Grieg Glamoroso

Grieg Glamoroso

Troldhaugens interne blad til glede og nytte - Nr. 1 2014– 1. årgang

Endelig er det her, det vi alle har ventet på i alle år, selv om vi kanskje ikke helt har visst hva det var vi ventet på: et eget blad om livet på Haugen – Grieg Glamoroso. Denne aller første utgaven presenterer konseptet og tankene bak, og gir deg smakebiter på fremtidig innhold. I tillegg vil dere finne spennende, morsomt og interessant lesestoff fra forskjellige bidragsytere, og noen tilbakeblikk på sesongen 2014. Gratulerer med nyvinningen, kjære troldfolk!

Grieg Glamoroso

Redaksjonens Refleksjoner Kjære høystærede og ytterst noble leser. Idéen om en egen avis for troldfolket på Haugen ble selvsagt unnfanget på selve Haugen, passende nok i foajeen i Troldsalen under en av sommerens utallige konserter. Det vil si, unnfanget ble den nok en helt annen gang, og sannsynligvis er det mange som har fått denne idéen opp gjennom årene, men så vidt vi vet er det første gang idéen blir tatt på alvor og faktisk satt ut i livet. Vi er overbeviste om at det er behov for en slik avis, og kan neppe tenke oss noe bedre tidspunkt for å lansere den enn akkurat nu. Gjennom avisen vil vi dele noen av de fine øyeblikkene vi har hatt på Troldhaugen, og minst like mange av de mindre lyse øyeblikkene. Dessuten vil vi veldig, veldig gjerne at dere lesere kommer med bidrag, så også dere kan få dele noen av de lyse og mørke øyeblikkene dere hver eneste dag opplever med kolleger og (u)venner. På denne måten er det vårt håp å kunne styrke lagånden, samholdet, medmenneskeligheten og kjærligheten i den store froskefamilien vi alle er en del av. Slik håper vi at Grieg Glamoroso kan frembringe både latter og gode minner hos leseren, og i tillegg vil vi alle være bedre rustet for de utfordringer vi måtte møte i vår froskehverdag.

I utgangspunktet ser vi for oss at Grieg Glamoroso vil utkomme fire ganger årlig, altså ca. ett nummer hvert kvartal. Dette er imidlertid ikke skrevet i stein, og tiden vil vise om vi har kapasitet og stoff nok til å utgi ekstranumre av og til. Forøvrig vil avisen både legges ut på nett og trykkes i papirformat. Dere er selvfølgelig alle hjertelig velkomne til Haugen for å hente et papireksemplar når som helst.

Stay strong og brace yourselves før vinteren, så takler dere kanskje julestria like godt som vi takler stress, mas og galskap à

-Redaksjonen

Grieg Glamoroso Redaksjon: Annett Schattauer (A.S.) Einar Stefánsson (E.S.) Bidragsytere i dette nummer: Josefine Frisk (J.F.) Hans-Christian Küspert Laila Monnier Takk til: EGM Troldhaugen (for alt) Edvard Grieg (uten ham hadde livet vært meningsløst)

Grieg Glamoroso

Voffen liker å leke gjemsel – klarer du å finne ham? (Foto: A.S.)

Siste nytt om Larysas kjærlighetsliv Den store snakkisen om Larysas kjærlighetsliv på sensommeren var selvsagt at Mathias hadde forlatt henne/fått andre interesser enn ukrainsk perfeksjon. Vant som hun er med et turbulent forhold til personer det motsatte kjønn, kom Larysa likevel ganske fort over Mathias. Hun bestemte seg for å ta opp en gammel fritidsaktivitet, nemlig dating av reiseledere. Denne gangen var det en kanadisk Tauck-reiseleder som bød henne ut. I skrivende stund har de to allerede vært på to vellykkede og romantiske stevnemøter, men hva fremtiden bringer vites ikke. En ting er i alle fall sikker: er du så (u)heldig å havne på jobb med Lorka nå for tiden, kan du være sikker på at det kun er én ting hun er interessert i å snakke om! Det er forresten urovekkende lenge siden man sist hørte frasen «ingen vil ha meg….» eller «ingen liker meeeeeg…». Fortsettelse i neste nummer. E.S.

Om navnevalg og en inspirasjonskilde En avis er jo vel og bra, tenkte redaktørene, og forhåpentligvis synes også leseren at det ser lovende ut foreløpig. Men hva skal vi kalle den? Etter en del om og men, og litt frem og tilbake, falt valget til slutt på Grieg Glamoroso. Einar forteller følgende om navnevalget: «Da jeg til slutt kom på det endelige navnet, nemlig «Grieg Glamoroso», var det selvsagt inspirert av det eneste sammenlignbare blad som har blitt utgitt tidligere, nemlig det legendariske «Amoroso», som Troldhaugens Venner ga ut en gang i urtiden, senere i samarbeid med Musikkselskabet «Harmonien». Det var jo likevel klart at vi ikke kunne kopiere deres navn direkte. Dessuten ble «Amoroso» eller «Grieg Amoroso» alt for klisjéfylt og romantisk for min smak; da klinger «Grieg Glamoroso» mye bedre. Det bebuder mer dramatikk og glamour, noe vi jo i aller høyeste grad har en del av her på Troldhaugen. Den som har lest mange nok nummer av «Amoroso» i lunsjpauser i den koselige kjelleren i Villaen, vil nok likevel merke at vi har stor respekt for våre forgjengere, og man kan nok også merke en del påvirkning fra «gamlekarene». Medredaktør Annett var solgt fra første stund, og redaksjonen bestemte seg, antidemokratiske som den jo er, for å forkaste idéen om navnekonkurranse blant leserne, og rett og slett bruke dette utmerkete navnet. E.S.

Today’s pianist:

Grieg Glamoroso

Et av de store høydepunktene denne sommeren ble utflukten til de sagnomsuste Marmorøyene. Etter mye fram og tilbake og dårlig planlegging, som seg hør og bør når man prøver å planlegge noe etter arbeidstid på Haugen, og særlig når Viktoria er innblandet i organiseringen, klarte man å tromme sammen en grill-ivrig gjeng frosker, og Henning med tilhørende båt (eller omvendt). Kvelden ble tilbrakt på den nest største øyen. Medbrakt øl og grillmat ble fisket opp av poser og sekker, og etter hvert klarte til og med noen med litt anlegg for pyromani å få fyr på grillen. I strålende kveldssol ble god mat og drikke fortært, og etter hvert ble det også sørget for at de alltid like energiske froskene fikk litt fysisk

fostring. Både slakk-line og hagespillet kubb ble funnet frem – linen for de akrobatisk anlagte og kubb for alle sammen. Særlig Viktoria utmerket seg som en svært dårlige kubbspiller, mens Laila, Halvor og undertegnede til tider glimtet til med imponerende kastearmer og treffsikkerhet (den som ikke vet hvordan kubb spilles, får være med neste år og lære det da). Utpå kvelden, da solen var på vei ned bak Løvstakken og bålet holdt på å slukne, delte sågar Henning av sine unike kunnskaper om den egentlige historien om Edvard, Nina, Beyer og duellen med John.

Som kjent er ikke utflukter til Marmorøyene noe nytt påfunn, det er snarere en eldgammel tradisjon,

med røttene godt plantet i Edvard og Ninas dager på Haugen. Som vi vet var Edvard og Nina meget glade i det gode liv, og mang en sommerdag pakket de nistekurven med den deiligste mat og drikke, tok årene fatt og dro på oppdagelsesferd til en av øyene i Nordåsvannet. Noen ganger gikk ferden til og med ut gjennom Straume, for å finne en lun vik i Fanafjorden/Grimstadfjorden. (Hvordan kom de seg gjennom den sterke strømmen i sundet ved Straume, forresten? Kvikklunsj til den som kommer med en god forklaring eller hypotese!) Ofte var også ekteparet Beyer med på disse utfluktene, og av og til også andre venner, som f.eks. Børre Giertsen. Spør Eilif hvis du vil vite mer. E.S.

Utflukt til Marmorøerne I strålende solnedgang koste (fra v.) Emil, Einar, Viktoria, Laila, Eva, Henning, Annett og Halvor seg glugg i hel. (Foto: selvutløser)

Grieg Glamoroso

Det ble dessverre ikke arrangert intern sommerkonsert på Haugen i år, og nå når sesongen er over og høststormene raser, blir dessverre de sesongansatte spredt for alle vinder, og en konsert litt vanskelig. Det ser ikke ut til å være annet å gjøre enn å love dyrt og hellig at det skal bli konsert neste år, så vi igjen kan få oppleve mangfoldet på Haugen blomstre – alt fra Josefines tryllekunster via Lailas spesial-omvisning til en utkledd Henning (og alt der i mellom)… E.S.

Lønningspils innført på Haugen Som så mange andre bedrifter har også Edvard Grieg Museum Troldhaugen nå innført (uoffisiell) lønningspils. Den første runden (selv om det nok ble mange runder den kvelden) ble fortært hjemme hos den alltid like gjestfrie Annett. For anledningen stakk også den gamle ringreven Ricky innom, og mange spennende historier kan fortelles fra denne kvelden – blant annet om da Ricky og Daniel snakket tysk. Evalueringen av tiltaket var definitivt overveiende positiv, og det har blitt vedtatt å videreføre denne ordningen. Ryktene sa opprinnelig at neste lønningspils skulle fortæres på Folk og Røvere fredag 12. september, (– be there or be □!) men det ble det ingenting av. Bedre lykke neste gang? E.S.

Frøken Frisks Flause I denne spalten presenterer frøken Frisk i hvert nummer de flaueste hendelsene hun har opplevd eller hørt om på Troldhaugen siden sist. Det kan være ting hun selv har gjort, eller flaue ting andre har bidratt med, til sinnets munterhet. I følge en svært pålitelig kilde, (undertegnede, red. anm.,) er det grunn til å tro at Hans-Christian ofte har Gunilla Süssmann i tankene. Dette ble avslørt da han presenterte hennes navn som dagens pianist i stedet for stakkars Annabel Guaita. Annabel ble nødt til å hviske navnet sitt selv opp fra trappen, noe selvfølgelig alle i salen hørte! J.F.

Denne flotte lappen fant Annett på arbeidspulten sin en dag i sommer, og det er ingen tvil om at det er Troldhaugens egen drømmeprins, (bare spør Husmor,) nemlig Tor-Espen Aspaas, som har lagt den der. Men hva er det egentlig han har skrevet??? Kanskje kan våre eksperter på antikk asiatisk skrift finne svaret? Laila lager (forhåpentligvis) tilslørte bondepiker til alle som løser mysteriet, og redaksjonen spanderer (garantert) avslørte bondepiker på den som sender inn det mest kreative forslaget!

Today’s pianist:

Today’s pianist:

Ingen sommerkonsert i år

Grieg Glamoroso

En natt for evigheten en kjærlighetshistorie av Hans-Christian Küspert,

basert på en historie fra virkeligheten

Lilly var på jobb igjen. Hun hadde stort sett vært der de siste ukene, ja og på lesesalen da. Ingen mystikk, ingen erotikk, ingen historier som ville fått kollegaene til å undres i stumhet. Man kan vel liketil si at livet hennes var direkte kjedelig og nedbrytende. I dag sto hun i resepsjonen til det lille museet hun jobbet på. Her hadde for mange herrens år siden en av Nordens største komponister, ja for ikke å underdrive, Nordens uomtvistelig største komponist, levd. Men det var lenge siden. Nå strømmet det bare på med turister hver sommer som ville se dette stedet, men også sommeren var på hell. Færre grupper, færre mennesker, mer tid til grubling, ettertanke, skolearbeid og sorg. Lilly sukket dypt og satte seg til rette for å starte med en ny skoleartikkel. Med ett står en ung herre i døren. Han er reiseleder, har kommet hele veien fra Amerika, og ønsker å kjøpe billetter til sin gruppe primitive turister. Lilly føler en varme som brer seg i brystet. Kanskje det skulle skje noe spennende i livet hennes likevel, før høsten satte i for fullt, og gikk over i vinter. Billettene var kjøpt, og intet spesielt hadde hendt. Lilly sukker igjen, og vil til å returnere til artikkelen sin, i det den unge canadieren returnerer. Gruppen har han sendt av gårde til komponisthjemmet med en lokal by-guide, og selv vil han gjerne ta seg en kopp kaffe, og om den unge dame ikke har noe imot det, en liten samtale. Lilly rødmer, og sier at hun nok egentlig burde studere, men hun kan jo prate bare bittelitt. De hilser, og han går for å kjøpe seg kaffe i kafeen rett ved resepsjonen, (der en flaske med vann koster over 40 kroner). Hun ser etter ham og tenker ”åh, Dulp”. Egentlig heter han Christopher, men hun finner ham som Dulp på facebook sier han. Om hun ikke vil legge ham til? Det er klart hun vil legge ham til. Han er ung nok. Ikke så at han skulle være et barn eller noe, men ikke en olding heller. Kanskje noen år eldre enn henne. Det passer henne fint egentlig. Kjekk er han også. Ja ikke slik at man kunne sammenlignet ham med Viggo Mortensen eller George Clooney, men kjekk nok. Når han kommer tilbake med en rykende varm kaffe og en vestlandslefse til henne, er hun alt halvveis gjennom profilbildene hans. Hun går raskt ut av facebook, og leter febrilsk etter noe lurt å si. Det eneste hun får ut er ”thank you for the lefs”. Det var da også noe å si. Men som en helt redder han situasjonen. Han forteller litt om turistene, og hvordan det er å guide folk gjennom alle herrens land, før han ut av det blå spør om hun vil møte ham i byen i kveld. Byen? I kveld? Har hun tid til slikt da? –Vel, han er bare i byen denne aftenen, forklarer han, og han ville blitt fylt av glede og salighet om han ville få æren av å vandre med henne gjennom gatene. Ikke noe mer, bare vandre. Hun sier at hun må tenke på det. Hun har meget å gjøre, vil både lage middag til den fattige gamle naboenken, trene sin myke svulmende kropp, og burde dessuten legge seg tidlig, da hun skal være tilbake på jobb neste morgen. Jaja, sier han. Hun får tenke på det. Om hun bare kunne ta imot nummeret hans, så hun kunne gi en lyd om det skulle bli aktuelt, så ville hun alt ha gjort ham til en meget lykkelig mann.

Grieg Glamoroso

Dagen går, og Lilly gleder seg mer og mer til kvelden. Det er klart hun skal vandre med Dulp, og for alt hun vet kan det jo skje andre ting når månen lyser og kroppene blir kalde. Hun drøyer det likevel i det lengste med å sende meldingen. Hun kan jo ikke akkurat virke desperat heller. De avtaler å møtes ved den blå stenen klokken ni. Da har hun god tid til den gamle enken og den svulmende kroppen, tenker hun. Kvelden har kommet, og hun er likevel litt sen. Bybanen har alt for mange stopp når man er litt forelsket. Det kan det ikke være tvil om. Omsider kommer den frem til sitt mål, og hun småspringer frem til Ole-Bulls plass, der hun stopper opp, for å komme frem i verdighet og med pusten i behold. Det er en rekke mennesker ved den blå stenen. Det er det alltid. Men hvor er Dulp? Hun ser seg rundt, og begynner å tro at han har lurt henne når hun kjenner to myke hender dekke over øynene sine bakfra, og en hes røst hviske, ”you’re late, darling”. For en følelse. Hun blir rød og hjertet slår raskt, ikke bare på grunn av løpingen. Hun føler lårene presse mot den trange buksen, og blir varm under den langarmede genseren med lite utringning. Kanskje hun skulle ha valgt en kjole likevel. Jaja, nå er det vel for sent. Øyeblikket er over. De gir hverandre en klem, og han peker opp mot DNS. Om hun vil gå med ham? Klart hun vil. De vandrer sakte gjennom gatene. Hun vet ikke alltids helt hvor hun er, da hun ikke ser så godt, og har lagt igjen brillene hjemme, men det spiller ingen rolle. Hun er på date. Det er det som teller. Og ikke på date med hvem som helst. Dulp er veltalende og kjekk. Litt lubben kanskje, men hva gjør vel det. Hun må streve litt med å få ut de rette ordene, men han er rørt av hennes sexy øst-europeiske tonefall. Hvor hun er fra? Ikke Russland nei. Skrekkelige ting som skjer der. Hvis hun trenger en skulder å gråte på, så har han plenty med skulder. Og slik har de plutselig kommet inn i Nordnesparken. Indianerstatuen ruver over dem, himmelen er mørk, men fullmånen holder på å vandre opp over Ulriken. Da er det helt greit at han tar hennes hånd. Det føles bare riktig. Nå vandrer de hånd i hånd. Samtalen går fra stort til smått, fra tull og spas til alvor og bekymringer. Kvelden er elektrisk. Strømmen er elektrisk. Og kroppen hennes føles som elektrisk når han trykker sammen handen hennes litt ekstra. De vandrer over torget, langs bryggen, og kommer til slutt inn på festningen. Rosenkranz-tårnet ruver over dem som en monolitt. Det er ikke den eneste monolitt i området. De vandrer i det varme gresset. Det er en usedvanlig mild aften for å være august. Med ett slår kirkeklokken 12 slag. Det er midnatt. Drømmenes tid. De vandrer tilbake. Lilly må komme seg hjem. Jobben venter i morgen. De kommer forbi det stive tårn, og ser at porten er stengt. Parken stenger midnatt. Ingen kan komme inn – eller ut, etter dette. Hva behager? Er de innesperret? Lilly er fortvilet et øyeblikk. Men nok en gang er Dulp redningen. Han legger armen rundt henne og hvisker. Jeg skal holde deg varm i natt min engel. Tett omslynget vandrer de inn mellom buskene, og forsvinner i mørket…

Epilog Lillys magiske natt så lenge ut til å bli en one-off, men Dulp returnerer med nye turister om ikke veldig lenge. Gled dere til en ny og mer avslørende novelle i neste nummer.

Grieg Glamoroso

Kviss-Lailas morsomme, utfordrende og supre superkviss Som et eksempel til etterfølgelse har Laila sendt oss et flott bidrag fra sin eksiltilværelse i Tyskland. Her er hennes hjemmelagde kviss, som visstnok nesten er like god som de hjemmelagde tilslørte bondepikene hun lager. (Om bondepikene til Laila sa visstnok Sigurd selv at «Når landets beste pianister sitter på kjøkkenet og spiser hjemmelagde tilslørte bondepiker, styrker vi vår posisjon i norsk musikkliv.» Så da vet vi det.) Fasit til kvissen finner du et annet sted i avisen. DYR

1. I hvilken retning vokser pelsen på dovendyret? 2. Hva kaller man en hybrid mellom en hannløve og en hunntiger? 3. … og en hybrid mellom en hanntiger og en løvinne? 4. Hvor stor en er nyfødt kenguru?

FREDDIE MERCURY 5. Hvor ble Queens Freddie Mercury født? 6. … og hvor kom foreldrene hans fra? 7. Etter at Freddie Mercury ble ferdig med studiene i London, jobbet han på en flyplass. Hvilken?

STEDER 8. Ordet «dongeri» kommer fra engelsk dungaree. Hvor befinner stedet Dungaree seg? 9. Likeledes er denim også avledet fra et stedsnavn. Hvilket? 10. Hvor stor er Luxembourgs hær? 11. Hva heter Nord-Koreas statlige flyselskap? 12. … I tillegg til kontorer i Beijing og Shenyang i Kina, Vladivostok i Russland og Bangkok i Thailand, har

flyselskapet også et kontor i en europeisk hovedstad. Hvilken? 13. Et land i verden har forbudt all røyking av sigaretter utendørs. Hvilket?

SPRÅK 14. Hvor i Europa snakker man ladinsk? 15. Hvilket europeisk språk er det eneste semittiske språket (semitiske språk inkluderer hebraisk og arabisk)

som til vanlig skrives med det latinske alfabetet? 16. Hvilken amerikanske stat har et navn på bare én stavelse? 17. Hvem skrev essayet «The Awful German Language»? 18. Hva er et teleskopord («Portmanteau word» på engelsk)?

STARBUCKS 19. I hvilken amerikansk by oppsto kaffebarkjeden Starbucks i 1971? 20. … og hvordan endret Starbucks-logoen (bestående av en havfrue med langt hår) seg på åttitallet? 21. I hvilken amerikanske scifi-serie finner man rollefiguren Starbucks?

TROLDHAUGEN 22. Hvor mange islendinger guider Einar per måned i et gjennomsnittsår? a) Ca. 1,7 b) Flere hundre c) Flere

enn Hans Christian guider på gassisk, i alle fall c) Minst ti. 23. Hva er Emil sitt kunstnernavn (i følge troverdige kilder)? a) Crystal Palace b) Nordic Goddess c)

Wonderful Copenhagen c) Emilio Estevez d) Edvard Grieg 24. Hva er Josefines vri på begrepet «opplysningstiden»? a) Opptiden b) Lystiden c) Lysningstiden d)

Tidetiden e) Tidellidum 25. Hvem kritiserte Ingrid Røynesdal i Morgenbladet nå i høst?

Grieg Glamoroso

GRIEGKONKURRANSEN 26. Hvilken tørket frukt refereres gjerne til som «crack for kultureliten»? 27. Hva matsort liker Griegkonkurransens publikum enda bedre enn kulturelitens crack? 28. Hva puttet den eldre damen i hånden til Josefine mens hun sa «her er litt rusk» a) En tusenlapp b) En

ekornbaby c) Et kiwiskall som hun hadde slikket på d) En avkappet tommel e) Litt rusk 29. Hvilken tradisjon ønsker Sigurd å videreføre fra konkurransen? a) Å få servert varm mat på pent dekket

bord i kontoret i stedet for å spise med proletariatet i lunsjrommet b) Bli referert til som Mister Sandmo 3) At Einar mater ham med tørket frukt og nøtter e) Alt sammen, egentlig

30. Hva er Einar verdensmester i? a) Ostekutting b) Snakke med ekorn c) Epleskrelling

Vi skal bli synlige - mer skilting på Troldhaugen! Med dette innlegget vil undertegnede oppfordre til mer og tydeligere skilting på vårt flotte museumsområdet. Hva skal det være godt for, spør du kanskje. Svaret er enkelt: Som museum har vi et samfunnsoppdrag som skal berike alle, og samtidig skal vi forankre vår plassering i samfunnet enda dypere. For å kunne rekke dette målet er det en stor utfordring vi må ta tak i: Vi må bli tydeligere, klarere og unngå alle eventuelle og potensielle misforståelser forårsaket av kulturelle forskjeller. Dette skal ikke bare bli til vår egen fordel, men til alles beste – og bidra til mer trivsel på Troldhaugen. For alle! Her følger noen forslag, bare for å gi noen eksempler. At det trengs noe mer arbeid med layoutene tas med i betraktning.Først og fremst skal en ting være tydelig: Vi liker turister - og de liker oss! Dette bør markeres tydelig rett ved siden av bosspannene på hovedparkeringsplassen: Vi ønsker ikke vold! Ikke fra noen av partene! Dette gjelder også beboerne som måtte holde til i nærhetenà Vi vil også understreke at vi til alle tider – det vil si i åpningstiden – er utrolig glade for å ta imot folk av alle slag. Med dette går det nå masse skryt til vår utmerkede førstelinjetjeneste! Følgende skilt som oppmuntring for folk som eventuelt nøler ved inngangspartiet og vurderer om det er verdt å betale billett – vi skal være behjelpelige! à Likevel må vi gjøre våre gjester oppmerksomme på at vi ikke kan ta alt ansvar fra dem. Dette må vi gjerne poengtere på følgende måte – for vi lever ikke bare av luft og kjærlighet, vi heller:

Grieg Glamoroso

Samtidig må folk være klare over at, ja, kunden er konge – men alt til sin tid! Husk å ha respekt for slitne resepsjonister i en travel sommersesonghverdag … At hele skiltingsprosjektet er et av våre viktigste HMS-tiltak for felles trivsel er blitt antydet allerede. Men det er førstelinjetjenesten som er utsatt for størst press under sommersesongen og som derfor trenger ekstra vern for eksternt stress. For når kollegaene våre først er kommet seg i en intens hvilefase kan det medføre alvorlige og langsiktige skader for deres helse om REM-fasen blir avbrutt. For å unngå denne problemstillingen er det påkrevd å sette opp følgende skilt ved inngangen. Slik unngår man banking på døren og varig utilfredshet fra alle parter, samt at folk gjerne ikke oppfatter logiske sammenhenger når det er mest åpenbart:

Vårt samfunnsoppdrag innebærer også følgende budskap: Ta stilling! Tør å fri dere fra konvensjonene! Bruk heller pengene i vår enestående museumsbutikk!!! Om ikke alle pengene er brukt opp i denne flotte butikken vår anbefales det å ta en liten pause på Bellevue og nyte nye, fristende tilbud: Her de siste fancye nyheter:

Vi må også gjøre tydeligere at vår institusjon er tilrettelagt for alle – store og små! Det oppfordres derfor til mer avansert skilting på toaletteneà Særlig i denne sammenhengen er det viktig å huske på hygienen. Å gjøre oppmerksom på det ved hjelp av skilting kan være utfordrende i dette tilfellet. Dessverre er det nesten umulig å finne på noe skilting som verken er politisk ukorrekt eller kjønnsdiskriminerende. En mulig

Grieg Glamoroso

løsning kan derfor være det følgende, men det understrekes at den kan revurderes og diskuteres. Dessuten blir nye forslag levert i neste utgave, og innspill er som sagt velkomne. Når det er på tide å bevege seg mot det autentiske museumsområdet er det svært viktig å huske følgende: Ta hensyn til hverandre – og vær forberedt på alt!

Så fører veien forbi noen private bosettelser, som man som besøkende gjerne ikke er klar over. Men husk det vi gjorde oppmerksom på ved parkeringsplassen: Vær snille med hverandre, og ha respekt for de innfødte, siden dere så godt som tramper rund på deres grunn og bunn. Fru Dale kommer til å sette pris på det! På selve broen trengs det derimot en litt mer spesifisert advarsel for de som ikke er så godt kjent med området:

Er man heldig, så har man klart å komme seg frem til den mye omtalte Villaen. Der venter vår godeste påpasselige husmor, og henne bør man helst ikke havne oppi problemer med. Derfor følgende skilt ved dørenà Har man først klart å komme seg inn i huset bør man være obs på at det ikke er lov å kravle under eller over avsperringene, eller finne på noe som helst tull med tauene. Folk husker gjerne ikke det, eller prøver å ta på ting, noe som ikke blir oppfattet på en særlig positiv måte blant førstelinjetjenesten i akkurat dette bygget. For å unngå langvarige diskusjoner som til og med kan ende opp i bruk av fysisk vold, bør man være klar over at det i verste fall kan ende slik:

Grieg Glamoroso

Etter et lærerikt opphold i Villaen har man gjerne fått masse intrykk og opplevd mye. Noen måtte gjerne ønske å kompensere med en god røyk etterpå, men dette er ikke tillatt rundt dette historisk verdifulle og dermed vernede bygget. Derforà Andre etasjen i Villaen er fremdeles ikke i bruk, og fremtidig bruk er uviss. Men at den skal brukes en dag igjen lover vi! Besøkende som ønsker å gjøre seg kjent med denne mysteriøse delen av bygget må vi derfor skjerme for sin egen naive uvitenhet:

Vi vil at alle våre gjester skal være trygge alle steder, særlig under vår ville konserthverdag. For felles sikkerhet anbefales derfor følgende skilting ved Troldsalen – dvs. ved hovedinngangen, ved toalettene og i selve konsertsalen. At dette innebærer skilting på scenen bør oppfattes som en selvfølgeà

Etter et vellykket og inspirerende konsertbesøk tar man gjerne en tur ned til gravstedet. Men veien er ganske bratt, og til tider noe glatt også. Vær forsiktig!

Ved gravstedet til Edvard og Nina Grieg er det bare å nyte den flotte utsikten over Nordåsvannet. Men husk: Dette er likevel ikke noen ønskebrønn! Men norske kroner som man gjerne er blitt påtvunget i butikken, må gjerne plasseres ved livbeltet eller leveres til en takknemlig stolvakt.

Vi ser selvfølgelig poenget ved at man kan bli svært tørst på en varm sommerdag, etter en kanskje litt besværlig tur til selve moloen. Utsikten på det speilblanke, klare Nordåsvannet frister å ta en liten oppfriskende slurk, det vet vi selv mye om. Men selv om vannet her i dette landet er friskt og rent som selveste jomfru Maria, og ellers koster 40 NOK på Bellevue, så mener vi: Ikke gjør det! Det har sine grunner… På Troldhaugen er det mest travelt om sommeren, der besøket kommer stort sett fra utlandet. Men det minste vi kan gjøre, er å fokusere enda sterkere på vårt lokale publikum når først lavsesongen nærmer seg, og målgruppen er, som vi alle vet, lokale familier. Derfor tilbyr vi fargerike

Grieg Glamoroso

arrangementer som «Juleverkstedet», der store og små får utfolde all sin kreativitet. Men kunnskap om dette bør ikke begrenses på alfabetiserte voksne – absolutt alle må få dette med seg! Derfor betrakter jeg følgende merking som en berikelse for hele Bergen, for motorveien fra Åsane til Flesland, som peker i den eneste retning som er på noen måte meningsfull: Troldhaugen! Følgende forslag skal derfor fremmes til Statens Vegvesen og Hordaland Fylke umiddelbartà Alle lesere opppfordres til å komme med innspill, forslag og kritikk. Det er mye å ta tak i, men bare i felleskap kan vi oppnå noe! A.S. Her kan du tegne eller skrive noe fint1, hvis du har lyst (og hvis du klarer det, da). Eller du kan tegne eller skrive noe stygt, hvis du heller vil det. Eller du kan la være. Da bør du bla om til neste side, og se om det står noe lurt eller morsomt der. Men prøv først å tegne eller skrive:

1 Hvis du leser papirutgaven av avisen, selvfølgelig.

Grieg Glamoroso

En vanlig dag på Galehuset en virkelig hendelse, nedtegnet av Stalinka

Det var en gang en ganske sedvanlig grå og nitrist dag. Det regnet. Ikke at det pøste ned, nei, det var disse slemme, teite, små regndråpene som i sin virkning nesten kan sammenlignes med kinesisk vanndråpetortur. En skikkelig fæl dag altså. Ingen sol, ingen mennesker på museet, ingen mennesker på kontorene, ingen glede i det hele tatt. Bare Natalia og meg. Jeg satt altså bak disken, stirret ut i det triste landskapet og tenkte litt over det ene og det andre. Meningen med livet? Huff, nei, for anstrengende på en såpass tung dag. Noe sladder kanskje? Nei, altfor slitsom nå. Matprat? Dårlig timing for viktige avgjørelser nå. For vanskelig det også, altså. Stirring er best. Så begynte Natalia å rote med noe ved siden av meg. Ikke noe nytt det heller, men svært beroligende å ha den slags «kontinuum» / stabilitetsfaktor i livet. Uten tvil. Men så skjedde det utenkelige: helt uventet satte Natalia seg ned – på huk på gulvet. Hva var det med henne? Ja, dagen var nå ikke den aller fineste, det stemte nok. Men det gikk da alltid an å bli enda verre, eller? «Hva er det med deg, Natalia?» Ingen svar. «Går det bra med deg?» Stillhet. «Vil du ha en kopp te?» Utydelig mumling nedenfra var det eneste svaret jeg fikk. Jeg begynte å bli lett bekymret. «Føler du deg ikke bra, holder du på med å bli syk kanskje?» Stillheten ble nesten skremmende. Men hun var jo der, jeg kunne jo se henne. «Men hva gjør du der nede???» Som et stort, mørkt nett hang denne stillheten over oss. Et nett som vi var fanget i, mest sannsynlig til evig tid. I hvert fall frem til kl. 16.00, og det var mange lange timer til. Jeg følte meg ensom, hjelpeløs, maktesløs. Og veldig, veldig liten. Men så tok jeg dem sammen, de siste små, ynkelige kreftene jeg hadde. For der var det et menneske som trengte hjelp! Mine egen angst, frykt og sorg kunne jeg ikke ta hensyn til lenger - nå gjaldt det å vise initiativ! «HVA ER DET SOM FEILER DEG?!?!?!???» Denne stillheten! Ufordragelig. Jeg holdt på å bli kvalt av denne uendelige stillheten. Men plutselig skjedde det noe. Jeg hørte et pust! Der satt hun jo, fortsatt. Et lite pust. Og et til. «Nå, kjære deg. Går det litt bedre? Hm?» «Huff!» Jeg ble helt utslått av dette plutselige, ørlille håpet som ble tent i meg, og det eneste jeg klarte å si var: «Hæ?» Svaret økte håpet om at alt skulle bli bra.

Grieg Glamoroso

«Hmnjanei.» «…?» «…» «Ja, men hva er det?» Da gjemte hun sakte hodet i albuen. Men jeg hadde jo ikke fornærmet dette stakkars mennesket – eller hadde jeg? «Nå?» Ingen svar. Ingenting. Men plutselig så kom det, som et fortvilt skrik fra et forpint menneskes dypeste indre, men likevel bare som et halvkvalt, intenst sukk: «EDVARD GRIEG!!!»

Et blikk på klokken. Det var fem timer og trettifem minutter igjen til kl. 16.00.

Today’s pianist

DYR 1.Fra lemmene og innover, i motsetning til det som er vanlig hos andre dyr. Dette er fordi dovendyret henger opp ned mesteparten av

tiden, og pelsen beskytter dem bedre på den måten. 2.En liger 3.En tigon 4.Ca. tre cm stor.

FREDDIE MERCURY 5.Sultanatet Zanzibar, i dag Tanzania 6.India, nærmere bestemt Gujarat i Vest-India. 7.Heathrow

STEDER 8.India 9.Nîmes i Frankrike, «de Nîmes» betyr «fra Nîmes.» 10.Den består av ca. 900 personer. 11.Air Koryo 12.Berlin 13.Bhutan

SPRÅK 14.Ladinsk er et romansk språk som snakkes av ca 30 000 mennesker i Dolomittene i Nord-Italia. 15.Maltesisk. Maltesisk er også det eneste afroasiatiske språket som er offisielt EU-språk. 16.Maine 17.Mark Twain. Han fremførte også dette essayet på tysk («Die Schrecken der deutschen Sprache») i Wien i 1897. 18.Et teleskopord er et forkortet sammensatt ord som består av første del av forleddet og siste del av etterleddet, f.eks. motell

(motorhotell), blogg (weblogg), brunsj (breakfast lunsj) svorsk (svensknorsk) og smog (smoke fog). STARBUCKS

19.Seattle 20.Havfruens nakne bryster ble dekket av det lange håret. 21.Battlestar Galactica

TROLDHAUGEN 22.a) Ca. 1,7 (ergo er for så vidt c) litt rett også, red. anm.) 23.Crystal Palace 24.Lystiden 25.Minervas Kristian Meisingset og KODE-direktør Karin Hindsbo

GRIEGKONKURRANSEN 26.Tørket mango 27.Ost 28.Et kiwiskall som hun hadde slikket på 29.Å få servert varm mat på pent dekket bord i kontoret i stedet for å spise med proletariatet i lunsjrommet 30.a) men sikkert også b)

Grieg Glamoroso

Neste nummer av Grieg Glamoroso

Du kan allerede begynne å glede deg til neste nummer av Grieg Glamoroso, som kommer ut en gang før jul. Tema for årets juleutgave blir (selvfølgelig) den ene og sanne Pianokonkurransen. Se frem til fantastiske bilder, eventyrlige sitater, opplysende reportasjer og masse mer! I tillegg vil redaksjonen gå inn med liv og sjel i arbeidet med å få gjennomføre et eksklusivt med Troldhaugens verneombud, for en samtale om bipolare og schizofrene tendenser på arbeidsplassen, blant annet. I følge ordet på gaten har imidlertid det sagnomsuste verneombudet svært travle dager, så redaksjonen vil ikke garantere for noe enda. Har du egne bidrag? Send dem til Annett eller Einar – redaksjonen er åpen for de fleste typer bidrag, og bare fantasien setter grenser!

…her er forresten et litt mer usminket bilde fra den legendariske Marmorøy-turen. Legg spesielt merke til Halvors feiende flotte armbeegelser, Viktorias usedvanlig tiltrekkende utseende og Einar som tydeligvis har trukket frem kniven. (Det kan

legges til at denne kvelden var siste gang noen så Viktoria Galai sommeren 2014.)