegg til Stormesterkjeden bæres om halsen et rødt Ordenskors, tilsvarende det Riddere og Kommandører med det Røde Kors (RKmdRK/XI grad) bærer, men med tre edelstener på enden av de tre korsarmer og båret i et rødt bånd med gull kanter. Videre et hvitt skulderbånd hvorpå et rødt åtteoddet kors med gullkanter og med purpur og gull striper langs kantene; og kantet med gull frynser, båret over venstre skulder og hvor det i enden av båndet henger et gyldent ankerkors med diverse symboler. Samt et hvitt, avrundet skjødeskinn hvor det både på skinnet og på klaffen er festet et rødt, gullkantet ordenskors (med rett avskårne korsarmer) og på skinnet er festet en i

miniatyr elfenbens Ordførende Mester’s hammer. OSM bærer hvite hansker hvorpå er festet røde, med gull kantede Ordenskors.

Tidligere OSM bærer tilsvarende prydelser, men ikke kjeden.

Ordenens Høyeste embedsmenn, Riddere og Kommandører med det Røde Kors, brødre Ordensofficianter og medlemmer av Det Høye Råd, bærer følgende prydelser:

Om halsen bæres et rødt, Ordenskors kronet med Ordenens krone (RKmdRK/XI grad)og med et hvitt sirkelrundt midtfelt hvori en B er plassert. Korset bæres i et rødt bånd. Over venstre skulder bæres et hvitt bånd hvorpå et rødt åtteoddet kors med gull kanter, og forsynt med purpur og gull striper langs kantene. I enden av båndet henger et gyldent ankerkors med diverse symboler. Videre et hvitt, avrundet skjødeskinn hvor det på klaffen er festet et rødt åtteoddet kors kantet med gull. Det bæres hvite hansker. Til enkelte embeder hører også kjeder med symboler, som bæres om halsen.

Tidligere embedsmenn bærer de samme prydelser, dog ikke embedskjeder.

HedersbevisningerDen Norske Frimurerordenens Hederstegn bæres i et gyldent kjede om halsen og består av et hvitt åtteoddet kors hvorpå er lagt Ordenens fulle skjoldmerke. Hederstegnet bæres kun til frimurerisk galla (samt til det antrekk som er bestemt for logemøtet), og i alle grader i alle land, samt til taffel.

Stormesterens Fortjenstmedalje bæres på jakkens venstre brystside i et hvitt bånd hvorpå er brodert et rødt frimurerkors. Fortjenstmedaljen bæres kun til galla, i alle grader i alle land, samt til taffel.

Logens Honnørtegn består av en oppadvendt gylden murskje omgitt av en

Antrekk i loger, broderforeninger og frimurergrupper

Av Arne Hilmar Andresen

På møter i arbeidsgradene, fra I til og med VI grad, er antrekket mørk dress, hvit

skjorte, sort slips/sløyfe, sorte sokker og sorte sko, og med

frimureriske prydelser samt hvite vanter/hansker, om ikke

annet er bestemt. På møter i høyere grader og på spesielle

møter, så som logens Høytidsdag og andre møter

hvor det er gitt spesielle retningslinjer, er antrekket

”frimurerisk galla”; kjole med sort vest, hvit sløyfe, sorte sko

og frimureriske prydelser.

Tekst: Arne Hilmar Andresen

Foto: Ole Jonny Vestad

Foto: Ragnar Eliassen



laurbærkrans på en kvadratisk plate i farge i henhold til det skifte hvor logen som har gitt honnørtegnet hører hjemme. Honnørtegnet bæres på venstre brystside etter nærmere bestemmelser. Det bæres også til daglig logeantrekk/mørk dress.

Hedersbevisning, æresmedlemstegn, hederstegn, medalje eller i annen form, gitt av et utenlandsk frimurersamfunn (Storloge eller loge) kan bæres på logemøter i vår Orden og da på den måte som er bestemt av det tildelende frimurersamfunn.

Enkelte utenlandske frimurersamfunn tildeler den broder som er utnevnt til å ivareta dette samfunns interesser i Norge, (”norskrepresentant”) en spesiell prydelse/et spesielt merke. Dette kan bæres på møter i loger under vår Orden etter de retningslinjer som er gitt av det utenlandske frimurersamfunn, men fortrinnsvis til galla.

Jubileumsmedaljer/merker produsert og tildelt i forbindelse med en norsk loges jubileum kan bæres på dress eller til galla i jubileumsåret og to etterfølgende kalenderår. Dekorasjonen i full størrelse bæres på venstre side av brystet og etter embeds og loge

merker. Miniatyr kan bæres i rekken av sivile/militære dekorasjoner og da etter de dekorasjoner som bestemt av Det Kongelige Slott/Forsvaret, men kun på frimureriske sammenkomster. Tilsvarende dekorasjoner fra utenlandske loger bæres etter retningslinjer gitt av disse.

Logemerker for St. Johannes og St. Andreasloger bæres på mørk dress og til frimurerisk galla. Logemerket for St. Johanneslogen (moderlogen) bæres på høyre side av brystet om logen arbeider etter det svenske system. Dersom moderlogen er en Polarstjerneloge bæres logemerket på venstre side av brystet (festet til overkant av brystlommen) og først av alle merker/dekorasjoner. Logemerket for St. Andreaslogen bæres på venstre side av brystet (festet til brystlommens overkant) og etter logemerket for en Polarstjerneloge, samt dekorasjoner som Stormesterens Fortjenstmedalje, Ordførende Mesters/Tidligere Ordførende Mesters, Ordførende Broders/Tidligere Ordførende Broder merke, samt Logens Honnørtegn. Logemerket for Forskningslogen Niels Treschow bæres på venstre brystside og sist av dekorasjonene.

Gradsprydelser bæres i alle loger og broderforeninger ”World Wide”. Ved taffel bæres dog ikke skjødeskinn og halsprydelser for IV/V - VII grad. Embedsprydelser bæres i norske, nordiske og utenlandske loger og ved taffel i henhold til gitte retningslinjer:

I alle loger og br.for

Egen prov./ LL område

Eget distrikt Egen loge Ved taffel I nordiske ordener

utland for øvrig

KJEDER:

OSM X X X X

Ordensofficianter (kjedebærende) X X X

Provincialmester X X

Dep. Provincialmester X X

OM i Stewardsloge 1. Ord. X *) X X

OFFICIANTSNORER:

Storofficianter X X

Overofficianter X X

Alm. og underoff. X X

EMBEDSHALSPRYDELSER:

Overkansler i Prov.loge (Ov.off.) X X

DM i Stewardsloge av 1. Orden (Ov.off.) X X

OM i Stewardsloge av 2. orden (ov.off.) X *) X

OM, BBr, T, CM i høytidsmøter IVI grad X X

OM, BBr, T, CM i vanlige møter IVI X

Øvrige emb.menn i funksjon i arb.loger X *) En OM i en Stewardsloge som er tillagt tilsynsansvar bærer sine prydelser i loger innen eget tilsynsområde



Ser vi i dag en mann som bærer mørk dress, hvit skjorte og sort slips, oppfattes det gjerne som at han er formelt antrukket – vanligvis ikke i sitt daglige antrekk. For ikke å snakke om dersom vi møter ham i kjole med stivet skjortebryst og sort vest, da er det noe helt spesielt som skal forgå. Men dette lille ”forkleet” og de hvite hanskene? Menn bruker da ikke forkle og hvite hansker til dress? Og heller ikke tar han det på før han kommer i logen, hva er dette for noe?

Jeg skal forsøke å gi en forklaring på hva det kan være. Faren min var smedmester og hadde sitt forskinn hengende på verkstedet. Han brukte det ikke hver dag, men ved litt mer ”høytidelige” anledninger når han ønsket å markere at det var han som var mesteren i verkstedet. Frimurernes ”forkle” eller skjødeskinn som er den riktige betegnelsen, er et minne fra de gamle håndverkslaug. Her i landet fikk vi et laugsforbud i 1839 (men smedlauget bestod i enda 30 år). Vi har derfor et tradisjonsbrudd med laugsmessig påkled

I GRAD

På venstre brystside bæres en upolert murskje i sølv hengende i en hvit skinnrem. Videre et hvitt, uforet skjødeskinn med en trekantet klaff stående opp.

I grad - Møteantrekk galla I grad - Møteantrekk I grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

I grad - Taffelantrekk galla

Frimurerisk antrekk – hva er det?Av Britt Andresen

Engelsk Royal Arch Companion - tilsv. vår VI grad.



II GRAD

På venstre side av brystet bæres i et hvitt silkebånd en polert sølv murskje. Videre et hvitt, med hvit silke foret skjødeskinn med en trekantet klaff brettet ned.

II grad - Møteantrekk galla II grad - Møteantrekk II grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

II grad - Taffelantrekk galla

ning. I vår tid er noe tatt opp igjen i de nyere laugene som er reetablert. Men de fleste av de gamle arbeidsantrekkene kan virke fremmede for oss i dag.

Antagelig fra den første steinsmed laget sine verktøy for tusenvis av år siden, har en form for beskyttelse av kroppen mot splinter og avslag av vært brukt. I nyere tid har ulike yrkesgrupper utviklet klær som er særegne for deres gebet. De som kunne kodene, visste hvilket fag den enkelte tilhørte bare ved å se ham eller henne. Hvem husker ikke feieren i sine sorte klær – og feiermesteren med sin flosshatt?

Vi regner gjerne med at det moderne frimureriet har en av sine røtter i stenhuggerlaug eller sammenslutninger fra middelalde

ren og fremover. Det som er sikkert, er at enkelte menn som ikke var håndverkere, i England ble ”æresmedlemmer” i stenhuggerlaug. Da deltok de selvsagt ikke i det praktiske arbeidet, men på de mer formelle møtene som alle laug holdt med mellomrom. Her ble også lærlingen forfremmet til svenn i faget etter endt læretid. Svennen måtte ha en gave til de andre. Hørte et forskinn eller skjødeskinn med til arbeidsantrekket, skulle den nyopptatte svennen bekoste nye høytidsskinn til de andre i lauget. Av et saueskinn kunne det bli fire skjødeskinn til ”pent”. Sannsynligvis er det denne tradisjonen som ligger bak frimureriets skjødeskinn, antrekket ved høytidelige møter er videreført.

Faren min satt i prøvenemnda for smeder. Han fortalte at da en yngre kvinne skulle avlegge sin svenneprøve, gjorde hun det som

Frimurerisk antrekk – hva er det?

Skotsk Master Mason - St. Johs. Mester i Grand Lodge of Scotland.



rett var; gaven til nemnda var tradisjonen tro ikke nye forskinn, men en dram – servert før prøven ble vurdert.

Jeg har ofte fått spørsmål om hvorfor skjødeskinnene ikke er like for alle, men har ulike dekorasjoner for ulike grader. Det er jo det samme som i forsvaret. På skjødeskinnene kan en se hvilken grad vedkommende frimurer har, i forsvaret ser en hvilken grad befalet har ved så titte på distinksjonene. Ganske enkelt og praktisk. De eldste skjødeskinnene var større enn

dagens. Dekor og utforming har variert mye. Den eldste avbildingen av skjødeskinn for frimurere vi kjenner, finnes i Andersons’ Constitution fra 1723. Her ser vi en broder som kommer inn i rommet med flere skjødeskinn over armen, og de er ganske store.

Hva så med de hvite hanskene? Også hendene kunne

trenge beskyttelse under utøvelsen av enkelte yrker og hørte med til utstyret til en stenmurer. Dette er dokumentert fra middelalderen, hvor de omtales sammen med andre

redskaper. Jeg tror frimurerens hvite hansker er denne opprinnelige beskyttelsen mot skader under arbeidet med stenen, selv om nok mange vil være uenige da hansker i flere perioder har hatt mange betydninger i ulike samfunnslag, i tillegg til å varme hendene når det var kaldt.

Hansker har vært brukt i ulike kulturer gjennom flere tusen år. Vi finner hansker omtalt i både i Bibelen og i Odysseen av Homer. De var i bruk både som beskyttelse i arbeid og ved rituelle anledinger. Hendene skulle dekkes ved hellige handlinger. Denne skikken finner vi videreført hos deler av klerisiet i middelalderen. En skulle og skal tre frem for Vårherre med rene hender. Et stykke


III GRAD

På venstre side av brystet bæres en gylden murskje i et blått bånd. Om halsen bæres i et blått bånd en elfenbensnøkkel. Videre et hvitt skjødeskinn med en trekantet klaff, brettet ned,

og foret med blå silke som er festet slik at det på skinnets forside synes som en smal blå kant. På skjødeskinnet er festet et blått bånd (samme farge som fôret) og tre rosetter i samme farge.

Klaffen er foret, kantet og påsydd et bånd som beskrevet ovenfor, samt forsynt med en gylden vinkelhake med spissen opp.

III grad - Møteantrekk galla III grad - Møteantrekk III grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

III grad - Taffelantrekk galla

Skjødeskinn for St. Johs. Mester - brukt i St. Olai Loge på 1700-tallet.



utsmykket tøy til å dekke hendene, hører enda med til den tradisjonelle brudedrakten i enkelte distrikter, særlig på Vestlandet. Frimurernes hansker er enkle, uten oppbrett. Høy oppbrett på hanskene var lenge forbeholdt enkelte medlemmer av samfunnets høyere klasser. Den jevne mann fikk greie seg uten denne ekstra dekoren.

Men den mørke dressen og den hvite skjorten og det sorte slipset samt sorte sko. Ser vi på bilder av frimurere på 1700tallet, har de ikke mørke dresser. Nei, det var ikke på moten den gang. Da kom medlemmene i sine daglige antrekk, med knebukser, silkevester og jakker, og de brukte mange ulike farger på klærne, ikke som i dag da alle frimurere er

kledd i sorte klær på møter. De hadde og gjerne sine hatter på. Går en så til 1800tallet var herrenes klær ikke lenger så fargerike. Da kom de mørkere fargene mer og mer på moten, etter hvert ikke så ulikt en dress i dag. Moten med å ha jakke, vest og bukse i samme stoff og farge kom på 1860tallet. Så mørk dress er ikke noe annet enn daglig antrekk, selv om dagens unge legger noe helt annet i uttrykket. Men heller ikke de helt unge vil vel synes det er greit å komme i dongeribukser, skjorten utenpå eller med en Ttrøye og joggesko til et logemøte.

Kjole og hvitt kjenner vi som et spesielt antrekk for de helt store begivenheter, til kveldsbruk. Egentlig er det et selskaps


IV/V GRAD

Et sort bånd med hvite kanter og hvit midtstripe, bæres om halsen i en sølv trekant et kranium med korslagte knokler. Over venstre skulder bæres et gradsbånd tilsvarende det bånd som bæres om halsen (halsprydelsen bæres under V-grads bånd). Videre et firkantet

sort skjødeskinn, foret med sort silke, og med den trekantede klaff nedbrettet. På skjødeskinnet er festet et hvitt bånd og fire hvite rosetter. På klaffen, hvor det også er et

hvitt bånd, er festet et kranium hvilende på to korslagte knokler i sølv.

IV/V grad - Møteantrekk galla IV/V grad - Møteantrekk IV/V grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

IV/V grad - Taffelantrekk galla

Halsprydelse for St. Johs. Mester i Olaf Kyrre 1884 - 1920



antrekk fra rundt 1850. Den bygger på en jakke/frakk som kalles kjol eller justaucorps. I løpet av 1700tallet ble det moderne å knappe skjøtene til denne opp bak. Kjolen er alltid sort, jakken er åpen foran, rett avskåret i livet, og avsluttes med skjøter i ryggen. Hvit vest og ”stiveskjorte” hører med til gallabruk, samt hvit sløyfe. Normalt bør sløyfen være i samme farge som vesten. Dette er det gammel tradisjon for. Ved spesielle møter skal en frimurer stille med dette antrekket. Den hvite vesten er da byttet ut med en sort. Hvorfor? De av oss som har opplevd kelnere i kjole, vil huske at de hadde sort vest og sort sløyfe. Det er denne vesten, tjenerens antrekk, som er tatt

med inn i logen – ikke den hvite som annonserer fest!

Men sverdet? Hvor kommer det fra? En forklaring kan være at på 1700tallet, da frimureriet ble ”moderne”, hørte et sidevåpen med til den frie manns drakt. uten sidevåpen manglet det noe ved antrekket, han var ikke korrekt påkledd for en tur ut. Dermed ble sidevåpenet tatt med nesten over alt, også inn i logerommet. Men legg merket til hvordan grepet er utformet på dagens logesverd!

Skulderbånd, halsbånd, halskjeder og officiantsnorer hører med til ulike grader og embeter. Dette er et direkte lån fra militære og sivile ordener og hedersbevisninger og er altså ikke spesielt for frimurere. Derfor går jeg


VI GRAD

I et grønt bånd, bæres et St. Andreaskors. På baksiden er avbildet en sol som i midten har festet en emaljert hvit halvkule med symboler. Over høyre skulder bæres et rødt

skulderbånd med grønne kanter. I båndet henger en gylden stjerne. Midt i stjernen sees en G. Halsprydelsen bæres over skulderbåndet. Videre et firkantet hvitt skjødeskinn som er foret med rød silke og med nedbrettet trekantet klaff. Skjødeskinn og klaff er kantet med røde

bånd. På skjødeskinnet er festet fire røde rosetter og på klaffen en liggende gylden stridsøks.

VI grad - Møteantrekk galla VI grad - Møteantrekk VI grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

VI grad - Taffelantrekk galla

Portrett av Niels Treschow - O.M. i Leoparden 1816 - 1833, iført Frimureruniform



heller ikke nærmere inn på det her, nevner bare at skulderbånd kan spores tilbake til sent 1600tall.

I ”gamle dager” var hodeplagg en viktig del av påkledningen. Hatt var lenge en del av overklassens og borgerskapets antrekk. En arbeider brukte lue, og hans kvinne hadde gjerne skaut. Enkelte yrker har fremdeles hodeplagg som en del av drakten, som militære når de er utendørs. Da hører hodeplagget med. I frimurerisk sammenheng brukes høy hatt ved enkelte anledninger.

Både skjødeskinn, hansker, hatt og sverd har til uilke tider og i ulike kulturer hatt symbolsk betydning, men det lar vi ligge i denne lille oversikten.

Frimurerisk bekledning markerer et visuelt skille mellom medlemmer og ”de andre”. Legg bare merke til de lett nysgjerrige blikk som blir en broder til del på vei til et møte. Hvem er dette som stiller i så ”pent antrekk” en vanlig hverdag? Det er glede og høytid over det når en frimurer kler seg for å delta på et logemøte forventning om hva han vet han vil oppleve. Eller eventuelt ikke vet enda om hva som venter denne kvelden. Det daglige legges igjen når han, sammen med de andre brødrene går inn gjennom dørene til logen, alle i det samme antrekket som visker ut de skillene som eksiterer utenfor.

”Klær skaper folk” pleier vi ofte å si. Men skaper frimurerisk antrekk frimurere?

Kilder:Broby-Johansen, R.: Kroppen, Danmark 1953Douglas Knoop & G P Jones: The Mediaeval Mason, utg. 1967Jones, B.E.: Freemasons’ Guide and Compen-dium, London 1956Lehnert, Gertrud: Moter, Oslo1999Oslos Kulturhistosrie, bind 4, Oslo 1983Rylands, W. Harry: The Masonic Apron, A.Q.C. 1892Diverse internetsider


VII GRAD

Halsprydelsen er den samme som for VI grad, men denne bæres under skulderbåndet. Over høyre skulder og mot venstre hofte bæres et grønt silkebånd, hvorpå er festet fem røde

rosetter (to på brystsiden, to på ryggsiden og en over skulderen). I enden av båndet henger en gylden nøkkel. Videre et hvitt firkantet skjødeskinn foret med grønn silke og som danner en

kant rundt skjødeskinnet. Tvers over skjødeskinnet er festet to bånd slik at de danner et St. Andreaskors. På den halvrunde klaffen er det brodert et grønt St. Andreaskors

(tilsvarende bokstaven X) med gyldne kanter.

VII grad - Møteantrekk galla VII grad - Møteantrekk VII grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

VII grad - Taffelantrekk galla



VIII GRAD

Over venstre skulder og mot høyre hofte bæres et sort bånd. På brystsiden er festet et rødt tempelkors (med rett avskårne korsarmer) med gyldne kanter. I båndet henger en gylden

nøkkel. Videre bærer brødre av denne grad et firkantet skjødeskinn foret med rød silke. Foret er brettet over kanten slik at det danner en smal, rød kant. Litt innenfor kanten er festet et sort bånd. Midt på skjødeskinnet er brodert et rødt slagsverd, med festet opp og spissen ned. Den

avrundede klaffen er, som skjødeskinnet, foret med et rødt for som er brettet over kanten og litt innenfor denne er det et sort bånd. Midt på klaffen er brodert en perlegrå musling.

VIII grad - Møteantrekk galla

Ofte brukes begrepene bekledning og antrekk om hverandre. Men i vår verden, altså innen frimureriet, differensierer vi ofte mellom de to. Antrekk er tøyet vi har på oss dressen eller livkjolen. Bekledning er det vi med et annet ord kaller prydelser, altså det som viser hvilken grad broderen har.

Helt fra det spekulative, ikke operative frimureri kom til på slutten av 1600 og begynnelsen av 1700tallet, har den frimureriske bekledning vært skjødeskinnet arbeidsforkledet. Dette er en arv fra de operative, eller håndens, frimurere som arbeidet med å

hugge til stenen og å reise byggverk med disse stener. Til daglig, under utførelsen av håndverket, brukte de store skjødeskinn for å beskytte seg. Men når de samlet seg til møter i byggehytten brukte de små skjødeskinn som en måte for å vise sin posisjon i ”faget” på. Og dette ble videreført i de spekulative sammenslutninger eller loger.

Lærlingenes prydelse var det enkle, hvite skjødeskinnet uten noen form for dekor helt enkelt tilskåret av det garvede skinn. Tradisjonelt var det kvadratisk med en trekantet klaff i overkant, som ble båret

stående opp (gjerne knept på en knapp i vesten eller jakken). Det fikk altså en femkantet form. På det store skinnet som skulle bæres under det operative arbeid var en slik klaff praktisk til å dekke brystet mot stensprut, men her i den spekulative logen ble klaffen bare et symbol.

Svennene, som i det spekulative frimureri ofte ble kalt medbrødre (Fellow Craft medlem i håndverket), bar det samme skjødeskinn eller forkle, men nå var klaffen brettet ned. Skinnet fikk altså en kvadratisk form. I vårt system vil vi se at brødre av II grad bærer

Frimurerisk bekledning – hva er det?Av Arne Hilmar Andresen

VIII grad - Møteantrekk VIII grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

VIII grad - Taffelantrekk galla



IX GRAD

Over venstre skulder og mot høyre hofte bæres et hvitt bånd. På brystsiden er festet et rødt åtteoddet kors med gyldne kanter- I båndet henger et gyldent tempelkors i hvis midte

sees en sølv kule med symboler på begge sider. Gradens skjødeskinn er hvitt med rødt fôr, som er brettet over kanten slik at det dannes en smal, rød stripe. Skjødeskinnet er kantet med et hvitt bånd. Midt på skjødeskinnet er avbildet en gylden krone som er dannet av

syv sekskantede stjerner. Denne er omgitt av et foreningsbånd som er lagt i buktninger og ender i to gyldne kvaster. På den avrundede klaffen, som er foret med rød silke som for

skjødeskinnet, er brodert en himmelblå sirkel hvor det i midten sees en W i gull.

IX grad - Møteantrekk galla

skjødeskinn med hvite kantebånd og rosetter. Denne dekoren forteller noe, men er kanskje ikke kunnskap den som bærer prydelsen kjenner innholdet i. I andre systemer er skinnene kun kantet med hvite bånd eller også ofte uten dekor i det hele tatt, bare med et hvitt stoff til for. Det var opprinnelig kun formen som skulle ”tale”, ikke dekoren.

Mesterene, brødre av den tredje grad i det vi kaller St. Johanneslogen og som i mange systemer kalles ”The Craft” (Håndverket), bærer skjødeskinn med farvede bånd og rosetter. I de tidligste tider i det spekulative frimureri var det kun han som var valgt til å lede møtene som fikk denne grad og mesterkunnskapen. Men da han satt ”i stolen” bare ett eller

få år ble det etter hvert flere som fikk denne verdighet. Hos oss er dekoren kantebånd og rosetter i en lys blå farve, men dette er av forholdsvis ny dato. I tidligere tider var det bare i St. Johannesloge nr. 1, St. Olaus til den hvide Leopard, at man brukte den blå farve. De øvrige loger fikk seg tildelt ”farvekoder”; blått med gule kanter, blått med hvite kanter, blått med flere striper i gult eller hvitt, og så videre.

Egentlig skulle det bare være blått og gult ”Gull og Himmelblått” var St. Johanneslogens, og frimureriets, farver. Dette går igjen i den frimureruniform som på sent 1700tall ble innført i Sverige og som bl.a. kan sees på maleriet av Niels Treschow i Stamhuset blå jakke og gule bukser.

Så kan man spørre seg: Hvorfor bruker vi ikke fortsatt disse farvekoder, men kun den lyse blå farve på mestergradens prydelser. Det kan være en økonomisk begrunnelse en hetlige innkjøp og produksjon. Eller det kan også begrunnes med at logetilhørigheten hos oss vises ved at brødrene bærer et merke og farvekoden derfor ikke er nødvendig for å vise tilhørighet.

Å dekorere skjødeskinnet for mestergraden var vanlig i de tidlige loger rundt om i verden. Man kunne kjøpe forelegg for hvordan de kunne ”pyntes” males, broderes eller utstyres med applikert dekor. I Ordenens museum kan sees flere eksempler på dette, blant annet et skjødeskinn fra midt på

Frimurerisk bekledning – hva er det?

IX grad - Møteantrekk IX grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

IX grad - Taffelantrekk galla



X GRAD

Over høyre skulder og mot venstre hofte bæres et purpurfarvet bånd med gull kanter, i hvilket henger et horisontalt delt åtteoddet kors i purpur og hvitt. Videre bæres et avrundet

hvitt skjødeskinn som er foret og kantet med purpurfarget silke, samt litt innenfor denne kant et purpurfarget bånd. På skjødeskinnet er brodert ni ildsluer, åtte i sirkel om den

niende. På den avrundede klaffen er brodert et gyldent sverd og en gylden stridshammer (øks) lagt i kors og sammenbundet med en grønn krans av tistler.

De brødre som er tatt opp i den tidligere Kapitelprefektgraden bærer i tillegg til de prydelser som er beskrevet for X grad også en brystprydelse på venstre bryst: På rund hvit bunn et rødt

tempelkors omgitt av en kronet åttekantet sol i gull, hengende i et purpurfarvet, gullkantet bånd.

X grad - Møteantrekk galla

1700tallet med en rekke symboler malt i blått og gult. Og i de grader utover St. Johanneslogens som etter hvert utviklet seg ble fantasifulle bilder malt på skjødeskinnene. Slik dekorering av prydelser kan det også i museet sees flere eksempler på, både utenlandske og norske.

Etter hvert ble det i mange loger ”World Wide” også utviklet andre prydelser bånd om halsen eller over skulderen hvori det hang symboler relatert til gradenes innhold eller logens merke. Slike prydelser ble tidlig innført i logene på Kontinentet og også i logene som hørte under den svenske storlogen i dag Svenska Frimurare Orden. Det var da ganske naturlig at da logene i

Norge i 1818 ble underlagt denne ble slike prydelser også tatt i bruk her. Dette var prydelser som kunne gi assosiasjoner til ordenstegn fra ”den alminnelige verden” prangende skulderbånd, halsdekorasjoner og flotte medaljer. Ville man bringe tankene hen på tidligere tiders adel eller ordenssamfunn? Eller var det kan det hende at de som innførte disse ordenstegn var så vant til å bruke slike at det var naturlig for dem å ta dem med inn i frimureriet?

Frimurerisk bekledning kan for mange moderne mennesker virke vel eksotisk og prangende. Mange utenforstående vil kanskje trekke litt på smilebåndet når de besøker et hus der en loge har sitt tilhold og ser de store,

flotte malerier av brødre opp gjennom historien. Fra tid til annen får den som viser besøkende omkring spørsmål om hvorfor man skal ”spjåke seg ut” på denne måten. Da er ofte svaret at dette er en tradisjon fra tidligere tider som vi holder i hevd og viderefører.

Hvordan ville den frimureriske bekledning vært dersom åndens frimureri var blitt skapt i vår tid? Dette er et vanskelig spørsmål. Kanskje ville man ha valgt en noe enklere måte å vise grader og presumptivt kunnskaps nivå på? Ville vi ha gått på møtene iført en enkel ”uniform” med vinkler og stjerner som indikasjon på hvilken grad man tilhørte?

Frimurerisk bekledning – hva er det?

X grad - Møteantrekk X grad - Taffel og broderforening,men i broderforeninger benyttes hansker

X grad - Taffelantrekk galla



XI grad - Ordensofficiant frimurergruppe

Ordenens Høyeste embetsmenn, Riddere og Kommandører med det Røde Kors, brødre Ordensofficianter og Storofficianter bærer følgende prydelser:

Om halsen bæres et rødt Ordenskors kronet med Ordenens krone (RKmdRK/XI grad) og med et hvitt sirkelrundt midtfelt hvori en B er plassert. Korset bæres i et rødt bånd.

Ordensofficianter bærer over venstre skulder et hvitt bånd med purpurkanter, i motsetning til Storofficianter som bærer på høyre skulder et purpurfarget bånd.

Videre bæres et hvitt, avrundet skjødeskinn, hvor det på klaffen er festet et rødt åtteoddet kors. Som tegn på officiantverdigheten bæres over venstre skulder mot høyre hofte, hengende en tvunnet snor i purpur og gull, som ender i to dusker. Til snoren er festet en gyllen stridsøks med rødt skaft.

Tidligere embedsmenn bærer de samme prydelser, men ikke officiantsnoren. Ordensofficianter bærer i frimurergrupper mørk dress med akselbånd uten halskors.

Som en viktig del av alt frimurerisk arbeid inngår virkelig å SE brødre og verdsette deres innsats for fellesskapet. Ledelsen i Den Norske Frimurerorden har innstiftet tre forskjellige hedersbevisninger som benyttes for å premiere langvarig, uegennyttig arbeid. Logenes honnørtegn har nettopp fått ny utforming, Her gjennomgås bakgrunnen for dette, sammen med en kort historikk om den relativt nye Stormesterens Fortjenstmedalje.

DNFO har nå følgende tre hedersbevisninger for brødre som fortjener en takk for helt spesielt og langvarig arbeid:

• Den Norske Frimurerordens HEDERSTEGN

• Stormesterens FORTJENSTMEDALJE• Logens HONNØRTEGN

Etter forslag fra Ritual og utstyrsdirektoriet har Ordenens Stormester i Det Høye Råd tidligere i år godkjent nye ritualer for utdeling av de tre hedersbevisningene. I disse ritualene inngår også en oppdatering av statuttene for hvert av tegnene og konkrete regler for søknad om tildeling. Som en rød tråd gjennom arbeidet har ligget at en slik

utmerkelse skal henge høyt, den skal bæres for resten av livet og Ordenens takknemlighet skal vises gjennom en offisiell, skriftlig og muntlig begrunnelse for tildelingen.

I de fleste loger i Norge har logens ledere funnet en eller flere brødre verdige til å motta logens honnørtegn og fått sin overordnedes tilslutning til dette. Inntil for kort tid siden besto utmerkelsen av en liten forgylt ”pin” som var festet til sløyfen på logemerket til broderens moderloge. Etter hvert ble det reist motforestillinger til dette. Noen brødre skiftet moderloge ved flytting, og hadde ikke

Ordenen hedrer spesiell innsatsav Dag Morfelt, Ordenens Tilsynsmester

XI grad - Møteantrekk Ordensofficiant XI grad - Møteantrekk StorofficiantXI grad - Taffelantrekk Ordensofficiant



lenger et naturlig sted å plassere tegnet. Innføringen av egne logemerker for landets Andreasloger bidro også til å gjøre en kobling til moderlogens merke unaturlig.

På bakgrunn av dette er det derfor innført ny versjon av logenes honnørtegn. De har samme størrelse og utforming i alle typer loger, men rekkefølgen og fargen følger av det skifte og den ordensenhet de er tildelt i. Ikke

unaturlig er honnørtegnene basert på murskjeen som sentralt frimurerisk symbol og har kvadratets fullkomne form. Det er også tankevekkende at vår velkjente og talende murskje er plassert inne i en helt spesiell gylden laurbærkrans. En loges honnørtegn skal bæres på venstre side av brystet, etter (utenfor / til venstre for) Stormesterens Fortjenstmedalje, Kapitelpre

fektmerket og merket for OM / tidligere OM, samt logemerket for St. Andreaslogen. På initiativ fra logens Ordførende Mester skal ”gamle” honnørtegn byttes ut med de nye.

Stormesterens Fortjenstmedalje ble lansert i 2012 etter initiativ fra daværende Stormester Ivar A. Skar som følte behov for å verdsette innsats vesentlig oftere enn de maksimale 27 stk av Ordenens Hederstegn ga

Ordenen hedrer spesiell innsats

Officiant- og embedsprydelser:

Til noen av embedene som innehas av Ordenens høyeste embedsmenn, medlemmer av Det Høye Råd og Provincialmestere, hører embedskjeder.

Overofficianter bærer over venstre skulder mot høyre hofte en tvunnet snor i purpur og sølv. Snoren ender i en knute og to kvaster i sølv (hvitt).

I snoren henger en sort hammer. OMhammer.

Alminnelige officianter bærer om halsen en tvunnet snor i purpur og gull. Snoren ender i en knute og to gyldne kvaster. I snoren henger en gylden vinkelhake med spissen opp.

underofficianter bærer om halsen en tvunnet snor i purpur og sølv. Snoren ender i en knute og to kvaster i sølv. I snoren henger en vinkelhake i sølv med spissen opp.

X grad - Møteantrekk OverofficiantXI grad - Taffelantrekk Storofficiant X grad - Taffelantrekk Overofficiant IX grad - Taffelantrekk under/officiant



anledning til. utformingen av denne prydelsen ble grundig diskutert. Både kjede og medalje rundt halsen ble forlatt, og Stormesterens Fortjenstmedalje ble utformet som en medalje i gull med Ordenens fulle skjold på forsiden. På baksiden er gravert ”For fortjenstfullt virke”. Medaljen henger i hvit sløyfe med rødt frimurerkors påmontert. I statuttene står angitt at det maksimale antall

innehavere av medaljen er 81 brødre, og maksimum 27 brødre kan hedres pr år. Ordenens Stormester kan bestemme endring av disse grensene.

Når vi på vår vei møter en broder som bærer logens honnørtegn eller en av de andre hedersbevisningene, er det selvsagt fullt tillatt å vise interesse og lytte til historien om hvorfor han har fått det. Kanskje kan et slikt

initiativ bidra til å knytte tettere bånd mellom logens eldre brødre med lang fartstid og de yngre brødre som er på vei inn i nye og krevende posisjoner i embedsverket. Sikkert er det i alle fall at bak enhver hedersbevisning fra Den Norske Frimurerorden ligger både en omhyggelig vurdering av langvarig innsats og ekte takknemlighet for hva en broder har utrettet til logens og Ordenens beste.

Ordenen hedrer spesiell innsats

Ordførende Mester bærer et merke som består av vinkelhake og passer, samt en hammer. Deputert

Mester i en Deputasjonsloge og Ordførende Broder i en Broderforening bærer et tilsvarende merke, men da kun med vinkelhake og hammer. Dette bæres på

venstre brystside i et bånd i den farve som er bestemt for det logeskiftet Logen, Deputasjons

logen og Broderforeningen tilhører. Tidligere OM, DM og OB bærer et tilsvarende

merke omgitt av en laurbærkrans.Stormesterens Fortjenstmedalje

Ordenens Hederstegn

Ordførende Mester Tidligere Ordførende Mester Ordførende Broder Tidligere Ordførende Broder

Logenes Honnørtegn i de ulike skifter.



ÆresmedlemskapI våre lover, fjerde kapitel, § 9, stå det å lese: Ordenens Stormester kan utnevne

fremtredende utenlandske frimurere til æresmedlemmer av Den Norske Frimurerorden. I helt spesielle tilfeller kan denne heder også gis til en norsk frimurer.

Loger eller enkeltbrødre som ønsker at en person skal bli tildelt æresmedlemskap henvender seg til Stormesteren via Kanselliet v/Storsekretariatet som har en egen stilling for vurderinger av forslag til utmerkelser.

Innen vår Orden har det vært tradisjon at æresmedlemskap er gitt til de øvrige nordiske lands Stormestere, samt til andre utenlandske brødre som har gjort en ekstraordinær innsats for å fremme

internasjonalt frimurerisk samarbeid som også gavner vår Orden.

Som Stormester i Den Norske Frimurerorden er jeg blitt gitt æresmedlemskap i:

Den Danske FrimurerordenDen Islandske Frimurerorden

Svenska FrimurerordenSupreme Council 33 of Finland

Grand Lodge og F. & A.M. og FinlandGrosse Landesloge der Freimaurer von Deutschland

Supreme Council 33 A.A. Scottish Rite Southern Jurisdiction, Washington, USA

Noe av det som er sagt ved overrekkelsene er at den norske Stormester, er kjent for å være en meget positiv bidragsytere som beriker det nordiske, og internasjonale samarbeidet. Likeledes, at han har bidratt til trivsel, varme og kjærlighet innen deres

egne organisasjoner – og overfor andre utenlandske brødre.

Det er også pekt på at den norske Stormester er et JAmenneske som gir av sin entusiasme til inspirasjon, og glede, for brødre i andre land at han er inkluderende og føler et ansvar for egen, og andres utvikling.

Litt mange ”svulstige” ord kanskje, men det er godt å ta med seg at Norge blir lagt merke til i det internasjonale frimureriske fellesskap.

Ved tildeling av et æresmedlemskap blir det overrakt et brev, eller et flott dekorert diplom, med dertil hørende stempler og underskrifter. Enkelte land markerer æresmedlemskapet også ved overrekkelse av en prydelse. Jeg bærer disse prydelse kun

ved besøk i det land jeg har fått dem overrakt, eller ved besøk her i Norge av representanter fra de respektive land.

Tore EvensenOrdenens Stormester


Tanker om tilværelsen i Frimurerisk perspektiv

• kronikker • Tanker om hva frimureriet dypest sett handler om • Format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • Illustrert av bildekunstner Tor Olav Foss

TO BØKER AV HALFDAN WIBERG

q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det hele menneske” til en pris av kr 200,- + forsendelse.

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

q Ja takk, jeg ønsker også å bestille boken “Det indre rom” av Halfdan Wiberg til en pris av kr 100,- + forsendelse

Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger,

Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger. Bestilling over e-post: [email protected]

sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

Eller bestill på nett: www.nettbutikk.impressmedia.no

Forfatter Halfdan Wiberg

Kunstner Tor Olav Foss

Ordene som synger, som stiger og synker. Jeg tilslutter meg dem, jeg forfølger dem. Jeg elsker ordene så mye. De uventede. Jeg vokter på dem, til de plutselig faller. Ordene som synger. (Pablo Neruda)

Dette kunne vært skrevet både til og om Halfdan Wiberg. Også hans ord synger, stiger og synker. Fargene til bildekunstner Tor Olav Foss gjør det samme, i harmoni med Halfdan Wibergs ord. Ordene – som kommer innenfra – utgjør essensen i Det hele menneske – og i frimureriet. Kunsten er å tilslutte seg dem.

Terje Lie Pedersenred.

Bok nr. 1: Det indre romBok nr. 2: Det hele menneske

+ forsendelsekr 100,-

+ forsendelsekr 200,-

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09

www.nordseth.as [email protected]

ALLTID VELKLEDD!


bokanmeldelse

I boken som skildrer krigsseileres innsats i krigsårene 194045, lar forfatteren en av karakterene – kapteinen om bord i

motortankeren Iberia bekrefte seg overfor mannskapskolleger som tidligere frimurer av fjerdefemte grad, opptatt i Sankt Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne. Livet som sjømann forhindret videre befordring til høyere grader. Samtalen om dette skjer som følge av at telegrafisten ombord – gnisten – kommer inn med meldingen om at Quisling vil forby frimureriet . Så følger noen velkjente karakteristikker av frimurerne.

Det i dag er mange sjøfolk som er medlemmer i Den Norske Frimurerorden og jeg tror at begge verkene til Michelet vil ha stor interesse for dem – og for krigsseilerne, som ikke fikk den oppmerksomhet de i høyeste grad har fortjent.

Kapteinen gir videre uttrykk for at han opplevde uoverensstemmelser med lederne i Oscar. Bakgrunnen for dette var at han på en av sine reiser til Østen hadde funnet åndelig inspirasjon i tankene som den kinesiske filosofen Konfucius fremsatte omkring år 500 f. Kr. Dette skal ha blitt mislikt av Oscars ledere fordi frimureriet ”har et kristelig verdigrunnlag”. Dessuten opplevde han at lederne ikke etterlevde regelen om at ingen må bruke medlemskapet i Frimurerlogen til å skaffe seg personlige fordeler. Forbudet mot misbruk av medlemskapet er da også et viktig prinsipp som er nedfelt i Ordenens lover, noe som skal etterleves.

Som en av nettopp den nevnte loges tidligere ledere i nær fortid, føler jeg behov for å kommentere de fremstillinger som forfatteren her lar skipets kaptein gi uttrykk for. At vårt norske frimureri krever tilslutning til kristendommen er et velkjent faktum. Det er også et faktum at ingen i Den norske Frimurerordens ledelse eller andre medlem

mer på noe tidspunkt blander seg inn i den enkelte broders personlig forhold til kristne spørsmål. Dette forblir noe som bare vedkommer individet. At noen i frimureriet skulle mislike eller blande seg bort i at man kan komme til interessere seg for ulike filosofiske retninger, er like uaktuelt. Respekten for enkeltmennesket oppleves som like selvfølgelig innenfor frimureriet, som den bør være blant alle mennesker. Oscars valgspråk spes nescia fallere – håpet svikter aldri, ble i sin tid valgt av logens stiftere, som et uttrykk for noe grunnleggende ved det å være menneske. Selv i de mørkeste stunder er det håp om å få se lyset.

Nå er det langt fra første gang at frimureriet blir karakterisert på en lite hyggelig måte. Som mangeårig medlem av ordenen blir da man gjerne lett filosofisk. Hva er egentlig en frimurer? Det er nærliggende å gjøre oppmerksom på at en frimurer er et menneske som alle andre mennesker. Allikevel får man gjennom sitt medlemskap en økende interesse for spørsmål som har å gjøre med sentrale, eksistensielle spørsmål i livet. At mennesket lever i en åndelig eller immateriell virkelighet i tillegg til den lett synlige, materielle virkelighet, er tankegods som frimureren kanskje er mer opptatt av en det som er vanlig.

Frimureriets innhold og formål ligger ikke i de synlige, ytre former eller symboler som enkelte søker å beskrive. Løsrevet fra sin sammenheng forteller ikke disse ytre ting noe som helst av interesse om hva frimureriet er.

Det er først når symbolene inngår i gjennomføringen av et logemøte at symbolene får sin betydning, noe man kan få oppleve som medlem i en loge. Betingelsene for å bli medlem i frimurerlogen er så vidt beskjedne, at logen må sies å være tilgjengelig for alle som ønsker det. Et godt, sosialt miljø og vennskap uten andre krav enn å etterleve Ordenens lover, er det man blir møtt med som

nytt medlem. De personlige erfaringer lang de fleste medlemmer av Ordenen har av sitt medlemskap, er glede over å tilhøre en orden som søker å inspirere sine brødre til en moralsk livsførsel, preget av respekt for øvrighet, lover og hensynet til medmennesker. I frimureriet vil man ikke finne snev av noe som har brodd mot andre mennesker. Dette er kanskje noe man må være medlem for å forstå. Som frimurer er man fortsatt en åndsfri person som har tankens frihet i uinnskrenket grad. Når frimureriet søker å legge større vekt på menneskets frie, åndelige utvikling og mindre vekt på det materielle, burde dette være langt mer interessant å fortelle om, enn de ytre former noen mener å vite noe om fra ulike kilder.

Jon Michelets bok anbefales til lesning, fordi hans viktigste bidrag ligger i noe helt annet enn det som nevnes om frimureriet.

Jon Michelets bok:

”En sjøens helt SKYTTEREN”Av Nils Erik Berntzen

DIMBAR

LEDCLASSICerstatter tradisjonelle lyspærer • Reduser strømforbruket opptil 80%• Behold den gode lyskvaliteten• Ny LED teknologi - klassisk størrelse og design• Mellotone 2400K gir svært varmt og behagelig lys• Lang levetid 25 000 timer - hele 90% restlys

Nyhet!Dimbar

klar Classic

[email protected] • www.nortronic.biz

Mellotone2400K

Mellotone2400K

Se forhandleroversikt på www.nortronic.no


våre brødre

Taffeltaler TIL NYE LESERE

Frimurerbladet har i denne utgaven gleden av å publisere 3 nye taffeltaler som tidligere Ordførende Mester i Leoparden, Tor Ole

Kjellevand har holdt.

Talene er omarbeidet noe, slik at de ikke røper noe om ritualer eller de nye brødre. Talene kan derfor leses av hvem som helst.

Br. Tor Ole fremførte alltid sine taler uten manus og brukte bare sin hukommelse som hjelpemiddel. Det imponerte selvsagt stort.

Det finnes mange gode taffeltaler som er holdt over det hele land. Mange burde vært

tilgjengelige i ettertid. Vi tror også at det kan være en fordel at hver og en av oss har slikt materiale skriftlig tilgjengelig og kan

studere det i fred og ro.

I denne sammenheng tenker vi først og fremst på brødrene i arbeidsgradene og våre pårørende, men også på interesserte som vil

vite litt mer om retningen i frimureriet.

I Leoparden var vi alltid spesielt lydhøre ved Kjellevand’s taffeltaler. Frimurerbladet vil takke Tor Ole Kjellevand for at han har stilt sitt materiale til vår rådighet, og for at

han deler sine tanker med oss.

Arne Lie

juli:

Kjære nye broder

Da du er interessert i sjøen og båtliv vil jeg gi deg et billede av logen som du helt sikkert forstår.

Billedet av mennesket som en sjøfarende er vel kjent. Vi er alle underveis, vi er seilere på livets hav og hvordan denne ferden blir er avhengig av flere ting. Hva slags båt man styrer, altså hva man er født med av evner og anlegg, hva slags vær og vind man møter, altså hvilken medgang og motgang vi får i livet og disse faktorene kan vi ikke gjøre så mye med. Det er også avhengig av bunnforholdene der ferden går. Er det fare for grunnstøting, eller seiler vi trygt? Vi er født med forskjellige evner og anlegg og vi får ikke like mye av hell og lykke på livsferden. Men, min nye broder, den aller viktigste faktoren for livsferden er hvordan skuten styres. Hvordan vi lever våre liv under de forutsetninger vi har fått. Det er dette som logen vil lære deg, logen er en skole i kunsten å seile, kunsten å leve, det vi kaller den kongelige kunst.

Forskjellen på menneskenes måte å seile på er nemlig stor. Noen lar seg bare drive av vær og vind. De vet ikke hvor de er og ikke hvor de skal. De seiler helst der medvinden er. uten mål og mening. Men vår livsseilas er ingen seilas uten mening. Vi har et mål og derfor min nye broder må vi navigere.

For å navigere må man for det første finne ut hvor man står, deretter må man finne ut hvor man skal og så kan man stikke ut kursen. Ved din opptagelse har ordenen villet vise deg hvor du står. Selverkjennelse er vanskelig, fordi vi har så ensidig syn på oss selv, det kan jo vanskelig kalles objektivt. Vanskelig fordi vi så gjerne vil ha bestemte svar på spørsmålet: Hvem er jeg? Vi ønsker å være i besittelse av gode egenskaper, i den grad at vi blir blinde for våre dårlige sider. Vi trenger sannhet og lys i våre liv. Sannheten om oss selv og lyset som viser oss hvem vi er. Kjenn deg selv er første forutsetning for å arbeide riktig. Vit

hvor du er, er første forutsetning for å stikke ut den rette kursen.

Andre forutsetning er: Vit hvor du skal. Vit hva målet er. Målet er å få frem det gode som bor i oss. Som Peer Gynt etterlyste hos seg selv da han spurte Solveig : Hvor var jeg som meg selv, som den hele, den sanne, hvor var jeg med Guds stempel på min panne. Det å være seg selv. Og ikke være seg selv nok. Være hel, være sann. Det er å være en frimurer. Logen kan hjelpe deg med å vise deg hvor du er og hvor du skal, men reisen den må du gjøre selv. Vi kan ikke seile din skute. Vi kan ikke gjøre deg til frimurer.

Hva vil så møte deg på denne seilasen. Medvind og motvind. Som rutene i mosaikkgulvet er sorte og hvite så vil du få din del av både gode og onde dager. Men du skal ikke la deg drive med vinden. Be heller ikke om medvind. Lær deg heller å seile, slik at du kan utnytte motvinden. Gå fremover, også gjennom motvind, selv om du må krysse en del ganger. Tålmodighet og standhaftighet i motgang heter det i våre grunnsetninger. Og når medvinden føres deg raskt fremover glem ikke at det også da er skjær i sjøen, glem ikke at også da må skuten styres. Ydmykhet i lykken, mine brødre.

Og så har vi noen lys på veien, vi har to fyrlykter som lyser. Det er vår fornuft og vår samvittighet. Vær alltid årvåken for fornuftens og samvittighetens stemme. Glem aldri å konsultere fyrlyktene i ditt liv. Skift kurs hvis farvannet er utrygt.

Denne seilasen, min nye broder, er en seilas for hele livet. Kommer vi dit at vi sier at nå er jeg så god at det ikke er mulig å bli bedre, ja da er man kanskje kommet i havn, men man er kommet i feil havn. Da har man ankret opp i selvgodhetens og likegyldighetens havn. Og der er det mange som er blitt liggende. Min, nye broder, navigare necesse est.

Tilsist min nye broder, husk at du ikke seiler din egen sjø, der er flere som seiler med deg. Her i logen vil du finne andre sjøfarende, med samme mål som deg i sikte. Her vil du finne brorskap og du vil finne vennskap.

Tor Ole Kjellevand.

ADVOKAT M.N.A.

R O L A N D K J E L D A H LStrafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal kontraktsrett - prosedyre

Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]


våre brødre

august:

Kjære nye broder

Jeg skal få gi deg noen personlige ord her ved vårt brodertaffel. Du har opplevd mye iaften og det er sikkert mange tanker

som trenger å modnes i deg. Jeg skal derfor gjøre det enkelt for deg og relatere noen tanker om frimureriet til noe du kjenner til.

Jeg vet at du er interessert i sjakk. Dette spillet, som er mer enn et spill, ja i sin edleste form så er det stor kunst. Og jeg tenkte at det må være spesielt for en sjakkspiller å komme inn i logen og så og si befinne seg midt på sjakkbrettet. For på mange måter gjorde du det. Du stod på vårt gulv som er dekorert som et mosaikkgulv. Mosaikkgulvet er et symbol som skal minne oss på at våre liv har mørke og lyse felter, gode og onde dager. Og ikke bare befant du deg på sjakkbrettet, du følte deg kanskje også som en brikke i spillet, hvilket du var. Men ikke en brikke i et spill vi spilte, som du kanskje kunne få inntrykk av, men en brikke i ditt eget livs sjakkspill.

For som i sjakk så har du hvite og sorte ruter i livet ditt, noen dager er gode mens andre er vanskelige. Og du har også hvite og sorte brikker på ditt livs sjakkbrett. De hvite brikkene er dine gode sider, det vi kan kalle dyder, de sorte dine dårlige sider, lastene dine. Fra livets begynnelse er brikkene satt opp. Din gudfryktighet står overfor din gudløshet. Din nestekjærlighet står mot din egoisme. Din empati og din omtanke står mot din apati og din likegyldighet. Din trofasthet står mot din troløshet. Din mildhet og din rettferdighet står overfor din hardhet og urettferdighet. Din lovlydighet står overfor din respektløshet. Din ydmykhet står overfor din hovmodighet. Brikkene er satt opp og kampen begynner. For det er en kamp som foregår inni oss. Ibsen sier det slik: Å leve er krig mot trolle i hjertets og hjernens hvelv. Wildenwey skriver: Og det gode og det onde skal gå holmgang i min sjel. Denne holmgangen mellom det gode og det onde i oss, kanskje vi kunne kalle det den hvite og den sorte kongen i ditt livs sjakkspill, den pågår hele livet.

Min broder, vi har alle både sorte og hvite brikker på vårt sjakkbrett. Og de sorte brikkene vil vi aldri bli kvitt. Det er som i sjakk, selv om du skulle spille et perfekt parti så vil det alltid være sorte brikker igjen på

brettet, iallefall den sorte kongen. Den som vi kalte: ”det onde i oss”. Lastene vil alltid være der, hvis vi tror at vi kan bli mennesker uten en ond tanke, uten egoistiske motiver, da lurer vi oss selv. Men lastene kan underkues. Vi kan hindre dem i å komme til syne, i å gi seg utslag i våre liv. Har vi onde følelser overfor et annet menneske, kanskje endog med rette, så er det vanskelig å bli kvitt de følelsene, men vi kan la være å snakke ondt om vedkommende, det er en viljeshandling. Om vi ikke styrer våre følelser, så styrer vi vår tunge.

Vi blir ikke kvitt alle de sorte brikkene, så utfordringen ligger i å la de hvite brikkene få overtaket, sette den sorte kongen sjakkmatt, om du vil, slik at den ikke kan bevege seg på brettet. Frimureriet, min nye broder vil hjelpe oss å utvikle de hvite brikkene. I våre lovers første avdeling første kapittel står det om frimurerordenens formål som er: å meddele sine medlemmer opplysning i den edle vitenskap å utøve dyden og underkue lasten.

At du vil spille med de hvite brikkene er selvfølgelig første bud og at du har søkt frimureriet er et tegn på at du vil det. Dernest er utfordringen: hvordan spille slik at de hvite brikkene får overtaket. At din nestekjærlighet, godhet og ærlighet seirer.

Da må du lytte til de riktige sekundantene dine. De heter fornuften og samvittigheten. Lytter du til dine to sekundanter så blir det lettere å gjøre de rette trekkene. I sjakk som i livet så avhenger resultatet av kampen av hvert eneste trekk vi gjør. De valg du gjør vil bestemme hvordan du blir, hvem du blir, om det blir den hvite eller sorte kongen som blir stående som seierherre i ditt liv. Vit at jo flere gale trekk du gjør, jo vanskeligere blir det å vinne.

Kjære nye broder. Ditt livs sjakkparti er allerede begynt. Du kommer ikke inn i logen med brikkene i åpningsposisjonen. Du har allerede levd en stund. Lærlingegradens oppgave er å vise deg hvordan stillingen er. La deg få overblikk over situasjonen. Du skal her lære deg selv å kjenne. Kanskje du fikk et overblikk over ditt sjakkbrett når her i lærlingegraden. Var det sorte brikker som var særlig truende? Var det hvite brikker du trodde stod sterkt som kanskje viste seg å trenge utvikling? Får du oversikt over sjakkbrettet ditt blir det lettere å gjøre de rette trekk for å sette den sorte kongen sjakk matt. Trekket er ditt, min nye broder, lykke til.

september:

Bergvegg brist med drønn og bragFor mitt tunge hammerslagNedad må jeg veien brydeTil jeg hører malmen lyde.

Kjære nye broder

Med disse linjer fra Henrik Ibsens dikt Bergmannen vil jeg også her ved vårt brodertaffel ønske deg

velkommen som frimurer. Vi markerer jo i år at det er 100 år siden Ibsens død og jeg har tenkt å ta utgangspunkt i hans kanskje to mest kjente figurer Peer Gynt og Brand. Jeg tror at vi som frimurere kan lære noe av disse to personene, ikke så mye av hva de var, men av hva de ikke var.

Peer Gynt var glad i livet. Han levde i nuet. Han var en spenningssøker og en eventyrer og han hadde litt av noen ambisjoner. Han skulle jo bli konge og keiser. Han var en glad gutt og dette er det jo ikke noe galt i. Men da Peer selv beskriver hvem han er da forstår vi hva hans problem var:

Det gyntske selv, - det er den Hæraf Ønsker, Lyster og Beg jær,

det gyntske selv, det er det Hav,af Indfald, Fordringer og Krav,

kort alt, som nettopp mit Bryst hæverog g jør at jeg, som saadan, lever

Alt kretset om ham selv. Han hadde egentlig adoptert trollenes valgspråk: troll vær deg selv nok. Det er ikke slik en frimurer skal være. Denne hær av ønsker, lyster og begjær må holdes i sjakk av to andre aktører, nemlig vår fornuft og vår samvittighet. Som kanskje ikke hever våre bryst på samme måte som våre innfall, fordringer og krav, men som gjør noe med hjertene våre.

Peers skjebne var at han manglet nestekjærlighet. Han hadde nok av egenkjærlighet, men han manglet kjærlighet til sin neste.

Brand var idealist. Glødende idealist. Alt eller intet. Hans prinsipper var det viktigste av alt. Prinsipper ja, det er det ikke for mye av i dag. Ja, det er vel egentlig mangelvare. Det er sunt med prinsipper. MEN, også hos Brand manglet kjærligheten. Hans prinsipper gikk på bekostning av hans mor, hans kone, hans barn, hele bygda. Brand elsket sine prinsipper. Men han elsket ikke sin neste.


våre brødre

Som Doktoren sa til Brand:

Ja, mandeviljens quantum satis står bokført som din rikdoms rad. Men prest,

din conto caritatis er bogens hvide jomfrublad

Brands conto caritatis, hans barmhjertighetskonto var et hvitt ark.

Hva er det Ibsen vil si oss? Vi kan være en Peer Gynt, eller vi kan være en Brand, eller vi kan, som de fleste av oss være noe midt mellom. uansett, mangler vi nestekjærlighet, da mangler vi alt. Og hvem av oss kan si at nestekjærligheten min, den er det ikke noe i veien med. Jeg kan det i alle fall ikke.

Frimurerordenen er bygget på en del grunnsetninger, hjørnestener, som våre lover kaller det. Og kanskje den viktigste av disse hjørnestenene er nestekjærligheten. En hjørnesten er en sten på hvilken byggverket hviler og på hvilken byggverket er avhengig av for å bestå. Den norske frimurerordenen er et fantastisk byggverk. Den teller over 18000 menn. Mange flotte logebygg rundt i hele landet. Det holdes utallige møter hver eneste dag og tusenvis av menn legger ned tid og innsats for denne orden. Et fantastisk samfunn, men, mine brødre; uten nestekjærlighet er vår orden intet. uten hjørnestenen nestekjærlighet faller vår orden sammen. Da blir det bare en selskapsklubb, en klubb for navlebeskuende, selvopptatte menn. Frimureri er nestekjærlighet.

Jeg har lyst til å minne oss alle på noe av det nestekjærlighet er. Innlysende ting som imidlertid ikke nok kan innprentes i oss. Kjærlighet til nesten er kjærlighet til alle våre medmennesker, da mesteren ble spurt om hvem som var ens neste, svarte han med

lignelsen om den barmhjertige samaritan. Men hvor skal vi begynne? Et engelsk ordtak sier: Charity starts at home. Nestekjærlighet begynner i hjemmet. Skal vi da starte med de nærmeste, vår familie, dernest våre venner. Jeg tror ingen som ikke kan utvise nestekjærlighet blandt sine nærmeste klarer det overfor fremmede. La oss begynne med de rundt oss. Når det er sagt må vi aldri lukke vårt øye for de som trenger hjelp. Men det kan virke så uoverkommelig, så nyttesløst å skulle utvise barmhjertighet overfor alle. Jeg hørte en historie om en liten jente som gikk på stranda sammen med sin far. Det la tusenvis av sjøstjerner på stranda og tørket inn, latt tilbake av tidevannet. Jenta begynte å kaste stjernene tilbake i vannet. Da sa faren. Det kan du bare glemme. Det hjelper ikke. Her er jo tusenvis av dem. Jenta tok opp en ny sjøstjerne, og sa: det hjelper for denne.

Så tilbake der jeg startet med Bergmannen:

Bergvegg brist med brønn og brag, for mitt tunge hammerslag. Nedad må jeg veien brydeTil jeg hører malmen lyde

Det er nettopp dette, å arbeide på seg selv, for å få frem det beste i seg selv som er lærlingegradens mål. Få bergveggen i oss til å briste og finne frem til malmen, finne frem til kjærligheten. For nestekjærlighet er ikke noe som kommer av seg selv. Vi må bryte fjell. Vi må bli litt mindre i vårt ego, og det blir vi ved å være noe for andre. Ved å ta oss tid til andre. Ved å vise nestekjærlighet. Ofte kan det kreves tunge hammerslag. Ønsker, lyster og begjær er hardt fjell.

Min nye broder, la oss ønske hverandre lykke til med arbeidet.

Fortjenstmedaljentil Sverre Strand

Sverre Strand har mottatt Stormesterens fortjenstmedalje.

Overrekkelsen skjedde under Borg Stewardloges høytidsdag i mai. OSMs personlige utsending, Stormesterens Prokurator og Landslogens Ordførende Mester; Ragnar Tollefsen sto for den høytidelige overrekkelsen.

Foto: Arild Fabian Stang

Lysestakene; ”De tre Søiler”Ideell som faddergave, eller rett og slett som en gave til seg selv?

Utformet som en jonisk, en dorisk og en korintisk søyle i fortinnet messing.22 cm høye. Alle stakene er prydet med logesymbol, vinkelhake og passer.

Selges som sett à 3 staker til kr. 1.600,-.Opplaget er begrenset. Her gjelder førstemann til mølla!

Bestilling skjer ved å innbetale kr. 1.600,- til St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t Søilers

konto 7026.30.60952 eller på telefon 934 68168.

Merk innbetalingen med ”Lysestaker De Tre Søiler”. Frakt/porto i tillegg.


Som familiemannen, logebroderen og som Frimurerbladets tidligere redaktør, ble han minnet og hedret slik det høver seg for den hedersmannen han var.

Han levde livet fullt og helt. Slik oppsummerte dere Arnes liv i dødsannonsen. En drivende kraft, opptatt av å få til noe, og å utføre sin plikt i livet. Han hadde mening og mål med det han gjorde og det han var. Og Arne var rikt utrustet med mange evner og interesser, sa den pensjonerte domprosten i Hamar bispedømme; broder Ole Elias Holck, som forrettet under begravelsen.

I Holcks tale kom det fram at Arne Lie ikke fikk muligheten til utdanning da han var ung.

Men det tok han igjen senere. Arne var et eksempel på den livslange læring. Han var nysgjerrig på så mye. Han så hele tiden fremover og han var en evig optimist, sa Holck blant annet.

Ved påsketider i fjor fikk Arne F. Lie diagnosen kreft. Det startet med en positiv prognose, men den vonde beskjeden kom brått og uventet: Spredning.

I den vanskelige tiden som fulgte, var han flink til å skjule plagene, og på spørsmål om hvordan det sto til, var svaret alltid; det går bra! Først den siste uken kunne de nærmeste se at han ikke klarte mer. Men St. Hans dagen møtte Arne opp for å delta på høytidsdagen til sin kjære loge, Leoparden. Han var ikke helt seg selv den kvelden. Han var i ferd med å gå tom for krefter, måtte bryte opp tidlig for å reise hjem til sin Inger i Asker.

Bjørn Frang, Ordførende Mester i St. Olaus til den Hvide Leopard, hadde en lengre samtale med Arne bare fem dager før han nedla sitt jordiske verktøy, og ved Arnes båre sa han:

Arne fortalte at han regnet med at det gikk mot slutten, og at han var personlig godt forberedt. Han fryktet heller ikke det som skulle komme. I våre akter sier vi: «Gud, når du oss til regnskap kreve, blive da din dom vårt hell»

Arne var klar, fortalte Bjørn Frang, og føyde til: I Leoparden og i DNFO vil Arne bli dypt savnet. Ikke mange var som han. Vi kan glede oss over felles minner, og i fremtidige glede vil vi minnes vår gode broder Arne, sa Frang, og takket ham for det arbeidet han har utført for sin loge:

Arne har vært en ualminnelig inkluderende person. Han har tatt i mot nye og besøkende

brødre på en inkluderende måte, og han har innehatt de fleste embeter i vår loge. For sitt arbeid i logen og DNFO har Arne mottatt Stormesterens Fortjenstmedalje.

Arne F. Lie la aldri skjul på at han likte det frimureriet sto for, men han var likevel aldri redd for å stille spørsmål for å forsikre seg om at han hadde riktig oppfatning og forståelse, og om ting kunne gjøres bedre eller annerledes til beste for alle. Han sto for sine meninger og var en person som enhver organisasjon trenger for ikke å stagnere. Han var en klok mann, en mann som var rådgiver og mentor for mange med meg i sin omkrets. Takk for det, sa Frang.

Som Ole Elias Holck og fru Inger Berit var inne på innledningsvis:

Arne var bergenser av fødsel. Han opplevde bombingen av Bergen og ble evakuert til Askøy. Minnene satte dype spor, og familien flyttet til Moldetraktene, hvor han gikk på en liten skole. Han var vitebegjærlig og lærenem og glad i å skrive. Allerede som tolvåring hadde han stiftet bekjentskap med Dostojevski. Han var en flittig bruker av biblioteket i Molde.

Men familien hadde ikke anledning til å gi ham videre skolegang, så etter noen viserguttjobber og arbeid i tømmerskogen, lot han seg innrullere i forsvaret, som 17åring. Han var yrkesmilitær i 12 år og benyttet tiden vel, gikk kurs på kurs og tok realskoleeksamen. Men etter oppdrag i Kongo, meldte han pass. Han ville ha en annen kurs på livet.

Arne permitterte seg fra luftforsvaret og begynte å studere psykologi grunnfag og fysiologi, men det

ble ikke mer i første omgang, for arbeidstilbudene som kom, engasjerte ham. Han arbeidet en kortere tid i fengselsvesenet, ble så personalsekretær i Buskerud fylke, gikk over til KS, Kommunenes sentralforbund, for så å lande i legeforeningen. En medarbeider fra den tiden skriver i et brev; «Han var i legeforeningen en monumental person». Arne hadde både autoritet og omsorg.

Da han var ferdig med yrkesaktivt liv og ble pensjonist, fortsatt han sine studier, og tok psykologi mellomfag, religionshistorie, idehistorie. Det ble både grunnfag og mellomfag, med utmerket karakter i litteraturvitenskap og endte opp med en cand.mag. grad. Men det var ikke graden det handlet om. Han fikk tilfredsstilt litt av kunnskapstørsten.

Hans hjertelag går det også gjetord om. Engasjementet i Frelsesarméen og arbeidet på suppestasjonen i urtegaten var viktig for ham. Arne reiste rundt og hentet mat hos gavmilde forretninger, varer hos Jacobs på Nordstrand, hentet brød hos Samson, engasjerte folk, og utvidet virksomheten. Han ville ikke selv stå frem, men æret gjerne alle de andre.

Kanskje skulle han ha vært journalist. Han var glad i å skrive. Flink til å finne stoff. Skrev for et forsvarsblad, og ikke minst for Frimurerbladet. Der ble han en dag bedt om å ta over redaktøransvaret. Han tok henvendelsen fra Ordenen på alvor, nærmest som et kall. Og alltid gjorde han jobben med ryddighet og dyktighet. Hytteoppholdet på Tromøya ble kortvarig for pensjonisten den sommeren han tok over. Arbeidet med høstens utgave av Frimurerbladet fikk første prioritet.

Arne var levende og positiv, en mann med humor, og hele tiden vitebegjærlig. Mange har fått gleden av å møte hans engasjement, og livsbejaende holdning, i arbeidsliv, i private sammenhenger og i frimurerlogen

Han levde livet fullt og helt. Og alle hilsener her, fremmøtet i kapellet, blomstene og kondolansene dere har fått hjem, alt er nettopp uttrykk for tomheten etter ham, og takken over å få ha blitt kjent med ham, sa Ole Elias Holck.

Kjære Arne, takk for tiden vi fikk sammen i Frimurerbladet.

Freddie Øvergaard

våre brødre

Takk, Arne!Arne F. Lie er ikke lenger blant oss. Han døde på sykehus den 12. juli, og den 22. juli var familien,

venner og mange av hans frimurerbrødre fra ulike loger samlet til avskjed i kapellet ved Asker kirke.


våre loger

Et vintereventyr - gratulerer corona borealis!Et stort, mektig og prikkfritt arrangement i regi av Ordførende Mester

Arne Hermund Arntsen og hans embedsverk ble gjennomført i dagene 7. – 9. mars 2014 i sammenheng med Logens Høytidsdag.

Corona Borealis bød ved denne anledning både på velkomstlunsj, ordinært logemøte med resepsjon,

faglig seminar og broderlig samvær. Alt dette tok naturligvis tid, men den store foranledning denne gang var overrekkelsen av en gave fra ekteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen bestående av fem praktfulle malerier utført av Karl Erik Harr.

Kunstverkene er nå er montert i logens taffelsal. Gaven er donert til Den Norske Frimurerorden og vår Stormester har bestemt at den skal lokaliseres til St. Johanneslogen Corona Borealis i Harstad i samsvar med donators ønske. I denne sammenheng bør det bemerkes at Frimurerbygningen nå har fått en tilleggsfunksjon som Kulturbygning i Harstad. Det skal også nevnes at Petter Dass Utsnitt av kunstneren Karl Erik Harrs maleri.


våre loger

er norsk litteraturs første store dikter. Den kraftige, friske og ordrike presten har fremdeles en enestående plass i vårt land, også blant prelater.

BakgrunnOrdførende Mester Arne Hermund Arntsen fortalte innledningsvis om hvordan ideen til utsmykkingen ble unnfanget på et logemøte i 2010 etter forslag av en dedikert frimurerbroder, Karl Johan Karlsen. Her ble man enige om å forespørre kunstneren Karl Erik Harr om å skape et maleri som kunne dekke en hel vegg. Maleriet skulle ta utgangspunkt i Petter Dass sitt dikt ”Mit Reyse Tøy” hvor logens devise ”Lad Ordet fæstis i min Mund” finnes.

Harr takket straks ja og ble rørt over å få et slikt oppdrag fra sin barndoms by. Det første maleri er på over 5 meter og så dagens lys på logens julemøte i 2012. Dette er omtalt i Frimurerbladet nr. 1. 2013.

Nytt forslagEkteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen fremmet nytt forslag om videre utsmykking. Det resulterte i fire nye store malerier, hver på 220 x145 cm. Det er nå fullført og pryder veggene i taffelsalen.

Ordførende Mester ga uttrykk for at embedsverket er stolt over å kunne vise frem denne kunstneriske reisen som uten tvil vil gi gode refleksjoner og opplevelse. Han uttrykte også ønske om at så mange som mulig skal få ta del i kunstverkene.

DonoreneDet var et glad og opprømt giverektepar Torlaug og Karl Johan Karlsen, som tilbrakte tiden med oss denne kvelden. Br. Karl Johan grep ordet og begynte slik:

– Vær hilset I Nordlands bebyggende kvinner og mænd, vær hilset I snippkjolekledde frimurerbrødre!

Til Karl Erik Harr understreket han at dette blir kunstnerens utstillingsvindu i Harstad. Han takket videre for et utmerket samarbeid og ikke minst for tolkningen av Petter Dass som i sannhet etter hans oppfatning var en ekte frimurer på 16001700 tallet. Han overrakte videre Ordførende Mester et eksemplar av ”Petter Dass Samlede verker” i tre bind. Verket er illustrert av Karl Erik Harr og Marit Bockelie. Ekteparet Karlsen ønsket at brødrene kunne få del i denne Nord Norske rikdom og historie.

Her kan det være på sin plass å gi litt informasjon om hva br. Karl Johan sikter til.

Petter Dass ble født på Herøy på Helgeland i 1646. Han var teolog og dikter. I norsk litteratur er han vår første store dikter. Han har få likemenn i frodighet, treffsikkerhet og poetisk kraft. Alle kan forstå hans budskap og beskrivelser. Det knyttes en del myter om ham, eksempelvis at han ikke kastet skygge, han var i besittelse av Svarteboken, han disiplinerte Fanden med sin kvikke hjerne og sine kunnskaper på en ferd tur\retur København.

Dette gikk kanskje fortere enn Norwegian kunne klart det i dag. Det meste av slike sagn er nok gått i glemmeboken.

Herr Petter og nordlendingeneI dag sies det at man ikke vet hvor Petter Dass er begravet. Harr har derfor malt Petter Dass sin ferd mot himmelen om bord på en galeas. Da fiskerne i Nordland fikk underretning om hans død, satte de en svart firkant i seglet sitt.

I 1689 ble Petter Dass sogneprest på Alstahaug i Nordland og var i dette embede til sin død i 1707.

Hans mest kjente tekster er sannsynligvis ”Nordlands Trompet” og salmen ”Herre Gud! ditt dyre Navn og Ære” som vi gir en liten smakebit på. Her omfavner han praktisk talt hver eneste yrkesutøver, kvinner som menn, og all natur i Nordlands vidstrakte geografi.

Ordførende Mester Arne Hermund Arntsen, kunstneren Karl Erik Harr, ekteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen, og Provincialmester Per Trygve Kongsnes poserer gladelig foran kunstverket


våre loger

Kunstnerne - Karl Erik HarrKarl Erik Harr er en velkjent skikkelse, og ikke bare i Skandinavia. Flere norske hurtigruteskip har hans kunstverk i utsmykkingen av skipene som har seilt på cruise både i Europa og uSA og til fjernere steder så som Arktisk og Antarktisk. Harr er også kjent som skribent og illustratør. Kunstneren er i tillegg til å være en maler i særklasse også en dyktig forfatter. Det skal også nevnes at han hver morgen leverer et dikt tilegnet sin hustru. Dette har vi fra pålitelig hold.

Karl Erik Harr fortalte relativt kort om sitt idetilfang til et oppmerksomt publikum. Som avslutning fremførte han sammen med sin hustru et musikalsk innslag som vakte stor jubel.

Ola BremnesOla Bremnes fortalte, leste tekster og sang utdrag av Petter Dass sanger og viser. Han fikk publikum til å tenke seg hvordan livet var på 1600 tallet da herr Petter etter mange års

virke i forskjelllige små prestekall, fikk Alstahaug som sitt prestegjeld.

Torsken, som ble fraktet til Bergen, var livsnødvendig for at nordlendingene skulle overleve. Den ble byttet mot alt de trengte som ikke kunne skaffes der nord. Bergen var et samlingspunkt for handel med tørrfisk. I barokktiden ble mye av informasjon og inspirasjon fra Europa samlet her for så å bli spredd til resten av Norge. Byttehandel hadde vært svært vanlig, men nå ble penger – klingende mynt stadig viktigere.

Artisten Ola Bremnes ga en fantastisk inspirerende innsikt både i tiden og i Petter Dass’ diktning. Han hadde stor tiltro til forsamlingen som deltok i sangen med liv og lyst.

Andre loger vil kunne finne stor glede og kunnskaper ved å invitere Ola Bremnes til sine kulturkvelder.

Tilstede: Arne og Inger Lie

2015

Ordensball

Lørdag 7. februar 2015 går Ordens-ballet 2015 av stabelen og Ordenes Stormester og frue kan igjen ønske hjertelig velkommen brødre med ledsagere fra vårt langstrakte land til ball – det 8. ballet som OSM inviterer til.

Her er et glimt fra fjorårets ball, med Stor mester Tore Evensen og fru Unni sammen med representanter fra så vel Sverige, Danmark og Island med ledsagere i spissen for polonesen.Benytt sjansen du også til å delta på ball.

Tradisjonen tro starter vi med en aperitiff i Armigeralsalen og en hyggelig stund i Johannessalen med ord til ettertanke og underholdning fra våre profesjonelle musikere og sangere. Deretter blir det festsupè, polonese og dans med musikk fra Frimurernes 17 manns Storband.

Søndag 8. februar blir det jazzgudstjeneste i Fagerborg kirke med medlemmer fra Storbandet og med etterfølgende kirkekaffe i Menighetshuset.

I år har vi endret rutinen for påmelding slik at den nå foregår fortløpende. Det er med andre ord om å gjøre å

melde seg på så raskt som mulig før det blir fulltegnet.I likhet med tidligere år er antall deltagere begrenset til 240.

Ballgebyret er på kr 1 250, pr. personFra i år vil vi benytte elektronisk påmelding og dette gjøres ved at en går inn på www.frimurer.no/Ordensball2015 og følger instruksjonene som blir gitt. Logg inn med etternavn, fornavn, fødselsdato og egen epost adresse på innmeldingsskjemaet.

Egen epost bør være åpen mens påmelding en skjer, fordi det kommer tilbakemelding i form av en link som må benyttes før utfylling av detaljene i påmeldingen. Der kan du også krysse av for ledsager og skrive inn vedkommendes navn. Det vil deretter komme bekreftelse som epost med

betalingsinformasjon/ faktura. Etter at betaling med KIDnummer har skjedd, vil det komme en kvittering til samme epost adresse. Dersom det er behov for hjelp med påmeldingen, ta gjerne kontakt med Storsekretariatet.

Ballkomiteen er behjelpelig med å reservere hotell dersom det er ønskelig.Ordenen har rabattavtale med Thon Hotell Cecil og Hotel Bristol i Oslo, begge like ved Stamhuset. Hotellet gjøres opp ved avreise.

I god tid før ballet vil det bli oversendt billetter med nærmere program og bordplassering.

Påmeldingen er bindende, men skulle noen ha innbetalt ballgebyret uten å få plass på grunn av overtegning vil dette bli refundert.

ordensballet.indd 1 19.08.14 13:25

Utsnitt av Karl Erik Harrs kunstverk som nå er på plass i Harstad.

Nordlands Trompet

Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd Fra Verten i Huset til trælende Svend,

Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder! Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field Saa vel den der bruger med Fisken paa

Gield Som salter Graae-Torsken i Tønder.

Vær hilset, I Geistligheds hederlig Lius Prælater, og Orden i Helligdoms Huus,

Hver i sin Bestilling hin gieve! Tillige den velbetroed Øvrigheds Mand, Som bære bør Sverdet og Retten i Land,

Fra Vold og Uorden hanthæve! Hil være Leylendingen, Huus-Manden og,

Hver Odelsmand med den Strandsid-dende Flok

Af hvad for slags Middel og Evne Udliggere, Kræmmer, hvad Navne de har

Samt flere, som jeg her udtydlig og klar For Mangel af Tiid ey kand nævne.

Hil være det elskelig Qvindelig Kiøn, Matroner og ægte-gift Hustruer skiøn’,

Madamer og ugifte Piger; Dog synderlig tugtig Gemytter i sær,

Min Hilsen jeg samtlig tilbyder enhver, Og redebon Tienist’ tilsiger,

I ville, naar Solen paa Hvælvingen glad, Fremskrider til Middags opstigende Grad,

Mig viide samdrægtig den Ære:

Salmen som begynner slik:Herre Gud! ditt dyre Navn og Ære Over Verden høyt i Savn må være,

Og alle Siæle, og alle Træle Og hver Geselle de skal fortælle

Din Ære.

Torlaug og Karl Johan Karlsen ble selvsagt behørig takket for den storslåtte

gaven som vil glede frimurerbrødre i generasjoner fremover.

2015

Ordensball

Lørdag 7. februar 2015 går Ordens-ballet 2015 av stabelen og Ordenes Stormester og frue kan igjen ønske hjertelig velkommen brødre med ledsagere fra vårt langstrakte land til ball – det 8. ballet som OSM inviterer til.

Her er et glimt fra fjorårets ball, med Stor mester Tore Evensen og fru Unni sammen med representanter fra så vel Sverige, Danmark og Island med ledsagere i spissen for polonesen.Benytt sjansen du også til å delta på ball.

Tradisjonen tro starter vi med en aperitiff i Armigeralsalen og en hyggelig stund i Johannessalen med ord til ettertanke og underholdning fra våre profesjonelle musikere og sangere. Deretter blir det festsupè, polonese og dans med musikk fra Frimurernes 17 manns Storband.

Søndag 8. februar blir det jazzgudstjeneste i Fagerborg kirke med medlemmer fra Storbandet og med etterfølgende kirkekaffe i Menighetshuset.

I år har vi endret rutinen for påmelding slik at den nå foregår fortløpende. Det er med andre ord om å gjøre å

melde seg på så raskt som mulig før det blir fulltegnet.I likhet med tidligere år er antall deltagere begrenset til 240.

Ballgebyret er på kr 1 250, pr. personFra i år vil vi benytte elektronisk påmelding og dette gjøres ved at en går inn på www.frimurer.no/Ordensball2015 og følger instruksjonene som blir gitt. Logg inn med etternavn, fornavn, fødselsdato og egen epost adresse på innmeldingsskjemaet.

Egen epost bør være åpen mens påmelding en skjer, fordi det kommer tilbakemelding i form av en link som må benyttes før utfylling av detaljene i påmeldingen. Der kan du også krysse av for ledsager og skrive inn vedkommendes navn. Det vil deretter komme bekreftelse som epost med

betalingsinformasjon/ faktura. Etter at betaling med KIDnummer har skjedd, vil det komme en kvittering til samme epost adresse. Dersom det er behov for hjelp med påmeldingen, ta gjerne kontakt med Storsekretariatet.

Ballkomiteen er behjelpelig med å reservere hotell dersom det er ønskelig.Ordenen har rabattavtale med Thon Hotell Cecil og Hotel Bristol i Oslo, begge like ved Stamhuset. Hotellet gjøres opp ved avreise.

I god tid før ballet vil det bli oversendt billetter med nærmere program og bordplassering.

Påmeldingen er bindende, men skulle noen ha innbetalt ballgebyret uten å få plass på grunn av overtegning vil dette bli refundert.

ordensballet.indd 1 19.08.14 13:25


våre loger

En frimurerisk lørdag mellom de to floder

Anledningen for FBs besøk denne gang var logens årlige lørdagsmøte, hvor

eldre brødre er spesielt invitert. Denne medarbeider fikk også anledning til å være med under fredagens øvelse foran møtet. Stemningen i embetsverket er godt følbar med det samme man kommer inn i huset. Øvelsen gjennomføres effektivt, men med

smil og stil hånd i hånd.

Av Nils Erik Berntzen

Orion – hvem var det?Ordenens matrikkel forteller at St. Johannes Logen Orion til de to Floder ble innviet 25. november 1899 som loge nummer 6. Christiansands Broderforening hadde da vært i virksomhet siden 20. april 1896 i byen mellom Topdalselven og Otra. Man kan saktens undre seg litt over valget av navnet Orion. Fra gresk mytologi kjenner vi Orion som jegernes gud – egentlig halvt menneske og halvt gud. Han var sterk og skal alltid ha båret på en tung jernklubbe. Ellers er navnet mest forbundet med det velkjente stjernebildet av samme navn. Logens devise er da også Ad Astra – Mot stjernene. I Orions lokaler henger et bilde av jegerguden Orion, malt og gitt av den da 70 år gamle broder og Tele

markskunstner Erlend Grøstad til logens 94. høytidsdag i 1993.

Noen filosofiske undringer omkring navnevalget til vår loge, fører en raskt til oldtidsriket Sumer, beliggende ved de to flodene Eufrat og Tigris. Her mente man at stjernebildet Orion forestilte kong Gilgamesh av byen uruk. Gilgamesh var to tredjedeler gud og en tredjedel menneske, slik at han ikke kunne oppnå udødelighet, som andre guder. Eposet om ham ble til omkring år 3400 f. Kr. og inneholder kongens tanker om menneskets begrensninger og søken etter å forstå sin menneskelige tredjedel bedre.

Kan dette ha inspirert logens stiftere? Kanskje det, muligens også fordi sivilisasjonens vugge sies å ligge nettopp mellom Eufrat og Tigris, i de samfunnene som eksisterte der for omkring 5500 år siden. Et sivilisert samfunn kjennetegnes gjerne ved prioriteringen av omsorg for samfunnets svakeste og nødstilte mennesker.

Sosiale aktiviteterDermed har vi en konkret forbindelse over flere tusen år til vår loge Orion til de to floder. I denne logen er medmenneskelig omsorg en kjerneverdi i virksomheten. Her etterleves annet kapitels § 24 i Ordenens lover til fulle. Sivilisasjonens varemerke i praksis, kan man si. Toleranse, omsorg og barmhjertighet preger logens arbeid gjennom dens mange sosiale aktiviteter i hjemmemiljøet. Logen bruker sin gode økonomi til å glede Kristiansanderne, så vel store som små, på forskjellig vis. Her inviterer man hele domkirkens menighet på kaffe og bløtkake i Frimurerlogen etter gudstjenesten på Johannesdagen hvert år. Kirkens Bymisjon inviteres til årlig julemiddag og da kommer

ansatte og brukere til en felles hyggekveld i logen. Den tradisjonelle høsttakkefesten i Tveit kirke, hvor vik. Taler Theis Salvesen er sogneprest, er nok et eksempel på aktivitetene i nærmiljøet. Juletrefest og utflukter for barn er også noe brødrene byr på. Ved disse anledninger er det gjerne godt besøk. De som er interessert får også anledning til å se seg om i logens rom og gis informasjon om frimureriet. Er man ekstra heldig, kan man ved noen av disse anledninger få høre Frimurernes Sangforening Kristiansand synge. Ordførende Mester presiserer at det aldri er vanskelig å få brødrene til å delta ved gjennomføring av de mange sosiale tiltak. Slik skaper man en loge som i høy grad burde kunne bidra til å gi frimureriet et godt omdømme i lokalmiljøet.

PressebesøkAllikevel – vårt frimureris omdømme i samfunnet vi er en del av, er ikke alltid like enkelt å håndtere. Loge Orion ble denne lørdagen, hvor Frimurerbladet var på besøk, presentert i Fædrelandsvennens helgebilag. I sammenligning med mange andre og liknende oppslag kom Orion pent fra pressebesøket. At mennesket lever i en immateriell virkelighet i tillegg til den lett synlige, materielle overflod, som er så ulikt fordelt i verden, er et lite påaktet faktum når det gjelder pressens interesse for vår virksomhet. Når frimureriet søker å legge større vekt på menneskets åndelig utvikling og mindre vekt på det materielle, burde dette være langt mer interessant å fortelle om, enn de ytre former pressen mener å vite noe om fra ulike kilder. Løsrevet fra sin sammenheng forteller ikke disse ytre ting noe som helst av interesse om hva frimureriet er.

Ordførende Mester i St Svithun Asbjørn Thomassen ønskes velkommen av Orions Ordførende Mester Steinar Sørensen.

Aftenens recipiend Leif Christian Austad flankert av sin far Bård Austad og sin farfar Tore Austad. Ytterst til venstre Ordførende Mester Steinar Sørensen og til høyre Deputert Mester Svein Dåsvatn.

Maleriet av Orion, malt av Erlend Grøstad.


våre loger

De gamle er eldstSikkert er det uansett, at også brødrene i Kristiansand er opptatt av å tilegne seg mest mulig av den åndelige utvikling som er Ordenens mål og mening. Et solid talerkorps, et velsmurt embetsverk og mange kunnskapsrike brødre bidrar vesentlig til dette. Flere nåværende og tidligere lederskikkelser var også denne lørdagen til stede, til glede og inspirasjon for brødrene – ikke minst to tidligere Ordførende Mestere i Orion, Olav Rustad og Arild Roy Vesterhus, samt tidligere Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder John Zahl.

De eldre brødre som inviteres til lørdagsmøtene får sin invitasjon i god tid og følges opp over telefon med tilbud om transport ved behov. Et solid antall fremmøtte brødre viste at invitasjonen tydeligvis var godt mottatt.

OM med god lederfilosofiLogens Ordførende Mester Steinar Sørensen skaper engasjement og trygghet i sitt embedsverk gjennom en naturlig autoritet, basert på god kommunikasjon, en hyggelig, uhøytidelig omgangstone og ved å involvere sine embedsmenn i de mindre synlige oppgavene som også må ivaretas. Hans filosofi er ganske enkelt, at ”skulle noe skje med meg, må brødrene fortsatt ivareta logens interesser og forestå dens arbeid. Dette er altfor viktig til å være avhengig av bare èn manns eksistens.” Orions Deputerte Mester Svein Dåsvatn setter åpenbart stor pris sin Ordførende Mesters kloke lederfilosofi. Det er da heller ingen tvil om at vi i Kristiansand befinner oss i en særdeles veldrevet loge.

Godt arbeid i fint husBygningen og interiøret gir det samme solide inntrykk. Mot slutten av fjoråret foretok

Ordenen sin periodiske visitasjon i logen og forbedringspunktene var få og dreide seg kun om noen detaljer. En meget vellykket visitasjon, med andre ord. Logen drives slik som en effektiv organisasjon må drives anno 2014. I størst mulig grad oppfordres medlemmene til å melde seg på til taffel via epost, noe som følges opp med tekstmelding når møtedagen nærmer seg. Internett og informasjonsteknologi er gode hjelpemidler for en loge i vår tid. Her gjøres også et viktig arbeid for å holde logens matrikkel a jour, noe Ordenen sentralt vet å verdsette.

Et møte utenom det vanligeDenne lørdagen hadde man, etter innvilget dispens fra Ordenen, noe så uvanlig som en adopsjon i første grad.

Til opptakelsen i logen deretter, stilte Leif Christian Austad, fulgt av sin far Bård Austad og farfar Tore Austad som faddere, en begivenhet som også bidro til å gjøre dagen til en merkedag. Far og farfar var da også særdeles fornøyd med møtet og alle brødrene lot seg imponere av Leif Christians inntreden i logen – ikke minst av denne unge mannens velvalgte refleksjoner ved brodermåltidet. Journalistens interesse for våre ytre former blir da lite å irritere seg over.

Nye brødre i køTilgangen på nye brødre har til tider vært litt mindre enn ønskelig. For å bedre situasjonen ble det den 20. mars i år holdt et informasjonsmøte for interesserte mennesker. Ikke minst fordi møtet var godt forberedt og informert om lang tid i forveien, deltok det cirka 20 deltakere. Senere har dette resultert i at logen nå har nye logebrødre på vent et stykke inn i 2015.

Regionale og internasjonale kontakterLoge Orion befester gjennom 115 års virksomhet, sin posisjon som et frimurerisk kraftsentrum i denne del av landet. I samarbeid med regionens øvrige organisasjonsledd og Ordensledelsen sentralt videreføres viktig frimurerisk arbeid, til beste for mange i lokalsamfunnet og for brødrene i alminnelighet. Loge Orion fortjener å bli opplevd og besøkende brødre blir mottatt i varm broderlighet. Ved denne anledning var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Svithun, Asbjørn Thomassen, kommet ens ærend fra Stavanger. Inspirert av brødrene i Kristiansand, inviterte han til et tilsvarende lørdagsmøte i sin loge til høsten, nærmere bestemt lørdag 27. september. Hans ønske var å utvikle kontakt og samarbeid mellom logene i regionen, noe brødrene i Kristiansand syntes å sette pris på å kunne bidra til.

Det frimureriske fellesskap over landegrensen til Danmark ivaretas dessuten gjennom flere års gjensidig besøksvirksomhet med St. Johanneslogen Cimbria i Aalborg.

Glade for besøkVåre brødre i Kristiansand viser at de setter stor pris på besøk fra Ordenen og andre loger. Har du mulighet, så unn deg et besøk hos disse vennlige og gjestfrie frimurerbrødre i byen mellom de to floder. Denne medarbeider ble gitt en uforglemmelig opplevelse og fant ny inspirasjon til videre egenutvikling. Med andre ord – vårt norske frimureri på sitt aller beste.

Brødrene hygger seg på terrassen i det fine vårværet. Aftenens embetsverk. Sittende fra venstre: vFBB Jan Gunnar Jacobsen, OM Steinar Sørensen, Dep M Svein Dåsvatn, Kantor Jan Roar Reinertsen.Stående bak: Taler: Helge Schmith, Sekretær: Jon Hubert Groos, Skattmester: Thor Egil Juul, vABB: Bjørn Aamold, Innførende Broder: Terje Roland, Ass. broder: Ivan Evensen, Ass. Innførende Broder: Jan A. Lorentzen, Ass. Ceremonimester: Tom Ivar Andersen (litt foran), Ceremonimester: Helge Breilid.

Den norske Frimurerordens hus i Kristiansand.


våre loger

Foredraget tok for seg spørsmålet om det finnes en form for «frimurerarkitektur» basert på de første engelske

logebyggene og med paralleller til logebyggenes utforming innen det svenske systems loger.

Foredragsholderen er utdannet fra universitetene i Stockholm, uppsala og Sorbonne, Paris og er ansatt ved arkivet til den engelske Storlogen i London og tidligere ved university of Sheffield. Hun er hyppig bidragsyter til moderne profan forskning

rundt frimureriet og sentral bidragsyter i det anerkjente internasjonale fagtidsskriftet «Journal for Research into Freemasonry and Fraternalism».

For frimurerbrødrene i Bodø er det jo ikke akkurat hverdagskost å ha en kvinnelig foredragsholder til stede i et logemøte. En viss spenning var derfor å merke da denne damen, som trolig har vel så store kunnskaper om frimureriet som de fleste av oss, ble ført inn i logesalen. Dette skjedde etter den ordinære åpning.

Hennes foredrag varte i godt og vel 40 minutter, ledsaget av et rikelig utvalg av illustrasjoner på ”storskjerm”. Harriet Sandvall avslørte seg som en virkelig forsker innenfor denne materien, med mangfoldig historisk og arkitektonisk kunnskap i relasjon til frimureriet. Og ikke minst med en stor evne til å formidle og dele av det hun vet.

Harriet Sandvall er forøvrig den andre kvinne i vår frimurerhistorie som har holdt foredrag i en åpen loge innen DNFO. En stor takk til henne fra Bodøs frimurere, og en takk til Forskningslogen N.T. som har hentet frem dette talentet!

Møtet ble ledet av Forskningslogens Del.M. Jørund Gustavsen med O.M. Kjell Juveth Johansen som bisitter. Logens Dep.M. Helge Bjørn Horrisland fungerte som A.B.B.,

70 brødre i Bodø er nå medlemmer av Forskningslogen

Interessen og frammøtet var ganske enkelt overveldende da Forskningslogen Niels Treschow holdt sitt møte i Bodø lørdag 26. april, med St. Johanneslogen Midnatsol som vertskap. Godt over 70 brødre fra logene i Bodø var til stede. Det store trekkplasteret var foredraget over temaet Frimurerarkitektur, som ble fremført av den svenske

kunsthistorikeren Harriet Sandvall.

Av Kjell Krey Dagsloth

St. Johs.logen Midnatsol var vertskap for g jennomførin-gen av Forskn.logen Niels Treschows møte. Ordf.M. Tor Halseth Bang (t.v.) sammen med N.T.s Dep.M. Helge Bjørn Horrisland.

Frimurerforsker og foredragsholder Harriet Sandvall etter møtet i Bodø, her sammen med Del.M. Jørund Gustavsen som ledet møtet, og O.M. Kjell Juveth Johansen.


våre loger

Høytidsmøte med besøk av Ord. Segl bevarer

og Prov.MAv Kjell Krey Dagsloth

Bodø Kapitel Broderforening feiret 23. april sin Høytidsdag, som var Ordf. Broder Jan Holts første høytidsmarkering etter at han tiltrådte sitt embede i januar. Møtet ble holdt i IX grad,

og nærmere 60 brødre deltok.

Ordenens Seglbevarer. Hst. Oppl. br. Knut B. Teige har lenge ønsket å besøke Bodø Kapitel Broderforening, og gikk inn i rollen som aftenens foredragsholder med emnet «Avlagte løfter og deres konsekvens», en meget interessant belysning av innholdet i vårt kapitelfrimureri.

I møtet deltok også broderforeningens Ordf.Mester Prov. M. Per Trygve Kongsnes, som i sin tale under høytidstaffelet uttrykte

stor tilfredshet med Broderforeningen og med det nære og gode samarbeid mellom denne og Provinciallogen.

Nevnes skal også aftenens gjestekantor Knut Helbekkmo, som i likhet med så mange ganger tidligere, beriket høytidsmøtet med sitt orgelspill.

Også Frimurerkoret, dirigert av Trond Kverno, deltok med en liten konsert i salongen før taffelet.

mens Midnatsols v.F.B.B. Knut Erik Sølsnes fungerte som F.B.B. Også Forskn.logens egne Sk.M. Rolf Nøstdahl og C.M. Henning Worm fungerte i møtet.

Nevnes skal også at dirigent Trond Kverno og Frimurerkoret, som er beredvillige gledesspredere ved alle festlige anledninger, selvsagt stillet opp også her, med sang både i selve møtet og i salongen før taffelet.

En underavdeling av Forskningslogen i BodøForskningslogen Niels Treschow har inntil 26. april hatt godt og vel 60 medlemmer blant frimurerbrødrene i Bodø. under dette besøket ble det tegnet ytterligere 10 medlemskap. Interessen for Forskningslogens virksomhet er med andre ord meget stor i St.Johs.logene Midnatsol og Salten.

På vegne av medlemmene i Bodø sendte Jarle Saksenvik, Rolf Salvesen og Kjell Dagsloth i fjor høst et andragende om innstiftelse av en ny Forsknings frimurergruppe, d.v.s. en organisert underavdeling av F.l. Niels Treschow. En tilsvarende gruppe er allerede blitt stiftet i Bergen. Formelt svar på dette andragende er ennå ikke mottatt, men derimot flere signaler om et positivt svar, forhåpentligvis om ikke altfor lenge.

Bl.a. har vi fått vite at Forskningslogen Niels Treschow i et møte i Det Høye Råd 19. mars 2014, ble flyttet fra Kunnskaps og Opplæringsdi rektoriet, og nå ligger direkte under Or denens Stormester som loge nummer 704 under «Den Norske Frimurerordens Lo ger». Hensikten med den nye plasseringen er å kunne planlegge og utføre virksomhe ten på tvers av organisatoriske skillelinjer, samt å fremme en landsdekkende aktivitet på oppdrag fra OSM. En sentral oppgave for Forskningslogen er som vi vet, å utbre forskningsresultatene blant sine medlem mer og Ordenens øvrige brødre over hele landet.

I tillegg vil den organisatoriske endringen legge til rette for etablering av frimure riske forskningsgrupper, som ved dette vil kunne gjennomføres uten binding til stedlige loger. Endringene vil være gjel dende fra og med 1. juni 2014.

Så muligheten er dermed til stede for at vi kan få se en ny frimurergruppe blant våre logeenheter i Bodø en gang i løpet av året. De tre nevnte ansøkere Jarle Saksenvik, Rolf Salvesen og Kjell Dagsloth vil stå som interimsstyre for Forskningsgruppen.

Fra v.: Prov.M. Per Trygve Kongsnes, tidl. Ordf. br. Rolf Schjem, Ordf.br. Jan Holt og Ordenens Seglbevarer Knut B. Teige.


på reisefot

Frimurernes Sangforening i Bergen ble stiftet i 1875, og feirer sitt 140års jubileum neste år. Sangforeningen har

deltatt i alle landssangerstevner for frimurerkor i Norge, sist i Svolvær i 2010, og i 2003 besøkte koret Aalborg sammen med koret fra Stavanger. Det er lenge siden sangforeningen har reist på tur for å møte og synge sammen med andre kor som ikke tilhører en frimurerloge. Mange følte også at det var på tide med en ny utenlandstur. Én av sangerbrødrene foreslo at vi burde delta i den årlige festivalen ”Cantate Budweis” i Tsjekkia, og med god hjelp fra festivalarrangøren ”Music & Friends”, dro 47 forventningsfulle sangere i alderen 50 til 85 år med ektefeller, anført av formann Erik Stensland og dirigent Haavard

Pytte, 10. april fra Bergen via München til Budweis, som på tsjekkisk heter Česke Budějovice. Byen står på uNESCOs Verdensarvliste. Bussturen til Budweis skulle ta 4 timer, men skjebnen ville det annerledes. Mindre enn en time etter at turen startet, hørtes et høyt smell bak i bussen. Det var ett av dekkene som hadde eksplodert. Da dekket var skiftet, kunne vi omsider reise videre, og vi ankom reisens mål 5 timer forsinket. Der ventet et velsmakende måltid med böhmiske retter oss.

Neste dag hadde koret fullt program. Første stopp var et anlegg for oppdrett av karper (Cyprinus carpio), som i mange land i ØstEuropa betraktes som en rituell fisk som spises under de store høytidene som Jul og

Påske. Fra karpedammen – som etter vår oppfatning egentlig var en innsjø – ble fisken via et finurlig slusesystem ført over i mindre dammer, for deretter å bli hentet og kjørt i tankbiler for å møte sin endelige skjebne på et slakteri. Her kom også folk for å kjøpe levende fisk, som de skulle oppbevare hjemme til den skulle spises. Én av brødrene fortalte at noen ganger forlangte barna i huset at karpen skulle få leve lenger, og da ble det som oftest badekaret som ble dens siste tilholdssted.

Den musikalske delen av programmet begynte om kvelden. Da opptrådte vi sammen med flere andre kor, bl.a. et tjsekkisk barnekor, et tsjekkisk damekor, og et tysk mannskor i konsertsalen til ”Southern Bohemian Philharmonie”. Det tyske koret

”Frimurernes Sangforening i Bergen i Østerled”

Tekst og foto: Tor Aase Johannessen

Utsikt over Cesky Krumlov med slottet i bakgrunnen.


hadde til ære for oss innøvd en sang på norsk. Frimurernes Sangforening høstet stor applaus for fremførelsen av et utvalg norske og engelske sanger. Særlig populær var en gammel shanty med vår CM som solist.

Hoveddelen av oppholdet var vår konsert lørdag i Česky Krumlov, som er én av Europas best bevarte middelalderbyer, og selvsagt på uNESCOs ”Verdensarvliste”. I all beskjedenhet står for øvrig også ”Bryggen” i Bergen på denne listen. Før konserten fikk vi en meget god omvisning i byen, som – dersom vi ikke visste at alt var originalt – ville fått oss til å tro at vi befant oss i Disney World.

Etter en solid tsjekkisk lunsj, med et glass Budweis eller to, ventet en kort busstur til vinterrideskolen på slottet, der korets hovedkonsert fant sted. Her var det mange kor samlet – i alt 7 – som alle fremførte 2 sanger. Frimurernes Sangforening bidro med noen av våre tradisjonelle sanger, og hele konserten ble tatt opp. Opptaket er gjort tilgjengelig for korets medlemmer. Konserten avsluttet med et fellesnummer på tsjekkisk – ”Nebesti Kavalerove”. Heldigvis hadde koret fått teksten oversatt til norsk før avreise, slik at vi visste hva vi sang. Det handlet – selvsagt – om kjærlighet og riddere. Etter konserten var det fellesmåltid med de øvrige korene, noe som resulterte i en omfattende forbrødring med utveksling av invitasjoner til fortsatt kontakt og besøk hos hverandre.

Palmesøndag var koret invitert til gudstjeneste i en luthersk kirke i Budějovice. Kirken var minimalistisk, og vi ble tatt imot med en inderlig varme til tross for at språket utgjorde en betydelig barriere. Det er imidlertid mye man forstår ved å lytte til tonefallet i det som sies, og studere folks ansiktsuttrykk. Midt under Gudstjenesten ble det holdt søndagsskole, og ingen kunne ta feil av barnas engasjement. Etterpå ble vi bedt om å fremføre mer fra vårt repertoar, til stor glede

for menigheten. Dersom vår dirigent Haavard Pytte ikke hadde sluttet av, hadde vi kanskje vært der fremdeles.

Hjemreisen gikk uten noen som helst form for overraskelser, og samtlige del

takere ankom Bergen med sinnet fullt av minner om opplevelser som hadde gjort varig inntrykk. Turen ga mersmak, og hvem vet – kanskje blir det en ny utenlandstur om et par år?

på reisefot

Baksiden øverst til venstre: Kirkerommet var minimalistisk.

Midten: Hygsgelig prat med presten etter Gudstjenesten. I midten, Formann Erik Stensland, og dirigent Haavard Pytte

Oppvarming til den store konserten.

Glade turdeltakere.


Våre brødre i Sønden - frimurere i Spania

«Hopp på flyet og kom nedover, jeg har ordnet flybilletter og du bor hos meg. Vi ønsker oss at du skal komme å holde et av dine gode foredrag, og

som fadder for gruppen kan du få hilse på alle brødrene her nede!»

Av DanErik Dyrud

Slik lød den entusiastiske invitasjonen på telefonen fra Kyrrebroder og leder for Torrevieja St. Andreas Studiegruppe,

Per Carsten Aubert. Og hva gjør en? Jo stol på forstandige brødre og utfør i henhold til bestilling. Direktefly fra Oslo og rett ned til Alicante – for knapt mer enn en togbillett fra Oslo til Bergen. «Ja dette skal jeg nok klare å leve med en uke» tenkte jeg.

Det er en rekke frimurerbrødre som har gjort som Per og fruen Svetlana, flyttet ned til Costa Blanca og Alicanteområdet for å strekke sommeren – eller forkorte vinteren alt ettersom man ser det. Like mye er det for å nyte en solfylt pensjonisttilværelse.

Å bo i Spania betyr på ingen måte redusert levestandard. Tvert i mot. For eksempel går det spanske helsevesenet det norske en høy gang og du slipper å betale egenandeler når du går til lege. Prisnivået i Spania er generelt lavere enn i Norge og det samme gjelder skattenivået. Levekostnadene i Spania er ca 60% av levekostnadene i Norge.

I de Norske koloniene i Costa Blanca, Costa Brava og Costa del Sol langs østkysten bor det i dag tusenvis av fastboende Nordmenn. I tillegg kommer alle de som har byttet ut hytta på fjellet eller sjøen hjemme med en leilighet eller villa her nede og er her i kortere og lengere perioder gjennom året.

på reisefot

Utsikt fra logen i Poplop og med appelsinplantasje i front av fjellene mot høylandsplatået.


Tid til refleksjon og diskusjonI dette miljøet er det en spesiell ånd som hersker mellom brødrene. For det første: tiden kommer, den går ikke. Det er alltid tid til en samling eller en lunch mellom brødrene på en dags varsel. Man lever dessuten et

roligere liv, og så vel livet som møtetempoet i brodersamlingene er i et passe avslappet tempo. Om en har noe fore er det like enkelt å endre planen, for å møte gode venner er viktig!

For det andre: De er utrolig godt oppdatert om den frimureriske ide og hensikt. Skulle bare mangle nær sagt de fleste brødrene har gjerne passert Andreasgradene og er godt oppe i Ordenens øvre skifte. Allikevel virker det som om man har tid, mulighet og ønsket om å benytte tiden vel. Frimureriske funderinger og dvelinger ved ritual, symboler og elementer opptar de aller fleste av brødrene som residerer i «Sønden.»

I dette området har de en rekke frimureriske aktiviteter, og la det være helt klart: Det finnes et mye større utvalg loger og frimurersammenkomster enn det man skulle tro.

Engelskmennene har tatt med seg sitt ritual nedover og de fleste Johanneslogene i Spania i dag drives etter det Engelske system. Spania har sin egen storloge og den spanske Stormester som sitter i embete i dag har en litt annen holdning til de innflyttede brødre enn forgjengeren. Han er langt mere striks i forhold til at andre storloger skal etablere seg og liker ikke knoppskyting utenfor det spanske frimureriet.

For mens vi i Skandinavia har et system som rommer Loger, Broderforeninger og Frimurergrupper har man her, som i Storbritannia, kun loger som rommer 2050 brødre. De forstår ikke at det finnes sammenkomster som ikke har resepsjon. Enten er det en loge eller så er det ikke møter...

Denne misforståelsen har ført til noen komplikasjoner og har avkrevet en dialog som fremdeles pågår mellom Den Norske Frimurerorden og Den Spanske Storlogen. I mellomtiden løser brødrene saken på en grei måte ved at Ordførende Broder tas opp som medlem i den nærmeste lokale spanske logen.

Det gode liv brødre i mellomTilbake til Torrevieja. Allerede første dag etter ankomst hadde flere av brødrene bestemt seg for å invitere med seg den gjestende foredragsholderen på en liten opplevelse for å både kjenne på atmosfæren brødrene i mellom og samtidig få ta del i en liten kulinarisk opplevelse.

Det var bestilt lunch på restauranten Rebate, en tidligere appelsinfarm som ligger en liten times kjøretur inn i landet fra kysten. Dette viste seg å være en større opplevelse enn bare lunchen som for øvrig rommet 21 retter! Per og hans kone Svetlana sørget for at vi fylte et helt langbord med mennesker, og dessuten

på reisefot

Første rekke fra venstre: Marit Graaten, Per Sunde (Olaf Kyrre), May Sørbø, Svetlana Aubert, Per carsten Aubert (Olaf Kyrre). Annen rekke fra venstre: dan-Erik Dyrud (Olaf Kyrre), Anders Sørbø (Harald t.d.l.H), Even Graaten (Det Gyldne Kors), Arnt Forset Jacobsen (Olaf Kyrre), Thore Skovly (Rosene).

Dix raymond Tønder som kommer ut fra hovedinngan-gen i ”Pinocchio” i Torrevieja.


på reisefot

at jeg traff mange kjente mennesker fra logen hjemme.

Brødrene Arnt Forset Jacobsen, Per Sunde, Thore Skovly og Per selv sørget for at dette ble omtrent som et gammelt embetsmannsmøte fra fordums Skedsmo St. Johannes Broderforening som lå under St. Johanneslogen Olaf Kyrre. I tillegg var det brødre tilstede fra Kolbein, Olav til d g Kors på Lillehammer samt OB i Torrevieja St. Johannes Broderforening, Anders Sørbø som opprinnelig er fra Haugesund og St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab.

Anders Sørbø ja: I ham har brødrene her nede virkelig fått en verdig og stødig leder. En sindig og jovial mann med et vennlig inkluderende vesen og en godt utviklet humor. Han forteller meg at det har vært litt «bølger» rundt broderforeningene her nede nettopp på grunn av dette med misforståelser rundt resepsjonen (eller mangel på sådan).

Derfor har han nå bedt om å bli tatt opp i en Spanske loge, slik at det finnes en formell kobling frimurerenhetene i mellom. Nå er det sogar blitt bestemt at fremtidige Ordførende Brødre skal følge hans eksempel og bli medlem i en lokal loge.

Engelskinfluert frimureriDet ble bestemt at man skulle allerede dagen etter ta turen opp til Polop, en liten by rett nord for Benidorm en halvannen times biltur nordover fra Torrevieja. Her holder «Lodge No. 28 San Juan de España» til. Dette er en

loge under den Spanske Storlogen, men som er engelskspråklig, og derfor noe lettere å følge med på for en som ikke er velbevandret i de latinske språkene.

Logen ligger vakkert til utkanten av en appelsinplantasje, ved foten av fjellene som danner starten på innlandsplatået bak kystlinjen. Som seg hør og bør ligger logen dessuten plassert i annen etasje over en liten bar langs vegen, på samme vis som de logene de forlot i England.

Worshipful Master, Ian Holness tok varmt i mot oss, og fortalte at logen i hovedsak bestod av engelske og danske medlemmer som alle fast residens i området rundt Benidorm og Alfaz del Pi.

Aftenens møte var i 2. grad, som man ganske raskt oppdaget var meget nær vår 1. grad hjemme, og følgelig ble en interessant opplevelse. Det skal sies et det er intet mindre enn imponerende at alle embetsmennene gjennomfører møtet så og si uten manuskripter, og dessuten at Ordførende Mester kun sitter i embetet i ett år, før han overlater hammeren til neste mann. Alle medlemmene får på denne måten mulighet til å forsøke seg i stolene dersom de ønsker.

St. Andreas StudiegruppeDagen derpå, onsdag var det duket for et nytt møte i Torrevieja St. Andreas Studiegruppe. Den kalles slik fordi det formelle arbeidet med opprettelsen av en Frimurergruppe er midlertidig stoppet i påvente av samtalene

med den Spanske Stormester, og videre behandling i Det Høye Råd i Oslo.

Som en mellomløsning bestemte derfor deres Moderloges Ordførende Mester (nylig avdøde broder Benny Rustviken i St. Andreaslogen Oscar t.d.f. Stjerne) at gruppen skulle fungere som en studiegruppe inntil formalitetene var avklart.

I alt 13 brr. hadde funnet vegen til restauranten hvor møtet holdes. Man merker forøvrig igjen at tiden har en annen betydning her nede, for de fleste møter i frimurersammenheng starter ganske tidlig på dagen, gjerne mellom 13.0015.00.

Møtet ble avholdt på samme maner som det foregående, nemlig i bakrommet på en lokal restaurant. Kafeverten som opprinnelig var fra England, har ansvaret for forpleiningen, og det tas på største alvor! .

Møtet ble holdt i IV/V grad og foredragsholder, Leder i Romerike St. Andreas Frimurergruppe DanErik Dyrud, snakket om de dypere lagene i Johannes mesterlogen og hvordan dette på en så intrikat måte er spunnet sammen med Lærlingegraden i Andreaslogen. At det ble servert noen tankevekkende momenter underveis var den nesten times lange diskusjonen i etterkant et synlig bevis på.

Som seg hør og bør ble møtet avsluttet med et passende brodermåltid, denne gangen en tapasbuffet med lett engelsk vri. Et flott tapasbord med en rekke små delikatesser gjør taffelet til en ganske så levende seanse med mennesker som går til og fra buffeten.

En forfriskning i utendørsbaren mellom logemøtet og taffelet. Gjester og brødre i skjønn forening. Fra taffelbuffeen i Torrevieja St. Andreas Studiegruppe.


på reisefot

Broderlig entreprenørskapSenere i uken kom nok en broderlig overraskelse i det vi hadde satt oss ned på en lokal restaurant for en liten forfriskning. Restauranten Pinocchio, var nemlig også eid av en broder. ut av restauranten for å servere oss kom Dix Raymond Tønder, som har II. grad og er opptatt i Olaf Kyrre for to år siden. I restauranten er det utelukkende norsk mat som kjøttkaker, rekesmørbrød og karamellpudding for å nevne noe.

Han får ikke sett så mye av brødrene hjemme, men tar det igjen ved å delta på sammenkomster her nede, og reiser en gang i året hjem for å delta på møter i Moderlogen i tillegg til eventuell forfremmelse. At han er

stolt av å være en del av broderskapet er det liten tvil om, for i det korrekte servitørantrekket er det på slipset en prydelig slipsklype med et skinnende frimurersymbol.

Broder Dix Raymond forteller at han og foreldrene har levd her nede i mange år, og er fastboende. Historien startet med at foreldrene drev et Hotell i Våler i Hedmark. De solgte hotellet og bestemte seg for å dra på jordomseiling og ta med ungene på lasset. Som sagt så gjort, og i hele ti år reiste de verden rundt før de vendte nesen tilbake til Europa. Etter et par år i Norge endte de opp i Spania hvor de kjøpte restauranten – og har drevet den siden begynnelsen av 2000tallet.

Harmonisk åndMan sitter igjen med et inntrykk om at det er en harmonisk broderånd som hersker mellom frimurerbrødre i Spania. Allikevel ligger savnet av tettere bånd til moderlogene der hjemme ganske latent. En svak frustrasjon over dagens steile holdning fra den regjerende Stormester i Spania ligger også ganske klart oppe i dagen, for det er blitt vanskeligere å tilpasse de ønskene som de Norske brødrene sitter med i å få flere skifter og dermed spredt en utvidet kunnskap og aktivitet til de brødre som befinner seg i «Sønden».

AV ENTUSIASTER– FOR ALLE

[email protected] person

Erling SætherlienMob.91589945

McTours.no

Fra venstre: Senior Warden (FBB) Jacob Magnussen, OB i Torrevieja St. Johannes Broderforening Anders Sørbø. Dag-Erik Dyrud, Trond Melby (Kolbein), Worshipful Master (OM) Ian Holness, Per Aubert, Past Master Alan Leach og Junior Warden (ABB) david Wynn.


refleksjoner


Sommeren der nord... Neslesommerfuglen er en vakker skapning som også ga folket i nord et ekstra løft. Sommeren

i nord har vært som et eventyr fantastisk vær, som betyr ekstra godt og meningsfylt samvær med familie og venner. Go’været har gitt overskudd til snekring og maling, fjellturer, fisketurer ...

Minner er det blitt mange av. Her fra broder Børje Kajanders maritime miljø.

Kanskje trenger et av bildene en ekstra forklaring: På vinterstid skjæres torsketunger, som er en delikatesse og spises stekt med poter,

rødbeter og raspet gullerot som tilbehør.Nyt det som måtte være igjen av sommeren. Høsten er om hjørnet.

Foto: Børje Kajander

refleksjoner


refleksjoner

Den Kongelige Kunst

For en som vil bli frimurer er Balanse og Harmoni med seg selv og andre

medmennesker målet og våre logemøter avsluttes med ordene «Fred, enighet og glede ledsage eder mine brødre». At det

skal skje er logens ønske for oss alle.

Hvordan skal man oppnå Balanse og Harmoni?.

Av Morten Edvinsen

Vår forankring i religion og de moralske standarder som hos oss kalles «dyd» er det som logen

ønsker at skal finne feste i vårt indre. Som verktøy pekes det på vilje, fornuft og samvittighet som vi oppfordres til å anvende. Om vi ønsker å oppnå den balanse og harmoni som er forutsetningen for å finne fred, enighet og glede. Ikke bare i oss selv, men også i forhold til våre brødre og våre medmennesker.

I Stormesterens nyttårshilsen til brødrene skriver Stormesteren: Ordenens oppgave hva angår medlemmenes foredlingsarbeid er å tilføre det enkelte medlem kunnskaper i «Den Kongelige Kunst» nærmere bestemt: de menneskelige idealer hva som bør være målet – og hvordan han, gjennom langsiktig arbeid, kan nærme seg målet.

De idealer som Stormesteren peker på er dem vi finner i våre lovers første kapitel. Tilegnelsen og utøvelsen av den kongelige kunst. For meg handler dette om to ting, kunnskap om Den Kongelige Kunst og utøvelse av Den Kongelige Kunst.

Hva menes med kunst i denne sammenhengen? Ordet kunst kommer fra tysk og betød opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet. Når vi snakker om Den kongelige kunst er det altså ferdigheter preget av verdifulle menneskelige kvaliteter og ved hjelp av disse skal vi kunne mestre våre tanker og handlinger.

Går vi tilbake til det gamle egypterne så viste de at verden består av ånd og materie. Det som gjør mennesket spesielt er menneskets åndelige karakter, det gjennomgår en åndelig utvikling på jorden hvor målet er å

forene det med sitt guddommelig opphav slik det står i våre lovers 1 kapittel. Og de visste at dette er en prosess, en bevissthetsprosess, hvor mennesket har evnen til skapende å medvirke til sin egen fullendelse. Kunsten ble et hjelpemiddel, de gamle egyptere skrev, malte og hugget bilder som skulle fortelle oss om vårt sanne utspring og lære oss å tyde vår egen gåte. De brukte ganske enkle bilder, beregnet på, ved hjelp av ting, bilder og gjenstander å gi mennesket åndelig innsikt. De talte f.eks. om den ru og den kantete sten som skulle tildannes til en fullkommen kubus og slipes glatt, som materielle bilder på den kongelige kunst. Alle disse gamle bildene og skriftene gikk tilbake på et eneste mål: Menneskets foredling.

Helligdommen i Delfi, som var den tids visdomsskole en kilde til visdom, som kanskje kan ligne på det vi i dag vil kalle et universitet. De sto over porten ved inngangen til templet: «Gnoti seavton» erkjenn deg selv! Templet var bygget som et symbol på mennesket, der var ikke den ting i det fra nederst til øverst og fra ytterst til innerst som ikke hentydet til og var symbol på et eller annet i menneskeskikkelse og menneskevesenet.

Hva med oss mennesker i dag, utøver vi kunst? Kongelig kunst? Når målet vårt er balanse og harmoni er det vel en følelse som hver enkel av oss må ha! Finner vi det?

En god venn av meg, Tore Hogstvedt er en Norsk kunstmaler som maler bilder som får meg til å føle ro og gir meg positive tanker. Et annet eksempel er min venn fiolinisten Hjørleifur Valsson som gir meg velbehag og glede når han spiller. Begge disse personene er kunstnere som utøver sin kunst på forskjellige måter som har innvirkning på menneskene rundt dem. Det å gjøre andre gode, gjennom å utrykke, gi av seg selv, manøvrere sine tanker og handlinger slik at tankene og handlingene virker positive på våre medmennesker er den viktigste kunsten. Den som vil lære denne kunsten må lære den av Den Tre folds store byggmesters sønns gjerninger og eksempler. Denne kunstarten er menneskeforedling og menneskeforvandling.

Den franske matematiker, fysiker og filosof Pascal har engang sagt at et menneskes storhet består i at det kan tenke. «Det er et siv, men det kan tenke». Fjodor M. Dostojevskij en russisk forfatter har gitt en annen definisjon, han har sagt at menneskets storhet består i at det kan ta sin skam på seg. Kanskje kan det bety av mennesket kan vise ydmyk

het. Når vi kan tenke og er bevisst på at vi også skal være ydmyk overfor andre mennesker for da utøver vi «den Kongelige Kunst»

I vår tid har Nelson Mandela vært et symbol på nettopp det å motivere til Balanse og harmoni mellom mennesker, han har også vært en mester i å undertrykke sine følelser, vært taus når tale ikke var hensiktsmessig. Han utøvet kunsten og ingen kunne forstå dette før hans tredje kone Graça Machel fortalte verden om hans evne til å undertrykke det vanskelige og vonde i seg selv, selv om han var et menneske med et voldsomt sinne. Hans evne til å håndtere lidelse så vi da hans oldebarn døde i en trafikkulykke dagen før åpningen av fotball VM i Sør Afrika 2010, hvor han trosser sin sorg for å møte opp og hylle arrangementet og landet. Jeg tenker også på hans formaning om forsoning etter å ha sittet urett i fengsel i 27 år. En sann kunstner.

I dagens samfunn er status og jag etter stadig mer rikdom blitt altfor viktig for svært mange mennesker, men trenger vi alt dette for å finne Balanse og Harmoni? Er ikke våre indre verdier viktigere enn ytre materielle verdier? Indre verdier som sannhet, kjærlighet, rettferdighet og harmoni med våre omgivelser, blir viktigere enn ytre verdier som hus, hytte, penger, båt, bil, titler, berømmelse og ære. Det handler om å finne en middelvei slik at vi kan finne ro i vårt indre og leve med våre medmennesker i Balanse og Harmoni. Logemøtes hensikt er jo nettopp dette….at Fred, Enighet og Glede må ledsage oss på vår vei.

Er det blitt naivt å tro?Av Torbjørn Folkestad

Vi ser ofte at mange nikker MED sigende når vitenskapen forteller sine teorier om tilblivelsen av Jorden og

universet, og roser de kloke hoder som har som sin største oppgave i livet, nemlig å motbevise at Den Store Byggmester finnes, mange av dem prøver å bevise at han bare er et eventyr. Det og VITE har status, kunnskap har makt, heter det. Det å tro på noe som ikke kan bevises, er naivt.

Det er visdommen som finner opp, styrken utfører og skjønnheten pryder, sier vi, men i Frimurerordenen er det er en annen visdom, styrke og skjønnhet vi da sikter til.


refleksjoner

Etter artikkelforfatterens forståelse og tro, er det nettopp VERKTØYENE til Den store Byggmester mange innen vitenskapen prøver å bruke som «bevis» mot hans eksistens. Det er de fysiske lover som har skapt alt, hevder de. Men hvem har skapt de fysiske lover? Har de vært der fra evighet til evighet? I så fall er det Den Store Byggmesteres Verktøy! Som med våre symboler og Frimurerverktøy lett kan trekkes paralleller til.

Dessverre ser vi i dag at vår Kristne kulturarv begynner å bli borte i Norge. Energiloven sier at energi ikke forgår, den omdannes bare til en annen form. Dette kan bevises, men at menneske har ånd, fornektes. Det kan nemlig ikke bevises, og forkastes således i vitenskapens navn! Som frimurere ble vi vitne til dannelsen av broderkjeden på Eidsvoll under 200 års jubileet! Men visste de som var i kjeden hva dette symboliserer? At de i kjeden tror på en felles Far? At de som tror at de har en felles Far, er søsken på Guds Jord!

I grunnlovens § 2 står det skrevet fra 1814 hva som er vår kulturs fundament, nemlig den Kristne tro.: Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012, slår den fast at kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den norske stat er tuftet på.

Men etter hva jeg fikk med meg, var det bare det humanistiske som ble tatt med under feiringen av 200 års jubileet av grunnloven. Vår kristne kulturarv var ikke nevnt med ett eneste ord! Hvorfor beveger vi oss bort i fra vår barnelærdom i Norge, også i et slikt viktig arrangement? Er det fordi at det er mye større status og VITE? Er vi skamfulle av vår fromme tro? Vi ser det likeens i skoler og Barnehager, der vår Kristne kultur viskes bort.

Humanetisk forbund og andre organisasjoner, som ønsker å sette fokus på dette med medmennesket og humanisme, henter det meste av sin lære fra den Kristne lære, men fremstiller det i en eller annen form og utelater Den Trefold Store Byggmester. Jeg kjenner til et annet ordensfelleskap, som også har noen utfordringer i så måte. De tillater at alle som tilhører en av de tre monoteistiske religioner å være medlemmer, og de har et eget «Julemøte». Men Julemøtet holdes ikke før lysene på alteret slukkes og Bibelen blir lukket! Først da får logens Kapellan tillatelse til å lese Juleevangeliet, da fra en medbrakt Bibel! I tillegg får de som ikke ønsker å være med på Julemøtet anledning til å forlate salen.

Jeg er glad for jeg tilhører Frimurerordenen, som har vår Kristne kulturarv som en forutsetning for medlemskapet. Vi slipper å fordekke ritualer og spørre om det er noen av brødrene som tar anstøt fra Juleevangeliet og Deilig er Jorden!

Ikke vent til i morgen…

Av Erling Servan

”Vi er ikke satt inn i denne verden på måfå”. Denne enkle setningen i OSMs lederartikkel i Frimurerbladet nr. 1 i år, satte tankene i sving:

I 1960 var jeg student ved British Army Staff College i Surrey, England.

Ved siden av en stor gruppe engelske offiserer var det offiserer som representerte mange andre nasjoner. Noen av oss ble nære venner – vennskap som varer fortsatt på tvers av landegrensene.

En indisk major, Tex, ble en slik god venn og vi hadde mange interessante samtaler om livsstil og livsforhold i våre meget forskjellige land. Men en ting hadde vi felles; Vi er ikke satt inn i denne verden på måfå. På skrivebordet sitt hadde Tex følgende livsmotto i glass og ramme:

”I shall walk through this world but once.

Every good thing I can do to any human being,

let me do it now and not defer it – for I shall not walk this way

again”

En tilnærmet norsk oversettelse ser slik ut:

”Jeg skal gå g jennom denne verden bare en gang.

Alle gode ting som jeg kan g jøre mot et hvert menneske,

la meg g jøre det nå og ikke utsette det –

For jeg skal ikke gå denne veien ig jen.»

Jeg synes dette er et godt motto for praktiseringen av den fjerde frimurerdyd; barmhjertighet.

Tankene går umiddelbart til lignelsen om Den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 3037). En mann ble overfalt av røvere på veien mellom Jerusalem og Jeriko, han ble skamslått og etterlatt halvdød. En prest og en levitt så mannen, men gikk forbi. En samaritan som var på reise kom også forbi, men han stoppet og hjalp. Det var uventet at det var en samaritan som hjalp den sårede, for det var ikke vanlig at de to folkegruppene hadde omgang med hverandre.

Etter å ha fortalt denne lignelsen som svar på en lovkyndigs spørsmål ”Hvem er da min neste” sa Jesus, med henvisning til samaritaneren: ”Gå du og gjør som han”. En oppfordring som er like aktuell for oss i dag.

En sen kveld på 70tallet fikk jeg en oppringing fra kona til en nær venn. Hun fortalte at mannen hadde fått en alvorlig sykdom og han ønsket at vennene hans skulle vite om det. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre. Vi ble enige om at jeg skulle komme på besøk og ta med et reiseTV, som han kunne låne. Denne TVen hadde en lang ledning med trykkbryter, så det kunne betjenes fra sengen – (en slags forløper til fjernkontrollen!)

Selv om det var sent og det var ca 2 mil å kjøre, så tenkte jeg på ordene fra Tex og reiste med TVen samme kveld. Vi hadde en fin stund sammen som vi avsluttet med bønn.

Dagen etter kom det en bil kjørende opp til huset vårt. ut kom en fremmed mann med reise TVen i hånden.

”Vil han ikke ha det lenger?” spurte jeg forundret.

”Din venn døde i natt og han har ikke bruk for denne lenger”, var svaret.

Dette var en verdifull erfaring som jeg har blitt minnet om og hatt glede av, mange ganger senere i livet.

”Dette var en verdifull erfaring som jeg er blitt minnet om og har tatt lærdom av mange ganger senere i livet. Visdommen i mottoet til min indiske venn Tex, er vel verdt å merke seg for oss alle; ikke vent til i morgen med det gode du kan gjøre i dag.”

Det skje, mine brødre.


refleksjoner

Refleksjoner etter 48 år som frimurer

Av SvenErik Eriksen

Min vandring i Frimureriet startet i Harstad en maidag i 1966 og har senere fortsatt i 48 år, i noe

varierende grad etter jobbsituasjon, helse og livets år. Selv om mine egne refleksjoner om og rundt Ordenen fra tid til annen har vært blandet og stundom kritisk, så vil jeg i sum og med hånden på hjertet karakterisere vandringen som et umistelig gode. uten disse 48 år i min kjære lokale losje «Corona Borealis» og i Frimureriet hadde jeg nok vært et mer fattig menneske og uten de særegne og positive verdier og dimensjoner som dette fellesskap gir. Et fellesskap som nok har et adskillig bredere perspektiv enn bare religion og kristendom. Det er selvsagt ingen hemmelighet at noen brødre trer ut av Frimureriet fordi de av ulike grunner ikke finner seg til rette, noe jeg også selv har vurdert. Men Ordenen har en særegen styrke som binder sammen, nemlig det enestående fellesskap og samhold. Og ikke minst den høye kvaliteten på menneskene, på brødrene. Det har jo vært en sann fryd å omgås frimurerfolk i årevis med positive tanker og med godt humør. Med høy integritet og moral, med stor arbeidslyst og med høye krav til seg selv. Her ligger trolig mye av kjernen til det Ordenen kaller menneskelig foredling. For det er ikke mange som kan foredles på en øde øy uten gode samtalepartnere og medspillere. I mine 48 år som frimurer har også det gledelige skjedd at DNFO gradvis har åpnet seg mer enn før mot den alminnelige verden og har derved trolig styrket sin anseelse utad. Åpenhet om formål, lover, matrikkel, møtetider og utvidede besøksmuligheter i Losjens lokaler har trolig bidratt til denne positive utvikling. Kanskje gjenstår enda noe, nemlig en bevisst åpenhet for saklige frimodige ytringer. Her har jeg selv gjort dårlige erfaringer.

Om dnfo og den kristne troDet er vel bred enighet om at vårt frimureri ikke egner seg for muslimer, jøder eller tilhengere av Østens religioner. Ei heller for ateister. En vordende frimurer bør ha en grad

av forankring i kristendommen for å ha utbytte av frimureriet. For å sikre denne omstendighet finnes en egen paragraf 8 i DNFO`s grunnsetninger. Den lyder slik: «Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser». Denne formulering bygger trolig som mye annet i frimureriet på gammel tradisjon, men den er, slik jeg tenker, ikke den beste når DNFO i vår tid skal strekke ut en hånd til fremmed søkende. Den siste setning er svært uklar og fordrer særskilt teologisk kompetanse for å bli forstått og i første setning stiller man et absolutt og kategorisk troskrav, i stedet for å velge en formulering som er mer åpen og inkluderende og hvor den søkende selv får bestemme om hans trosdimensjon kan passe inn i frimureriet. De aller fleste som er forankret i kristen tradisjon, kristen kultur og kristne verdier vil etter min erfaring kunne ha utbytte av frimureriet, uansett trosdimensjonens art og størrelse. Begrepet TRO er i utgangspunktet godt og positivt, men når begrepet som her skal benyttes som målestokk for mennesker som skal evalueres og sorteres, så kan det hele bli ytterst problematisk og tilfeldig. Det må være tilstrekkelig å kreve at den søkende må være forankret i kristne verdier, kultur og tradisjon. Eller man kan opplyse som i Maria ordenen at vi bygger på et etisk, kristent grunnlag. Slik jeg tenker kan ikke og bør ikke en persons TRO styres av paragrafer og lover, og hvilken fadder eller ansvarlig i en losje kan føle seg bekvem med eller kompetent til å veie slike egenskaper hos fremmed søkende?

Om valg av ordTenk deg at du går ut på gata og spør en tilfeldig mann: «Er du en kristen mann?». Svært mange vil da nokså greit svare JA, siden vi i Norge står i en tusen år gammel kristen tradisjon. Hvis du da videre spør: «Hvordan er det med din kristne tro?», så vil høyst sannsynlig mange av jamenneskene forbli tause i lang tid og svært usikre. Og hvis svaret kommer så blir det nok svært ofte med mange om og men. Dette illustrerer ganske godt hvor viktig og vanskelig det er å velge de rette ord i en slik kommunikasjon og hvor følsomt ordet TRO er. Det vil heller ikke være likegyldig om man bruker ordet TRO eller ordet RELIGION, siden disse begreper ikke er likeverdige. Når mennesker skal evalueres og sorteres vil valget av ordet TRO, slik jeg tenker, være det aller mest problematiske. Begrepet TRO beskriver nemlig en særegen dimensjon i det enkelte menneskes hjerte og sinn. En dimensjon som tilhører privatlivets fred og som kan variere i tid og rom. Så mitt fremtidige ønske for DNFO må nok være at paragraf 8 fikk en enklere form, mer åpen og inkluderende, mindre absolutt og kategorisk. Og uten begrepet TRO, som jo i hovedsak er definert i Trosbekjennelsen og som fort kan gi assosiasjoner til kristne ordinasjoner. Kristen TRO kan være et stort gode, men brukt som målestokk og vekt for mennesker kan begrepet være ytterst vanskelig å håndtere.

Om menneskets foredlingI det svenske bladet «Frimuraren» har jeg lest mange sider hvor brødrene på saklig vis kan ytre seg fritt, også om religiøse og trosmessige problemstillinger. Slik jeg tenker kan slike friheter også i DNFO bidra til menneskelig foredling. Fordi åpenhet for og refleksjon over andre synspunkter enn de man selv har, kan stimulere til utvidelse av egen personlig integritet og utvikling. I denne tankegang ligger også en støtte til de meget verdifulle norske idealer, ytringsfrihet, åpenhet, respekt og tillit.

Mini CV: Sven-Erik Eriksen har fungert som Br. Taler og 2.BVB. i egen losje. Hertil leder av «Fiducia» i tre år og medlem i losjens kor «Chorus Corona» i 17 år.


refleksjoner

PolarstjerneringenAv Erling Grønvold Olsen

og Lars Erling Olsen

I en romjulsamtale mellom far og sønn ble temaet frimureringer berørt. Sønnen hadde jo i flere år observert firmurerringen

på fars høyre langfinger med de ulike bokstaver som pryder ringen, og visste at ringen ble båret fra og med VIII. Bokstavenes betydning er foreløpig ukjente for sønnen. I løpet av samtalen fortalte far noe som kanskje ikke alle Kyrrebrødre heller vet. Det var tidligere også en egen Polarstjernering i bruk, og det finnes et eksemplar utstilt i Ordenens museum.

Vår loge ble opprettet med patent fra Storlogen Zur Sonne i Bayreuth i 1884. I perioden 1893 – 1920 var vi en del av Den Norske Provinsialloge Polarstjernen, fra 1920 – 1947 Den Norske Storloge Polarstjernen. Logene under Den Norske Storloge Polarstjernen arbeidet kun i de tre Johannesgradene, og hadde altså ikke et høygradsfrimureri der en ring kunne inngå. Polarstjernelogene hadde likevel en egen ring,

men kriteriene for tildeling var ganske så annerledes enn for frimurerringen innen det svenske systemet. I 1932 ble det nedsatt en ringkomité med formål om å utarbeide vedtekter for en Polarstjernering. Komitéen uttrykte i sitt forslag bekymring for at en Polarstjernering ville kunne anses som en etteraping av ringen i det svenske systemet, men vurderte samtidig at dette systemet ikke hadde noen forrett til bruk av frimurerringer. Videre konkluderte komiteen med at andre foreninger og organisasjoner, samt utenlandske frimurerordener også brukte ringer i sitt virke. Det kunne altså ikke være noe i veien for å innføre en Polarstjernering.

Vedtektene for Den Norske Storeloge Polarstjernens Frimurerring ble vedtatt 17. september 5934 (=1934). Ringen skulle være laget av gull. Den var delt i tre like store felter, symbolsk utstyrt med bokstavene V –S – S (som søilene i vår Johannessal) i blå emalje samt pentameter i rød emalje mellom feltene. I motsetning til ringen Den Norske Frimurerorden skulle ringen bæres på venstre langfinger. Ringen var ikke obligatorisk, men kunne tildeles brødre mestre som ved sin vandel ved og utenfor logen oppfylte sine mureriske forpliktelser. Disse måtte enten ha vært medlemmer av logen i minst 10 år eller gjort seg særlig fortjent ved sitt virke for logen.

Med andre ord: Polarstjerneringen ble tildelt som et hederstegn! Dette ble også understreket ved at tildeling skulle behandles av logerådet og i Storlogens forbundsråd for endelig avgjørelse med 2/3 flertall.

Det ble totalt utdelt 116 Polarstjerne ringer i årenes løp. Av disse ble 23 tildelt Kyrrebrødre, blant annet våre to tidligere Ordførende Mestre, Christian Bay og Karl Sverre Jenssen. Tildelingen av Polarstjerneringen ble foretatt i et eget rituale som det siste arbeidet i en høytidsloge ledsaget av sang og musikk.

RingsangenHill deg br.:, bær vort smykke

for alt godt som du oss ga.for vor sak det er en lykke

mange slike brr.: ha.Mester, gi oss styrke alle

til aa følge naar Du kalle’oss til virke ut aa rykke

____________________

Takk da, Mester i det høiefor at Du ham kraften gatil for Dig i strev og møieføre kampen modig, gla’.

Maa Din sak oss hellig være,saa vi strider til Din ære,til Du tar oss til det høie.

BEST WESTERN Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, [email protected]

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRISEnkeltværelse 775 dkk, Dobbeltværelse 995 dkk,

Gruppepris; Enkeltværelse 675 dkk Dobbeltværelse 895 dkk

incl. vores store skandinaviske morgenbord Også møde og konference

facilitetter


refleksjoner

Frimurerisk renesanse?

Av Halfdan Wiberg

Det internasjonale frimureri har dype røtter og en meget lang historie. Renessansen var for bevegelsen en

viktig mellomstasjon med gjenfødelse av egyptologi og middelaldersk magi. Renessansen på 1400 og 1500 tallet er nå kanskje mest kjent for de mange betydelige kunstverk som oppsto på denne tiden – kjennskap til periodens tildels meget spesielle filosofi og åndelige bevegelser vet de fleste av oss mindre om.

Det som vekket min spesielle oppmerksomhet om dette var en bok fra 1964 av den engelske historiker Francis.A. Yates med originaltittel Giordano Bruno and the Hermetic Tradition. De mange henvisninger

til frimureri og andre ”hemmelige” bevegelser var etter min mening svært interessante. Boken kom i norsk oversettelse på Pax forlag i 2001 med den mer diffuse tittel ”Modernitetens okkulte inspirasjon” Hadde den hett ”Frimureriets okkulte inspirasjon” ville den nok ha solgt bedre. Om renessansen er det sagt at den viktigste oppgave for renessansemennesket var å forene klassisk filosofi (som de holdt i ære) med kristendommen (som de trodde på)

Forholdet var at Vesten på slutten av 1400tallet ble kjent med en samling greske skrifter som ble tilskrevet Hermes Trismegistos, den trefold store Hermes. Man trodde han var en egyptisk vismann og samtidig av

Moses. En rekke andre skrifter ble gjennomgått for å finne ikkekristne paralleller til den klassiske lære – fra jødisk kabbala til romersk dyrking av Isis og Osiris.

De Hermetiske skrifter.I 1460 brakte munken Leonardo nemlig en samling greskspråklige skrifter fra Makedonia til Firenze hvor de ble oversatt til latin. De var da angivelig forfattet av den egyptiske vismannen Hermes Trismegistos og ble oppfattet som del av en urgammel visdomstradisjon som innbefattet Zarathustra, Pytagoras, Platon og Kristus. Allerede på begynnelsen av 1600tallet ble det fastslått at tekstene stammet fra en rekke forfattere i senantikken, og at de i tillegg til hellenismen var ispedd elementer fra jødisk, persisk og egyptisk religion.

Det oppsto i Europa en enorm interesse for de hermetiske skrifter (Corpus Hermeticum) og den fiktive personen Hermes Trismegistos. Hans ry som vismann og profet nærmet seg nesten evangelistenes. Et fysisk eksempel på tidens Hermes dyrkelse kan vi fremdeles se i det berømte mosaikkgulvet i katedralen i Siena der han står med to av sine ”lærlinger”

Fastsettelsen av Corpus Hermeticum til senantikken førte til at tekstene etter hvert mistet mye av sin status og betydning.

Europas ”reisemisjonær” i HermetismenItalieneren Giordano Bruno levde og døde for sitt enorme engasjement for Hermes Trismegistos og hans lære. Han var født i nærheten av Napoli i 1548 og ble opptatt i et Dominikanerkloster som 15åring i 1563. Han

Halfdan Wiberg.


refleksjoner

kastet munkekjortelen og flyktet til Sveits i 1576 etter store problemer med anklager om kjetteri. Calvinistene i Sveits kom han ikke overens med, og dro videre til Frankrike, der kong Henrik III øyensynlig satte pris på hans ideer – og sendte ham til England, Bruno ble en stor beundrer av engelsk kultur og ikke minst av dronning Elisabeth I. Han foreleste overalt, særlig i Oxford, og ga ut en rekke bøker som han dediserte til Henrik III, dronning Elisabeth og to paver. Til slutt endte han i Wittenberg, og ble besynderlig

nok akseptert av Lutheranerne, kanskje fordi han priste Luther og hans reformasjon i flere skrifter. Bruno definerte seg selv som kristen magiker, returnerte frivillig til Italia, der han ble angitt til Inkvisisjonen, dømt og brent på bålet som kjetter i Roma i1600. Hans tallmystikk var omfattende, tretallet beskrev han som mensintellectus amor, eller sinnvisdom og kjærlighet. Hans egentlige mål var å gjeninnføre den egyptiske religion.

Frimurere og RosenkreuzereDen første skriftlige dokumentasjon av frimurerbevegelsen som institusjon, finner vi i England på 1600tallet, der Eliah Ashmole i sin dagbok skriver at han ble tatt opp i en loge i London i 1646. Rosenkreuzerne er et annet ”hemmelig” samfunn fra samme tid, og som eksisterer fremdeles, også i Norge. Denne bevegelsen ble stiftet i Kassel i Tyskland av Christian Rosenkranz. Han hadde også sin utdannelse i et kloster, og reiste mye, særlig i Østen. Professor Yates setter det hermetiske system synonymt med alkymismen hos Rosenkreuzerne

Engelskmannen Robert Fludd var en samtidig av Giordano Bruno, og må ha truffet ham i Oxford. Fludd var en fanatisk tilhenger av Hermes Trismegistos som han ”tilba med nesten hvert åndedrag han trekker” (Yates) I likhet med Bruno definerte han seg selv som Kristen magiker, ignorerte helt den justerte opprinnelsen av Corpus Hermeticum og siterer utsnitt fra de hermetiske skrifter som om de skulle veie like tungt som første Mosebok og Johannesevangeliet.

Fludd var i hvert fall Rosenkreuzer og sannsynligvis også frimurer. Da Hermetimen

ble ”avslørt” gikk han under jorden til en ”hemmelig bevegelse” (Yates) sannsynligvis Rosenkreuzerne, muligens begge.

Hermetiske etterdønningerEtter hvert som opplysningstiden fikk hegemoni skulle den hermetiske tradisjon friste en mer skjult tilværelse innenfor de ”hemmelige” bevegelser som rosenkreuzere og frimurere. Selv Goethe, som jo var frimurer, skriver i sin selvbiografi at han hadde holdt sin interesse for hermetisk

tankegods skjult for de fleste. Oversetterne av Yates bok karakteriserer dette slik: ”Goethe kom i kontakt med den hermetiske tradisjon tidlig i sitt liv, og hadde dannet en ”privat religion” med utgangspunkt i nyplatonisme, hermetisme, mystikk og kabbala.”

Mozarts opera Tryllefløyten (1791) karakteriseres oftest som en ”frimureropera”. Så vel Mozart som hans librettist Schikaneder var frimurere. Operaen beskriver mye av det

Giordano Bruno var opptatt av; egypternes gode religion og Isis og Osirismysteriene som ”de gode” ble innviet i. Yppersteprestens navn, Zarastro, gjenspeiler Zarathustras fra renessansens visdomstavler. Tryllefløyten er derfor etter min mening mer ”hermetisk” enn ”frimurerisk” Tidspunktet den ble til er det samme som utarbeidelsen av det svenske system ved Carl XIII og Eckleff like før 1800.

I forrige århundre skriver den sveitsiske filosof og psykiater C.G.Jung at han benyttet alkymistiske tekster og bilder fra 1500 og 1600tallet som fortolkningsnøkler til sine patienters drømme og fantasiverden.

Kulturarvens blomstrende røtterI forordet til sin bok skriver forfatteren E. A. Yates at noen av tekstene hun omtaler formidler en ”gnosis” en indre opplysning

eller religiøs erfaring av Altets indre enhet og sammenheng. I dag er gnostisismens positive sider ved å bli ”stuerene” – også i teologiske kretser. Kabbala er heller ikke lengre regnet som ”ukristelig”. Yates syn på frimureriet beskriver hun slik:

”Hvor finnes det en slik kombinasjon som dette, av religiøs toleranse, følelsesmessig tilknytning tilbake til middelalderen, vekt på å gjøre gode gjerninger for andre og en fantasifull tilknytning til egypternes religion og symbolikk?

Det eneste svaret på dette spørsmålet, som jeg kan komme på, er hos frimurerne, med deres mystiske tilknytning til middelalderens murere, sin toleranse, sin filantropi og sin egyptiske symbolikk. Frimurerbevegelsen dukket ikke opp i England som identifiserbar institusjon før tidlig på 1600tallet, men den må naturligvis ha hatt sine forløpere, forbilder og tradisjoner av ett eller annet slag som går mye lenger tilbake, selv om dette er et meget uklart tema. Her famler vi i mørket mellom underlige mysterier, men vi kan ikke la være å undres om det kan ha vært blant de åndelig misfornøyde i England, som kanskje ante hint om hjelp i Brunos ”egyptiske” budskap, at tonene fra Tryllefløyten kom drivende med vinden for første gang.”

Om en av etterkrigstidens betydeligste og avholdte Stormestre, Bernhard C.Paus hadde lest dette hadde han neppe satt ned et utvalg for luke ut alt som smakte av kabbala eller gnostisisme i våre akter. Heldigvis rant dette ut i sanden.

Angrep og forfølgelse av frimureriet kommer nå som før fra ”sensasjonshungrige” media, noen ganger med støtte fra såkalte ”rettroende”, som misliker det som E. A. Yates kaller: ”Den hermetiske tradisjon”. Like til England gikk over til titalls systemet for sine mynter, sto det på baksiden, under monarkens bilde; FID. DEF, en forkortelse for det latinske begrep Troens Forsvarer. Den samme forpliktelse påligger alle medlemmene i de nordiske frimurerordener.

«De mange henvisninger til frimureri og andre ”hemmelige” bevegelser var etter min mening svært interessante»

«Rosenkreuzerne er et annet ”hemmelig” samfunn fra samme tid, og som eksisterer fremdeles, også i Norge»


refleksjoner

«Frimureriet, en skole for livet»

Av Tore Jan Øxnevad

”undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle.”

Disse to første linjene fra Bjørnsons dikt i ”Arne” brukte jeg i åpningen av en føringstale her i losjen for ca. 37 år siden. Fremdeles mener jeg at mennesket og frimureren kan ha i seg en dragning mot det ukjente. Jeg vet at for egen del og flere medbrødres var denne interesse medvirkende da våre faddere antydet at frimureriet kanskje kunne være noe for oss.

Jeg tror også at interessen for nye grader stimuleres av vår nysgjerrighet. Dragningen mot det ukjente er faktisk et pedagogisk prinsipp som losjen har benyttet i alle tider.

I våre lovers § 1 heter det blant annet at: ”Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opplysning i den edle vitenskap å utøve dyden og underkue lasten.”

På moderne norsk betyr det for meg opplæring i mennes keforbedring. Og vår egentlige formålsparagraf 6 sier i klartekst: ”Ordenens formål er menneskets foredling.”

Frimureriets begrunnelse for den skrittvise opplæring ved bruk av gradssystemet står i §7: ”Likesom den stolte ørn

efter hånden venner sine spede unger til langsomt å nærme seg solens blendende stråler, og med forsiktighet øver dem til å svinge seg opp i luftens vide regioner for nærmere å skue dette lysende og velgjørende himmellegeme, således skal i dette ordensgilde den uopplyste dødelige, hvem inntredelse deri er forunt, litt efter litt nærme seg sannheten og lyset, på det at ikke dette kraftige skinn plutselig skal berøve ham evnen til rettelig og tilbørlig å dra nytte av Ordenens dyrebare hemme ligheter.” Så langt våre lovers poetiske og gammelmodige formuleringer.

For å få noen knagger å henge læring, og kanskje heller dannelse på, vil jeg nevne noen navn og holdepunkter fra pedagogikkens historie som kan gi brødrene assosiasjoner til frimureriets varierte læremåte.

”Kjenn deg selv”, var en innskrift på Apollontempelet eller orakeltemplet i oldtidens Delfi. Allerede tenkeren Sokrates, som levde over 400 år før Kr.,mente at å forbedre seg selv var hovedmålsettingen i livet. Å kjenne seg selv var grunnlaget for menneskelig forbedring.

Fra middelalderens Comenius, en tsjekkisk pedagog, til Rousseau var ”Tilbake til naturen” honnørord samtidig som den religiøse oppdragelse var sentral i alt pedagogisk arbeid. Comenius sin billedbok ”Orbis pictus”, ”Verden i billeder”, verdens første illustrerte lærebok, kunne godt vært forbilde for frimureriets arbeidstepper. Bilder er en vesentlig del av vår symbolbruk.

Reformpedagogikkens begreper ” Learning by doing” v/amerikaneren John Dewey og arbeidsskoleprinsippet i første del av 1900 tallet der å gjøre tingene selv i stedet for gammel dags kateterundervisning harmonerer godt med frimureriets praktiske læremåte. En av norsk skoles reformpedagoger var lektor Olav Storstein som vokste opp som sønn av styreren på Lindøy. Kunstneren Åge Storstein var en eldre bror. Olav Storstein sine to bøker: ”Kateterskole eller arbeidsskole” og ”Fremtiden sitter på skolebenken” fra 193040 årene var viktige for etterkrigstidens vekt på elevaktivitet i våre skoler.

Belgieren Ovide Decroly sitt valgspråk: ”Ecole pour la vie par la vie”, ”skolen for livet gjennom livet” assosierer jeg kanskje litt søkt med denne talens tittel: ”Frimureriet en skole for livet.”

Men nå er jeg endelig kommet frem til at våre liv i Ordenen er fullt av symbolbruk. Fra symbolet for døden til det øyeblikk da vi ser lyset ”Sic transit gloria mundi” ”Slik forgår verdens herlighet”. I en brøkdel av et sekund forsvinner det glimt av vårt evige lys som kan minne oss om at vi bare har en tilmålt tid her på jorden.

Etterpå fikk du se mange overraskende symboler der jeg har valgt å gå litt dypere inn i fenomenet det svart / hvite rute gulvet. Fra jeg selv ble opptatt har dette vært til påminning om at livet veksler mellom mørke og lyse sider. Vi lever i et spenningsforhold der delen av livets lyse sider heldigvis er dominerende. Bruken av kontraster er et eldgammelt lærings prinsipp i frimureriet.

Overlæring er likevel vår mest benyttede læremåte, ja den egentlige bærebjelken. Overlæring er læring ut over det som er nødvendig for en umiddelbar forståelse. I min skoletid ble det

kalt pugging for eksempel av salmevers, gangetabeller, gloser eller ”byer i Belgia”, fra Aleksander Kiellands: ”Gift”.

Pugg var sjelden lystbetont. Men gjentakelsen av ritualer og seremonier på møte etter møte er overlæring av lyst og egen fri vilje. Overlæring blir derfor den viktigste pedagogiske metode i vår livslange frimureriske læring.

VI treNger hJelp Fra hele laNDet tIl aNNONSeSalg

FOr FrIMurerblaDet

Du har god kjennskap til «ditt distrikt».Du selger og vi er behjelpelig med å utforme annonsene.

Ta kontakt med Tore Johnsen tlf 9067 7216 så prates vi.


refleksjoner

Tanker om vårt personlige logearbeid

Og litt om frimureren Hermann Wildenvey

Jeg må si at jeg har blitt inspirert av tittelen på Halfdan Wibergs nye bok:

”Det hele menneske – tanker om tilværelsen i frimurerisk perspektiv”

Av Svein Magne Moe

Jeg har også lyst til å dele med dere noen tanker om tilværelsen og hvordan vi kan påvirke oss selv til å bli helere mennesker.

Så får vi se etter hvert om det også dukker opp et frimurerisk perspektiv i det hele.

Jeg har tidligere kommet med påstanden om at en av hovednøklene til et godt liv er barmhjertigheten. Jeg vil nå dvele ved et annet ord som ikke i samme grad er framhevet som en dyd i vårt arbeide. Jeg vil gjerne at vi ser nærmere på ordet takknemlighet.

Også takknemmeligheten virker på vårt indre og på vår opplevelse av det å være menneske. En måte å se dette på finner vi i et dikt av Tom Olsen der avslutningen lyder:

Gleden jeg får når jeg tenker på det godeAt jeg er varm, mett og har tak over hode

Når jeg klarer å hente fram de gode tankenehver gang det blir vanskelig

Takknemligheten gir meg en dypere forståelse av livet

Den følelsen kommer som en indre kraftJeg er takknemlig for at jeg forstår

at alt negativt har en endeDet ”gode” står og venter på meg

En annen forfatter som også har gitt uttrykk for takknemlighet er Frimureren Hermann Wildenvey.

Før vi gir et bilde på hans takknemlighet har jeg lyst å si noe om navnet hans. Han het opprinnelig Herman Theodor Portaas. Da han var ca. 20 år reiste han til Minnesota i uSA. Etter ca. 3 år vendte han tilbake til Norge. Da hadde han tatt navnet Wildenvey.

I et lite dikt beskriver han dette navnevalget på følgende måte:

”Lad det syne sig:Herman vil den vey. Dette navn er lavet

indgravet, med dobbelt-W skrevet og stavet.”

Jeg vet ikke, og skal heller ikke vite hva han svarte på prøvene i første grad, men jeg fornemmer en person som hadde en sterk bevissthet om hva som var hans vei i livet. Ja han hadde sågar valgt å bake dette inn i navnet sitt.

Et av hans valg i livet var å bli frimurer. Da han i 1950 skulle få VI grad troppet han opp i galla, men med sort sløyfe. Han ble berget av en broder som fant fram en erstatning til ham, og i takknemlighet for dette skrev han følgende dikt.

Tangenter er sorte og hvite på livets pianoforte… Det spilles ikke så lite på de hvite såvel som sorte.

Her var det broderhånden som rettet på slipset mitt. Takk være broder-ånden

-forvandledes sort til hvitt. Det kalles en sol-eklipse,

når lyset i blant blir borte. Takk for det hvite slipset,

jeg hadde tatt med det sorte. Vi ser i et lommespeil - det store brodersymbol. Vi retter hverandres feil på veien fra mørke til sol.

Og når vi først er hos Wildenvey; ingen av de nevnte diktene eller rimene er regnet blant hans mest velskrevne. Jeg får derfor lyst til å ta med et annet dikt av ham som jeg vil betegne som en liten perle. Dette handler om å være til stede i tilværelsen. Det handler om bevisstheten om vår tilværelse og om å leve her og nå. Kort sagt å være årvåken. Og i vår logevandring er vår egen årvåkenhet noe som vi stadig blir minnet om.

Diktet har tittelen:

Nuet.

Du dag igår, som var en fremtidsdag, en Herrens gang for lenge siden. Jeg ser deg nu, du er i tidens jag

tilbakelagt av både meg og tiden!

Du dag i dag, kan du i farten ta på stedet hvil og holde tiden stanset?

Nei nuet nu - er jo om litt et da - et nedlagt stoppested, som bakut danset!

Imorgen heter vårt idag - igår, og all vår fremtid heter fortid siden.

Men det forklarer, at hvert nu vi når, er selve evigheten midt i tiden.

Og alt tilbake og alt frem er skuet fra denne evighetens tinde, nuet.

Vi søker kunst, antikviteter, smykker og sølv til våre kommende auksjoner. Christiania auktionsforretning as har lange tradisjoner og kan vise til mange rekordnoteringer.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 91614021Adriana VAN RAVENSWAAY (1816-1872) Pierre M. Merra (1773-89)


refleksjoner

Derfor er jeg frimurerAv leiv smithsolbakken

Hvorfor vil De da bli frimurer?Spørsmålet kom overraskende på meg. Hva i all verden mener han med dette? tenkte jeg.Min far er jo frimurer, og jeg har noen

gode venner som er frimurere, spesielt skolesjefen som også er medlem her og som jeg ser opp til. Han er for øvrig også min fadder. De må da kjenne ham! Han som ved flere samtaler med meg har trengt dypt inn på min begrunnelse og notert seg mine svar på de mange personlige spørsmål om hvorfor jeg ønsket om å bli tatt opp som frimurer…

Tankene raste gjennom hodet på meg der jeg sto alene og uten noen å støtte meg til.

I ettertid har jeg forstått hvor omhyggelig Ordenen er i sitt arbeide. Den vil forvisse seg om at den søkende nøye har overveiet sin beslutning, at han vet så noenlunde hva han går til.

Jeg husker godt hva jeg svarte den Ordførende Mester den gangen. Og den videre samtale kommer jeg sent til å glemme…

Min opptakelse i Ordenen har kanskje vært den største følelsesmessige opplevelse i mitt liv. I tiden som fulgte, ble jeg mer og mer fengslet av idéene og tankene bak frimureriet. Jeg fikk senere erfare at frimureriet har noe å bringe et hvert menneske; hva livet er, og hva det byr på: Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Og selvsagt;

Hvor skal jeg hen?I løpet av de vel 50 år jeg har vært medlem

av Den Norske Frimurerorden, har jeg gjentagne ganger fått spørsmålene:

Hva er det egentlig dere driver med i logen, hva er meningen, hva er hensikten – og hva er det som gjør at dere aldri går leie av hver eneste uke etter uke, år etter år deltar på disse møtene deres?

Da jeg som ung mann kom inn i frimureriet, var det vi i dag noe respektløst kan kalle ”frimurerisk hemmelighetskremmeri” ganske fremtredende. Det var nesten som man kunne tro vi ikke kunne fortelle noe som helst om det vi opplevde på våre møter heller ikke hva vi hadde spist etter møtene… Det siste er vel i dag en stående vits når man i humoris

tiske vendinger vil beskrive forholdene i frimureriet fra den gang.

Frimureriet er ikke hemmelig. Formålet er menneskets foredling. Hvis vi mener at det har betydning for vår personlighetsutvikling, er det lite frimurerisk å holde det for seg selv.

Men læremetoden er ukjent, og det må den være av hensyn til den som skal bli medlem eller få en ny grad.

Opptakelse i Ordenen betinger ikke i seg selv at vi dermed er frimurere. Men det betyr at vi har sjansen til å bli det.

Det krever også studium og bibliotekbesøk, og det krever engasjement.

Frimurersystemet innebærer en livslang personlighetsutvikling, en moraletisk selvbyggermetode for menn som på frivillig grunnlag må underkaste seg visse plikter og regler som alle må følge på Ordenens premisser. Det dreier seg om et genialt pedagogisk læresystem med basis i kristne grunnverdier, ikke et enkelt budskap uttalt en gang for alle, men en oppdagelsesferd i ens eget indre livet ut.

Gjennom opplysning får jeg hjelp til å bli et bedre menneske, til å bli bedre kjent med meg selv og mine reaksjonsmåter på godt og vondt. Det gir meg mulighet til å opparbeide meg styrke til å legge bånd på egne begjæringer og onde tilbøyeligheter i møte med de mange ulike livssituasjoner i hverdagen.

Selverkjennelse gir muligheter for selvforedling. Derfor er vekst i den enkelte broder Ordenens egentlige og viktigste målsetting.

Blir man først grepet av frimureriets idé, blir det å delta på møtene en livsstil for de fleste av oss. Slik har det vært for meg. Hver grad gir en klar henvisning om hvor jeg skal være.

Om jeg har nådd frem dit hver gang, eller om jeg noen gang når frem dit der jeg helst bør være, se det er en annen sak…

Men jeg er fullt klar over at det bare er meg selv det kommer an på. Frimureriet kan ikke gjøre meg til frimurer. Det må jeg selv gjøre. Frimureriet tvinger meg ikke. Det peker på veien men jeg selv må velge å gå den…

Jeg synes ikke det er så underlig til tider å høre at logefolk ikke er noe annerledes enn folk flest.

Vi runder vel snart 19000 medlemmer spredt over det ganske land og der de fleste yrker er representert, m.a.o. et tverrsnitt av den norske befolkning. Moralsk sett er vi vel som folk flest, skulle jeg tro. Men vi får del i et genialt læresystem som gir oss sjansen til å forbedre oss på flere områder – mer ydmyk, mer tolerant, mer barmhjertig i ord og handling.

Men som det er alt er sagt; vi må selv gripe sjansen og ville det selv!

Jeg tror at gjennom den gradvise bevisstgjøringen av mitt forhold til meg selv, til mine medmennesker og hele verdens Trefold Store Byggmester, får jeg en klarere forståelse av hva livet er – at det ikke bare er noe man kan tukle med som man vil men en gave og en forpliktelse som skal forvaltes på beste måte i samsvar med frimureriets mål og mening.

Det sosiale aspekt med frimureriet er også viktig å ta med. Jeg er svært glad for de brødre jeg har lært å kjenne og som jeg setter så stor pris på. Det er frigjørende å få tilbringe tid til gode samtaler over en kaffekopp etter hvert møte sammen med mennesker som har lagt igjen sin ytre status utenfor inngangsdøren.

Og sist men ikke minst:Det er kraft i broderkjeden! Den bekrefter

en indre samhørighet mellom brødrene.

Derfor er jeg frimurer!

Leiv Smith-Solbakken


refleksjoner

Hvorfra har vi det kristne frimureri?

Skal vi finne svar på det spørsmålet, bør vi kanskje ta et tilbakeblikk på den

skotske presbyterianske presten, dr. James Anderson og se på hans ”Constitutions”.

Av leiv smithsolbakken

Som kjent fikk han i oppdrag av sine foresatte i 1721 å lage et sammendrag av de gamle murerforpliktelsene, (The Old

Charges). Disse skulle danne grunnlaget for frimureriet i dets nyere form.

Boken ble lagt frem i 1723 og kalles vanligvis bare ”Constitutions” og er blitt retningsgivende for den etiskmoralske målsetting for alt senere frimurerarbeide.

Anderson formaliserte mange nyttige og allerede eksisterende lover og regler, så som forbudet mot å diskutere politikk og sekterisk religion.

Hva som er interessant i denne forbindelse, er § 1 som visselig har hatt størst betydning og handler om Gud og religionen. Andersons standpunkt til religionsspørsmålet kom klart frem i hans utredning og skal kort nevnes her:

En frimurer må bekjenne seg til nasjonens offisielle religion.

Men dette kunne ikke Storlogen som oppdragsgiver slutte seg til. Historisk er dette forståelig, tatt i betraktning datidens religionsstrid mellom katolikker og protestanter i England og må sees i sammenheng med det offentlige lovverk som i tiden gjaldt

for landet og som utelukket annerledes troende fra offentlig tjeneste og ellers fra mange andre yrker. Storlogens mening var vel at britisk frimureri skulle være nøytralt i religionsspørsmål og åpent for alle trosretninger forutsatt troen på et høyere vesen (eng. a Supreme Being).

Kanskje var man mer opptatt av et inkluderende menneskesyn på tvers av religioner.

I den neste utgave av ”The Constitutions”som kom ut 15 år etter i 1738, ble religionsspørsmålet i det følgende erstattet med det senere kjente motto, ”..that Religion in which all Men agree”.

”En murer er ifølge sin stilling forpliktet til å adlyde den moralske lov; og hvis han rettelig forstår kunsten, vil han aldri forbli en tåpelig ateist og heller ikke et religionsløst utsvevende menneske. Selv om hver murer i gamle dager var pålagt å holde seg til den religion som landet eller nasjonen dyrket, uansett hvor, dog er det nå antatt mer passende å bare forplikte seg til den religion som alle er enige om og ellers holde egne særmeninger for seg selv; det betyr å være gode og sannferdige menn, eller menn av ære og rederlighet, uansett om atskilt ved tilhørighet til sekt eller overbevisning; derved blir frimu-

reriet midtpunktet i en sammen-slutning og et middel til å sikre vennskap mellom mennesker som ellers ville ha stått langt fra hverandre.”

(Min oversettelse)

Dette var ord som brøt med de gamle logeregler som var kristent orientert. Det har derfor i ettertid vært mye debatt om hva egentlig Anderson mente med sin formulering; om han virkelig siktet til kristendommen eller en annen ”naturreligion”.

”Den religion som alle er enige om” ble det grunnleggende fundament for tilknytning til all religion. Dermed ble frimureriets trosbekjennelse et ”minste felles multiplum”.

Det engelske frimureri ble i prinsippet et konfesjonsnøytralt broderskap og ikke bundet til noen spesiell religion. Deismen ble den ledende livsanskuelse, d.v.s. det stilles i dag bare krav om troen på et høyeste vesen, en Skaper. Meningen var at en hver frimurer skulle kunne leve ut sin religion innenfor det frimureriske systemet.

Det var på dette grunnlag de fire loger i London hadde sluttet seg sammen og stiftet Storlogen i England i 1717.

Ambassadör Erik Cornell innehaver av Svenska Frimurare Ordens Hederstegn, har sagt det slik i sin artikkel, Från murare till frimurare:”Denna definition skulle kunna kallas den deistiska formeln och står i tydlig samklang inte blott med upplysningsanden utan också med senantika nyplatonska förebilder, t.ex. slutorden i Corpus Hermeticus XII: ”There is but one religion of god, and that is not to be evil.”

(Svenska Frimurare Orden ; Minneskrift av Hertig Carl och svenska frimuriet” s.29)

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no


refleksjoner

Tretten år senere i 1730 skjedde noe interessant i Paris. Da ble en utgave av James Andersons Constitutions på fransk lagt frem for Storlogen i Paris. Den franske originalversjonen er oppbevart i nasjonalbiblioteket i Paris og skiller seg på et vesentlig punkt fra James Andersens versjon.

Det viktige avsnittet om Gud og religionen i James Anderson sin ”Constitutions” er beholdt og skal for sammenhengens skyld gjentas her:

Selv om hver murer i gamle dager var pålagt å holde seg til den religion som landet eller nasjonen dyrket, uansett hvor, dog er det nå antatt mer passende å bare forplikte seg til den religion som alle er enige om og ellers holde egne særmeninger for seg selv; det betyr å være gode og sannferdige menn, eller menn av ære og rederlighet, uansett om atskilt ved tilhørighet til sekt eller overbevisning;….

Men så kommer det, fritt oversatt: ”Selv om man i gamle dager var forpliktet

til å ha samme religion som det land man levde i, har man i ettertid funnet det hensiktsmessig å kreve kun den religion som kristne godkjenner”.

Den franske versjonen er signert av Stormesteren Charles Radclyffe, jarl av Derwentwater. (*)

Her sies det helt klart fra om at det kun er den religion som kristne godkjenner som åpner for medlemskap i frimurerordenen. Kravet er at den som søker inntredelse i Ordenen, må bekjenne seg til den kristne tro, hvilket er tolket som grunnvollen for det kristne fellesskap.

Det er verdt å merke seg at Derwentwater var en ivrig jakobitt og tilhenger av de katolske Stuartene og deres kamp med å gjenvinne kongetronen i Skottland.

Ved oppstanden i 1715 tapte Stuartene, og Derwentwater sammen med flere trofaste skotske og engelske adelsmenn flyktet til Frankrike.

under sitt opphold i Frankrike stiftet Derwentwater den første selvstendige skotske frimurerloge i Frankrike og ble senere Stormester.

La oss så ta med at den svenske greve Carl Fredrrik Scheffer ble opptatt i Prince Clermontlogen i Paris i 1731. På 1750tallet fikk han også Skottegradene.

under sitt opphold i Paris mottok Scheffer fra Stormester Derwentwater en kopi av den franske utgave, samt at han også på visse vilkår fikk fullmakt til å konstituere og autorisere

St. Johannesloger i Sverige. Vi vet at han via den franske Stormester, redigerte et ritual hvor han satte kravet til den kristne tro som en utrykkelig forutsetning for inntreden i Ordenen!

Scheffer var nok fullt klar over Sveriges ømtålige religionsspørsmål. Vi vet at han redigerte den franske utgave av konstitusjonspatentet slik at den svenske utgave, artikkel 1 fikk følgende ordlyd:

”…. Under gångna århundraden voro frimurarna förpliktade att bekänna sig til den katolska

religionen, men sedan någon tid tillbaka granskar man icke deras särskilda åsikter, under förutsätt-ning att de äro kristna,…”

Carl Fredrik Scheffer ventet med sitt krav for konstituering av loger til han selv ble Stormester for Svenska Frimurare Orden. Hans tiltak er faktisk den første spire til det vi i dag benevner,

Det svenske kristne system, eller om man vil, Det svenske system.

Så må vi vel ha grunn til å si at Scheffers krav ble fulgt opp av så vel Carl Friedrich Eckleff som hertug Carl og senere stadfestet som det eneste og bærende system vi som frimurere kan bekjenne oss til.

Så hvorfra har vi det kristne frimureri?En forklaring kan være: Det skjedde i

Paris under innflytelse av jakobittismen! (*:Charles Radcliffe, Earl of Derwenter,

en dødsdømt jakobit, sønn til Francis Derwenter og Mary Tudor, datter til Jakob II. Francis Derwenter deltok i slaget ved Gulloden i 1746 hvis endemål var å styrte det britiskprotestantiske kongehuset og gjeninnsette den katolske Stuartætten på tronen. Led nederlag og ble tatt til fange og henrettet ved halshugging.

Litteratur: Björn Ekblom: ”Kristet versus universelt frimureri under 1700-talet.” ACTA MASONICA SCADINAVICA b. 8 side 69

Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv

Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 2.150,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler

kr. 3.900,-

Vi kjøper gamle frimurerartikler


”Visdom, styrke, skjønnhet” er begreper som henger nøye sammen i frimureriet og som to kreative brr. i loge Den Faste Borg på Kongsvinger har reflektert rundt i mange år. Rolf Grude er en habil figurativ maler, mens Anders Foss uttrykker seg gjennom lyrikk. Sammen har de laget en nydelig, liten bok med tittelen ”Landskaper”.

De 13 diktene og illustrasjonene er blitt til gjennom forfatternes samtale og samvær over ganske lang tid. Grudes malerier er som regel inspirert av det norske kystlandskapet. Bildene bringer lett tankene i retning mot de evige og grunnleggende spørsmålene i tilværelsen, og dette har inspirert Anders Foss til å skrive.

Boken inneholder også to samtaler der forfatterne intervjuer hverandre og forklarer hvordan boken ble til.

Grunnleggeren av anmelderens moderloge Murskjeen, Gustav Adolf Sommerfeldt, sa en gang: ”Dersom logearbeidet har gjort meg bare litte grann lettere å leve med for min kone, da er hensikten oppnådd».

”Landskaper” er ingen stor og epokegjørende bok, men et eksempel på hvordan samvær og samtaler om frimureriske emner kan bringe lys og inspirasjon til den enkelte og til broderkjeden og gi dypere innsikt i tilværelsens mysterium og gjøre livet lysere og bedre, dermed også for livsledsageren.

Boken anbefales til langsom lesning og rolig refleksjon, blant brr. og livsledsagere. Den kan også inspirere andre brr. til lignende prosjekter og samarbeid.

bokanmeldelse

www.koppanglandbruk.no

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 [email protected]

–Du kan høste av våre erfaringer

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

Som tidliger gårdbruker vet jeg å verdsette dine verdier. MANGE INTERESSENTER!

ALLE PRISKLASSER!

”Landskaper”, forsiden. Maleri: Rolf Grude

Bokanmeldelse:

Landskaper

Av Hans Erik Heier

Rolf Grude og Anders Foss: Landskaper.Oljemalerier av Rolf GrudeTekster av Anders FossGross forlag, 2213 Kongsvinger, 2012. Kan bestilles per email: ro[email protected], eller fra forlaget.


musikk

Frimurernes Sang forening av 1842, Oslo

hvori opptatt (1993) Sangforeningen Polarstjernen,

stiftet 1917.

Av Harald Sundin

Sangforeningen forvalter en rikholdig arv som generasjoner av frimurersangere har betrodd oss gjennom såvel sanglig

som rituell virksomhet siden stiftelsen for 172 år siden. Rituell virksomhet i Sangforeningens regi? Ja, i høy grad, både i forbindelse med logens virksomhet, men også gjennom våre egne og meget spesielle ritualer, som er spekket med lun humor i beste manns korånd!

OpptagelsenÅ bli tatt opp i vår «ærverdige og eldgamle sangforening», er en opplevelse i seg selv ! Det opptagelsesritual vi benytter, skriver seg tilbake til 1920tallet, og er så finurlig

utformet som ritualer i en slik sammenheng bør være. I min tid har jeg hatt gleden av å oppta to «æresmedlemmer» etter dette ritual, nemlig Tidligere Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, og Ordenens tidligere OOA, Odd Grann; begge for fortjenstfullt virke for Sangforeningen. Vi har også hatt gleden av å ha både Stormestre og noen av Ordenes sentrale embedsmenn som gjester ved våre hyggeaftener.

Vi er opptatt av at den til enhver tid sittende Stormester bør ha fullt innsyn i Sangforeningens virksomhet, derfor tillater vi oss å utfordre vi vår nåværende stormester, Tore Evensen, til å la seg oppta i Sangforening en etter vårt meget spesielle opptagelsesritual, og til å tre inn i vårt Ordenskapitel, Den Gyldne Munk – vi håper han sier ja!

En «selvstyrt» del av OrdenenSangforeningen har eget styre, budsjett og regnskap og har alltid lagt stor vekt på å ha et godt og nært forhold til Ordenen og dens ledelse, først og fremst når det gjelder ønsker om Sangforeningens medvirkning ved ulike anledninger. Når det gjelder foreningens egen virksomhet, er rekruttering en sentral oppgave. I den sammenheng har vi bl.a. fått tillatelse til å bære våre sangerprydelser (fra vårt eget Ordenskapitel) når vi opptrer i tilknytning til logemøter (dog ikke i rituelle

rom) – Begrunnelsen for vårt ønske om dette er å gi øvrige brødre muligheten til å få et innblikk i våre tradisjoner, og skape interesse for Sangforeningen og åpne for kontakt med dens medlemmer.

Eget OrdenskapitelI tillegg til opptagelsesritualet har vi som nevnt også vårt eget Ordenskapitel, Den Gyldne Munk, som ble stiftet i 1893, med den ikke ukjente sangerbroderen Conrad Hemsen som primus motor. De ritualer som brukes ved ordenspromosjoner er ført i pennen nettopp av ham og hans samtidige i begynnelsen av 1890årene. Ordenskapitlet er som seg hør og bør inndelt i 4 klasser: Ridder, Kommandør, Storkors og Storkors med Krasjan. Opptagelse og avansement i gradene betinges av antall aktive sangerår i foreningen. For Krasjanens vedkommende, tildeles denne kun spesielt fortjente sangerbrødre; vår Tidligere Stormester, Bernhard Paus, var innehaver av Storkors med Krasjan. Han var også æresmedlem i Sangforeningen; han var forøvrig en praktfull annenbass, som sang sammen med oss ved flere anledninger.

OrdenspromosjonÅ få anledning til å overvære en ordenspromosjon i «Munken» er en opplevelse for de utvalgte, d.v.s. sangforeningens medlemmer og noen ganske få andre, som for anledningen er utvalgt til å tre inn i vår sluttede krets.

Hvorfor bli medlem hos oss?Hva har vi å tilby de brødre som måtte ønske å bli en del av Norges eldste sangforening? Foruten det som allerede er nevnt, har vi gjennom mange år hatt en meget dyktig instruktør og dirigent, Knut Myhre; han har, foruten å videreføre tidligere instruktørers fortjenstfulle arbeid, gjennom iherdig innsats hevet det sanglige og musikalske nivå til nye høyder. Sangforeningen fremstår i dag som et mannskor av meget høy musikalsk kvalitet. Men intet varer evig; fra høsten 2014 tar Dagfinn Rosnes over taktstokken. Vi kjenner ham som vikardirigent gjennom flere år, og tar det for gitt at han vil holde stø kurs med utgangspunkt i det hans forgjenger har bygget opp – Velkommen Dagfinn!

Friedrich August Reissiger Vi disponerer gode øvelseslokaler i Stamhusets 3. etasje, i tillegg til vår egen «hule», Sangerrommet, der veggene prydes av portretter av tidligere tiders dirigenter og

SyNg MeD OSS – Og blI MeDleM I FrIMurerNeS SaNgFOreNINg OSlO

Vi forlanger ikke at du kan ”synge fra bladet” eller kan noter,men at du er glad i å synge.

Sangforeningen øver hver torsdag kl. 18.30 i Stamhusets 3. etasje. De som ønsker det kan møtes kl. 18.00

til en uformell prat over en kaffekopp m.m.

Foruten sang i logene, deltar vi i andre arrangementer.Vårt repertoar består av rituelle sanger, viser og mannskor repertoar.

Hvis du er interessert, ta kontakt medsekretær Bjørn W. Berg, telefon 909 49 440,

for å få tilsendt brosjyre eller for nærmere informasjon.Vel møtt!


formenn, helt tilbake til 1842 – Blant disse nevnes spesielt Friedrich August Reissiger, som i 1875 ble hedret for sin musikalske innsats i Norge ved at Kongen utnevnte ham til Ridder av St.Olavs Orden.

Sitat fra Store norske leksikon: «Reissiger var frimurer og har skrevet musikken til II grad av St. Johannesfrimureriet, en orden han var medlem av og som fremdeles anvender Reissigers musikk der tenorsolo, mannskor og orgel anvendes».

Sangerrommet - «Kvisten»Sangerrommet er stedet for Sangforeningens «sosiale liv».

Stamhusets 3. etasje er forøvrig bygningens tidligere loft, ombygget 196061 for å huse de tre tidligere Polarstjernelogene Olaf Kyrre, Kolbein og Haakon.

Mens det enda var loft, gikk sangernes «hule» under navnet «Kvisten», en betegnelse som vi benytter den dag i dag. Her samles vi både før og etter øvelsene, til hyggelig samvær og med forfriskninger ad libitum. Sangforeningen har medlemmer fra samtlige loger i Stamhuset, samt fra flere loger i det sentrale Østlandsområdet.

Sangforeningens hyggeaftenerVåre hyggeaftener er viden berømt; det er definitivt den eneste anledning i Stamhuset hvor «Helan går» synges firstemt ved taffelet!

Noter og instruksjonDet er en fordel, men ingen betingelse å kunne noter for å bli med hos oss; dirigenten vil forestå den nødvendige instruksjon, og i de ulike stemmegrupper gis ytterligere instruksjon og øvelse. Det er et faktum at de aller fleste kan synge, og det er ikke hverken operasangere eller solister vi først og fremst søker. De som vil bli nærmere kjent med oss, er velkommen til å besøke oss en

øvelseskveld; i logenes arbeidssesong (septemberapril) har vi øvelser i 3. etasje hver torsdag mellom 18.30 og 20.30. Det sosiale foregår i Sangerrommet både før og etter selve øvelsen.

RepertoarSangforeningens repertoar spenner vidt, fra kantater, rituell sang, salmer, moderne komposisjoner og musicals, til klingende drikkeviser, hvor Bellmans komposisjoner er godt representert – Vi kan si at vi synger det meste.

«Dette forbunds sanne røvere»Sangerbrødre er noe for seg selv, en humørfylt og lystig gruppe, som selvfølgelig også fullt ut deler det verdigrunnlag og alvor som ligger til grunn for vår Orden. Men i lystig sangerlag, betegner vi oss spøkefullt som «Dette Forbunds Sanne Røvere».

Sangforeningens vennerSangforeningen har også en vennegruppe, hvor det er mulig å være med for dem som ikke har anledning til å være aktive sangere. Fordelen med et medlemskap her, er at man blir invitert til foreningens hyggeaftener, som nevnt, en opplevelse utenom det vanlige! I tillegg har de også adgang til våre Ordenspromosjoner som finner sted hvert 5. år.

Avslutningsvis vil jeg igjen henstille til alle dere som overveier å bli med i denne spesielle foreningen om å ta kontakt, f.eks. ved å besøke oss en øvelseskveld, eller å ta kontakt med en sangerbroder eller med foreningens sekretær.

Sang har en sentral plass i OrdenenSang har en sentral plass i vår Orden, sang gir høytid og samhørighet i alvor og glede, hvorfor ikke delta aktivt i sangen sammen med oss?

musikk

Loge Haakon t.d.t.L. inviterer til: Adventkonsert

20 års JUBILEUMsKONsErTSøndag 30. november 2014

kl. 1600 og kl. 1830

TA med gode venner og fAmilie og opplev:• liSe fJeldSTAd• ole Jørgen Kristiansen, baryton• Thor inge falck, tenor• Stephanie lippert, sopran• magne fremmerlid, bass• Boris Schäfer, klaver• 2 fioliner• 1 harpe• den norske operas Barnekor• edle Stray pedersen, dirigent

Café. museet er åpent for alle.Til konserten kl. 1600 åpnes dørene kl. 1400 og til

konserten kl. 1830 åpnes dørene kl. 1630. Hoveddøren er stengt mellom kl. 1600 og 1630.

Billetter à kr 230,00 bestilles på “konserttelefonen” 4684 0090 eller [email protected].

mrK!!! Bankgironummer 1100 41 26728merk giroen med diTT nAvn og konsert 1600

eller diTT nAvn og konsert 1830

intimkonsert med

LIsE FJELDsTAD Og HåVArD gIMsE

lørdag 6. desember 2014 kl. 1700

Blomster og blod. et møte to kunstnere imellom.«denne juvelen av en forestilling...

vemodig og sødmefylt, men likevel lattermild og med gnistrene sjarm» (skriver Bergens Tidene)

lørdag 6. desember kl. 1700 (varer ca 85 min.) dørene åpnes kl. 1600

Billetter á kr 250,00 bestilles på ”konserttelefonen” 4684 0090 eller [email protected].

mrK!!! Bankgironummer 110043 19003merk giroen med diTT nAvn og liSe

adventskonsert.indd 1 20.08.14 08:24


musikk

«Der det synges kan man være trygg – onde mennesker har ingen sanger» sa den tyske dikter Joh. Gottfried Seume for et par hundre år siden. Det er omtrent den samme tryggheten vi føler når vi er i losjen. Det er imidlertid flere likheter mellom musikk og frimureri. Harmoni er et gresk ord som betyr samstemmighet, vakker og riktig proporsjon. Vi merker dette med den musikken vi liker.

I § 1 i Frimureriets lover står det noe om å «undertrykke sine onde tilbøyeligheter, for

således å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester». En annen form for riktig proporsjon livsharmoni.

Frimurerne Mozart og Schikaneder skrev noe om dette. I operaen «Tryllefløyten» hører vi den vakre arien: ««I disse hellige haller er hevn et ukjent ord, og om et menneske faller, så er han dog vår bror. Da vil vi kjærlig lede han, så han kan finne lysets

land. Bak disse hellige murer hvor kjærlighet er, her ingen falskhet lurer, en uvenn tilgis her.» I logens « hellige haller» ligger det godt til rette for å skape harmoni mellom mennesker. Det er der vi trener oss selv til å bli smittebærere av dette, der vi ferdes.

Den kongelige kunst og musikalsk kunst har flere felles trekk. Blant annet det å utvikle seg til å bli bedre i utøvelsen av sin «kunst». En utøvende kunster, ikke minst i sang og musikk, når sitt mål ved gradvis å tilegne seg kunnskaper og trene intenst og systematisk på dette.

En frimurer har eget liv å utøve sin kunst i. Han tar, som de fleste andre mennesker, livet slik det kommer, til å begynne med. Etterhvert lærer han seg selv bedre å kjenne, og oppdager at det blir ikke god nok livskunst av det. Å praktisere medmenneskelighet, kjærlighet og sannhet gir ikke de ønskede resultater, uten at vi lærer om det og trener på det. Hverken for gode musikere eller for sanne frimurere holder det med talent alene. Skal vi bli gode, må vi trene.

Sangere og musikere er kjent for å være blant de mest treningsivrige kunstnere, som er nødvendig for å fremgang som utøvende musikere.

Frimureri er vårt instrument for å nå videre fremover som mennesker, også vi har derfor mye å spille på, kanskje særlig i den verden vi ser utvikle seg rundt oss.

Frimureren, sangeren og skuespilleren Fred Astaire sa en gang: «Moderne Musikk er vidunderlig. Det er umulig å spille en eneste tone falsk». Hans samtidige, den amerikanskøsteriske dramaturg og operakjenner, Marcel Prawy hadde en annen variant av samme tema: «Wagner og Verdi innførte noe som inntil da var ukjent, nemlig at sangerne bare får synge det som komponisten har skrevet»

Frimureriet er ikke moderne i sin arbeidsform, det ligner mer på Wagner og Verdis krav

Odd Grann

Louis Armstrong

«Skråblikk»

Frimureri og musikk

Av Odd Grann


musikk

til utøverne. Frimureriet har et tilsvarende stramt regelverk for våre seremonier. De er strengt rituelle, og brødrene må fremføre det, slik det er skrevet. Det gjelder også instruksjonene som styrer vår opptreden og ordbruk. Gjør man det unngår man falske toner.

Dette er vår form for å vise respekt for tradisjoner og stil. Dette viser også enda en forbindelse mellom musikk og frimureri. De gode resultater kommer ikke bare ved bruk av ord eller teori, følelsene må tas i bruk, slik at opplevelsen skaper den rette harmoni i ens indre. Ingen kommer gratis til god musikk eller godt frimureri, som hver på sin måte handler om menneskelig foredling og berikelse.

Helt fra begynnelsen av dagens frimureri for snart 300 år siden, har musikken vært en del av arbeidet for å forstå og oppleve. Musikken blir i frimureriet, på samme måten som i kirken – det som kalles ascilla theologica – et element i seremoniene som øker forståelsen av budskapet. Det hele blir mer begripelig når de ordrike budskap blir supplert og underbygget av musikk.

Musikk og frimureri slår an på noen av vårt indre jeg’s strenger på en måte som virker positivt på oss – hver for seg og sammen. Dette er for meg harmoni – sinnets harmoni. I en svensk vise om musikk, av Gøsta Kullenberg står det: « Tenk hvordan musikken så lett finner frem til sjelens myke partier. Tenk hvordan den farger på sitt sett og blåser opp fantasier».

Dette kan også tjene som en beskrivelse av min opplevelse av hvordan møtene i logens første grader i min loge avsluttes. Lyset dempes for å markere at det blir aften og stjernehimmelen er over oss. Det lyder vakker orgelmusikk og en sanger fremfører en for anledningen valgt sang. Ofte hører vi frimureren Sibelius melodi fra Finlandia, med tekst av Henry Tandberg, i det vi kaller Stjernesangen, der første vers lyder slik:

Vi synger titt om sei’rens lønn der hjemme, om å få stjerner i vår krone der.

Men la oss aldri noensinne glemme:De stjerner tente vi mens vi var her!

Vi blir sendt hjem fra våre møter med påminnelsen om å tenne lys der vi vandrer.

Mange store komponister, som også var frimurere, var preget av respekt for tradisjon og stil. De tok frimureriets arbeidsform og symbolspråk inn i det de skapte – og vice versa. Det hjelper på forståelsen av vanskelig språk å bruke symboler – hele den frimureriske lære om vårt eget liv bygger på utstrakt

bruk av symboler, gjerne hentet fra håndverkerfagene – altså ikke spesielt frimureriske. Du kan ikke bygge et hus uten å bruke vinkelhaken, like lite kan du bygge et solid liv uten å utøve rettferdighet, som den samme vinkelhaken symboliserer.

Symbolet «Gnøkkel» levner liten tvil om det dreier seg om musikk og harmoni.

Både den og mange frimureriske symboler dreier seg om harmoni, og minner oss derfor om den gyldne regel. Den gjelder i alle de store religioner, dermed også i frimureriet: «Gjør mot andre kun det du vil at de skal gjøre mot deg», vi har den sågar lovfestet.

En annen frimurer og komponist Giacomo Puccini lar temaet i La Boheme, være preget av medmenneskelighet og kjærlighet på tvers av oppsatte skranker, og uten falskhet vi er alle født like. Menneskeverdet er vår fremste verdi.

Også frimurerne Joseph Haydn i sin «Skapelsen» og Franz Liszt i «Liebestraum» har medmenneskelighet, skjønnhet og kjærlighet som tema. På deres tid, som vi kjenner som opplysningstiden, var det også mange andre store europeiske komponister med i sine loger, blant dem Franz Schubert, Felix Mendelssohn, Niccolo Paganini og trolig Ludvig van Beethoven. Jeg skriver «med i sine loger» for å understreke at de først og fremst var komponister og kunstnere, som fant et fellesskap i «tankens laboratorium», som logen ble kalt den gang. Det var i «Opplysningstiden», ordet som er avledet fra det tyske «Aufklärung» altså «avklaring». Dette er den tiden både våre demokratier og frimureriet vokste frem, begge med frihetsidealet i første rekke.

Forstavelsen «fri» i frimureri, er således ingen tilfeldighet, det betyr at vi er fri til å mure på oss selv, for å styrke vår individuelle frihet og foredle oss som mennesker. Musikken var en viktig og kompletterende del av opplysningen.

Nærmere vår tid nevner jeg noen musikalske enere, som brukte et annet musikalsk uttrykk enn de store klassikere; Duke Ellington, Louis Armstrong, Nat King Cole, Irvin Berlin og Count Basie som alle var frimuere. De hadde alle sine røtter fra den store frigjøringskampen som skapte uSA, der jazzen vokste frem som et uttrykk for frihetslengselen. Duke Ellingtons bestefar opplevde livet på slavemarkene og hans far var enn velsett tjener hos de rikeste. Mye av Dukes musikk bringer tankene tilbake til hans røtters opprinnelse og til en sterk kristen tro. Det hevdes, uten at jeg kan dokumentere

at det er helt , at han skrev en egen melodi til Louis Armstrong den dag han ble opptatt som frimurer. Den er idag kjenningsmelodien til Frimurernes Storband og heter «Jeg begynner å se lyset». The Duke var, i flere av sine melodier bevisst på å få frem det forsonende i musikk, det han hadde lært mye om både i sin kirke og i sin loge.

Det blir mye forsonende følelser hos meg når jeg hører på Louis Armstrong, for eksempel i hans fremførelse av «What a beautiful world».

Jeg oversetter noe av det han synger der, slik: “ Jeg ser blå himmel, og de hvite skyer. Den klare, velsignete dag, og den mørke hellige natt. Og jeg sier til meg selv: What a wonderful world.

Regnbuens farger, står vakre på himmelen og også i ansiktene til mennesker jeg møter.

Jeg ser venner ta hverandres hender og si «Har du det bra ? Det de egentlig sier er “ Jeg er glad i deg !” Og jeg sier til meg selv: What a wonderful world.»

Det er umulig å være sur, uvennlig eller aggressiv til sinns når man hører dette fremført med ekte og harmonisk medmenneskelighet, både i musikk og tekst.

Dette er ikke spesielt frimurerisk – svært lite i livet er det, for frimureri er som musikken, allmennmenneskelig. Kampen for det gode og sanne angår oss alle, og er antagelig noe av det mest harmoniske vi kan beskjeftige oss med, gjennom livet. Frimureriets utfordring til oss er å lære oss det gjennom kunnskap og trening.

Det skje !

Duke Ellington


musikk

Mindre enn et år til den store sangerfesten!

Hvert femte år samles norske frimurersangere i nasjonal sammenheng.

Året 2015 er et slikt år. Arrangementet «Kor 2015» i regi av Frimurernes

Sangerforbund og St. Svitun Sangforening 1895, finner sted i Stavanger i dagene 5. til

7.juni neste år.

Av Thor Skott Hansen

I følge arrangementets prosjektleder Reidar N. Egeland, har det til nå meldt seg over 400 sangere og nærmere 350 ledsagere. Dette

synes arrangøren er meget bra, men de har god plass til flere sangere og flere kor. De som enda ikke har rukket å få avgårde påmeldingen kan melde seg på til arrangementet, rett over ferien, når logene igjen starter sin aktivitet.

Alle kor som har meldt seg til stevnet, er plassert på de hotellene de selv ønsket melder arrangøren. Angående tilbud og program vil broder Reidar, som også er styremedlem i sangerforbundet, spesielt nevne den flotte formiddagsturen som går til Flor & Fjære. Her er det også tenkt at kormedlemmer kan delta. Søndagens program er enda ikke helt klart, men arrangøren prøver å få til en gudstjeneste i Stavanger Domkirke

Frimurerkorene markerer seg også ved regionale samlingerFra Moss Frimurer Sangforening meldes det, at søndag 27.april i år samlet det seg over 100

sangere fra frimurerlogene i Sarpsborg, Tønsberg, Larvik, Hønefoss, Drammen og Moss til en konsert i Jeløy Kirke i Moss. Ved konserten deltok også operasanger Svein Carlsen, Landslogens sanger, med en egen avdeling. Flere av disse korene har deltatt i disse regionale kortreffene for frimurersangere, på hver side av Oslofjorden, i snart 25 år.

Sangermarkeringen startet tidlig på dagen med samling i logen. Etter hvert var det separate programmer for sangere og ledsagere. Mens sangerne både hadde en intimkonsert i logen og prøve til felleskonsert en, fikk ledsagerne en omvising i Konvensjonsgården, der Mossekonvensjonen ble skrevet i 1814. Innimellom programpostene var det både kaffe og middagsservering.

Konserten var meget vellykket. Programmet bestod av to avdelinger med korene og en

solistavdeling ved Svein Carlsen. En fullsatt kirke ga koret og solist trampeklapp, hvor Beethovens Lovsang som avslutningsnummer måtte synges da capo. Formann i Moss Frimurer Sangforening Georg L. Brynildsen takket alle de frammøtte og berømmet dirigenter og solist. Et flott arrangement på en dag med nydelig vårvær. Et arrangement som presenterte frimureriet og våre frimurersangere på en meget positiv måte. Det er slike arrangementer som sammen med landssamlinger, samler våre sangerbrødre til arbeid mot et felles mål for å fremme sangen og musikken i frimureriets tjeneste. Mange av disse sangerne vil også delta ved «Kor 2015» i Stavanger neste år.

Frimurerkorene har en viktig funksjonVåre frimurerkor er på mange måter en glemt gruppe. Vi som brødre har nok for liten kunnskap om den symbolske betydning av det musikalske stoff, våre kor formidler ved logemøtene. Et frimurerkor er ikke bare en sosial stat i staten, men i høyeste grad et rituelt verktøy for vår Orden til formidling av symbolikk fra våre eldste akter. Samlingen i Stavanger har ikke bare et sosialt og musikalsk aspekt. Det er også en samling hvor de syngende brødre knytter nye broderlige kontakter og henter inspirasjon for videre arbeid med sin viktige oppgave i våre loger også i fremtiden. Frimurerbladet ønsker arrangør og deltagere lykke til med «Kor 2015». Det er enda mulig å melde seg som deltager!


musikk

Av Arne J. Solhaug

Flere Oslokirker har i den senere tid fått nye flotte pipeorgler. Nå også Sofienberg kirke, hvor et nytt orgel ble innviet

søndag 2.mars d.å.Sofienberg kirkes orgel har av flere

grunner krav på oppmerksomhet. Det er bygget av høyt kvalifiserte Hermann Eule Orgelbau i tysk 1800talls stil, og tilpasset fasaden på det også tyskbygde orgel fra 1877. Den historiske fasaden har fått klingende piper, de fleste fra det opprinnelige orglet.

Orglet har 44 stemmer, er mekanisk bygget med sløyfelader, og i tillegg til den vanlige mekaniske registrering, har det avanserte elektroniske registreringsmuligheter. Dessuten et belgsystem av førsteklasses kvalitet. Antall piper er 2.734.

Alle disse piper klinger meget smukt. Orgelklangen er frisk, varm og lys, og den er godt fundamentert på syngende grunnstemmer. Også de svakere enkeltstemmer har en hørbar personlighet. Alle klanger foredles ved den gode kirkeakustikk.

Det romantiske klangideal har vært utgangspunktet, med et lite sideblikk til den franske orgelbyggertradisjon.

Orglet er bygget slik at det klinger godt ut i rommet med en åpen og direkte klang. Spillebordet er vakkert utformet.

Men lille kritiske merknad måtte være at basisstemmene kunne sunget enda kraftigere i store klanger, særlig i det dypere klangområde.

Jeg opplevde vakker orgelmusikk under gudstjenesten jeg nylig overvar i Sofienberg kirke, og innrømmer at det snek seg inn en liten avsporende tanke: et orgel bygget etter slike klangidealer kunne passe utmerket i Stamhusets Johannessal!

Orgelet er et sentralt instrument i frimurerisk sammenheng. Frimurerbladet vil gjerne få medvirke til å skape interesse for orgler og orgelspill. Vi trenger stadig nye organister, både amatører og profesjonelle, i vår loger. Et nytt orgel er ikke dagligdags så det var naturlig å avlegge Sofienberg kirke i Oslo et besøk. En kirke hvor frimurere har virket som organister i mange tiår. Dette var den sagnomsuste organisten

Rolf Holgers gamle kirke. I dag er det vår broder Halgeir Schiager som skjøtter kantortjenesten og som er den lykkelige utøver med nytt instrument. Vi gratulerer!

Det nye orglet i Sofienberg kirke i Oslo


musikk

Svein Carlsen startet sin yrkeskarriere som ung elektrikerlærling på

Peterson Cellulosefabrikk i Moss og fullførte den utdannelsen. Det var her komponisten Sigurd Islandsmoen oppdaget hans sangertalent og som førte Svein til en toårig utdannelse i 1964 ved i Operaklassen ved Statens Teaterskole og videre en ettårig videreutdanning i Tyskland. Br. Svenn har bidratt betydelig med opptredener i Den Norske Frimurerorden. I Landslogen har han Overofficiant status. Vår

broder fikk Stormesterens Fortjenstmedalje i 2013. Svein Carlsen er også innehaver av Paul Harris Fellow som han er meget glad for. Han var ansatt som basssolist ved Den Norske Opera fra 1966 til han gikk av med pensjon.

Frimurerbladet treffer Svein Carlsen i Stamhuset.

- Hvilken kunstform utenom musikk er du mest opptatt av Svein?

Ja, et godt spørsmål. Jeg er opptatt av mange former, men dersom jeg skulle begrense meg

må jeg nok innrømme at det er malerkunst og teaterkunst. Det gjør alltid inntrykk på meg.

- Har du alltid vært bass sanger?

Nei du. Jeg startet opp som lys guttesopran, og det ble lagt merke. Jeg ble oppmuntret til å ta videreutdanning. Noe jeg aldri har angret på. Moss by hjalp meg også med stipend til min utdanning. Peterson hjalp meg med husrom da jeg studerte i Wiesbaden!

- Kan sangere formidle opplevelser som ikke kan formidles av andre kunstarter?

Et vanskelig spørsmål, men her kreves det edruelig beskjedenhet på vegne av sangere, og svaret blir at det tror jeg ikke.

- På hvilken måte er musikk universell?

Jeg tror at all musikk er universell på den måten at den kan forstås og oppfattes av mennesker fra helt ulike kulturelle bakgrunner og ståsteder. Som et eksempel på dette vil jeg peke på Negro Spirituals som vi i Norden uten videre oppfatter budskapet i.

- Store deler av musikk er knyttet til verbale tekster. Hva har innholdet å si for fremførelsen?

Teksten er uten minste tvil viktig. Virkeligheten i teksten evner å formidle budskapet og etterlater seg viktige spor.

Teksten er derfor et viktig element. Tenk bare på ”Ja vi elsker”. uten teksten ville melodien vært en ren abstraksjon.

- Er det forskjell på norsk, russisk, tysk og amerikansk bassangertradisjon?

Ja, definitivt, men jeg tror jeg vil ta utgangspunkt i det som jeg oppfatter som ytterpunktene; den italienske belkanto er myk og kanskje besnærende, mens den russiske er adskillig grovere og til dels skremmende. Vi snakker her om to forskjellige livsoppfatninger.

- Musikerne stemmer sitt instrument. Hvordan g jør sangere dette?

Mange takk for et lett spørsmål! Vi varmer opp – som det heter. Vi bruker stemmebåndene ved å høre etter at vi har alt under kontroll.

- Hva betyr applaus fra publikum i form at de reiser seg, klapper, tramper eller roper bravo? Blir det en vane – eller setter dere like stor pris på dette hver gang?

Nei, det blir aldri en vane. Men det blir en viktig bekreftelse og tilbakemelding på hvordan vi har lyktes med vår fremføring – og eventuelt gir det indikasjon på endringer.

- Hvordan reagerer du når du har hatt en svakere fremføring?

Frimurerisk bass sanger – samtale med Svein Carlsen

«Jeg tror at all musikk er universell på den måten at den kan forstås og oppfattes av mennesker fra helt

ulike kulturelle bakgrunner og ståsteder»


musikk

Da blir jeg lei meg. Slik er det vel med alle kunstnere skulle jeg tro – og bassangere er ikke noe unntak.

- Blir man lett primadonna i dette yrket og ekstremt selvopp-tatt/redd for helsen?

Nei, det tror jeg ikke. Barna mine var også nysgjerrige på hvorfor jeg som regel gikk med skjerf og de kom med forskjellige forslag. Jeg forklarte dem hvor stemmebåndene sitter og hvordan de fungerer. Videre forklarte jeg at det var stemmebåndene mine som var grunnlaget for familiens økonomi og at de fikk mat, hver eneste dag og julepresanger. De slo seg heldigvis til ro med denne formen for pedagogikk.

- Foretrekker du opera buffa eller opera sera? Eksempler på yndlingsoperaer?

Jeg synes nok at opera buffa kan være svært så morsom og direkte på sak slik som Gaetano Donizetti har beskrevet det i Elskovsdrikken fra 1832. Her farer trollmannen Dulcamara rundt i Italia i en luftballong og selger sine eliksirer til godtroende mennesker.

Men jeg heller nok mer i retning av opera sera, og som eksempel på det nevner jeg Faust av den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe (17491832). Hovedpersonen doktor Faust ville utforske tilværelsens gåter, og blir dratt mellom Mefistofeles og den uskyldige Gretchen, som han drev til barnemord og fengsel. Verket er beskrevet som et av de fremste diktverk som er skrevet om menneskelige ambisjoner, lengselen etter å vite, se og oppleve mer enn det som kan rommes i et kort liv.

- Hvor mange operaroller har du innstudert Svein?

Ja, det er lett å besvare: 75 roller

- Og hvor mange konsertverk har du innstudert?

Ja, det er vanskeligere, men

for å være på den sikre side vil jeg anslå det til 10.

- Liker du best å være en del av et operaensemble eller alene på en konsertscene?

I operasammenheng er man helt avhengig av et godt ensemble. Men når man står alene på en scene krever det hard arbeid med tekst sammen med en pianist og et flygel.

- Hvor i utlandet har du opptrådt?

Ja, det vet jeg. Det er i Sverige, Danmark, Russland, Amerika, Portugal og Spania.

- Er det en kunstnerisk oppgave som betyr mer for deg enn andre?

Nei, alle kunstneriske oppgaver må og skal være like viktige for meg. Men hver Lille Juleaften i ca. 15 år har jeg sunget på Varmestua i Moss. Det har en stor på plass i mitt hjerte!

- Svein Carlsen Prisen; Har du fulgt opp de unge som har fått den prisen som er oppkalt etter deg - og vet du hvorledes det er gått med karrieren deres?

Ja, jeg følger med. Det er seks som talenter som har fått denne prisen; to ved Norges teaterhøgskole, to ved Norges Musikkhøgskole, 1 ved Bårdar akademiet i Oslo og en ved Høgskolen i Trondheim. Mitt inntrykk er at pristildelingene var riktige og at det går bra med dem.

Arne Lie i samtale med operasanger, frimurer og bass sanger Svein Carlsen.

Består av 36 artikler fra Logekjeden 2012. 130 sider, format 17 x 24 cm med variert stoff, tilrettelagt for frimurere.Utgiver Bergens Provincialloge. Av innhold kan vi nevne: Frimureri og livssyn, Halfdan Wiberg XI · Johanitterordenen, Per Hannevold X · Til Guds ære, Einar Kallevig X · Lotus blomsten, Erik Ansvang VII · Kjærlighet, samspill og visdom, Torvald Sande VI · Om tilknytning og dybde, Tron B. Endresen XI · Hvorfor frimurer? Arvid Vestvik X · Våre

logebygg, Halfdan Wiberg XI · Nehemias, Hans Petter Tilliner X · Kjærlighet, Jone Iversen VII · Hvor er din bolig? Jon Maarten Langfeldt VI · Glem deg selv, Asbjørn Thomassen X · Karakterbygging og kriselederskap, Professor Janne Haaland Matlary · Kunsten å vente, Professor Bård Mæland.

kr 200,-

fri forsendelse

30 kronikker • forklarer hva fri mureriet dypest sett handler om • 130 sider, format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • illustrert av billedkunstner Tor Olav Foss X.

bok av halfdan wiberg:

Det indre rom – Frimureriske ettertanker

Halfdan Wiberg

Det indre romFrimureriske ettertanker

Det indre rom

– Frimureriske ettertanker

Halfdan W

iberg

Bøker for frimurere

egner seg også til lesing for familie og venner, er utmerket faddergave og inspirerende kilde for brødre i talende embeter.

kr 200,- fri forsendelse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille Årsmagasin 2012 av

“Logekjeden” til en pris av kr 200,- fri forsendelse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det indre rom –

Frimureriske ettertanker”til en pris av kr 200,- fri forsendelse

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Årsmagasin Logekjeden

Bestill på nett: www.nettbutikk.impressmedia.noBestilling over e-post: [email protected] faks: 947 63 372 / sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger, Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger.

«Jeg forklarte at det var stemmebåndene mine som var grunnlaget for familiens økonomi og at de fikk mat, hver eneste

dag - og julepresanger. »


Et frimurermusiker- prosjekt for framtiden

Banebrytende forskningsprosjekt av Thor Skott hansen

Av Freddie Øvergaard

Overkantor Thor Skott Hansen vil i løpet av høsten presentere

resultatet av forskningsprosjekt: «Frimurermusiker». Dette er en kartlegging av all musikkaktivitet i Den Norske Frimurerorden, og prosjektet bygger på innsamlet data i perioden 2012 og 2013. Selv om materialet snart er to år gammelt, er budskap minst like aktuelt.

Konklusjonen er entydig: Den frimureriske musikkaktiviteten, med sin dyptgående rituelle og historiske betydning, må bli et satsningsområde, hevder prosjektleder Thor Skott Hansen.

Om bakgrunnen for prosjektet sier han: Dette er et personlig prosjekt inspirert av tanken om å gjøre noe nytt i DNFO, noe fra mitt fagområde, hvor jeg kan bruke egen erfaring og kompetanse fra en yrkesvei i musikken og i lærerutdanningens tjeneste. Spørsmålet var om et enkelt kartleggingsverktøy fra utdanningssektoren også kunne tjene musikken i norsk frimureri?

Meg bekjent er ikke noe liknende gjort tidligere og konklusjonen jeg til slutt trekker, gjør jeg som musiker og prosjektleder, men ikke primært som frimurer. Samtidig vil jeg understreke at mine påstander er gjort til beste for Den Norske Frimurerorden.

Andre musikkfaglige oppgaver i vår Orden har gjort at prosjektet har tatt lenger tid enn beregnet, men hoveddelene ble første gang presentert ved Forskningslogen Niels Treschow’s symposium oktober 2013 i form av en muntlig fremstilling understøttet av en PowerPoint presentasjon.

Rapporten blir utgitt i papirutgave, i regi av Forskningslogen og Ordenens kantorat i løpet 2014.

- Hvordan har du gått fram? Innledningsvis presenterte jeg ideen høsten 2009 for da vær ende Ordenens Bannerfører (OBF) Tore Evensen, Ordførende i Kunnskaps og Opplæringsdirektoriet og jeg fikk full støtte til å lansere prosjektet. Ideen ble videre støttet av påtroppende OM i Forskningslogen Arne Hilmar Andresen og daværende Overkantor Lars Tomtum. Siden har det gått slag i slag og hele prosjektet er basert på en

spørreundersøkelse, hvor den metodiske ideen var hentet fra Høgskolen i Oslo. Det ble utarbeidet forprosjekt, prosjektplan og verktøy for innsamling av data. Bjarne Gram påtok seg oppgaven som ITansvarlig og sammen med Lars Tomtum og meg selv har vi utgjort prosjektets styringsgruppe. Medlemmer i referansegruppa har skiftet utfra prosjektets behov og utvikling.

Prosjektets navn ble «Frimurermusiker» og jeg startet med et forprosjekt (arbeidsmål 1), hvor jeg utarbeidet prosjektbeskrivelse, hovedmål og 3 delmål.

Prosjektets nødvendighet har sammenheng med:A. prosjektet er avledet av hva

som trolig er et øket problem i organisasjonen (DNFO),

B. prosjektet er oppstått for å forebygge et antatt problem,

C. At problemet har fått utvikle seg over tid og at den utviklingen må stanses.

Prosjektets kortsiktige mål er å innfri delmål 1, det langsiktige mål er å innfri alle de tre delmål.

De hovedinteresser som tilgodeses er: DNFO, den enkelte loge, den enkelte musiker.

Prosjektvalg:Spørreundersøkelse, innhenting av informasjon fra de loger som benytter musikk i forbindelse med sine møter.

Prosjektets rammeplan utarbeides for oppnåelse av Delmål 1.- Spørreundersøkelsen ble lagt inn på ordenens hjemmeside, på eget område, forklarer Skott Hansen, som fortsetter: Alle logesekretærer fikk tilgang til å gå inn og besvare de ulike spørsmål. Etter to testrunder, ble det også utarbeidet en alternativ svarordning. På tilsendt skjema kunne sekre tæren besvare spørsmålene og returnere det til prosjektet per epost. Alle svardata er nå samlet i en foreløpig rapport, som for tiden er ute til høring. Endelig ferdigstilling starter primo september.

musikk

Tankevekkende: Overkantor Thor Skutt Hansen har fungert som prosjektleder i en undersøkelse som har tatt for seg ulike sider av den frimureriske musikkaktiviteten i Ordenen- Foto: Freddie Øvergaard

Delmål 1:Å skaffe en best mulig

oversikt over organister, musikere, sangere og kor

innen DNFO.

Delmål 2: Å starte et organisert

program for opplæring.

Hovedmål:Å bedre rekrutteringen av organister, musikere og sangere til DNFO.

Delmål 3:Å starte et systematisk rekrutteringsprosjekt.

Prosjektbeskrivelse:


- Hva forteller de innsamlede data? Det er innhentet informasjon fra 76 loger, som utgjør alle loger i DNFO som benytter musikk som en fast del av sitt ritual. Tallene det vises til er fra 2012, men det har ingen betydning for de utviklingstendenser vi kan lese ut av innkomne svar.

Ser vi logene samlet, er Landslogens ansvarsområde 39 loger, 51,3 % av alle loger, hvorav 33 St. Johannesloger.

Trondhjems Provincialloge har ansvar for 15 loger, 19,7 % av totalen, hvorav 13 St. Johannesloger.

Bergen Provincialloge har ansvar for 10 loger, 13,2 % av totalen, hvorav 7 St. Johannesloger.

Tromsø Provincialloge har ansvar for 12 loger, 15,8 % av totalen, hvorav 10 St. Johannesloger.

Organisatorisk er Landslogens ansvar større (antall loger og antall medlemmer) enn for de tre Provinciallogene tilsammen.

Av Johanneslogene, som IKKE har eller disponerer egen organist, er det:7 loger i LL tilsynsområder, 1 loge i Trondhj Pr., 2 loger i Bergen Pr. 3 loger i Tromsø Pr..

- Og status så langt? Hele 12 St. Johannesloger står uten organist, mens 13 loger oppgir at de kun har en organist med ansvar for organistens arbeidsoppgaver under alle møter i logen. 35 loger har to eller tre organister, mens 14 loger oppgir å ha 4 eller 5 organister.

En del loger får dekket sin organisttjeneste ved hjelp av organister fra andre loger.

Prosjektleder Thor Skott Hansen fortsetter:

Et annet forhold er de utøvende organisters alder.

Kun 18 eller 15,2 % av organistene er under 50 år, mens hele 68 organister, 57,6 % var mellom 60 og 80 år i 2012. 28 organister var mellom 50 og 60 år i 2012.

Ordenen må møte dette generasjonsskifte på en forberedt, strategisk måte og ikke la seg overraskende, overrumples av et plutselig «mannefall» i organist og kantorgruppen.

Hvis det ikke settes inn mottiltak, vil et frafall nødvendigvis komme.

Det er overveiende sannsynlig at en slik situasjon, hvor organistene forsvinner, allerede er oppstått i frimureriet både i Danmark og Sverige.

Frimurerkorene er viktige ensembler, både rituelt og kulturelt De trenger bistand og støtte. Våre 31 sangkor og dirigenter som representerer 43 St. Johannesloger, mangler et permanent og formalisert musikkfaglig tilbud for dirigent er og sangere fra DNFO. På lik linje med organister må det også formaliseres en rekrutterings og opplæringsplan for dirigenter, sier Skott Hansen.

Sangkorene varierer i størrelse fra åtte medlemmer til 53 medlemmer. Flesteparten av korene har et medlemstall som ligger mellom 20 og 30 medlemmer.

En nøyaktig beregning viser et gjennomsnitt på 23 sangere per kor.

Våre 31 kor representerer faktisk 43 loger (Seks kor dekker to loger og et kor syv loger i Stamhuset.)

Fra konklusjon og anbefalinger leser vi blant annet:

Ønsker logene fremdeles å ha levende musikk som en intergrert del ved logemøter?- Ønsker vi at Ordenen for ettertiden også skal være en kulturell institusjon?

Hvis disse ønskene fremdeles står ved makt må det handles.I den grad DNFO ønsker å g jøre noe med problemene rapporten avdekker, anbefales følgende:A: Det må gis organisert opplæring av organister og dirigenter». (Prosjektets delmål 2.)

B: Det må startes et systematisk rekrutteringsprosjekt for nye organister, sanger og dirigenter. (Prosjektets delmål 3.)C: Rekruttering og opplæring må utvikles parallelt.

Ordenen satser for tiden på mange felt. Denne rapporten

forteller med all tydelighet at frimurerisk musikkaktivitet, med sin dyptgående rituelle og historiske betydning må bli et satsningsområde som tas på alvor, fastslår prosjektleder, Overkantor Thor Skott Hansen.

musikk

Grafisk bilde av antall organister i logene

Aldersfordeling på diagram (blå antall organister – grønn organistenes alder)

Kor og antall sangere.Blå fargde angir kor, rød medlemstall og grønn hvor mange sangere ulike kor utg jør til sammen. OBS: grafene kam ha endret seg i løpet av tiden som er gått siden under-søkelsene ble g jort til Frimurerbladet gikk i trykken.


historie

” og der vart han verande til Herodes døydde. Såleis skulle det opp-fyllast, det ordet Herren har tala g jennom profeten: Frå Egypt kalla eg son min.”. Mat, 2, 15

Bibelen fortel lite om den tida Jesus var eit flyktningbarn i Egypt. Denne forteljinga her bygger på det patriarken i Alexandria, Tehophilius skreiv ned omkring år 410 om opphaldet i Egypt. Forteljingane er ennå etter 1600 år ein levande tradisjon og tru blant kristne i Egypt. Årleg reiser hundretusen ja kanskje millionar på pilegrimsreise til stader langs flykningruta. Denne tradisjon er ukjent i Noreg og difor vil eg på

ei pilegrimsreise til Øvre Egypt i november 2004 gjera eit opphald i Kairo. Der kan eg lære meir om tru og tradisjonar omkring julehelga for dei om lag 10 millionar kristne som bur i Egypt i dag. Det er ikkje lett å formidle andre sine trusopplevinger. Difor vil eg her bruke mine eigne ord og skrive det som om det var ei flykningsoge frå år 2000.

”Han stod opp, og same natta tok han barnet og mora og for til Egypt” Mat 2.14

I mørkret er alle flyktningar grå, og bilete skildra flyktningar gjennom alle tider. ut i marka ved Betlehem fann Josef eselet sit og familien byrja den lange reisa til Egypt gjennom Gaza og vidare inn i den nordre delen av Sinaiørknen. Les og Selma Lagerløf sin vakre novelle ”Flukten til Egypt”. Den bygger på soger ho høyrde i Egypt 1899/1900. Då dei nådde Nilen fekk Maria bade Jesus og vaske kler. Staden heiter no Mosrod (badeplassen) og kyrkja som står over staden no er frå år 1200. Familien vona på at dei kunne føla seg trygge der, men så blei det ikkje. Folka i området lika ikkje flyktningar og desse som kom frå aust var så ulike dei langs Nilen. Dei gjekk vidare mot syd mot det som no er Kairo men måtte dei snu 5 mil frå byen og gå nordover att.

Kanskje var dei truga med eit utrykk som diverre ikkje er ukjent for oss. ”Dei skulle vore kjeppjaga herifrå”. I byen Belbeis blei dei godt motteke. Og treet dei kvilte under blei kalla ”Jomfru Marias tre” No er det ei kyrkje der. Folk i landsbyane dei gjekk i gjennom var ikkje vennlege, men etter dei tok ei ferje over Nilen blei dei varmt motekne i byen Meniet. Som takk er byen velsigna med ei sikker og god vasskjelde. Ferda gjekk vidare gjennom elvedeltaet mot nordvest. Her blei dei teken vennleg imot, men ikkje i alle landsbyar. Om den familien hadde kome til Noreg som flyktningar i dag. Hadde vi teke betre imot dei? Mange held seg nok litt på fråstand overfor flyktningar frå Midtausten. Om denne familien kunne det ha vore sagt. ”Han Josef er den mest sta mannen ein kan tenke seg og når han no er komen hit bør han rette seg etter lande sine skikkar, og ho der Maria går med skaut støtt og er berre oppteken av den guten sin, akkurat som det skulle vera noko spesielt med han”.

I byen Saka sette Jesusbarnet av ei fottrykk i ein stein. Den steinen var bortkomen i mange hundre år, men attfunnen for omkring 15 år sidan. Eit av dei mange under som blir fortalt om i Egypt frå våre dagar. No har vi lett for å smile av alle vakre legender, men vi må ikkje gløyme vår eige soge. Runt omkring i Noreg finn ein mange minner etter Heilag Olav, mest

Jesus i Egypt Ei forteljing om flyktningar ved Ivar Husdal

Mat, 2, 15

.

” og der

vart han

verande til

Herodes

døydde.

Såleis

skulle det

oppfyllast,

det ordet

Herren har

tala

gjennom

profeten:

Frå Egypt

kalla eg son

min.”.

Bokside frå 1409

”Flukten til Egypt” av

Brødrene Limbourg

Bilete visar kva som

hende då dei kom til

Babylon (gamle Kairo)

Ein finn om lag 100 bilete

frå renessansen som viser

flukten til Egypt. Alle

visar dei god kunnskap

om gamle legender.

Bibelen fortel lite om den tida Jesus var eit flyktningbarn i Egypt. Denne forteljinga her bygger på

det patriarken i Alexandria, Tehophilius skreiv ned omkring år 410 om opphaldet i Egypt.

Forteljingane er ennå etter 1600 år ein levande tradisjon og tru blant kristne i Egypt. Årleg reiser

hundretusen ja kanskje millionar på pilegrimsreise til stader langs flykningruta. Denne tradisjon er

ukjent i Noreg og difor vil eg på ei pilegrimsreise til Øvre Egypt i november 2004 gjera eit opphald i

Kairo. Der kan eg lære meir om tru og tradisjonar omkring julehelga for dei om lag 10 millionar

kristne som bur i Egypt i dag. Det er ikkje lett å formidle andre sine trusopplevinger. Difor vil eg her

bruke mine eigne ord og skrive det som om det var ei flykningsoge frå år 2000.

Jesus i Egypt

Ei forteljing om flyktningar Av Ivar Husdal

Bokside frå 1409 ”Flukten til Egypt” av Brødrene Limbourg Bilete visar kva som hende då dei kom til Babylon (gamle Kairo) Ein finn om lag 100 bilete frå renessansen som viser flukten til Egypt. Alle visar dei god kunnskap om gamle legender.


historie

kjelder. For 500 år sidan var dette ein del av ei levande tru, No har vi erstatta mesteparten av det heilage i kvardagen med ”sunn skepsis”.

Frå Nil deltadet tok Josef vegn sydvestover mot slekta i Natrondalen. Då Davids ætt skulle skrive seg inn i manntal i Betlehem var det som eit stort slektsstevne. Josef hadde fyrst planar og gå mot Heliopolis nær det som no er Kairo Der var det ein stor jødisk koloni med eigen synagoge. Men som vi høyrde måtte han snu 5 mil frå byen og gå til Natrondalen. I salt leiene det vant dei ut natron og soda for ”heile verda”. og der var det og handelsmen frå Davids ætt. Frå den dalen kjem namnet Natron på dette som no står i

alle kjøkkenskap. Familien blei ikkje lenge der fordi den brennande sola ved saltleiene var ikkje noko god plass for eit lite barn. Seinare blei Natrondalen eit av dei store sentra i tidleg kristendom. På det meste var det 50 kloster der. No er det berre 4 kloster att. På nytt tok Josef vegen sydover mot Kairo, no på vestsida av Nilen. Det er teikna og måla tusener av bilete med og utan glorie av flukta til Egypt. Eit av beste etter mi meining er av Rembrandt.

Vi ser her Josef, Maria og Jesusbarnet på veg mot ein tryggare stad, så slitne, så slitne. Framme ved den store jødiske kolonien i Heliopolis fant dei ikkje den tryggleiken dei søkte. Det gjekk kanskje melding til

2

”Han stod opp, og same natta tok han

barnet og mora og fór til Egypt” Mat 2.14

Jean Millet ”Flukta til Egypt” 1870

I mørkret er alle flyktningar grå, og bilete skildra

flyktningar gjennom alle tider. Ut i marka ved

Betlehem fann Josef eselet sit og familien byrja

den lange reisa til Egypt gjennom Gaza og vidare

inn i den nordre delen av Sinaiørknen. Les og

Selma Lagerløf sin vakre novelle ”Flukten til

Egypt”. Den bygger på soger ho høyrde i Egypt

1899/1900.

Då dei nådde Nilen fekk Maria bade Jesus og

vaske kler. Staden heiter no Mosrod

(badeplassen) og kyrkja som står over staden no

er frå år 1200. Familien vona på at dei kunne føla

seg trygge der, men så blei det ikkje. Folka i

området lika ikkje flyktningar og desse som kom

frå aust var så ulike dei langs Nilen. Dei gjekk

vidare mot syd mot det som no er Kairo men

måtte dei snu 5 mil frå byen og gå nordover att.

Kanskje var dei truga med eit utrykk som diverre

ikkje er ukjent for oss. ”Dei skulle vore

kjeppjaga herifrå”. I byen Belbeis blei dei godt

motteke. Og treet dei kvilte under blei kalla

”Jomfru Marias tre” No er det ei kyrkje der. Folk

i landsbyane dei gjekk i gjennom var ikkje

vennlege, men etter dei tok ei ferje over Nilen

blei dei varmt motekne i byen Meniet. Som takk

er byen velsigna med ei sikker og god

vasskjelde. Ferda gjekk vidare gjennom

elvedeltaet mot nordvest. Her blei dei teken

vennleg imot, men ikkje i alle landsbyar.

Om den familien hadde kome til Noreg som

flyktningar i dag. Hadde vi teke betre imot dei?

Mange held seg nok litt på fråstand overfor

flyktningar frå Midtausten. Om denne familien

kunne det ha vore sagt. ”Han Josef er den mest

sta mannen ein kan tenke seg og når han no er

komen hit bør han rette seg etter lande sine

skikkar, og ho der Maria går med skaut støtt og

er berre oppteken av den guten sin, akkurat som

det skulle vera noko spesielt med han”.

I byen Saka sette Jesusbarnet av ei fottrykk i ein

stein. Den steinen var bortkomen i mange

hundre år, men attfunnen for omkring 15 år

sidan. Eit av dei mange under som blir fortalt

om i Egypt frå våre dagar. No har vi lett for å

smile av alle vakre legender, men vi må ikkje

gløyme vår eige soge. Runt omkring i Noreg

finn ein mange minner etter Heilag-Olav, mest

kjelder. For 500 år sidan var dette ein del av ei

levande tru, No har vi erstatta mesteparten av

det heilage i kvardagen med ”sunn skepsis”.

Frå Nil-deltadet tok Josef vegn sydvestover

mot slekta i Natrondalen. Då Davids ætt skulle

skrive seg inn i manntal i Betlehem var det som

eit stort slektsstevne. Josef hadde fyrst planar

og gå mot Heliopolis nær det som no er Kairo

Der var det ein stor jødisk koloni med eigen

synagoge. Men som vi høyrde måtte han snu 5

mil frå byen og gå til Natrondalen. I salt leiene

det vant dei ut natron og soda for ”heile verda”.

og der var det og handelsmen frå Davids ætt.

Frå den dalen kjem namnet Natron på dette som

no står i alle kjøkkenskap. Familien blei ikkje

lenge der fordi den brennande sola ved

saltleiene var ikkje noko god plass for eit lite

barn. Seinare blei Natrondalen eit av dei store

sentra i tidleg kristendom. På det meste var det

50 kloster der. No er det berre 4 kloster att. På

nytt tok Josef vegen sydover mot Kairo, no på

vestsida av Nilen. Det er teikna og måla tusener

av bilete med og utan glorie av flukta til Egypt.

Eit av beste etter mi meining er av Rembrandt.

”Flukten til Egypt” Rembrandt van Rijn 1660

Vi ser her Josef, Maria og Jesusbarnet på veg

mot ein tryggare stad, så slitne, så slitne.

Framme ved den store jødiske kolonien i

Heliopolis fant dei ikkje den tryggleiken dei

søkte. Det gjekk kanskje melding til Kong

Herodis om at det var kome ein familie frå

Betlehem med ein gutebaby. Så måtte dei på

røming at sør mot Babylon. Namnet på ein del

av gamle Kairo er framleis Babylon. Då dei

2

”Han stod opp, og same natta tok han

barnet og mora og fór til Egypt” Mat 2.14


I mørkret er alle flyktningar grå, og bilete skildra

flyktningar gjennom alle tider. Ut i marka ved

Betlehem fann Josef eselet sit og familien byrja

den lange reisa til Egypt gjennom Gaza og vidare

inn i den nordre delen av Sinaiørknen. Les og

Selma Lagerløf sin vakre novelle ”Flukten til

Egypt”. Den bygger på soger ho høyrde i Egypt

1899/1900.

Då dei nådde Nilen fekk Maria bade Jesus og

vaske kler. Staden heiter no Mosrod

(badeplassen) og kyrkja som står over staden no

er frå år 1200. Familien vona på at dei kunne føla

seg trygge der, men så blei det ikkje. Folka i

området lika ikkje flyktningar og desse som kom

frå aust var så ulike dei langs Nilen. Dei gjekk

vidare mot syd mot det som no er Kairo men

måtte dei snu 5 mil frå byen og gå nordover att.

Kanskje var dei truga med eit utrykk som diverre

ikkje er ukjent for oss. ”Dei skulle vore

kjeppjaga herifrå”. I byen Belbeis blei dei godt

motteke. Og treet dei kvilte under blei kalla

”Jomfru Marias tre” No er det ei kyrkje der. Folk

i landsbyane dei gjekk i gjennom var ikkje

vennlege, men etter dei tok ei ferje over Nilen

blei dei varmt motekne i byen Meniet. Som takk

er byen velsigna med ei sikker og god

vasskjelde. Ferda gjekk vidare gjennom

elvedeltaet mot nordvest. Her blei dei teken

vennleg imot, men ikkje i alle landsbyar.

Om den familien hadde kome til Noreg som

flyktningar i dag. Hadde vi teke betre imot dei?

Mange held seg nok litt på fråstand overfor

flyktningar frå Midtausten. Om denne familien

kunne det ha vore sagt. ”Han Josef er den mest

sta mannen ein kan tenke seg og når han no er

komen hit bør han rette seg etter lande sine

skikkar, og ho der Maria går med skaut støtt og

er berre oppteken av den guten sin, akkurat som

det skulle vera noko spesielt med han”.

I byen Saka sette Jesusbarnet av ei fottrykk i ein

stein. Den steinen var bortkomen i mange

hundre år, men attfunnen for omkring 15 år

sidan. Eit av dei mange under som blir fortalt

om i Egypt frå våre dagar. No har vi lett for å

smile av alle vakre legender, men vi må ikkje

gløyme vår eige soge. Runt omkring i Noreg

finn ein mange minner etter Heilag-Olav, mest

kjelder. For 500 år sidan var dette ein del av ei

levande tru, No har vi erstatta mesteparten av

det heilage i kvardagen med ”sunn skepsis”.

Frå Nil-deltadet tok Josef vegn sydvestover

mot slekta i Natrondalen. Då Davids ætt skulle

skrive seg inn i manntal i Betlehem var det som

eit stort slektsstevne. Josef hadde fyrst planar

og gå mot Heliopolis nær det som no er Kairo

Der var det ein stor jødisk koloni med eigen

synagoge. Men som vi høyrde måtte han snu 5

mil frå byen og gå til Natrondalen. I salt leiene

det vant dei ut natron og soda for ”heile verda”.

og der var det og handelsmen frå Davids ætt.

Frå den dalen kjem namnet Natron på dette som

no står i alle kjøkkenskap. Familien blei ikkje

lenge der fordi den brennande sola ved

saltleiene var ikkje noko god plass for eit lite

barn. Seinare blei Natrondalen eit av dei store

sentra i tidleg kristendom. På det meste var det

50 kloster der. No er det berre 4 kloster att. På

nytt tok Josef vegen sydover mot Kairo, no på

vestsida av Nilen. Det er teikna og måla tusener

av bilete med og utan glorie av flukta til Egypt.

Eit av beste etter mi meining er av Rembrandt.

”Flukten til Egypt” Rembrandt van Rijn 1660

Vi ser her Josef, Maria og Jesusbarnet på veg

mot ein tryggare stad, så slitne, så slitne.

Framme ved den store jødiske kolonien i

Heliopolis fant dei ikkje den tryggleiken dei

søkte. Det gjekk kanskje melding til Kong

Herodis om at det var kome ein familie frå

Betlehem med ein gutebaby. Så måtte dei på

røming at sør mot Babylon. Namnet på ein del

av gamle Kairo er framleis Babylon. Då dei


”Flukten til Egypt” Rembrandt van Rijn 1660 Jean Millet ”Flukta til Egypt” 1870


historie

Kong Herodis om at det var kome ein familie frå Betlehem med ein gutebaby. Så måtte dei på røming at sør mot Babylon. Namnet på ein del av gamle Kairo er framleis Babylon. Då dei hadde kome inn i byen fall det saman nokre gudestatuar, Den romerske leiaren i byen sette i gang etterforsking om kven som ville øydeleggja samfunnet sine verdiar. Ein familie frå Betlehem med eit lite barn blei utpeka som skuldige og dei skulle takast ”Dead or alive”. Josef, Maria og Jesusbarnet berga livet i ei grotte. Over den grotta er det bygd ei kyrkje, Saint Sergius. Mange norske turistar har besøkt den kyrkja. No står grotta halvt under vatn grunna reguleringa av Nilen. Nær Babylon ligg det mange kyrkjer og kloster, dei viser til Peters fyrste brev 5.13:

”Kyrkjelyden i dette Babylon, den som er utvald saman med dykk, sender si helsing. Det same g jer Markus, son min.”

Med hjelp kom familien seg nokre km sydover til Maadi. Der gjekk dei om bord i ein båt som tok dei oppover Nilen. Båttypen Felucca er stort set den same no som på Jesus sin tid. For turistar i Egypt er det ofte

eit høgdepunkt å segle på Nilen i solnedgang.

På staden dei segla i frå er det ei kyrkje med tropp ned til Nilen. Der fortel egyptarane at det skjedde eit under i juni 1976. Ein bibel kom flytande på Nilen oppslått på Jesaja 19.25:

Herren, Allhærs Gud, skal velsigna dei og seia:Velsigna vere Egypt, mitt folk.

Bibelen og dei merklige fotografia av den er no utstilt i kyrkja i Maady, Jomfru Marias kyrkje.

No skal eg ikkje trøytte lesarane med å fortelje alt det som hende på reisa til Øvre Egypt, men det var dramatikk heile vegen. På enkelte deler av flyktningruta i Egypt ligg kyrkjene tett. Alle har dei ”minne om Jesusbarnet” uten at det står noko om det i gamle skrifter. Dei seier at Den Heilage Familie må ha kome forbi her og kvilt. Ved Al Muhrraq omkring 30 mil sør for Kairo kunne dei endeleg slå seg til ro. Josef fekk arbeid som tømmermann og Maria blei vel motteken av kvinnene der. Slik som bilete av Albrecht Dürer frå år 1511 visar. Her kunne flukta ha enda og familien blitt ein del av framtida i det vesle samfunnet. Men det var bestemt annleis. Josef bygde eit alter ved Al Muhrraq og som profeten Jesaia skriv i 19.19:

”På den tid skal det vera eit altar for Herren midt i Egypt og ei steinstøtte ved grensa.”

Seinare var det bygd ei kyrkje der og egyptarane rekna dette for fyrste kyrkja i landet. Ved å lese

heile 19. kapittel av profeten Jesaia kan ein forstå kvar kyrkja i Egypt søker sin styrke.

Familien budde der heilt til draumen vi kan lese om i Bibelen. i Mat 2. 19 20:

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta barnet og mora og far til Israels landet! For no er dei borte, dei som ville ta livet av barnet.

Famelien kunne reise heimat utan store vanskar. Men staden, Al Muhrraq der famelien budde då Herrens engel kom med bodskapen er av egyptarar kalla

”Det andre Betlehem.” Fordi dei ser på staden der det hende det som Gud hadde sagt gjennom profeten Hosea 11.1:

Då Israel var ung, fekk eg han kjær, frå Egypt kalla eg son min.

I julehøgtida kjem det mange pilegrimar til staden. Dette har auka på i seinare år då det er blitt vanskelegare å kome til Betlehem Etter kristne tradisjonar blei Jesus 3 år i Egypt. Muslimske tradisjonar seier 8 år og at Jesus byrjar på skule der. Muslimske egyptarar set og stor pris på Jesus. Dette i likskap med dei fleste nordmenn.

3

hadde kome inn i byen fall det saman nokre

gudestatuar, Den romerske leiaren i byen sette i

gang etterforsking om kven som ville øydeleggja

samfunnet sine verdiar. Ein familie frå Betlehem

med eit lite barn blei utpeka som skuldige og dei

skulle takast ”Dead or alive”. Josef, Maria og

Jesusbarnet berga livet i ei grotte. Over den

grotta er det bygd ei kyrkje, Saint Sergius.

Mange norske turistar har besøkt den kyrkja. No

står grotta halvt under vatn grunna reguleringa av

Nilen. Nær Babylon ligg det mange kyrkjer og

kloster, dei viser til Peters fyrste brev 5.13:

”Kyrkjelyden i dette Babylon, den som er

utvald saman med dykk, sender si helsing. Det

same gjer Markus, son min.”

Med hjelp kom familien seg nokre km sydover til

Maadi. Der gjekk dei om bord i ein båt som tok

dei oppover Nilen.

Båttypen Felucca er

stort set den same no

som på Jesus sin tid. For

turistar i Egypt er det

ofte eit høgdepunkt å

segle på Nilen i

solnedgang

På staden dei segla i frå er det ei kyrkje med

tropp ned til Nilen. Der fortel egyptarane at det

skjedde eit under i juni 1976. Ein bibel kom

flytande på Nilen oppslått på Jesaja 19.25:

Herren, Allhærs Gud, skal velsigna dei og

seia:Velsigna vere Egypt, mitt folk,

Bibelen og dei merklige fotografia av den er no

utstilt i kyrkja i Maady, Jomfru Marias kyrkje.

No skal eg ikkje trøytte lesarane med å fortelje

alt det som hende på reisa til Øvre Egypt, men

det var dramatikk heile vegen. På enkelte deler

av flyktningruta i Egypt ligg kyrkjene tett. Alle

har dei ”minne om Jesusbarnet” uten at det står

noko om det i gamle skrifter. Dei seier at Den

Heilage Familie må ha kome forbi her og kvilt.

Ved Al Muhrraq omkring 30 mil sør for Kairo

kunne dei endeleg slå seg til ro. Josef fekk arbeid

som tømmermann og Maria blei vel motteken av

kvinnene der. Slik som bilete av Albrecht Dürer

frå år 1511 visar. Her kunne flukta ha enda og

familien blitt ein del av framtida i det vesle

samfunnet. Men det var bestemt annleis. Josef

bygde eit alter ved Al Muhrraq og som profeten

Jesaia skriv i 19.19:

”På den tid skal det vera eit altar for Herren

midt i Egypt og ei steinstøtte ved grensa.”

Seinare var det bygd ei kyrkje der og egyptarane

rekna dette for fyrste kyrkja i landet. Ved å lese

heile 19. kapittel av profeten Jesaia kan ein forstå

kvar kyrkja i Egypt søker sin styrke.

Familien budde der heilt til draumen vi kan lese

om i Bibelen. i Mat 2. 19-20:

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel

seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå

opp, ta barnet og mora og far til Israels-

landet! For no er dei borte, dei som ville ta

livet av barnet.

Famelien kunne reise heimat utan store vanskar.

Men staden, Al Muhrraq der famelien budde då

Herrens engel kom med bodskapen er av

egyptarar kalla ”Det andre Betlehem.” Fordi dei

ser på staden der det hende det som Gud hadde

sagt gjennom profeten Hosea 11.1:

Då Israel var ung, fekk eg han kjær,

frå Egypt kalla eg son min.

I julehøgtida kjem det mange pilegrimar til

staden. Dette har auka på i seinare år då det er

blitt vanskelegare å kome til Betlehem

Etter kristne tradisjonar blei Jesus 3 år i Egypt.

Muslimske tradisjonar seier 8 år og at Jesus

byrjar på skule der. Muslimske egyptarar set og

stor pris på Jesus. Dette i likskap med dei fleste

nordmenn.

3

hadde kome inn i byen fall det saman nokre

gudestatuar, Den romerske leiaren i byen sette i

gang etterforsking om kven som ville øydeleggja

samfunnet sine verdiar. Ein familie frå Betlehem

med eit lite barn blei utpeka som skuldige og dei

skulle takast ”Dead or alive”. Josef, Maria og

Jesusbarnet berga livet i ei grotte. Over den

grotta er det bygd ei kyrkje, Saint Sergius.

Mange norske turistar har besøkt den kyrkja. No

står grotta halvt under vatn grunna reguleringa av

Nilen. Nær Babylon ligg det mange kyrkjer og

kloster, dei viser til Peters fyrste brev 5.13:

”Kyrkjelyden i dette Babylon, den som er

utvald saman med dykk, sender si helsing. Det

same gjer Markus, son min.”

Med hjelp kom familien seg nokre km sydover til

Maadi. Der gjekk dei om bord i ein båt som tok

dei oppover Nilen.

Båttypen Felucca er

stort set den same no

som på Jesus sin tid. For

turistar i Egypt er det

ofte eit høgdepunkt å

segle på Nilen i

solnedgang

På staden dei segla i frå er det ei kyrkje med

tropp ned til Nilen. Der fortel egyptarane at det

skjedde eit under i juni 1976. Ein bibel kom

flytande på Nilen oppslått på Jesaja 19.25:

Herren, Allhærs Gud, skal velsigna dei og

seia:Velsigna vere Egypt, mitt folk,

Bibelen og dei merklige fotografia av den er no

utstilt i kyrkja i Maady, Jomfru Marias kyrkje.

No skal eg ikkje trøytte lesarane med å fortelje

alt det som hende på reisa til Øvre Egypt, men

det var dramatikk heile vegen. På enkelte deler

av flyktningruta i Egypt ligg kyrkjene tett. Alle

har dei ”minne om Jesusbarnet” uten at det står

noko om det i gamle skrifter. Dei seier at Den

Heilage Familie må ha kome forbi her og kvilt.

Ved Al Muhrraq omkring 30 mil sør for Kairo

kunne dei endeleg slå seg til ro. Josef fekk arbeid

som tømmermann og Maria blei vel motteken av

kvinnene der. Slik som bilete av Albrecht Dürer

frå år 1511 visar. Her kunne flukta ha enda og

familien blitt ein del av framtida i det vesle

samfunnet. Men det var bestemt annleis. Josef

bygde eit alter ved Al Muhrraq og som profeten

Jesaia skriv i 19.19:

”På den tid skal det vera eit altar for Herren

midt i Egypt og ei steinstøtte ved grensa.”

Seinare var det bygd ei kyrkje der og egyptarane

rekna dette for fyrste kyrkja i landet. Ved å lese

heile 19. kapittel av profeten Jesaia kan ein forstå

kvar kyrkja i Egypt søker sin styrke.

Familien budde der heilt til draumen vi kan lese

om i Bibelen. i Mat 2. 19-20:

Etter at Herodes var død, synte Herrens engel

seg i ein draum for Josef i Egypt og sa: «Stå

opp, ta barnet og mora og far til Israels-

landet! For no er dei borte, dei som ville ta

livet av barnet.

Famelien kunne reise heimat utan store vanskar.

Men staden, Al Muhrraq der famelien budde då

Herrens engel kom med bodskapen er av

egyptarar kalla ”Det andre Betlehem.” Fordi dei

ser på staden der det hende det som Gud hadde

sagt gjennom profeten Hosea 11.1:

Då Israel var ung, fekk eg han kjær,

frå Egypt kalla eg son min.

I julehøgtida kjem det mange pilegrimar til

staden. Dette har auka på i seinare år då det er

blitt vanskelegare å kome til Betlehem

Etter kristne tradisjonar blei Jesus 3 år i Egypt.

Muslimske tradisjonar seier 8 år og at Jesus

byrjar på skule der. Muslimske egyptarar set og

stor pris på Jesus. Dette i likskap med dei fleste

nordmenn.


historie

Det stille romJeg går der fordypet i tanker

langt borte fra hverdagens kravlangs stier jeg sjelden vankerder tretopper glitrer som rav.

Jeg føler en ro i mitt indreen ro som gir sjelen min fred

der brysomme tanker blir mindremens jeg vandrer stille av sted.

Et stillhetens rom jeg vil finne,et rom for min indre hage,et stillhetens rom der inne,der borte er uro og plage.

Det er der jeg kan så og plante,og luke så godt det går an,

for plantene må ikke skranteav mangel på g jødsel og vann.

Så la meg da luke og g jødsleog holde for ugras helt rent,

jeg kan i min hage ødslemed alt som g jør frodig og pent.

Jeg finner for sjelen en lise,den finnes langs stillhetens sti,

jeg nynner en stille visesom har noe den g jerne vil si.

En vise om en bedre verdender borte er ondskap og nød,

harmoni er medvandrer på ferdeni stedet for krigsfrykt og død.

Så brått er det stille rom borte,og hverdagen er der på ny,

men om slike stunder er korte, kan de likevel mye bety.

Anders Stende

GALLERI NYHUUSJuleutstilling, 16. nov. –8. des. Salgsutstilling Åpen fre – søn 12 – 18.

Gheorghe Murarasu ikonerAnne Kierulf lino Olav Bjørgum grafikk Trine Støren maleriBorghild Telnes kalligrafiIda Tveiten lyd bilder Geir Olsen – KongsfossGlass kunstglass Smykker, tekstiler, advents-stjerner, julepynt mm

Kafé. Gardsutsalg med Norges beste eplemost, saft, gelé, syltetøy, honning mm.Velkommen!

www.gallerinyhuus.no

Nyhuus Gard, Nyhusvegen 9, 3810 Gvarv, TelemarkTlf. 3595 6154

Vår tidligere OHP Domprost Leif Ottersen er en mester i korthogne formulereringer som kan vippe noen

og hver av pinnen. Så presis kan sannheten fortelles:

Tenk på verselinjen:”men okse der og asen stod

Og så den Gud og Herre God”.Det er jord og himmel i et eneste pust.

Leif Ottersen, prest.


Interesserte kan kontakte eier på tel nr. 47710515 eller epost [email protected]

Firmaet representerer ledende produsenter innen sitt område i USA og Tyskland og markedsfører disse produktene i Norge og også i Norden. Kundene er de store aktørene i anleggsbransjen.

Nåværende eier nærmer seg pensjonsalderen og ønsker å bruke mere tid sammen med syk kone, familie og venner.

Veibygging og vegvedlikehold satses det mye på i Norge for tiden og også i uoverskuelig framtid. Firmaet har derfor et stor potensiale for videreutvikling og økonomisk vekst.

Vi ønsker å komme i kontakt med noen som har interesse for å drive firmaet videre og i løpet av 1 – 2 år kjøpe ut nåværende eier. En ingeniør med økonomisk sans/evne som liker utfordringer og mennesker i en hyggelig bransje, vil ha store fremtidsmuligheter.

Velrenommert og veldrevet firma som importerer maskiner til anlegg og asfalt vurderes solgt

Etter flere forespørsler og henstillinger vil kantoratet ved Storkantor tilby et dirigentkurs for «hjelpedirigenter» i Stamhuset, høsten 2014 og vinteren 2015. Kurset er et forsøkskurs, primært med tanke på interesserte brødre innen Landslogens tilsynsområder, men er i prinsippet et tilbud til alle brødre innen DNFO. Alle kan søke som deltaker ved kurset.

Storkantor Lars Tomtum og Overkantor Thor Skott Hansen vil være instruktører ved kurset og faglig ansvarlig for opplegget. Det er planlagt tre kursdager hvor deltagerne arbeider på egenhånd mellom kursdagene. Kursdagen vil være på 4 5 timer inkl. lunsj.Det faglige innhold er «grunnleggende slagteknikk, enkel dirigering, grunnleggende prinsipper for oppvarming samt enkelt pianospill». I tillegg en innføring i frimurermusikkens historie.Følgende dager er avsatt til kurs med start kl.10.00 lørdag 27.september, lørdag 25.oktober og lørdag 17.januar 2015.

Spørsmål kan rettes til Thor Skott Hansen på epost:[email protected], eller tlf 94006776 – 91547941.undervisningen er gratis, men den enkelte deltaker må selv svare for reise og oppholdsutgifter.

KurS FOr hJelpeDIrIgeNter

Hvis dette kurset blir vellykket, kan det være aktuelt å g jenta det i en eller flere provincialområder.Påmelding skjer skriftlig til [email protected], senest 15.september 2014.

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

ThailandHar 2 leiligheter eksklusive t.l.

Sentralt i Pattaya området. Sjøutsikt, golfbane, svømme basseng. m.m. Nærmere opp lysninger tlf. 48019399

Viser DU ansvar for dine pårørende– er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE?

Midt i blinken som FADDERGAVE!Kontakt forretningsfører Joe R. Svelland. Tlf.: 940 06 771

E-post: [email protected]

Lyd og lys til band,orkester, dj, konferanse,

installasjon, event,fest og bryllup.

Ta kontakt med Emil Thue:Tlf: 930 46 212

E-post: [email protected]

Kan også følges påwww.facebook.com/thuelyd

Husk å meldeadresseendring!

Se: frimurer.no/adresseendring

Hvis dette kurset blir vellykket, kan det være aktuelt å g jenta det i en eller flere provincialområder.Påmelding skjer skriftlig til [email protected], senest 15.september 2014.

OslO selskapsservice as– stamhuset –

Oslo Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 10-350 personer

tilpasset dine ønsker og behov

Ta kontakt på telefon 22 41 88 18 eller e-post [email protected]

Forum regnskap as autorisert regnskapsfører selskapTjenester:• Økonomisk rådgivning • regnskap• Lønn• Årsoppgjør • selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418E-post: [email protected] 57, 0250 Oslo

Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

LivkjoLepakke :LEIE: Kr 700.-

SALG: Kr 3700.-NB! Ny adr.

Schweigaardsgate 76 BTlf: 908 41 687 mail:[email protected]

Korrigert antall årganger for FrimurerbladetVår første årgang kom ut med fire nummer i 1949, under navnet «Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden». Riktig regnet blir da 2014 vår 65. årgang. Opplysningene som har vært oppført de siste årene, hvor 2013 ble regnet som 66. årgang, er derfor feil og rettet fra og med dette nummer. Samtlige blader er nå digitalisert og gjort tilgjengelig på Ordenens Sharepointsider, hvor de kan hentes av blant annet logenes sekretariater.

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOLwww.levvel.as - mail: [email protected]

Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn

19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe

som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Prisertekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1side (186 x 247) 16.500,1/1 bakside (186 x 236) 22.000,1/2side stående (91 x 247) 8.250,1/2 side liggende (186 x 121,5) 8.250,1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.800,1/4side stående (91 x 121,5) 4.700,1/4 side liggende (186 x 59) 4.700,

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.400,2 moduler kr. 2.000,, 3 moduler kr. 2.700,, 4 moduler kr. 3.400,

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2014utgave utgivelse Matr.frist1/2014 10.02.14 01.02.142/2014 08.05.14 10.04.143/2014 04.09.14 14.08.144/2014 21.11.14 01.11.14

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 22, 1411 KolbotnTlf. 906 77 216 [email protected]

All henvendelse vedrørende Den norske Frimurerorden rettes til tlf: 22 47 95 00Epost: [email protected]

Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

OSLO

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

Advokat Olav Farstad+47 76 07 44 05

[email protected]

FOR HØRSELSHEMMEDE

Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner

og hjelpemidler til hørselshemmede som

er tilpasset frimurerloger.Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445

4 sound

Kongens gate 140153 Oslo

Tlf. 22 91 03 20

Som et av Norges ledende biblioteksystem kan vi nå tilby en unik løsning for ditt logebibliotek!

Til en meget god pris for loger i Den Norske Frimurerorden får du blant annet tilgang til:

• spesialtilpassede skjermbilder med loge-terminologi

• egne registre over loger og brødre

• sjekk av gradstilhørighet ved utlån

• logens rapportpakke

Tidemann brukes av folkebibliotek, fagbibliotek og skoler over hele landet.Tidemanns logeløsning er allerede tatt i bruk av flere loger i Norge!

Kontakt oss i dag for mer informasjon!

- MED EGEN LOGELØSNING

Tlf. 32 88 70 10 – Faks 32 88 58 55 – [email protected] – www.bibliotekservice.no Pb. 9102, 3006 Drammen

Returadresse: Den Norske FrimurerordenP.b. 506 Sentrum0105 OSLO

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 3-2014 65. årg

ang

SAMLEOBJEKTER SØKES!Skanfil Auksjoner er et av Nordens største auksjonshus av samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine samleobjekter til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås. Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering:

Skanfil Auksjoner AS Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 39 40. Mail: [email protected] www.skanfil.no

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no

Jakkemerker,tre farger

500,-

Jakkemerker,tre farger

500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1

frimurerbladet 2014 - 3

Documents