Helse og omsorgTemahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

  1  

Til deltakere på Arbeiderpartiets kandidatskolering 2013

Kompendie – Helse og omsorg

1. Vårt hovedbudskap

2. Utdypende om Helse

3. Utdypende om Omsorg

4. Aktuelle saker

5. Våre viktigste resultater

6. Viktige skillesaker

7. Korte fakta – helse og omsorg

Dette kompendiet er utarbeidet som grunnlag for den politiske skoleringen på kandidatskoleringen på Sørmarka 24.-26. Januar, og omfatter ikke alle deler av helse- og omsorgsfeltet. Det er ment for kandidater og sentrale politikere.

Det vil også bli utarbeidet egne skoleringshefter og argumentasjonshefter til bruk for resten av partiorganisasjonen.

  2  

Vårt hovedbudskap  

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for helsevesenet, og vårt mål er at dersom du blir syk i Norge, skal du kunne være trygg på at et av verdens beste helsevesen står klar til å hjelpe deg. Norsk helse og omsorg er blant verdens beste. Allikevel er det her noen av de største utfordringene vil ligge i årene framover. For å dekke framtidas omsorgsbehov må vi rekruttere nok kvalifiserte ansatte som vil jobbe med helse, pleie og omsorg, og vi må tenke nytt rundt folkehelse, forebygging og tilrettelegging. Derfor er det fire store oppgaver som er de viktigste framover:

• Mobilisering for folkehelse og forebygging • Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene • Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet • Rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til helse, pleie og omsorg •

En mobilisering for folkehelse og forebygging

Alle har ansvar for egen helse. Men fellesskapet har ansvar for alles helse. Norge er et land med små økonomiske forskjeller. Likevel finner vi tydelige sosiale forskjeller innen helse. God fordelingspolitikk er derfor god folkehelsepolitikk. Som en konsekvens av økt levealder og nye livstilsutfordringer vet vi at mange flere mennesker kommer til å leve med sykdom. For å sikre trygghet og frihet for den enkelte, mener Arbeiderpartiet at dette gjør det enda viktigere å prioritere grunnleggende og langsiktig folkehelsearbeid og helseforebygging. Vi står overfor en økning av ikke-smittsomme livsstilssykdommer som Verdens helseorganisasjon kaller en epidemi; hjertelidelser, diabetes, kreft, lungesykdommer og psykiske lidelser. 80 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes nå disse ikke-smittsomme sykdommene, og det er klare sosiale forskjeller. Skal vi lykkes med å forebygge og slå tilbake denne epidemien av livsstilssykdommer, trengs en mobilisering for folkehelse. Folkehelse handler om å sørge for at barn og unge får en god start i livet. Det er det viktigste av alt. For en god barndom varer livet ut. Det avgjørende arbeidet for folkehelse foregår ikke i helsetjenesten. Det foregår i lokalsamfunnene der vi lever livene våre. Det er der vi legger grunnlaget for helse – og uhelse. Derfor må vi tenke bredt når vi skal satse på folkehelse. Mange sektorer og mange aktører må jobbe sammen. Viktig arbeid gjøres av frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, folkehelserådgivere, skolehelsetjenesten, helsestasjoner og frisklivssentraler. Folkehelse handler også om å skape et rettferdig arbeidsmarked og gode arbeidsforhold for alle. Det handler om samfunnets evne til rettferdig fordeling. Og det handler ikke minst om å utvikle trygge lokalsamfunn med gode møteplasser hvor alle kan føle tilhørighet

  3  

Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene

AP vil at når du trenger sykehus, så skal et av verdens beste helsevesen stå klar til å hjelpe. Vi vil sikre best mulig sykehustilbud for alle uavhengig av bakgrunn eller bosted. Sykehusene får høyest kvalitet når vi løser oppgavene i fellesskap. Sterke fagmiljøer og godt samarbeid er avgjørende for å ta i bruk ny medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter. Avanserte behandlinger skal gjennomføres på færre sykehus. Mindre kompliserte behandlinger skal gis nær der du bor. Ventetidene i sykehus skal reduseres, og når du blir alvorlig syk skal du ha trygghet og kunnskap om når behandlingen kommer i gang. Åpenhet om resultater i sykehusene er viktig for å heve kvaliteten ytterligere, og å redusere antall feil og pasientskader. Vi må ha en nytenkning innenfor IKT, og vårt hovedmål er én innbygger - én journal. Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet

Folk lever lenge i Norge. Det er veldig flott. Det er ett av de beste tegnene på at den norske velferdsmodellen, virker. Vi har allerede gjort mye for å styrke omsorgstjenesten. Men vi står fortsatt overfor store utfordringer både knyttet til økningen i behovet for omsorg og mangelen på omsorgsytere. Derfor skal vi lage en ny politikk for en innovativ og framtidsrettet omsorgstjeneste, som skal munne ut i en Stortingsmelding allerede yil våren. Kompetanse vil fortsatt stå i høysetet. Vi vil se på nye måte å organisere tjenesten på, utvikling og bruk av velferdsteknologi, mobilisere den ressursen eldre er, se på samarbeide med ideell sektor, pårørende og belyse nye boformer og nye arbeidsmetoder.

Målet må alltid være gi den enkelte mulighet til å mestre egen hverdag og oppleve livskvalitet og trygghet, samt gode helse og omsorgstjenester når man trenger det. De som er pleie- og omsorgstrengende har krav på et tilbud bygget på god kunnskap og kompetanse hos de ansatte og mulighet til å leve et innholdsrikt liv selv om de trenger hjelp i hverdagen. Da er det viktig med fortsatt styrket kommuneøkonomi og at omsorgstilbudet er tilpasset den enkeltes behov. De som ønsker det bør så langt det er mulig kunne leve trygt, også de som har behov for hjelp til å klare seg i hverdagen. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre. Alle som trenger en institusjonsplass eller en bolig med heldøgns omsorg skal ha det. Derfor vil vi fortsette utbyggingen av plasser og nå målet om å gi støtte til 12 000 plasser med heldøgns omsorg innen 2015. Kommunene må ha nok institusjonsplasser til de som trenger det, også slik at beboere med langtidsplass på institusjon får enerom dersom de ønsker det. ”Begrepet eldreomsorg gir ofte inntrykk av at alle eldre har et omsorgsbehov. Alle med omsorgsbehov – i alle aldre – skal få det. Men mangfold preger de eldre, kanskje mer enn yngre, mangfold i behov, ønsker og drømmer. De fleste vil bo hjemme, være aktive, bidra”.

• De nye eldres ressurser og behov dekkes ikke av dagens bruk og forståelse av begrepet eldreomsorg.

• Mange av de unge eldre vil være aktive og klare seg selv. • Mange av de nye eldre vil bruke sine ressurser til glede for andre eldre. • Mange av de nye eldre vil kunne bo lenger og være tryggere i egen bolig gjennom ny

teknologi, og deres hjem bør tilpasses deres behov og ressurser.

  4  

• Det vi i dag kaller sykehjem vil i større grad bære preg av å være et hjem, men med medisinske behov dekket.

• begrepet eldreomsorg ikke er kanskje ikke lenger dekkende, men vi bør snakke om ”omsorg for den enkelte” uavhengig av alder, tilpasset den enkeltes behov og ressurser

  5  

Utdypende  om  helse  

Etterlatt  inntrykk:    

Vi:

- har de beste løsningene for pasientene

- sikrer et trygt og likeverdig helsevesen for alle, uavhengig av bosted, inntekt og bakgrunn

- styrer trygt og tør å ta tøffe og nødvendige grep for å forsterke og fornye helsetjenesten som gir gode resultater i dag og i framtida – vi er i verdenstoppen på overlevelse av alvorlige sykdommer

Høyre:

- snakker om nye løsninger, men har dårlige, gammeldagse løsninger som fører til mer byråkratisering

- konsekvensen av Høyres politikk er privatisering til beste for kommersielle aktører, ikke pasientene

Valget neste år er et viktig retningsvalg

Våre velgere ønsker gode, likeverdige helsetjenester, ikke privatisering og økte forskjeller

 

Hovedpunkter  -­‐  resultater  

 

Gode,  likeverdige  helsetjenester  –  til  alle  

• I Norge skal alle ha gode helsetjenester når vi trenger det. Dette er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen og som det vil kreve mye av oss som samfunn å bevare og forbedre. Derfor vil vi velge gode helsetjenester til alle, framfor skattekutt til de få.

• I Norge lever vi lengre, flere får behandling, flere sykdommer helbredes og flere overlever. Vi prioriterer sykehusene, og nå ser vi resultater. Ventetider og antall fristbrudd er på vei ned. I dag er det 1,4 millioner flere behandlinger og utredninger enn i 2005. I 2013 ytterligere 130 000 behandlinger og utredninger. Bare fra 2010 og til 2011 fikk 40 000 flere pasienter hjelp ved norsk sykehus. Vi behandler flere og vi behandler bedre.

• Vi ser gode resultater med samhandlingsreformen. Langt flere av dem som er ferdigbehandlet på sykehus, kommer nå raskere tilbake til kommunen og får den oppfølgingen de trenger der. I dag har alle fastlege og alle har muligheter til å bytte. Vi kan i dag velge sykehus for en planlagt behandling (fritt sykehusvalg).

• Langt flere overlever kreft eller lever lengre med kreft enn tidligere. Vi har gått fra å være middels til best i behandlingen av en rekke kreftsykdommer. For livmorhalskreft er vi blant de beste i verden, for brystkreft er vi blant de beste i Europa og for tarmkreft er vi best i Skandinavia.

• Pasienten og det faglige tilbudet er satt i sentrum. Sterkere kompetansemiljøer har gitt et kvalitativt bedre tilbud. Dette betyr mye for tusenvis av mennesker og deres pårørende over hele landet.

  6  

• Alle skal ha trygge, aktive og gode liv. Derfor må vi tenke helse i alt vi gjør. Folkehelsa utvikles i skolen, i arbeidslivet, på fritida, i barnehagen og hjemme. Å bidra til at folk holder seg friske lenger, er bra for folk og bra for samfunnet. Å satse på forebygging er å satse på framtida. Det krever innsats i flere samfunnssektorer. Vi skal legge til rette for at folk kan gjøre sunne valg.

• De fleste sykehusene har nå orden i økonomien. I 2005 var økonomistyringen i helsevesenet mangelfull. Vi har ryddet opp i økonomien samtidig som ventetidene går nedover. I 2013 får sykehusene enda mer å rutte mer. Økte investeringer kombinert med en sunnere sykehusøkonomi gir muligheter til investeringer i nytt utstyr, nye medisiner og flere behandlinger.

• Vi jobber for god kvalitet i alle ledd, trygge tjenester, korte ventetider og lik tilgjengelighet til helsetjenester for alle. Vårt mål er å videreutvikle et sterkt og moderne helsevesen som har befolkningens tillit. Å ivareta sin egen helse er et personlig ansvar. Å ivareta befolkningens helse er et ansvar for fellesskapet. Vi tar helse Norge videre.

Retorikk  mot  Høyresiden  (Fra  «Femmer  i  angrep  og  forsvar»)  

Høyre tilslører forskjellen mellom høyre – og venstresiden i helsepolitikken. Erna Solberg påstår at forskjellen mellom Høyre og de rødgrønne er ”små skritt i en litt annen retning”. I så fall bruker hun syvmilsstøvler. Det er en vesentlig forskjell mellom valgfrihets-fundamentalisme og gode, likeverdige helsetjenester til alle.

Privatisering er Høyres mirakelsvar på alle utfordringer. De pakker det inn i flotte ord som sosialt entreprenørskap og fritt behandlingsvalg. Men det er de samme gamle løsningene

”Angreps-femmern” på Høyres helsepolitikk:

1) Høyre tapper det offentlige helsevesenet • Høyre vil ta ressurser fra offentlig sektor til privat sektor. I sitt alternative budsjett foreslo

Høyre kutt og øremerking fra de offentlige sykehusbudsjettene på 1195 millioner kroneri. De øker 330 MNOK for å kjøpe tilsvarende tjenester hos private. Det blir ikke flere behandlere av at de flyttes til privat sektor, og spesielt ikke når kuttene innen det offentlige er større enn økningen til private. Privat sektor bidrar heller ikke til at det rekrutteres mer personell. Når det offentlige helsevesen tappes, mister vi faglige ressurser. Å tappe det offentlige helsevesenet er å frata folk retten til gode helsetjenester.

• Høyre foreslår etterspørselsdrevet finansiering av helsetjenester som en alternativ modell for å oppnå «fritt behandlingsvalg» i den offentlig finansierte helsetjenesten. Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris. Ordningen legger i større grad enn dagens modell opp til at private leverer tjenestene istedenfor at de offentlige sykehusene leverer tjenestene selv.

• Høyre tror en helsekrone er mer verdt i det private. I Høyres verden blir det mer helse for

pengene når tjenestene er private. At menneskelige og økonomiske ressurser multipliseres og effektiviseres når de flyttes bort fra offentlige løsninger gir ingen mening. En lege blir ikke til to, og en sykepleier får ikke flere hender ved overgang til det private helsevesen. Det er de samme pasientene med de samme diagnosene som skal behandles for de samme pengene.

  7  

• Men blir det mer helse for pengene? Det kan ikke dokumenteres at privatisering i seg selv skaper effektivitet i sektorer som preges av at det er en som betaler for alt, nemlig staten. I USA klager de over de høye kostnadene knyttet til helse, og her er helsevesenet privatisert.Vår rødgrønne regjering kjøper spesialisthelsetjenester for 11 mrd. kroner av private, ideelle eller frivillige virksomheter. Det er fritt sykehusvalg for alle pasienter innenfor avtalene til helseregionene. Private avtalespesialister utfører over 2 millioner somatiske konsultasjoner. Om lag 95 prosent av fastlegene er privatpraktiserende. Det avgjørende er at det offentlige har ansvaret for prioriteringene og at det offentlige kan styre fellesskapets ressurser. Forskjellen mellom Høyre og FrP på den ene siden, og regjeringen på den andre siden er om de private skal styres og underlegges de samme prioriteringene som de offentlige sykehusene. Høyres forslag bryter med grunnverdiene i den norske helsetjenestemodellen. Mens de offentlige sykehusene må prioritere hardt hver eneste dag, vil forslaget til Høyre bety nærmeste et frislipp av kommersielle aktører som skal kunne sende regningen til det offentlige. Vi vil se et voksende helsebyråkrati som skal godkjenne, kontrollere, og betale ut offentlige penger etter stykkpris. Ansvaret for å prioritere flyttes vekk fra demokratiske organer og fagmiljøer, og over til såkalt ledig kapasitet i markedet. Forslaget vil også gjøre det langt vanskeligere å styre ressursene etter politiske prioriteringer.

• Høyres forslag om etterspørselsdrevet finansiering vil øke kostnadene dramatisk, men Høyre har ikke lagt inn ekstra midler i sine alternative budsjetter. Hvordan skal en slik ordning finansieres? Skal den finansieres innenfor en fastsatt ramme i ordinære budsjetter for spesialisthelsetjenesten, og konkurrere om penger til prioriterte pasientgrupper innen psykiatri eller kreftbehandling? Eller skal ordningen finansieres særskilt på toppen av alminnelige budsjetter slik som for Medicare i USA?

• Høyre ofrer arbeidsvilkår for profitt. Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillings-vinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene.

• Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping.

• Kjært barn har mange navn. Det har også Høyres privatiseringsiver. Høyre snakker ikke lenger

om konkurranse og stykkprisfinansiering. Valgfrihet er blitt Høyres sesam, et magisk ord som tilslører komplekse sammenhenger og irreversible endringer. For Høyre er valgfrihet synonymt med gode tjenester. Denne valgfrihets-fundamentalismen vil til slutt gjøre at de fleste av oss vil ha få, om noen, gode tjenester å velge mellom. Høyre siste privatiseringstilskudd kaller de fritt behandlingsvalg. Vi kaller det de samme gamle løsningene. Resultatet er det samme; fritt frem for profittjegere i helsevesenet og et dårligere helsetilbud til de aller fleste av oss.

 

 

Høyres  alternative  budsjett-­‐  helse  

• Høyre ønsker å bruke av sykehusenes rammer til å kjøpe mer private tjenester. Med dette tapper de sykehusene for viktige ressurser for å kjøpe helsetjenester av private aktører. I tillegg øremerker de betydelige summer innenfor ramma til helseforetakene, slik at ansatte og ledelse for mindre handlingsrom for sine viktige prioriteringer. Høyre sier med dette at helseforetakene, tillitsvalgte og de ansatte ikke gjør en god nok jobb, men at private skal gjøre jobben i stedet.

  8  

• Arbeiderpartiet vil utjevne sosiale helseforskjeller. Da må vi ha et sterkt offentlig helsevesen for å sikre likeverdige tjenester og utdanning av nye helsearbeidere. Det blir ikke flere leger, pleiere, dagaktiviteter eller penger av å bruke private aktører. Det offentlige vil tappes for ressurser ved for stor bruk av private aktører.

• Helsevesenet behandler i dag langt flere pasienter enn tidligere i alle ledd av helsetjenesten. Ny teknologi, ny kunnskap og nye medisiner gjør at vi i dag kan gi nye grupper pasienter livsviktig behandling av god kvalitet.

• Regjeringen øker pasientbehandling for å redusere ventetidene ytterligere ved å øke driftsmidlene til sykehusene med nesten 2 mrd kroner i 2013.

• Det er positivt at Høyre vil bidra til økt satsing på IKT i helsetjenestene. Høyre mener imidlertid at et lån til helseforetakene løser utfordringen og mulighetene for IKT i helsetjenestene.

• Det gjør det ikke. Høyre underfinansierer satsningen og legger inn 20 mill for å dekke renteutgifter på lån. I følge deres egen retorikk skulle de ha budsjettert med 2,2 mrd mer på 2013 budsjettet for å få til det de sier de skal gjøre.

• Arbeiderpartiet mener at gode IKT–systemer og elektronisk samhandling skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelsen, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og ikke minst øke pasientsikkerheten.

• Det investeres som aldri før i IKT i de regionale helseforetakene. • Høsten 2012 la regjeringen fram Stortingsmelding om IKT i helsesektoren «Én

innbygger – én journal» . En viktig og riktig visjon – for samfunnet , helsetjenesten, men mest for pasientene. Arbeidet med et nytt IKT-system i denne sektoren handler om mye mer enn penger, må gjøres grundig og profesjonelt og kvalitetssikres av helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget. Det handler om lovverk og tekniske utfordringer. Vi må satse nok og bruke investeringene riktig.

• Høyre skal starte et kompetanseløft for ansatte i omsorgstjenestene. Regjeringen har allerede innført kompetanseløftet 2015. Fordi eldreomsorgen, omsorgen for alle som trenger hjelp er så viktig, prioriterer vi velferd foran skattelette. Det vil vi fortsette å gjøre for å sikre en verdig tjeneste.

• Om lag 19000 flere årsverk i den kommunale omsorgstjenesten siden 2005 illustrerer en betydelig kommunal og statlig satsing.

• Regjeringen kommer med stortingsmelding om innovasjon og nye løsninger på omsorgsfeltet.

Et av mange tiltak for bedre folkehelsa er å stimulere til sunt kosthold gjennom skolefruktordningen. Høyre går motsatt vei. Regjeringen kommer med Stortingsmelding om Folkehelse  

 

 

  9  

Utdypende  om  omsorg  

 

Etterlatt  inntrykk:    

Vi:

- har en god eldrepolitikk og de beste løsningene for pasientene/ brukerne

- sikrer en trygg, likeverdig og fleksibel omsorgstjeneste for alle, uavhengig av bosted, inntekt og bakgrunn

- styrer trygt og tør å ta nødvendige grep for å forsterke og fornye omsorgstjenesten som gir gode resultater i dag og i framtida

- setter kommunene i stand til å yte gode tjenester

-lanserer gode og nye løsninger for fremtidens boliger så vel som for helse – og omsorgstjenester til eldre

Høyre:

- snakker om nye løsninger , men har dårlige, gammeldagse løsninger som fører til mer byråkratisering

- konsekvensen av Høyres politikk er økt privatisering til beste for kommersielle aktører, ikke pasientene

Valget neste år er et viktig retningsvalg

Velgerne våre ønsker seg trygghet, kvalifiserte ansatte og gode tjenester, ikke privatisering og større forskjeller

Budskap  

• Vi   har   en   god   eldreomsorg   i   Norge   –   men   den   kan   og   skal   bli   enda  bedre  

• OECD kåret i 2011 Norge som et av verdens beste omsorgsland. Aldri har noen regjering satset så mye på kommuneøkonomi, kompetanse, antall ansatte og heldøgns omsorgsplasser for eldre. Aldri har lovverket vært bedre og mer presist. Likevel er vi ikke fornøyde. Mye kan bli bedre.  

  10  

• En omsorgstjeneste tilpassa den enkeltes behov og ressurser, tilhører dagen i dag og i enda større grad framtidens omsorgsbilde. Tjenester og tilbud må være mangfoldig. Da er det klokt å ha to tanker i hodet samtidig: en god eldreomsorg og en aktiv, trygg alderdom!

• Vi blir flere eldre og vi lever lengre. Det er velferdssamfunnets bonus, og det gir oss mer mangfold. Noen vil greie seg uten behov for hjelp, noen vil trenge hjelp og tilrettelegging til å bo hjemme. Andre vil trenge omsorg. Politikken skal favne alle, og alle skal kunne leve trygge, verdige og gode liv.

• Fortsatt er det eldre som ikke får den hjelpen de har krav på. Fortsatt er det eksempler på at verdighetsgarantien ikke innfris. Og fortsatt er det eldre som ikke får sykehjemsplass raskt nok. Eldreomsorgen må forbedres hele tiden. Da må vi ta vare på det som fungerer, forbedre og samtidig finne nye løsninger. Slik har vi et bra utgangspunkt for å stille spørsmålet: hvordan gi en bedre eldreomsorg til de som trenger det i dag og i framtida? Hvordan gi aktive eldre en trygg og god alderdom?

• Det må være behovet for omsorg, og ikke en rettighet, som avgjør hva slags tjeneste en skal få. Eldre er ingen homogen gruppe. Vi ser 90-åringer som drar på lange reiser og klarer seg sjøl, og vi ser 60-70 åringer som trenger full pleie. Spekteret er bredt, og det samme må tilnærmingen være. I den nye gruppa eldre, er det mange som vil være friske. Mange vil være svært syke. Behovet vil variere. Vi antar at felles for dem er at de ønsker en trygg og aktiv alderdom, der hjelpen finnes når behovet oppstår. Behovet for sykehjemsplass avgjøres både av pasientens behov, men også av hvilke tilbud kommunen har bygd ut. Et ensidig fokus på sykehjem i en kommune vil gi gode tall på sykehjemstatistikken, men vil ikke nødvendigvis si noe om kommunen har en god eldreomsorg.

• Fremtidens utfordringer og muligheter vil være annerledes enn dagens. Vi må tenke nytt – og vi må gjøre det nå. Det er nå vi planlegger morgendagens boliger, utdanninger og satsinger på velferdsteknologi. Gjennom tilrettelegging av bolig, mer bruk av velferdsteknologi kan folk bo hjemme lenger og være aktive i egne liv. De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da kan det tilpasses. Tilbud om egnede tjenester skal gis når behovet er der.

• Det er nå kommunene gjør valg i sin planlegging som får betydning om 10-20 år. Det er nå vi kan lage samarbeidsmodeller med ideelle og frivillige, mange av dem friske eldre. Det er nå vi kan tenke nytt med handlefrihet, ikke av tvang.

• Stortingsmelding om nye og fremtidsrettede omsorgtjenester hvor vi tar i bruk nye løsninger, ny teknologi og nye metoder, kommer våren 2013.

Budskap  -­‐  resultater  

• Men mange trenger hjelp. De som har behov for støtte og omsorg, skal få det. Derfor ruster vi opp og bygger ut antall heldøgns bo og omsorgsplasser. Bedre tjenester krever flere ansatte med omsorgsutdannelse. Derfor utdanner og ansetter vi flere innen omsorgstjenestene. Om lag 17 000 personer har fullført grunnutdanning og etter- og videreutdanning de siste årene. Og vi bygger ut en faglig sterk legetjeneste både på sykehjem og i omsorgsboliger.

• Vårt mål er å gi støtte til 12 000 heldøgns omsorgsplasser og ansette 12 000 flere i pleie og omsorg. Men flere ansatte og flere sykehjemsplasser krever midler til drift. Derfor har vi styrket kommunene med over 60 milliarder kroner.

• Alle har ulike behov. Eldre ønsker å bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Da må vi ha gode og trygge hjemmetjenester. Og vi må ta i bruk ny teknologi som kan gi økt sikkerhet og større frihet for den enkelte.

  11  

• Siden familien ofte gjør den viktigste omsorgsjobben, har vi innført rett til inntil 10 dager permisjon per år for å yte omsorg for nære pårørende, for funksjonshemmede eller kronisk syke barn. Retten til permisjon og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i terminalfasen er utvidet fra 20 til 60 dager.

• Vi styrker også innsatsen for demente og deres pårørende. Demensplan 2015 skal sørge for at alle nye sykehjemsplasser er tilpasset mennesker med demens. I tillegg bygges dagtilbudet for demente ut og kompetansen på demenslidelser i pleie- og omsorgstjenesten øker.

• Eldreomsorgen i Norge er god, men mye kan gjøres enda bedre. Alle skal få et verdig omsorgstilbud. Derfor har vi blant annet innført en verdighetsgaranti som skal sikre at eldreomsorgen utformes slik at den bidrar til en trygg og meningsfull alderdom.

• Vårt mål er en eldreomsorg med høy kvalitet til alle som trenger det. Det skal vi klare. Derfor følger vi opp eldresatsingen ved å bedre kvaliteten med mer tilbud, bedre tilbud og flere ansatte med kompetanse.

Bakgrunn  privatisert  omsorg    

Høyre tilslører forskjellen mellom høyre – og venstresiden i helsepolitikken. Erna Solberg påstår at forskjellen mellom Høyre og de rødgrønne er ”små skritt i en litt annen retning”. I så fall bruker hun syvmilsstøvler. Det er en vesentlig forskjell mellom valgfrihets-fundamentalisme og gode, likeverdige helsetjenester til alle.

Privatisering er Høyres mirakelsvar på alle utfordringer. De pakker det inn i flotte ord som sosialt entreprenørskap og fritt behandlingsvalg. Men det er de samme gamle løsningene

Privatisert omsorg – verken bedre eller billigere! • All erfaring, forskning og logiske resonnementer rundt privatisering og konkurranseutsetting

av velferdstjenester viser at lønner det ikke lønner seg. • Sverige: En av de største undersøkelsene på feltet er den svenske rapporten ”Konkurrensens

konsekvenser” som kom i 2011, med den anerkjente samfunnsøkonom og forsker Laura Hartman som redaktør.

• Rapporten feller en nådeløs dom over privatiseringen av svenske velferdstjenester. Det er ifølge undersøkelsen ikke mulig å måle noen kvalitetsgevinster av den mangeårige, systematiske privatiseringen som har foregått i vårt naboland.

• Det er også langt flere deltidsarbeidende i omsorgsyrkene i Sverige nå enn tidligere, og kostnadene i velferdssektoren er heller ikke blitt lavere. I den grad kostnader har gått ned, har besparelsen gått til private investorer og ikke tilbake til offentlig tjenesteproduksjon.

• Det var den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen ”Studieförbundet näringsliv og samhälle” som ga ut rapporten, og konklusjonene fra forskergruppen var ikke i samsvar med det oppdragsgiverne hadde forventet. Ledelsen i Studieforbundet ga Hartman nærmest forbud mot å debattere innholdet i rapporten. Konflikten endte med at både Laura Hartman og en annen av stiftelsens fremste forskere forlot sine stillinger. Hartman er nå forsker ved Universitet i Uppsala.

• I Danmark: har forskere gjort liknende funn. En rapport i regi av "Anvendt Kommunal Forskning" fra 2011 framhever at arbeidsintensive sektorer egner seg spesielt dårlig til konkurranseutsetting og privatisering. Her er det ikke mulig å rasjonalisere uten at det går på bekostning av lønns,- arbeids-og pensjonsvilkår for de ansatte, er forskernes konklusjon.

• Erfaringene fra vårt eget land understøtter en slik påstand. Oslos borgerlige flertall har siden 2003 systematisk privatisert og konkurranseutsatt velferdsoppgaver i hovedstaden.

  12  

• I likhet med utviklingen i andre land, domineres nå den konkurranseutsatte sykehjemsdriften i Oslo av store internasjonale konsern. Resultatet er økte kostnader, samtidig som antall sykehjemsplasser er kraftig redusert. I følge Norsk sykepleierforbund tjener ansatte i private kommersielle omsorgsbedrifter langt dårligere enn de som jobber i offentlige eller ideelle virksomheter. Særlig er forskjellene store når det gjelder pensjon. Ifølge Oslo byråds egne beregninger utgjør forskjellene i pensjonsytelser mellom kommersielle drivere og offentlige/ideelle aktører ca 35 millioner for et middels stort sykehjem i en anbudsperiode. I klartekst betyr det at lavtlønte kvinner i den privatiserte eldreomsorgen må gi avkall på anstendige pensjoner fordi millionene sluses inn som utbytte til internasjonale kapitaleiere.

Høyresiden snakker om konkurranseutsetting og mener privatisering. - Høyresiden benekter at de vil privatisere. De vil bare bruke private tilbydere. Ordet

«privatisering» har ikke noen god klang i allmennhetens ører. Når man konkurranseutsetter de mest sårbare omsorgsoppgavene og inviterer inn store kommersielle, internasjonale aktører, er det vanskelig å se at dette ikke er privatisering.

- Gjennom en slik politikk bygger man ned offentlig kompetanse, man øker avstanden mellom folkevalgte politikere og de som utfører tjenestene i førstelinja, og man fragmenterer og privatiserer ansvaret for personsensitive opplysninger om pasienter og brukere.

- I tillegg lar man utbytter i hundremillionersklassen gå til private investorer i internasjonale selskaper med konto i skatteparadiser som Jersey og Cayman Islands. Dette er fellesskapets penger som skulle gå til offentlig tjenesteproduksjon, og ikke i private lommer.

• Høyre ofrer arbeidsvilkår for profitt. Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillings-vinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene.

• Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping.

• Kjært barn har mange navn. Det har også Høyres privatiseringsiver. Høyre snakker ikke lenger om konkurranse og stykkprisfinansiering. Valgfrihet er blitt Høyres sesam, et magisk ord som tilslører komplekse sammenhenger og irreversible endringer. For Høyre er valgfrihet synonymt med gode tjenester. Denne valgfrihets-fundamentalismen vil til slutt gjøre at de fleste av oss vil ha få, om noen, gode tjenester å velge mellom. Høyre siste privatiseringstilskudd kaller de fritt behandlingsvalg. Vi kaller det de samme gamle løsningene. Resultatet er det samme; fritt frem for profittjegere i helsevesenet og et dårligere helsetilbud til de aller fleste av oss.

Høyres  alternative  budsjett  2012  -­‐  omsorg  

• Ikke noe nytt - Høyre løser utfordringene på helse med mer private løsninger • Arbeiderpartiet vil utjevne sosiale helseforskjeller. Da må vi ha et sterkt offentlig helsevesen

for å sikre likeverdige tjenester og utdanning av nye helsearbeidere. Det blir ikke flere leger, pleiere, dagaktiviteter eller penger av å bruke private aktører. Det offentlige vil tappes for ressurser ved for stor bruk av private aktører.

• Høyre skal starte et kompetanseløft for ansatte i omsorgstjenestene. Regjeringen har allerede innført kompetanseløftet 2015. Fordi eldreomsorgen, omsorgen for alle som trenger hjelp er så viktig, prioriterer vi velferd foran skattelette. Det vil vi fortsette å gjøre for å sikre en verdig tjeneste.

• Om lag 19000 flere årsverk i den kommunale omsorgstjenesten siden • 2005 illustrerer en betydelig kommunal og statlig satsing.

  13  

• 7800 personer i 2011 er under utdanning eller opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015. Kompetanseløftet representerer en satsing for å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning.

• Vi har styrket kommunene mer en noensinne. Dette setter dem i stand til å yte gode tjenester.

  14  

Aktuelle saker Prop. 1 S (2012-2013): Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst., den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noen sinne. Første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet for hele helse- og omsorgstjenesten: Meld. St. 10 (2012-2013) ”God kvalitet – trygge tjenester” ble lagt fram 7. desember. Dette er den første stortingsmeldingen om kvalitet og pasient-sikkerhet som dekker hele helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukere skal stå i sentrum. Det er et tegn på god kvalitet. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Måling av kvalitet og åpenhet om resultatene skal stå sentralt i utviklingen av tjenestene framover. Systemene for å forebygge, avdekke og lære av uønskede hendelser og feil må bli bedre. Når det skjer en uønsket hendelse må pasienter og pårørende følges opp på en bedre måte. IKT i helse- og omsorgssektoren. Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal (lagt fram 30.11. 12): Regjeringen vil utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. I meldingen varsles nye grep for bedre digitale tjenester til både innbyggere, pasienter, brukere og helsepersonell. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ble nylig sendt på høring. Målet er å styrke pasientens rettigheter, forenkle det administrative arbeidet for helsepersonellet, korte ned vurderingstiden og unngå fristbrudd. Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, ble lagt fram i juni. Meldingen angir mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk; fra forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til å ivareta pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Proposisjon om endringer i tobakkskadeloven (fremmet 14. desember 2012): Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til for tidlig død og sykdom som kan forebygges. Effektive tiltak for å redusere tobakksforbruket er derfor nødvendig. Proposisjonen innholder mange endringsforslag med det formål å hindre barn tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Viktigst er innføring av en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk, totalt røykeforbud på arbeidsplasser og lokaler hvor allmennheten har tilgang, påbud om røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter samt tobakksfri skoletid for elever t.o.m. videregående skole. (FLAK 1L sendt til spontan) Utvikling og endringer i helseforetaksloven: HOD har gjennomført to evalueringer knyttet til helseforetaksmodellen høsten 2012, en om styrenes roller og funksjon i de regionale helseforetakene og helseforetakene, og en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Rapportene gir ikke grunnlag for noen umiddelbare endringer. Spekter har også sett på effekten av helseforetaksmodellen og mener at modellen i svært stor grad har levert det den skulle. Endringene i helseforetaksloven som ble vedtatt i Stortinget 4. desember. (Prop. 120 L (2011-2012), Innst. 62 L (2012-2013)) synliggjør den nasjonale styringen og gir et mer helhetlig bilde av modellen. Loven legger bedre til rette for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i foretakene og gir organisatoriske valgmuligheter som bl.a. gjør det mulig for flere regionale helseforetak å eie helseforetak sammen.

  15  

Økonomi og investeringer i sykehus: Sykehusreformen skulle legge til rette for bedre ressursbruk ved at foretakene fikk ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Dette skulle sikre bedre ivaretakelse av verdiene som ligger i investert kapital, dvs bygg og utstyr. Dette ansvaret har de regionale helseforetakene tatt og vi kan nå høste fruktene. • Vi har kontroll med økonomien i sykehusene. Sektoren har samlet hatt positive resultater tre år på

rad og vil også få et positivt resultat i 2012. (Siste prognose tilsier 1,5 mrd. kroner i pluss). I HSØ er det kun de tre foretakene i hovedstadsområdet som ikke går i balanse.

• God styring og kontroll med ressursbruken skaper grunnlag for en god kvalitetsmessig utvikling av spesialisthelsetjenesten.

• Positive resultater gir økonomisk ryggrad og frihetsgrader. Det skaper bl.a. mulighet for at medisinsk utstyr kan skiftes ut i et hurtigere tempo, forskningsinnsatsen og kompetansen blant de ansatte kan økes, noe som igjen vil bidra til bedre og flere helsetjenester.

• Investeringsaktivitet det siste tiåret har vært høyt. I perioden 2002 – 2011 er det investert for mer enn 67 mrd. kroner.

• Det er fortsatt behov for modernisering og oppgraderinger ved norske sykehus. Mye er gjort – men alt kan ikke gjennomføres samtidig. Alle de regionale helseforetakene har utarbeidet langsiktige investeringsplaner, som tilsier videre investeringsløft i sektoren. Gode rammevilkår og robust økonomi i tillegg til helseforetakenes låneadgang skaper et handlingsrom for dette. Samlede planer i helseforetakene tilser at årlig gjennomsnittsnivå på 6,5-7,5 mrd pr år.  

Kommuneøkonomi Det meste av helse- og omsorgstjenestene foregår i kommunene. Derfor er god kommuneøkonomi et av de viktigste bidragene til en god helse- og sosialpolitikk. Denne regjeringen har gitt over 60 milliarder mer til kommunene siden 2005. Cirka halvparten har vært frie inntekter. (OBS sjekk tallene)

  16  

Våre resultater

TRE  GODE  RESULTATER:   · Flere får behandling og flere overlever. Sykehussektoren har i dag 1,5 millioner flere

utredninger/behandlinger enn i 2005. I tillegg går ventetidene nedover – og de fleste sykehusene har orden i økonomien! Dette er ingen selvfølge. Ventetidene i det norske helsevesenet gikk ned også under forrige regjering, men økonomien ved sykehusene sviktet. Vi har klart å rydde opp i økonomien samtidig som ventetidene går ned måned for måned sammenlignet med fjoråret. En sunnere sykehusøkonomi gir muligheter til investeringer i nytt utstyr, nye medisiner og flere behandlinger. I tillegg viser nye tall, etter at Norge som første land i verden har kartlagt omfanget av pasientskader ved sykehus i 2010 og 2011, at antall dødsfall går klart ned ved norske sykehus. Ny internasjonal forskning tyder på at norske sykehus er blant de tryggeste i Europa når det gjelder komplikasjoner under og etter operasjoner. Og vi skal bli enda bedre på pasientsikkerhet.

· Vi har gått fra å være middels til best i behandlingen av en rekke kreftsykdommer. På sykdommer som brystkreft, tykktarmskreft og livmorhalskreft er vi best i Norden. Det betyr mye for titusenvis av rammede og pårørende. Dette har vi klart fordi vi har satt pasienten og det faglige tilbudet til hver enkelt i sentrum. Omorganiseringen av kreftbehandlingen var omstridt, men har gitt sterkere kompetansemiljøer og et kvalitativt bedre tilbud. Alt dette kommer pasienten til gode.

· Vi har sørget for 22 000 nye ansatte i kommunehelsetjenesten, og kommuneøkonomien er styrket med 60 milliarder siden 2005. En historisk satsing på kompetanse, tilskudd til dagplasser for demente og tilskudd til heldøgns omsorgsplasser har bidratt til bedre velferd i kommune. Vi vil jobbe for en innovative helse- og omsorgstjeneste der ny teknologi, nye løsninger, bedre inkludering av frivillige og pårørende skal stå i sentrum

SAMHANDLINGSREFORMEN  –  STATUS  OG  RESULTATER  Samhandlingsreformen er kommet godt i gang og vi lykkes på flere områder. Virkemidlene fungerer etter intensjonene. Avtaler har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak. Kommunene tar i mot utskrivingsklare pasienter og har høy aktivitet for å etablere lokale tilbud, som korttids døgnplasser, rehabilitering og styrking av hjemmebaserte tjenester. Det er stor oppslutning om at det er nødvendig å satse mer på forebygging og styrke kompetansen i kommunene. Reformen er et langsiktig utviklingsarbeid, og regjeringen følger utviklingen nøye, slik at vi ev kan justere kursen.

Samarbeidsavtaler er i fremforhandlet og inngått mellom kommuner og helseforetak, frist for siste del av avtalene var 1. juli. Det gjenstår kommunestyrebehandling i noen få kommuner.

Uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd er oppnevnt. Kommuneadvokaten i Oslo, Hanne Harlem er leder. To saker er meldt i høst, ingen behandlet.

Foreløpige tall for utskrivningsklare pasienter tyder på at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene betaler tilbake om lag halvparten av det tilførte beløpet på 560 mill. kroner (foreløpige tall). Samtidig vil kommunene ha kostnader ved å ta imot pasientene.

  17  

Kommunene har fått overført om lag fem milliarder kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. Reformen gir kommunene insentiver til å sette i gang tiltak for å redusere kommunenes faktiske utgifter til medfinansiering, eller til å betale sin del av sykehusregningen.

Prognoser for kommunenes finansieringsansvar for hele 2012 er 5,2 mrd. kroner. Det er om lag 0,2 mrd. kroner høyere enn overførte midler på 5,0 mrd. kroner.

Regjeringen tar sikte på en gradvis innføring av økonomiske virkemidler innen rusbehandling og psykisk helsevern.

Plikten for kommunene til å ha øyeblikkelig hjelp døgntilbud tas sikte på å innføres 1.1.2016.

Kommunene, i samarbeid med helseforetakene, kan allerede nå starte tilbudet.

Midler overføres gradvis fra 2012 fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av døgntilbud fullfinansieres.

For 2012 er beløpet 262 millioner kroner. Halvparten skal fordeles fra Helsedirektoratet og den andre halvparten fra helseforetaket. De lovpålagte avtalene vil ligge til grunn for tildeling av midler fra Helsedirektoratet.

I 2012 søkte146 kommuner om tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgntilbud på totalt 180,55 mill. kroner. Dette var 50 mill. kroner mer enn det avsatt i budsjettet. De mange søknadene er uttrykk for stor interesse for å komme i gang med dette tilbudet.

Ca 145 kommuner har en frisklivssentral, en dobling på to år. Flere nye er under planlegging.

Rehabilitering inngår som del av pasientbehandlingen. Samhandlingsreformen vil innebære en betydelig utvikling av rehabiliteringsområdet i kommunene som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet.

Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1.1.2013. Fastlegene er en sentral samhandlingsaktør, og fastlegens ansvar og rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal tydeliggjøres.

Regjeringen vil styrke allmennlegetjenesten og gjøre den mer tilgjengelig. Det er viktig at fastlegeordningen styrkes med flere fastleger.

Regjeringen har laget en tilskuddsordning for kommunene, for å ansette flere leger. I 2012 er det satt av 50 mill kroner. Dette er et første steg i arbeidet med å få til flere årsverk og økt kapasitet. Det foreslås i budsjettet for 2013 ytterligere 50 mill. kroner til økt aktivitet i ordningen.

Vi har fremmet en stortingsmelding om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Det er stort behov for bedre elektronisk samhandling mellom ulike tjenester.

Nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi skal utarbeides, som en stortingsmelding, fremlegges våren 2013.

Helsedirektoratet har i samarbeid med KS, utarbeidet et styringsdata-opplegg som skal gi kommunene informasjon om innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester.

Norges forskningsråd skal evaluere samhandlingsreformen.

Det er etablert et tett samarbeid med KS og andre sentrale aktører for å følge utviklingen, gjennom Nasjonal koordineringsgruppe og Nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen.

HOD har dialog med brukere og pasientorganisasjoner og med ansattes organisasjoner gjennom kontaktforum.

 

 

 

  18  

GODE  RESULTATER  I  SPESIALISTHELSETJENESTEN  

KORTERE  VENTETIDER  I  SPESIALISTHELSETJENESTER    • Ventetidene har gått ned fra 2011 til 2012, samtidig som flere blir henvist til

spesialisthelsetjenesten. Vi har satset tungt på sykehusene, og nå ser vi resultatene.

• De siste tertialtallene viser at gjennomsnittlig ventetid har gått ned med to dager. I 2. tertial 2012 var ventetiden på 71 dager, mot 73 dager i samme periode i fjor. I samme periode har antall nyhenviste til spesialisthelsetjenesten økt med 1,6 pst.

• Siste månedstall for oktober bekrefter dette. Ventetiden i oktober 2012 har gått ned med 3 dager – fra 82 til 79 dager - sammenliknet med samme måned i fjor.

• Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid, og omfattes ikke av disse tallene.

ØKT  AKTIVITET  OG  PRODUKTIVITET  I  SYKEHUSENE  (SAMDATA-­‐RAPPORT)    • Om lag 1,8 mill. personer fikk behandling eller utredning i den somatiske spesialisthelsetjenesten.

Dette er omtrent 100 000 flere enn i 2008.

• Det har i 2011 vært en økning i pasientbehandlingen til tross for at kostnadene til spesialisthelsetjenesten i samme periode har vært nærmest uendret. Sykehusene er blitt mer produktive, og det gjelder alle helseregioner. Det betyr at det jobbes godt og riktig og at sykehusene gir mer helse for pengene.

• Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke og flere pasienter får behandling. Fra 2005 til 2011 økte antall utredninger og behandlinger med om lag 1,4 millioner.

SYKEHUSØKONOMI    • Sektoren har hatt en positiv utvikling siden 2007, og har samlet hatt positive resultater siden 2009.

Sektoren vil også få et samlet positivt resultat i 2012.

• I årene 2009-2010 ble basisbevilgningene til Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord økt med 1,2 milliarder kroner for å gjennomføre inntektsfordeling i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling.

• De aller fleste helseforetak har nå god økonomisk kontroll.

• God styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for at helseforetakene skal kunne foreta gode prioriteringer. Styring og kontroll skaper grunnlag for en god kvalitetsmessig utvikling av spesialisthelsetjenesten.

OECD-­‐RAPPORT  OM  KREFT  FRA  2011  • Norge har svært gode resultater for kreftbehandling målt i 5-års overlevelse. Slik var det ikke for

få år siden. Før lå vi middels, men nå har vi gått forbi våre naboland.

• OECD måler overlevelse for brystkreft, livmorhalskreft og tykk- og endetarmskreft. Norge er blant de aller beste for alle disse kreftformene.

• For livmorhalskreft er vi blant de beste i verden, for brystkreft er vi blant de beste i Europa og for tarmkreft ligger vi også godt over gjennomsnittet av OECD-landene. For alle disse kreftformene er vi best i Skandinavia.

  19  

• Dette er en vesentlig forbedring fra forrige OECD-rapport i 2009. Da lå Norge på nivå med gjennomsnittet av OECD-landene for de tre kreftformene.

OECD  RAPPORT  OM  HJERTE-­‐  OG  KAR-­‐BEHANDLING  FRA  2011:  • Siste tall fra OECD viser at Norge har svært gode resultater målt i 30-dagers dødelighet i sykehus

etter akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.

• Antall pasienter som dør innen 30 dager etter blodpropp i hjernen er redusert til fra 3,5 prosent i 2005 til 2,8 prosent i 2009.

• Antall pasienter som dør innen 30 dager etter hjerteinfarkt er redusert fra 4,2 prosent i 2005 til 2,5 prosent i 2009.

I denne perioden har stadig flere pasienter fått trombolysebehandling etter hjerneslag, blant annet etter Helsedirektoratets nye faglige retningslinjer for hjerneslag i 2010. I 1.tertial 2012 var det 8.2 prosent av pasientene som fikk trombolysebehandling, mot 7.8 prosent i 1.tertial 2011. Målet er 20%

RESULTATER  –  OPPFØLGING  AV  ELDREPLAN  2015  

Generelt om omsorgstjenesten og styrking av frie inntekter

• Vi er alle opptatt av at brukere i omsorgstjenesten skal få gode og trygge tjenester.

• Derfor har denne regjeringen styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 32 mrd. kroner i perioden 2005- 2012. Dette er en historisk satsing.

• Vi ser at kommunene prioriterer omsorgstjenestene: Vi har fått 22 000 nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2005- 2011. Om lag 80 % av

disse har helse- og sosialfaglig utdanning.

12 000 omsorgsplasser innen 2015. Halvveis i perioden (utgangen av 2011) var det gitt tilsagn om tilskudd til ca 5700 plasser. Per nov ca 6200 plasser.

Stor satsing på å bedre kvaliteten i demensomsorgen. I perioden 2007-2010/2011: Firedobling

av kommuner med pårøendeskoler(fra 66 til 246 kommuner) og dobling av kommuner med demensteam(fra 137 til 423)

• Innbyggerne i kommunene har ulike behov. Kommunenes frie inntekter gir kommunene mulighet

til å sette inn innsatsen der behovet er størst.

• Etter pasient- og brukerrettighetsloven har alle rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette betyr riktig behandling til riktig tid og i tilstrekkelig mengde.

• Pasient- og brukerrettighetsloven gir videre den enkelte rett på et verdig tjenestetilbud. Denne bestemmelsen korresponderer med en tilsvarende plikt for kommunene i helse- og omsorgstjenesteloven til å gi den enkelte pasient et verdig tjenestetilbud.

• I tillegg har regjeringen innført forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) som understreker og presiserer de rettighetene eldre har til et forsvarlig og adekvat tjenestetilbud

  20  

• Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som riktig og forsvarlig boform, variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider, et mest mulig normalt liv med adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene, tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål, lindrende behandling og en verdig død, økt mulighet til å fungere i hverdagen, habilitering og rehabilitering, forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell og tilbud om enerom på institusjon.

• Tilsynsmyndigheten avgjør i det enkelte tilfelle om tjenestetilbudet er forsvarlig sett i forhold til

den enkeltes behov, tilstand og forholdene for øvrig.

• Dersom en person er av den oppfatning at han eller hun ikke mottar tilstrekkelig tilbud fra kommunehelsetjenesten, kan vedkommende i medhold av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasientrettighetsloven klage dette inn for helsetilsynet i fylket.

• Det er bred politisk enighet om at det er kommunene som har ansvaret for å levere tjenestene til

eldre. Allikevel er det helt klart at regjeringen må understøtte kommunene økonomisk for at de skal kunne klare oppgaven.

• Derfor har vi styrket kommunenes frie inntekter med 32 mrd kroner fra vi tok over.

• Og derfor skal vi gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen 2015 og skaffe 12 000 nye årsverk.

  21  

Motstanderne

Når vi skal angripe Høyre( men også andre) i debatt:

1) Først og fremst ta tak i/ utfordre på verdier og samfunnsretning – legge vekt på våre verdier, tydeliggjøre hva konsekvensen av deres verdier er…

2) Dernest på sak (saken viser kanskje nettopp verdiforskjellene – eller verdiforskjellene kommer til uttrykk i konsekvensen av den politikken som saken er viser)

3) Legge våre premisser til grunn – slik vil vi ha det/ slik gjør vi det/ dette har vi gjort

Argumentasjon rundt noen sentrale uenighetspunkter med de andre partiene:

1.  «FRITT  BEHANDLINGSVALG»  Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav, kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. En slik ordning ble blant annet beskrevet i Innst. 305 S (2010-2011). Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris.

Høyres programformulering om ”fritt behandlingsvalg på det offentliges regning” kan høres besnærende ut. I virkeligheten åpner partiet for en storstilt privatisering av helsevesenet, der kommersielle aktører får tilby helsetjenester i et markedsstyrt system. I Danmark gikk den forrige borgerlige regjeringen i en tilsvarende retning, og erfaringene derfra er ikke gode. Der konkurrerte private sykehus om ressurssterke, lønnsomme pasienter, mens offentlige sykehus ble sittende igjen med de tyngste oppgavene og pasienter som trenger oppfølging over tid fra flere behandlingsnivåer, samtidig som helsemyndighetene mistet styringen over både prioriteringer og økonomi. Private, kommersielle skal, i følge Høyre og FrP, kunne etablere seg akkurat der de selv vil, og innenfor medisinske områder de selv finner det formålstjenlig. Så skal regningen ved behandling av pasienter sendes til staten - UTEN at man har avtale om å utføre helsetjenester på forhånd, slik praksis er nå. Dette er et dramatisk forslag som vil ta fra Storting og regjering mulighet for PRIORITERING og FORDELING.

Vi mener Høyresidens løsninger med en storstilt privatisering av helse- og omsorgstjenestene i Norge vil skape ulikhet gjennom et klassedelt og svært dyrt helsevesen hvor det er de private aktørene som kommer best ut av det – ikke pasientene. Arbeiderpartiet mener det er helsa til den enkelte pasient som skal avgjøre hvilken behandling du skal få, og ikke hvor flink du er til å navigere i et kommersielt helsemarked. Vi vil fortsatt bruke private helsetilbud som et supplement til det offentlige helsevesenet. Men vi vil ikke bygge ned det offentlige helsevesenet for å gi plass til et større kommersielt marked. Private aktører vil etablere seg der det er mange pasienter, altså i store byer. Det skaper ulikhet mellom by og bygd. For å sikre likeverdige helsetilbud over hele landet, trenger vi et sterkt offentlig helsevesen.

Regjeringens mål er at hele befolkningen skal sikres lik tilgang til helsetjenester uavhengig av hvor de bor og uavhengig av inntekt. Lik tilgjengelighet skal sikres gjennom en sterk offentlig helsetjeneste og lave egenandeler. Regjeringen er for bruk av private og valgfrihet innenfor den offentlige finansierte helsetjenesten. Det er bakgrunnen for at ordningen med «fritt sykehusvalg» ble innført under første

  22  

Stoltenberg-regjering i 2001. Ordningen gir pasienter mulighet for både å velge mellom offentlige sykehus og private sykehus etter avtale med de regionale helseforetakene.

Regjeringen mener at dagens modell bidrar til å unngå at tjenestetilbudet blir fragmentert, sikrer prioritering av de alvorligst syke og gir bedre tjenester til kronikere og pasienter med sammensatte lidelser med behov for helhetlige tjenester. Modellen understøtter best målet om likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted.

Etterspørselsdrevet finansiering av helsetjenester er Høyres modell for å oppnå «fritt behandlingsvalg» i den offentlig finansierte helsetjenesten. Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris. Ordningen legger i større grad enn dagens modell opp til at private leverer tjenestene istedenfor at de offentlige sykehusene leverer tjenestene selv.

Innføring av denne typen etterspørselsdrevet finansiering vil måtte føre til økt bruk av stykkpris i helsetjenesten. Regjeringen mener at en ordning med etterspørselsdrevet finansiering vil føre til at en større del av helsebudsjettet vil måtte brukes på administrasjon istedenfor pasientbehandling, både for å godkjenne enkeltinstitusjoner for ulike behandlinger og for å godkjenne og vurdere hvert enkelt oppgjør. Helseforvaltningen vil møte mange av de samme administrative utfordringene som land med forsikringsbaserte ordninger. Tall fra OECD viser at land med skattebaserte helsesystemer generelt sett bruker en lavere andel av helsebudsjettet til administrasjon sammenliknet med land med forsikringsbaserte ordninger.

En modell med etterspørselsdrevet finansiering innebærer at det ikke lenger vil være noen kontroll av den samlede kapasiteten og kvaliteten. Det legges til grunn at etterspørselen etter helsetjenester vil øke kraftig dersom en slik ordning kombineres med fortsatt gratis helsetjenester. Det vil være svært vanskelig å gi gode kostnadsanslag og konsekvensene over en slik ordning, spesielt på lang sikt.

2.  KJØP  OG  SALG  AV  KOMMERSIELLE  SYKEHJEMSKONTRAKTER  I pleie- og omsorgssektoren ivrer Høyre og FrP for at flere kommersielle virksomheter skal få slippe til. Dette vil føre til kostnadskrevende anbudsbyråkrati og tapping av knappe personalressurser fra det offentlige. Dersom de kommersielle selskapene skal underby det offentlige, må de kutte i utgiftene - ved å gi de ansatte dårligere lønns- og arbeidsbetingelser og pensjon.

En gjennomgang For velferdsstaten har gjort av samtlige anbudsrunder for sykehjem i Norge, viser at i 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene, ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden bl.a. i form av oppkjøp, fusjoner eller eierskifte. Det alvorligste er at i mange tilfeller vil det føre til at kommunen må ta over driften, noe som igjen ender med at de betaler dobbelt for tjenesten. Den som vinner anbud, er dermed ikke nødvendigvis den som driver tjenesten ut anbudsperioden. Kontrakter for å drive velferdstjenester for fellesskapets regning kan kjøpes og selges. Slik blir de eldres «valgfrihet» en omsettelig vare, brukerne og de ansatte opplever usikkerhet og uforutsigbarhet, og kommunen mister kontrollen over hva den betaler for – og til hvem. Flere av de kommersielle selskapene som nå opererer i de skandinaviske landene er eid av internasjonal finanskapital med kontorer i skatteparadiser som Jersey. Når eldreomsorgen blir en milliardindustri der internasjonale selskaper kan forsyne seg av offentlige midler, er det finansbaronene som tjener på det – ikke de eldre.

Arbeiderpartiet vil ha en eldreomsorg der det offentlige samarbeider, og ikke konkurrerer, med ideelle

  23  

organisasjoner, om de gode ideene, den gode praksisen og fremtiden.

Statlig  finansiering  av  eldreomsorgen  

FrP har ved flere anledninger foreslått å flytte finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten gjennom folketrygden.

• Det er bred politisk enighet om at vi skal ha en god og verdig eldreomsorg av høy kvalitet.

• Nærhet til brukerne gir kommunene mulighet for å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Dette sikres best med rammefinansiering.

• Forslaget om statlig finansiering av eldreomsorgen vil, etter min vurdering, føre til økt byråkratisering og kan resultere i et rapporteringssamfunn vi ikke ønsker.

• Automatisk tildeling av midler når en bruker oppfyller kravene kan bli utgiftsdrivende, ikke minst fordi kommersielle interesser vil ha motiv til å presse opp prisene.

• Et system med rammefinansiering sikrer utvikling av forebyggende arbeid. Det sikrer også partnerskap mellom kommunen som ansvarlig og frivillige og pårørende som bidragsytere. Dette er et partnerskap som blir viktig å videreutvikle for framtida.

• Fremfor å frata kommunene muligheten til selv å prioritere, mener regjeringen det er viktigere

å styrke dem ressursmessig.

• Kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Veksten i årsverk de senere årene viser at kommunene prioriterer omsorgstjenesten.

• Innbyggerne i kommunene har ulike behov. Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom bruk av frie inntekter gir kommunene mulighet til å sette inn innsatsen der behovet er størst.

  24  

Fakta  

NØKKELTALL  FOR  HELSE,  JANUAR  2013  

Spesialisthelsetjenesten 2011 (somatikk)

• 878 400 døgnopphold • 415 700 dagbehandlinger • 4,96 mill polikliniske

konsultasjoner • 1,8 mill unike pasienter.

Om lag 40 000 flere pasienter enn i 2010

• Fra 2005 til 2011 økte ant. utredninger og behandlinger med om lag 1,4 mill (fra 2005 til 2012: anslag på 1,7 mill)

• 135 000 ansatte Utvikling

• 2005– 2013: bevilgningene økt med om lag 12 mrd

• 2010–2011: pasient-behandling omfattet av ISF anslås økt med 1,8 pst.

Ventetider: GÅR NED

• Stilt krav om ventetider og fristbrudd.

Gjennomsnittlig ventetid per 2. tertial, alle pasienter 2002 2005 2010 2011 2012

Dager 72 67 75 73 71

Månedstall desember 2012 Gjennomsnittlig ventetid:

• 71 dager i desember 2012 • uendret sammenliknet med

desember 2011

Andel som ikke har fått oppfylt sin individuelt fastsatte frist:

• 5 pst. i desember 2012 • redusert med 3 prosentpoeng

sammenliknet med desember 2011

Kreft og forløpstider

• Henvisning innen 5 virkedager • Utredning innen 10 virkedager • Behandlingstart innen 20

virkedager • Målsetning om at dette skal

gjelde for 80 pst. av pasientene (basert på innspill fra Helse-direktoratet)

• 173 000 har hatt eller lever med kreft

• Om lag 28 000 nye tilfeller i året

• Budsjett 2013: 2 mrd mer til aktivitet på sykehus og gir bedre kapasitet for MR og CT

Status 2. tertial 2012 jf. målet om pst.:

• Brystkreft: 67 pst. • Lungekreft: 37 pst. • Tykktarmkreft: 63 pst.

  25  

Kvalitet og pasientsikkerhet

Først i verden med å kartlegge alle sykehus.

• Analyse fra alle sykehus tyder på at 16 pst. av pasientopphold i 2011 var forbundet med skade på pasienten.

• 9 pst. av pasientopp-holdene medførte skade som forlenget sykehus-opphold eller alvorligere konsekvenser

• Av de som fikk skader i forbindelse med behandling, døde 0,37 pst. (om lag 2900). Tallet er forbundet med usikkerhet.

• Undersøkelsen skiller ikke mellom skader innenfor det som er normal risiko, og det som er feil. Man antar at om lag 50 pst. av skadene kunne vært unngått.

Heldøgns omsorgsplasser:

• Maksimal tilskuddssats 2013: Sykehjemsplass 1 120 000 kr, omsorgsbolig 840 000 kr

• Jevn innfasing av måltallet på 12 000 heldøgns omsorgsplasser, tilsvarer tilsagn til om lag 1900 enheter per år f.o.m. 2013, regnet ut fra antallet enheter med tilsagn om tilskudd som er gitt per 31.12.2012 (6274 enheter med tilsagn om tilskudd)

• Tilsagnsramme for 2013 er satt til 1750 enheter. • Per utgangen av desember var det i 2011 isolert

kommet endelige søknader tilsvarende 1288 enheter, og det var gitt tilsagn om tilskudd til 1230 enheter. I samme tidsperiode i 2012 isolert var det kommet endelige søknader tilsvarende 1291 enheter, og det var gitt tilsagn om tilskudd til 1186 enheter.

• Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser for perioden 1. april 2008 til 31. des. 2012:

Totalt Omsorgs-boliger

Sykehjems-plasser

Boenheter i foreløpige søknader/ forespørsler 13 417 6 427 6 990

Boenheter i endelige søknader 6 491 2 953 3 538

Boenheter med tilsagn om tilskudd

6 274 2 859 3 415

Ferdigstilte enheter (m/utbetalt tilskudd) 3 531 1 542 1 989

• Statlig investerings tilskudd med snittsats 35 pst. for 12 000 plasser i perioden 2008–2015

• 12 000 nye årsverk i omsorgs-tjenestene, målt fra utgangen av 2008 til utgangen av 2015, økt driftsnivå til om lag 6,5 mrd. kr i 2015 og om lag 24 mrd. kr akkumulert over planperioden

• Kompetanseheving i perioden på om lag 2,2 mrd. Kr (2007–2015)

• Satsing på omsorgsforskning i perioden på om lag 250 mill. kr (2007–2015)

• Samlede kommunale brutto driftsutgifter i 2011 til pleie- og omsorgstjeneste 83 mrd. kr

ØKONOMIEN  I  SYKEHUSENE    

I 2002-2006 var korrigert årsresultat -7 969 mill. kroner for helseregionene samlet. Siden 2007 har det vært en positiv utvikling i økonomien og sektoren har samlet gått med positive resultater siden 2009. I 2012 anslås det et positivt resultat på om lag 1,5 mrd. kroner som kan brukes til nybygg, utstyr, kompentanse og andre investeringer. De regionale helseforetakene har i sine langtidsplaner lagt til grunn et betydelig investeringsløft framover. Dreining av pengebruk fra drift til kapital innebærer behov for positive resultatmessige regnskaper – selv om foretakene benytter alle midler som er bevilget. Langtidsplanene er avhengig av fortsatt økonomisk kontroll og at staten stiller opp med lån i større byggeprosjekter (50 pst.).

Sykehusene i hovedstadsområdet vil fortsatt ha utfordringer i 2013.

  26  

 

• Foreløpig rapportering i 2012 tilsier at alle regioner vil oppnå nær økonomisk balanse eller positive resultater i 2012. For hele landet vil de regionale helseforetakene få et positivt resultat – et positivt resultat som er det beste noen sinne. Vi er altså i ferd med å få svært god økonomisk styring i sektoren.

• God styring og kontroll med ressursbruken skaper grunnlag for en god kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, og legger grunnlag for at de regionale helseforetakene vil kunne gjennomføre investeringer, slik de framkommer i langtidsplaner.

• Positive resultater gir økonomisk ryggrad og frihetsgrader. Det skaper bl.a. mulighet for at medisinsk utstyr kan skiftes ut i raskre, forskningsinnsatsen og kompetansen kan økes. Det vil igjen bidra til bedre og flere helsetjenester.

• Investeringsaktiviteten ved sykehusene er mer enn doblet siden staten overtok sykehusene. Samlet er det fra 2002 til 2011 investert for mer enn 67 mrd. kroner ved sykehusene. Det har siden 2008 vært bevilget nok midler gjennom basisbevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. I tillegg kan det gis lån til større enkeltprosjekter.

• Det er fortsatt behov for modernisering og oppgraderinger ved sykehusene. Mye er gjort – men alt kan ikke gjennomføres samtidig. Alle regionale helseforetak har langsiktige investeringsplaner, som tilsier videre investeringsløft. Gode rammevilkår og robust økonomi, i tillegg til helseforetakenes låneadgang, gir handlingsrom for dette. Samlede planer i helseforetakene tilser at årlig gjennomsnittsnivå på 6,5-7,5 mrd pr år.

                                                                                                                                       • i  Høyres  alternative  budsjett  salderer  sine  helsesatsinger  på  495  mill  til  rus,  rehab,  helseregistre  etc  ved  å  

ta  fra  sykehusrammen.  De  foreslår  videre  et  generelt  kutt  i  sykehusrammen  på  650  mill.  De  har  ikke  kompensert  avskrivning  på  200  mill  av  sin  foreslåtte  IKT  satsing  til  sykehusene.  Til  fratrekk  kommer  en  ekstra  bevilgning  på  150  mill  slik  at  netto  innsparingsbehov  for  sykehusene  blir  1195  millioner  kroner  sammenlignet  med  Regjeringen.